Statens naturskadefond

SLF-260 Årsmelding 2002 Statens naturskadefond

Virksomheten til Statens naturskadefond er hjemlet i "Lov av 25. mars 1994 nr 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)". I henhold til lovens 1 har Statens naturskadefond til oppgave: å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. å fremme sikring mot naturskade og yte tilskott til sikringstiltak. Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. Loven fastsetter videre at: Naturskadefondet skal ha et styre på fem medlemmer med personlige stedfortredere. Klager på styrets vedtak forelegges en ankenemnd.

Innhold Styrets beretning 2 Organisasjon 3 Organisasjonskart 3 Styret 3 Ankenemnda 4 Administrasjon 4 Regnskap 5-6 Erstatning etter naturskader 7 Erstatning 7 Takst fordelt på skadeårsak 8-9 Takst fordelt på skadeobjekt 8-9 Sikring mot naturskader 10 Tilskudd til sikringstiltak 10 Styrets befaringsreise 11 Tilskudd til forskningsprosjekter, informasjonstiltak 12-13 Sikring mot naturskader ansvar og roller 13-14 Ankenemndas virksomhet 15 Klager på vedtak i fondsstyret 15 Klager til sivilombudsmannen/rettssaker 16 Klager på vedtak i forsikringssaker 16 Statens naturskadefond Årsmelding 2002 1

Styrets beretning for 2002 Styret for Statens Naturskadefond behandlet i 2002 2030 erstatningskrav, med samlet tilsagn på knapt 112 mill. kr. Sakene knyttet til skader langs Liervassdraget ble sentrale, både i antall, kostnader og andre forhold. Styret valgte, etter innspill fra ekstern part, i samråd med Statens Landsbruksforvaltning å anmelde til Økokrim forhold knyttet til noen av Liersakene. I skrivende stund er anmeldelsen henlagt etter beviset stilling. For styret er det svært viktig at man drar lærdom av disse sakene, slik at lignende situasjoner ikke oppstår senere. I et møte med Økokrim i etterkant ble det på generelt grunnlag drøftet hvordan man kan etablere forvaltningsmessige rutiner og rutiner i forbindelse med styrebehandling som i større grad enn nå reduserer mulighetene for, og begrenser skadevirkningene av, urettmessige utbetalinger av statlige midler, og gjennom det bidrar til at ordningen har høy troverdighet og legitimitet. Arbeidet med forvaltningsforbedring er alt i full gang og vil kontinuerlig bli fulgt opp av styre og administrasjon. Styret har i løpet av året gitt rammer for og stilt midler til disposisjon for utvikling av et nytt fagsystem naturskade, og drøftet hvordan informasjon om fondets virksomhet kan gjøres enda lettere tilgjengelig for skadelidte, samarbeidspartnere og andre som kan ha interesse av temaet. Styret har i 2002 videreført arbeidet med beredskapsplanen, utredningen vedrørende oppgavefordeling og ansvar for sikring, samt satt i gang de nødvendige prosesser i forbindelse med en ønsket revidering av naturskadeloven. Den årlige befaringsreisen ble denne gang lagt til Telemark, hvor tema var erstatning etter naturskade på skog og skogsveier, samt flomskader på (fritids)eiendommer i strandsonen. Det er i etterkant av dette inngått et samarbeid med Skogbrand om erstatning for stormskade på skog. Innenfor sikringsarbeidet har man de to siste årene fått et solid løft i bevilgningene til kap. 1148 post 70, noe som har satt fondet i stand til å gå tyngre inn i flere større sikringsprosjekt i utsatte områder. Dette ser styret som meget gledelig, samtidig som man erkjenner at søknadene til gode og nødvendige prosjekter fortsatt ligger godt over de midler man har til disposisjon. Statens Naturskadefond er seg bevisst de oppgaver det har etter bestemmelsene i naturskadeloven. Våre vedtak treffes etter bestemmelsene i naturskadeloven med tilhørende forskrifter, og det er et mål i seg selv at dette skjer på en effektiv og forsvarlig måte, i tråd med de krav forvaltningsloven stiller. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid gikk noe ned i 2002. Skal vi lykkes i vårt arbeide, er vi avhengige av et godt samarbeid med andre aktører innen fagområdet. Styret takker alle våre samarbeidspartnere for nødvendige innspill og tilbakemeldinger til vårt løpende arbeid. En spesiell takk rettes til sekretariatet, for god tilrettelegging og oppfølging av styrets vedtak. For fondsstyret Anne Kathrine Slungård styreleder 2 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

