KOMMUNE DØNNA Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamann Møtedato: 14.04.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 49/15 15/330 SØKNAD OM OVERTAKELSE AV KOMMUNAL TOMT PÅ LØKTA GNR 20/8 50/15 15/363 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2015 51/15 11/1241 NY KOMMUNESTRUKTUR - GODKJENNING AV INTENSJONSPLAN OG DETALJERT FRAMDRIFTSPLAN. 52/15 15/205 NY KOMMUNESTRUKTUR - FOLKEAVSTEMNING 2015. 53/15 15/373 ENDRING AV STILLINGER DOS 2015 54/15 15/121 OPPRETTELSE AV STILLING SOM BOVEILEDER. 55/15 13/467 KONSEPTVALGUTREDNING FASTLANDSFORBINDELSE - HØRINGSUTTALELSE 56/15 15/122 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - KLAGE PÅ TILLATELSE 57/15 12/998 DØNNA ASVO -SØKNAD OM LÅNEGARANTI
58/15 15/382 SØKNAD OM LÅN/TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - CAMILLA SALOMONSEN ENGEVIK 59/15 15/218 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - HIMMELSKE SKATTER Dønna, 08.04.2015 Anne Sofie S. Mathisen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann
Sak 49/15 SØKNAD OM OVERTAKELSE AV KOMMUNAL TOMT PÅ LØKTA GNR 20/8 Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 20/8 Arkivsaksnr.: 15/330 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/15 Formannskapet 14.04.2015 / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Formannskapet i Dønna fremmer ikke krav om gjenkjøpsrett i henhold til vilkår i skjøte for gnr/bnr 20/32 tinglyst 20.04.1999. Bakgrunn: Inge Mikalsen har i søknad mottatt av kommunen 13.03.2015 søkt kommunen om overtakelse av gnr/bnr 20/32. Tomten eies av Revehiet BA. Mikalsen søkte i 2010 om å få overta tomten fra Revehiet BA. Saken ble utredet slik: På Horn på Løkta ble for en del år siden ble fradelt to eiendommer til formål pelsdyroppdrett. Disse to eiendommene ble fradelt gnr/bnr 20/4 som på det tidspunkt var eid av Leif Hvidsten. Det har vært drevet pelsdyroppdrett i området kontinuerlig siden oppstarten til dette ble avviklet i januar 2010. Den ene av disse - gnr/bnr 20/27 eies i dag av May Britt og Inge Mikalsen. Den andre eiendommen gnr/bnr 20/32 eies av Revehiet BA. Da Revehiet BA fikk overskjøtet eiendommen fra Dønna kommune, ble skjøtet påført en heftelse: Dersom virksomheten nedlegges skal tomten tilbakeføres til kommunen. Pelsdyrholdet ble avviklet januar 2010. Inge Mikalsen ønsker å utvikle annen næring på tomten og søker på denne bakgrunn kommunen om å frastå fra å kreve tomten tilbakeført til kommunen. Det ble sendt brev til Inge Mikalsen, Horn, 8813 Kopardal med kopi til eiere av tilgrensende eiendommer: Mari Brox og Jarle Mikalsen, Hov, Anne Hvidsten og Odd Arne Parelius, Horn, samt Håkon og Gunn Svinøy, Sund, for å informere om eventuell eiendomsover-dragelse av den aktuelle eiendommen. Formannskapet behandlet i møte 22.02. 2011 sak 7/11. Følgende vedtak ble fattet: Formannskapet vedtar at tomta tilbakeføres til kommunen i tråd med heftelsen. Det er ikke klageadgang på vedtaket. På bakgrunn av Formannskapets vedtak bes det om at tomten ryddes og at Revehiet BA overskjøter eiendommen gnr/bnr 20/32 tilbake til Dønna kommune. Side 3 av 38
Sak 49/15 Saksutredning: Det er fire år siden vedtaket ble fattet. Tomten er ryddet i henhold til vedtaket. Hjemmelsoverføringen til Dønna kommune er imidlertid ikke utført. Det er fortsatt Revehiet AS som har hjemmel til eiendommen. Mikalsen er nå i en ny situasjon i forhold til utvikling av gårdsbruket på Horn. De er i ferd med å søke Innovasjon Norge om tilskudd til bygging av nytt melkefjøs. I den forbindelse har de behov for mer fulldyrka jord. De har dyrket alt tilgjengelig areal på egen eiendom. På gnr/bnr 20/32 er det tilgjengelig 10 dekar som kan dyrkes. Dette vil være et svært verdifullt tiltak som vil styrke deres søknad hos Innovasjon Norge og styrke driftsgrunnlaget på bruket. Mangel på areal kan medføre at de ikke kommer i inngrep med et slikt tilskudd. For at Mikalsen evt. skal kunne overta eiendommen, må kommunen vedta å ikke be om å få tilbakeført tomten fra Revehiet BA. Saksbehandlers vurdering: Det har ikke vært etterspørsel etter næringsarealet i løpet av de fire årene etter avslag på søknad om å få kjøpe den. Dersom det i fremtiden skulle bli behov for næringsareal på Løkta, er det grunn til å tro at det er andre arealer som kan være tilgjengelig. Slik saksbehandler vurderer saken foreligger det ikke argumenter som tilsier at ikke Mikalsen skal kunne overta eiendommen. Det vil imidlertid være svært viktig for kommunen å kunne bidra til å sikre utviklingen av melkebruket. Saksmappevedlegg: Søknad fra Inge Mikalsen, mottatt av kommunen 13.03. 2015 Side 4 av 38
Sak 50/15 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2015 Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/363 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/15 Formannskapet 14.04.2015 / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for 2015. 2. Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2015 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: a) For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr 180 117 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 98 % av beregnet tilskuddssats for 2015. b) For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr 90 894 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 98 % av beregnet tilskuddssats for 2015. c) I hht rundskriv U-dir-7-2014 regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd per kvartal ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledato er 1.dato i kvartalet. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per kvartal. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og 18. 5. Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Bakgrunn: Stortinget vedtok 16.juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Da kommunene fra 2011 har fått ansvaret for å finansiere barnehagene, må de følge de nasjonale forskrifter for tilskudd til private barnehager. Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i rundskriv «Udir-7-2014: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager» og «Regneeksempel tilskudd til private barnehager 2015» av 17.12.2014. Saksutredning: Side 5 av 38
