Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Mona B. Parow 73 19 93 17 08.11.2016 2016/1893-733.0 Sosial- og helseavdelingen Deres dato Deres ref. Trondheim kommune Kommunaldirektør oppvekst og utdanning Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Oppsummering - egenvurdering av helsepersonellets meldeplikt til barneverntjensten, Barne og familietjenesten Trondheim kommune Innledning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har varslet samordnet tilsyn med Trondheim kommune og om kommunens tjenester etterlever meldeplikten til barneverntjenesten. Tilsynet er gjennomført som en kombinasjon av systemrevisjon og egenkontroll/-vurdering. Som en del av det samordnede tilsynet skal helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten undersøkes. Statens helsetilsyn har i rapport 2/2014 bedt fylkesmannen ha fokus på helsepersonellets opplysningsplikt til barnevernet i sitt tilsynsarbeid. Rettslig grunnlag Det følger av helsepersonelloven 33 at helsepersonell uten hinder av taushetsplikten av eget tiltak skal gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Kommentar: Helsepersonellet har en individuell plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsproblemer. At det dreier seg om en plikt innebærer at den enkelte ikke selv kan velge å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt. Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysningene gis videre til barneverntjenesten umiddelbart. Dersom det, etter at barneverntjenesten har undersøkt saken, viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysninger til barnevernet likevel ikke brutt taushetsplikten. Opplysningsplikten går foran taushetsplikten. Uttrykket «grunn til å tro» innebærer at det ikke kreves sikker viten i situasjonen, men det må foreligge holdepunkter for at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Helsepersonellet skal ikke på eget grunnlag foreta nærmere undersøkelser av forholdene. Dette tilligger barneverntjenestens oppgaver og ansvar. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 c) at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at personellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Kommunen skal gjennom helse- og omsorgstjenesteloven 3- E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350
2 1 og 4-1 jf forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten etablere styring og ledelse av tjenestene. Dette innebærer at det gjennomføres nødvendige organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonellet å oppfylle meldeplikten til barneverntjenesten. Styringssystemet må tydeliggjøre hvor ansvaret er plassert, sikre at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for opplysningsplikten blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert når det er aktuelt å melde. Gjennom styringssystemet må det etableres prosedyrer/rutiner som vurderes nødvendig for å sikre etterlevelse av meldeplikten samt følge med på om meldeplikten faktisk fungerer. I brev av 17.12.14 har Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og BLD uttalt at når vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt skal melding umiddelbart sendes til den kommunale barneverntjenesten. Den enkelte kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Plikten til å gi opplysninger faller heller ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Med andre ord finnes det ingen andre handlingsalternativer som kan benyttes i stedet, men opplysningsplikten er ikke til hinder for andre supplerende tiltak. Organiseringen av helsepersonell / Barne- og familietjenesten (BFT) Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er organisert i BFT med unntak av ergo-, fysioterapitjenesten og legetjenester som er organisert i Helse- og velferd, byomfattende enheter. Barne- og familietjenesten har organisert tjenestene i 4 bydeler og to byomfattende enheter. Hver av bydelene er organisert med helse/habilitering, PPT, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, Familietiltak og barnevern. Byomfattende enheter er Omsorgsenheten og Helse- og avlastningstjenesten. Egenvurderingsskjema Tilsynet omfatter alle 4 bydeler, og helsepersonell ansatt i Barne- og familietjenesten eller med oppdrag for Barne- og familietjenesten. På bakgrunn av mottatte ansatteoversikt, er egenvurderingsskjema sendt direkte til tilfeldig utvalgte helsepersonell. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har mottatt 67 besvarelser (22 Ø, 12 H, 18 M, 15 L) Det er tre av fire enhetsledere som har besvart. Det er mottatt besvarelse fra følgende helsepersonell: helsesøster helsestasjon og skolehelsetjeneste, fysioterapeut, jordmor, psykolog, psykologspesialist, familieterapeut, ergoterapeut, vernepleier, leger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Av helsepersonellgruppenen som har besvart er det flest helsesøstre, fysioterapeuter og psykologspesialister som har besvart. Det er kun to leger og fem jordmødre som har besvart. Fylkesmannen velger å oppsummere samlet overfor kommunen, ikke fordelt på den enkelte enhet. Og det tas utgangspunkt i egenvurderingsskjema, og de tema som er vurdert sentral å kartlegge:
