Makro- og markedsoppdatering 26. august 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom
Makro og markeder -hovedtrekk Er bunnen nådd for oljeinvesteringer på norsk sokkel? Oljeinvesteringene er viktige for norsk økonomi. Det bratte fallet i oljeprisen de siste årene har bidratt til markert lavere oljeaktivitet og dempet veksten i norsk økonomi. Det var derfor stor oppmerksomhet om SSB sin kvartalsvis investeringstelling som ble publisert torsdag denne uken. Oljeselskapene melder sine investeringsplaner inn til SSB. Oljeinvesteringer ned 8% i 2017 Anslaget for 2017 ble litt nedjustert til 150 mrdkroner. Dette var litt lavere enn markedet ventet. For 2016 ligger investeringene an til å bli ca163 mrdkroner. Nedgangen fra 2016 til 2017 blir omkring 8%. Nedgang på 16% i 2016 og 11% i 2015 Oljeinvesteringene nådde toppen i 2014 med 220 mrdkroner. Ved utgangen av 2016 vil nivået være om lag 25% lavere. Det er grunn til å tro at 2017 vil være nær bunnivået for oljeinvesteringene i denne nedgangsperioden. En nedgangsperiode varer sjelden (aldri) evig. Ved utgangen av 2017 vil nivået være 32% lavere enn toppen i 2014. Den gode nyheten er således at bunnen er nær. Den dårlige er at vi ikke er helt på bunnen enda. Uansett vil den negative bidraget fra oljenedgangen på norsk økonomi, og særlig for oljefylkene, minske i styrke. Oljeinvesteringer trekkes ned av både lavere volum/aktivitet og av lavere priser/kostnader Statoil og andre operatører presser ned prisene blant oljeleverandørene. I SSBs investeringstelling er det imidlertid antall mrdkroner investert som oppgis og ikke hvor mye man får for disse. Det finnes heller ikke andre veldig presise mål på hvor mye av nedgangen i 2017 som skyldes hhv prisnedgang og volum. Uansett, dersom vi kobler SSBs anslag i volum i 2017 på -4% med SSBs investeringstelling (-8%), er altså prisnedgangen på -4%. Dette er mindre enn hva en skulle forvente ut fra fall riggraterog andre priser. Og til slutt kan den høye boligprisveksten i Oslo/Norge fortsette? Jeg tror ikke det. Boligbyggingen er på vei opp og det påvirker normalt prisene.
Brexit forholdsvis dempede utslag i finansmarkedene utover banker i UK 3
Kuppforsøk i Tyrkia dempede utslag i finansmarkedene utover markedet i Tyrkia 4
Økonomiske nøkkeltall vsforventning bedre enn ventet i USA og Europa 5
Verdensøkonomien dempet vekst i 2016 og dempet blant industribedriftene (PMI) 6
Verdensøkonomien og norsk økonomi 7
Norge SSBs investeringstelling indikerer noe lavere anslag på investeringer innen olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning Virksomhetenes anslag for samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning er noe lavere for både 2016 og 2017 sammenlignet med anslagene gitt i forrige kvartal. 8
Norge noe lavere anslag på investeringer innen olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning I investeringsundersøkelsen gjennomført i august anslås samlede investeringer innenfor olje-og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2016 til 213,7 milliarder kroner målt i løpende verdi. Estimatet er 12,3 prosent lavere enn tilsvarende tall for 2015. Denne nedgangen drives av et kraftig fall på 17,5 prosent innenfor olje og gassvirksomheten. Fallet i 2016 dempes av økte investeringer innen både industri og kraftforsyning. For 2017 anslås de samlede investeringene