ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007. Clara Åse Arnesen

ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007 Clara Åse Arnesen

Innhold 1 Opplegg og gjennomføring 1.1 Omfanget av undersøkelsen 1.2 Begreper og definisjoner 1.3 Bruk av tabellene 2 Hovedresultater 3 Figurdel Figur 1: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Figur 2: Antall uteksaminerte høyere grads humanister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Figur 3: Antall uteksaminerte høyere grads samfunnsvitere og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Figur 4: Antall uteksaminerte jurister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Figur 5: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Figur 6: Antall uteksaminerte ingeniører og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Figur 7: Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Høyere og lavere grad. Vårkull 2005-2007. Figur 8: Andel i relevant jobb for ulike grupper høyere grads kandidater etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull 2005-2007. 4 Tabelldel Tabell 1: Antall uteksaminerte kandidater. Vårkull 1997 2007. Tabell 2: Tabell 3: Tabell 4: Uteksaminerte kandidater og kandidater som besvarte spørreskjemaet. Vårkull 2007. Absolutte tall og prosent. Kandidater etter arbeidsstyrkestatus et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Arbeidsledige kandidater et halvt år etter eksamen i prosent av arbeidsstyrken. Vårkull 1997 2007.

Tabell 5: Tabell 6: Tabell 7: Tabell 8: Tabell 9: Tabell 10: Tabell 11: Kandidater etter hva de oppfattet som sin hovedaktivitet et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Kandidater etter om de var i relevant jobb, ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull 2007. Prosent. Kandidater i arbeidsstyrken etter om de var arbeidsledige, arbeidet ufrivillig deltid og/eller var i arbeid uten samsvar med utdanningen et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Sysselsatte kandidater etter sektor kandidaten arbeidet i et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Sysselsatte kandidater etter næringsgruppe kandidatene arbeidet i et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Sysselsatte kandidater etter om de arbeidet i den samme eller en annen landsdel enn den de ble utdannet i et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Gjennomsnittlig brutto månedslønn for heltidsansatte kandidater et halvt år etter eksamen. Vårkull 1997 2007. Kroner.

1 OPPLEGG OG GJENNOMFØRING 1.1 Omfanget av undersøkelsen Undersøkelsen i 2007 omfatter universitetskandidater med høyere grad, siviløkonomer (fra offentlige læresteder), ingeniører og kandidater med en bachelorgrad fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU som ble uteksaminert i løpet av vårsemesteret 2007. Opplysningene om uteksaminerte kandidater ble innhentet fra de enkelte lærestedene. Et utvalg av høyere grads kandidater og alle siviløkonomer, ingeniører og kandidater med en bachelorgrad fra de forannevnte universitetene fikk deretter tilsendt et spørreskjema. Det ble purret tre ganger, og svarprosenten var 61 prosent for høyere grads kandidater, 52 og 53 prosent for henholdsvis ingeniører og kandidater med en universitetsbachelor. 1.2 Begreper og definisjoner Sysselsatt: Omfatter alle som oppfattet seg som hovedsakelig yrkesaktiv eller utførte minst én times inntektsgivende arbeid i uka 12. 18.11.2007 eller hadde et inntektsgivende arbeid som de var midlertidig borte fra i undersøkelsesuka. Som sysselsatte regnes også de som var i enkelte arbeidsmarkeds/sysselsettingstiltak. Sysselsatt i samsvar med utdanningen (relevant arbeid): Omfatter sysselsatte som mener at arbeidet krever høyere utdanning eller at det er en fordel å ha det. Til denne gruppen regnes i tillegg de som mener at arbeidsoppgavene er på et nivå hvor høyere utdanning er helt uten betydning, men hvor innholdet i utdanningen passer godt eller middels godt til arbeidsoppgavene. Sysselsatt uten samsvar med utdanningen (irrelevant arbeid): Omfatter sysselsatte som mener at høyere utdanning er helt uten betydning for arbeidet og at innholdet i utdanningen passer dårlig med arbeidsoppgavene. Vi skiller mellom de som var i irrelevant arbeid pga. vanskeligheter med å få arbeid i samsvar med utdanningen, dvs, var ufrivillig i irrelevant arbeid, og de som var i irrelevant arbeid av andre grunner dvs. irrelevant arbeid ellers. Undersysselsetting: Omfatter alle personer med arbeid i samsvar med utdanningen som jobber deltid fordi det ikke har vært mulig å få heltidsarbeid. Arbeidsledig: Omfatter alle som var uten inntektsgivende arbeid (dvs. var ikke-sysselsatte) og som i tillegg oppfylte minst én av følgende betingelser: 1. oppfattet seg som hovedsakelig arbeidsledig og hadde søkt arbeid, 2. oppfattet seg ikke som hovedsakelig yrkesaktiv eller arbeidsledig, men hadde søkt arbeid de siste 4 ukene forut for undersøkelsestidspunktet og kunne ha påtatt seg arbeid i undersøkelsesuka, 3. var i nærmere definerte arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsstyrken: Omfatter sysselsatte og arbeidsledige.

Utenfor arbeidsstyrken: Omfatter alle som ikke var sysselsatte eller arbeidsledige. Mistilpasset: Omfatter personer som faller i en av følgende 4 grupper: 1. var arbeidsledig, 2. var undersysselsatt, 3. var uten arbeid i samsvar med utdanningen (dvs. i irrelevant arbeid) på grunn av vanskeligheter på arbeidsmarkedet, dvs, ufrivillig irrelevant arbeid, 4. var uten arbeid i samsvar med utdanningen (dvs. i irrelevant arbeid) av andre grunner enn vanskelig arbeidsmarked, dvs. i irrelevant arbeid ellers. Månedslønn: Månedslønn er brutto månedslønn eksklusiv ekstrainntekter. Kandidater som har inntekt som selvstendig næringsdrivende eller som arbeidet deltid, er ikke regnet med. I tilfeller der både månedslønn og lønnstrinn er oppgitt og det er forskjell på disse, er den månedslønnen som tilsvarer det oppgitte lønnstrinnet brukt. Sektor: Som offentlig sektor regnes kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet. Personlig eide selskaper, aksjeselskaper, organisasjoner og stiftelser regnes som privat sektor. Næring: Næringsgrupperingen i undersøkelsen er i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN2007) som vil bli brukt i norsk offentlig statistikk fra 2009. 1.3 Bruk av tabellene For enkelte av utdanningsgruppene er det relativt få kandidater, og resultatene er dermed forbundet med større usikkerhet. For å markere dette er tall som er basert på et prosentueringsgrunnlag mellom 5 og 50 kandidater satt i parentes. Det presenteres ikke tall der prosentueringsgrunnlaget er mindre enn 20 kandidater, dette er markert med kolon (:) i tabellen. I lønnstabellen (tabell 10) er gjennomsnittslønn ikke presentert for grupper med færre enn 5 kandidater, og resultater for grupper med mellom 5 og 20 kandidater står i parentes. Standardtegn i tabeller: : Tall kan ikke offentliggjøres.. Tall mangler. Tall kan ikke forekomme

