ViL sette hydrogen på vent

i i tur& rni1j NATUR & MIU0 BULLETIN Nr. 10 I 2003 I 15. ARGANG UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND innhold Ozon dreper 1700 mennesker der arlig Sverige pa grunn av bakke nært ozon. Norsk Institutt for Luftforskning utelukker ikke t ozon-dodsfat( inntreffer Norge ogsa. Side 3 ViL sette hydrogen på vent Look to Norway! Visste du at russiske skolebarn lærer à spare energi gjennom et norsk opplæringsprogram? Side 6 (T)a per Jakt og Ebola-virus tar knek ken pa menneskets nærmeste slektninger. De store apene gori Ila og sjimpanse kan snart bli kuriositeter vi bare vil finne zoologiske hager. Side 7 Savner okofilosofi Stortingsmeldinger om miljo er opptatt av effektive framfor rettferdige losninger pa miljo problemer, ifolge en rapport fra Makt- og demokratiutredningen. Side 9 Den store byttehandelen Fjorten framgangsmater for byttehandel med klimareduksjon blir nä vurdert. Side 11 Generat Motors her ikke tenkt à ta hydrogenatderen komme som jutekvetden pa kjerringa. Konseptbi(en Autonomy med brensel cetler og hydrogentank er deres nyeste hydrogensprelt Mens store aktører i mange land bruker enorme beløp på å utvikle hydrogenteknotogi for energi- sektoren, vil. styreformannen i Enova vente på USA. Enova skal bevilge fem milliarder på ti år til. miljø effektiv energioml.egging. Men siden den første hydrogenbil.en kanskje først kommer om 20 år, mener Ted Hanisch det er all. grunn til, å avvente fossil.giganten USA. Side 4 og I,eder

i burde og Det Norge NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 10 I 2003 NATUR & MILJØ BULLETIN NR. 10 2003 leder FossiL strategi USA har verdensrekord i utslipp av klimagasser. Landet sto for 36 prosent av verdens utslipp av kli maodeleggende gasser i 1990, og kommer til à velte seg i olje og fossil energi i overskuelig framtid. Dette tar s,elvsagt miljovernnasjonen Norge sterk avstand fra. Norge har - sammen med EU-landene og 11 andre na sjoner - godkjent Kyotoprotokol len og forpliktet seg til reduserte utslipp. Vi har relativt hoylydt oppfordret USA til a være med i I ut i to mi sjon a le kli nasa mar Og norske politikere har relativt lioylytt tatt avstand fra (lot faktum at USA som selveste storforbrukeren av fossile energikilder kjorer sitt eget løp. Men styreformann led Hanisch Enova ser ut til a ha tiltro til den amerikanske fossil-politik ken. Han bruker vendinger som langt fram i tid eller ureali stisk nar han snakker om hydro gen som energibærer. Og viser til amerikanske studiernar han me ner at det er uansvarlig a satse pa at hydrogen skal redde oss. Det ma han for sa vidt gjerne mene. Men som stryreformarin i statsforetaket Enova - som skal fremme en miljovennlig omleg ging av energibruk og energiproduksjon i Norge - han kanskje ikke si det sa veldig hoyt. Ihvertfall ikke med hen visning til verdens største foru renser. Vet ikke Hanisch at USA har en del olje à svi av før det rent øko nomisk vil lønne seg for dem ä satse pa andre energikilder? Og har ikke Enovas styreformann tenkt over at det a ha forplikt elser overfor framtidens klima betyr à apne øynene for pro sjekter som kan ta betydning nettopp i framtiden? Vær sa snill! Ikke be oss om a se pa USA! Vi trenger ikke et tilbakeskritt i retning av fossrf verdensordn ing. Store rovdyr er en berikelse Fire organisasjoner går nå sammen om å kreve bedre rovdyr-forvaftn ing. I et opprop til Regjeringen og Stortinget krever Framtiden i vare hender, Norges Naturvernforbund, Foreningen Vare Rovdyrog Den Norske Turistforening store for bedringer i forvaltningen av rov dyr. Organisasjonene mener be standene av store rovdyr er for sma her i landet, og at felling av rovdyr stort sett skjer pa premis sene til sauenæringen og rein d rifts næringen. I oppropet legger organisa sjonene ogsâ vekt pà at rovdyr har en viktig funksjon i naturen - pa toppen av næringskjeden - og at okosystemene ikke er intakte kampanjeteder Jon Mqnar Hauqen o Lisbeth Baklid i rovdyrutvaiger, begge fii Naturvernforbundet kjemper for de fire store ifoto Tone Mikatsen) uten disse artene. Nye virkemidler mà til, sier de fire organisasjonene, og under streker at forebyggende tiltak i Brende ble satt pris på Berge Brende apner fugletarnet pa Fornebu. (Foto: Tone Mikatsen) Under feiringen av FN5 biomangfolddag mottok miljovernstatsrad Berge Brende BiomangfoLdprisen for 2003. Malet med prisen er blant annet a gjøre oppmerksom pa truslene mot biomangfoldet og arbei det for a ta vare pa vâr felles naturarv. IføLge ràdsleder Frode N. Bye i Sabima fikk