SÖDRA ÅRSRAPPORT 2011. Finansiell usikkerhet svekker markedet. Nytt storsagbruk starter i Värö. Produksjon av tekstilmasse i Mörrum

SÖDRA ÅRSRAPPORT 2011 Finansiell usikkerhet svekker markedet Nytt storsagbruk starter i Värö Produksjon av tekstilmasse i Mörrum Forslag til medlemmenes overskuddsdeling på 436 MSEK

Innhold Styrets beretning 1 Rapport om konsernets totalresultat 5 Rapport om konsernets økonomiske situasjon 6 Rapport om endringer i egenkapital for konsernet 8 Rapport om konsernets kontantstrøm 9 Resultatregnskap for morselskapet 10 Balanse for morselskapet 11 Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet 13 Kontantstrømanalyse for morselskapet 14 Merknader Note 1 Regnskapsprinsipper 15 Note 2 Virksomhetssegment 22 Note 3 Nettoomsetning 23 Note 4 Øvrige inntekter 23 Note 5 Operasjonell leasing 23 Note 6 Ansatte, personalkostnader 24 Note 7 Øvrige kostnader 25 Note 8 Avskrivninger og nedskrivninger 25 Note 9 Honorarer og kostnadsgodtgjørelser til revisorer 25 Note 10 Andeler i søsterselskaper 26 Note 11 Resultat fra finansielle poster 27 Note 12 Årsavslutningsdisposisjoner 27 Note 13 Skatter 27 Note 14 Øvrig totalresultat 28 Note 15 Oppkjøp av virksomheter 29 Note 16 Immaterielle anleggsmidler 30 Note 17 Bygninger og mark 31 Note 18 Maskiner og inventar 32 Note 19 Anlegg under utføring 33 Note 20 Biologiske eiendeler 33 Note 21 Finansielle plasseringer 33 Note 22 Finansiell risikohåndtering 34 Note 23 Andre langsiktige verdipapirer 38 Note 24 Langsiktige finansielle fordringer 38 Note 25 Langsiktige driftsfordringer 38 Note 26 Utsatte skattefordringer og utsatt skattegjeld 38 Note 27 Varelager 39 Note 28 Fordringer på konsernselskap og søsterselskaper 39 Note 29 Kortsiktige driftsfordringer 39 Note 30 Likvide midler 40 Note 31 Egenkapital 40 Note 32 Ubeskattede reserver 40 Note 33 Rentebærende gjeld hos konsernselskaper 41 Note 34 Rentebærende gjeld 41 Note 35 Pensjoner 42 Note 36 Avsetning 44 Note 37 Langsiktig driftsgjeld 44 Note 38 Kortsiktig driftsgjeld 44 Note 39 Konsernselskap 45 Note 40 Stilte sikkerheter 46 Note 41 Betingede forpliktelser og betingede eiendeler 46 Note 42 Rapport om kontantstrøm 47 Note 43 Viktige vurderinger og overslag 47 Note 44 Investeringsforpliktelser 47 Note 45 Finansielle instrumenter 48 Note 46 Hendelser etter balansedagen 50 Note 47 Nærstående 50 Note 48 Opplysninger om morselskapet 50 Forslag til disponering av overskudd 51 Revisjonsberetning 52 Dette er en oversettelse av årsrapporten for regnskapsåret 2011 som styret avga i original 15. februar 2012. Denne oversettelsen erstatter ikke årsrapporten i original. Hvis det forekommer utydeligheter eller avvik mellom denne oversettelsen og årsrapporten, vil årsrapporten dermed altid ha forrang.