nå til 197,6 milliarder kroner. Dette er 14,5 prosent mindre enn tilsvarende anslag for 2016, gitt i 3. kvartal 2015. Nedgangen i 2017 drives av at det antydes et fall innenfor olje-og gassvirksomhet og industri. Reduksjonen i de samlede investeringer i 2017 dempes noe av at det varsles økte investeringer innenfor kraftforsyning. Kvartalsviseutførte investeringer i olje og gass falt med 2,6 prosent fra 1. til 2. kvartal 2016, ifølge sesongjusterte tall. I samme tidsrom falt investeringene i industri og kraftforsyning med henholdsvis 2,8 og 6,1 prosent. 9
Norge noe lavere anslag på investeringer innen olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning 10
Norge anslag på oljeinvesteringer for 2017 litt ned fra forrige anslag (og ned 8-9% fra 2016) Nedjusterte olje- og gassanslag for 2016 Investeringene for 2016 innenfor næringene utvinning av olje og gass og rørtransport blir nå anslått til 163,5 milliarder kroner 1,5 prosent mindre enn i forrige måling. Nedjusteringen kommer hovedsakelig innenfor feltutbygging samt fjerning og nedstengning. Nedgangen for feltutbygging har delvis sammenheng med at felt er kommet i drift og dermed overført fra kategorien feltutbygging til kategorien felt i drift i undersøkelsen. 11
Norge anslag på oljeinvesteringer for 2017 litt ned fra forrige anslag (og ned 8-9% fra 2016) Nedjusterte olje- og gassanslag for 2016 Investeringene for 2016 innenfor næringene utvinning av olje og gass og rørtransport blir nå anslått til 163,5 milliarder kroner 1,5 prosent mindre enn i forrige måling. Nedjusteringen kommer hovedsakelig innenfor feltutbygging samt fjerning og nedstengning. Nedgangen for feltutbygging har delvis sammenheng med at felt er kommet i drift og dermed overført fra kategorien feltutbygging til kategorien felt i drift i undersøkelsen. Anslaget for 2016 er 17,5 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2015, gitt i 3. kvartal i fjor. Fallet fra 2015 til 2016 som nå antydes, er større enn ved forrige kvartals måling da operatørenes anslag den gang anslo et fall på 14,8 prosent. I tillegg til det nedjusterte anslaget for 2016 henger det økte relative fallet fra 2015 til 2016 sammen med at 2015- anslagene gitt i 3. kvartal i 2015 var høyere enn anslagene fra 2. kvartal samme år. Dette kommer også frem i figur 3. Det angis nedgang innen alle investeringsområder når man sammenligner nåværende anslag for 2016 med tilsvarende anslag for 2015, gitt i 3. kvartal 2015. Hoved bidragene til nedgangen kommer fra kategoriene feltutbygging, felt i drift og leting. De utførte investeringene i 1. og 2. kvartal utgjorde henholdsvis 38,3 og 41,8 milliarder kroner. Dette gir utførte investeringer i 1. halvår på 80 milliarder kroner. Realisering av det nåværende anslaget for 2016 forutsetter investeringer på 83,5 milliarder kroner i 2. halvår. 12
Norge anslag på oljeinvesteringer for 2017 litt ned fra forrige anslag (og ned 8-9% fra 2016) 13 Noe lavere olje- og gassanslag for 2017 Rettighetshaverne på norsk sokkel anslår nå investeringene i næringene utvinning av olje og gass og rørtransport til å bli 150,5 milliarder kroner for 2017. Anslaget er 1,8 prosent lavere enn tallet gitt i forrige kvartal. Det er svært uvanlig at anslagene går ned fra 2. kvartal til 3. kvartal året før investeringsåret. Det skjedde også i fjor for 2016, men før det hadde det