\\.,\ET eve, tf. Prosjektplan Forprosjekt Tjenestekonsept inn på tunet Inn på Tunet Trendelag SA
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt Innhold SAMMENDRAG 2 2 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET 4 2] INN PATWEEE 4 2.2 1Nt A TLNET TRONDELAG SA 4 2.3 MARKEDEE FOR INN PÅ EINEL LIENESTENE 6 2.4 NASJONALE FORINGERNNENTOR NÆRINGEN 7 2.5 GODICIENNINGSORDNINGFOR INN PA EINET - GARDER 8 2.6 OPPGAVEN, UEVEKLELIENESLEKONSEM INNPA EUNTL 8 17 ARBEIDSMELODE 9 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 10 PROSIEKLMANDATEL 10 3 I 1 Navn 10 3_1.2 Prosjekteier 10 3.1.3 Prasjeldniål 10 3.1.4 Rannnebenngelser 11 3.2 ORGANISERING I I 33 OPPFØLGING I I 3.4 FORVENTEDE RESULLATER li ØKONOMI 12 4.1 BUDSINT MEDFINANSIERINGSPLAN 12 Side I
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt Sammendrag Inn på Tunet Trønde1ag SA (IPTT) eies av 36 gårdbrukere i Trøndelagsfylkene, bedriften har følgende ambisjon: 1nn på Tunet Trøndelag SA skal were den ledende inn på tunet bedriften regionalt, arbeidet skal ha høy nasjonal standard. IPTT omsatte i 2012 Inn på tunet (IPT)-tjenester for 2,5 millioner, dette er en liten del av vårt potensielle marked som vi finner innenfor kommunenes helse- og oppvekstsektor samt NAV. I kontakt med markedet får vi kjennskap til behov for nye tjenester men at disse ofte løses innenfor egne rammer og med egne ansatte. Det er liten kunnskap om og kultur for å gå ut i landbruket for å kjøpe tjenester Markedet for IPT tjenestene er umodent og kjenner i varierende grad til tilbudene og hvilke muligheter IPT gir for den enkelte helseleder, rektor, saksbehandler på NAV osv. Nasjonal strategi for Inn på tunet, lagt frem av Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet i febmar 2012, peker på behovet for å prioritere tjenesteområder, eks, helse, skole, bamevern, og utvikle gode konsepter innenfor disse før man går videre og gjør samme arbeid innenfor yfterlige områder. Norges Bondelag sier i sitt innspill til strategi om folkehelse, gitt til Helse- og omsorgsdepartementet 03.12 2012, følgende: "Det er nnidlernd identifisert flere hindre ogflaskehalser som gjør al IPT ikke får det omfanget del kunne oppnådd. Det handler blant annet om liten kunnskap på kjøpersida om hva IPT er, forankring i kommunene og hos andre kjøpere av tilbudene, manglende veiledning i prosesser rundt anbud og ijenestekjøp for tilbyderne av 1PT mv." Side 2
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt Både markedet og andre aktører i næringen etterlyser "hyllevarer", hvilket innebærer at tjenesten er god beskrevet innenfor de enkelte tjenesteområder, både i forhold til innhold, rutmer for kjøp, ansvarsfordeling, kontraktsinngåelse og lignende. IPTT ser at det er tilbyders ansvar å sorge for at kjoper får nedvendig innsikt og kunnskap om hvilke tjenester som tilbys. Derfor vil vi med forprosjektet ta en aktiv rolle for om mulig å utvikle tjenestekonsept innen IPT i nært samarbeid med våre kunder. Forprosjektet har som målsetting å konkretisere hvilke tjenesteområder som skal prioriteres, dette ønsker man å gjøre gjennom å arrangere "tenkeloft" hvor leverandører, kjøpere og eksteme ressurspersoner mviteres inn. Forprosjektet vil primært ha fokus på forankring av metodikken og sikre at våre kunder vil være med oss videre i urviklingen av tjenestekonsept. Forprosjektet har et tredelt resultatmål. Vj skal uryjkle en arbeidsmetodikk for å kartlegge, forankre og sikre kunders deltakelse i utvikling av tjenestekonsept innenfor Inn på tunet. - Vi skal oppnå aksept fra en eller flere kunder om at de er med videre i vårt arbeid med utarbeidelse av ferdige tjenestekonsept. Vi skal utarbeide et hovedprosjekt, alene eller sammen med andre (kunder eller andre samarbeidspartnere) tjenestekonsept blir ferdig utsaklet. hvor et eller flere IPTT er en regional aktør og vi ser at tjenestekonsept med fordel kan utvikles reglonalt, men brukes lokalt og forankres nasjonalt Side 3