Brende prisen for klokt og modig politisk lederskap og solid arbeid for vern av norsk natur. Brende har vist stort engasjement og fatt fortgang pa flere store verneplansaker som har ligget pa vent ogsa satt i gang nye, for eksempel i TriLLemarka/RoLlagsfjell. sa Bye Men Brende gjorde mer enn a ta imot pris. Han sto ogsa for den offisielle apningen av det nye fugletarnet pa Fornebu utenfor OsLo. beitenæringene ma til for felling av rovdyr vurderes. Du finner organisasjonenes opp rop pa www.naturvern.no USA vil bruke WTO-tvang USA annonserte nylig at de vil bringe EUs nei til a ta i bruk nye genmodifiserte organismer (GMO) inn for Verdens HandeLsorga-ni sasjon (WTO). USA hevder at [Us nei til GMO er en ulovlig han delshindring under WTOs regelverk. Norges Naturvernfor-bund betegner dette som enda et ameri-kansk forsøk pa a hindre andre Land i ä beskytte sitt miljø og sin folkehelse. I et brev til utenriksminister Jan Petersen krever Norges Naturvernforbund at den norske WTO-de[egasjonen far en øye blikkelig instruks om aktivt a motarbeide USA5 initiativ. USA5 nye initiativ kan føre til at WTO apner for bruk av han delsboikott og andre sanksjons vapen for a tvinge genmat inn pa det europeiske markedet pa tross av onskene fra europeiske for brukere, advarer Tore KillingLand, generalsekretær i Norges Natur vernforbund. Tusenvis dør av ozon 1700 mennesker dør årlig i Sverige på grunn av bakkenært ozon. Norsk Institutt for Luftforskning utelukker ikke at det skjer ozon dødsfatt Norge også. TONE MIKALSEN Natur & niio Buiieiin En ny rapport fra Statens lolk halsoiristitut i Sverige viser at bi lismens elfekt er betydelig al vorligere enn man tidligere hadde trodd. 1700 dør arlig av bakkeniert o:on og 3000 ina ta uren til 5} kehuset pa grunn av pustehesvar. Redusert lunge funksjon og astma er konse kvensene pa lang sikt. UTSLIPP FRA BIL lt,tkkenært o:on oppstar n.ir det i nedre del av atniosburen dan nes ozon som er resultat av ut slipp av nitrogenokider (NO s) og Ilykuge organiske forbindelser (VOC) fra menneskelig aktivitet. De viktigste kildene til nitrogen oksider og hydrokarboner er ut slipp fra trafikk. TEMPERATUR SPILLER INN Bertil I orsberg som er en n for skerne bak undern kelsen, sier det er dødsfall som følgeas hjer te- og lungesykdommer som øker i takt mccl okt innhold a o:on i lufta. lor følsomme personer kan en lungebetennelse være begynnelsen pa slutten, sier 5 Forsberg. 1-lan sier at studiene har tatt hensyn til andr,i laktorer som virker inn pa antall dødsfall, for eksempel arstid, vær og influ ensa. er viktig at studier av ozon og helse tar hensyn til tem peratur. ettersom dodsrisikoen øker med,iv sterk kulde og varme, sier han. STOR USIKKERHET Forsker Sverre Solberg i Norsk institutt for Lultsfonkning (NILU) kjeinei ikke til under søkelsen. og synes det høres dra mitisk ut at 1700 dør av dette arlig i Sverige. Men Solberg mener man ikke kan utelukke at det ogsa skjer dødsfall i Norge pa grunn av bikkena rt OEi)fl. og Sverige har likt konsentrasjonsniva av ozon. Li kevel er det vanskelig 0 pavise om o:oninnboldet i lufta har skylden for clødsfallene. En eventuell liktiende norsk under søkelse ville deririr ha stor usik kerhet knyt tel til resultatene, sier Solberg. NILU overvaker o:omimvaene ved bikken pi oppdrag fr,i Sta tens l:orurensningstilsyn. Nor ske myndigheter sender melding til befolkningen n,ir det males ti meverdier over 160 mikrogram ozon per kubikkmeter luft ved en eller flere av landets milesei sjoner. En ny rapport fra Statens FoLkhatsoinstitutt i Sverige viser at bilismens effekt er betydelig alvorligere enn man tidligere hadde trodd. Ozonsjokk i Karasjok I påsken \ercliene var de høy este som er malt ved denne stasjonen siden malingene startet i 10813. Tilfeller av høye konsentrasjo ner av ozon ved bakken i Norge skyldes i hovedsak tillorsel av forurenset luft fra kontinentet og (le britiske øyer. Denne epi sod en er spesiell fordi de høy este kotisentrisjonene er malt si langt nord som i linninark. Arsake n til den rekordhove oonm.iltngen i Fionmirk, var at et hoytrykk som etablerte seg os er Midt-Skandinavia førte til varmt og solrikt vær over store omracler. Denne situasjonen er gunstig for ozondannelsen. Plas seringen is hoytrykket førte til at luftmassene har blitt tr.ins portert fra Sørvest-Europa ut over AtI anteren/n orclsj øen, sannsynligvis i ganske la\ høyde (1-2 km) og etter noen dager inn mot Nord-Norge Varslingsgrensen pa 160 pg/rnd ble ogsa overskredet ved Osen i l-ledmark og Karvatn i More og Romsdal sist paske.