ikke skjedd siden 1999 for investeringsåret 2000. Nesten hele nedgangen fra forrige måling kommer innenfor kategorien nedstengning og fjerning. De oppgitte investeringene for denne kategorien i 2017 er nå på 8,4 milliarder kroner. Det er en nedgang på hele 25 prosent fra forrige kvartals måling. Flere nedstengning-og fjerningsprosjekter som tidligere var planlagt for neste år, er nå blitt utsatt. Anslagene for kategoriene leting og felt i drift er også noe lavere enn i forrige kvartals måling. Anslaget for feltutbygging har derimot økt noe. Dette har sammenheng med at myndighetene har mottatt plan for utbygging og drift (PUD) på to små feltutbygginger i løpet av sommeren. Disse er derfor fra og med dette kvartalet kommet med i undersøkelsen. Anslaget for 2017 representerer et fall på hele 18,6 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2016, gitt i 3. kvartal 2015. Det er grunn til å tro at det kraftige relative fallet fra 2016 til 2017 kan bli moderert i kommende målinger. Anslagene for 2016 har falt kraftig siden målingen gjort i 3. kvartal 2015. Det nåværende anslaget for 2016 er 11,5 prosent lavere enn tallet oppgitt for 2016 for et år siden. Skal den relative nedgangen -som nå indikeres fra 2016 til 2017 -stå seg, må derfor 2017-anslagene falle tilsvarende. Nedgangen fra 2017 kommer innenfor alle investeringsområder, men den er klart størst i tre kategorier: felt i drift feltutbygging leting
Norge anslag på oljeinvesteringer for 2017 litt ned fra forrige anslag (og ned 8-9% fra 2016) 14
Norge SSBs AKU ledighet nær uendret Arbeidsledigheten på 4,8% Taletpå arbeidslause var 135000 i juni, justert for sesongvariasjonar. Dette utgjorde 4,8 prosent av arbeidsstyrken. 15
Norge SSBs AKU ledighet nær uendret Arbeidskraftundersøkinga (AKU) viser at det sesongjusterte talet på arbeidslausegjekk opp med 5 000 frå mars (gjennomsnitt av februar april) til juni (gjennomsnitt av mai juli). Endringa i arbeidsløysa er innanfor feilmarginen. Til samanlikning gjekk talet på registrerte arbeidslause og ordinære tiltaksdeltakarar hos NAV opp med 1000 personar frå mars til juni. Dette talet er også sesongjustert og eit gjennomsnitt av tre månader. 16
Norge SSBs AKU ledighet nær uendret Små endringar i sysselsette Fråmars (gjennomsnitt av februar april) til juni (gjennomsnitt av mai juli) viser AKU at det sesongjusterte taletpå sysselsettegjekk ned med 3000. Dette er ei endring som er innanforfeilmarginen. AKU har berrevist små endringari det sesongjusterte taletpå sysselsette sidanårsskiftet 2014/2015. Like fullt har det sesongjusterte taletpå sysselsette under 25 år gått ned i den same perioden, medantilsvarandetal for personarpå 25 år og over har gått noko opp. Sjølvom taletpå sysselsette har vorenokså stabil sidanårsskiftet 2014/2015 har befolkninga aukai same perioden, slik at prosentdelen sysselsette har gått ned. Av befolkninga i aldersgruppa 15-74 år var 67,4 prosent sysselsette i juni, justert for sesongvariasjonar. Det er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fråmars 2016 og om lag 1 prosentpoeng lågareenn ved årsskiftet 2014/2015. 17
Norge SSBs AKU ledighet nær uendret 18
Norge arbeidsledigheten i oljefylkene har flatet ut siste måneder. Norge lavt vs utlandet 19
Norge -store regionale forskjeller i boligpris 20
Norge boliger for salg og leie på høyt nivå 21