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt 2. Bakgrunnen for prosjektet 2.1 Inn på tunel Inn på tunet er tdrettelagte og kval itetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utukling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebnik. Aktivaetene i yenestefilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen, pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgninnlaget for Inn på tunet. Målsettingen med IPT er primært å btelra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdanmngs-, helse-, eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter med utgangspunkt i både gårdens og bondens ressurser. 2.2 lnn på Tunel Trendelag SA Bedriften er et samvirkeforetak som eies av 36 gårdbrukere i Trendelagsfylkene. En stor del av gårdbrukerne er også aktive leverandører av IPT tjenester. Bedriftens hovedoppgave er å markedsføre og selge IPT-tjenester for sine gårdbrukere Det er videre etablert en egen avdeling i bedriften som tilbyr kurs og rådgiving samt deltar i utviklingsprosjekt innenfor fagfeltet. IPTT ble stiftet av 6 gårdbrukere i Verran kommune i 2006, siden den tid har bedriften vært i kontinuerlig og til tider sterk vekst. Både eiere, styret og administrasjonen er vant til å leve med utvikling og endring samt legger stor vekt på å være fleksibel og åpen for nye markedsmuligheter. Bedriften er liten, den disponerer 100% stillingsressurs fordelt på to ansatte, og det er kort vei mellom eiere, styret og administrasjon. IPTT har de siste årene vært brukt som eksempel på hvordan gårdbrukere gjennom bruk av samvirkeorganiseringen tar tak og ønsker å videreutvikle en Side 4
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt tilleggsnæring. Vi har delt våre erfannger og kompetanse med gårdbrukere, rådgiverapparat og utviklingsmiljøer over hele landet. IPTT har en strategi for perioden 01.09.2012 01.092014 hovedmålsettinger- med følgende Omsetningen for IPTT's leverandører skal øke med 50 % innen 01.09.14 IPTT skal øke antallet leverandører i vår region med 10 gårder innen 01.09.14 IPTT skal utvikle og tilby tjenester som tilfredsstiller nasjonal standard og har god kvalitet. Hele strategidokumentet er vedlagt prasjektplanen. Bedriften har deltatt i programmet SMB utvikling i Verran kommune, her fikk man blant annet utarbeidet en SWOT analyse. Analysen sier blant annet følgende vedrørende bedrifiens styrker og muligheter. Gode leverandører, som også har eierskap i IPTT. Engasjement og vilje til å tenke annerledes. Godt nenverk, godt og kompetent styre. Nasjonalt i front på IPT-kompetanse. Muligheter for konseptualisering, standardisering av produkter. Stort marked, kan ta større andel. Profesjonalisering av tjenesten vi I øke betalingsvillighet Rapporten i sin helhei er vedlagt prosjelaplanen. Side 5
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt 2.3 Markedet for inn på tunet Ijenestene Det offentlige er den største kjøperen av IPT-tjenester og vi fmner kundene innen helse- og oppvekstsektor i kommunene, bamevern, fylkeskommunen (vg skoler), NAV og lokale arbeidsmarkedsbednfter. Markedet må betegnes som stori, tjenestene har et ikke utnyttet potensjal, men samtidig komplekst og med varierende tradisjon for kjøp av tjenester utenfor egne rammer. IPTT har i sin strategi for perioden 01.09.12 0109.14 valgt å prioritere våre offentlige kunder, selv om enkelte IPT-tjenester også er aktuelle i et privat marked. Dette påvirker vår arbeidsmåte og mnretning når det gjelder markedsføring, tjenesteutvikling, kvalitetssikring, kontakter og administrative rutiner. Våre erfaringer med det offentlige som kjøpere av inn på tunet tjenester kan oppsummeres slik: VI møter saksbehandlere med god fagkompetanse og kunnskap om brukerne Det er varierende kunnskap om Inn på tunet De årlige budsjettforhandlingene styrer mye, våre kunder har langsiktige utfordringer som settes inn i en kortsiktig økonomt. Vi opplever at noen tør å prøve nye tjenester, ulike kulturer råder. Inn på tunet flnnes ikke i dagens tiltakssystem. - Våre kunder signaliserer økende behov for flere hender for å løse sine oppgaver, det kommer ikke tydelig frem hvordan behovet skal løses Det oppleves viktig at bruk av "nye" velferdstjenester er forankret både administrativt og politisk hos våre kunder Side 6
