Informasjonsflyt Pasientrettigheter Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 11. mars 2010 Advokat Thorgeir Hole Simonsen advokatfirma DA
Kommunikasjon, samhandling og pasientrettigheter 2 Begrensninger Eller mulighetsrom Juridiske spm knyttet til informasjonsflyt (del I), herunder i anledning samhandling Samhandling i form av fellestiltak: Informasjonsflyt, men også visse andre juridiske spm (del II) Intermediære avdelinger Felles akuttmottak Ambulante team Pasientrettigheter (del III) Fokus: spesialisthelsetjenesten
Tematikk Del I informasjonsflyt Kommunikasjon/informasjonsflyt, med vekt på informasjon i anledning samhandling med andre aktører Del II samhandling Andre juridiske forhold i anledning samhandling Del III - Pasientrettigheter 3
4 Del I Informasjonsflyt
Utgangspunkter 5 Taushetsplikt Lag på lag med hjemler Hpl 21; legems- eller sykdomsforhold og andre personlige forhold Unntak fra taushetsplikt Opplysningsplikt til andre aktører Av eget tiltak Til nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom; hpl 31 Til sosialtjenesten når gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade; hpl 32 Til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt; hpl 33 Til barneverntjenesten når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker; bvtjl 6-4 På forespørsel Til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket; hpl 30 Til sosialtjenesten og barneverntjenesten når de spør om samme forhold som over; hpl 32 og 33, bvtjl 6-4 Meldeplikt Fødsler; hpl 35 Dødsfall; hpl 36 Helseregistre; hpl 37 Betydelig personskade; hpl 38 Smittet person; smittevernloven 2-3
Utgangspunkter (forts.) 6 Unntak fra taushetsplikt (forts.) Opplysningsrett Informasjon i anledning administrasjon av helsehjelp; hpl 25 og 26 Til personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, når det er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon Til personell som bistår med service og vedlikehold av utstyr, når det er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon Til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten Til personell i pasientadministrasjon kan man gi pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data Obs: Den som får opplysninger i medhold av 25 og 26 får taushetsplikt etter hpl, selv om man ikke selv er helsepersonell Informasjon til samarbeidende personell Øvrige hjemler om opplysningsrett
Utgangspunkter (forts.) Journalføring av informasjonsutveksling Journalforskriften 8 l) Utveksling av informasjon med annet helsepersonell q) Om det er gitt opplysninger til politi, barneverntjenesten, sosialtjenesten mv. 7
8 Opplysninger til samarbeidende personell; hpl 25; jf 45 og pasrl 5-3 Ordlyden i 25 Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp Hvem er samarbeidende personell? Rolle i behandlingen; jf formuleringen nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp Ment for normale samarbeidssituasjoner I og utenfor virksomheten. Samhandling Hva med opplysninger til sosialtjenesten? Særlig aktuelt innen rus og psykiatri, og for fellestiltak spesialisthelsetjeneste primærhelsetjeneste - sosialtjeneste, f eks ambulante team Ikke helsehjelp; må veien om spesialisthelsetjenesteloven 6-1: Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan bare gis når dette er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter denne loven Jf hpl 32: Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side
Opplysninger til samarbeidende personell (forts.) 9 Opplysninger kan gis med mindre pas motsetter seg Forskjellen på samtykke og motsette seg Hvilken informasjon skal gis pas i anledning retten til å motsette seg? Ingen Men den som benytter seg av retten bør informeres om farene ved dette Bør skriftliggjøres Pas som benytter seg av retten til å motsette seg: Sperring av journal så presist som mulig, f eks: For bestemte opplysninger For bestemte personer (nabosperre), eller alle unntatt bestemte personer (statsministersperre) For bestemte virksomheter Åpning av sperret journal Pasrl 5-3: Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Typisk ved fare for liv eller alvorlig helseskade. Kan man motsette seg også slik nødtilgang?