Sak 50/15 Kommunen kan velge om den vil benytte nasjonale satser, eller beregne egne tilskuddssatser for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd, til ikke-kommunale barnehager. Men det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne, tilsvarende barnehager. Kommuner, som har egne kommunale barnehager, kan ha lavere tilskuddssatser enn det de nasjonale satsene viser. Tilskuddet skal beregnes utfra gjennomsnittlige, budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunal barnehage. Grunnlaget andelen beregnes av kan imidlertid forandres fra år til år - avhengig av kommunens ressursbruk i egne barnehager. Den ikke-kommunale barnehagen kan derfor motta lavere tilskudd i 2015, enn tidligere år, dersom kommunen reduserer ressursbruken i kommunale barnehager. Tilsvarende vil ikke-kommunale barnehager få økt tilskudd dersom kommunen øker ressursbruken i tilsvarende kommunale barnehager. Tilskuddet for 2015 skal utgjøre minimum 98 % av det som kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Når det gjelder kapitaltilskudd står kommunen fritt til å velge om den vil bruke de nasjonale tilskuddssatsene. Statlige satser for ikke-kommunale barnehager 2015: Ordinære barnehager, barn 0-2 år Ordinære barnehager, barn 3-6 år Familie-barnehager, barn 0-2 år Familie-barnehager, barn 3-6 år Kr. pr. oppholdstime Kr. pr. heltidsplass Drift inkl. Kapital Totalt Drift, inkl. Kapital Totalt adm adm. 91,50 4,40 95,90 197 600 9 500 207 100 44,50 4,40 48,90 96 100 9 500 105 600 70,80 5,60 76,40 152 900 12 000 164 900 54,00 5,60 59,60 116 700 12 000 128 700 Kommunens faktiske driftskostnader i egne barnehager, to år før til skuddsåret, skal danne grunnlag for kommunens beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Utregningen tar utgangspunkt i kommunens samlede regnskapsførte driftskostnader for de kommunale barnehagene. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. Merknadene i rundskriv Udir-7-2014 til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 3 3, angir hvilke andre kostnader som skal holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader. Kommunen følger årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år (små barn), og barn over tre år er barn som er 3-6 år (store barn). Se nærmere under kommentarene til 8 i rundskrivet 4. Barnetallene som brukes i tilskuddssatsberegningen skal være fra samme år som grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikkekommunale barnehager. Dette betyr barnetallene fra to år før til skuddsåret. Side 6 av 38
Sak 50/15 Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehageregnskap skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet til driftskostnader, siden det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Videre skal eventuelle kostnader til fellesadministrasjon i barnehageregnskapet trekkes fra, siden det beregnes et påslag på fire prosent for å ta høyde for disse kostnadene. Det gjøres fratrekk for kostnader ved særskilt tilrettelegging. Kostnader i 2013-kroner, skal korrigeres med kommunal deflator for 2014 og 2015, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jf. forskriften 4. Kommunal deflator for 2014 og 2015 er henholdsvis 3,0 og 3,0 prosent. Regnskap og barnetall for 2013 danner beregningsgrunnlaget for tilskudd til driftskostnader for 2015. Beregning av tilskuddssats for drift 2015: Faktiske brutto driftskostnader Brutto driftskostnader for kommunale barnehager 2013 9 490 498 - Driftskostnader til særskilt tilrettelegging 2013-490 000 = Faktiske brutto driftskostnader i kommunale barnehager 2013 9 000 498 For å komme frem til tilskuddssatsen for driftskostnader etter 4, skal kommunen gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av faktiske brutto driftskostnader for kommunale barnehager. Driftskostnader og administrasjonskostnader Faktiske brutto driftskostnader 2013 9 000 498 + Administrasjonskostnader - 4 % 360 020 Sum brutto driftskostnader og administrasjonskostnader 2013 9 360 518 Etter justering med kommunal deflator, blir brutto driftskostnader og administrasjonskostnader: 9 360 518 * 1,030 * 1,030 = 9 930 573 Fordeling av kostnader på små og store barn I de kommunale barnehagene gikk det i 2013 42 barn som var 0-2 åringer og 14 barn som var 3-6 åringer. Disse fordelte seg slik etter avtalt oppholdstid: Fordeling av kostnadene på små og store barn 0-8 timer 9-16 timer 17-24 timer 25-32 timer 33-40 timer 41 timer eller mer Totalt 0-2 år 0 0 0 2 1 39 42 Side 7 av 38
Sak 50/15 3-6 år 0 0 0 1 1 12 14 For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid, beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk Sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid: Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid Oppholdstid Timer 0-8 timer per uke = 6 timer 9-16 timer per uke= 13 timer 17-24 timer per uke = 21 timer 25-32 timer per uke = 29 timer 33-40 timer per uke = 37 timer 41 timer eller mer = 45 timer Ved beregning av antall oppholdstimer per år, tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer per år fremkommer ved å multiplisere antall barn i hver oppholdstidskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Tallene summeres så sammen. I eksempelet fremkommer tallet for oppholdstimer på 88 800 for små barn gjennom følgende beregning: (6*0*48)+(13*0*48)+(21*0*48)+(29*2*48)+(37*1*48)+(45*39*48) = 88 800 oppholdstimer Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år på 45 timer per uke og 48 uker i året. For små barn fremkommer antall heltidsplasser på 41 gjennom følgende beregning: Antall heltidsplasser: (88 800/45)/48 = 41 heltidsplasser For store barn blir tilsvarende utregning slik: (6*0*48)+(13*0*48)+(21*0*48)+(29*1*48)+(37*1*48)+(45*12*48) = 29088 oppholdstimer Antall heltidsplasser: (29 088/45)/48 = 13,46 heltidsplasser Oppsummert gir dette følgende tall: Beregning av heltidsplasser Oppholdstimer per år Heltidsplasser Barn 0-2 år 88 800 41 Barn 3-6 år 29 088 13,46 Totalt 117 888 54,46 Side 8 av 38