Organisasjon Styret for Statens naturskadefond er et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruksdepartementet. Statens landbruksforvaltning er sekretariat for styret og ankenemnda. Landbruksdepartementet Statens naturskadefonds styre og ankenemnd Statens landbruksforvaltning Styret Fra venstre: Åse Egeland, August Vonheim, Anne Kathrine Slungård, Arne Bergland og Per A. Skjeflo. Statens naturskadefond har et styre på fem medlemmer med personlige stedfortredere. Styret oppnevnes av Landbruksdepartementet for fem år. Styrets funksjonsperiode: 01.01.2001 31.12.2005. Avgjørelser med hjemmel i lov av 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader er tillagt styret for Statens naturskadefond. Fondsstyret Varamedlem Styreleder: Anne Kathrine Slungård Kari Tenden Nestleder: Arne Bergland Laila Bjerke Styremedlem: Åse Egeland Johan J. Jülke August Vonheim Tora Husan Per Arne Skjeflo Kjersti Flåthen Statens naturskadefond Årsmelding 2002 3

Ankenemnda Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Nemnda oppnevnes av Landbruksdepartementet for fem år. Ankenemndas funksjonsperiode: 01.01.2001 31.12.2005 Ankenemnda har som sin primære oppgave å være klageinstans for: Klager på vedtak i saker fattet i Statens naturskadefond. (Naturskadeloven 18) Klager på avgjørelser fattet av forsikringsselskaper i naturskadesaker. (Naturskadeforsikringsloven 2 første ledd) Fra venstre: Marte Reier, Bjørg Stabell, Aage Stenrød, Hallvard Berg og Ann Gunn Edvardsen. Ankenemnda Varamedlem Leder: Marte Reier Siv Bjørklid Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Bjørn Hovstad Styremedlem: Aage Stenrød Kjell Martin Sørby Hallvard Berg Roar Øvre Steinar Tveitnes (1.halvår) Bjørg Stabell Bjørg Stabell (2.halvår) Administrasjon Statens landbruksforvaltning er sekretariat for styret og ankenemnda. Sekretariatsfunksjonen innebærer forberedelse av saker til møter og vedtaksoppfølging. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for saksbehandling og oppfølging av saker og økonomi i tråd med de fullmakter styret har gitt. Sekretariatet deltar på befaringer, i møter og forhandlinger med skadelidte, saksøkere og samarbeidspartnere. I år 2002 ble det behandlet vesentlig flere erstatningssaker enn i et gjennomsnittsår. Som følge av mange saker i 2002 og ikke innfridde tilsagn om erstatning gitt i perioden 1999-2001, ble også utbetalt erstatningsbeløp større enn i normalår. 2002 har videre vært preget av utredningsoppgaver vedrørende ansvar og roller i forhold til sikring mot naturskader, samt av oppfølgning i tilknytning til anmeldelsessaken, jf. styrets beretning. På øvrige områder har arbeidet gått som normalt. 4 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

Regnskap 2002, kapittel 1148 post 70 og 71 POST 71 POST 70 Disponibelt Disponibelt Overført fra 2001 62 799 382 Overført fra 2001 11 732 000 Bevilgning 2002 41 481 000 Bevilgning 2001 20 016 000 104 280 382 31 748 000 Utbetalt 2002 Utbetalt 2002 Erstatninger 94 779 552 Tilskudd + sakkyndig 16 568 896 Takst IT 5 791 741 Fou-midler 1 117 280 101 688 573 Underforbruk pr 31.12.01 2 591 809 Ubenyttede midler 15 179 104 Ansvar Ansvar Overført fra 2001 46 354 080 Overført fra 2001 11 769 124 Nye tilsagn 2002 Nye tilsagn 2002 20 016 000 Erstatninger 111 974 705 Fou-midler 248 000 Billighetserstatning 37 005 158 613 790 31 785 124 Redusert ansvar i 2002 Utbetalt i 2002 Erstatningsutbetalinger 94 779 552 Tilskudd + sakkyndig 16 568 896 Fou-midler m.m. 1 117 280 Forelda saker (3års frist) 1 070 683 96 967 515 Ansvar pr. 31.12.02 61 646 275 Ansvar pr. 31.12.02 15 216 228 Konklusjon Konklusjon Tilsagnsfullmakt 70 000 000 Disponibelt pr. 31.12.2002 15 179 104 Ansvar pr. 31.12.2002 61 646 275 Ansvar pr. 31.12.2002 15 216 228 Ubenyttet tilsagnsfullmakt 8 353 725 Benyttet tilsagnsfullmakt 37 124 Tilsagnsfullmakt 2002 2 000 000 Oslo den 31.12.2002 14.02.2003 Statens naturskadefond Årsmelding 2002 5

Regnskap 2002, (KRD) kapittel 571 post 64 Belastningsfullmakt Overført fra 2001 3.000.000 Utbetalt 2002 Sikringstilskudd 2.610.000 Ubenyttet belastningsfullmakt pr. 31.12.2002 390.000 Ansvar Overført fra 2001 3.000.000 Redusert ansvar i 2002 Sikringstilskudd 2.610.000 Ansvar pr.31.12.2002 390.000 Konklusjon Ikke belastet per 31.12.2002 390.000 Ansvar per 31.12.2002 390.000 Oslo den 31.12.2002 14.02.2003 6 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

