SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/6440-63 Arkiv: U63 &18 Saksbehandler: Grethe Hansen Sakstittel: GALLERI ALTA - KLAGE PÅ VEDTAK OM SKJENKESTOPP Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalget for helse og sosial opprettholder sitt vedtak fra sak 61/14 den 02.12.14. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&&... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Saksmappe 13/6440 Bakgrunn for klage: I møte 2. desember 2014 vedtok hovedutvalget for helse og sosial å inndra skjenkebevillingen for Galleri Alta for en periode på fem -5- dager på bakgrunn av overtredelse av alkoholloven. Bakgrunnen for inndragningen var at hovedutvalget anså det som bevist at Galleri Alta AS hadde skjenket alkohol til en mindreårig og således ikke overholdt 1-5, 2. ledd i alkoholloven av 2. juni 1989 og 2-2 jfr. 2-4 i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk av 8. juni 2008. Overtredelsen anses som en alvorlig overtredelse i henhold til kommunens retningslinjer, og skal alltid medføre en inndragning i 1-7 dager. I vurderingen av hvor mange dager bevillingen skulle inndras ble det blant annet sett hen til kommunens tidligere praksis og om skjenkestedet hadde iverksatt tiltak for å forhindre at slike hendelser skjer igjen. Det vises her til vurderingen i saksframlegget. Klage og klagefrist:
Skjenkestedet har anledning til å påklage vedtaket innen tre uker etter at vedtaket ble mottatt. Jfr. Forvaltningslovens 27. Vedtaket ble sendt ut herfra 12. desember 2014. Klagen fra Galleri Alta innkom på e-post 5. januar 2015. Klagen anses å være rettidig innkommet. Regelverk rundt saksbehandling: En inndragning av skjenkebevilling etter 1-8 er å anse som ett enkeltvedtak, som kan påklages til fylkesmannen jfr. alkohollovens 1-16. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rett organ og om det er blitt til på lovlig måte. Dersom fylkesmannen finner at vedtaket er lovlig og at det er blitt til på en lovlig måte kan ikke kommunens skjønn overprøves. Kommune må overholde bestemmelsene om saksbehandling som finnes i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967. Før saken oversendes fylkesmannen plikter Hovedutvalget som har avgjort saken i første omgang å vurdere klagen medfører at vedtaket bør oppheves eller endres, jfr. fvl 33. Klagers anførsler: I e-post av 5. januar med emnefelt: «Klage» anføres det følgende: «2. KLAGE PÅ BESLUTNING OM 5-DAGERS SKJENKESTOPP (det bemerkes at jeg har klagd på dette både til kommune og politi tidligere) Alta kommune har besluttet å stenge vår skjenking for 5 dager. Begrunnelsen er at de ikke finner noen grunn til å tvile på at 2 personer under 18 har latt seg skjenke hos oss på Galleri Alta. Sak: Begge to har innrømmet at de har blitt nektet inngang på Galleriet, og det ble bråk i gata rundt dette. Rop og skrik fra guttene som forsøkte å presse seg inn på utestedet førte til at politiet dukket opp. Guttene nektet å forsone seg med at de ikke kunne få oppholde seg i lokalet og ropte høylydt at de skulle få Galleri Alta stengt ila ei uke. De hevdet også at de hadde vært inne på Galleriet tidligere samme kveld å fått kjøpe øl. Fra vår side så vi at en av dem kom infor døra hvor han grep fatt i en øl fra nærmeste bord. Ølen ble han fratatt og gutten umiddelbart satt på dør. Utenfor laget han bråk og ville inn. Kameraten hans filmet opptrinnet på mobil. Selve klagen: Hverken politi eller kommune har