KOMMER Som Og Vi Det foreløpig NATUR & MIU0 BLItLETIN NR. 10 I 2003 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 10 I 2003 Ikke hydrogenpenger fra Enova: Eno ki5 oppdrag er å sørge or energisparing og investeringer i Fornyhar energi. Vind er et vik tig satsningsomrkide. Det samme gjelder varmegjenvinning. Gass blir ogsa et satsn ingsommade. Men hydrogen er ikke en del av de Enova støttede energiløs ningene. Venter på USA Vi har merket oss at mange mener at hydrogen er framtidens energitøsning. Men det er uansvarlig å si at hydrogenet vil, komme for å redde oss, sier styreformannen i Enova JORUNN GRAN Natur & miijo Bultetin TRANSPORTSEKTOREN Vi ma huske på at hydrogeii ikke er en energikilde, det er bare en energibærer. - lag ring og transport av hydrogen er ingen enkel sak, sier styrele der Ted Haniseh i Lnova. Hanisch viser til studier som leg ger en demper på hydrogen optimnismen. Det er all grunn til å av vente hva USA får til på bydrogenoniradei, men vi har vanskelig for å se at hydrogen kan være aktuelt innenfor en ri melig i dshorisoiii. USA er Fn rende lier, og amerikanerne har tatt mange initiativ. Men det vi ser, er at hydrogen er mest aktu elt i transportsektoren. Og det er snakk om bydrogen fra kjerne kraft og fra fossile brensler. TIDLIGERE ENN ANTATT Einar I landlykkeii i null utslippsstiltelsen Zero er ikke overrasket over at Enova har funnet aktører i USA sunt er av veriteride i forhold til hyd rogemi man roper i skogen, får man svar. Mcmi bade Bush Einar Handtykken nuit-utstipps stifte[sen Zero er ikke overrasket over at Enova har funnet aktorer USA som er avventende i forhold til hydrogen. adniinistrasj onen og mange av (le store innen energi og trans 1iort ser at hydrogen som driv sioll kommer raskere enn tid li gel e antatt. Dette er en utvikling som amerikanerne ønsker bade med tanke på miljø og lor a gjøre seg mindre avhengig av ol jeimport, sier 1-landlykken. GASSRØR FØR HYDROGEN Prosj ekter med gass kommer imidlertid til å bli en del a s kno vas arbeidsomrade. er ikke negativ til å ta i bruk gass, sier Enova direktør Arnstad. Vi ser ikke har oss gass kraftverk, men andre løsninger. Vi tror markedet det blir snakk om, er et konverteringsmarked. OMDANNING AV OUE TIL GASS. Ogsa styreleder I lanish under stieker at naturgass, ved siden av vind og varme, kan få stor be tydning for den norske energi lorsyningen. Men inlrastruktu ren mangler. St iltelsen Zero er kritiske til at nettl l I åmova slitt ter gass utvlnning. Det er spesielt at et statlig organ som ble opprettet for å Styreteder Ted Hanisch i Enova venter pa at USA skal slutte med fossite energikilder. (Foto Jorunn Gran) l idra til mi lj øvennlig energi omlegging, Iramstar som mer positiv til fossil gass enn til hydrogen. Mens fdssil ass vil gi økte utslipp brukt bade til trans port og oppvarming, vil hydro gen som clrivstoff være avgjorende for å bekjempe kli mnaendringer 1-lydrogen kan bade brukes og produseres uten utslipp, mens det motsatte er til felle for fossilgass, sier Einar Ilandlykken i Zero. FAKTA Slik definerer Enova miljøeffektiv energiomlegging: Mindre behov for energi Effektiv energibruk økt varmeproduksjon basert pa avfallsforbrenning og spillvarme økt produksjon av fornybar energi Miljovennlig bruk av naturgass Fem milliarder på ti år Enova må vise til målbar energi som resul tat av tilskuddene de gir. Enova forvalter energifondet. Fondet som eksisterer dels tak ket være 0,3 øres påstag på nettariffen og dels via direkte bevilgninger over statsbud sjettet. Levering av 10 TWh innen 2010 er Enovas mål. Kilowatt mene skal komme fra forny bare energikilder, fra energieffektivisering og fra sparing. Pengene er et ledd i fem mil liarder-sekken fra regjeringen. Ifølge Enova-direktør Eli Arnstad blir det ikke vanskelig å nå målene. Etaten som for valter energifondet kunne i 2002 vise til 950 GWh i kon krete energiresultater, noe som tilsvarer om Lag 10 prosent av Nordland fylkes årlige nettoforbruk av strøm. 