Norge boliger for salg på høyt nivå, lavt i Oslo, nokså høyt i Stavanger 22
Norge boliger for salg på høyt nivå, nokså høyt i Bergen og Trondhjem 23
Norge boligbyggingen har ikke holdt tritt med befolkningsvekst/nye husholdninger de siste 10 år 24
Norge hvordan vil siste tids økte boligbygging påvirke boligprisene? Prisfall etter økt bygging både i 2007 og 2013 25
Boliger under arbeid. Antall. Kilde: SSB 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1993M01 1993M09 1994M05 1995M01 1995M09 1996M05 1997M01 1997M09 1998M05 1999M01 1999M09 2000M05 2001M01 2001M09 2002M05 2003M01 2003M09 2004M05 2005M01 2005M09 2006M05 2007M01 2007M09 2008M05 2009M01 2009M09 2010M05 2011M01 2011M09 2012M05 2013M01 2013M09 2014M05 2015M01 2015M09 2016M05 26 Norge boligbyggingen øker, særlig i Oslo og Akerhus Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
27 Norge boligbyggingen øker, særlig i Oslo og Akerhus Diagramtittel 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1993M01 1993M09 1994M05 1995M01 1995M09 1996M05 1997M01 1997M09 1998M05 1999M01 1999M09 2000M05 2001M01 2001M09 2002M05 2003M01 2003M09 2004M05 2005M01 2005M09 2006M05 2007M01 2007M09 2008M05 2009M01 2009M09 2010M05 2011M01 2011M09 2012M05 2013M01 2013M09 2014M05 2015M01 2015M09 2016M05 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 06 Buskerud 07 Vestfold 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 16 Sør-Trøndelag 19 Troms - Romsa
Olje prisen har kommet opp fra bunnen 28
Olje EIA anslår at tilbudsoverskuddet avtar, men at det tar enda ett år (!) før etterspørselen overgår tilbudet 29
Olje 30
31
Olje lagrene er rekordhøye 32
Vedlegg 33
Bedring i norsk økonomi/bedriftene 34
USA nok en måned med mange nye jobber Det ble skapt 255,000 nye jobber i USA i juli. Dette er langt bedre enn ventet på 180,000 og litt ned fra rekordhøye 290,000 foregående måned. Alle vekst eriprivat sektor innen service, helse og finans, mens olje er ned. Arbeidsmarkedet har således vært veldig sterkt etter en svak måned i mai der det var nær null vekst og det svakeste på 6 år. Selv om det har blitt skapt mange nye jobber var arbeidsledigheten uendret på 4,9%. Dette skyldes at flere søker arbeid når arbeidsmarkedet bedres og arbeidsstyrken øker. Normalt vil over 130,000 nye jobber per måned gi lavere arbeidsledighet. Vurdering: etter svak økonomisk vekst er det betryggende at jobbveksten holder seg bra. Jobbveksten er også mer på linje med god stemning i bedriftene. 35
USA flere i arbeidsmarkedet og (litt) høyere lønnsvekst pgabedring/press i arbeidsmarkedet 36
USA nokså god reallønnsvekst pgalav inflasjon, men kjerneinflasjon er høyere 37
USA stemningen blant servicebedrifter litt ned, men greit nivå Den viktigste temperaturmåleren blant amerikanske industribedrifter er indeksen (PMI) som publiseres av Insititutefor Supply Management (ISM). ISM publiseres også en viktig indeks for servicebedrifter. Denne falt litt forrige måned, men nivået er fortsatt bra Indeksen falt litt fra 56,5 i juni til 55,5 i juli (mot ventet 56,0). Nivået er noe høyere tilsvarende indekse som publiseres av Markit. Sistnevnte svinger normalt noe mer Nivået er således fortsatt nær det høyeste på 1 år. 38 Nivået på 55,5 korresponderer normalt med en økonomisk vekst på 2,6% (dvsomtrent det samme som ISM industri). Veksten i USA har likevel vært betydelig lavere hittil i år.
