Å rsrapport 2015 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Like dokumenter
Å rsrapport 2015 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Å rsrapport 2013 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Å rsrapport 2016 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Å rsrapport 2016 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Arsrapport 2015 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Å rsrapport 2013 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Årsrapport 2017 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Rapportering 2012 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Årsrapport 2016 MARS 2017

Rapportering 2012 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Gode mål for områdene

Fylke: Oppland Område: Nordherad Redaktør: Stig Horsberg Dato:

Fylke: Oppland Område: Nordherad Redaktør: Stig Horsberg Dato: 15. januar 2014

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Samfinansiering og spleiselag

Utvalgte kulturlandskap Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Skallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord

Nytt om utvalgte kulturlandskap i jordbruket mai 2014 Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Årsrapport 2014 MARS 2015

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Organisering og drift Utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen. Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Anne Aasmundsen og Torstein Kiil

Gode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Stranda kommune Næring og teknisk

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Nordland: Nødvendige tilpasninger til den nye forskriften for UKL og verdensarv. v/ Arne Farup landbruks- og reindriftsavdelinga

DEL 1: Rettleiing til søknad om tilskot til særskilde kulturlandskapstiltak og

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Årsrapport MARS 2018

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

Retningslinjer for tilskudd til tiltak innenfor Sääʹmsijdd/Skoltebyen/Kolttakylä utvalgt kulturlandskap (UKL) for 2019

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Det nasjonale beiteprosjektet


Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Skal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap?

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap post 77)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap post 71)

Rettleiing for utfylling av søknadsskjema for Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden 2018

Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr )

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

Førebels. prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane

Kulturminnevern i Høylandet

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne Framlegg til offentleg ettersyn

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Planprogram

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Skei og Skeisnesset UKL

Nærøyfjorden landskapsvernområde - uttak av torv til torvtak på Skogastova

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg for Nærøyfjorden verneområdestyre sak 16/14.

Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen. i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Ny forskrift fra Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Utkast til formannskapsmøtet 31. august: Reviderte strategiar for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar):

Skjøtselsplan. for automatisk fredet kulturminne

Årsrapport Foto: CAE. Utvalgte kulturlandskap 1

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder -

Transkript:

Å rsrapport 2015 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Fylke: Sogn og Fjordane Område: Hoddevik - Liset Redaktør: Trude K. Knagenhjelm Dato: 15.01.2016 LMD, KLD og direktoratene (Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren) er opptatt av at en gjennom årsrapporteringen får fram informasjon om måloppnåelsen og utvikling i hvert enkelt område. Vi ønsker en helhetlig rapportering som viser hvordan Utvalgte kulturlandskap bidrar til målsetningene våre. Det er derfor viktig at alle områdene har klare mål for arbeidet og prioriterer ressursbruken i henhold til disse målene. Rapporteringen er også et viktig kunnskapsgrunnlag for fordeling av midler til områdene i 2016. For mange av dere er denne rapporteringene nå blitt en kjent og fast rutine. Er det noen av dere saksbehandlere som er usikre ved utfyllingen, ta gjerne kontakt med Landbruksdirektoratet for råd underveis. Årets skjema for tekstlig rapportering er lik fjorårets. Vi opprettholder en del spørsmål om planer, verdier, formidling og næringsutvikling. Det er greit å henvise til fjorårets rapport dersom det ikke er store endringer. Skjema for økonomisk rapportering 2015 og budsjettinnspill 2016 er ikke endret. Bruk kommentarfeltet aktivt. OBS: Det er viktig å synliggjøre andre finansieringskilder. Mange fylker har tidligere underrapportert her. Ikke legg til ekstra linjer i excelskjema. Hvis dere er nødt til å bruke kategorien annet, angi i kommentarfeltet hva dette gjelder. FMLA må sørge for at Saturn er oppdatert og kontrollere at utbetalinger er registrert korrekt. Det er uheldig dersom det er udisponerte midler og utgåtte arbeidsfrister. Udisponerte midler kan bli trukket tilbake og fordelt på nytt sentralt. Fylker som ikke følger opp utgåtte arbeidsfrister kan få en mindre tildeling i 2016. FRIST 15.1.2016 1