Styrets beretning Styret og administrerende direktør for Södra Skogsägarna økonomisk forening (organisasjonsnummer 729500-3789) avgir herved årsrapport for regnskapsåret 2011. Konsernets og morselskapets utvikling, resultat og økonomiske situasjon fremgår av følgende rapport om konsernets totalresultat og økonomiske situasjon samt morselskapets resultatregnskap og balanseregnskap og rapport om totalresultat sammen med noter og kommentarer. Virksomhetens fokus Foreningen har som mål å fremme medlemmenes økonomiske interesse gjennom å handle med og foredle råvarer fra skogen, skape en trygg avsetning til markedspriser for medlemmenes skogsprodukter, arbeide for en høy og verdifull skogsproduksjon med natur- og kulturhensyn, støtte og utvikle privat skogbruk, verne og fremme medlemmenes næringspolitiske interesser i tillegg til å drive en virksomhet som er forenlig med det som er nevnt ovenfor. Marked Verdensøkonomien preges av stor usikkerhet. Etter en sterk restitusjon i verdenskonjunkturen i 2010, signaliserte ledende indikatorer i begynnelsen av 2011 en fortsatt vekst, om enn i noe roligere tempo. I vårprognosen økte IMF vurderingen for den økonomiske veksten for 2011. Fokuset på den statsøkonomiske ubalansen i spesielt USA, Japan, Storbritannia og de såkalte PIIGS-landene, skapte imidlertid uro på finansmarkedene. I løpet av sommeren var det flere ting som tydet på at den økonomiske aktiviteten i verden har avtatt betydelig. Dette utløste uro for en ny resesjon, noe som ble fulgt av en kraftig nedgang på finansmarkedene. I løpet av tredje kvartal utviklet økonomien i USA seg bedre enn forventet, og uroen for en ny konjunkturnedgang ble redusert. Bristende innsikt i problemene og politisk beslutningsangst førte til at kriseløsningene som ble presentert for den økonomiske ubalansen ble ansett som utilstrekkelige av internasjonale investorer. Dette førte til sterkt stigende finansieringskostnader for de mest gjeldstyngede landene, først og fremst i eurosonen. Mot slutten av året ble det imidlertid inngått nødvendige politiske avtaler som danner grunnlaget for fremtidige budsjettkonsolideringer og gjeldsreduksjoner. Innstrammingsprogrammene som nå innledes i flere av verdens større industrinasjoner, demper den økonomiske veksten i verden. Den økonomiske utviklingen i Sverige var forholdsvis sterk i begynnelsen av året, men bremset ned i andre halvår. De sterke statsfinansene med en veloverveid statsgjeld førte til at den svenske kronen holdt seg sterk på tross av uroen. Ved årets slutt var kursen mot dollaren 6,89 SEK (6,79). Kronen ble styrket mot euroen fra 9,01 SEK ved starten av året til 8,91 SEK ved utgangen av året. Etterspørselen etter papirmasse var sterk det første halvåret, noe som bidro til å løfte prisen til rekordnivå. Etterspørselen økte i Asia, først og fremst i Kina. God etterspørsel kombinert med moderate kapasitetsøkninger styrket markedsbalansen, og i store deler av året produserte industrien for fullt. Uroen for den generelle økonomien i Europa steg som følge av en nedbremsende økonomi, som i kombinasjon med et strukturelt redusert forbruk av trykkpapir fikk etterspørselen etter masse i Europa til å gå ned. Store prisforskjeller mellom masse fra bartrær og løvtrær økte i tillegg motivasjonen for å erstatte masse fra bartrær med billigere masse fra løvtrær. I løpet av det andre halvåret gikk etterspørselen etter masse også ned i Asia, og markedsbalansen ble dermed forverret. Lagre med usolgt masse økte og presset ned prisene. Mot slutten av året annonserte flere produsenter produksjonsstopp av markedsårsaker. I desember innførte Södra Cell produksjonsstopp ved massefabrikkene i Tofte og Folla som følge av svak etterspørsel og synkende priser. Ved årsstart lå prisen i Nord-Europa på 950 USD per tonn for barsulfat fra nord. Pristoppen ble nådd i juni med 1030 USD per tonn, for senere å falle til 843 USD per tonn. Prisdifferansen mellom masse fra bartrær og løvtrær økte til rekordnivå og nådde 200 USD per tonn i løpet av høsten. Ved årets start var prisen for bjørkemasse 850 USD per tonn, for så å ligge på 650 USD per tonn ved årets slutt. Den høyeste prisen for bjørkemasse ble oppnådd i andre kvartal med 875 USD per tonn. Når det gjelder trevarer, var året preget av en suksessivt synkende etterspørsel og bare en marginalt redusert produksjon. Nybyggingen er i ferd med å gå ned i hele Europa, mens rehabiliteringssektoren fortsatt holder seg på et bra nivå. Den finansielle uroen har forverret lånemulighetene, og byggeprosjekter er blitt utsatt. Den svenske sagbruksindustrien har i løpet av året vært spesielt utsatt på grunn av at den relativt sterke svenske kronen har svekket konkurranseevnen. Samtidig har situasjonen vært utilfredsstillende