gjort noe forsøk på å etterforske og slik påvise at vi i det hele tatt har solgt øl til mindreårige. En full 16 årings uttalelse (NN) er lagt til grunn og intet mer. Guttens far simpelthen nekter å tro at vi får straff på bakgrunn av sin berusede sønns uttalelse. Politiet har ikke tatt blodprøve, ikke tatt kontakt med barnevernet, men de har ifølge faren vist ham en logg som tilsier at vi har hatt flere slike tilfeller på GA. Det stemmer ikke, i så fall har politiet vist fram en falsk logg. At politiet heller ikke lar oss på Galleriet
slippe til med vår forklaring styrker vår oppfatning av at de forsøker "å få noe på oss". Jeg har også etterspurt statistikk på bråk på utestedene i Alta. Etter alt å dømme har Galleri Alta minst bråk på av alle. Vet at vi har hatt en 2-3 tilfeller på ett år og det er svart lite. I kommunens brev er det flere faktiske feilaktigheter som jeg i kommende uke vil belyse nærmere. Politiet ser også ut til sammen med Altapostens Arne Reginiussen å både anklage og ferdigdømme oss, uten å samle inn et minimum av bakgrunnsinformasjon. Derfor vil jeg også klage inn begge disse parter» I e-post av 20. januar 2015 med emnefelt: «Info til klage» anføres følgende: VEDLEGG TIL KLAGE PÅ VEDTAK OM 5 DAGERS SKJENKESTOPP (AV 12.12.2014) Feil i kjennelsen Side 4 av 9 Bakgrunn: «Da politiet kom til åstedet viste det seg at 2 16-åringer hadde vært inne og blitt skjenket». Dette stemmer ikke, det som skjedde var at den ene 16-åringen påsto at han hadde blitt skjenket, og det bestrider vi som jobber på Galleriet. Her blir påstand fra en full 16-åring presentert som fakta. Videre, midt på side 4 av 9: «I redegjørelse...» Kommunen har her valgt å bruke en rask og irritert email fra meg i steden for å bruke mitt offisielle svar som inneholder alt som er relevant. Men ved å bruke mitt «affektsvar» settes jeg i dårlig lys, som tydeligvis er kommunens hensikt. Oppklarende: 3. siste avsnitt «Ramstad skriver avsluttningsvis..» Det var for oss på Galleriet tydelig at gutten var ute på tokt for å skade oss, han ropte jo det selv, og det var han selv som løp til politiet, som det ville ikke overraske oss om han har forsøkt å arrangere et kjøp hos oss. Dette er imidlertid en hypotese, en mulighet, altså ikke et faktum, og vi har intet som antyder at han har gjort en handel med oss. Side 5 tredje avsnitt: «Ramstad viser til dørvakta..» Det er politiets jobb å avhøre de impliserte som kan ha nøkkelinformasjon, og det har de spektakulært unnlatt å gjøre. De gir oss ikke en sjanse. Side 5 6. avsnitt: Susanne Kristensen sier at det er lite bråk. Javel, men de har jo oversikt over hvor mye, og jeg har etterspurt tall på dette, men de tallene holdes tilbake, hvorfor det? Hvordan ligger så vi an i forhold til andre utesteder? Side 5 7. avsnitt: «Ramstad skriver ikke at de har gjort noen tiltak i etterkant». Joda, vi har sluttet å engasjere dørvakta som var på jobb den dagen, NN. Så da er det en utlending til på Nav. Nå bruker vi andre dørvakter, Chris Lenche, Kai Henning Skimelid. Side 7 under Vurdering: Saken er fremstilt feil i kjennelsen. Slik var det: Guttene ble fratatt øl og satt på dør, og den ene, NN, hang i kragen på dørvakta og ropte og skrek. Han var særdeles aggressiv. Kameraten, NN, filmet det hele fra begynnelsen. Ja hvorfor gjorde han det? Har politiet sett filmen? I samme avsnitt: «Det er kommunens ansvar å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragning..» Vel, hverken politi eller kommune har forsøkt å skaffe noe som helst belegg for påstanden til den fulle 16-åringen. Midt på side 7: Politiet tror at guttene hadde lite å vinne på å dikte opp historien... Dette er jo bare synsing fra politiets side. Lite å vinne, ja hvem er det som vinner i denne saken? Guttene