DOMINERENDE LANDBRUKSPRODUKSJON I OMRÅDET? 1. Hva slags landbruksproduksjon dominerer i området? Beskriv kort dersom det har vært endringer i denne type produksjon i 2015. Kjøtproduksjon av sau, storfe og ammegeit, mjølke- og grovfôrproduksjon. ENDRINGER I FORVALTNINGSPLAN, SKJØTSELSPLAN, FRIVILLIGE AVTALER ETC. I 2015 2. Har det vært endringer i forvaltningsplan, skjøtselplan, frivillige avtaler etc i 2015? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Hvis nei, hvorfor ikke? Skjøtselsplan for Ytre Drage, Indre- og Ytre Fure vart ferdigstilt i juni 2015. FORDELING AV MIDLER PÅ ULIKE TYPER TILTAK i 2015 (se vedlegg/excelark) 2

OMFANG AV AKTIVITETER/TILTAK UTFØRT I 2015 (anslag - ut fra sammensetningen av tiltak i det enkelte område). Ved usikkerhet om tiltaket gjelder eks. beiting eller skjøtsel av kystlynghei, bes det om at det registreres på det tiltaket som ivaretar de verdiene som begrunner at området inngår i Utvalgte kulturlandskap. Bruk skjønn og fyll ut tabellen etter beste evne. La det stå tomt der det ikke har vært aktivitet. Sett x der det har vært aktivitet/tiltak, men der det mangler målbare tall. Utdyp/forklar i eget felt. Omfang av tiltak i 2015/kvantifisering Tiltak Planlegging i 2015 Kulturminner i 2015 1) Forvaltningsplaner ut fra tilgjengelige opplysn.) Antall nye/revisjon av eksisterende 2) Skjøtselsplaner 1 3) Tilstandsrapporter m.v. for bygninger Antall nye 4) Registrering av kulturminner Antall nye/type Oppgi hva 5) Annen kartlegging/registrering Antall nye 6) Arbeid/møter i grunneierlag, styringsgrupper m.v. 4 7) Annet (angi hva) 8) Istandsetting/skjøtsel av automatisk freda kulturminner 9) Istandsetting/vedlikehold av steingjerder/skigarder 10) Istandsetting/vedlikehold av bygninger Antall/type kulturminne meter Antall/type bygning Utdyp Hvis ønskelig, skriv i egen tabell under Drage, og Ytre og Indre Fure. Naturtype: naturbeitemark tidlegare slåttemark. Folkemøte i samband med ny skjøtselsplan, planlegging- og arbeidsmøter i samarbeidsgruppa for beitebruk Koordinering mot tilskotsordning for utvalde naturtypar + planlegging av skjøtselsplanar for område i Naturbase Eks Våningshus/kårhus, stabbur, enhetslåve, uteløe/andre mindre uthus, naust/sjøbu, seterhus, sag, kvern etc) 11) Istandsetting/vedlikehold av andre kulturminner 1 Buråsa i Hoddevik: 1. Istandsetjing av nokre meter mur under kurs i tørrmuring med Haakon Aase. 2. Vedlikehald gjennom hogging av granrekke der røtene sprengde i muren. 3