2 HOVEDRESULTATER Nyutdannede ettertraktet på arbeidsmarkedet Høyere grads kandidater NIFU STEPs kandidatundersøkelse et halvt år etter eksamen viser at høykonjunkturen vi har hatt de siste par årene, også omfatter nyutdannede kandidater fra universiteter og høgskoler. Til tross for at det våren 2007 ble utdannet over 60 prosent flere høyere grads kandidater enn våren 2005, økte sysselsettingen blant nyutdannede fra 86 prosent i november 2005 til 92 prosent i november 2007. I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 8,1 til 3,9 prosent. Vi må helt tilbake til 1987 for å finne en arbeidsledighet blant nyutdannede høyere grads kandidater som er lavere. Den kraftige økningen i tallet på nyutdannede høyere grads kandidater har sammenheng med at våren 2007 var siste frist for å avlegge høyere grad etter gammel ordning (hovedfagseksamen). I overkant av 1/3 av høyere grads kandidatene som ble uteksaminert våren 2007, gikk opp etter gammel ordning. En høyere andel av disse enn av de som gikk opp etter ny ordning, var allerede etablert på arbeidsmarkedet da de avla eksamen og hadde en høyere gjennomsnittsalder (35 mot 31) noe som kan ha bidratt til den svært positive utviklingen. Imidlertid viser også Statistisk Sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU) en svært positiv utvikling blant høyere utdannede med en nedgang i arbeidsledigheten fra 2,7 prosent i 2005 til 1,5 i 2007. Det positive bildet av arbeidsmarkedet for nyutdannede høyere grads kandidater bekreftes ytterligere når vi ser på omfanget av andre typer mistilpasning enn arbeidsledighet. Den totale mistilpasningen som i tillegg til arbeidsledighet også omfatter undersysselsetting og irrelevant arbeid, gikk ned fra 25,3 i 2005 til 14,5 i 2007. Andelen undersysselsatte gikk i denne perioden ned fra 6,6 til 4,0 prosent mens andelen i irrelevant arbeid gikk ned fra 10,6 til 6,5 prosent. Så godt som nesten hele nedgangen i irrelevant arbeid kan tilskrives nedgangen i andelen som oppga et vanskelig arbeidsmarked som viktigste årsak til at de var i irrelevant arbeid. Drøyt halvparten av alle høyere grads kandidatene, 51,6 prosent, hadde ca. et halvt år etter eksamen oppnådd fast, relevant heltidsjobb mens 21,1 prosent hadde oppnådd midlertidig, relevant heltidsjobb et halvt år etter eksamen. Omtrent 10 prosent hadde oppnådd fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb. Til sammen betyr dette at 83 prosent av alle høyere gradskandidatene hadde oppnådd fast eller midlertidig relevant hel- eller deltidsjobb et halvt år etter eksamen. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn tilsvarende tall for 2005. Det svært gode arbeidsmarkedet i perioden har også hatt betydning for utviklingen i nyutdannedes lønninger. Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra november 2005 til november 2007 var 15,3 prosent noe som er høyere enn den gjennomsnittlige lønnsveksten i perioden (som ifølge SSB samlet var 10,8 prosent for 2006 og 2007). Den noe høyere lønnsveksten skyldes nok i stor grad at kandidatene i større grad har funnet jobber som matcher utdanningen i 2007 sammenlignet med 2005 og et større innslag av eldre kandidater som allerede var vel etablerte på arbeidsmarkedet. Dersom vi ikke tar med de som gikk opp etter gammel ordning, noe som

ikke vil være korrekt siden det alltid har vært med kandidater som har vært sterkt forsinket i studiet, ville lønnsveksten vært ca.13 prosent i perioden. Denne veksten kan oppfattes som et minimumsanslag for den reelle lønnsutviklingen som antageligvis vil ligge et sted mellom de to anslagene. Bedringen på arbeidsmarkedet gjelder alle utdanningsgruppene, men graden av bedring varierer en del mellom de ulike utdanningsgruppene. Det var først og fremst samfunnsvitere, jurister og kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag som hadde en sterk nedgang i mistilpasningen. Blant samfunnsviterne ble mistilpasningen halvert og var i 2007 på 14,9 prosent, mens blant juristene gikk mistilpasningen ned fra 19,8 til 6,4 prosent i perioden 2005-2007. Juristene var den gruppen av høyere grads kandidater som hadde den laveste andelen mistilpassede i 2007. I de nevnte gruppene varierte kandidattallsveksten fra 2005 til 2007 mellom 36 prosent (naturvitenskapelige og tekniske fag) og 65 (samfunnsvitere). Blant humanistene gikk mistilpasningen ned fra 40,9 prosent i 2005 til 29,4 prosent i 2007. Humanistene er den utdanningsgruppen blant høyere grads kandidater som i 2007 hadde den høyeste andelen mistilpassede. Tallet på nyutdannede humanister ble omtrent fordoblet i perioden 2005 til 2007. Humanistene har i lengre tid slitt med en høy andel mistilpassede. Kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag Arbeidsmarkedet for kandidater fra naturvitenskapelige og tekniske fag fortsatte å bedre seg i perioden 2005-2007. Andelen mistilpassede gikk ned fra 22,6 i 2005 til 9,7 prosent i 2007 og andelen mistilpassede var i 2007 klart under gjennomsnittet for høyere grads kandidater (14,5 prosent). Det var nedgang i alle de ulike typene mistilpasning. Arbeidsledigheten gikk ned fra 10,8 prosent i 2005 til 4,1 prosent i 2007, undersysselsetting fra 2,7 til 0,8 og irrelevant arbeid fra 9,1 til 4,8. Nedgangen i mistilpasningen skjedde parallelt med at tallet på uteksaminerte kandidater økte med 36 prosent, altså en noe svakere kandidattallsvekst enn gjennomsnittet for høyere grads kandidater generelt. Det gunstigere arbeidsmarkedet ga seg utslag i en økning i lønningene på 17,0 prosent, litt over gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Denne bedre lønnsutviklingen for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag har trolig sammenheng med at en høyere andel av denne gruppen sammenlignet med høyere grads kandidater generelt, arbeidet i privat sektor (hele 67,5 prosent arbeidet i privat sektor mot 51,1 prosent blant høyere grads kandidater generelt) der lønningene er mer fleksible enn i offentlig sektor. Utviklingen på arbeidsmarkedet varierer imidlertid med kandidatenes fagbakgrunn, selv om alle gruppene fikk redusert sin mistilpasning. Den sterkeste bedringen i arbeidsmarkedssituasjonen finner vi blant kandidater i informasjons- og datateknologi og i elektro, mekanikk og maskin. I 2005 hadde disse en mistilpasning på henholdsvis 19,5 og 23,4 prosent, mens den i 2007 var sunket til beskjedne 2,2 og 3,7 prosent (henholdsvis informasjons- og datateknologi og elektro, mekanikk og maskin). Det er interessant å merke seg at kandidattallet for informasjons- og datateknologi var omtrent uendret fra 2005 til 2007 og kandidattallet for elektro, mekanikk og maskin økte med 27 prosent, altså klart under gjennomsnittet for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag. I samme periode steg lønningene for nyutdannede kandidater i informasjons- og datateknologi og elektro, mekanikk og maskin med henholdsvis 18,5 og 15,5 prosent. Den høyeste andelen mistilpassede i 2007 finner vi blant kandidater i biologi som hadde hele 23 prosent mistilpassede. Dette er 8 prosentpoeng lavere enn i 2005. Tallet på uteksaminerte økte med hele 64,2 prosent i perioden