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt 2.4 Nasjonale feringer innenfor næringen Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har sammen utarbeidet nasjonal strategi for inn på tunet, den ble lansert i februar 2012 og er per dato den sterkeste nasjonale føringen innenfor næringen Arbeidsgruppen bak strategien har bestått av representanter fra KS, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Matmerk og Innovasjon Norge. I tillegg har departementene på "kjøpersiden" deltatt i referansegruppe for arbeidet Nasjonal strategi peker på seks utfordringer for å nå målet om å utvikle kvalitetssikrede og samfinmsnyttige velferdstjenester med gården som arena for nenesteytingen. Man må avklare mulighetene for gården som tjenestearena, dokumentere kvalitet, klargjøre samfunnsnytte, pnontere mellom sektorer/tjenesteområder, styrke dialogen og skape mer langsiktighet. Strategien peker på behovet for å prioritere tjenesteområder, eks, helse, skole, barnevern, og utvikle gode konsepter innenfor disse før man går videre og gjør samme arbeid innenfor ytterlige områder. Parallelt med utarbeidelse av nasjonal strategi har jordbruksavtalepartene enige om både definisjonen av inn på tunet og en ny godkjennmgsordning gårdsbruk som ønsker å levere tjenester innenfor IPT-ordningen. blitt for Faglaga i landbruket, Norges Bondelag og Norsk bonde og småbrukarlag, har begge opprettet egne fagutvalg for inn på tunet. Utvalgene skal bidra til utvikling innenfor næringen, sette fokus på flaskehalser, skape møteplasser og behandle konkrete saker fra enkelttilbydere. Landbruksnæringen, spestelt gjennom faglaga, har et sterkt ønske om og vil satse på å utvikle en robust IPT-næring Norges Bondelag sier i sitt innspill til strategi om folkehelse, gin til Helse- og omsorgsdepartementet 03.12.2012, følgende: "Det er imidlertid identifisert flere hindre og flaskehalser som gjør at IPT ikke får det omfanget det kunne oppnådd Det handler blant annet om Ifien kunnskap på kjøpersida om hva IPT er, forankring, kommunene og hos andre kjøpere av filbudene, manglende veiledning i prosesser rundt anbud og ljenestelljøpfor filbyderne av IPT mv." Side 7
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt Utfordringen som ligger i disse hindre og flaskehalser må vi som leverandører aktivt ta tak i, da det er tilbyders oppgave å sørge for at kjøper har nødvendig kunnskap og innsikt i hvilke tjenester leverandøren kan tilby. 2.5 Godkjenningsordning for inn på land - gårder For utvikling av Mn på tunet tjenestene og for å sikre legitimitet og fonnsigbarhet har det vært nødvendig å arbeide med standardisering og kvalitetssikring. I 2010 ble det derfor utarbeidet et kvalitetssystem for gården som arena for tjenesteproduksjon. Utviklingsarbeidet ble gjort i et samarbejd mellom avtatepartene i landbruket, KS, forsikringsbransjen, Landbrukets IIMS-tjeneste og Matrnerk. Standarden ble utviklet som en KSL-standard og det er besluttet at standarden skal videreutvikles og driftes av Matmerk. Bruken av standarden startet i 2011. En egen godkjenningsordning for inn på tunet ble iverksatt 12012. Matmerk godkjenner gårdene som IPT-Ulbydere basert på kvalitetssystemet for IPT. Inn på Tunet Trøndelag SA har som en del av sin strategi vedtatt at alle våre leverandørgårder skal være av Matmerk godkjente tilbydere innen 0106.2013. 2.6 Oppgaven, atvikle tjenestekonsept inn på lanet Alle aktører innenfor IPT-næringen ser at markedet og tilbydeme per dato befinner seg for langt fra hverandre. Videre utvikling av næringen vil være avhengig av en tilnærrning mellom tilbyder og marked. IPTT er en regional aktør med god kunnskap om IPT-tjenestene og erfaring med salg av tjenester til et offentlig marked. Vi har et avklart og regulert forhold mellom leverandør av tjenester og bedriften som formidler tjenestene til markedet. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å prøve ut ideen om tjenestekonsept tunet. Dette sammenfaller godt med nasjonale føringer innenfor området inn på Side 8