Biologisk mangfold og landskaps-skjøtsel i 2015 Andre tiltak i 2015 Overvåking/ dokumentasjon i 2015 Antall/type 12) Annet (angi hva) kulturminne 13) Beiterelaterte tiltak 766 dyr 46 storfe, 720 småfe 14) Istandsetting av kystlynghei Areal (daa) 15) Skjøtsel av kystlynghei? daa 16) Istandsetting av Utvalgt naturtype (slåttemark, slåttemyr m.v.) Areal (daa) 17) Skjøtsel av utvalgt naturtype (slåttemark, slåttemyr m.v.) 175 daa Uviss storleik på areal grunna lite registrert kystlynghei i Naturbase Manuell rydding av tistel og einer. Manuell slått med ljå og lett maskin + fjerning av biomasse. Tilsyn, vedlikehald og flytting av flyttbart el.gjerde. Eks trua/prioriterte arter, Utvalgte/trua naturtyper eller naturtyper spesielt viktige for biologisk mangfold Beting av to naturbeitemark-lokaliteter 18) Istandsetting av andre arealer m/særskilte biologiske verdier Areal (daa) 19) Skjøtsel av andre arealer m/særskilte biologiske verdier 230 + 222 daa 20) Generell landskapsskjøtsel/vegetasjonsryd ding 232 daa 21) Fjerning av fremmede arter Areal (daa) Sitkagran, 28 stk. 22) Annet (angi hva) 23) Næringsutviklingstiltak (angi hva) Antall setre/antall dyr på beite i 24) Drift av seter seterområdet 25) Turstier og veier Meter Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) 26) Ryddeaksjoner, avfallsinnsamling Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) m.v. Antall Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) 27) Investeringer i driftsbygning Antall 28) Maskiner og utstyr m.v. Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) 29) Lokale kurs/kompetansetiltak Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) 30) Annet (angi hva) 31) Prøveflater/registrering i marka 200 daa Fleirårig overvakingsprosjekt på den utvalde naturtype-lokaliteten og slåttemarka på Reitane i Hoddevik ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 4

32) Annen dokumentasjon Formidling i 2015 33) Skilting/profilering Nei 34) Slåttedager/fagdager, markdager/lokale arrangementer o.l Ja 35) Erfaringsformidling til/fra andre UKL-områder Nei 36) Deltakelse i andres arrangementer/prosjekter Ja 37) Tiltak rettet mot media og fagtidsskrifter Nei I 2015 vart det skrive førebels sluttrapport med forslag til framtidig forvalting. Feltobservasjonar frå 2012 til 2014 vart oppsummert i sluttrapport i 2015, også denne med forslag til vidare forvalting. Gjerdevandring på Drage i regi av beitebruksprosjektet. Alle grunneigarar var invitert til å delta. Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) Riksantikvaren - Utviklingsnett «Grønn skjøtsel» på Selje Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) 38) Brosjyrer/bøker Nei Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) 39) Nettsider Nei Beskriv: (kvantifiser/type tiltak med mer.) 40) Annet (angi hva) Avvik i 2015 3. Kommentarer dersom det er gjort endringer i planlagte tiltak i 2015 og oppnådde resultater ikke er som forventet. Dersom framdriften ikke har vært tilfredsstillende for å nå målene, er det bra om dere sier noe om hvilke muligheter som finnes, og hva som skal til for å nå dit man ønsker. Utarbeiding av skilt stod på planen for 2015. Det synte seg at grunneigarane lokalt meiner at dette er for tidleg, slik at det vil vere trong for ein lengre prosess før det kan takast stilling til konkret lokalisering for utplassering av skilt. Dette er og viktig for utforminga av skilta, slik at dette er sett på vent. Det er sett av midlar til dette i 2016. 5