også for finske, østerrikske og tyske sagbruk. Sagbrukene i Canada har taklet situasjonen bedre, takket være en kraftig økning i etterspørsel fra Kina. Tømmerprisene i Södras område har vært fortsatt høye sammenlignet med trevareprisene, og sagbrukets resultat er generelt svært utilfredsstillende. Strukturendringen i sagbruksvirksomhetene, som ble avbrutt av stormene Gudrun og Per, er gjenopptatt med flere konkurser og nedleggelser, og det er antatt at flere er i vente. Trivselhus har tatt tilbake markedsandeler, og situasjonen er blitt bedre i løpet av året. Forenkling og tilpassing til aktuelle volum bidro til at marginene ble bedre om høsten. Markedet for Södra Interiör var noe bedre enn foregående år når det gjaldt etterspørsel, selv om en økt forsiktighet ble registrert det siste kvartalet gjennom flere bestillinger, men til lavere verdi. Det svenske markedet har hatt fordel av ROT-fradraget. Det norske markedet var stabilt, først og fremst innen vedlikeholdssektoren, mens aktiviteten på det danske markedet fortsatt var lav. På tross av en god volumetterspørsel på hjemmemarkedet, har prisene fortsatt blitt presset pga. økt konkurranse fra blant annet Baltikum, Sør-Amerika og Kina. Eksporten utviklet seg positivt. Det japanske markedet viste en god salgsøkning, og også det koreanske markedet utviklet seg positivt. Det europeiske markedet var svakt, selv om en viss økning ble notert i Tyskland, der blant annet salg av eik ble innledet. Trevirkemarkedet ble det første halvåret preget av høy etterspørsel etter massevirke, men noe begrenset på sagtømmer. Samtidig var tilgangen til begge sortimentene god. Toppbruddsskader og mindre mengder med vindfelt virke bidro til å holde virkesflyten oppe. Lagernivåene var høye over sommeren. I det andre halvåret gikk etterspørselen etter massevirke ned som en følge av begrenset produksjon hos mange produsenter. Forbruket av sagtømmer holdt seg stort sett oppe frem til slutten av året, da flere sagbruksvirksomheter satte begrensninger på produksjonen. Prisene på tømmer ble redusert som en følge av det svake markedet for sagede varer. Södra reduserte prisene på normaltømmer med 30 kr/m 3 fub i august og med ytterligere 25 kr/m 3 fub i november. Prisene på massevirke steg det første halvåret, for senere å bli redusert det andre halvåret. Den 1. januar økte Södra prisen på barmassevirke med 35 kr/m 3 fub til 350 kr/m 3 fub og på bjørkemassevirke den 11. april med 20 kr/m 3 fub til 350 kr/m 3 fub. Prisen på barmassevirke ble redusert den 11. november til 325 kr/m 3 fub. Resultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727), og driftsresultatet gikk ned til 1005 MSEK (2271). I driftsresultatet inngår resultateffekter fra valutaderivater med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Det foregående årets driftsresultat ble belastet med nedskrivning av materielle anleggsmidler ved massefabrikker og sagbruk med 222 MSEK, samt med nedskrivning av aksjene i søsterselskapet SunPine AB med 25 MSEK. Södra Cells driftsresultat var 1273 MSEK (2224). Resultatfor verringen ble til en stor grad forklart av den svenske kronens styrking opp mot amerikanske dollar. Gjennomsnittskursen USD/SEK sank i løpet av året med 10 prosent sammenlignet med foregående år. Også en lavere leveranse som følge av markedssituasjonen, samt virkninger fra brannen ved Södra Cell SÖDRA 2011 1

Mönsterås, var årsaker til et dårligere resultat, akkurat som økte kostnader for treråvarer tilsvarende 465 MSEK. I 2010 ble driftsresultatet belastet med en nedskrivning på 160 MSEK av materielle anleggsmidler ved Södra Cell Tofte som en følge av beslutningen om å avvikle produksjonen av eukalyptusmasse. Södra Timbers driftsresultat ble redusert til 307 MSEK (129) på grunn av lavere trevarepriser og vesentlig høyere råvarekostnader. Foregående års driftsresultat inneholdt en tilpasning av avskrivningsplanen for anleggsmidler ved sagen i Mönsterås med 27 MSEK. I løpet av året opphørte sagproduksjonen i Åtvidaberg, og sagen i Traryd gikk over til løvproduksjon i Södra Interiör. Södra Interiörs driftsresultat gikk opp til 49 MSEK (30). Fortsatt virksomhetsvekst i Norge bidro til at driftsresultatet økte med 11 MSEK, mens en fortsatt omstrukturering bidro til en resultatforbedring i Danmark med 3 MSEK. UAB SIWood, som i løpet av året kjøpte opp UAB Aldrea i Litauen, bidro med et driftsresultat på 2 MSEK. Södra Skog forbedret driftsresultatet til 75 MSEK (56). Forbedringen var først og fremst et resultat av et høyere virkesvolum og høyere priser. Resultat utviklingen per forretningsområde fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Finansnettoen ble 122 MSEK (61). Den lavere finansnettoen var først og fremst en effekt