ble satt på dør, men prøve å komme inn med vold. Er det naturlig opptreden for en 16-åring? Å prøve å sloss seg inn på et utested du vet du er mange år for ung til å besøke? Nei, det gjør ikke 16-åringer flest. På den annen side, hvis det hadde lyktes dem å kjøpe øl, ville de ikke være mer tjent med å holde lav profil for å slippe unna med udåden? Hele saken bygger på politiets manglende evne til å gjøre et minimum av etterforskning. I en slik sak er A å intervjue alle parter, og da gutten allerede hadde sakt sitt sto vi for tur. Men nei, politiet var fornøyd med den ene partens verjon ja nettopp, den fulle forsmådde 16- åringens versjon, også var det vare å løpe i avisen. 4. siste avsnitt: «Ramtad åpner for en ny forklaring..» Nei, Ramstad gjør det politiet burde ha gjort, altså finne ut hva som egentlig har skjedd. Ramstad prøver ikke å dekke til noe, skjule noe, men finne ut av de faktiske forhold. Har guttene kjøpt øl eller ikke? Er det så vanskelig å finne ut av det? Har politiet sjekket kontoutskriftene til gutten? Har de gjort noe som helst? Tror ikke det. Jeg vil ikke gjøre som politiet i denne saken, å bare påsto noe som om det er faktisk. Ingen hos oss husker å ha solgt øl til gutten, det er det vi kan si, og det står vi på inntel det motsatte er bevist. Ei dør er ikke bombesikker, og baren er heller ikke det, men vi sjekker normalt intenst i døra, og enda mer intenst i baren, så sjansen for glipp er liten, men den er alltid til stedet. Men vi forbedrer oss stadig, så feilprosenten hvis den er der blir mindre for hver helg. Den kritikken vi får er at vi maser for mye om leg, og det kan være irriterende for gjestene. MOMENTER SOM HAR RELEVANS FOR KLAGEN a) Vedtaket i seg selv er injurierende da det påstår, uten skygge av tvil, og uten engang å forsøke å påvise, at Galleri Alta på noe tidspunkt har overtrådt skjenkeloven. b) Vedtaket må underkjennes da det kun bygger på en påstand fra en full (og trolig hevnlysten) 16 åring (NN) som ble bortvis fra Galleri Alta etter å ha brutt seg inn, rappet en øl, og blitt satt på dør. c) Det er all grunn til å tro at politiet, og videre kommunen, bruker den hendelsen til å «få noe på Galleri Alta» som ellers, påviselig, har hatt plettfri drift i forhold til den regelmessige skjenkekontrollen som har vært gjennomført på Galleri Alta. Alt tyder også på at vi har minst bråk i Alta. d) Politiet har fullstendig unnlatt å gjøre et minimum av etterforskning, som pkt. 1 i det her tilfellet ville være å forhøre oss på Galleriet om forholdet. Vi har ikke kommet til ordet. Politiet gikk rett over gangen og i avisen med saken uten å snakke med oss; Vi, de voksne med rette kvalifikasjoner, og de edrue, som ville kunne gi faktiske opplysniger. e) Galleri Alta har vært i kontakt med guttens far, som finner det ubegripelig at denne saken reises mot oss på bagrunn av hans fulle sønns uttalelser. Videre tar han intet ansvar i forhold til manglende tilsyn med sin sønn, og hverken politi eller kommune ser ut til å finne noe klandeverdig i guttens farlige opptreden. f) Gutten ropte flere ganger at han skulle få Galleri Alta stengt ila ei uke, og det tyder på en agenda. g) Siden denne saken utelukkende bygger på rykter kan det nevnes at vi har fått høre at vår nemesis journalist Arne Reginiussen (nå avsatt fra Altaposten) har vært observert sammen