Erstatninger etter naturskader Styret for Statens naturskadefond har i år 2002 behandlet 2030 erstatningssaker. Styret for Statens naturskadefond fastsetter - med hjemmel i bestemmelser i Naturskadeloven - erstatning for naturskader. Avgjørelsesmyndighet i saker med skadetakst under kr 100.000 og som faller inn under saksgrupper der styret tidligere har hatt en klar avgjørelsespraksis er delegert til SLF. Erstatningene gis fra bevilgning under kap.1148 post 71, som i år 2002 ble tilført ordinær bevilgning på 41,5 mill. kroner. (Tilsagnsfullmakten ble i 2002 økt med 60 mill. kroner til i alt 70 mill. kroner.) Bevilgning til naturskadeerstatning er fra 2002 gitt som overslagsbevilgning. I 2002 er det behandlet 2030 erstatningskrav, herav 69 klager på vedtak (se egen oversikt). Det ble gitt nye tilsagn om nye erstatninger på knapt 112 mill. kr, og ved årets utgang hadde ordningen 61.6 mill. kr i gitte, ikke innfridde tilsagn fra 2002 og tidligere. I gjennomsnitt ble skadelidte tilkjent vel kr 51.000. Erstatning Dyrka mark/jordbruksareal 21.778.534 Skogbruksareal 1.052.351 Hageanlegg/gårdsplass 18.237.502 Veger/broer 24.947.443 Anlegg industri/idrett/turisme 6.452.090 Murer/forbygningsanlegg 774.132 Kaier/moloer 2.228.488 Gjerder 403.478 Skogsvirke på rot 24.835.341 Annet 6.171.676 Sikring, 7 i forskrift 110.374 Merkostnader, 6 i forskrift 386.529 Sum 111.974.705 Billighetserstatning Det er ytt billighetserstatning etter følgende paragraf: 3, tredje ledd (avverge/forebygge) 37.005 *Takst for billighetsgrunnlag er inkludert i takst på det skadede objektet. Statens naturskadefond Årsmelding 2002 7

Skadetakst fordelt på skadeårsak Storm/ Flom Flomskred Jord og Snøskred Stormflo leirskred Østfold 107 000 416 455 458 750 Akershus 8 149 428 2 031 029 1 131 794 Oslo 317 000 215 000 Hedmark 198 940 3 553 186 59 100 Oppland 607 078 2 622 871 296 433 Buskerud 7 299 246 11 041 983 605 775 5 734 572 29 Vestfold 77 688 1 048 501 342 807 Telemark 9 499 761 1 991 098 1 108 639 Aust-Agder 1 626 937 122 300 Vest-Agder 316 688 4 550 947 371 890 672 300 Rogaland 780 309 72 073 80 000 Hordaland 120 270 267 080 194 100 266 Sogn og Fjordane 188 395 1 657 901 205 300 1 075 830 1 030 Møre og Romsdal 962 768 5 542 577 254 000 207 290 434 Sør-Trøndelag 509 794 1 622 204 100 655 715 886 Nord-Trøndelag 554 016 662 326 943 705 Nordland 6 517 415 6 364 702 1 965 160 4 831 516 43 Troms 305 755 1 093 601 259 685 141 Finnmark 80 000 303 195 50 Hele landet 36 274 551 46 785 666 3 502 780 18 449 707 1 995 Skadetakst fordelt på skadeobjekt Dyrka mark Skogbr. Hageanlegg Veger Anl. ind. Murer jordbr. areal areal gårdsplass broer turisme forb. anl. Østfold 269 669 33 100 565 450 113 986 Akershus 26 070 81 180 2 824 434 138 601 118 500 88 500 Oslo 233 000 202 000 97 000 Hedmark 661 755 498 945 1 622 483 337 063 Oppland 533 320 121 078 1 611 672 93 650 36 000 Buskerud 7 626 919 478 940 5 309 714 3 945 627 183 560 219 000 Vestfold 327 440 9 850 117 870 838 448 69 500 Telemark 450 958 252 140 701 140 1 821 339 47 400 149 974 Aust-Agder 12 000 90 000 101 000 1 539 237 30 000 Vest-Agder 650 125 1 414 789 3 299 112 96 436 142 960 Rogaland 232 000 97 981 107 297 350 500 19 800 Hordaland 244 575 260 500 245 050 172 080 31 530 Sogn og Fjordane 1 589 026 18 600 248 720 1 406 515 310 990 Møre og Romsdal 865 330 80 500 482 520 1 751 787 71 750 22 150 Sør-Trøndelag 991 114 13 000 420 111 1 034 220 82 300 Nord-Trøndelag 692 860 126 095 641 710 50 000 Nordland 924 097 95 600 1 709 624 4 596 360 5 095 985 20 000 Troms 423 790 66 690 511 467 617 478 24 867 100 240 Finnmark 90 848 42 127 126 090 Hele landet 16 611 896 1 480 100 15 771 115 25 586 042 6 532 011 1 357 644 8 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