2005-2007 noe som er klart over gjennomsnittet for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag. Biologer er den gruppen som de siste årene har hatt de største problemene på arbeidsmarkedet. Humanistiske og estetiske fag Kandidater i humanistiske og estetiske fag er en gruppe som lenge har slitt med store mistilpasningsproblemer. Humanistene var også, som tidligere omtalt, i 2007 den gruppen av høyere grads kandidater som hadde den høyeste andelen mistilpassede. I alt 29,4 prosent var mistilpassede, noe som innebærer en nedgang på 12 prosentpoeng i forhold til 2005. Nedgangen i mistilpasning viste seg i en nedgang i arbeidsledigheten fra 9,0 til 5,5 prosent, i andelen undersysselsatte fra 18,5 til 10,7 prosent mens andelen i irrelevant arbeid var så å si uendret og var i 2007 13,2 prosent. I samme periode ble kandidattallene nesten fordoblet, noe som innebærer en høyere vekst enn gjennomsnittet av høyere grads kandidater generelt. Humanistenes lønninger steg med 13,9 prosent i perioden 2005-2007. Dette er en lønnsutvikling litt under gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Kandidater i religionsfag var også i 2007 den gruppen som hadde det laveste omfanget av mistilpasningsproblemer (20,0 prosent i 2007), mens kandidatene i litteratur- og biblioteksfag igjen hadde det høyeste med 41,5 prosent mistilpassede. Samfunnsvitere Andelen mistilpassede kandidater i samfunnsfag ble halvert i perioden 2005-2007. I 2007 var 14,9 prosent mistilpassede, det samme som gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Nedgangen gjelder alle typene mistilpasning. Andelen arbeidsledige gikk ned fra 8,0 til 3,7 prosent, andelen undersysselsatte fra 5,4 til 3,1 prosent og andelen i irrelevant arbeid fra 16,7 til 8,1 prosent i perioden 2005-2007. I samme periode økte tallet på uteksaminerte kandidater med 65 prosent, igjen det samme som gjennomsnittet for høyere grads kandidater generelt. Samfunnsviterne hadde en dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Mens samfunnsviternes lønninger steg med 11,9 prosent i perioden 2005-2007, var gjennomsnittet for høyere grads kandidater generelt 15,3 prosent. Dette har sannsynligvis sammenheng med at samfunnsviterne har en relativt høy andel sysselsatt i offentlig sektor der lønnsutviklingen har vært noe dårligere enn i privat sektor. Arbeidsmarkedssituasjonen varierer en del mellom de ulike utdanningsgruppene. Psykologene og samfunnsøkonomene hadde det beste arbeidsmarkedet i 2007. Blant disse var bare henholdsvis 6,2 og 6,5 prosent mistilpassede. At psykologer har et godt arbeidsmarked er velkjent, men for samfunnsøkonomenes del er dette en ny utvikling. Den høyeste andelen mistilpassede finner vi blant samfunnsgeografer og kandidater i de populære fagene medie- og informasjonsfag og sosialantropologi. For disse gruppene varierte andelen mistilpassede mellom 19,3 prosent (sosialantropologer) og 25,0 (samfunnsgeografer). Jurister Som allerede nevnt, er juristene den utdanningsgruppen som hadde den laveste andelen mistilpassede i 2007. Kun 6,4 prosent var mistilpassede i 2007. Det var nedgang i alle typer mistilpasning for jurister fra 2005 til 2007. Arbeidsledigheten gikk ned fra 8,5 prosent i 2005 til 1,6 prosent i 2007, andelen undersysselsatte fra 1,7 til 0,0 prosent og andelen i irrelevant arbeid fra 9,6 til 4,8 prosent i samme periode. Tallet på nyutdannede jurister økte med 56

prosent fra 2005 til 2007, noe som er litt under gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Juristenes lønninger økte med 12,9 prosent i perioden 2005-2007, det vil si noe under gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Også for juristene skyldes antagelig den svakere lønnsutviklingen at en relativt høyere andel av juristene arbeider i offentlig sektor som har hatt en svakere lønnsutvikling enn privat sektor. Andre høyere grads kandidater Kandidater med lærerutdanning og pedagogiske fag, kandidater i helse-, sosial og idrettsfag og kandidater i økonomisk-administrative fag hadde alle en mistilpasning som lå mellom beskjedne 9,1 prosent (helse-, sosial og idrettsfag) og 10,7 prosent (pedagogiske fag). I forhold til 2005 innebærer dette en liten nedgang i andelen mistilpassede og gjenspeiler disse gruppenes relativt gode arbeidsmarked over lengre tid. For kandidatene i økonomiskadministrative fag innebærer tallene en halvering av andelen mistilpassede i forhold til 2005. Når det gjelder denne siste gruppen, er grunn til å nevne at utfasingen av den 4-årige siviløkonomutdanningen (som ikke var en høyere grads utdanning) til fordel for en 5-årig masterutdanning, har ført til en kraftig vekst i tallet på kandidater i økonomisk administrative tall (mer enn en fordobling av kandidattallene fra 2005 til 2007). I helse-, sosial- og idrettsfag var det også mer enn en fordobling i kandidattallene i perioden 2005-2007, mens tallet på høyere grads kandidater med lærerutdanning og i pedagogiske fag økte mer på linje med høyere grads kandidater generelt. Ikke uventet var det kandidatene i økonomiskadministrative fag som hadde den sterkeste lønnsveksten i perioden 2005-2007, med hele 24,9 prosent. Dette gjenspeiler nok i stor grad den høye andelen sysselsatt i privat sektor. For de to andre gruppene som hovedsakelig har sin sysselsetting i offentlig sektor, var lønnsveksten i perioden mer moderat. Kandidatene i helse-, sosial- og idrettsfag hadde en økning på 14,8 mens kandidatene med lærerutdanning og pedagogiske fag hadde en økning på 10,3 prosent i samme periode. Lavere grads kandidater Ingeniører Kandidatundersøkelsen 2007 omfattet også høgskoleingeniører og kandidater med en bachelorgrad fra et av breddeuniversitetene. Ingeniørene ble undersøkt også i 2005, og vi må kunne konkludere at høykonjunkturen også hadde en positiv betydning for utviklingen i ingeniørenes arbeidsmarked. Sysselsettingen økte fra 63 prosent i 2005 til 78 prosent i 2007. I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 11,0 til 3,1 prosent. Andelen mistilpassede totalt sett ble også kraftig redusert fra 28,8 prosent i 2005 til 12,1 prosent i 2007. Omtrent halvparten av reduksjonen i andelen mistilpassede skyldes nedgang i andelen i irrelevant arbeid. Den relativt lave andelen sysselsatte ingeniører (sammenlignet med høyere grads kandidater) må ses i sammenheng med at en del ingeniører studerer videre. For enkelte vil ingeniørutdanningen bare være et delmål i en lengre utdanning, f.eks. sivilingeniørutdanning. Totalt oppga drøyt halvparten (52 prosent) av alle ingeniørene at de hadde en mastergrad /høyere grad som studiemål og 3 prosent Ph.d /doktorgrad. Omtrent en firedel av alle ingeniørene var allerede i gang med en master/høyere grads utdanning høsten 2007. I 2007 oppga 27 prosent av de nyutdannede ingeniørene at studier var deres hovedbeskjeftigelse. Dette er en reduksjon i forhold til i 2005 da 40 prosent oppga studier som hovedbeskjeftigelse. Reduksjonen må ses i sammenheng med høykonjunkturen, det er