med NN og en politibetjen fra Honningsvåg (som har gitt oss litt ubehag på Galleriet) nettopp den dagen 16 åringen aksjonerte mot oss. h) Det er altså mer som taler for avtalt spill mot oss en for at vi har skjenket mindreårige. i) Har man tatt blodprøve av guttene? NN opplevde jeg som heller psykotisk, så det ville være nærliggende å tro at han også kunne være påvirket av annet stimuli enn alkohol. Det ser ut for at det offentlige finner guttens farlige og selvdestruktive oppførsel helt ok, men er den det? Hvem har ansporet han til dette attacket? Som 16-åring vet man forskjell på god og dårlig oppførsel, og det å snike seg inn på utesteder er vel ikke hverken trygt eller ønskelig. Vi fant det nødvendig å beskytte gutten da det var flere gjester som lot seg provosere av hans opptreden. j) Kommunen har, ved urettmessig å holde tilbake uteservering, allerede påført oss økonomiske sanksjoner for flere hundre tusen siden oppstart. Denne «straffen» oppleves for oss som enda et skudd for baugen. k) Skjenkekontrollen besøker oss flere ganger i måneden, og har aldri funnet hverken overskjenking, bråk, eller andre uregelmessigheter. Hvorfor ikke? Kan det være fordi vi ikke har noen svin på skogen? Men svin kan skapes, manes fram, skaffes til veie. l) Er det politiets og kommunens oppgave å sparke opp så mye støv at det blir uråd å se hånd for seg for så å la beskyldninger og synsing råde? Åpner Alta for at «hopotetiske lovbrudd» gir streng straff? I så fall er vi så politisk totalitær at de helt basale demokratiske grunnprinsipper er satt til side for å slippe til et byråkratisk kammeraderi som tjener egen agenda og ikke loven og langt fra det generelle publikum» VURDERING: Vurdering av klagens innhold Klagen og vedlegget «info til klage» er langt og omfattende, nedenfor drøftes og kommenteres kun det administrasjonen anser relevant for vår behandling av klagen. Av klagen oppfattes det at Galleri Alta hevder at Alta kommune ikke har hatt tilstrekkelig bevis til å kunne konkludere med at skjenkestedet har overtrådt alkohollovens bestemmelser. Det hevdes at vedtaket må underkjennes på bakgrunn av at det bygger på en påstand fra en full 16 åring. Det hevdes at politiet i denne saken burde avhørt guttene, samt ansatte på Galleriet for det ble konkludert med at skjenkestedet hadde skjenket alkohol til en gutt på 16 år. Det hevdes videre at hverken politiet eller Alta kommune har forsøkt å skaffe noe belegg for påstanden til den fulle 16 åringen. Det nevnes at man kunne sjekket kontoutskriftene til gutten. I klagen framkommer det at ingen ved skjenkestedet kan huske å ha solgt alkohol til 16 åringen. Når det gjelder iverksettelse av tiltak for å forhindre at slike hendelser skjer igjen opplyses det at skjenkestedet har sluttet å bruke den dørvakten som var på jobb den aktuelle kvelden. Det opplyses også at skjenkestedet normalt sjekker intenst i døren og mer intenst i baren slik at sjansen for glipp er liten, men alltid å tilstede. Det anføres videre at skjenkekontrollørene er innom flere ganger i måneden og at de aldri har funnet verket overskjenking, bråk eller andre uregelmessigheter. Det oppfattes også at skjenkestedet mener at 5 dagers inndragning er for lenge.