1,3 lwh skal komme fra vind-prosjekter de nærmeste årene. Vi har et delmål om å dokumentere 4,5 TWh innen 2005. Det skal vi greie, sier ELi Arnstad. Enova erkjenner at nord menn er svake for det billige, enkle og komfortable. må bli enkelt å gjøre energieffektive valg, sier Arn stad. Derfor er det viktig å spille på lettvinte løsninger, penger og komfort. Målgrup pen til Enova er derfor leve randører som kan tilby enkle løsninger til den norske be folkningen. Men også for brukerne er en viktig målgruppe for oss. Vi ser at for brukerne har vært en viktig drivkraft for å legge om ener gibruken i andre land. Hyd rogenstrøin i praksis Ballards 1kw stromaggregat som na er i salg. Foto: B)ornar Kruse På \Marld I air for knergi Man agement, Energy Teehnology and Renewahle Energy i 1-lann over i april bli blant annet by ilrogendre ni: stmømaggre gater j7rd sentdrt. Noen hydrogendrevne aggre gater er allerede i salg, og et av de første produkt ene kommer fra liallird, tn av pionemene innen sakalte proton bytte mcm bran (PLM) breliseleeller. I l-lannox er ble et 1000 W striimnaggregmt som bruker hydiogen som drivst off, ciemnon strert med i n elektrisk drill og vitnet om et portabelt, lydsvakt og forumensningsfritt strøm aggregat med meget rask res som ogsa kan brukes innendørs, I å annet ba rbart strømnaggregat likt 100 W skal selges fra neste i1r av selskapet Masterflex. BOLIGSTRØM FRA HYDROGEN Flere typer stasjonære brensel eelleanlegg lor lorsyning av stmom og varme til boliger kan komme pa markedet i løpet av de neste par arene. Noen :ii disse bruker hydrogen som dn stoff, andre har cii innebygd om lormer som henter hydrogen ut av metan. Slike anlegg er ol test beregnet pkt bruk av natur gass, men renset biogass kais også brukes i enkelte av dem. Flere hundre enheter er under uttesting rundt omkring i ver den. DYR INVESTERING Foreløpig er prisen pa bren selceller boy sammenliknet med andre teknologier, cfi:t er ogsa litt usikkerhet om holdbarhet Det 50113 er avjørende for a Li ned prisen pa brenseleeller, er voluniproduksjon basert pa ni sjeprudukter dem fordelen i.ed a 150 millioner dollar til hydrogenbiler Mens Norge venter pa at USA skal tenke hydrogen, sa ruller amerikanske prosjekter for fu LIt. Det amerikanske energidepartementet har annonsert demonstrasjonsprosjekter for hydrogenbiler, servicestasjo ner og annen infrastruktur for 150 millioner dollar. Prosjektene skal hjelpe til med à na Bush-administra sjonens mål om hydrogenbi ler pa veiene innen 20 ar for a bremse behovet for å impor tere olje fra andre land, mel der Reuters nyhetstjeneste. Både EU, Japan og USA har store utvikl.ingsprogram på fe[tet hydrogen- og brense[cefleteknologi. I Hannover: BJØRNAR KRUSE bruke brenselceller oppveier den ekstra kostniclen i introduk sjonsfasen. Dersom dette lykkes, vil brenseleeller kunne bli en vik tig teknologi innen kraft produksjon og i transportsekto ren i fram tiden og dette vil kunne medvirke til a gjøre ny fornybar energi mer amendelig. ALLEREDE PA VEIENE Toy ota og Ilonda leverte i de sember i fjor noen brenselcelle biler til to amerikanske uni er siteter, og Daim lerchrysler le verer hydrogen-dmevne brensel eellebussem til demoprosjekter i en rekke europeiske byer i ar, blant annet til Reykjavik og Sto kholm. Itilienske Apm:lia har j3å som soide pmolus:rt en hydrogen seooter med et 3 kw brense leellesystem - bare en protoiype. 4 5

I livis Fjeilgorillaene NATUR & MIUØ BULLETIN NR 10 I 2003 NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 10 I 2003 EnergispareskoLe Visste du at russiske og ukrainske sko[ebarn [ærer å spare energi gjennom et norsk opp[æringsprosjekt? Afrikas aper taper terreng Jakt og Ebota-virus tar knekken på menneskets nærmeste siektnin-ger. Bestandene i Kongo og Gabon er mest truet. JORUNN GRAN Natur & miijo Bulletin Siden 1d19b har Norges Natur \ ernforbund Lflflofli oppleg get SPARL lari 5koleelever å spare ressurer og energi. Na har det russiske ulvisnings departementet lotet flieress for prosjektet, og stotter under is ning om ressursiring okono misk sammen med (rlol)al En vtronrnent Paei1it (GEF) og det norske Ute nnksdeparternentet. Prosjektet er trecielt, sier Yngvild Lorent:en Nitur\erri Iorhi.tndets Ruilandskontor. i tillegg til skoieunder is mng. konmier gjennomføring ax praktiske sparetibak i skole byg ni ager og universiteter og ut danning av eksperter pi energi spiring FRI FLYT AV VARMTVANN Til tross for at russerne na adop terer et opprinnelig norsk undervisningsopplegg, er ener gisparing i de tidligere sojetrer publikkene noe helt annet enn nosk enøk ne rgiv irke ligheten i de tidligere sovjetrepuhlikkene er en helt annen enn (len norske. i disse landene er ofte fjern irinesysienler godt utbygd, og det finnes ikke indl\ iduell regu lering av bruken av fjernvarme. Resultatet er at bik lar varmt vannskranene stø og renne, siden dette ikke får okonomiske konsek enser, sier Lorent:en. Men oppvarniingen av van net i tidligere so etiske kraner loregar ofte ed hjelp iv syv rt forurensende kulikrift og den frie I lvten a varmt ann arer ikke evig. in energirelurin er pa trappene ipus 5hind, og denne Foreløpig sørger fjernvarme for fri flyt av energi i mange Land. Men kunnskap om energiokonomisering blir nødvendig om fa arogsa i de tidligere sovietrepubtikkene. vil lj e ri ie subsidiene pa lj