10 Tilgang og tilgangstyring Hvordan kan opplysninger gis? Utlevering vs tilgang Forskjellen på utlevering og tilgang Tankegangen i hpl 25: Den som har taushetsplikt skal vurdere om og i hvilken ustrekning opplysningene er nødvendige for andre, og så utlevere. Umulig å praktisere av hensyn til effektivt samarbeid i større virksomheter; man må kunne hente ut opplysninger selv Kontrollen med at nødvendighetskravet er oppfylt må da ivaretas på annen måte; man må styre tilgangen Vilkår for tilgang; helseregisterloven 13: Tilgang kan bare gis i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Alltid et krav om nødvendighet + de krav som måtte følge av den aktuelle bestemmelse om unntak fra taushetsplikt. Eksempler: Samarbeidende personell: nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp Personell i pasientadministrasjon: personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data
Tilgangstyring Tilgangstyring er kontrollen med at nødvendighetskravet i helseregisterloven 13 er oppfylt og at tilgang gis i den utstrekning den aktuelle bestemmelse om unntak fra taushetsplikt tillater det Men teknisk mulighet for tilgang er ikke det samme lovlig tilgang; jf helseregisterloven 13a: Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandles etter denne loven uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Tilgangstyring må også ivareta hensynet til tilgjengelighet: Personellet må ha slik tilgang til helseopplysninger at helsehjelpen har god kvalitet (og minimum er forsvarlig) 11
Tilgangstyring Tilgangsstyring i EPJ forutsetter tekniske muligheter for differensiering av tilgang De tekniske løsninger er i stadig utvikling; og dermed også presisjonsnivået på differensieringen Nødvendige elementer i en tilgangsstyring fra et juridisk ståsted: Autorisasjon: Tilgang kan bare gis personer i en bestemt rolle (bestemte personellgrupper på avgrensede organisatoriske områder innenfor egen virksomhet) Selv om man er autorisert må det foreligge en beslutning om å yte helsehjelp til en bestemt pas Jf kravet om opplysninger bare kan gis når det er nødvendig for å gi helsehjelp Deltar man ikke i helsehjelpen til den aktuelle pas, er ikke tilgang nødvendig (man er ikke samarbeidende personell i hpl 25s forstand) Har ikke vært ivaretatt tidligere? Eksempel på at teknikken ikke er så presis som jusen krever Dersom det er teknisk mulig å gjøre seg kjent med opplysninger i større grad enn jusen tillater, skal det føres logg. Og det skal foretas reell og systematisk kontroll. Personell som skal forholde seg til EPJ må få nødvendig opplæring 12
Tilgang på tvers av rettssubjekter Helseregisterloven 13: Bare den databehandlingsansvarlige, databehandlere og den som arbeider under den databehandlingsansvarliges eller databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til helseopplysninger. For å få tilgang må man være ansatt hos databehandlingsansvarlig eller databehandler. Grunntanken: Det ligger en kontroll i at informasjon utleveres etter forespørsel. Skal man kunne hente ut informasjon selv (tilgang), bør man være underlagt en arbeidsrettslig instruksjonsmyndighet (med de muligheter det gir for kontroll og reaksjoner ved brudd). Har vært et problem ved mer formaliserte samhandlingstiltak som f eks felles akuttmottak, ambulante team og intermediære avdelinger 13
Tilgang på tvers av rettssubjekter 14 Samhandlingsreformen; åpning for tilgang på tvers Ny bestemmelse i helseregisterloven 13: Man kan i forskrift gjøre unntak fra kravet om at man må være ansatt for å få tilgang. Det blir strenge sikkerhetskrav i forskriften. Dep: Situasjonen i dag er trolig at ingen virksomheter i helsesektoren har elektroniske pasientjournalsystemer som muliggjør tilgang på tvers av virksomheter. Dersom helsesektoren skal kunne utnytte de muligheter som lovendringene nå åpner for, må leverandørene implementere kravene i de elektroniske pasientjournalsystemene ved nye leveranser samt bistå sektoren ved tilpasninger i eksisterende systemer. Kravene: Identifisering på høyt sikkerhetsnivå Avtale mellom virksomhetene Journalen må struktureres slik at tilgangen avgrenses til å gjelde nødvendig og relevant klinisk informasjon relatert til forespørselen +++