Steinskred Jordskjelv Snøtyngde Isgang Annen Sum Prosent sprang nedbør årsak 982 205 0,9 96 000 11 408 251 10,5 532 000 0,5 20 700 3 831 926 3,5 27 690 136 192 3 690 264 3,4 240 10 000 24 720 816 22,7 1 468 996 1,4 180 100 85 674 167 974 13 033 246 12,0 10 000 15 000 1 774 237 1,6 27 300 35 000 5 974 125 5,4 932 382 0,9 900 419 400 1 267 750 1,2 986 305 041 21 600 4 485 053 4,1 242 7 400 877 6,8 2 948 539 2,7 2 160 047 2,0 000 31 900 19 753 693 18,2 031 142 461 1 942 533 1,8 545 433 740 0,4 944 969 531 120 674 641 827 108 740 680 100 Kaier Gjerder Skog Avling Bygninger Annet Sikring Avverge Sum moloer på rot 7,forskrift forebygge 982 205 59 900 51 600 6 405 665 1 613 801 11 408 251 532 000 60 000 186 440 440 890 24 350 3 831 926 122 387 78 000 770 838 304 998 18 321 3 690 264 36 700 6 910 356 10 000 24 720 816 105 888 1 468 996 162 674 9 352 361 95 260 13 033 246 2 000 1 774 237 351 583 15 000 4 120 5 974 125 124 804 932 382 17 100 58 720 14 400 124 400 93 395 6 000 1 267 750 163 395 144 000 492 105 111 702 4 485 053 931 500 8 850 165 990 3 020 500 7 400 877 349 594 15 700 42 500 2 948 539 154 000 350 016 95 366 50 000 2 160 047 338 400 6 025 616 858 761 82 000 7 250 19 753 693 11 000 45 650 69 711 25 625 33 500 12 515 1 942 533 94 675 80 000 433 740 2 661 533 519 475 30 928 322 14 400 124 400 6 861 186 218 000 74 556 108 740 680 Statens naturskadefond Årsmelding 2002 9

Sikring mot naturskader Sikringstiltak i tilknytning til utbedring av skade Ved behandlingen av den enkelte skadesak er det adgang til å yte tilskudd fra bevilgningen til erstatning etter naturskader (kap.1148 post 71), til dekning av mindre sikringstiltak i forbindelse med utbedringen av skaden. Slike tilskudd skal være begrenset til maksimum kr 25 000 i hver enkeltsak. I 2002 er det gitt tilsagn om tilskudd til sikring i erstatningssaker med til sammen kr 110.374. Generelle sikringstiltak I henhold til bestemmelsene i naturskadeloven 1 pkt. 2 og 3 har Statens naturskadefond til oppgave å fremme sikring mot naturskade og yte tilskudd til sikringstiltak. Disse oppgavene er forutsatt løst i samarbeid med kommunene. Tilskuddene er bevilgningsmessig styrt. I år 2002 ble kr 20.016.000 bevilget over statsbudsjettets kap.1148 post 70 til sikring mot naturskader. I tillegg ga Kommunal- og regionaldepartementet en forlenget belastningsfullmakt i år 2002 til sikring på inntil 3,0 mill. kroner over kap.571 post 64 til innfrielse av tilsagn om tilskudd gitt i 2000. Det kom i 2002 inn 16 søknader om tilskudd til sikringstiltak mot naturskader, med et samlet kostnadsoverslag på ca. 32 mill. kroner. Da det er begrensede midler som er stilt til disposisjon for sikringstiltak, må det foretas en streng prioritering av de søknader som foreligger. Prioriteringsregler (jf. midlertidige regler for tilskudd): Statens naturskadefond vil normalt prioritere søknader hvor ett eller flere av disse elementene inngår: Det vil foreligge en potensiell fare for snøskred, steinskred eller kvikkleie-/løsmasseskred. Den direkte økonomiske nytten av tiltaket må være samfunnsmessig stor, samtidig som utgiftene er vanskelig å fordele. Tiltaket skal bidra til å utvikle kompetanse som også kan anvendes i andre liknende tilfeller. Styret for Statens naturskadefond setter strenge krav til lokal prosjektering/planlegging av sikringsanlegg mot naturulykker, før tilsagn om tilskudd blir gitt. I tillegg er det et krav at de praktiske arbeidene med tiltakene skal være tilnærmet fullført - innen en periode på 3 år - før tilskuddene betales ut. Bevilgningene på 20,0 mill. kroner ga i år 2002 grunnlag for å prioritere 7 av de innkomne søknadene til en samlet kostnad av 28,3 mill. kroner. Tilsagnene om tilskudd dekket dermed i gjennomsnitt ca. 70,8 % av kostnadene. Tilsagnene er gitt til følgende tiltak: Hammerfest kommune sikring mot skred i Salsida/Nissenskogen kr 5.000.000 Kåfjord kommune sikring mot skred under Storhaugen kr 1.750.000 Lebesby kommune sikring mot skred i Kjøllefjord kr 5.200.000 Lyngen kommune sakkyndig utredning av skredfare kr 72.250 Malvik kommune sikringstiltak mot skred Smiskaret kr 1.500.000 Modum kommune sikring mot skred i Åmot kr 3.493.750 Tromsø kommune sikring mot skred Turistveien/Åsveien kr 3.000.000 10 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