av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder, noe som førte til betydelige negative revurderinger av konsernets plasseringsmidler. Resultatet etter finansnetto ble redusert til 883 MSEK (2332). Konsernets skattekostnad utgjorde 175 MSEK (305), noe som tilsvarer 20 prosent (13) av resultatet før skatt. Kontantstrømmen etter investeringer ble forverret til 793 MSEK (1381) først og fremst på grunn av et lavere resultat, økt driftskapitalbinding og høyere investeringer. Kapitalbindingen i varelager økte med 932 MSEK, noe som delvis ble motvirket av en lavere kapitalbinding i kundefordringer. Likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133) i løpet av året. Investeringer og oppkjøp Investeringene utgjorde 1738 MSEK (1750), hvorav 862 MSEK (786) innen Södra Cell og 589 MSEK (593) innen Södra Timber. Ved det planlagte vedlikeholdsstoppet på Södra Cell Mörrum i månedsskiftet november/desember ble det installert utstyr til produksjon av tekstilmasse. Hovedfokuset ved besluttede investeringer i løpet av året har vært på energieffektivitet og produktivitet. I begynnelsen av året ble det foretatt en beslutning om investering med tanke på det fornybare komposittmaterialet DuraPulp, og mot slutten av året startet produksjonen ved Södra Cell i Värö. Södra Timber sluttførte investeringen i det nye sagbruket i Värö. Etter innvielsen i oktober 2011 har innkjøringen av anlegget holdt frem. Investering i nytt kjeleanlegg i Långasjö ble påbegynt i løpet av året. Det ble inngått avtale om kjøp av samtlige aksjer i Romerike Trelast AS og Romerike Eiendom AS med ikrafttredelsesdag 1. januar 2012. Oppkjøpet vil bli konsolidert fra og med 1. januar 2012. Södra Interiör kjøpte opp, gjennom det nye datterselskapet UAB SIWood, inventar til MDF-produksjon fra virksomheten UAB Aldrea i Litauen. Oppkjøpet ble gjennomført med effekt fra 1. april 2011. I løpet av året ble også Södra Timbers sagbruk i Traryd overtatt, og deretter omdannet til løvtresagbruk. Det er investert i nye tørkere i løvtresagbruket i Djursdala for økt kvalitet og kapasitet samt redusert energibruk. Det er gjort investeringer i løpet av året i ny malingslinje for MDF-produkter i Jokkmokk, samt leggere i fabrikken i Grimslöv. I norske Brumunddal bygges det nytt distribusjonslager som tas i bruk i mars 2012, og i Kallinge pågår det investeringer i ny overflatebehandlingslinje for gulv og panel, som ble installert i andre kvartal 2012. Södra Skog konsentrerte skogseiendommen i Baltikum via bytte, kjøp og salg. Årets oppkjøp av virksomheten SIA Latvian Sustainable Forestry ga 400 hektar produktiv skogsmark i Latvia. De totale markeiendommene i Estland og Latvia omfattet ved årets slutt 26 000 hektar, hvorav 21 500 hektar var skog. Kjøpesummen for gjennomførte oppkjøp av foretak utgjør til sammen cirka 15 MSEK. Södra økte eierskapet i SunPine AB med 10 MSEK ved en nyemisjon. Etter emisjonen utgjør eierandelen 27,9 prosent. Produktivitet Södras systematiske produktivitetsarbeid fortsatte i godt tempo, og overgikk rekordresultat fra 2010. I løpet av året ble det generert 7166 forbedringsideer (6973) og 4902 (3867) ble gjennomført. De årlige resultateffektene av gjennomførte ideer er 133 MSEK (134). Ett av målene er å generere 1 prosent av realproduktiviteten i det systematiske produktivitetsarbeidet. Dette ble første gang oppnådd i 2010 og gjentatt i 2011. Forbedringsarbeidet karakteriseres av at beslutninger baseres på fakta, at en etablert systematikk og metodikk anvendes, og at medarbeiderne engasjeres i idégenereringen innenfor identifiserte forbedringsområder. Det er lagt ekstra vekt på å øke resultatet i forbedringsarbeidet ved å ha flere prosjekter med Södras metode som utgangspunkt. Det viktigste målet er å øke produktiviteten med 2 prosent i året i snitt over en femårsperiode. I 2011 ble resultatet 2,9 prosent (3,4). Det langsiktige arbeidet omfatter også produktivitetsøkning gjennom investeringer og vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Forskning og utvikling (FoU) Konsernets kostnader for FoU utgjorde 93 MSEK (90). I dette inngår kostnader til egen virksomhet og støtte til eksterne forskningsprosjekter. På skogsiden og innen trevareområdet skjer forskningen hovedsakelig gjennom samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter. Hovedmålene er å jobbe for en høy og bærekraftig skogproduksjon, produktutvikling av sagde trevarer og økte kunnskaper om bygging i tre. Södra Cells FoU-innsats fokuserer både på produkt- og prosessutvikling. Prosjekter drives internt og i samarbeid med kunder, leverandører, universiteter og forskningsinstitutter. Basen for forskningen er forskningssenteret i Värö. Södra støtter også forskning gjennom Södra-skogeiernes Stiftelse for Forskning, Utvikling og