Tilgang på tvers av rettssubjekter 15 Andre endringer i helseregisterloven i anledning informasjonsflyt ved samhandling Virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre Virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre vil bli etablert for å bidra til samhandling og god kvalitet på helsehjelpen som ytes til pasienten, uavhengig av i hvilken virksomhet pasienten er til behandling. Helseopplysningene knyttes til pasienten uavhengig av behandlingssted. De virksomhetsovergripende registrene skal ikke inneholde pasientenes totale mengde journalopplysninger. Den totale mengden journalopplysninger om pasienten er sjeldent nødvendig for å sikre samhandling mellom virksomheter i helsetjenesten for nærmere bestemte konkrete behandlingsformål. Virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap I arbeidsfellesskap kan det være behov for et felles pasientjournalsystem, der opplysninger registreres med utgangspunkt i den enkelte pasient uavhengig av hvilken virksomhet det helsepersonellet som registrerer opplysningene er tilknyttet. [ ] Som eksempler på hva departementet mener kan være «formalisert arbeidsfellesskap» nevnes legesenter, tannlegesenter, ulike typer legevaktsamarbeid, distriktsmedisinske sentra, helsehus og private tjenesteleverandører som etter avtale samarbeider med kommunehelsetjenesten.
Elektronisk utsendelse Juridisk et spørsmål informasjonssikkerhet; personopplysningsforskriften 2-11 til 2-13 Sikring av konfidensialitet Sikring av tilgjengelighet Sikring av integritet Kommunikasjon over særskilte nett Norsk Helsenett; et sikret nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Nettet utformes for å ivareta krav til tilstrekkelig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet 16
17 Elektronisk utsendelse (forts.) Kommunikasjon utenfor sikrede nett Krav til e-post i Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren Standard programvare for e-post skal ikke benyttes for utveksling av helse- og personopplysninger Virksomheten bør ikke legge til rette for at pas kan oversende helse- og personopplysninger på e-post F eks ikke legge personlige e-postadresser på offentlig tilgjengelige nettsteder En eventuell særskilt e-postløsning for kommunikasjon av helse- og personopplysninger må: Sikre kryptering av alle forsendelser Sikre at kun forhåndsdefinerte mottakere kan motta Ha tilstrekkelig virusbeskyttelse og spambeskyttelse E-post kan brukes for kommunikasjon av annet enn helse- og personopplysninger, men e-postløsningen må ikke eksponere interne systemer og helse- og personopplysninger for risiko F eks ha hindringer på klipp og lim mellom applikasjoner med helse- og personopplysninger og e-postsystemet Ha retningslinjer for bruk
Elektronisk utsendelse (forts.) Kommunikasjon utenfor sikrede nett (forts.) Krav til SMS i Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren SMS skal ikke benyttes for overføring av helse- og personopplysninger Navn kan oppgis, men helst bare fornavn Fødselsdato kan oppgis (men ikke fødselsnummer) Avdelingsnavn bør unngås (kan knyttes til diagnose) SMS kan benyttes til f eks: Bekreftelse, endring og aksept av timeavtale Forespørsel og aksept av blodgiving Andre praktiske forhold Pasienten skal samtykke til at SMS brukes Men påminnelser på SMS må kunne sendes uten forutgående samtykke SMS skal kun sendes til norske mobilnummer Loggføring av utsendelse og mottak Visse krav til kontroll og registrering av mottatt svar 18
19 Del II Samhandling i form av fellestiltak
20 Fellestiltak Eksempler: Felles akuttmottak Intermediære avdelinger Ambulante team Telemedisin Særtrekk Samordnet løsning av de respektive deltakerorganenes oppgaver etter spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven (evnt også sosialtjenesteloven). Men uten at ansvaret overfor borgeren endres Tilleggsproblemstillinger utover informasjonsflytproblematikken Ansvar ved pasientskade Systemansvar, overordnet behandlingsansvar, instruksjonsmyndighet Blir det uklart om pas får en spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste eller sosialtjeneste, og dermed hvilke regler som gjelder for saksbehandling og klage?