Styrets befaringsreise til Tinn og Tønsberg 13. og 14. august 2002 v/ styremedlem Åse Egeland Tema for reisen var stormskader på skog og skader i strandsonen. Under høststormen 15. november 2001 i Tinn kommune i Telemark ble det vindfelt om lag 100 000 m3 tømmer. Lensmannen har behandlet 95 skadetilfeller etter naturskadeordningen, hvorav 93 i hovedsak dreide seg om skade på skog. På 89 eiendommer utgjorde skaden mer enn 2 års tilvekst og disse kommer dermed inn under naturskadeloven sine regler. I alt er det brukt i overkant av 170 dagsverk til takstarbeid for skjønnsmennene. I tillegg kommer arbeid utført av lensmannen. Til orientering nevnes at skogbrukssjefen har estimert førstehåndsverdien på vindfelt tømmer til 28 mill. kr. Erfaringene fra takstarbeidet i Tinn var at det i utgangspunktet syntes vanskelig å få full oversikt over skadeomfanget. Det skyldes at mye av skogen i Tinn ligger i vanskelig terreng og at vinteren kom ganske raskt etter skadetidspunktet. I tillegg til dette er det generelt sett vanskelig å oppdage skader på skog. Det sies at det må være opp mot 70 prosent skade før denne kan identifiseres på avstand. Skogbefaringen i Tinn var tilrettelagt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med kommunen og lensmannen i Tinn. I tillegg deltok representanter fra forsikringsselskapet Skogbrand og Ankenemnda. Skogbrukssjef Dagfinn Jaren orienterte om hendelsesforløpet i Tinn og oppsummerte status og erfaringer så langt. Vi gjennomførte deretter befaring i et av skadefeltene. Vi fikk da et visualisert bilde av skadeomfanget samtidig som problemstillinger knyttet til utdrift av tømmer i vanskelig terreng blei belyst. Til orientering nevnes at vi fikk se en tømmerdrift med kabelkran. Etter felles befaring, hadde styret i naturskadefondet felles drøftingsmøte med Skogbrand om praksis og erfaringer når det gjelder taksering og erstatning av stormskader på skog. Ulike problemstillinger blei tatt opp, og samtalene er videreført gjennom forpliktende vedtak om felles prosjekt for å utrede mulig samordning av reglene for taksering og erstatning av stormskader på skog. I Tønsberg var programmet tilrettelagt av Fylkesmannen i Vestfold. Vi blei presentert for analyseverktøyet Krise- GIS, som er utviklet av Fylkesmannen i Vestfold i samarbeid med kommunene m.m.. Statens Vegvesen orienterte oss om aktuelle problemstillinger knyttet til prosjektering av veier i et område i Tønsberg som er utsatt for stormflo. Vegvesenet var også med ut og viste fram et par konkrete prosjekt med formål å forebygge stormfloskader. Deretter synfarte vi en strandeiendom på Nøtterøy der det var foretatt omfattende murarbeider for å gjenopprette hageanlegget etter at det ble skadet ved stormflo. Stormskade på skog i Nannestad i Akershus. Foto: Knut M. Rekve, Scanpix. Statens naturskadefond Årsmelding 2002 11