Sak 50/15 Små barn vektes med en faktor på 1,8 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser. Brutto driftskostnader og administrasjonskostnader i 2013 kan med disse forutsetningene fordeles på små og store barn: Fordeling på små og store barn Brutto driftskostnader 2013 (inkl. adm.kostnader), barn 0-2 år Brutto driftskostnader 2013 (inkl. adm.kostnader), barn 3-6 år (9 930 573 * 41 * 1,8)/ (41 * 1,8 + 13,46) = 8 398 765 kr (9 930 573 * 13,46) / (41 * 1,8 + 13,46) = 1 531 807 kr Kommunene skal trekke fra foreldrebetaling fra tilskuddsåret og kostpenger fra regnskapsåret to år før tilskuddsåret. Maksprisen for 2015 er kr 2 480 fra 1. januar til 1.mai. Fra 1. mai er maksprisen kr 2 580. Basert på maksimalprisene for 2015, utgjør foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene totalt kr 1 523 790 ((4 mnd. *2 480) + (7 mnd. * 2 580) * 54,46). Maksprisene for foreldrebetalingen er i 2015-kroner, og skal derfor ikke justeres med kommunal deflator. Kostpengene for 2013 utgjorde kr 132 206,-. Da kostpengene er i 2013-kroner, må kostpengene justeres med kommunal deflator for 2014 og 2015. Etter justering med deflator, utgjør kostpengene følgende: 132 206 * 1,030 *1,030 = 140 257 kr Foreldrebetaling og kostpenger må også fordeles på små og store barn for å finne den offentlige finansieringen: Foreldrebetaling 2015 og kostpenger i 2013, barn 0-2 år Fordeling av foreldrebetaling og kostpenger (1 523 790 + 140 257) / 54,46 * 41 = 1 252 771 kr Foreldrebetaling 2015 og kostpenger i 2013, barn 3-6 år (1 523 790 + 140 257) / 54,46 * 13,46 = 411 275 kr Den offentlige finansieringen av plassene i 2013 fremkommer ved å trekke foreldrebetaling, kostpenger og eventuelle andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra brutto driftskostnader: Offentlig finansiering, barn 0-2 år Offentlig finansiering i 2013 : 8 398 765 1 252 771 = 7 145 994 kr Offentlig finansiering, barn 3-6 år : 1 531 807 411 275 = 1 120 532 kr Tilskuddssatsen for tilskudd til driftskostnader i 2015 etter 4 beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen i 2013 for henholdsvis små og store barn på antall heltidsplasser for små og store barn (eventuelt antall oppholdstimer per år) i 2013: Tilskuddssatsen for tilskudd til driftskostnader i 2015 etter 4 Side 9 av 38
Sak 50/15 Per heltidsplass Per oppholdstime Tilskuddssats drift, barn 0-2 år (7 145 994/ 41) = 174 293 kr (7 145 994/ 88800) = 80,47 kr Tilskuddssats drift, barn 3-6 år (1 120 532 / 13,46) = 83 249 (1 120 532 / 29088) = 38,52 kr Tilskudd per heltidsplass, 2015 Tilskudd per oppholdstime, 2015 Tilskudd til drift og administrasjon, barn 0-2 år Tilskudd til drift og administrasjon, barn 3-6 år 174 293 * 0,98 = 170 807 80,47 * 0,98 = 78,86 83 249* 0,98 = 81 584 38,52 * 0,98 = 37,75 Tilskudd til kapital, barn 0-2 år 9 500 * 0,98 = 9 310 4,40 * 0,98 = 4,31 Tilskudd til kapital, barn 3-6 år 9 500 * 0,98 = 9 310 4,40 * 0,98 = 4,31 Kommunale tilskudd til drift per barn for 2015: Tilskudd per heltidsplass, 2015 Tilskudd per oppholdstime, 2015 Tilskudd til drift og administrasjon, barn 0-2 år Tilskudd til drift og administrasjon, barn 3-6 år 170 807 78,86 81 584 37,75 Tilskudd til kapital, barn 0-2 år 9 310 4,31 Tilskudd til kapital, barn 3-6 år 9 310 4,31 Tilskudd til drift, administrasjon og kapital - barn 0-2 år Tilskudd til drift, administrasjon og kapital - barn 3-6 år 170 807 + 9 310 = 180 117 kr 81 584 + 9 310 = 90 894 kr 78,86 + 4,31= 83,17 kr 37,75 + 4,31= 42,06 kr Side 10 av 38
Sak 50/15 Beregnet driftstilskudd til ikke-kommunal barnehage for 2015 utfra barnetall i årsmelding av 15.desember 2014: Tilskudd per heltidsplass, 2015 Tilskudd per oppholdstime, 2015 Barn 0-2 år 180 117 x 5 900 585 Barn 3-6 år 90 984 x 15 1 364 760 Samlet tilskudd for 2015 2 265 345 Vurdering: Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i rundskriv «Udir-7-2014: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager» og utdanningsdirektoratets «Regneeksempel tilskudd til private barnehager 2015» av 17.12.2014. Det er kommunens regnskap i 2013-kroner, korrigert med kommunal deflator for 2014 og 2015, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jf. forskriften 4. Kommunal deflator for 2014 og 2015 er henholdsvis 3,0 og 3,0 prosent, som er lagt til grunn. Beregningen viser at tilskuddssatsen for drift i 2015 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: a) For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr 180 117 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 98 % av beregnet tilskuddssats for 2015. b) For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr 90 894 i perioden 01.01-31.12. Dette utgjør 98 % av beregnet tilskuddssats for 2015. Saksbehandler anbefaler at de beregnede tilskuddssatser legges til grunn for tildeling av driftstilskudd i 2015. Av KUF-rundskriv F-05/2011 framgår det at offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal utbetales forskuddsvis per kvartal. Det står fritt opp til kommunen selv å avgjøre hvor mange telledatoer en ønsker. Med bakgrunn i at tilskuddet skal utbetales forskuddsvis per kvartal, mener saksbehandler det vil være riktig at telledato settes til 1.dato i måneden ved starten av nytt kvartal altså fire telledatoer per år. Side 11 av 38
Sak 51/15 NY KOMMUNESTRUKTUR - GODKJENNING AV INTENSJONSPLAN OG DETALJERT FRAMDRIFTSPLAN. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 020 &20 Arkivsaksnr.: 11/1241 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Formannskapet 13.01.2015 51/15 Formannskapet 14.04.2015 / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommunestyre tar framlagte intensjonsplan for endring av kommunestruktur i kommunene Vefsn, Leirfjord, Dønna, Alstahaug og Herøy til etterretning - og vil ta endelig stilling til hvorvidt Dønna kommune skal innlemmes i en ny kommune i sitt møte 10.11. 2015 eller i møte 15.12. 2015. 2. Dønna kommunestyre tar til etterretning at åpent folkemøte ble arrangert 16. april 2015, og vedtar at det skal gjennomføres en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av innbyggerne i kommunen høsten 2015. Spørreundersøkelsen skal gjennomføres av en profesjonell aktør, og i alle de aktuelle kommunene. Behandling/vedtak i Formannskapet den 13.01.2015 sak 4/15 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag etter diskusjon i møtet: Det avholdes til sammen 3 åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene i uke 10, 2015. - Vandve, Solfjellsjøen, Skaga, Bjørn - Løkta - Stavseng, Nord-Dønna, Glein Organisering - Rådmann er møteleder sammen med representant for lokalutvalgene. - Ordfører informerer om prosess og status for arbeidet med endring av kommunestruktur. - De politiske partiene får hver 3 min til innlegg/innledning. - Ordfører og rådmann får ansvaret for praktisk organisering av møtene. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det avholdes til sammen 3 åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene i uke 10, 2015. - Vandve, Solfjellsjøen, Skaga, Bjørn Side 12 av 38