Utdanning. Stiftelsens formål er å fremme forskning på høyskolenivå som er av betydning for den skogsrelaterte eller skogsindustrielle virksomheten i sørlige Sverige. Miljø Cirka 97 prosent av Södras nettoomsetning er avhengig av godkjenninger eller er meldepliktige. Ved årets slutt drev konsernet 66 (71) virksomheter i Sverige som er avhengige av tillatelser eller er meldepliktige iht. naturvernloven, og 2 (2) i Norge som krever tillatelse iht. norsk lov. Massefabrikker, sagbruk, havnen ved Mönsterås-kombinatet og torvmyrer er virksomheter som krever tillatelser. Blant meldepliktige virksomheter inngår anlegg for videreforedling av sagde trevarer, trevirketerminaler og terminaler for biobrensel. Virksomheten påvirker hovedsakelig miljøet gjennom utslipp i vann og luft i forbindelse med masseproduksjonen. Massefabrikkene har tillatelse med ferdige eller provisoriske vilkår som hovedsakelig gjelder utslipp i luft eller vann. De provisoriske vilkårene gjelder i en tidsbestemt prøvetid. Etter prøvetiden redegjøres det for fabrikkens status og sluttvilkårene fastslås. Følgende saker har i løpet av året hatt størst betydning: Prøvetidsregnskap er gitt for Mörrum. Mörrum og Mönsterås mottok endringsbeslutning fra mark- og miljødomstolen. For Mörrum gis det endring i eksisterende tillatelse å produsere tekstilmasse innenfor tillatt produksjonsnivå. Domstolen gir også en lemping av NOx-vilkåret (nitrogenoksidutslipp) i en prøve periode frem til 1. september 2013. Mönsterås fikk tillatelse fra domstolen å produsere maks. 1,5 millioner tonn i en toårsperiode. Dette betyr at fabrikken kan være i drift mer enn ett år uten produksjonsstopp. Ved de nedlagte impregneringsvirksomhetene i Hultsfred og Lidhult, hvor blant andre Södra var eier, har de respektive fylkesstyrene begjært at Södra skal utrede miljørisiko og behov for tiltak. For Lidhult har fylkesstyret foreslått at det samme ansvaret for saneringskostnadene skal gjelde som for Hjortsberga. For Hultsfred er det bestemt at det skal tas tilleggsprøver, og fylkesstyret forbereder en ansvarsutredning. Når det gjelder de fremtidige anleggene som vurderes å kunne bli aktuelle, er det avsatt passende beløp i rapporten om konsernets økonomiske situasjon. Beløpet er ikke av betydning for konsernets økonomiske situasjon. Finansiell risikohåndtering Södra er gjennom sin virksomhet eksponert for finansiell risiko i forhold til svingninger i resultat og kontantstrøm som følge av endringer i valutakurser, råvarepriser, rentenivåer og refinansierings- og kredittrisikoer. Det foreligger korrelasjoner mellom visse risikovariabler. Konsernets sikringsstrategi rettes mot nettoeksponeringer. Södras finanspolitikk, som fastsettes av styret, regulerer håndteringen av de finansielle risikoene gjen- 2 SÖDRA 2011

nom å angi mål, risikomandat og begrensninger for finansvirksomheten. Beslutninger om sikringstiltak innenfor rammene av finanspolitikken tas når situasjonen for slike tiltak vurderes å være økonomisk fordelaktig. Det skal også tas hensyn til tilgang til kommersielt akseptable sikringsvilkår. Beslutninger om sikringstiltak og transaksjoner håndteres sentralt innen konsernstab økonomi og finans. Det overordnede målet er å ivareta kostnadseffektiv finansiering og håndtering av likvide midler og ved behov håndtere finansiell markedsrisiko effektivt der dette anses som nødvendig og/eller fordelaktig. De finansielle risikoene vurderes kontinuerlig, og det følges opp at de stemmer overens med finanspolitikken. De finansielle risikoene, som i hovedsak er relatert til de internasjonalt virksomme datterselskapene, beskrives mer inngående i note 22 Finansiell risikohåndtering når det gjelder sikrede risikoer, mål, sikringspolitikk samt aktuell eksponering og sikringsgrad. Södras masseproduksjon kan ifølge finanspolitikken sikres via masseprisderivat. Hovedstrategien er å være restriktiv med slike sikringer. Eventuelle sikringer blir besluttet i samråd mellom økonomi- og finansdirektøren, administrerende direktører i datterselskaper og konsernsjefen. Sikret risiko gjelder kontantstrømrisiko, dvs. risiko for at den masseprisen Södra kommer til å motta avviker negativt fra masseprisen som forventes av konsernet på lang sikt. I tillegg sikres den virkelige verdirisikoen som oppstår da Södra gjennom merverditjenesten PulpServices Hedging tilbyr massekjøpere levering av masse til fast pris. Ved å bytte fastprisavtalen til flytende priser sikrer man at prisene som er avtalt med kundene ikke avviker negativt fra de rådende markedsprisene på leveringstidspunktet. Før 2012 og følgende år foreligger det ingen masseprissikringer med tanke på kontantstrømrisiko. I 2011 skjedde det ingen sikring av årets forventede masse produksjon med tanke på