Tilskudd til forskningsprosjekter, informasjonstiltak mv Styret for Statens naturskadefond hadde i 2002 - i medhold av bestemmelse i St.prp.nr.1 - adgang til å benytte inntil 2,0 mill. kroner til informasjonstiltak, støtte til forskningsprosjekter mv. Det kom inn 5 søknader om støtte til FoU-prosjekter. Det ble gitt tilsagn om støtte til følgende prosjekter i 2002: Oppfølgingsundersøkelser etter flom på Øksna i Elveum Styret for Statens naturskadefond ga i 1999 Jordforsk tilsagn om i alt kr 500 000 til undersøkelser i vekstsesongene 1999-2002 av virkninger av forskjellige reparasjonstiltak etter flomskadene i 1995 på Øksna i Elverum. Av det nevnte tilsagnsbeløpet ble det i 2002 stilt til rådighet kr 124.000. Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var skadd av erosjon under flommen. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999, 2000, 2001 og 2002. Undersøkelsene har avdekket at reparasjonstiltakene etter flommen i stor grad har gitt jord med brukbare fysiske egenskaper, og målte avlingsforskjeller kan i liten grad tilskrives ulike fysiske forhold i jorda. Derimot ble det påvist klare mangelsymptomer på flere næringsstoffer. Ulik tilgang på ett eller flere plantenæringsstoffer på reparerte områder er hovedforklaringen på de avlingsforskjeller som er registrert på Øksna. Jordforsks sluttrapport for prosjektet har nr. 84/02 og er datert 23.12.2002. Kartlegging av risiko for store fjellskred Det ble i 2002 gitt et tilskudd på kr 250.000 til delfinansiering av videreføringen av et prosjekt for kartlegging av - og informasjon om - risiko for store fjellskred. Prosjektet ledes av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og drives i samarbeid med NGI og fylkeskommunene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Prosjektet omfatter regional kartlegging av risiko for store fjellskred i ulike regioner i de to fylkene. I Møre og Romsdal har de faglige aktivitetene i 2002 i hovedsak omfattet helikopterbefaringer, fjordundersøkelser, flodbølgemodellering i samarbeid med NGI, undersøkelser av fjellskred på land og en dypboring på Dalsnibba i samarbeid med universitetet i Bergen. Hovedarbeidet i Sogn og Fjordane i 2002 har vært knyttet til seismiske undersøkelser i utvalgte deler av Fjærlandsfjorden og oppstarting av den regionale kartleggingen av fjellskred i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Modell for flodbølger etter fjellskred Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjennom årene som del av utredning av skredfare og sikringstiltak mot skred også tatt i betraktning at flodbølger kan oppstå etter skred. NGI har sett behov for å bearbeide og sammenlikne ulike modeller for å simulere flodbølger (tsunamis) etter skred i fjorder, basert på analyser av historiske skred og potensielle framtidige fjellskred. NGI fikk i 2002 fornyet et tilsagn om tilskudd på kr 75.000 til dette arbeidet og gav 28.01.2003 sluttrapport på engelsk med nummer 20011622-1. Arbeidet er utført på basis av det regionale fjellskredprosjektet ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og omfatter fire ulike scenarier for flodbølgemodellering i Tafjorden og Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Resultatene som er presentert i rapporten, vil være grunnlag for NGIs videre samarbeid med andre forskingsmiljøer som arbeider med disse problemene. Bedret forståelse av skred stabilitet i fjellskråninger og løsmasser Det ble i 2002 bevilget kr 350.000 til arbeid på 3 prosjekter ved Norges geotekniske Institutt (NGI), som har som mål å gi bedret forståelse av problematikken omkring skred. Ett prosjektet gjelder utvikling av sikringsmetodikk og design mot steinsprang og er et samarbeid mellom NGI, teststasjon i Sveits og et firma i Hammerfest. I 2002 12 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

er det arbeidet med modellskalering for småskala steinsprangforsøk. Ett prosjekt gjelder videre arbeid med rapportering av metodeverktøyet Q-slope for vurdering av stabilitet i fjellskråninger, og i 2002 er det arbeidet med redigering av rapporten. Ett prosjekt gjelder utredning og rapportering i 2002 av stabilitet i silt- og sandskråninger under ekstreme og langvarige nedbørsperioder, samt utvikling av metodikk for vurdering av skredrisiko basert på NGIs stømningsmodell og dataprogram for stabilitetsberegninger. Nasjonal skreddatabase Nasjonal Skreddatabase er under oppbygging ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) ved sammenstilling av materiale om skreddata fra flere samarbeidende instanser, herunder statens naturskadeordning. For 2002 ble det bevilget kr 200.000 til engasjement av ekstern hjelp til bearbeiding av skreddata og annet materiale som måtte bearbeides med særlig tanke på at dette skulle gjøres tilgjengelig for kommunene og andre brukere på internettadressen www.skrednett.no. Sikring mot naturskader - ansvar og roller Statlige etaters ansvar og tjenester som berører sikring mot naturskader bør framstå som helhetlig og oversiktlig, med klar ansvarsdeling etatene mellom. Effektiv ressursbruk og utvikling av kvalitetstjenester forutsetter et godt fungerende samarbeid mellom ulike aktører og nivåer. Statens landbruksforvaltning har på oppdrag fra styret for Statens naturskadefond og etter anmodning fra Landbruksdepartementet foretatt en gjennomgang av ansvars- og rollefordeling på feltet. På oppdrag fra styret for naturskadefondet utførte ECON Senter for økonomisk analyse i 2001 en utredning om oppgavefordeling og ansvar for sikring mot naturskader. Formålet med ECONs utredning var blant annet å identifisere eventuelle gråsoner og uavklarte ansvarsforhold. Rapporten ble i 2002 sendt på høring til en rekke instanser og representanter for forvaltningsinstanser og nivåer. SLFs utredning som er gjennomført i 2002, har bakgrunn i et ønske om en ytterligere avklaring i forhold til ansvars- og rollefordelingen. SLF har lagt til grunn at det er relevant å se på hele prosessen knyttet til sikring, det vil si også beredskap, varsling, rapportering, forebygging og vedlikehold. Videre er det satt fokus på den formelle forankringen av ansvaret,- det vil si lover, forskrifter, retningslinjer eller proposisjonstekster som pålegger den enkelte etat ansvar eller oppgaver på feltet. Formålet har vært å vurdere hvorvidt ansvarsforholdene og praksisen er tilstrekkelig klar. Fremstillingen er ikke ment å være uttømmende med hensyn til arbeidsoppgaver lagt til det enkelte organ. Kartleggingen av lovpålagt ansvar for sikringstiltak er imidlertid godt dekket. Framfor alt viser utredningen at det innen feltet sikring mot naturskader er flere etater med komplementære oppgaver. Utredningen har hovedfokus på en kartlegging av offentlige etater og myndigheter. En rekke private organer har imidlertid viktige oppgaver på området selv om de ikke har et formelt ansvar. Forvaltningen har på enkelte delområder valgt å ikke selv bygge opp kompetanse, men heller kjøpe tjenester av private aktører. En viktig forutsetning for at dette skal fungere er at det finnes fagmiljøer som kan levere tjenester av høy kvalitet på områder der de etterspørres. Dette ser ut til å fungere etter hensikten. Fordeling av ansvar og roller Utredningens konklusjon er at ansvaret for sikring mot naturskader i prinsippet er klart fordelt mellom flere offentlige aktører. Kommunen har et hovedansvar for sikring mot naturskader gjennom naturskadeloven og plan- og bygningsloven. Tilskudd til sikringstiltak kan kommunen innenfor budsjettmessige rammer få i henhold til naturskadeloven. Sikring av vassdragene står i en særstilling. Kommunen og private eiere har det lovpålagte ansvaret for sikring av vassdrag, men NVE har en sentral rolle gjennom kartlegging, gjennomføring og finansiering av sikringstiltak, jf. vannressursloven. Når kommunens ansvar ikke gjelder, er det private eiere som har det primære ansvaret for skader som følge av manglende sikring. For riks- og fylkesveger, samt jernbanenettet har Statens naturskadefond Årsmelding 2002 13