USA stemningen blant servicebedrifter litt ned, men greit nivå. Nye ordre er høy, mens syssels. er lav 39
Norge inflasjonen stiger Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) steg 0,6 prosent fra juni til juli. Tolvmånedersendringen i KPI var 4,4 prosent i juli, mye grunnet sterk økning i prisene på elektrisitet inkludert nettleie. Tolvmånedersendringen var i juli 0,7 prosentpoeng større enn i juni. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI-JAE viste en oppgang på 0,7 prosent fra juni til juli og hadde en tolvmånedsendring på 3,7 prosent i juli. Tolvmånedersendring var på 4,4 prosent. Oppgangen i kjerneinflasjon fra 3,0 prosent i juni til 3,7 prosent i juli skyldes i stor grad ulik prisutviklingen på flyreiser, matvarer og klær fra juni til juli i år kontra juni til juli i fjor. De relativt store tolvmånedersendringene i KPI vi har sett de siste månedene er sterkt påvirket av prisforløpet på elektrisitet og importerte varer gjennom 2015 og 2016. 40
Norge inflasjonen stiger, hva gjør Norges Bank? Månedsendring: Prisoppgang på matvarer Matvareprisene har tradisjonelt steget en del fra juni til juli, i år var oppgangen 3,1 prosent. Prisøkningen på kjøtt på 3,2 prosent bidro mest til oppgangen i KPI total sett, mens fisk og sjømat var gruppen som hadde størst prisøkning med 5,9 prosent. Alle undergruppene hadde prisøkninger på over 2 prosent. Samlet steg prisene på importerte jordbruksvarer3,3 prosent fra juni til juli, mens de norske jordbruksvarene økte 1,9 prosent i pris i samme periode. For alkoholfrie drikkevarer var prisoppgangen 2,1 prosent fra juni til juli. 1. juli er et viktig prisskilletidspunkt i matvarebransjen, da det er en av to datoer i året leverandørene kan justere sine priser inn til matvarekjedene. Flere store leverandører har i media varslet at de økte sine priser inn til butikkene samtidig som kjedene selv har varslet færre tilbudskampanjer i sommerferieperioden. Samtidig er 1. juli tidspunktet for når målprisendringene på jordbruksvarer fremforhandlet i jordbruksoppgjørene trer i kraft. I år var økningene i målprisene mindre enn tidligere år og kan derfor i mindre grad knyttes til årets prisoppgang. Prisene på transporttjenester økte 4,9 prosent fra juni til juli og var en annen viktig grunn til oppgangen i KPI. Prisene på flybilletter steg 11,1 prosent, og det var særlig utenlandsreisene som økte i pris. Prisene på turer med drosje ble målt i juli og økningen i disse bidro også til oppgangen i transporttjenesteindeksen. Egenandelene på helsetjenester endres fra 1. juli og økningen i disse var en viktig årsak til at delindeksen for polikliniske tjenester steg 2,6 prosent sist måned. Prisnedganger sist måned på klær og overnattingstjenester dempet juli-oppgangen i KPI 41
Norge inflasjonen stiger, hva gjør Norges Bank? Tolvmånedersendring: Høyere elektrisitetspriser, lavere drivstoffpriser Høyere priser på elektrisk kraft og økt nettleie var de viktigste årsakene til at KPI i juli i år var 4,4 prosent høyere enn den var i juli i fjor. Tolvmånedersendringen i prisene på elektrisitet inkludert nettleie har steget hver måned siden mars og var i juli 38,7 prosent større enn den var i juli i fjor. Kraftprisene har mer enn doblet seg siden det historisk lave nivået de lå på sommeren 2015, men også nettleien har steget markant mer siste tolv måneder enn den generelle KPI har økt. Den økte kraftprisen var også den viktigste grunnen til at norske varer trakk tolvmånedersendringen i KPI opp. Norske varer har steget 7,0 prosent siste tolv måneder, mens de importerte varene i KPI har økt 4,3 prosent. Konsumprisindeksen uten elektrisitet (KPI-JEL) økte 3,5 prosent fra juli 2015 til juli 2016. Økte priser på flyreiser, klær, møbler samt fritids-og kulturtjenester var andre viktige grupper som trakk tolvmånedersendringen i KPI opp i juli. Oppgangen i KPI fra juli 2015 til