Sak 51/15 - Løkta - Stavseng, Nord-Dønna, Glein Organisering - Rådmann er møteleder sammen med representant for lokalutvalgene. - Ordfører informerer om prosess og status for arbeidet med endring av kommunestruktur. - De politiske partiene får hver 3 min til innlegg/innledning. - Ordfører og rådmann får ansvaret for praktisk organisering av møtene. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte den 30.09.14 videre deltakelse i kommunestrukturprosjektet - sammen med kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Vefsn, og at man vil ta stilling til ny kommunestruktur i etterkant av kommunestyrevalget 2015. Styringsgruppen for prosjektet har oversendt forslag til intensjonsplan, samt forslag til mer detaljert framdriftsplan, som krever behandling i kommunestyret. Saksutredning: Kommunestyret behandlet denne saken senest i sitt møte den 30.09.14 og fattet da slikt enstemmig vedtak i sak 69/14: 1. Dønna kommunestyre vedtar videre deltakelse (fase 2) i kommunestrukturprosjektet. 2. Dønna kommunestyre vedtar følgende handlingsplan for fase 2: a. Rådmannen utarbeider søknad til KMD om tilskudd på inntil kr. 100.000 for dekke kostnader knyttet til informasjon og folkehøring. b. Felles seminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner i november 2014. c. Dønna formannskap inviterer til åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene på Vandve, på Løkta, på Stavseng/Åker/Glein og på Solfjellsjøen/Bjørn i perioden 01.01. 01.03. 2015 for å informere om kommunestrukturprosjektet og for å stimulere til debatt i forkant av kommunestyrevalget høsten 2015. d. Dønna kommunestyre inviterer til åpent folkemøte våren 2015 hvor det sentrale tema skal være fremtidig kommunestruktur. Dette møtet forsøkes samordnet med tilsvarende møter i de andre deltakende kommunene. e. Dønna kommune forutsetter at standardiserte faktaoppsett og spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne som utarbeides av departementet benyttes i høringen av innbyggerne, dette som skissert i Kommuneproposisjonen 2015. f. Det avholdes rådgivende folkeavstemning i forkant av kommunestyrets avgjørelse. 3. Dønna kommunestyre vil ta stilling til ny kommunestruktur i etterkant av kommunestyrevalget i 2015. I etterkant av kommunestyrets vedtak er det avholdt ett felles seminar for kommunestyrerepresentantene i kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Dette ble avviklet i Leirfjord den 05.11. 2014. På denne samlingen ble det gjennomført gruppearbeid, og dette ligger som saksmappevedlegg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har varslet at kommunene ikke trenger å søke for å få utbetalt «informasjonstilskuddet» på kr. 100.000. Dette vil bli utbetalt etter vurdering av KMD i samråd med Fylkesmannen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en veileder for kommunene som bør brukes i de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing. Veilederen bør brukes Side 13 av 38
Sak 51/15 sammen med utredningsverktøyet NY KOMMUNE (www.kommunereform.no). Veilederen «Veien mot en ny kommune» følger vedlagt, jfr. saksvedlegg. KMD har også lagt ut SOS-spørsmål og svar på www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunereform. Det henvises også til denne, da den avklarer mye i forhold til tidsplan for reformen, juridiske forhold, krav til vedtak, valg, økonomi og andre spørsmål. Formannskapet behandlet i møte den 13.01. d.å. avklaring av opplegg på åpne møter - og fattet da slikt vedtak under sak 4/15: Det avholdes til sammen 3 åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene i uke 10, 2015. * Vandve, Solfjellsjøen, Skaga, Bjørn * Løkta * Stavseng, Nord-Dønna, Glein. Organisering: * Rådmannen er møteleder sammen med representant for lokalutvalgene. * Ordfører informerer om prosess og status for arbeidet med endring av kommunestruktur. * De politiske partiene får hver 3 min. til innlegg/innledning. * Ordfører og rådmann får ansvaret for praktisk organisering av møtene. Dette er fulgt opp gjennom et møte mellom kommunen v/ordfører og rådmann og lokalutvalgene v/leder den 02.02. d.å. Det ble bestemt å avholde åpent møte på Solfjellsjøen mandag 2. mars, Løkta tirsdag 3. mars og Glein onsdag 4. mars d.å. Prosjektstyre for utredning av ny kommunestruktur i kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna består av disse kommunenes ordførere. I følge referat fra møte 23.01. d.å., har styringsgruppen lagt fram forslag til intensjonsplan for endring av kommunestruktur i disse kommunene - samt videre framdriftsplan for vårt kommunestrukturprosjekt. Intensjonsplanen er vedlagt som saksvedlegg, mens møtereferatet er lagt som saksmappe-vedlegg. Det ble gjennomført drøfting med tillitsvalgte den 23. mars d.å., når det gjelder intensjonsplan, og videre framdrift i kommunestrukturprosjektet, jfr. saksmappevedlegg. Kommunestyret må i tillegg til å behandle intensjonsavtalen også ta stilling til pkt. d åpent folkemøte våren 2015 og pkt. e spørreundersøkelse. Gjennomføring av folkeavstemning behandles i egen sak. Dette som oppfølging av pkt. f folkeavstemning i vedtak under sak 69/14. Vurdering: Intensjonsavtalen. Forslaget til intensjonsplan er utarbeidet av ordførerne i de fem kommunene, og oversendt den enkelte kommune den 23. januar d.å. for politisk behandling. Planen inneholder mål for strukturendringen, avklaringer vedrørende framtidig kommunesenter, prinsipper for organisering av den nye kommunen, hvilke tjenester som skal beholdes og videreutvikles, sikring av ansattes rettigheter samt tidsplan for videre framdrift. Intensjonsplanen gir overordna avklaring på dette tidspunkt i prosessen. Når det er avklart hvilke kommuner som skal delta i kommunesammenslåingen, må intensjonsplanen erstattes av mer detaljerte avtaler mellom de deltakende kommuner. Åpent folkemøte. Side 14 av 38