Regelverk og bevisvurdering: Kommunen kan i medhold av alkoholloven 1-8 inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller kortere tid dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser i medhold av alkoholloven. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. «I forarbeidene til loven: Ot.prp nr. 31(1988-1989) er det skrevet følgende i forhold til 1-8: «Det er heller intet krav om at overtredelsen skal ha vedvart over lengre tid. Enkeltstående overtredelser kan også, dersom de er graverende, være tilstrekkelige for inndragning. Imidlertid må bevillingsmyndigheten selv konkludere med at det foreligger slik overtredelse som loven omtaler. Dom eller vedtatt forelegg må anses som bevis, men også politirapporter og vitneutsagn vil etter omstendighetene kunne være tilstrekkelige bevis. I saker om inndragning av bevilling vil det ofte stå påstand mot påstand. Bevillingsmyndigheten vil måtte foreta en vanlig bevisvurdering når den skal ta stilling til inndragningsspørsmålet. I denne sammenheng kan vitneutsagn være tilstrekkelig bevis så sant bevillingsmyndigheten finner å kunne legge til grunn at utsagnet er pålitelig og korrekt. Departementet ser ingen grunn til å stille beviskrav som adskiller seg fra de krav man ellers stiller i forvaltningen.» I dom fra Hålogaland lagmannsrett LG 2009-200369 kan det synes som om det legges til grunn at beviskravet i inndragningssaker er noe høyere, men ikke mye høyere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Imidlertid legges det til grunn i høringsnotat fra helse og omsorgsdepartementet av 8. oktober 2013 at beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, noe som samsvarer med forvaltningsrettens hovedregel. Kommunen har bevisbyrden og dermed ansvar for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket. Det rettslige spørsmålet her blir om Alta kommune kan konkludere med at beviskravet er oppfylt. Saken baserer seg i stor grad på melding fra politiet der det beskrives at de fikk melding om bråk på Galleri Alta 11.oktober 2014 kl. 01:50. Det beskrives at da politiet kom til stede viste det seg at det var to 16 åringer som hadde vært inne på utestedet og kjøpt alkohol. De hadde gått ut av lokalet, og da de skulle inn igjen ble de nektet adgang. De betjentene som var på jobb har på forespørsel uttalt at guttene hadde fortalt at hadde vært inne i lokalet og kjøpt drinker, og at det ikke var første gang de var inne. Guttene hadde vært opptatt av at de skulle få drukket opp det de hadde kjøpt siden de hadde betalt for det. Politiet anså guttene som troverdige, og har uttalt at de ikke kunne se hva guttene skulle oppnå med å lyve. I denne saken står ord mot ord. Fra politiets side legges det til grunn at de to mindreårige guttene hadde fått kjøpt alkohol. Deres oppfatning er basert på samtale med guttene. Politiet har konkludert
med at guttene framstår som troverdige basert på samtale med dem. Fra Galleri Alta hevdes det at guttene ikke har fått kjøpe alkohol, men at den ene tok ett glass som sto ved dørvakten. I forarbeidene er det skrevet at vitneutsagn kan være tilstrekkelige bevis, forutsatt at bevillingsmyndigheten finner å kunne legge til grunn at utsagnet er pålitelig og korrekt. Det er også skrevet at politirapporter og vitneutsagn etter omstendighetene kan være tilstrekkelig bevis. Det kan tenkes at politiet burde snakket med representanter for Galleriet for å få deres versjon av hendelsen. Imidlertid vil det antas at Galleriet også under denne samtalen ville nektet for at guttenes beskrivelse av hendelsen var korrekt. Bevisvurderingen ville således være den samme som nå. Når det gjelder kommunens saksbehandling forut for vedtaket så pålegger 17 i Lov om behandlingsmåte i forvaltningssaker av 10. februar 1967 kommunen å utrede saken så langt det er nødvendig for å avgjøre saken på en forsvarlig måte. I denne saken har Galleriet fått mulighet til å uttale seg, samt komme med eventuelle bevis/vitneførsel som styrker deres versjon av hendelsesforløpet. Galleriet