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt Tjenestekonseptene kan utvikles innenfor de ulike områdene, for eksempel: barnevem - skole - arbeidstrening helse, rus/psykiatri - dagaktivitetstilbud eldre - andre (kan dukke opp i dialog med markedet) 2.7 Arbeidstnelode For å finne de rette tjenestene å utvikle, er det viktig å involvere representanter fra kjøpersiden, brukersiden, tilbydersiden samt eksterne ressurspersoner arrangere tre tenkeloft opp mot følgende grupper: Vi ønsker å grønn omsorg, NAV - skole og oppvekst helse og omsorg, aktivitet, forebyggende helsearbeid De vil ra fremlagt utkast til innhold i tjenesten, ressurser til rådighet og metode for kjøp/salg. Grønn omsorg i regi av NAV, en potensielt stor kunde, vurderes per dato av lpfl som veldig interessant. Side 9
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt 3. Beskrivelse av prosjektet 3.1 Prosjekmandatet 3.1.1 Navn Forprosjektet har fått navnet "Tjenestekonsept inn på tunet" 3.1.2 Prosjelaeler Inn på Tunet Trøndelag SA 3.1.3 Prosjelamål Formål Kartlegge mulighetene for å utarbeide konkrete tjenestekonsept utvalgte tjenesteområder i Inn på tunet markedet. innenfor Resultatmål Vi skal utvikle en arbeidsmetodikk for å kartlegge, forankre og stkre kunders deltakelse i utvikling av tjenestekonsept innenfor Inn på tunet. Vi skal oppnå aksept fra en eller flere kunder om at de er med videre i vårt arbeid med utarbeidelse av ferdige tjenestekonsept. VI skal utarbeide et hovedprosjekt, alene eller sammen med andre (kunder eller andre samarbeidspartnere) hvor et eller flere tjenestekonsept blir ferdig utviklet. Hovedaktiviteter Etablere kontakt med tre kunder, forankre ideen om "tenkeloft" og konseptualisenng av IPT-tjenester. Arrangere tre "tenkeloft" Gjennomføre møter på regionalt og nasjonalt plan, forankre arbeidsmetodikk og resultatmål. Utvikle hovedprosjektet med aktuelle deltakere basert på resultatene fra de andre aktivitetene. Side 10
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt 3.1.4 Rammebetingelser Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 01.04.13 01.11. fi Dette gir en reell prosjektperiode på 6 mnd pga. ferieavviklingen. 3.2 Organisering Urviklingsprosjektet er forankret hos eierne og ledes av styret i Inn på Tunet Trøndelag SA. Som prosjektleder utpekes daglig leder i Inn på Tunet Trøndelag SA. 3.3 Oppfelging Styret er gitt hovedansvaret for økonomi og fremdriftsoppfølging. Dette følges opp i styremøtene. Prosjektleder ansvarer for prosjektgjennomføring og fremdrift i det daglige arbeidet. 3.4 Forventede resultater IPTT forventer at resultatene, tjenestekonseptene, fra et eventuelt hovedprosjekt vil gi bedriften betydelig økning i salg av tjenester. Utvikling og forankring av den riktige "hyllevare" innenfor området vil gjøre bruk av tjenesten betydelig enklere for våre kunder. Videre forventes det at våre kunder Sennom at de inviteres inn til deltakelse i deler av prosjektet vil "oppdage" mulighetene som ligger i bruk av landbruket for å skape gode velferdstjenester IPTT vi I vurdere forprosjektets suksess etter følgende: Arbeidsmetodikk for å kartlegge, forankre og sikre våre kunders deltakelse i urvikling av tjenestekonsept er beskrevet og kan brukes om igjen En eller flere kunder har akseptert å være med videre i arbeidet med utvikling av ferdige tjenestekonsept. Hovedprosjektet "Tjenestekonsept inn på tunet" er utarbeidet og finansiert. Side 11
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt 4. Økonomi 4.1 Budsjett medfinansieringsplan Kostnader Planlegging og forankring, forprosjekt Ansatteressurs, IPTT - prosjektledelse - utarbeidelse av fagmateriell, arrangement - utarbeidelse hovedprosjekt Godtgjøring, deltakelse styrets leder Arrangere tenkeloft, 3 stk - husleie, servering, reise osv. - innsats deltakere - innleie, konsulent Andre kostnader - regnskap, kontorhold, husleie, teknisk utstyr (pc) 20 000,- kr 200 000,- kr 50 000,- kr 30 000,- kr 40 000,- kr 20 000,- kr 40 000,- kr Reisekostnader, møter, prosiektdeltakereor kunder 100000 - kr Sum kostnader 500 000 - kr Side 12
Tjenestekonsept inn på tunet, forprosjekt Finansiering Egne midler - bedriftsutvikling/markedsfering 30 000,- kr - lønnskostnader 100 000,- kt Eget arbeid - styrets leder 50 000,- kr - styremedlemmer 20 000,- kr - leverandører IPTT 50 000,- kr Bedriftsutytkling, Innovasion Norge 250 000,- kr Sum finansiering 500 000,- kr Side 13