Sak 51/15 Kommunestyret har vedtatt å invitere til åpent folkemøte våren 2015. Ordfører har arbeidet med å skaffe innledere fra regjeringsnivå til dette møtet. Det er avklart at møtet vil bli avholdt torsdag 16. april d.å.. Innledere vil bli statssekretær Jardar Jenssen i KMD, assisterende fylkesmann Ola Bjerkaas samt tidligere ordfører Svein Åke Hagen i tidligere Skjerstad kommune (sammenslått med Bodø). Møtet vil bli avholdt i Dønnahallen. Spørreundersøkelse. I tillegg til folkemøter og folkeavstemning, bør det avholdes en spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere med tanke på å få avklart; ønskelig kvalitet på fremtidig tjenestetilbud myndighetsutøvelse rolle som samfunnsutvikler demokratisk arena eventuelle alternative modeller (deltakerkommuner) i en fremtidig kommune. Denne må samordnes slik at den gjennomføres likt, og noenlunde samtidig, i alle de kommunene som vurderer å inngå i ny kommune. Spørreundersøkelsen bør gjennomføres gjennom bruk av profesjonell aktør og med like spørsmål og lik utvelgelse av personer som skal besvare denne i alle deltakende kommuner. Spørreundersøkelsen bør gjennomføres etter kommunevalget/folkeavstemningen - og i god tid før Dønna kommunestyre skal ta endelig standpunkt til deltakelse i en ny kommune. Dette innebærer at spørreundersøkelsen bør gjennomføres i løpet av oktober måned i 2015. Endelig vedtak. I henhold til intensjonsplan skal alle fem kommunene ta stilling til sin deltakelse i en ny kommune innen utgangen av inneværende år. Dette tilsier at kommunestyret i Dønna må behandle saken i sitt møte 10. november eller 15. desember 2015. Budsjettmessig forhold. Gjennomføring av folkemøter, folkeavstemning og spørreundersøkelse vil medføre kostnader. Rådmannen vil tilrå at tilskuddet på kr. 100.000, som alle kommuner som deltar i kommunereformen mottar, benyttes til å dekke disse kostnadene, jfr. Innstillingens pkt. 5 i sak om folkeavstemning. Saksvedlegg: 1. Veileder fra KMD «Veien mot en ny kommune». 2. Intensjonsplan for endring av kommunestruktur i kommunene Vefsn, Leirfjord, Dønna, Alstahaug og Herøy. Saksmappevedlegg: 1. Gruppebesvarelser fra felles kommunestyreseminar 05.11. 2014. 2. Referat fra møte 23.01.15 i prosjektstyre for utredning av fremtidig kommunestruktur. 3. Protokoll fra drøftingsmøte tillitsvalgte den 23.03.15. Side 15 av 38
Sak 52/15 NY KOMMUNESTRUKTUR - FOLKEAVSTEMNING 2015. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 15/205 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/15 Formannskapet 14.04.2015 / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at rådgivende folkeavstemning vedrørende ny kommunestruktur skal avholdes mandag 14. september 2015 med mulighet for stemmegivning innenfor de åpningstider som gjelder for kommunevalget 2015. Forhåndsstemmegivning skal kunne finne sted innenfor tidsrommet for den ordinære forhåndsstemmegivning for kommunevalget 2015. 2. Kommunestyret vedtar at det skal være de samme stemmeberettigede (manntall) som ved kommunevalget 2015. 3. Kommunestyret vedtar at stemmesedlene ved folkeavstemningen skal være: - JA til kommunesammenslåing. - NEI til kommunesammenslåing. - Blank stemmeseddel. 4. Kommunestyret vedtar å gi valgstyret i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemningen. 5. Kommunestyret vedtar å opprette ett nytt ansvarsområde 1002 Kommunestruktur i kommunens årsbudsjett for 2015 med en inntekts- og utgiftsramme på kr. 100.000 og at rådmannen gjennomfører detaljert budsjettregulering på kontonivå. Bakgrunn: Kommunestyret behandlet kommunereformen i møte den 30.09. 2014, og vedtok da at det skal avholdes rådgivende folkeavstemning i forkant av kommunestyrets avgjørelse. Med bakgrunn i dette vedtak må det nå avklares enkelte detaljer omkring en slik folkeavstemning. Saksutredning: Kommunestyret behandlet spørsmålet om ny kommunestruktur senest i møte den 30.09. 2014 og fattet da slikt vedtak under sak 69/14: 1. Dønna kommunestyre vedtar videre deltakelse (fase 2) i kommunestrukturprosjektet. 2. Dønna kommunestyre vedtar følgende handlingsplan for fase 2: Side 16 av 38
Sak 52/15 a. Rådmannen utarbeider søknad til KMD om tilskudd på inntil kr. 100.000 for å dekke kostnader knyttet til informasjon og folkehøring. b. Felles seminar for kommunestyrerepresentanter i de deltakende kommuner i november 2014. c. Dønna formannskap inviterer til åpne møter i samarbeid med lokalutvalgene på Vandve, på Løkta, på Stavseng/Åker/Glein og Solfjellsjøen/Bjørn i perioden 01.01. 01.03. 2015 for å informere om kommunestrukturprosjektet og for å stimulere til debatt i forkant av kommunestyrevalget høsten 2015. d. Dønna kommunestyre inviterer til åpent folkemøte våren 2015 hvor det sentrale tema skal være fremtidig kommunestruktur. Dette møtet forsøkes samordnet med tilsvarende møter i de andre deltakende kommunene. e. Dønna kommune forutsetter at standardiserte faktaoppsett og spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne som utarbeides av departementet benyttes i høringen av innbyggerne, dette som skissert i Kommuneproposisjonen 2015. f. Det avholdes rådgivende folkeavstemning i forkant av kommunestyrets avgjørelse. 3. Dønna kommunestyre vil ta stilling til ny kommunestruktur i etterkant av kommunestyrevalget i 2015. Spørsmålet om lokale folkeavstemninger er regulert kommuneloven, hvor 39 b er sålydende: 1. Kommunestyret eller fylkesstyret kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. I Overå og Bernt sin kommentarutgave av kommuneloven er det påpekt at departementet ikke ville gi nærmere regler om hvordan en slik folkeavstemning skal avholdes. «Departementet meiner at det ikkje er aktuelt å lovfeste korleis slike folkerøystingar skal gjennomføras i praksis, sjølv om det kan vere naturleg at kommunane tek utgangspunkt i regelverket i vallova. Det skal framleis vere naturleg at kommunane sjølve å avgjere dette ut frå lokale tilhøve, til dømes om folkerøystinga skal gjelde heile eller delar av kommunen». Det er ikke adgang til å holde bindende folkeavstemninger. Kommunestyret og fylkestinget kan ikke fraskrive seg sitt rettslige og politiske ansvar for de beslutninger som tas. Kommunestyret må derfor gi nærmere retningslinjer for den vedtatte folkeavstemning. Kommunestyret behandler i samme møte annen sak vedrørende ny kommunestruktur, nemlig godkjenning av intensjonsplan og detaljert framdriftsplan, det henvises også til denne. Det er ikke bevilget midler til kommunestrukturprosjektet i årets budsjett, det må gjøres nå da bl.a. folkeavstemningen vil medføre kostnader. Vurdering: Rådmannen vil tilrå følgende «retningslinjer» for den vedtatte folkeavstemningen: - Den avholdes mandag 14.september 2015, og med mulighet for stemmegivning i de stemmelokaler og innenfor de åpningstider som gjelder for kommunevalget 2015. - Forhåndsstemmegivning bør sammenfalle med ordinær forhåndsstemmegivning til kommunevalget, d.v.s. f.o.m. mandag 10. august t.o.m. fredag 11. september 2015. - Det bør være de samme stemmeberettige (manntall) som til kommunevalget, d.v.s 18 års grense. - Stemmetema bør være JA til kommunesammenslåing, NEI til kommunesammenslåing samt blanke stemmesedler. Side 17 av 38