kontantstrømrisiko. For 2012 har virkelige verdisikringer med tanke på fastprisavtaler blitt tegnet, og dette svarer til 2 prosent (5) av forventet masseproduksjon. For 2013 og de etterfølgende årene finnes det ingen virkelige verdisikringer ( ). Södra har også mulighet for finansielt å sikre olje, strøm og utslippsrettigheter for å minimere negativ resultatpåvirkning (kontantstrømrisiko) på grunn av variasjon i pris på disse over tid. Oljeeksponering kan sikres for en periode på 18 måneder frem med varierende andel for respektive 6-månedersperiode. Södras totale energieksponering medfører at konsernets resultater er positivt korrelert med energiprisene. Ettersom bare netto eksponering skal sikres, er det ikke sikret noen olje for 2012 og etterfølgende år ( ). Når det gjelder finansiell strømhandel, kan prognostisert nettoposisjon sikres med 100 prosent for de neste to årene, samt opptil henholdsvis 80, 50 og 20 prosent i de etterfølgende tre årene. For 2012 og fremover er prosent (29) sikret. Södras overskudd av utslippsrettigheter selges iht. retningslinjer i vedtatt policy. For den kommende 12-månedersperioden kan opptil 100 prosent av nettooverskuddet selges, mens grensene for de etterfølgende to årene utgjør henholdsvis 50 og 30 prosent. For 2012 er ingen ( ) utslippsrettigheter solgt. Konsernets transaksjonseksponering sikres i samsvar med finanspolitikken. 0 70 prosent av prognostisert valutastrøm i den kommende 12-månedersperioden sikres, og 0 50 prosent av valutastrømmen i neste 24-månedersperiode. I de etterfølgende to 12-månedersperiodene utgjør de tillatte sikringsintervallene henholdsvis 0 30 prosent og 0 20 prosent. Ved regnskapsårets slutt var 6 prosent (20) sikret med tanke på året etter. For tiden etter 2012 forelå det ingen sikringer. Omregningseksponering vedrørende nettoverdien i utenlandske datterselskaper valutasikres bare dersom det foreligger spesielle grunner til dette. Med likviditets- og lånerisiko menes risikoen for at nødvendig likviditet ikke er tilgjengelig ved ønsket tidspunkt, eller at refinansieringen blir dyr eller vanskelig. Det er bestemt i finanspolitikken at konsernets likvide midler sammen med lånetilsagn skal tilsvare minst åtte prosent av beregnet årsomsetning. Ved en soliditet som underskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst to år, og ved en soliditet som overskrider 50 prosent skal kredittløpetiden være minst ett år. Kredittrisikoen begrenses ved at finanspolitikken fastsetter at hoveddelen av Södras likvide midler skal investeres i finansielle instrumenter med god likviditet og en kredittverdighet på minst A-/K1 etter kredittvurderingsinstituttet Standard & Poors kriterier. For konsernets rentebærende plasseringer angir finanspolitikken hvordan renterisikoen, som utgjøres av de negative endringene i markedsverdien som kan oppstå ved rentebevegelser i avkastningskurven skal begrenses igjennom at plasseringene fordeles på ulike fastrentetider. I note 22 Finansiell risikohåndtering beskrives sammensetningen av plasseringsporteføljene, mål og avkastningskrav i henhold til finanspolitikken. For den finansielle gjelden er målsetningen å holde rentebindingen innen intervallet 3 15 måneder ettersom det er Södras oppfatning at en relativt kort rentebinding på sikt fører til lavere finansieringskostnader for konsernet. Södra er eksponert for aksjeprisrisiko gjennom sine aksjer, aksjeindekssertifikater, aksjeindeksobligasjoner og aksjefond. Eksponeringen for aksjeprisrisiko utgjorde ved årsskiftet 684 MSEK (716). Personalarbeid Gjennomføringen av HR-strategien, som er en felles personalstrategi for konsernet og som omhandler personalspørsmål (HR, Human Resources) i perioden 2011 2014, fortsatte. Strategien bygger på et grenseoverskridende synspunkt med fokus på prosesser snarere enn forretningsområder. Personalarbeidet effektiviseres med flere løsninger som er felles for konsernet. I retningslinjer og arbeidsmåter for HR skal det tas hensyn til at Södra også har sin virksomhet i flere land utenfor Sverige. Medarbeiderne bidrar fremfor alt med kompetanse, som er summen av vilje, kunnskap og evne. Den nye strategien peker på betydningen av et motivasjonsbasert lederskap for å øke komponenten vilje. Lederskapet skal preges av tydelig og åpen kommunikasjon, nytenking og forandringsvilje. Södra skal opptre anstendig i alle tilfeller, både internt og mot omverdenen. Medarbeiderne skal vise omsorg og respekt for hverandre. Mobbing og trakassering må ikke forekomme. Verdiordene helhet, nærhet og bevegelse er grunnpilarene i HR-strategien; Södra er én virksomhet, og hver medarbeider skal være seg bevisst sin betydning for helheten. Møter og tette relasjoner styrker virksomheten og medarbeiderne i en virksomhetskultur