imidlertid Statens vegvesen og Jernbaneverket ansvaret for sikring mot og konsekvenser av naturskader i henhold til vegloven og jernbaneloven med forskrift. Utredningen beskriver videre statlige organer med viktige funksjoner i forhold til prosessen rundt sikring mot naturskader, som Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Meteorologisk institutt (Met.no), fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens kartverk (SK) og styret for Statens naturskadefond. DSB tilrettelegger og stimulerer til kommunal, regional og nasjonal beredskapsplanlegging. Mens NGU står for kunnskapsproduksjonen knyttet til skredfare, produseres kartgrunnlaget og skredfarekartene av Statens kartverk. (Produksjon av skredfarekart legges etter det vi kjenner til fra 2004 til NGU.) Værvarslingsansvaret er lagt til Met.no. Fylkeskommunen og fylkesmannen skal føre tilsyn og gi veiledning i forhold til planarbeidet i kommunene. Sektoransvar med klar arbeidsdeling og samarbeid er således et grunnleggende prinsipp for organisering av statlig ansvars- og rolledeling. Samarbeid er en forutsetning for kvalitativt gode tjenester Kommunene er avhengige av et godt fungerende samarbeid med en rekke etater i prosessen med å sikre mot naturskader. En av forutsetningene for at kommunene skal tilbys gode og effektive tjenester, er at samarbeidet mellom offentlige etater som har oppgaver innen feltet fungerer godt, og at aktørene har solide kunnskaper om hverandres virksomhet og oppgaver. Blant annet gjennom flere større samarbeidsprosjekter ser det ut til at samarbeid og gjensidig kunnskap på området er ytterligere styrket. Kommunene kan velge mellom en rekke tilbydere av offentlige og private tjenester når det gjelder kartlegging av fare for naturskader og gjennomføring av sikringstiltak. Det ser ut til å ligge en utfordring i fortsatt forbedring i koordineringen av offentlige instanser som yter bistand til forebyggende tiltak. Oppsummering Utredningen konkluderer med at oppgavene i tilknytning til feltet sikring mot naturskader er dekket av aktører med relevant kompetanse i forhold til oppgavene. Det er ikke avdekket viktige områder der verken statlige eller private aktører har en rolle eller et ansvar. Ansvarsforhold og praksis ser ut til å være tilstrekkelig klar. Stort sett synes det å være klare grenser mellom oppgavene lagt til de ulike etatene og myndighetene. Det anbefales derfor ikke tiltak som omorganisering eller en endret rollefordeling etatene imellom på området. På enkelte områder kan imidlertid det offentlige arbeidet forbedres. Feltet vil være tjent med en ytterligere styrking av samarbeid og informasjonsutveksling mellom aktørene som har oppgaver i tilknytning til sikring mot naturskader. Godt samarbeid er en vesentlig forutsetning for enhetlig og samstemt informasjon til brukerne. Oppfølging av utredningen Utredningen er i 2003 oversendt Landbruksdepartementet med anbefaling om at den sendes på interdepartemental høring. Parallelt vil det bli arbeidet med et forslag til forskrift med hjemmel i naturskadeloven om tilskudd til sikring mot naturskader. Som del av utredningsarbeidet gjennomførte Statens landbruksforvaltning i 2002 en serie møter med statlige etater som har oppgaver med relevans for sikring mot naturskader. Etatene var enige om behovet for et felles informasjonsprodukt rettet mot kommunene. Publikasjonen vil etter planen bli distribuert medio 2003 og den vil bli finansiert gjennom vedtak i styret for Statens naturskadefond. 14 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

