Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén
Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I dag: Økonomisk suksess men problemer Miljøpåvirkning lakselus, rømming, forurensning Fiskehelse Ressursbruk fôr, arealer Forbrukerholdninger Internasjonal betydning 90 % eksport
Grunnlaget for suksessen Geografiske forutsetninger og naturressurser Satsingsvillige aktører Langsiktig offentlig finansiert forskning Problemer møtt med kunnskapsbaserte løsninger Avl Fiskehelse og vaksineutvikling Fôrressurser og -sammensetning Teknologi
Eksempel: PrevenT Kunnskapsplattform om lakselus Kunnskap for å kunne håndtere lakselussituasjonen Utvikle verktøy for bedre overvåkning og kontroll Utvikle nye behandlingsmetoder, bl.a. vaksine mot lakselus Koordinere aktivitet mot annen lakselusforskning Fakta om prosjektet 2010-2013 Havforskningsinstituttet i samarbeid med: Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, Norsk regnesentral, NINA, CIGENE + to miljøer i Canada Finansiering: 26 mill. kroner Havbruksprogrammet + FHF
Havbruksforskning i Norge Nasjonale tall 2007 Totalt 931 mill. kr Finansieringskilder Utførende sektor Næringsliv + FHF Forsknings rådet Næringsliv UoHsektor Grunnbevilgninger, annen offentlig Instituttsektor
Helhetlige virkemidler i Forskningsrådet Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema SFF Frittstående prosjekter SFI FME Brukerstyrt innovasjonsarena Nasjonale satsinger HAVBRUK Store programmer + FUGE Tematiske programmer Grunnforskningsprogrammer Handlings- Havet og kysten rettede programmer Innovasjons- Mat, Natur og programmer næring, Maroff Basisfinansiering Avansert utstyr Strategisk institusjonsstøtte SkatteFunn
Helhetlige virkemidler i Forskningsrådet (ca 300 mill. kr, 2009) MAT HAVBRUK MAROFF Natur og næring FUGE HAVKYST SIP Grunnbevilgning SSF/SFI
St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning Globale utfordringer Bedre helse og helsetjenester Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser Næringsrelevant forskning på strategiske områder
Havbruk nye utfordringer Biologisk og teknologisk tilpasning for å klare tøffere forhold og ekstremvær Krever betydelig forskningsinnsats
Hvordan styrke forskningsinnsatsen? Offentlige bevilgninger ikke tilstrekkelig til å framskaffe nødvendig kunnskap fort nok Forvalting Næringsutvikling Internasjonalisering
Arbeidsdeling og finansiering Offentlige virkemidler Legge økt vekt på generisk forskning Legge økt vekt på forskning for bærekraftig næringsutvikling og forvaltning Bygge opp forskningssystemet
Aktører i havbruksnæringen ulike roller og forskningsengasjement Oppdrettsselskaper Leverandørselskaper Fôr Teknologi og utstyr Vaksiner og medikamenter Foredling og distribusjon Stor variasjon i størrelse og FoU-engasjement
Invitasjon til dialog med næringen Næringen bør ta en mer aktiv rolle Sterkere pådriver i å identifisere forskningsbehov Øke innsatsen innenfor forskning Oppdrettsselskapene Større ansvar for grunnleggende forskning
Forskningsrådets rolle Initiere samarbeid mellom forskning og næringsliv Skape merverdi gjennom konkurranse og kvalitetssikring Forvalte målrettede, helhetlige virkemidler for langsiktig, strategisk kunnskapsoppbygging Stimulere til internasjonalt FoU-samarbeid Utvikle internasjonalt attraktive forskningsmiljøer
Bredt internasjonalt samarbeid Nord-Amerika: Helse, fôr, genomikk, hindre rømming India: Fiske- og dyrevaksiner Chile: Helse, genomikk, fôr EUs rammeprogram ERA-nett: EMIDA fiske og dyresykdommer ERASme og SEAS-ERA European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) JPI Healthy and Productive Seas and Oceans
En næring basert på kunnskap Norge har en livskraftig og dyktig havbruksnæring Norge har dyktige forskere og et godt forskningsapparat Forskningsrådet vil å bidra til næringens videre utvikling, nasjonalt og internasjonalt Vi ønsker en klarere dialog med næringen om kunnskapsbehov, arbeidsdeling og finansiering