Sak 52/15 - Valgstyret gis i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemningen. Kommunen vil påføres kostnader med folkeavstemningen, både i form av ekstra annonsering, utarbeidelse av info-folder til husstandene, opptrykking av stemmesedler m.m. samt ekstra personell i stemmestyrer og tellekorps. Rådmannen vil tilrå at tilskudd på kr. 100.000,-, som alle kommuner som deltar i kommunereformen mottar og som skal benyttes til folkehøring og informasjon til innbyggerne, benyttes til å dekke disse kostnadene. Det opprettes ett eget ansvarsområde 1002 Kommunestruktur som har en inntekts-/utgiftsramme på kr. 100.000 og rådmannen har fullmakt til å budsjettere på kontonivå. Vedlegg: Side 18 av 38
Sak 53/15 ENDRING AV STILLINGER DOS 2015 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/373 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Administrasjonsutvalget 07.04.2015 53/15 Formannskapet 14.04.2015 / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Rådmannen får fullmakt til å omgjøre inntil 4, faste, mindre stillinger (til sammen tilsvarende ett årsverk) til stillingsstørrelser 50 % eller større. Endringene finansieres gjennom en budsjettregulering ved at posten 10100 3300 253 økes med 390 100,-, og at vikar- og ekstrahjelpposter (102xx 3300 253) reduseres tilsvarende. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringen i detalj. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den 07.04.2015 sak 8/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen får fullmakt til å omgjøre inntil 4, faste, mindre stillinger (til sammen tilsvarende ett årsverk) til stillingsstørrelser 50 % eller større. Endringene finansieres gjennom en budsjettregulering ved at posten 10100 3300 253 økes med 390 100,-, og at vikar- og ekstrahjelpposter (102xx 3300 253) reduseres tilsvarende. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringen i detalj. Bakgrunn: Dønna omsorgssenter (DOS) har 4 fagarbeider stillinger i størrelsen 25-30 %, som det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell til. Det er forsøkt flere ganger, men uten hell. Den ene stillingen inngår nå i en egenskapt lærlingeplass, og dekkes opp av lærlingen pr dato og til ultimo september 2016. Saksutredning: Det er ønskelig, sett i lys av at Dønna kommune/dos deltar i prosjekt «Saman om ein betre kommune», å kunne redusere andelen ufrivillig deltid. Ingen av de ansatte ved DOS ønsker å Side 19 av 38
Sak 53/15 arbeide i små deltidsstillinger. Småstillinger er heller ikke attraktive i forhold til eksterne søkere. Deltidsstillinger, med lav stillingsprosent, gjør det umulig å leve av inntekten,. DOS sitt tjenestetilbud er svært sårbart hvis man ikke kan klare å rekruttere faglig kvalifisert arbeidskraft. Mangel på kompetanse kan utgjøre en risiko for at kommunen, på sikt, ikke kan gi et forsvarlig tjenestetilbud til pasientene. Dette øker også risikoen for avvik. Denne sårbarheten har både blitt forsterket og tydeligere etter at samhandlingsreformen er implementert i tjenesten. Reformen gjør at DOS mottar sykere pasienten enn tidligere. Pasienter med behov for annen og mere omfattende helsehjelp, observasjonskompetanse og behandling - i tillegg til tradisjonell pleie og omsorgsoppgaver. Vurdering: Dønna kommune skal starte med tilbud om kommunal KAD seng på DOS fra 1.5.d.å. Dette forsterker behovet for rekruttering av fagarbeidere til avdelingen. Mange av de faste ansatte på DOS er over 60 år. Det synes utfordrende å kunne erstattes disse - i tillegg til tidligere nevnte rekrutteringsproblematikk. Som et rekrutteringstiltak er det ønskelig at stillingene ved DOS ikke er under 50 % i størrelse. Det vil være en ubetinget fordel at de har en større stillingsprosent enn en halv stilling. DOS søker derfor om å omdisponere midler, tilsvarende ett årsverk/100 % stilling, fra vikarpostene til å utvide 4 faste, små stillinger til 50 % eller større. Økonomisk vil dette bety at post 10100 3300 253 økes med 390 100,-, og at dette inndekkes ved reduksjon av tilsvarende beløp fra vikar- og ekstrahjelpostene (102xx.3300.253) - gjennom budsjettregulering. Fremtid På sikt vil det være strategisk riktig å forsøke å øke samstillinger ytterligere opp til 100 % stillinger. Dette er i tråd med målene som ligger til grunn for Dønna kommune sin deltagelse i prosjektet «Saman om ein betre kommune». I forhold til rekrutteringsarbeid bør det, i forbindelse med de årlige budsjettprosessene, vurderes å opprette fast lærlingeplass(er) i omsorgstjenestene. Lærlingestillinger vil kunne bidra til å beholde ungdom i kommunen - og bygge og opprettholde nødvendig kompetansebeholdning i kommunen. Vedlegg: Side 20 av 38
Sak 54/15 OPPRETTELSE AV STILLING SOM BOVEILEDER. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/121 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/15 Administrasjonsutvalget 07.04.2015 54/15 Formannskapet 14.04.2015 / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å opprette stillingshjemmel for boveileder i 100 % - stilling under forutsetning av at det oppnås tilskudd som omsøkt. Dersom tilskuddsbeløpet reduseres forutsetter kommunestyret at stillingsstørrelsen reduseres tilsvarende. Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalget den 07.04.2015 sak 9/15 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å opprette stillingshjemmel for boveileder i 100 % - stilling under forutsetning av at det oppnås tilskudd som omsøkt. Dersom tilskuddsbeløpet reduseres forutsetter kommunestyret at stillingsstørrelsen reduseres tilsvarende. Bakgrunn: I vedtatt Boligpolitisk handlingsplan for perioden 2015 18 er ett av de vedtatte tiltak opprettelse av stillingsressurs som boveileder. Denne saken er således oppfølging av boligpolitisk handlingsplan. Saksutredning: Kommunestyret vedtok i møte den 24.02. d.å., under sak 18/15 Boligpolitisk handlingsplan for perioden 2015-18, og ett av de prioriterte tiltak i denne planen er opprettelse av stillingsressurs som boveileder. Dette skal være en stillingsressurs som skal jobbe opp mot de som trenger ekstra oppfølging for å ha en trygg og god bolig. Tiltaket vil være ett meget viktig bidrag for å lykkes med bosetting av flyktninger. Som en oppfølging av dette har rådmannen fått utarbeidet en prosjektbeskrivelse for boligsosialt arbeid «En trygg og god bolig for alle i Dønna kommune», samt søkt Fylkesmannen i Nordland om tilskudd til kommunens boligsosiale arbeid, jfr. saksvedlegg. Side 21 av 38