3 Egenvurderingsskjema helsepersonell Det gjøres her en oppsummering av tilbakemeldingene slik de er gitt fra helsepersonellet. Har du sendt bekymringsmelding til Nei? Ja 1 eller flere ganger? siste gang når? flere ganger på samme barn/familie? kort om grunnlaget for bekymringsmeldingen/e* fikk du tilbakemelding fra hvilken videre oppfølging hadde du/dere av barn/familie etter at meldingen var sendt? Er det klart for deg når det skal sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten? Vil du si at det er en høy terskel for å sende bekymringsmelding? vurderer du at det er utfordringer, hindringer eller uavklarte roller for meldeplikten? De fleste har sendt bekymringsmelding, og noen også flere ganger. Ingen oppgir å ha meldt bekymring på samme barn/familie flere ganger. Av de som ikke har meldt bekymringsmelding, er det flere fysioterapeuter, psykologspesialister, leger. Noen har deltatt i drøftinger om bekymringsmelding til barneverntjenesten *grunnlaget for meldingen redegjøres det for nedenfor Av de som har meldt til barnevernet har omtrent bare halvpart mottatt tilbakemelding fra barneverntjenesten De aller fleste fortsetter oppfølgingen av barn/foreldre etter at meldingen er sendt Mange viser imidlertid til følgende: lite tilbakemelding fra /involvering i barneverntjenestens videre oppfølging selv om melder fortsatt er inne. Helsepersonellet viser til at de har etterspurt dette Her rapporter de fleste at de opplever meldeplikten som klar Ved tvil drøftes det med kollega eller mottakstelefonen/bv.tjenesten Det vurderes for hoveddelen av helsepersonellet ikke å være høy terskel for å melde, men noen rapporter tvil og begrunner med: hvor sikker skal man være, barn med kroniske sykdommer/funksjonshemminger, sitter for lenge på bekymringsmeldingen, blir anmodet av andre om å melde, meldingene fører ikke til noe, barneverntjenesten har fått en høyere terskel, avvist i tlf til mottaket Mange rapporter at det ikke er utfordringer på området. En særlig utfordring kommer opp: andre tjenester (skole, barnehage) har forventinger om at BFT/helsesøster skal melde bekymringsmelding. Dette er situasjoner hvor andre er nærmere barnet/familien og bekymringen. Det meldes også om stort arbeidspress og redusert mulighet til å avdekke bekymringer. Økende antall saker til barnevernet medfører av meldinger avvises/henlegges
4 Har du fått opplæring i meldeplikten som påhviler helsepersonell? av hvem når ble slik opplæring gitt din vurdering har du tilstrekkelig kunnskap/forståelse av meldeplikten Her refereres det til egen utdannelse, kurs i regi av arbeidsgiver, tverrfaglige drøftelser, - tema blir jevnlig drøftet. Dette svares av hoveddelen som også vurderer å ha god forståelse av meldeplikten. Den gruppen som rapporterer om manglende opplæring er fysioterapeuter, psykologspesialister og lege En liten del rapporter at de savner drøftelser i egen enhet, og det etterlyses mer kunnskap og opplæring. Dette er i liten grad etterlyst overfor ledelsen. Hvis du er bekymret for et barn/et barns omsorgssituasjon hva gjør du da? Er det utarbeidet prosedyre/rutine for hvordan bekymringsmeldinger til barneverntjenesten skal håndteres i din tjeneste? Har dere egne maler for bekymringsmeldinger? Hvordan er det lagt til rette for å gi deg kunnskap om andre tjenesters oppgaver og ansvar? Deltar du i noen samarbeidsarena (med andre tjenester) rundt barn/familier? Hvem deltar? Er det avklarte roller? Her rapporteres det gjennomgående at det snakkes nærmere med barn og foreldre (ikke ved vold/overgrep) og at det drøftes med kolleger, team, fagleder, mottak De fleste viser til Kvaliteket og mal for bekymringsmelding Men det er relativt mange som ikke kjenner til prosedyre i Kvaliteket og at det er utarbeidet mal for bekymringsmelding Her igjen viser flesteparten til tverrfaglig organisering; tverrfaglig drøftingsteam, fagteam, fagdager, personalmøter, forsterket helsestasjon De aller fleste rapporter at de har deltatt/deltar i samarbeid om det enkelte barn og at det i all hovedsak er avklarte roller De som rapporter om manglende oversikt er fysioterapeuter, ergoterapeuter og lege Evnt uavklarte samarbeid disk om hvem som skal være møteinnkaller, leder Hvis flere tjenester er involvert i oppfølging av barn/familie hvordan avklares eventuell bekymringsmelding til hva blir dokumentert og hvor Hvordan gis det informasjon til / Hoveddelen rapporterer følgende: Den som eier bekymringen melder. Flere bekymret flere melder Noen viser til at det samsnakkes, avklares hvem som skal melde, må bli enige Grunnlaget for bekymringen dokumenteres i eget journalsystem: Hs Pro, Gerica Her synes helsepersonellet å være omforent.