SYNSPUNKTER OG VURDERINGER MHT. STYRKING AV VERDIER I OMRÅDET Alle rubrikker skal være utfylt med ja eller nei Det er greit å henvise til fjorårets rapport dersom det ikke er endringer. (Noen steder er det riktige svaret kanskje ja og nei, tja og delvis. Fyll inn etter beste evne og skriv en tekst som utdyper svaret). 4. Har det dukket opp nye trusler i 2015, som vil/kan undergrave verdiene i området, både «ytre» og «indre» faktorer? Nei 5. Har det innenfor satsingen på utvalgte kulturlandskap skjedd noe spesielt i 2015 som har styrket eller svekket ivaretakelsen av de biologiske eller kulturhistoriske verdiene i området? Ja 6. Har det innenfor satsingen på utvalgte kulturlandskap skjedd noe spesielt i 2015 som har medvirket til økt stolthet og ny giv i området? (f.eks ført til flere aktive drivere, flere som fortsetter, hindret nedlegging, ny generasjon som tar over, større Ja interesse for å kjøpe landbrukseiendom?) Utdyp 4-6 Ja Nei Utdyp Hvis ønskelig, skriv i egen tabell under 4. 5. Som eit samarbeidsprosjekt mellom Kystgeitlaget, Selje Sau og Geit, Stadt Sankelag, Selje og Stadlandet Bondelag, Selje kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er det sett i gang eit samarbeidsprosjekt om betre utnytting av beiteressursane og ivaretaking av kulturlandskapet i heile Selje kommune. Prosjektet spring ut av problemstillinga med dårleg gjerdehald og gamle gjerder som fører til at dyr på utmarksbeite kjem ned i innmarksområda og skaper gnissingar mellom bønder og andre grunneigar. Eit resultat av arbeidet vil vere ein beitebruksplan med prioritering av aktuelle tiltak. Blant dei prioriterte områda er det utvalde kulturlandskapet, der beiting er sentralt for å oppretthalde både biologiske og kulturhistoriske verdiar. 6. Beitebruksprosjektet, nemnt ovanfor, har med verka til å fåå sett fokus på eit problem som pregar dei aktive bøndene i UKL-området, og vil vere eit verktøy for å gjere deira kvardag lettare. På sikt har vi tru på at det haldningsskapande arbeidet kan gjere det meir attraktivt å drive landbruk, og å la nye bønder sleppe til i området. ORGANISERING OG SAMHANDLING 7. Har det vært endringer i den lokale organiseringen i 2015? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Endringer i aktører, oppgave og ansvarsfordeling?) Nei 6

8. Har det vært endringer i interesse og engasjement fra grunneiere/drivere i 2015 (Hvis ja, beskriv kort omfang. Positiv eller negativ endring?) Ja, noko fornya engasjement i samband med framlegg av skjøtselsplanen for ytre Drage, Indre og Ytre Fure. 9. Har det vært endringer i interesse og engasjement fra kommunen i 2015? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Positiv eller negativ endring? Endringer i oppgave og ansvarsfordeling?) Ja. Det er etablert eit godt samarbeid mellom kontaktpersonen i kommunen og fylkesmannen. Kommunen sin representant er enkel å få tak i og stiller seg til rådvelde når det trengs trass i ein vanskeleg ressurssituasjon i kommunen. 10. Har det vært endringer i interesse og engasjement i regional forvaltning i 2015? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Positiv eller negativ endring? Endringer i oppgave og ansvarsfordeling?) Nei SYNLIGGJØRING OG FORMIDLING 11. Har det vært endring i aktivitetsnivå vedrørende synliggjøring og formidling i 2015? (Hvis ja, beskriv kort omfang. eks slåttedager/fagdager, kulturminnedager, lokale arrangement, pressedekning, brosjyrer, nettsider etc?) Nei. Sjå punkt 3. 7

SKILTING Det ble i 2013 utarbeidet felles logo og skiltprofil for utvalgte kulturlandskap. Ja Nei Utdyp Hvis ønskelig, skriv i egen tabell under 12. Har det blitt satt opp skilt i henhold til utarbeidet grafisk profil i området i 2015? X Hvis ja, beskriv kort omfang. Hvis nei, hvorfor ikke? 13. Planlegges det oppsetting av skilt? Evt tidsramme? x Hvis ja, beskriv kort omfang. Hvis nei, hvorfor ikke? Utdyp 12-13 12 Sjå punkt 3. 13 Området er stort og har fleire innfallsportar. Som ein del av informasjonsarbeidet bør det difor lagast ein skiltplan som identifiserer aktuelle innfallsportar. Dette kan først gjerast når vi har lokalbefolkninga med oss. Sjå også punkt 3. VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING I OMRÅDET 14. Har det blitt tatt noen nye initiativ, eller har det vært endring i aktivitetsnivå vedrørende verdiskaping og næringsutvikling i området? (Hvis ja, beskriv kort omfang. Hvis nei, hvorfor ikke? eks nye tiltak, aktiviteter, samarbeid med andres store satsinger (Innovasjon Norge, Norsk kulturarv el.) som har verdiskaping/næringsutv. på agendaen? Nei FAGSAMLING 15. Innspill til tema for fagsamling for forvaltningen april 2016 8