Sak 54/15 I søknaden om tilskudd til finansiering av stillingsressurs som boveileder, er det søkt om et tilskudd på kr. 556.000. Total årskostnad er beregnet til kr. 656.000 og kommunens egen-andel på kr. 100.000 finansieres delvis av eget arbeid samt over ansvarsområde flyktninger. Vurdering: I 2015 og 2016 skal kommunen bosette til sammen 30 flyktninger, pluss eventuelle familiegjenforeninger. Det er en kjent problemstilling at mange flyktninger ikke har erfaring med å bo i en moderne bolig. Dette er ei utfordring med hensyn til bruk av bad, kjøkken, oppvarming og lufting av bolig. Kommunen har ansatt flyktningkonsulent i 100 % - stilling. Denne vil ha som hovedoppgave å planlegge mottak av flyktningene - ved å koordinere tjenestene rundt disse - og for å iverksette introduksjonsprogrammet. Flyktningkonsulenten vil ikke ha kapasitet til å kunne fungere som boveileder for ei såpass stor gruppe. I tillegg til flyktninger, så vil også andre vanskeligstilte kunne ha behov for boveiledning, bant annet innenfor rus og psykiatri. Det er søkt om tilskudd til å finansiere opprettelse av 100 % - stilling. Dersom kommunen innvilges redusert tilskudd i forhold til dette, så må stillingsstørrelsen reduseres tilsvarende. Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse «En trygg og god bolig for alle i Dønna kommune». Saksmappevedlegg: 1. Boligpolitisk handlingsplan 2015-18 for Dønna kommune. 2. Søknad til Fylkesmannen i Nordland om tilskudd til boligsosialt arbeid. Side 22 av 38
Sak 55/15 KONSEPTVALGUTREDNING FASTLANDSFORBINDELSE - HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: N00 &32 Arkivsaksnr.: 13/467 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/15 Formannskapet 20.02.2015 55/15 Formannskapet 14.04.2015 / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Konseptvalgsutredningen (KVU en) er et svært viktig dokument for drøfting og valg av framtidige kommunikasjonsløsninger i regionen. Det er derfor gledelig at denne prosessen er kommet i gang og at det foreligger et forslag til KVU. Det framlagte dokumentet har noen vesentlige mangler som kan bli brukt mot oss i framtiden og noen mangler som skaper usikkerhet. Det er viktig at dette dokumentet blir så korrekt som mulig slik at drøftingene framover kan gå på en omforent plattform. 1. Følgende må gjennomføres før fylkestingets behandling av saken: A. Beskrivelse av pendlertall i Herøy og Dønna må beskrives nøyaktig for hver av kommunene med basis i tall fra SSB B. Verdiskapningen av fiskeri og oppdrett må beskrives på samme måte som for oljerelatert næring. C. Andelen av tunge kjøretøy i forhold til total PBE må beskrives på begge samband. D. Lakseproduksjonen på Herøy korrigeres til 70 000 tonn pr. år og 18-25 trailere pr. dag. E. Fergestatistikken for 2013 tas ut og erstattes med statistikken for 2014. 2013 var et unormalt år med ombygging av lakseslakteriet og en rekke problemer med fergetrafikken. F. Det engasjeres en forskningsinstans/konsulent for å kartlegge oppdrettsnæringens utvikling fram mot 2050 og den betydning dette har for våre transportløsninger. Tallene som sannsynligvis ligger flere ganger høyere enn det som er lagt inn må legges inn i alle beregninger og vurderinger. 2. Dønna kommune støtter forslagene til kortsiktig konsept 0+ og langsiktig konsept 3 - slik som de er beskrevet i KVU-en. 3. Følgende utredninger må gjennomføres umiddelbart etter at KVU-en er vedtatt: A. Det foretas en «mernytteberegning» av valgte konsepter etter samme modell som «Ferjefri E39». B. Det foretas en totalgjennomgang av ferge- og båttrafikken mellom Dønna/Herøy og Alstenøya der også trafikken til Løkta, Austbø og Brasøy trekkes inn. Gjennomgangen skal avklare muligheter for andre løsninger og hvilke tiltak som må gjennomføres for å få dette til. Her skal tiltak på veier og fergeleier, inklusiv nytt fergeleie i Sandnessjøen med tilhørende trafikksystemer, utredes. Utredningen bør ledes av en styringsgruppe bestående av ordførerne i de tre kommunene, fylkeskommunen og statens vegvesen. Side 23 av 38
Sak 55/15 C. Det utarbeides et forprosjekt for det langsiktige konseptet som avklarer tekniske løsninger, kostnadsoverslag med nøyaktighet +/- 25 % og finansieringsmodeller basert på korrigerte prognoser for trafikktall - og fergeinnløsning og bompenger. D. Det utarbeides reguleringsplaner for kortsiktige og langsiktige løsninger. Behandling/vedtak i Formannskapet den 20.02.2015 sak 39/15 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag til vedtak: I prosessen med å gi uttalelse i høringsrunden for konseptvalgutredningen skal følgende inngå: 1. Sluttrapporten gjennomgås og korrigeres for eventuelle faktafeil. 2. Det utarbeides ett oversiktskart som viser hvor befolkningen bor i Dønna kommune. 3. Grunnlaget for uttalelsen utvikles gjennom dialoger med Dønna pendlerforening, lokalutvalgene og næringslivet. Ordfører og rådmann får ansvaret for å organisere og gjennomføre prosessen. Formannskapets medlemmer inviteres til å delta på de møteplassene som blir etablert. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I prosessen med å gi uttalelse i høringsrunden for konseptvalgutredningen skal følgende inngå: 1. Sluttrapporten gjennomgås og korrigeres for eventuelle faktafeil. 2. Det utarbeides ett oversiktskart som viser hvor befolkningen bor i Dønna kommune. 3. Grunnlaget for uttalelsen utvikles gjennom dialoger med Dønna pendlerforening, lokalutvalgene og næringslivet. Ordfører og rådmann får ansvaret for å organisere og gjennomføre prosessen. Formannskapets medlemmer inviteres til å delta på de møteplassene som blir etablert. Bakgrunn: I «Transportplan Nordland», vedtatt av Nordland fylkesting i sak 82/12 forutsettes det utarbeidelse av en såkalt konseptvalgutredning for langsiktige transportløsninger for transportkorridoren fylkesvei 17 Sandnessjøen Brønnøysund og for forbindelsen fra fastlandet til Dønna og Herøy. Det ble også bestemt at Vega skulle inkluderes i arbeidet. I juni 2013 ble de berørte kommunene orientert om fremdriftsplanen for arbeidet. I november, samme år, ble det arrangert et bredt sammensatt idéverksted. I den videre prosessen har ordførerne vært en del av «Politisk samordningsgruppe», mens administrasjonen i kommunene har deltatt i referansegruppen. Nordland fylkeskommune, ved samferdselsråd for samferdsel, er prosjekteier, men en styringsgruppe bestående av administrative representanter for Statens Vegvesen og Nordland fylkeskommune. Forslaget som legges frem i konseptvalgutredningen (KVU) skal utrede strategier for å håndtere transportetterspørselen frem mot 2050. De viktigste prinsippene for hvordan Side 24 av 38