5 samarbeides det med foreldre? Noen situasjoner der foreldre/omsorgspersoner ikke informeres? Har du overfor egen virksomhetsledelse etterspurt avklaringer, forbedringer e.l. mht meldeplikten til Evnt til hvem og når? Hvordan ble dette evnt fulgt opp? Foreldre informeres om bekymring og melding Der det er mistanke om vold, overgrep vil ikke foreldre informeres Hoveddelen av de som har svart har ikke etterspurt avklaringer ol. Der forbedringsområder er tatt opp er dette med kolleger, til fagleder. Det snakkes ofte om hvordan forbedre og videreutvikle samarbeidet * Helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten utløses «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt» «Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker». Følgende oppgis som grunnlag for bekymringsmeldingene: - vold og/eller rus, mistanke om vold og/eller rus, seksuelle overgrep - familieforhold, usikkerhet mht omsorgsevne, stor omsorgsbyrde, boforhold - stor foreldrekonflikt - fedmeproblemer, foresatte evnet ikke å følge råd fra 1.og2.linjen, unngå større helseutfordringer for barnet - vanskjøtsel, omsorgssvikt - mangelfull omsorgssituasjon med mye psykisk mishandling - omsorgsevne hos foreldre med psykisk sykdom - barn med psykiske plager og usikkerhet om foreldrenes omsorg i forhold til barnets behov - psykisk utviklingshemming hos mor spørsmål om omsorgsevne - mange risikoforhold i familien, barnet viste mistrivsel i form av atferdsendring Skjema fra enhetsledere / fagledere Har fagleder ansvar/oppgaver knyttet til meldeplikten til barneverntjenesten evnt hvilken fagleder hvilke oppgaver har evnt fagleder og er dette beskrevet Hvilken opplæring gis -til hvem- om meldeplikten til hvem har ansvaret? hvordan sikres kunnskap hos personell i BFT som er organisert i annen enhet Ja, bekymringsmeldinger drøftes med fagleder Fagledere uansett fagområde skal kvalitetssikre Fagledere følger opp dette området og underskriver Beskrevet i enhetens rutine i Kvaliteket og i referat Gis jevnlig i faggrupper og personalmøter. Fagledere ansvar for å sikre at meldeplikten ivaretas Fagleder barneverntjenesten gir særlig opplæring, mottak barnevern
6 (eks. lege, fysioterapeut ) Har du mottatt tilbakemeldinger fra ansatte rundt utfordringer/hindringer vedr etterlevelse av meldeplikten? Hvis så, hvordan er dette fulgt opp? Gis til ledere og fagpersoner, gir råd ved forespørsel Egen prosedyre i Kvaliteket. Info i eget møte med fysio og ergo, tilsvarende for fastleger i samarbeid med NTNU Fagledere alle tjenester - årlige nettverk meldeplikt fast tema. Representant fra Familietiltak deltar i Fagteam råd/veil meldep. Konsultasjonsteam At bekymringsmeldinger blir henlagt, melder ikke får tilbakemelding Gitt melding til fagleder barnevernadm og mottak Gjennomført møte mellom barneverntjenesten og helseteam Utfordringer /hindringer tas opp i faggrupper og med fagleder Foreligger det prosedyrer/rutiner for meldeplikten til Hvis så, hvordan er denne gjort kjent? hvordan vet du at disse blir fulgt? Kvaliteket, Mal i HsPro, samt håndbok skole/ppt Faggruppemøter, informasjon til nytilsatte, påminnelse i ulike fora, gjentatte drøftelser om terskelen for å melde Det er forventninger og krav til at rutiner og prosedyrer blir fulgt Det tas ut statistikk på antall meldinger gjennomgås på enheten og ses i sammenheng med øvrige bydeler trender, avvik Gis det tilbakemeldinger fra barneverntjenesten ved mottatte bekymringsmeldinger? Hvis ikke, hvordan er dette fulgt opp? Det er gitt uttrykk for at det ikke alltid gis tilbakemelding Dette er tatt opp med fagleder barnevern. Oppfordrer den enkelte til å etterspørre tilbakemelding bidra til forbedring I forbindelse med tilsynet funnet avvik tiltak: forvaltningsbrev til melder sammen med skriftlig konklusjon av vurderinger av melding og etter konklusjon av undersøkelse Hvordan følges det med på/registreres bekymringsmeldinger til hvilken oversikt har dere om hvem som melder bekymringsmeldinger til barneverntjenesten og i hvilket omfang? har evnt manglende etterlevelse av Statistikk Acos. Systemet aksepterer bare en melder og blir ikke alltid dekkende for hvem som i realiteten melder Acos vurderinger og konklusjon skriftliggjøres der Fagleder etterspør fagleder, mottaksmøte Saksgjennomgang, medarbeidersamtale, møter med fagledere Statistikk for egen bydel og alle bydeler, tema i lederteam