ANNET 16. Tilleggsopplysninger og innspill ( annen info m.v om arbeidet i 2015 og fremover som er viktig og som ikke passer inn foran.) EKSEMPEL PÅ VELLYKKA TILTAK 17. De gode historiene er viktige. Vi ber om en kort omtale av et vellykka tiltak fra hvert område, inkl. om mulig bilder før og etter tiltak er gjennomført. I to omgangar, sommaren og hausten 2015, arrangerte Hoddevika grunneigarlag kurs i tørrmuring med kurshaldar Haakon Aase. Kursobjektet var buråsa på nordsida av Hoddevik som utgjer eit monumentalt anlegg i stein. I tillegg til dei 2 km lange parallelle murane, står det murar av seks tidlegare gardfjøs, der geitene brukte å stå under kjeinga. I tilknyting til buråsa er det òg mura innhegningar som verner vasskjelder mot beitetråkk, innegjerda frukthagar og innmarks- og utmarksteigar for alle bruka i bygda. Tilstanden på anlegget er varierande, og det er stort behov for vedlikehald av det visuelt og kulturhistorisk viktige buråsa. Det er laga både skjøtselsplan og ein detaljert tiltaksplan for kulturminnet. Kurset gjekk frå torsdag til laurdag, med ein teoridel om grunnprinsippa i tørrmuring. To av dagane gjekk med til praktisk øving i buråsa. Til saman møtte 16 deltakarar som fekk øve seg i handverket, og som til saman la ned 260 arbeidstimar på muring. I tilegg til dei delane av buråsa som vart murt opp på nytt, har det generelle kunnskapsvivået og interessa for tørrmuring som handverk fått eit løft i heile området. Vi håper dette fører til mange gode restaurerings- og skjøtselsprosjekt i tida som kjem. 9

Figur 1 Blide kursdeltakarar før oppmuring av nedrast felt 10

Figur 2 Etter oppmuring av nedrast felt 11

KUNNSKAP OM MILJØEFFEKTER I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET Hvis det foreligger kunnskap om miljøeffekter i området, svar på følgende spørsmål etter beste evne. Typer effekt Antall Utdyp Antall tiltak rettet mot spesifikke arter f.eks prioriterte arter eller rødliste arter (vipe, spove, svartkurle osv). 2-4 Orikedéartar og ormetunge på Reitane. Det har gjennom dei siste 4 åra vore gjennomført overvaking av vegetasjonsutviklinga på dyneengene i Hoddevik. Antall og daa areal som skjøttes. 859 daa Tradisjonelle kulturlandskapstyper knytt til gradienten kyst - fjell Antall og daa utvalgte naturtype (slåttemark/slåtteeng/kystlynghei) som har fått en hensiktsmessig skjøtsel Antall og daa restaurerte naturtyper i kulturlandskapet. 175 daa I tråd med skjøtselsavtale for gnr. 46/sameiget vert slåttemarka slått manuelt med ljå eller lett maskin, høyet flatetørka og så fjerna. Området vert gjerda inn med flyttbart el.-gjerde for å hindre tilkomst for beitedyr før slåtten. Antall og daa restaurerte utvalgte naturtyper (slåttemark/slåtteeng/kystlynghei). Antall og type bygninger som har blitt istandsatt. (Hvis kjent, angi oppdatert tilstandsgrad og evt. fredningsstatus. Kontakt fylkeskommunen/sametinget ved behov.) Antall arkeologiske kulturminner som har fått skjøtselstiltak gjennom Utvalgte kulturlandskap 12

Antall og type andre kulturminner fra nyere tid som har fått skjøtselstiltak gjennom Utvalgte kulturlandskap 13