velkjent at færre velger videre studier når jobbmulighetene er gode. I alt hadde 56,5 prosent av ingeniørene oppnådd fast, relevant heltidsjobb et halvt år etter eksamen mens 6,6 prosent hadde oppnådd midlertidig, relevant heltidsjobb. Til sammen hadde 67,9 prosent av alle ingeniørene fått fast eller midlertidig relevant hel- eller deltidsjobb et halvt år etter eksamen, noe som er nesten 20 prosentpoeng høyere enn i 2005. Imidlertid lå andelen som hadde oppnådd fast eller midlertidig relevant hel- eller deltidsjobb, klart under tilsvarende tall for høyere grads kandidater både i 2005 og 2007. Det er imidlertid interessant å merke seg at en litt høyere andel av ingeniørene enn av høyere grads kandidater uteksaminert våren 2007 var i fast, relevant heltidsjobb høsten 2007. Den svært positive utviklingen på arbeidsmarkedet for ingeniører gjenspeiles også i deres lønninger. I perioden 2005-2007 økte lønningene med 19,4 prosent, noe som er klart sterkere enn for befolkningen som helhet og også sterkere enn for høyere grads kandidater. Den sterke lønnsveksten må ses i sammenheng med at 90 prosent av ingeniørene arbeidet i privat sektor der lønningene er mer fleksible enn i offentlig sektor som for eksempel sysselsetter omtrent halvparten av høyere grads kandidatene. Mistilpasningen varierer en del mellom de ulike utdanningsgruppene, men i alle gruppene gikk andelen mistilpassede ned i perioden 2005-2007. Blant kandidater i informasjons- og datateknologi var 17,5 prosent mistilpassede i 2007, mens bare rundt 9 prosent av kandidatene i elektro, mekanikk og maskin og i bygge- og anleggsfag var det. Det er overraskende at kandidater i informasjons- og datateknologi hadde en såpass høy andel mistilpassede tatt i betraktning at kandidattallene ble halvert i perioden 2005-2007. Imidlertid økte deres lønninger med hele 27,6 prosent fra 2005 til 2007, men lønningene lå i 2007 likevel 4,7 prosent under gjennomsnittet for ingeniører. Kandidatene i elektro, mekanikk og maskin og i bygge- og anleggsfag hadde i samme periode en lønnsvekst på henholdsvis 19,4 og 16,6 prosent. Begge disse gruppene hadde lønninger ubetydelig over gjennomsnittet for alle ingeniører. Bachelor Når det gjelder kandidatene med en bachelorgrad fra breddeuniversitetene, er det første gang de er med i kandidatundersøkelsen. Vi har derved ingen tidligere opplysninger som vi kan sammenligne resultatene fra 2007-undersøkelsen med. Nesten to tredjedeler av bachelorkandidatene oppga mastergrad/høyere grad som endelig studiemål mens 12 prosent oppga Ph.d/doktorgrad. Dette betyr at nesten 80 prosent av alle bachelorkandidatene hadde en målsetting om en master eller Ph.d-utdanning. Om lag halvparten av alle bachelorkandidatene var allerede i gang med en master/høyere grads utdanning høsten 2007. Totalt sett hadde hele 71 prosent av kandidatene studier som hovedbeskjeftigelse høsten 2007. Dette tyder på at en bachelorutdanning fra et av breddeuniversitetene i liten grad fungerer som en selvstendig yrkesutdanning selv under en høykonjunktur. Dette bildet underbygges ytterligere når vi ser på kandidatenes arbeidsmarkedstilpasning. Selv om litt over halvparten, 62 prosent, var sysselsatte et halvt år etter eksamen, var det kun 13 prosent hadde fast eller midlertidig, relevant heltidsjobb. I alt 22 prosent hadde en fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb. Denne siste gruppen er dominert av kandidater som studerer videre (over 70 prosent). Det samme gjelder de 24 prosentene som var i irrelevant arbeid. Rundt 80 prosent av de som var i irrelevant arbeid, var engasjert i videre studier. Når det gjelder mistilpasning på arbeidsmarkedet, var kun 4,2 prosent av bachelorkandidatene i arbeidsstyrken arbeidsledige

og 3,8 prosent var undersysselsatte, noe som er omtrent samme omfang som blant høyere grads kandidatene. Siden irrelevant arbeid inngår i gruppen mistilpassede og irrelevant arbeid er svært utbredt blant bachelorkandidatene, framstår bachelorkandidatene som svært mistilpassede sammenlignet med høyere grads kandidater og ingeniører. Hele 35,8 prosent av bachelorkandidatene som var i arbeidsstyrken var i irrelevant arbeid. Imidlertid oppga bare 6,7 prosent av kandidatene å være i irrelevant arbeid på grunn av et vanskelig arbeidsmarked mens 29,1 prosent var i irrelevant arbeid av andre årsaker, her var videre studier den helt dominerende årsaken. Til sammen var hele 43,8 prosent av bachelorkandidatene i arbeidsstyrken mistilpassede (dvs. enten arbeidsledig, undersysselsatt eller i irrelevant arbeid) noe som er svært høyt. Dette har dels sammenheng med at tallet på mistilpassede er sett i forhold til antall personer i arbeidsstyrken som relativt sett utgjør en mindre gruppe blant bachelorkandidatene enn blant ingeniørene og høyere grads kandidatene. Dels har det, som allerede påpekt, sammenheng med den høye andelen kandidater i videreutdanning med en irrelevant jobb ved siden av studiene. Tatt i betraktning den høye andelen i videre utdanning, må vi kunne si at bachelorkandidatene framstår som relativt veltilpassede i arbeidsmarkedssammenheng, idet arbeidsledighet, undersysselsetting og irrelevant arbeid pga. vanskelig arbeidsmarked er relativt lav. Sysselsettingen må kunne betraktes som høy selv om en stor del av sysselsettingen dreier seg om irrelevant arbeid ved siden av studiene.

Figur 1: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Høyere grad Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el. År 1997 1999 2001 2003 2005 2007 6 5 4 3 2 1 0 5 10 15 20 25 30 Antall (1000) Prosent Figur 2: Antall uteksaminerte høyere grads humanister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Humanister Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el. År 1997 1999 2001 2003 2005 2007 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 10 20 30 40 50 Antall Prosent

Figur 3: Antall uteksaminerte høyere grads samfunnsvitere og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Samfunnsvitere Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el, 1997 1999 2001 2003 2005 2007 1200 1000 800 600 400 200 0 5 10 15 20 25 30 35 Figur 4: Antall uteksaminerte jurister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Jurister Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig iirrel. arbeid Irrelevant arbeid el. 1997 1999 2001 2003 2005 2007 600 500 400 300 200 100 0 5 10 15 20 25

Figur 5: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Naturvitenskapelige og tekniske fag Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig iirrel. arbeid Irrelevant arbeid el. År 1997 1999 2001 2003 2005 2007 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 5 10 15 20 25 30 35 Antall (1000) Prosent Figur 6: Antall uteksaminerte ingeniører og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull 1997-2007. Ingeniører Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el. 1997 1999 2005 2007 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 5 10 15 20 25 30 Antall (1000) Prosent

Figur 7: Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Høyere og lavere grad. Vårkull 2005-2007. Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid Fast, rel. heltidsj. Midl. rel. heltidsj. Fast, rel. deltidsj. Midl. rel. deltidsj. 90 80 6 5 70 60 21 7 5 2 3 7 50 40 23 2 3 10 30 52 57 11 20 38 33 11 10 6 0 Høyere grad 2007 Høyere grad 2005 Ingeniører 2007 Ingeniører 2005 Universitetsbachelor 2007 8 Figur 8: Andel i relevant jobb for ulike grupper høyere grads kandidater etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull 2005-2007. Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid Fast, rel. heltidsj. Midl. rel. heltidsj. Fast, rel. deltidsj. Midl. rel. deltidsj. 100 90 80 70 60 50 15 8 8 8 24 5 4 32 12 36 0 7 2 14 6 9 18 2 8 21 40 30 20 10 21 28 54 41 46 79 67 58 47 0 Humanister Lærerutd. og ped. Samfunnsfag Juridiske fag Økonomisk-admini. Naturvit. og tekn. fag Helse, sosial og idrett Primærnæringsfag