juli 2016 ble primært dempet av lavere drivstoffpriser. I juli i år var prisen på bensin 7,0 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Endring i tolvmånedersveksten: Hopp i KPIs veksttakt Tolvmånedersveksten i KPI steg fra 3,7 prosent i juni til 4,4 prosent i juli. Dette er den største tolvmånedersveksten siden oktober 2008. Oppgangen i tolvmånedersveksten i KPI var blant annet forårsaket av prisutviklingen på flyreiser, som steg drøye 11 prosent fra juni til juli 2016, men falt omtrent 6 prosent i samme periode i fjor. Prisutviklingen på elektrisitet og matvarer trakk også veksttakten oppover. I motsatt retning trakk prisutviklingen på bensin, som falt 1 prosent fra juni til juli 2016, men steg 1,6 prosent i samme periode i 2015. 42
Norge inflasjonen stiger, hva gjør Norges Bank? Kjerneinflasjonen steg fra 3,0 i juni til 3,7% Oppgangen skyldes i stor grad prisutviklingen på flyreiser, matvarer og klær fra juni til juli i år kontra juni til juli i fjor. Fly: prisutviklingen svinger mye. Det er ikke unormalt at denne svinger med +/-15%. Norges Bank vil derfor trolig ikke tillegge dette avgjørende vekt før man evtser at flyreiser er inne i stigende trend Mat: prisene stiger mer enn inflasjonsmålet på 2,5%. Årsaken til at matvarer trekker mer opp nå, er at de i fjor på samme tid hadde en fallende veksttakt, mens de nå har en stigende veksttakt. Det er likevel klart at importerte matvarer pgasvak kronekurs trekker opp prisene og dette kan vare ved. Oppgangen i klær skyldes trolig at man i økende grad klarer å prise opp klær med den svake kronekursen. Dette kan vare ved. Vurdering: Norges Bank vil trolig måtte se flere observasjoner med høy inflasjon før de tillegger dette avgjørende vekt i rentesettingen 43
Aksjer ned i Europa det siste året, bedre i USA 44
Aksjer prisingen av det amerikanske aksjemarkedet er i den dyre enden Amerikanske aksjeindekser er nær all-time high. Er aksjene da dyre? Tja, målt ved case shillersin p/e er nær topp-nivåene fra de siste år, samt årene 2003-2007, men likevel langt lavere enn før Dotcom-krasjet omkring tusenårsskiftet Siden aksjene er i den dyre enden, målt med f eks p/e, gir dette nedsiderisiko. Samtidig er rentene lave (og blir stadig lavere) og lav alternativ avkastning for rentepapirer kan gi støtte til en relativt høy prising av aksjer Her erp/e vistvedcase shillersin variant der e (earnings inntjening) er definert som gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening de siste10 år 45
Aksjer -amerikanske aksjer dyre målt ved pris/bok 46
Aksjer -europeiske aksjer billige målt ved pris/bok 47
Aksjer -norske aksjer billige målt ved pris/bok 48
Norske kroner noe sterkere på økt inflasjon 49
Renter lange renter på rekordlave nivåer Rentene har falt i løpet av 2016 fra allerede lave nivåer. Hva er årsaken til rentefallet? Det enkle svaret: flere kjøpere enn selgere. Sentralbankene kjøper statsobligasjoner og andre sikre rentepapirer. Andre aktører i finanssektoren (banker, forsikringsselskap, pensjonskasser) må gjøre det samme. Den fallende trenden blir selvforsterkende og få tør å benytte seg av de lave rentene Mer fundamentale årsaker: lav vekst og lav inflasjon, samt begrenset investeringslyst i bedriftene Når kommer rentene til å stige? Trolig må vi se tydelige signaler om at sentralbanker (inklecb) trapper ned sine støttekjøpsprogrammer. Dette kan ta tid ettersom det først vil skje når økonomien har kommet godt tilbake. Kan lange renter stige raskt? Ja, men lite sannsynlig ettersom sentralbankers støttekjøp har til hensikt å presse rentene ned, og den europeiske sentralbanken (ECB) har ikke til hensikt å stoppe med det første 50