cm varmen i løpet av la ar. De rrn ed vil ogsa russerne merke varmeforbruket pa lommeboka, sier \ng ild lorent:en. MIUØARGUMENTER Gevinsten av energispari g er aitsa ikke umiddelbart inn l\ sende i samfunn som i liten grad er avhengig av elektrisk strøm Like el haper de som star bak lanse ringen av Si ARl pru sjektet i det tidligere Sovjetumo nen at miljøargu-mente ne i opp leringen skal na I rain. Yngvild Lorentzen i Natur ernforhundet underst relçer at folk mange ste der ser clirel lite iiii1jo enrilig energibruk gjei utslipp og lorllle:1siiiiig. Denne uka ble SR\ kl-pro sjektet lansert ogsa i Ukriina 5ie konsekvenser av Norske penger Ira Miljo\ ein de sparke i gang ukrainsk miljø og partementet har urt med pi å ressursopplæring. SkiLpaddene truet To tredeler av verdens land- og havski[padder er truet av utryd delse. Na setter miljovernere i gang en kampanje for a forsøke a redde de 25 mest truede artene, melder BBC. Den største trusselen kommer fra folk i Det fjerne østen, som bruker skilpaddene bade til mat og som ingredienser i tradisjo nell medisin. Enkelte arter kan være utryddet allerede om 20 ar. Høyest pa listen over truede arter star den indoniske Roti skilpadden, som selges som kjæledyr og utnyttes hensynsløst av dyrebransjen. En art som Lever i den amerikanske elva Mis sissippi kan forsvinne, fordi jegere liker a skyte den for moro skyld. Men mest utsatt er likevel skilpaddene i Asia, som er etter traktet blant regionale kokker og medisinmenn. Av de rundt 300 skilpaddeartene som fins i verden i dag, ma 200 regnes som tru ede og med behov for oyeblikkelige vernetiltak. J JENS PETTER TOLDNÆS Natur & miljo Butletin De store apene gori Ila og sjim kan snart bli kuriositeter vi bare vil finne i :oologiske hager. Nye undersokelser tyder på at jakt kombinert med Ebola virus er i ferd med redusere be stindene i Vest Afrika ipefles siste ville skanse. Kommersielle jegere skyter aper i store antall nar byer og skogsarheider letre. Arsaken er at dyrene brukes til mat. I mer fjernt liggende skogomrader er det claget at libola-vimuset har utryd det store grupper gonllaer. Denne doble trusselen presset na apene til randen av utryddelse i løpet av et har, idvarer forsker Peter Walsh ved Princeton University i siste nummer av bliclet N ature. VILTKJ0lT Landene Gabon og Den demo kratiske republikken Kongo huser de fleste av verdens gjen levende gorillaer og sjimpanser. Ticlligere har forskerne trodd at hogst og avskoging ar den stør ste trusselen mot disse arterie. Na viser satelittfotoer fra Gabon at asskogingen er mer beskjeden enn tidligere antatt. Det skyldes en mer miljo\ ennlig skogpoli tikk med vekt pa tynning Iram lor llitehogst. Likevel er skog bruket en indirekte arsik til at gorillaene blir utr) dclet. All skogsdrift krever veier for a la ut tømmeret, og \eiene gjør at omrader som tidligere var utilgjengelige, na blir farbare For jegere som vil ha viltkjott til et sultent marked. Samtidig mel des det om at den ene gori Ila bestanden etter den andre i mer utilgje1gelge onirader i Den de tisokratiske republikken Kon go blir utr) ddet.i I :bh. Kommersielle jegere skyter aper i store antall nær byer og skogsarbeider-leire. Arsaken er at dyrene brukes tit mat. 80 PROSENT NED ivlalinger gjort tidlig pa attitallet iste at det ar svært mange aper i Gabon. Nye tellinger, gjort av 23 Forskere i perioden 1995-2002 viser at. det stadig finnes livskrali ige bestander, men at tilbakegangen er alarmerende høy, helt opp ni 99 prosent i en kelte skogomradet. Dette har fort til at gorillaene er fl truet til direkte truet pi den intenir-jon.ile rodlisten over sørbare og truecle arter. Det kre es en gjennomsnittlig tlhikeging pa prosent over tre generi 1. ttet fra sjoner for at en slik flytting skal finne sted. disse apene blir utryddet har vi mistet en s ært, svært nær forbindelse mellom menneskeheten og resten av dy reverdenen, sier Sat idy Harcourt ved University ol California, Divis. Tenk trivseli17.,. -tenk ;f Enebakk! IFolge Harcourt er det imid lertid stadig mulig a redde disse artene. har over le d flere kriger. Situasjonen er velte enn vi trodde, men det be tyr ikke at den er haplos, sier han. Nedre Romerike Vannverk AL 6 7