Tabell 1: Antall uteksaminerte kandidater. Vårkull 1997 2007. Antall kandidater 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Kandidater med høyere grad 1 3002 2942 2877 2 3014 2 3645 2 5994 2 Humanistiske og estetiske fag 488 478 503 523 630 1212 Språk 161 158 157 124 126 210 Litteratur- og bibliotekfag 19 29 42 26 45 95 Historisk-filosofisk 164 157 166 179 245 481 Religion 92 87 85 74 75 143 Musikk, dans og drama 52 47 40 63 68 139 Bildende kunst og.... 12 51 69 136 kunsthåndverk 3 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 83 109 94 174 290 447 fag Samfunnsfag 399 474 459 526 648 1068 Statsvitenskap 117 121 103 121 197 274 Sosiologi 72 83 92 80 66 125 Samfunnsgeografi 28 38 33 37 54 61 Samfunnsøkonomi 43 47 36 63 69 85 Medie- og informasjon 21 36 34 42 74 102 Psykologi 80 92 109 131 111 207 Sosialantropologi 38 56 52 52 66 180 Juridiske fag 466 512 504 396 315 490 Økonomisk-administrative fag 52 43 78 94 225 527 Nat.vit.fag, håndverksfag 1172 980 900 975 1163 1577 og tekniske fag Biologi 4 207 174 188 175 179 294 Fysikk og kjemi 212 188 146 164 112 157 Matematikk og statistikk 40 37 25 28 68 68 Informasjons- og datateknologi 93 92 150 191 311 321 Elektro, mekanikk og maskin 233 170 108 156 226 287 Geofag 47 46 60 50 80 123 Bygg- og anleggsfag 156 121 109 130 143 210 Fabrikasjon og utvinning 16 24 11 17 11 18 Andre nat.vit.fag, håndverksfag og tekniske fag 168 128 103 64 33 99 1 Eksklusiv engelskspråklige master-grader primært med internasjonal deltakelse. 2 Med i totaltallene er kandidater fra gruppen samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. De er ikke spesifisert i en undergruppe da kandidattallet er lavt. 3 Kandidater fra Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo er med for første gang i 2003. 4 Inkluderer cand.scient. fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Tabell 1 forts. Antall kandidater 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Helse-, sosial- og idrettsfag 213 196 221 228 244 523 Pleie- og omsorgsfag 22 30 28 26 21 88 Tannhelsefag 100 88 64 56 56 77 Apotekfag 12 26 27 24 28 32 Veterinærfag 39 29 33 41 22 32 Idrettsfag 5 6 3 29 38 39 103 Andre helse-, sosial- og idrettsf. 25 11 25 27 64 109 Primærnæringsfag 129 150 107 75 79 95 Fiske og havbruk 12 12 15 22 31 50 Skogbruk 26 39 22 12 17 14 Andre primærnæringsfag 61 63 35 29 26 24 Kandidater med lavere grad Høgskoleingeniører, i alt 1553 1498.... 1538 1379 Fysiske og kjemiske fag 128 115.... 70 62 Informasjons- og datateknologi 383 379.... 384 172 Elektro, mekanikk og maskin 725 679.... 715 721 Bygg- og anleggsfag 181 193.... 299 350 Andre nat. vit. og tekniske fag 8 16.... 39 29 Samferdsel og sikkerhetsfag 72 71.... 31 36 Universitetsbachelor, i alt 6 2012 Humanistiske og estetiske fag 805 Språk 178 Historisk-filosofiske fag 389 Lærerutd. og utd. i ped. fag 48 Samfunnsfagog jurdiske fag 820 Økonomisk administrative fag 30 Nat.vit.fag, håndverksfag 243 og tekniske fag Biologi 97 Helse-, sosial- og idrettsfag 58 Siviløkonomer 7 412 416 460 402 240 64 5 Fra og med 2000 er cand.scient. i idrett fra Norges idrettshøgskole med i undersøkelsen. 6 Totaltallene inkluderer også 5 kandidater i primærnæringsfag og 3 kandidater med uoppgitt fagfelt. 7 Inkluderer siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø.

Tabell 2: Uteksaminerte kandidater og kandidater som besvarte spørreskjemaet. Vårkull 2007. Absolutte tall og prosent. Kandidater i alt Ved undersøkelsen Svarprosent (inkl. uoppgitt) svarte 8 Kandidater med høyere grad 5994 3677 61,3 Humanistiske og estetiske fag 1212 746 61,6 Språk 210 141 67,1 Litteratur- og bibliotekfag 95 57 60,0 Historisk-filosofisk 481 298 62,0 Religion 143 93 65,0 Musikk, dans og drama 139 88 63,3 Bildende kunst og kunsthåndverk 136 64 47,1 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 447 318 71,1 fag Samfunnsfag 1068 697 65,3 Statsvitenskap 274 182 66,4 Sosiologi 125 84 67,2 Samfunnsgeografi 61 37 60,7 Samfunnsøkonomi 85 50 58,8 Medie- og informasjon 102 74 72,5 Psykologi 207 135 65,2 Sosialantropologi 180 119 66,1 Juridiske fag 490 260 53,1 Økonomisk-administrative fag 527 310 58,8 Nat.vit.fag, håndverksfag og 1577 903 57,3 tekniske fag Biologi 294 181 61,6 Fysikk og kjemi 157 100 63,7 Matematikk og statistikk 68 36 52,9 Informasjons- og data- teknologi 321 187 58,3 Elektro, mekanikk og maskin 287 163 56,8 Geofag 123 70 56,9 Bygg- og anleggsfag 210 111 52,9 Andre nat.vit.fag, håndverksfag 99 44 44,4 og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 523 371 70,9 Pleie- og omsorgsfag 88 70 79,5 Tannhelsefag 77 57 74,0 Apotekfag 32 19 59,4 Veterinærfag 32 18 56,3 Idrettsfag 103 67 65,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag 109 74 67,9 Primærnæringsfag 95 53 55,8 8 Tallene er vektet

Tabell 2 forts. Kandidater i alt (inkl. uoppgitt) Ved undersøkelsen svarte 9 Svarprosent Kandidater med lavere grad Høgskoleingeniører, i alt 1379 722 52,4 Fysiske og kjemiske fag 62 35 56,5 Informasjons- og datateknologi 172 80 46,5 Elektro, mekanikk og maskin 721 381 52,8 Bygg- og anleggsfag 350 181 51,7 Andre nat. vit. og tekniske fag 29 19 65,5 Samferdsel og sikkerhetsfag 36 22 61,1 Universitetsbachelor, i alt 2012 1061 52,7 Humanistiske og estetiske fag 805 414 51,4 Språk 178 95 53,4 Historisk-filosofiske fag 389 193 49,6 Lærerutd. og utd. i ped. fag 48 25 52,1 Samfunnsfag og juridiske fag 820 438 53,4 Økonomisk administrative 30 16 53,3 fag Nat.vit.fag, håndverksfag 243 134 55,1 og tekniske fag Biologi 97 56 57,7 Helse-, sosial- og idrettsfag 58 32 55,2 Siviløkonomer 64 37 57,8 9 Tallene er vektet

Tabell 3: Kandidater etter arbeidsstyrkestatus et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Kandidater i alt Absolutte tall I arbeidsstyrken (=100 %) I alt Sysselsatt Arbeidsledig 10 Utenfor arbeidsstyrken Kandidater med høyere grad 3677 100 96,2 92,4 3,9 3,8 Humanistiske og estetiske fag 746 100 92,6 87,5 5,5 7,4 Språk 141 100 92,2 92,2 0,0 7,8 Litteratur- og bibliotekfag 57 100 93,0 78,9 15,1 7,0 Historisk-filosofisk 298 100 91,6 83,9 8,4 8,4 Religion 93 100 91,4 87,1 4,7 8,6 Musikk, dans og drama 88 100 96,6 96,6 0,0 3,4 Bildende kunst og kunsthåndverk 64 100 93,8 89,1 5,0 6,3 Lærerutd. og utd. i pedagogiske fag 318 100 99,4 96,9 2,5 0,6 Samfunnsfag 697 100 95,8 92,3 3,7 4,2 Statsvitenskap 182 100 97,8 95,6 2,3 2,2 Sosiologi 84 100 97,6 90,5 7,3 2,4 Samfunnsgeografi 37 (100) (86,5) (81,1) (6,3) (13,5) Samfunnsøkonomi 50 100 92,0 92,0 (0,0) 8,0 Medie- og informasjon 74 100 97,3 95,9 1,4 2,7 Psykologi 135 100 95,6 92,6 3,1 4,4 Sosialantropologi 119 100 96,6 90,8 6,1 3,4 Juridiske fag 260 100 96,9 95,4 1,6 3,1 Økonomisk-administrative fag 310 100 98,1 91,9 6,3 1,9 Nat.vit.fag, håndverksfag og 903 100 96,7 92,7 4,1 3,1 tekniske fag Biologi 181 100 93,9 86,7 7,6 6,1 Fysikk og kjemi 100 100 95,0 90,0 5,3 5,0 Matematikk og statistikk 36 (100) (91,7) (86,1) (6,1) (8,3) Informasjons- og datateknologi 187 100 98,9 97,9 1,1 1,1 Elektro, mekanikk og maskin 163 100 100,0 97,5 2,5 0,0 Geofag 70 100 97,1 95,7 1,5 2,9 Bygg- og anleggsfag 111 100 96,4 88,4 6,6 3,6 Andre nat.vit.fag, håndverksfag og 44 (100) (100,0) (100,0) (0,0) (0,0) tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 371 100 97,8 97,0 0,8 2,2 Pleie- og omsorgsfag 70 100 100,0 100,0 0,0 0,0 Tannhelsefag 57 100 98,2 98,2 0,0 1,8 Apotekfag 19 (100) (94,7) (94,7) (0,0) (5,3) Veterinærfag 18 (100) (94,4) (94,4) (0,0) (5,6) Idrettsfag 67 100 97,0 97,0 0,0 3,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag 74 100 98,6 95,9 2,7 1,4 Primærnæringsfag 53 100 94,3 88,7 6,0 5,7 10 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.