Sak 55/15 transporten skal foregå skal avklares i ett samfunnsperspektiv (ikke kun ett transportperspektiv). De viktigste mål for KVU-en er; Foreslå optimal transportløsning ut i fra behov i analyseområdet. Være beslutningsgrunnlag for videre planlegging. Styre planressurser inn mot de realistiske tiltakene. Forslag til KVU ble lagt ut på høring 19.02. 2015 (jfr. brev fra fylkesråd for samferdsel), med høringsfrist 28.04. 2015. I arbeidet med å utvikle samferdselsløsningene på ytre Helgeland er dette ett viktig, og gledelig, dokument. Saksutredning: KVU-en omhandler både strekningen, lang fylkesvei17, mellom Sandnessjøen og Brønnøysund og fastlandsforbindelse for Dønna og Herøy. I høringen fra Dønna kommune er det naturlig å fokusere på den delen av forslaget som berører kommunen direkte. Forøvrig er det å bemerke att det ikke er foreslått vesentlige endringer i traséen langs fylkesvei 17. For den fremtidige utviklingen av samferdselsløsninger er konklusjonene fra konseptvalgutredningen meget viktige. Først og fremst fordi det blir gjort ett konkret valg med tanke på hvordan transportutfordringene skal løses. Dernest fordi konklusjonene vil være grunnlaget for videre planlegging og fremtidige samferdselsbevilgninger. Følgelig er det viktig at grunnlaget for konklusjonene er korrekt og at forutsetningene er grundig nok fundamentert til at det er de rette konklusjonene som er trukket. Etter at KVU-en er vedtatt, vil det være meget vanskelig å få gjort endringer i bakgrunn og grunnlag for konseptvalgene. For, på en best mulig måte, å få frem hvor det kan være usikkerhet gjennomgås utredningen kronologisk. Konseptvalgutredningen er der bygd opp gjennom 11 kapittel, og i saksutredningen henvises det til de kapitlene hvor det foreslås tilleggsutredninger og/eller behov for bedre faktagrunnlag. Gjennomgangen er gjort i samarbeid med Herøy kommune. Kapitel 5 Situasjonsbeskrivelse: Situasjonsbeskrivelsen, som er basisen for de videre vurderingene i rapporten, er ikke nok nøyaktig og til tider mangelfull. I punkt «5.4. Pendling» står følgende; «Ca. 10 % av de sysselsatte i Herøy og Dønna kommuner er pendlere med arbeidssted i annen kommune, hovedsakelig i Alstahaug. Ut i fra de fakta kommunene selv sitter med, så har Dønna en betydelige større pendling enn Herøy. Pendling fra Dønna, til Alstahaug og fastlandet, skjer med ferge og hurtigbåt, mens tilsvarende pendling fra Herøy hovedsakelig skjer med hurtigbåt. Skal 45 minutters være hovedregelen for akseptable reisetid (jfr. S. 86 i KVU-en) for slike vurderinger, så vil dette mønsteret være det samme også i fremtiden. Statistisk Sentralbyrå har gode data for pendling. Disse må hentes frem, og tas med i KVU-en. Videre må det komme frem at det også er en betydelig pendling fra Dønna til Herøy. Side 25 av 38
Sak 55/15 Mangelfull er også beskrivelsen av fiskeri og oppdrett. Her bør verdiskapningen presenteres på samme måte som det gjøres under presentasjonen av olje- og gassrelaterte næringer. Verdiskapningen i fiskeri og oppdrett er 3-4 milliarder kr/år, mens tilsvarende for oljenæringen er 800 millioner. Med signaler, ikke minst fra sentralt hold, om at næringsutvikling vil være viktig for fremtidig prioritering av samferdselsmidler, så er dette fakta som må inn i KVU-en. I punkt «5.7. Samferdsel» (fortsatt kapittel 5), konkluderes det slik; «Fergesambandene i planområdet er i hovedsak personrelaterte». Riktignok er det tatt med at det er en relativt større andel trailere på sambandet Søvik-Herøy, men presisjonsnivået blir likevel for unøyaktig. Både Bjørn- og Flostadsambandet har en stor andel tunge kjøretøy. Det vil være enkelte å legge inn, for begge sambandene, faktiske opplysninger om prosentandel tyngre kjøretøy i forhold til total PBE (personbilenheter). Videre, under samme punkt, er det for beskrivelse av volum på lakseproduksjon brukt tall for hele Helgeland. Her må det korrigeres slik at det er tallene for produksjonen (slaktingen) i Herøy som oppgis, det vil si en reduksjon fra 110 000 tonn/år til ca. 70 000 tonn/år. Noe som igjen tilsvarer 18 25 vogntog pr. dag fra Marin Harvest sitt slakteri på Hestøya. Fergestatistikken (s. 26) bruker tall fra 2013. I de siste årene frem til 2014 er det vanskelig å finne «normaltall», siden statistikken er påvirket av at fergeleier har vært stengt i perioder (på grunn av ombygging) og ombygging av lakseslakteriet. Tall fra 2014 bør være de som står i statistikken/tabellen, da dette var ett normalår og dermed gir det beste grunnlaget for videre vurderinger. I kapitel 6 «Behov» kommer den mest alvorlige mangelen ved KVU-en. Punkt «6.2. Etterspørselsbasert behov» inneholder følgende beskrivelse; Oppdrettsnæringen vokser raskt og det er forventet en vekst på 25 40 % de neste årene. Dette innebærer at slakterianleggene i løpet av en 5-årsperiode kan komme til å utvide til tilnærmet døgnkontinuerlig drift. Dette vil kreve døgnåpne samband mot E6.» Tidligere i rapporten (s. 16) står det at transporten av fersk laks har økt med 300 % fra 2007 til 2013. KVU-en skal beskrive en utvikling frem mot 2050, men opererer her med tall som kun er fremskrevet til 2018 2020. Utviklingen av oppdrettsnæringen er den avgjørende faktoren for den vurderingen som er gjort av transportløsninger for Dønna og Herøy. Da kan ikke ett så kort perspektiv som 3 til 5 år være det som er gjort av konkrete vurderinger av økt produksjon. Før fylkestinget i Nordland sluttbehandler KVU-en må det lages en kompletterende utredning som beskriver utviklingen av oppdrettsnæringen og hva det betyr for de transportmessige utfordringene på aksen Dønna/Herøy Alstahaug. Dette trenger ikke bety noen forsinkelse i forhold til fremdriftsplanen, siden det foreligger en del anslag for veksten frem mot 2050. Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening spilte, i forbindelse med den nye Stortingsmeldingen om havbruk, inn en årlig vekst i oppdrettsnæringen på 3-5 % - frem mot 2050. En slik vekst gir en dobling frem mot 2030 og en fordobling når vi nærmer oss 2050. Omregnet til vogntog tilsvarer dette 100 vogntog/dag. Andre forskningsinstanser har antydet en seksdobling av produksjonen i oppdrettsnæringen frem mot 2050. Igjen, når det nå fra sentralt hold sendes signaler om at næringsutvikling er ett sentralt premiss for fremtidig prioritering av midler til samferdsel, så må prognosene frem til 2050 verifiseres. Løsningen er å engasjere ett forskningsmiljø til å komme med en tilleggsutredning, og innarbeides i rapporten. Veksten i oppdrettsnæringen gir helt spesielle utfordringer for samferdselsløsningene mellom Dønna/Herøy og Alstahaug, og må dokumenteres særskilt. Hvis Side 26 av 38