Det - Okonomifaget NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 10 I 2003 Stortingsmetdinger om miljø er opptatt av effektive - ikke rettferdige - løsninger på miijoproblemene, ifølge en rapport fra Makt- og demokratiutredningen. Informasjonsrådglver Steinar Haugsvær I Makt- og demokratlutredningen har sammenfattet hovedpunktene i rapporten slik: Økonomiperspektiv dominerer miljøpolitikken Nå også i blått Usannsynlig sier du? Dessverre er sannheten ikke langt unna. Flere av de helt vanlige produktene i din helt vanlige butikk er full av kunstige fargestoffer og tilsetninger. Verst av alt, du vet ikke hvilke! Magasinet Ren Mat vet, og vi deler gjerne vår kunnskap med deg slik at du kan være tryggere. Få Ren Mat i posten for kun kr resten av 2003. Se www.ren-mat.no eller ring 55300450. ren mat MA<.ASIN FOt ØKOLOGI, MAT OG MIL)0 økonomi dominerer norsk mil øpolitikk og denne selektive kunnskapsbruken fører til at flere store og alvorlige spørsiial holdes unna nulj opoli tikken, hevder \Verner ChrLtie Mathi sen i ny rapport.han tilf øyer at bredere tilnærrning til miljø utfordringene er nødvendig lor i oppna varige løsninger. Werner Christie Mathisen star bak den siste rapporten fra Makt og dernokrat iutredm ng en, Kunnskapsinakt og mil jopolitikk I rapporten setter Mat hisen sporsnialstegn ved om det er riktig at økonomene burde prege offisielle politiske tekster om miljopolitikk så sterkt som de gjør I Jan papeker at miljø politikken trenger en mer mang foldig kuniiskapshruk og en bre dere tilnærming. som pro bleniatiserer hele var livsstil og saml unnsform. MIUOMELDINGER For å gi svar pa hvilke kunn skaper som er radende innen norsk miljopolit ikk, har fors keren sett nærmere pa stortings meldinger om miljø. Mathisen har tatt for seg meldingene St.meld. nr. 46 (1988-89) Miljø og utvikling og St.melcl. nr. 8 (199b 97): Mdjopoliiikk for en hærekraftig utvikling. Begge ble lagt fram under Arbeiderpart i statsracler den første av Sissel Ronlieck med (iro I larlem Brundtland som statsminister og nr. 58 av Thorbjørn Berntsen i jagland-regjeringen. er gjennomgaende gitt lit cii plass til okofilosofiske re I eksjoner om forholdet nienn eske natur. Den økonomiske ilnærmingen dominerer begge meldingene, og særlig den før ste. Ogsa temaer som demo krat iske prosesser som virke middel for et mer mdjøvennlig samlunn, og nødvendige end ringer i livsstil og kultur er lite I ramt rede nde i meldingene, sier Mathisen. 1Jan understreker at disse perspektivene kan være nød vendig for å oppna langsiktige og varige løsninger pa miljø problemene. Meldingene er mer oppt att av å finne efiektive enn rett ferdige løsninger pa milj 0-probleniene. SIKKER KUNNSKAP livorfor dominerer økonomi faget slik det gjor Mathisen peker pa at enkelte former for kunnskap anses som sikrere mer sohcl og anvendbar enn andre. lorstas gjer ne slik. ()konomene opererer med mmleller og lover med um tatt høy generell gyldighet. Dette er forhold som taler til okonomifagets lordel som for valter av prestisjefyh, nyttig og solid ekspertkunnskap. Samfunnets økende opp rnerksoinbet rundt renter, km nekurs, staisbudsjett og handels balanse, er en fordel tor øko nomifaget men ikke nødven digvis for nulj øpolit ikke i, pa peker Wemer Chnstie Mathisen. Wemer Christie Mathisen s savner okofi[osofiske reftekstoner om forholdet menneske - natur. Den okonomiske ttlnærmingen dominerer begge meldingene, og særlig den forste. Maktutred n ingen FAKTA Makt- og demokratiutredningen er inne i sitt femte og avsluttende ar. Et par hundre forskere har vært invotvert i arbeidet, og flere enn 20 bøker og 50 rapporter er hittil utgitt. Bakgrunnen for utredningen er Stortingets vedtak 11. desember 1997 om å utfore en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen foregar over en femårsperiode fra 1998 til 2003. Mer informasjon pa www.maktutrednfngen.no. 9

- Norge blant CDM l NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 101 2003 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 10 2003 BiLLige flybilletter miljøet betaler DEBATT I disse dager krangler Ilysel skapene hade iniieiihinds og utenlands så fillene fyker om hvem som har de bilhgste billett ene. De kan krangle så mye de vil om billige ilypriser, sann heten forblir den at det passa sjerene ikke betaler, betales av milj oil Elyt raf i kken bidrar til st øy problemer og luft lorurerisning lokalt, regionalt forarsaker den forandringer i den troposfæris ke kjemien i flere hundre mils omkrets, og glohalt bidrar fly trafikken til klimaendringer. Flyt ralikk bidro i 1990 med 3.5 prosent av menneskeskapte klimalorandringer. Dette kan kan se lite ut, men det kan sain menlignes med de samlede ut slippene til for eksempel Cana da (3.3 prosent. 1990 tall). ENs kli mapanel (IPCC) for enter at flytral ikkens bidrag til khina endringene vil øke i løpet av de neste arene, og ligge pa 15 % i 2050. Selv om ny teknologi vil kunne bidra noe til å minske ut slippene per fly, vil det etterhvert bli sapass mange fly i luften at veksten til 15 0/ ikke er usann synlig. (Dessuten, nar vestlige flyselskaper kjøper nyere og re nere fly, selger de dc gamle fly ene til selskaper i land i den i re WWF-rapporten State of Euro pe s Forest Protection ble nylig offentligjgort i forbindelse med ministerkonferansen i Wien om skogvern. 