Ankenemndas virksomhet i år 2002 Ankenemndas arbeidsfelt er todelt; ettersom nemnda behandler både klager på vedtak fattet av styret for Statens naturskadefond og klager på avgjørelser fattet av forsikringsselskaper i naturskadesaker. Klager på vedtak i fondsstyret (Naturskadeloven av 25.3.94) Ankenemnda behandlet 69 klager etter naturskadeloven i 2002. Skadeårsak: 21 storm 22 flom 10 skred 1 påstått jordskjelv 1 snøtyngde/brekk 2 isgang 9 nedbør (ikke flom) 3 sig/utglidning Resultat av ankenemndas behandling 1 ble avvist 2 fikk delvis medhold: 1 avkorting for svak konstruksjon ble redusert 1 fikk tilleggserstatning 17 fikk medhold i klagen 1 påståtte merkostnader ble tatt med i erstatningsgrunnlaget 16 fikk oppreisning for oversittelse av meldefrist etter 7 I de øvrige sakene fikk skadelidte ikke medhold i sin klage. Begrunnelse for avslag: Skadeårsak ikke erstatningsbetingende: 9 nedbør (ikke flom) 2 isgang 2 påstått jordskjelv 1 snøtyngde 1 utglidning (ikke skred) 1 vind (ikke storm) 1 skaden skyldtes ikke direkte storm Avslag på annet grunnlag: 8 dekket eller kunne vært dekket ved forsikring 5 taksering m.m. 6 offentlig eiendom ( 3) 1 eiendommen var sameie 2 ikke tilskudd til merkostnader 1 skade på 2 forskjellige eiendommer 2 ikke oppreisning for oversittelse av meldefrist etter 7 3 ikke grunnlag for billighetserstatning 1 ikke grunnlag for tilskudd til sikringstiltak Statens naturskadefond Årsmelding 2002 15

Klager til sivilombudsmannen/rettssaker i år 2002 Det har kommet to ombudsmannsklager i 2002, men de kom så sent på året at de ikke er ferdigbehandlet av ombudsmannen. Ingen rettssaker i 2002. Klager på vedtak i forsikringssaker Ankenemnda for Statens naturskadefond er klageinstans når det gjelder forsikringsselskapenes avgjørelser i naturskadesaker. Spørsmål om det foreligger erstatningsbetingende naturskade eller om vilkårene for avkorting i erstatningen er til stede kan forelegges ankenemnda. (Lov om naturskadeforsikring av 16.6.89) Det ble behandlet 36 forsikringsklagesaker i 2002. Skadeårsak: 17 storm 6 storm/nedbør 2 flom 1 stormflo 1 steinsprang 1 sig/utglidning 1 sprekkdannelser 1 snøtrykk/tyngde 2 antatt jordskjelv 1 utrasing 1 isgang 1 jordskjelv/sprenging 1 nedbør/vannpress Resultat av ankenemndas behandling 1 bortfalt 3 avvist (falt utenfor ankenemndas saksområde) 1 fullt medhold (storm var direkte skadeårsak) 31 fikk ikke medhold: 16 fikk ikke medhold i at avkorting skulle bortfalle eller reduseres 15 fikk ikke medhold i at skadeårsak var erstatningsbetingende 16 Statens naturskadefond Årsmelding 2002

Tekstansvar: Statens landbruksforvaltning Grafisk design: Enzo Finger Design AS Produksjon: www.kursiv.no Utgitt: Oslo, juni 2003 Det haver så nyligen regnet Det haver så nyligen regnet, det har stormet og pisket i vår lund. Frø av ugræs er føget over hegnet, åg på nakke og lås for vår mund. Årets løb har sin lov, der ble lyst i vår skov, ak hvor kort, indtil alt er stormens rov. Det har regnet, men regnet gav grøde; det har stormet, men stormen gjorde stærk. Som de trodde, at skogen alt var øde, så de vårkraftens spirende værk. For de gamle, som falt, er der ny overaldt, de vil møde, hver gang der bliver kaldt. Ja, det haver så nyligen regnet, og de trær, de drypper endnu; mang en eg er for uværet segnet; men endda er vi freidige i hu; viker ei ut av spor, for vi kjenner det ord: Det har slet ingen hast for dem, som tror. (Del av sangtekst av J. Ottosen)

Statens landbruksforvaltning Sekretariat for Statens naturskadefond Postadresse: Postboks 8140 Dep, NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: + 47 24 13 10 00 Telefaks: + 47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no