Avlsarbeid - luseresistens

Like dokumenter
FHF møte september 2014

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Quantitative genetics of susceptibility of Atlantic salmon to the salmon louse. Bjarne Gjerde, Nofima, Norway

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Smoltkonferansen 2013

Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

Sikkerhet i avlsarbeidet

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

GENO Avler for bedre liv

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

Kortare generasjonsintervall hos laks

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl

Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Reduksjon av luseutvikling ved bedre bruk av eksisterende muligheter

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt. Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno

Nytt fra avlsarbeidet

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Rognproduksjon fra A til Å

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Mulighet til å forske bort lusa?

Model Description. Portfolio Performance

ILA-påvisninger i Norge

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Screening, rett for noen hvem har rett?

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.

Arvbarheter på hund Marte Wetten Geninova

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Smittepress fra lakselus

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

Genbankbasert Kultivering

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Utvikling av forskningsinfrastruktur i samspill med brukerne og hvordan sikre transparent prosjektutvelgelse. Dag Undlien

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Avkomsgranskning av bukker - ved naturlig parring eller semin? Hilde Tveiten

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Avl og genetikk. Avl og genetikk laks Avl og genetikk nye artar

Markedet for torsk i EU

Dype lys og undervannsfôring - et mulig verktøy i lusekampen

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Tellepraksis for behandling til rett tid

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

I 2013 ble det solgt totalt sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

Økonomisk analyse av landbasert oppdrett av laks

Væreringene i Hordaland

Transkript:

Avlsarbeid - luseresistens

Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2

Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index based on appr 10 traits Disease resistance: Furunculosis, ISA, IPN, PD, sea lice, AGD MAS / QTL: IPN YC2007, PD YC2009 GS: PD and sea lice 2015 (YC 2013) 4

Sea lice resistance: Heritabilities and genetic correlations YC No. Fam. Tank Cage Date Life Stage Lice Count Heritability LD 2007 154 T1 Jun08 Se 27.1 0.30±0.06 T2 Jun08 Se 13.9 0.24±0.06 2008 153 T1 May09 Se 14.2 0.22±0.04 T2 May09 Se 11.9 0.25±0.04 C1 Nov09 Se 12.4 0.19±0.07 C1 Jan10 Ad 19.8 0.31±0.08 2009 240 C1 Sep10 Se 14.2 0.25±0.04 C2 Dec10 Se 7.3 0.10±0.03 r g =0.99 r g =0.99 r g =0.80±0.16 r g =0.87±0.12 r g =0.99

genetisk verdi lusetetthet, lus/cm2 Genetic variation in lice density between families. L09. Challenge test. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 For fish of 1 kg: - Average 23 lus/fisk - Best family 7 lus/fisk - Worst family 89 lus/fisk 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 familie

LUS, test desember 2014 7 Antall lus pr fisk: 0 71, gjennomsnitt 14

Tradisjonell seleksjon lus (lusetettleik) Selekterer beste familiar

Lusettetleik (LD) hos avkom i test Avkom testa august 2012. Snitt # lus i test 19 lus/fisk. Snitt LD: 0,14 38% mindre lus i lite lus gruppe Predikert avlsverdi foreldre Mye lus Lite lus Stamfisk bak gruppe 6 ho x 4 hann 5 ho x 5 hann Mai 09 LD=0,37 +0,15-0,08 Nov 09 LD=0,10 +0,04-0,02 Jan 10 LD= 0,14 +0,04-0,02

GENOMISK SELEKSJON - GS Bakgrunn: fenotypiske data frå referanse populasjon Data frå smittetest antall lus pr fisk Omrekna til lusetetthet Genotyping av referanse populasjon Salmobreed bruker 55k chip Markørar fordelt over heile genomet Korrelasjon fenotype - genotype Genotyping av stamfisk-kandidatar Slektningar (søsken) til referanse populasjon Samanliknar med data frå referanse populasjon 11

GENOMISK SELEKSJON - GS Fisken rangeres for en egenskap opp mot alle genotypene i hele genomet Alt fra betydelige QTLer til gener som har (tilnærmet) ingen effekt Vi bruker en SNP-chip til dette med 55 000 markører Gir raskere genetisk fremgang og gir sikrere resultater Fra 2015 anvender Salmobreed GS på PD- og luseresistens 12

Beste luse-familiar + genomisk seleksjon innan familie Beste familiar: genomisk verdi avdekker gode og dårlege individ innan familie. I gjennomsnitt har beste familiar flest med god genomisk verdi.

Beste stamfisk etter genomisk luse-verdi Selekterer beste individ. Mange familiar representert

FHF spørsmål: 1. Produktet er tilgjengeleg. Metodikk og datakvalitet er under utvikling og vil bli betre for kvart år som går 2. Avheng av stor streng seleksjon ein bruker. Frå 2016 kan vi dekka etterspørselen etter reint luse-produkt, men i kombinasjon med GS for IPN og PD vil det vera begrensa volum tilgjengeleg 3. Krevande og kostbar metode. Endrar arbeidet med utval av stamfisk Krev større tal preselektert stamfisk 15

FHF spørsmål: 4. Effekten er avhengig av seleksjonsintensitet Nofima gjorde flg berekning for familie seleksjon: Med GS kan ein rekna ca dobbelt så rask framgang 16

Tal lus/fisk Fisk utan lus, % Effekt av eit einsidig utval berre mot lus 300 familiar Smittetest av 14 fisk/familie, gj.snitt 10 lus/fisk (CV=0.67) Tiltaksgrense gj. snitt 3 lus/fisk (CV=0.67) Arvegrad 0.25 for motstandskraft mot lus i smittetest og felt Genetisk korrelasjon 0.9 mellom tal lus/fisk i smittetest og felt Tal lus/fisk ved same tidspunkt 3,5 3,0 Tal lus/fisk 50 45 40 Fisk utan lus 2,5 35 2,0 30 25 1,5 20 1,0 15 0,5 10 5 0,0 0 1 2 3 4 5 Generasjon 0 0 1 2 3 4 5 Generasjon Med GS ca dobbelt så rask framgang

FHF spørsmål: 5. Avl kan kombinerast med alle andre tiltak, men det mest aktuelle er fysiske tiltak som reduserer påslag av luselarver. 6. Genomisk avlsarbeid er meir kostbart enn tradisjonell fenotypisk avl, men metodane blir stadig betre og samanlikna med dei fleste andre tiltak er avl billeg. Vi reknar med at bruk av lusesterk rogn vil kosta ca 5 10 øre pr kilo produsert laks Avl gir varig endring i egenskapen, og ein byggjer vidare på dette i komande generasjonar (avlstrappa). 18

Selective breeding strategies vs. Other methods At each of the 4 breeding company - once a year NOK 4 mill At 75% of the grow out farms - all year round NOK 3-4 billion