16 europeiske land er med. Nar det gjelder vernet areal malt i prosent av produktivt skogare FNs klimapanel (IPCC) forventer at fly t rafi kkens bidrag t il klimaendringene vil øke i løpet av de neste årene dje verden, sa disse slutter ikke a forurense.) f)eri ankel ige økonomiske perioden 1y selskapene gitt igfennom for tiden er antakelig lorbigaeiide. Dette til tross, internasjonal 11 y trafikk er ikke med i K5 oto avtalen. I henhold til norsk regelverk kan bensin og mineralolje le\ eres med redusert C02 og svo velavgiftssats lwis levering skjer direkte pa tankene til et fly med innenlands lufthavn som første dest inasjon. Mens vanlige nord menn samvitt ighetsi ulit betaler 75 øre i rniljoavgilt per liter ben sin til bilen sin, slipper I lysel skapene unna med 50 øre per li ter Ilybensin pit innenlands reiser. Bensin og niineralolje le veres uten C0- og svovelavgilt hvis levering skjer direkte pa tankene til et fly med utenlands lufthavn som første dest ina sj on 5, siden (lette er slik man internasjonalt har valgt å tolke Chicago konvensjonen av 1)44. Sa selv om en passasjer i et fly forurense r omtrent like mye som om hun og alle hennes medpassasjeier hadde kjørt hver al, deler Norge jumboplassen med Østerrike og Sveits. I rapporten rangeres Landene ut fra en rekke indikatorer for økologisk kvalitet, verneomfang, politiske mai og annet. er regelrett darlig pa dette feltet og vi vil fortsatt innesin bil til reisemalet, behover man alt sa ikke å het,tk tniljøav gift pa utenlandsreiser. I lyhensin er basert pa para li, og under lorbrenning er det særlig tre klinmagasser som slip pes ut i større mengder; karhon (lioxid (CO,), vanndamp (1120) og nitrogenoxid (NOx). For hver 4000 miles (6436 km) en passasjer flyr slippes det ett tonn CO2 ut i luften. Gjen noinsnittsbilen slipper ut mel lomn tre og fire tonn per ar. NOx uslipp i stor høyde er mye mer efiektiv som klirnagass enn ved utslipp pa hakkeniva. Totalt sett er st ra lingspadri et (radiative lon ing) fra alle flyulslipp en fak tor pa mellom to og fire ganger høyere enn stralingspadrivet for bare Ut) Det er sine at ogsa virk somheter pa landjorden slipper ut andre klimagtssc r enn C02, men her er den typiske f,iktoren for dette strfllings pa (lrivet 1.5 høyere enn for CO utslippene alene. I følge en rapport som ble ut gitt a den britiske Royal Com inission on linvironmental Pol lutiøn (RCI i i november 2002, ha jumbo-plassen i uoverskuelig framtid. Daglig hogges vernever dig skog i Norge, og dette er svært darlig NorgesrekLame over for forbrukerne i Europa, sier skogradgiver Arnodd Hapnes i WWF-Norge. Norge har vernet én prosent bør Ilypassisjerer betale en mil joavgift pa minst 70 (ca. 00N0K) per retur hillett for a kom.j.ensere for niiljøskidene reisen lor,irsaker, Rc;l;P regner med at lly industriens bidrag til kl imaend ri ngene vil liredobles innen 20 50, niedmindre noe gjøres for a holde (lette sjakk. Roland Clift, professor i Lii vmrontnental leehnology ved Surrey University, sa i et inter vju i den anledning at særlig den nye trenden med å reise pa lang weekend turer til Europa ikke er bætekraftig. Korte llyturer er mer lorurensende per mil enn langdistanse-turer, siden en fem tedel av drivstoffet forbrukes ved take off og landing. Pa spørsnmil om RCEP mente at fremtidige generasjoner kommer til it mitte endre reisevaner og kutte dras tisk i antall flyreiser, svarte pro fessoren, Det er nettopp det vi sier - Vanja Bjorke Campaigns and Po/icy Officer GreenSkies/A via tion Environ ment Federation Forskning: Norge jumbo i Europa på skogvern av det produktive skogarealet. Skogforskerne anbefaler et mmi mumsvern pa 4,6 prosent. Det har kommet tydelige poli tiske signaler om vesentlig behov for økt vern - annet i Sem erklæringen. NYTT OM KLIMA Viktig skritt for grønn mekanisme Fjorten framgangsmåter for byttehande[ med ki.imareduksjon blir nå vurdert. Den grønne utvikfingsmeka nis men (Cleen Dcvelopment Mc ebanism - i Kyoto proto Irolfen skal redusere indu stri landenes kostnader ved a gjennomføre protokollens krav om reduserte utslipp. CI)M gir i iidust rilandl muligheten til a kjøpe billige utslippsreduksjoner ved å finansiere tiltak som redu serer utslippene av klinligasser i u l,irmd Disse tml takene skal sarn tidig bidra til bær ekraftig utvik lmg i landet der de blir gjennoni ført. DANMARKS BIDRAG Natur & miljø liulletin har tidli gere skrevet om Danmarks bidrag til I Jemnvarme fem rumenske byer, som