som stimulerer til endring og innovasjon. Strategiske personalmål er at Södra skal være attraktiv for medarbeiderne, både i dag og i fremtiden. De skal kunne og ville engasjere seg, bidra og utvikle seg, og da se hele konsernet som en mulig arena. Södra skal ha gode, sunne og stimulerende arbeidsforhold. HR-strategien kan sies å stå for et livssyklusperspektiv i medarbeiderens forhold til virksomheten gjennom fokus på mål og prosesser for alle stadier av ansettelsen: måter å tiltrekke, rekruttere, introdusere, utvikle/ beholde, belønne og avvikle. HR-strategien omsettes i konkrete mål og planer for konsernets ulike deler. Målene følges opp av konsernledelse og styrer. De prioriterte områdene omfatter kompetansetilførsel før de nærmeste årenes stadig økende pensjonsavganger og en økt bevegelse på arbeidsmarkedet. For øyeblikket er det årlige rekrutteringsbehovet ca. 240 personer. I 2011 ble det lansert en ny rekrutteringsprosess som skulle bidra til en rask og profesjonell rekruttering av kompetente medarbeidere. Åtte traineer ble ansatt i løpet av året. Introduksjonsprogrammet for nyansatte som er felles for konsernet, ble gjennomført ved fire tilfeller i løpet av året. Totalt er 42 introduksjonsdager blitt gjennomført siden starten i 2006 for mer enn 1250 medarbeidere. Hensikten med introduksjonen er at de nye medarbeiderne skal lære de ulike forretningsområdene til konsernet å kjenne og skape forståelse for betydningen av hver enkelt medarbeiders bidrag. Fra 2011 varer introduksjonen i to dager. Lederutviklings- og sjefsopplæringsprogram og medarbeidersamtaler mellom sjef og medarbeidere ble gjennomført. Konsernopplæringen Ny som sjef ble lansert for å gi sjefer mer kunnskap om blant annet lover, medarbeidersamtaler og utvikling. Arbeidet for å redusere arbeidsskader er prioritert. Resultatet viser en forbedring sammenlignet med året før. Det er innledet ytterligere satsinger for å jobbe med blant annet holdninger på arbeidsplassen. Det gjennomføres regelmessig medarbeiderundersøkelser for å forbedre Södra som arbeidsgiver, der alle medarbeidere kan komme med sitt syn på arbeidsforholdene. Resultatene rapporteres tilbake til arbeidsplass- og arbeidsskiftnivå, hvor også nødvendige forbedringstiltak iverksettes. Våren 2011 ble det gjennomført en undersøkelse med etterfølgende arbeid med handlingsplaner på enhetene. Risiko og usikkerhetsfaktorer Den internasjonale konjunkturutviklingen har stor betydning for den globale markedsbalansen for salgsmasse og dermed for volum- og prisutvikling for masse. Dermed har også byggekonjunkturen nasjonalt og internasjonalt, stor betydning for konsernets salg av hus, sagde trevarer og interiørprodukter. SÖDRA 2011 3

De store statlige stimuleringspakkene som i stor grad har ligget til grunn for konjunkturrestitusjonen, har i flere store industriland økt de offentlige budsjettunderskuddene til nivåer som krever konsolidering av statsbudsjettene. En høy arbeidsledighet i mange land fører til svak etterspørsel og problemer med å holde oppe den økonomiske aktiviteten, når de stimulerende tiltakene må trekkes tilbake og erstattes med konsolideringstiltak. Situasjonen er lik i flere industriland, noe som sannsynlig vil dempe den internasjonale konjunkturen. Flere av Södras virksomheter er svært avhengig av valuta ved at en betydelig del av salget skjer i andre valutaer enn der kostnadene er. Spesielt valutakursutviklingen for USD og EUR har stor betydning for konsernets resultat. Södras største produksjonskostnader berører virke, personale, kjemikalier og energi. Også her utgjør konjunkturutviklingen en usikkerhetsfaktor som påvirker hvordan prisene på disse innsatsfaktorene utvikles. Gjennom konsernets produktivitetsarbeid og effektiviseringen av produksjon og administrasjon er det imidlertid mulig å motvirke de negative effektene fra en uønsket prisutvikling på innsatsfaktorer. Av note 22 Finansiell risikohåndtering fremgår hvordan konsernets resultat og egenkapital hadde vært påvirket dersom en vesentlig variabel hadde vært utviklet annerledes enn det faktiske utfallet. Annet Södra er med på prosjektet Angara Paper i Russland, og målet er å starte en fabrikk som skal produsere papirmasse ved elven Jenisej. I løpet av året undertegnet Södra en avtale om teknisk assistanse i prosjektet, og om distribusjon av papirmasse fra fabrikken. Ittur Redibo AB har fremsatt krav om skadeerstatning overfor Södra grunnet et påstått brudd mot opsjonsavtalen som gjelder Ittur ABs rett til senest 15. desember 2010 å kjøpe tilbake Trivselhus på i forkant fastsatte vilkår. På tross av at Ittur AB tidligere har erklært at virksomheten ikke har kunnet innfri vilkårene i opsjonsavtalen, er kravet om skadeerstatning overført til voldgift. Södra