Renter lavere også for europeiske land (selv de med høy gjeld) Etter å ha nådd høye nivåer i kjølvannet av gjeldskrisen i Europa sommeren 2011, har statsrentene i mange av gjeldtyngede land i Europa falt Gjeldskrisen i 2011 illustrerte hvordan usikkerhet om (den høye) gjelden kan bidra til høyere renter, som igjen gjør det vanskeligere å betale tilbake renter og avdrag. Det er derfor veldig viktig for fortsatt stabilitet i Europa at statsrentene forblir lave. Statsrentene påvirker også rentene til andre aktører (bedrifter mm) og således støtter lavere statsrenter økonomisk aktivitet Hellas må reforhandle på et eller annet tidspunkt ettersom gjelden er alt for høy til å være bærekraftig 51
Lange renter nedadgående trend 52
Norske renter 53
Disclaimer Dette er utarbeidet av SpareBank 1 SR-Bank ASA, Markets (heretter benevnt SR-Bank Markets). Innholdet er kun ment for bruk av personer og/eller selskapet som har fått tilgang til informasjonen fra SR-Bank Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av innholdet må ikke finne sted uten etter forutgående samtykke fra SR-Bank Markets. Innholdet må ikke på noen måte gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne rapporten må anses som markedsføringsmateriale med mindre den er utarbeidet i henhold til krav for investeringsanalyse, jf Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. SR-Bank Markets gjør sitt ytterste for at informasjonen skal være så korrekt og fullstendig som mulig, og informasjonen baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SR-Bank Markets kan på ingen måte innestå for at informasjonen er korrekt, presis eller fullstendig, og/eller egnet for kundens formål med å innhente informasjonen. Det skjønn som eventuelt kommer til uttrykk i dokumentet må ikke oppfattes som garanti, forsikring eller løfte. SR-Bank Markets fraskriver seg ett hvert økonomisk ansvar for tap, både direkte eller indirekte tap eller kostnader, som helt eller delvis skyldes beslutninger, handlinger og/eller unnlatelser foretatt med utgangspunktet i den informasjon som følger av dokumentet. Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SR-Bank Markets oppfatninger på det tidspunkt dokumentet ble utarbeidet, og oppfatningen vil kunne være gjenstand for endringer uten særskilt varsel. Lovbestemmelser og/eller internt regelverk om taushetsplikt vil kunne være til hinder for utveksling av informasjon mellom selskaper, avdelinger og ansatte i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet. Det vil si at det kan foreligge informasjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet som kan ha betydning for den informasjon og de oppfatninger som fremkommer i dette dokument, men som ikke har vært tilgjengelig for vedkommende som har utarbeidet dokumentet. SpareBank 1 SR-Bank ASA og/eller datterselskap av banken og/eller ansatte i konsernet kan være markedspleier(market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder og/eller finansielle instrumenter, eller ha sikkerhet i omtalte eller beslektede finansielle instrumenter, eller yte finansielle råd eller banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder. Informasjonen skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter (eller valuta) eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av informasjonen kan brukes som grunnlag for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse. Vennligst ta kontakt med SR-Bank Markets for ytterligere informasjon vedrørende denne rapport, slik som eierskap, offentlig kjente corporate oppdrag og øvrig informasjon relatert til Lov om verdipapirhandel 2007/06/29 nr 75 og Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. Informasjon om SR- Markets Alminnelige forretningsvilkår er tilgjengelig på vår hjemmeside www.sr-bank.no. SR-Bank Markets, en divisjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA - organisasjonsnummer NO 937 895 321 i Foretaksregisteret, er medlem av Norges Fondsmeglerforbund og underlagt tilsyn av Finanstilsynet. SpareBank1 SR-Bank ASA, Markets
Markedsoppdatering og strategiske vurderinger Juni 2011-55 -