Tabell 3 forts. Kandidater med lavere grad Kandidater i alt Absolutte Tall I arbeidsstyrken (=100 %) I alt Sysselsatt Arbeidsledig 11 Utenfor arbeidsstyrken Høgskoleingeniører, i alt 722 100 80,2 77,7 3,1 19,8 Fysiske og kjemiske fag 35 (100) (77,1) (68,6) (11,1) (22,9) Informasjons- og datateknologi 80 100 78,8 73,8 6,3 21,3 Elektro, mekanikk og maskin 381 100 82,7 80,6 2,5 17,3 Bygg- og anleggsfag 181 100 77,3 76,2 1,4 22,7 Universitetsbachelor, i alt 1061 100 64,6 61,8 4,2 35,3 Humanistiske og estetiske fag 414 100 66,4 62,3 6,2 33,6 Språk 95 100 65,3 60,0 8,1 34,7 Historisk-filosofiske fag 193 100 64,2 59,6 7,3 35,8 Lærerutd. og utd. i ped. fag 25 (100) (72,0) (72,0) (0,0) (28,0) Samfunnsfag og juridiske fag 438 100 62,1 59,8 3,7 37,7 Økonomisk administrative 16 (100) (81,3) (81,3) (0,0) (18,8) fag Nat.vit.fag, håndverksfag 134 100 59,7 59,0 1,3 40,3 og tekniske fag Biologi 56 100 50,0 48,2 (3,6) 50,0 Helse-, sosial- og idrettsfag 32 (100) (78,1) (75,0) (4,0) (21,9) Siviløkonomer 37 (100) (97,3) (94,6) (2,8) (2,7) 11 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.

Tabell 4: Arbeidsledige kandidater et halvt år etter eksamen i prosent av arbeidsstyrken. Vårkull 1997 2007. Arbeidsledige 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Kandidater med høyere grad 6,5 5,7 6,9 11,1 8,1 3,9 Humanistiske og estetiske fag 7,3 4,4 6,9 6,6 9,0 5,5 Språk 6,4 3,3 6,2 3,8 6,5 0,0 Litteratur- og bibliotekfag : (5,0) (10,7) : (25,0) 15,1 Historisk-filosofisk 10,1 6,9 9,8 8,8 9,6 8,4 Religion (2,1) (5,0) 2,2 (5,9) (4,8) 4,7 Musikk, dans og drama (8,6) (0,0) (3,4) (4,5) (4,8) 0,0 Bildende kunst og kunsthåndverk.. : (0,0) (4,8) 5,0 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 4,5 4,8 3,0 4,9 3,0 2,5 fag Samfunnsfag 8,1 6,1 9,0 9,7 8,0 3,7 Statsvitenskap 10,5 2,5 5,5 8,6 8,6 2,3 Sosiologi 8,9 4,7 16,4 10,6 6,4 7,3 Samfunnsgeografi (9,1) (12,1) (11,1) (17,2) (8,6) (6,3) Samfunnsøkonomi (9,7) (7,1) (6,9) (13,6) (11,9) (0,0) Medie- og informasjon : (0,0) (7,1) (10,7) (11,9) 1,4 Psykologi 0,0 4,1 3,6 4,7 4,1 3,1 Sosialantropologi (14,8) (15,6) (16,7) (10,5) (5,0) 6,1 Juridiske fag 8,8 7,6 5,6 13,5 8,5 1,6 Økonomisk-administrative fag (0,0) (8,0) 6,1 10,0 6,3 6,3 Nat.vit.fag, håndverksfag og 5,9 6,3 7,7 17,0 10,8 4,1 tekniske fag Biologi 9,0 3,9 9,3 20,6 11,6 7,6 Fysikk og kjemi 6,5 11,5 7,7 12,6 15,9 5,3 Matematikk og statistikk (4,2) (0,0) : (9,5) 10,9 (6,1) Informasjons- og datateknologi 4,5 3,6 4,2 18,2 10,3 1,1 Elektro, mekanikk og maskin 3,9 7,5 9,4 23,9 11,7 2,5 Geofag (0,0) (6,1) (7,9) (0,0) 6,6 1,5 Bygg- og anleggsfag 4,3 2,5 9,1 15,4 7,5 6,6 Andre nat.vit.fag, håndverksfag og 6,6 7,1 9,8 (22,2) (19,0) (0,0) tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 1,3 0,0 2,6 2,4 0,6 0,8 Pleie- og omsorgsfag : (0,0) (3,8) (0,0) : 0,0 Tannhelsefag 0,0 0,0 0,0 (2,4) (0,0) 0,0 Apotekfag : : : : (0,0) (0,0) Veterinærfag (3,8) : : (0,0) : (0,0) Idrettsfag : : : (3,6) (0,0) 0,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag : : (4,8) : (2,5) 2,7 Primærnæringsfag 7,1 5,8 6,7 5,2 10,2 6,0

Tabell 4 forts. Kandidater med lavere grad Arbeidsledige 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Høgskoleingeniører, i alt 6,0 9,5.... 11,0 3,1 Fysiske og kjemiske fag 13,3 5,5.... (6,9) (11,1) Informasjons- og datateknologi 4,5 8,2.... 14,0 6,3 Elektro, mekanikk og maskin 5,7 10,8.... 12,7 2,5 Bygg- og anleggsfag 5,0 10,1.... 5,8 1,4 Universitetsbachelor, i alt 4,2 Humanistiske og estetiske fag 6,2 Språk 8,1 Historisk-filosofiske fag 7,3 Lærerutd. og utd. i ped. fag (0,0) Samfunnsfag og juridiske fag 3,7 Økonomisk administrative fag (0,0) Nat.vit.fag, håndverksfag 1,3 og tekniske fag Biologi (3,6) Helse-, sosial- og idrettsfag (4,0) Siviløkonomer 5,0 3,4 5,8 9,2 5,1 (2,8)