resulterte i at danskene kjøpte rett en til å slippe ut 720 000 tonn CO,. Denne byttehandelen går under betegnelsen j oirmt I rnplement at inn tiltak som gjennomføres av land som har ut Irsk industri flinkere med energi Sustainable Energy Island (SEl) har undersøkt energitrender i Irland de siste 12 arene, og rapporterer na om at energiintensiteten i den irske in dustrien sank 9,5 prosent mellom 1990 og 2000. Energiintensitet er definert som mengden energi som kreves for a produsere tilsvarende en verdiok ning pa 1 euro. Forbedret energieffektivitet far noe av æren for fram skrittet, ifølge nyhetstjenesten Bu siness World. Industrien brukte 24 prosent av energien i Irland i 2001, noe som er en lavere andel enn ti ar tidligere, til tross for industrivekst. Importert olje er den viktigste ener gikilden, og oljeforbruket har okt mens kullforbruket har sunket. slippsfom p1 ikt.elser etter Kyoto protkollen KLART TIL HØSTEN Prosjekter som settes i gang midler paraplyen grønn utviklingsineka nisme er ifølge FNs kliniakon verisjoni (U NI/CCC) helt avhengig av mnetoden som brukes for å niale prosjektene. Bare niet oder som styringsgruppen for grønn utvik lmngsmekansimne (CDM Fxeeutive Board) har godkjent. kan settes i gang. Første frist for prosjekter som vil vurderes som grønn ut viklingsniekanisme var 15. april. og 14 forslag til metodle er under vurdering hos et panel best.tende ax sdkalt tekniske eksperter. An bef,mhng onm bruk av mmietodene kan skje pa styringsgru3pen for CDfvI sitt møte i juni, og (lette i nneba-rer at de lørste reelle pro sjektene nied stempelet grønn utviklingsmekanisme kan komme til høsten. Lavere utslipp Flere IndustilLand FAKTA: Mekanismene under Kyotoprotoko[[en: Kvotehandel: Handel med utslippstillatelser mellom land som har forplik tet seg til a begrense utslipp av drivhusgasser. Joint Implemeritation: Prosjekter som begrenser utslipp av drivhusgasser i land som er forpliktet til a begrense uttsippene sine. Clean Development Mecha nism (CDM(: Gronn utviklingsmekanisme er drivhusgassbegrensende pro sjekter i land som ikke har for pliktet seg til a begrense ut slippene sine (utviklingsland).

P:i ETTER A-BLAD ETEERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: NATUR & MIUØ BULLETIN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO NATUR & MIUD BULLETIN NR. 10 2003 kalenderen 26. - 27. MAI Miljofyrtarn-dagene 2003 Sted: Drammen Arr: Lier kommune og Drammen kommune www.miljofyrtarn.no På jakt etter oljerapporter 1 STO! www.mitjorapporter.no 2.- 8JUNI Appropiate sanitation in the devefoping world Arr: Norges Landbrukshogskole Ttf: 971 77 825 www.n h Lno/sansol._I.,., O.,*..., NOF() 5.- 15. JUNI Oslo Mitjofestival Sted: Oslo Arr: Gront Inspirasjonssenter TLf: 22 33 55 90 Flere enn Olje- og energidepartementet ivrer etter t informere om oljeaktiviteten pa norsk SokkeL wwwhettoria.no Rapporter om konsekvenser av oi.je virksomheten er nå saml.et på internett. 0 ni i It fra utbredelse av po lar torsk til geografisk fordel ing av buni idyrsain funn. IL du k si o,i REDAKTØR: iorunn Gran Til. 22 40 24 25 REDAKSJON: iens Petter Totdriæs I Til. 22402423 Tone Mikalsen I Til. 22402424 JORUNN GRAN Natur & mitjo Bulietin Til sammen har Olje og energi departementet vært ansvarlige for flere enn 200 utrednrnger om hvilke konsekvenser olje virksomheten pa norsk sokkel har hatt for miljo og samfunn. Na inner du alle rapporlene eller hnker til disse - de nylanserte nett sidene Mil port er.tso. 1 0 rap NYTTIGE FOR STUDENTER Ifolge Olje og energideparte mentet vil nettsidene være ny I tige for fagfolk, studenter, skole ungdom og andre som er opp tatt av miljosporsmal Du kan klikke deg inn j havoonradet du vil lese mer om, og dereuer ga til emnet som opptar deg mest. l:or eksempel kan du velge ltarenislsavet nord og deretter klikke deg inn pa Marine orga nismer og finne 15 rapporter KONSEKVENSENE For il finne mer om konse kvense r av olje irksomheten, kan du ogsis besøke n ettsteclet Bellona.no, som har en meget fyldig seksjon om olje og gass i isordomradene. (reenpeaee.no har en egen seksjon for oljetransport, og Natur og ungdom har mye in forniasjon spesielt om (le nord gst e 1)111 radene pa ni) rsk sok kel pa Nu.no. ADRESSE: Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo Tif. 2240 24 00 I faks 22 40 24 10 Maii: redaksjonen@naturvern.no ABONNEMENT: 280 pr. ar povatt 600 pr. Or Ibedrfterl ANNONSER: HS Partner, iii. 62 94 64 00, faks 62 94 64 05 UTGIVER: Norges Naturvernforbund www.naturvern.no TRYKK: Gan Grafisk as NESTE UTGAVE: 6. juni - Bly som faller til jorden er nærmest evigvarende. NINA-FORSKER JOHN ATLE KALAS TIL AFTENPOSTEN - BLYFUNN I RYPER. I 12