21 Del III - Pasientrettigheter
Retten til vurdering 22 Alle som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til vurdering Vurderingsfristen er maksimum 30 dager, men skal være kortere ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom Vurdering av helsetilstand vs diagnose Ikke krav om at diagnose blir stilt innen 30 dager Innebærer også at den helsehjelpen som blir tilbudt kan være videre utredning Vurderingen skal kunne baseres på henvisningen, men om nødvendig skal pas innkalles til undersøkelse men altså bare fordi man finner det nødvendig for å vurdere helsetilstanden med tanke på det videre forløp, ikke for å stille endelig diagnose
Retten til fornyet vurdering Kun én gang for samme tilstand Fornyet vurdering trenger ikke å foreligge innen 30 dager Pas må få ny henvisning Henvisende instans kan nekte å henvise hvis det foreligger saklig grunn Også den fornyede vurdering skal som hovedregel baseres på henvisningen Den nye vurderingen har ikke nødvendigvis forrang, men er den gunstigere for pas har jo pas muligheten til å velge det behandlingsstedet som ga den gunstige vurderingen 23
Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Utfallet av vurderingen Ikke behov for hjelp Avslag; behovet faller utenfor det offentlig finansierte tilbudet Behov, men ikke juridisk rett Settes på venteliste, og skal få hjelp innen et forsvarlig tidsrom Juridisk rett til helsehjelp Settes på venteliste med rettslig bindende frist 24
Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (forts.) Nærmere om rett til nødvendig helsehjelp Prioriteringsforskriften, vilkårene: pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes Pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen. De forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Prioriteringsveileder 25
26 Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (forts.) Frist og fristbrudd Fristen er det seneste tidspunkt medisinsk forsvarlighet tilsier oppstart av behandlingen Fristen skal utelukkende settes ut fra en medisinsk vurdering, ikke egen kapasitet Ved fristbrudd har pas rett til å motta helsehjelpen uten opphold Om nødvendig utenfor det offentlig finansierte systemet Om nødvendig i utlandet HELFO har i oppgave å skaffe tilbudet Ikke fritt sykehusvalg hos HELFO Kostnadene dekkes av fristbruddsinstitusjonen Hva hvis HELFO ikke klarer å skaffe tilbud? Forholdet til vurderingen; er fristen oppfylt ved innkalling til undersøkelse/utredning? Ja, rett til vurdering er ikke en rett til å få stilt endelig diagnose Og visse tilbud består i en behandlingsrekke der man må kvalifisere seg for neste trinn
27 Fritt sykehusvalg Innenfor det offentlig finansierte systemet Kan utøves på ethvert stadium Kan velge behandlingssted innen et foretak Gjelder både rus, psykiatri og somatikk Men ikke ved tph, tvungen observasjon og senter for legemiddelassistert rehabilitering dersom det vil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekke formålet med det tvungne vernet Fritt sykehusvalg også ved barnehabilitering, men frarådes dersom det vanskeliggjør samarbeidet med hjemmemiljøet Avslagsgrunner Ikke ved ø-hjelp, men så fort tilstanden har stabilisert seg Kapasitet: Hvis man risikere fristbrudd overfor andre Nivå og funksjon: Hvis valget reelt sett er å velge et annet behandlingsnivå eller institusjonen ikke har slikt tilbud Hvis man ikke gir tilstrekkelig informasjon til at behandlingen kan overtas (skjult fornyet vurdering) Gjestepasientoppgjør. Hvem er valgt bort? Bostedsregionen dekker regningen. I praksis det sykehus som er valgt bort Hvem er valgt bort? Det korresponderende tilbudet Ingen krav om informasjon til bostedsregion.
Andre rettigheter Transport Individuell plan Informasjon og medvirkning Innsyn i journal Samtykke Klage Erstatning 28