7 bekymringsmeldinger blitt tatt opp i virksomheten på hvilken arena? Har dere avdekket hendelser der gjennomgangen viser at det burde gått melding til Kort om hendelsen og hvordan ble dette fulgt opp? Hvilke samarbeidsarena er etablert for å styrke samhandlingen mellom de ulike tjenestene? På tema meldeplikten til barneverntjenesten hvilken oppfølging er det fra kommunaldirektøren? Ser du utfordringer i dagens virksomhet knyttet til etterlevelse av bekymringsmeldinger til Andre relevante opplysninger for tilsynets tema? Leder Meldeplikt for skole og barnehage tatt opp i nettverksmøte i bydelen Oppleves ikke som et problem Ja, har avdekket at melding burde vært sendt tidligere. Aktuelle enhet gjort kjent med at det at de selv har iverksatt tiltak ikke fritar fra meldeplikten Samorganisering/samlokalisering BFT, lederteam Faggruppemøter, tverrfaglige arenaer i enheten Eksternt fagteam skole/bhg, konsultasjonsteam vold/seksuell krenkelse, psykososialt team, forsterket helsestasjon, sosialspekterkonsultasjonsteam, drøftingsarena Ephor Leder og styrer nettverk Hvis saker ikke meldes påminnelse om å følge opp Fagstab utarbeider statistikk Taushetsplikten og de ulike lovverkene Viktig at bekymringer bringes til diskusjon At meldinger til barnevernet benyttes for å synliggjøre andre behov hos barnet- eks psykisk helse Alle enheter burde hatt egne tydelige rutiner Sikre arbeidsløype og utøvelse av skjønn Årlig gjennomgang Ønske om godt samarbeid med barneverntjenesten i helse 0-20 år Fylkesmannens kommentarer Det har ikke vært Fylkesmannens intensjon at det på bakgrunn av egenvurderingene skal konkluderes med om helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten etterleves eller ikke. Egenvurderingene beskriver hvordan situasjonen vurderes pr i dag av helsepersonell i Barne- og familietjenesten, og beskrivelsene bidrar sammen med Fylkesmannens øvrige funn i samordnet tilsyn til å gi Trondheim kommune en bedre kunnskap om etterlevelse av meldeplikten samlet sett. Det fremstår i hovedsak å være kunnskap om styringsmessige rammer lagt for meldeplikten til barneverntjenesten: Prosedyre i Kvaliteket, mal for bekymringsmelding samt fagleders ansvar. En sårbarhet synes å ligge på helsepersonellet utenfor Barne- og familietjenesten. Det synes også å
8 fremkomme forskjeller i kunnskap om/forståelse av meldeplikten for helsepersonell om helsepersonellet jobber i Barne og familietjenesten eller er organisert utenfor Barne- og familitjenesten. Av de helsepersonell som har besvart egenvurderingen har de fleste sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten. Det er vanskelig for Fylkesmannen å vurdere om det foreligger en høy eller lav terskel for meldeplikten hos helsepersonellet. Helsepersonellet beskriver at de opplever meldeplikten som klar. Det vises samtidig til at det er lav terskel for å drøfte med kolleger, tverrfaglig. Det er uklart om dette involverer fagleder. Hvordan helsepersonellets meldeplikt etterleves må også ses i sammenheng med de forhold som er beskrevet som grunnlag for meldeplikten *. Også opplysninger om at meldingen ikke fører til noe, barneverntjenesten har høyere terskel, manglende tilbakemelding fra barneverntjenesten kan påvirke hvor listen for bekymringsmelding til barneverntjenesten blir lagt. Det er videre en sårbarhet at helsepersonellet rapporterer at de ikke har meldt bekymring flere ganger på samme familie. Når dette ses i sammenheng med at barnevernet ikke gir tilbakemelding til melder, gir dette en risiko for at helsepersonellet tror at barnevernet har oppfølging av barn/familien mens saken kan være henlagt. Det er sjelden at familisituasjonen endrer seg radikalt etter bekymringsmelding. I den grad helsepersonellet viser til lovgrunnlag for meldeplikten er dette knyttet til barnevernloven og ikke med henvisning til helsepersonelloven. Følgende utfordringer er gjennomgående i tilbakemeldingene fra helsepersonellet: manglende tilbakemeldinger fra barneverntjenesten til melder ingen har meldt bekymringer på samme familie flere ganger helsepersonellet er ikke kjent med eller involvert i videre oppfølging av barnet BFT/helsesøster mottar henvendelser fra andre personell/tjenester om at de bør melde til barneverntjenesten. det beskrives utfordringer/forbedringer som ikke synes å bli fanget opp i avvikssystemet. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) fylkeslege Mona B. Parow seniorrådgiver/jurist Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.