har i sin klage kommet med navn på den ene mindreårige gutten som skal ha fått kjøpt alkohol, og anførslene i klagen tyder på at galleriet mener representant for kommunen burde snakket med gutten. Alta kommune legger til grunn at politiet gjennom sin samtale med guttene har fått tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvorvidt guttenes versjon av hendelsesforløpet framsto som troverdig. Administrasjonen har ikke funnet grunn til å ta kontakt med gutten for å foreta en vurdering av hans troverdighet. Dette basert på at det er snakk om et barn, kommunen anses ikke å ha avhørskompetanse, samt at vi ikke finner grunn til å tvile på de vurderinger som politiet har gjort. Det er heller ikke vanlig praksis at kommunen i slike saker kontakter de gjestene som har vært involvert i skjenkesteders overtredelser av alkoholloven. Vurdering av reaksjon: Galleri Alta skriver i klagen at det ikke er riktig at de ikke har iverksatt tiltak etter hendelsen. Det beskrives fra deres side at de har sluttet å bruke den dørvakten som var på arbeid den dagen. Det antas at bakgrunnen for dette er knyttet til det at dørvakten synes å være årsaken til at guttene slapp inn på skjenkestedet i første omgang. Spørsmålet er om dette skal medføre en mildere reaksjon fra kommunens side. Eksempel på tidligere praksis i Alta kommune er I sak 3/10 ble antall dager med inndragning satt ned fra 5 til 3 etter at skjenkestedet hadde iverksatt en rekke tiltak for å forhindre at lignende hendelser skulle skje igjen. Påfølgende kontroller fra kommunens kontrollører viste også at lovens vilkår ble etterlevd.
I sak 14/07 der inndragning fra kommunens side var satt til 5 dager opprettholdt fylkesmannen dette i sin avgjørelse selv om skjenkestedet hadde gjennomgått rutinene for skjenking med de ansatte. En inndragning på 5 dager ble ikke ansett som en uforholdsmessig reaksjon. Det ble påpekt at alle overtredelser blir underlagt individuell vurdering, slik at det ikke er noe automatikk i at overtredelser alltid skal resultere i samme inndragningsperiode. I denne sak har kommunen kommet fram til at det anses bevist at en mindreårig har fått kjøpt alkohol ved Galleri Alta. En måte å forhindre dette er ved å ha streng kontroll i døren. Dette fritar imidlertid ikke personellet som står i baren fra sitt ansvar for å føre kontroll. I denne saken har ikke Galleriet erkjent at det er forhold på deres side som er årsak til hendelsen utover at dørvakten ikke gjorde jobben sin godt nok. At man har vakt i døren som har god adgangskontroll kan være med på å forhindre overtredelser av alkoholloven. Imidlertid kan ikke dette alene være nok. Personellet i baren må også ta ansvar for at skjenking til mindreårige ikke finner sted. Galleriet har i denne saken valgt å slutte å bruke dørvakten som var på arbeid den kvelden. Administrasjonens vurdering er at dette alene ikke kan anses tilstrekkelig til at inndragningsperioden bør reduseres. Når det gjelder skjenkestedets etterlevelse av alkoholloven så har det i etterkant av hendelsen vært gjennomført kontroller 8. og 9. november 2014, 7. desember 2014 og 29. januar 2015. På de første kontrollene ble det ikke avdekket avvik. Securitas har i sin rapport av 24. januar 2015 opplyst at skjenkestedets dørvakt informerte om at det stemplet de av gjestene som var under 20 år med to stempel for å se hvem som er under 20 år i lokalet. Kontrollørene kunne imidlertid ikke se ett slikt stempel. Denne rapporten er ikke ferdig behandlet av administrasjonen, rapporten viser at det kan stilles spørsmål ved om skjenkestedet overholder alkoholloven. I tillegg har kontrollørene stilt spørsmål ved om skjenkestedet overholder forbudet mot alkohol reklame. Konklusjon Administrasjonen kan ikke se at det er framkommet nye momenter i saken og ber Hovedutvalget for helse og sosial opprettholder sitt vedtak fra sak 61/14 den 02.12.14.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& John Helland Kommunalleder helse og sosial Grethe Hansen Saksbehandler