Tabell 5: Kandidater etter hva de oppfattet som sin hovedaktivitet et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Kandidater i alt Yrkes- Student Arbeids- Annet Absolutte (=100%) tall aktiv løs 12 Kandidater med høyere grad 3677 100 85,0 4,5 5,0 5,5 Humanistiske og estetiske fag 746 100 72,5 11,3 6,8 9,4 Språk 141 100 70,9 17,0 4,3 7,8 Litteratur- og bibliotekfag 57 100 61,4 12,3 17,5 8,8 Historisk-filosofisk 298 100 68,5 10,1 9,4 12,1 Religion 93 100 81,7 8,6 4,3 5,4 Musikk, dans og drama 88 100 84,1 9,1 0,0 6,8 Bildende kunst og kunsthåndverk 64 100 78,1 9,4 3,1 9,4 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 318 100 91,5 0,6 3,1 4,7 fag Samfunnsfag 697 100 84,5 3,0 5,6 6,9 Statsvitenskap 182 100 88,5 2,2 3,3 6,0 Sosiologi 84 100 83,3 2,4 8,3 6,0 Samfunnsgeografi 37 (100) (67,6) (2,7) (21,6) (8,1) Samfunnsøkonomi 50 100 84,0 12,0 2,0 2,0 Medie- og informasjon 74 100 90,5 2,7 4,1 2,7 Psykologi 135 100 86,7 4,4 3,0 5,9 Sosialantropologi 119 100 79,7 0,0 7,6 12,7 Juridiske fag 260 100 90,0 5,0 0,8 4,2 Økonomisk-administrative fag 310 100 89,4 1,3 5,5 3,9 Nat.vit.fag, håndverksfag og 903 100 88,8 3,2 5,5 2,4 tekniske fag Biologi 181 100 79,0 6,1 10,5 4,4 Fysikk og kjemi 100 100 85,0 3,0 8,0 4,0 Matematikk og statistikk 36 (100) (77,8) (13,9) (8,3) (0,0) Informasjons- og data teknologi 187 100 95,7 1,1 1,1 2,1 Elektro, mekanikk og maskin 163 100 96,3 1,2 2,5 0,0 Geofag 70 100 87,1 5,7 5,7 1,4 Bygg- og anleggsfag 111 100 86,6 1,8 8,0 3,6 Andre nat.vit.fag, håndverksfag 44 (100) (100,0) (0,0) (0,0) (0,0) og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 371 100 89,8 2,4 1,9 5,9 Pleie- og omsorgsfag 70 100 95,7 1,4 0,0 2,9 Tannhelsefag 57 100 98,2 0,0 0,0 1,8 Apotekfag 19 (100) (84,2) (5,3) (5,3) (5,3) Veterinærfag 18 (100) (77,8) (5,6) (11,1) (5,6) Idrettsfag 67 100 82,1 6,0 3,0 9,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag 74 100 89,2 2,7 1,4 6,8 Primærnæringsfag 53 100 83,0 1,9 9,4 5,7 12 Arbeidsløs er en subjektiv indikator på hva kandidatene oppfatter som sin hovedsakelige virksomhet og må ikke forveksles med det mer objektive målet for arbeidsledige som presenteres i tabell 3,4 og 6 og som er beskrevet under Begreper og definisjoner.

Tabell 5 forts. Kandidater med lavere grad Kandidater i alt Absolutte (=100%) tall Yrkesaktiv Student Arbeidsløs Annet Høgskoleingeniører, i alt 722 100 67,3 27,0 3,0 2,5 Fysiske og kjemiske fag 35 (100) (42,9) (42,9) (11,4) (2,9) Informasjons- og datateknologi 80 100 61,3 27,5 5,0 6,3 Elektro, mekanikk og maskin 381 100 71,7 24,4 2,1 1,6 Bygg- og anleggsfag 181 100 68,5 28,2 1,7 1,7 Universitetsbachelor, i alt 1061 100 23,0 70,6 2,0 4,4 Humanistiske og estetiske fag 414 100 22,2 69,6 2,4 5,8 Språk 95 100 27,4 61,1 3,2 8,4 Historisk-filosofiske fag 193 100 17,6 75,6 2,6 4,1 Lærerutd. og utd. i ped. fag 25 (100) (36,0) (60,0) (0,0) (4,0) Samfunnsfag og juridiske fag 438 100 23,1 72,1 1,1 3,7 Økonomisk administrative fag 16 (100) (37,5) (62,5) (0,0) (0,0) Nat.vit.fag, håndverksfag 134 100 12,7 79,1 3,7 4,5 og tekniske fag Biologi 56 100 10,7 85,7 3,6 0,0 Helse-, sosial- og idrettsfag 32 (100) (53,1) (43,8) (3,1) (0,0) Siviløkonomer 37 (100) (91,9) (0,0) (0,0) (8,1)

Tabell 6: Kandidater etter om de var i relevant jobb, ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull 2007. Prosent. Kandidater i alt Relevant heltidsjobb Relevant deltidsjobb Absolutte (=100%) Fast jobb Midlertidig Fast jobb Midlertidig tall jobb jobb Kandidater med høyere grad 3677 100 51,6 21,1 4,8 5,9 Humanistiske og estetiske fag 746 100 28,2 21,2 8,3 14,6 Språk 141 100 31,9 15,6 10,6 24,8 Litteratur- og bibliotekfag 57 100 28,1 17,5 5,3 10,5 Historisk-filosofisk 298 100 20,7 24,7 5,7 12,7 Religion 93 100 38,7 24,7 8,6 7,5 Musikk, dans og drama 88 100 25,0 25,0 13,6 21,6 Bildende kunst og kunsthåndverk 64 100 40,6 12,5 9,4 7,8 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 318 100 53,5 23,9 8,2 7,5 fag Samfunnsfag 697 100 41,2 32,1 3,7 5,2 Statsvitenskap 182 100 43,4 33,0 6,0 2,2 Sosiologi 84 100 38,1 33,3 3,6 4,8 Samfunnsgeografi 37 (100) (35,1) (27,0) (5,4) (0,0) Samfunnsøkonomi 50 100 62,0 22,0 0,0 2,0 Medie- og informasjon 74 100 37,8 28,4 4,1 8,1 Psykologi 135 100 45,9 31,9 1,5 8,9 Sosialantropologi 119 100 28,0 40,7 3,4 7,6 Juridiske fag 260 100 46,3 35,9 0,8 2,3 Økonomisk-administrative fag 310 100 79,4 7,4 0,0 0,0 Nat.vit.fag, håndverksfag og 903 100 67,2 14,0 2,2 1,9 tekniske fag Biologi 181 100 33,1 32,0 4,4 4,4 Fysikk og kjemi 100 100 55,0 23,0 2,0 3,0 Matematikk og statistikk 36 (100) (69,4) (5,6) (0,0) (5,6) Informasjons- og data teknologi 187 100 80,6 10,8 0,0 1,1 Elektro, mekanikk og maskin 163 100 85,2 6,2 1,2 0,0 Geofag 70 100 71,4 8,6 2,9 2,9 Bygg- og anleggsfag 111 100 75,7 1,8 3,6 0,0 Andre nat.vit.fag, håndverksfag 44 (100) (79,5) (9,1) (6,8) (0,0) og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 371 100 58,2 17,8 9,4 6,2 Pleie- og omsorgsfag 70 100 67,1 15,7 10,0 4,3 Tannhelsefag 57 100 71,9 12,3 8,8 3,5 Apotekfag 19 (100) (57,9) (26,3) (5,3) (5,3) Veterinærfag 18 (100) (44,4) (16,7) (16,7) (11,1) Idrettsfag 67 100 52,2 13,4 10,4 11,9 Andre helse-, sosial- og idrettsfag 74 100 54,1 20,3 10,8 4,1 Primærnæringsfag 53 100 47,2 20,8 7,5 1,9

Tabell 6 forts. Kandidater med lavere grad Kandidater i alt Relevant heltidsjobb Relevant deltidsjobb Absolutte tall (=100%) Fast jobb Midlertidig jobb Fast jobb Midlertidig jobb Høgskoleingeniører, i alt 722 100 56,5 6,6 3,0 1,8 Fysiske og kjemiske fag 35 (100) (14,3) (17,1) (8,6) (5,7) Informasjons- og datateknologi 80 100 43,8 11,3 6,3 2,5 Elektro, mekanikk og maskin 381 100 61,7 6,6 2,6 1,6 Bygg- og anleggsfag 181 100 62,4 2,2 2,2 1,1 Universitetsbachelor, i alt 1061 100 7,8 5,6 11,2 11,1 Humanistiske og estetiske fag 414 100 8,0 2,7 12,6 11,1 Språk 95 100 12,6 3,2 10,5 13,7 Historisk-filosofiske fag 193 100 7,3 2,6 12,4 8,8 Lærerutd. og utd. i ped. fag 25 (100) (12,0) (20,0) (8,0) (24,0) Samfunnsfag og juridiske fag 438 100 7,1 6,6 10,7 8,7 Økonomisk administrative fag 16 (100) (12,5) (12,5) (18,8) (12,5) Nat.vit.fag, håndverksfag 134 100 5,2 6,0 7,5 16,4 og tekniske fag Biologi 56 100 0,0 7,1 3,6 12,5 Helse-, sosial- og idrettsfag 32 (100) (18,8) (12,5) (12,5) (12,5) Siviløkonomer 37 (100) (78,4) (8,1) (0,0) (0,0)

Tabell 7: Kandidater i arbeidsstyrken etter om de var arbeidsledige, arbeidet ufrivillig deltid (undersysselsatte) og/eller var i arbeid uten samsvar med utdanningen (irrelevant arbeid) et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Kandidater i arbeidsstyrken (=100%) I alt Arbeidsledig Mistilpassede Undersysselsatte I irrelevant arbeid pga vansker på arbeidsmarkedet I irrelevant arbeid ellers Kandidater med høyere grad 3537 14,5 3,9 4,0 3,4 3,2 Humanistiske og estetiske fag 690 29,4 5,5 10,7 7,4 5,8 Språk 129 26,4 0,0 18,6 4,7 3,1 Litteratur- og bibliotekfag 53 41,5 15,1 7,5 13,2 5,7 Historisk-filosofisk 275 34,9 8,4 9,1 9,1 8,4 Religion 85 20,0 4,7 7,1 5,9 2,4 Musikk, dans og drama 85 23,5 0,0 16,5 2,4 4,7 Bildende kunst og kunsthåndverk 60 23,3 5,0 3,3 8,3 6,7 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 318 10,7 2,5 5,7 0,3 2,2 fag Samfunnsfag 669 14,9 3,7 3,1 5,1 3,0 Statsvitenskap 177 14,1 2,3 3,4 5,1 3,4 Sosiologi 82 17,1 7,3 2,4 2,4 4,9 Samfunnsgeografi 32 (25,0) (6,3) (3,1) (9,4) (6,3) Samfunnsøkonomi 46 (6,5) (0,0) (0,0) (2,2) (4,3) Medie- og informasjon 72 22,2 1,4 6,9 12,5 1,4 Psykologi 129 6,2 3,1 1,6 1,6 0,0 Sosialantropologi 114 19,3 6,1 3,5 6,1 3,5 Juridiske fag 250 6,4 1,6 0,0 2,4 2,4 Økonomisk-administrative fag 304 9,5 6,3 0,0 0,0 3,3 Nat.vit.fag, håndverksfag og 874 9,7 4,1 0,8 2,2 2,6 tekniske fag Biologi 169 23,1 7,6 3,6 6,5 5,3 Fysikk og kjemi 95 11,6 5,3 1,1 3,2 2,1 Matematikk og statistikk 33 (9,1) (6,1) (0,0) (3,0) (0,0) Informasjons- og datateknologi 185 2,2 1,1 0,0 0,0 1,1 Elektro, mekanikk og maskin 163 3,7 2,5 0,0 0,0 1,2 Geofag 68 11,8 1,5 0,0 4,4 5,9 Bygg- og anleggsfag 106 10,4 6,6 0,0 0,0 3,8 Andre nat.vit.fag, håndverksfag 44 (2,3) (0,0) (0,0) (2,3) (0,0) og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsf. 363 9,1 0,8 5,8 1,1 1,4 Pleie- og omsorgsfag 70 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tannhelsefag 56 5,4 0,0 5,4 0,0 0,0 Apotekfag 18 (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) Veterinærfag 17 (29,4) (0,0) (23,5) (5,9) (0,0) Idrettsfag 65 18,5 0,0 10,8 0,0 7,7 Andre helse-, sosial- og idrettsfag 73 11,0 2,7 6,8 1,4 0,0 Primærnæringsfag 50 22,0 6,0 4,0 8,0 4,0

Tabell 7 forts. Kandidater i arbeidsstyrken (=100 %) I alt Arbeidsledige Mistilpassede Undersysselsatte I irrelevant arbeid pga vansker på arbeidsmarkedet I irrelevant arbeid ellers Kandidater med lavere grad Høgskoleingeniører, i alt 579 12,1 3,1 0,7 1,4 6,9 Fysiske og kjemiske fag 27 (40,7) (11,1) (0,0) (0,0) (29,6) Informasjons- og datateknologi 63 17,5 6,3 3,2 4,8 3,2 Elektro, mekanikk og maskin 315 8,9 2,5 0,3 0,3 5,7 Bygg- og anleggsfag 140 9,3 1,4 0,7 2,1 5,0 Universitetsbachelor, i alt 685 43,8 4,2 3,8 6,7 29,1 Humanistiske og estetiske fag 275 49,5 6,2 5,5 8,1 29,8 Språk 62 38,7 8,1 4,8 4,8 21,0 Historisk-filosofiske fag 124 49,2 7,3 2,4 8,1 31,5 Lærerutd. og utd. i ped. fag 18 (11,1) (0,0) (0,0) (0,0) (11,1) Samfunnsfag og juridiske fag 272 43,0 3,7 2,6 7,7 29,0 Økonomisk administrative fag 13 (23,1) (0,0) (0,0) (0,0) (23,1) Nat.vit.fag, håndverksfag 80 38,7 1,3 0,0 2,5 35,0 og tekniske fag Biologi 28 (46,4) (3,6) (0,0) (0,0) (42,9) Helse-, sosial- og idrettsfag 25 (44,0) (4,0) (16,0) (4,0) (20,0) Siviløkonomer 36 (8,3) (2,8) (0,0) (2,8) (2,8)

Tabell 8: Sysselsatte kandidater etter sektor kandidaten arbeidet i et halvt år etter eksamen. Vårkull 2007. Prosent. Absolutte tall Kandater i alt (=100 %) Offentlig Privat Kandidater med høyere grad 3398 100 51,1 46,9 Humanistiske og estetiske fag 653 100 59,3 38,9 Språk 129 100 65,1 33,3 Litteratur- og bibliotekfag 45 (100) (60,0) (40,0) Historisk-filosofisk 251 100 57,8 39,0 Religion 81 100 65,4 34,6 Musikk, dans og drama 85 100 62,4 36,5 Bildende kunst og kunsthåndverk 57 100 38,6 59,6 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 309 100 80,3 18,1 fag Samfunnsfag 644 100 60,2 38,4 Statsvitenskap 174 100 59,2 40,8 Sosiologi 76 100 57,9 39,5 Samfunnsgeografi 30 (100) (70,0) (30,0) Samfunnsøkonomi 46 (100) (45,7) (54,3) Medie- og informasjon 71 100 36,6 59,2 Psykologi 125 100 70,4 28,0 Sosialantropologi 108 100 69,4 28,7 Juridiske fag 246 100 54,9 41,9 Økonomisk-administrative fag 285 100 22,1 76,5 Nat.vit.fag, håndverksfag og 838 100 30,0 67,5 tekniske fag Biologi 156 100 60,3 38,5 Fysikk og kjemi 90 100 52,2 47,8 Matematikk og statistikk 31 (100) (35,5) (61,3) Informasjons- og data teknologi 182 100 16,5 81,3 Elektro, mekanikk og maskin 159 100 11,9 84,3 Geofag 67 100 32,8 65,7 Bygg- og anleggsfag 99 100 13,1 79,8 Andre nat.vit.fag, håndverksfag og 44 (100) (29,5) (70,5) Tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 360 100 67,2 30,0 Pleie- og omsorgsfag 70 100 80,0 17,1 Tannhelsefag 56 100 58,9 39,3 Apotekfag 18 (100) (27,8) (72,2) Veterinærfag 17 (100) (11,8) (88,2) Idrettsfag 65 100 61,5 35,4 Andre helse-, sosial- og idrettsfag 71 100 76,1 19,7 Primærnæringsfag 47 (100) (34,0) (66,0)