bestrider samtlige krav. 12. august brøt det ut brann i flishaugene ved Södra Cells massefabrikk i Mönsterås. Slukningsarbeidet var omfattende og pågikk en uke. Arbeidet med å både bygge en provisorisk løsning og få til en ny permanent løsning har gått parallelt. Fabrikken startet driften igjen 1. september, og etter en uke hadde fabrikken nådd full kapasitet. Den permanente løsningen er klar våren 2012. Utsikter for 2012 Når det gjelder det kommende året, er det forventet en avtagende økonomisk vekst. Nødvendige tiltak for budsjettkonsolidering i flere av verdens største økonomier får en nedbremsende effekt på verdenskonjunkturen. Sammen med en høy og trolig atter stigende arbeidsledighet, bør dette føre til reduserte inflasjonsforventninger. Det er ventet at store sentralbanker trenger å stimulere økonomien med reduserte styringsrenter. Etterspørselen etter massevirke er forventet å synke, fremfor alt i årets start som en følge av høye lagernivåer og et svakere marked for papirmasse som gjør at man forventer at flere produsenter begrenser produksjonen. Forbruket av sagtømmer er usikker på grunn av det usikre markedet for sagede trevarer. Massemarkedet er forventet å holde et fortsatt svakt nivå i starten av 2012. Lave kundelager i Europa og Nord-Amerika kombinert med reduserte produsentlagre pga. produksjonsstopp forbedrer gradvis markedsbalansen om våren, når en økning i etterspørsel også kan forventes i Asia. Markedet for trevarer ventes å være preget av lav etterspørsel. Gjennomførte produksjonsbegrensninger gir en suksessiv effekt og antas å ville stabilisere markedet, med mulighet for en viss prisøkning i året som kommer. Det finnes en betydelig risiko for ytterligere produksjonsbegrensninger og strukturtiltak utover de som allerede er besluttet. Samtidig øker produksjonen først og fremst i de nye sagbrukene som er i innkjøringsprosessen hos Södra og Holmen. Når det gjelder interiørprodukter, har man forutsett en markedsutvikling på omtrent samme nivå som 2011, med fortsatt prispressende konkurranse fra lavkostnadsland. Under forutsetning av at den internasjonale konjunkturen ikke forverres vesentlig, vurderer man det slik at Södra kan oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i 2012. Södra Skogsägarna Økonomiske Samvirke Resultat s nettoomsetning økte til 10 009 MSEK (9432). Driftsresultatet ble redusert til 140 MSEK ( 133). Årsaken til den høyere nettoomsetningen var først og fremst økte virkesvolumer og høyere priser. Finansnettoen gikk opp til 540 MSEK (967). Endringen gjelder hovedsakelig reduserte konsernbidrag. Årets finansnetto belastes med betydelige nedskrivninger av plasseringsmidler som følge av utviklingen på finans - markedene, mens foregående års finansnetto inneholdt nedskrivning av aksjebeholdningen i Bark & Warburgs AB med 55 MSEK og i SunPine AB med 40 MSEK. Resultatet etter finansnetto ble redusert til 400 MSEK (834). Generalforsamling Generalforsamlingen ble holdt 17. mai 2011 i Växjö. Generalforsamlingen vedtok et utbytte for regnskapsåret 2010 med 12 prosent på innskuddskapital og med 74 kroner/m 3 fub på normaltømmer av bartrær samt 12 prosent på øvrige sortimenter. I tillegg ble det vedtatt innskuddsemisjon til svarende 10 prosent av innestående innbetalt innskuddskapital per 31. desember 2010 samt utbytte på forlagsinnskudd etter avtale. På generalforsamlingen gikk Gunilla Aschan ut av styret. Marie Hallén og Caroline Sundewall ble valgt til nye styremedlemmer. Medlemmer Ved årsskiftet var medlemstallet 51 247 (51 346). Tilknyttet medlemsareal var 2,373 millioner hektar (2,366), en økning på 7122 hektar. Overskuddsdisponering Styrets forslag til generalforsamlingen om disponering av resultatet er vist på side 61. Forslaget gir en fordeling på 436 MSEK bestående av utbytte på innsatskapital med 5 prosent, utbytte på virkesleveranser med 5 prosent og 99 MSEK som innskuddsemisjon. På forlagsinnskuddene deles det ut 7 MSEK etter avtale. 4 SÖDRA 2011

Rapport om konsernets totalresultat MSEK Note 2011 2010 Nettoomsetning 2, 3 18 191 19 727 Øvrige inntekter 4 383 403 Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid 603 275 Aktivert arbeid 39 42 Råvarer og driftsmateriell 11 732 11 172 Handelsvarer 305 393 Frakt og transport 858 979 Personalkostnader 6 2346 2349 Øvrige kostnader 5, 7, 9 1787 1806 Avskrivninger og nedskrivninger 8 1177 1451 Andeler i søsterselskaps resultat 10 6 26 Driftsresultat 2 1005 2271 Finansielle inntekter 113 143 Finansielle kostnader 235 82 Finansnetto 11 122 61 Resultat før skatt 883 2332 Skatt 13 175 305 Årets resultat 708 2027 Øvrig totalresultat Årets omregningsdifferanse ved omregning av utenlandske virksomheter 8 172 Omvurdering til virkelig verdi av finansielle eiendeler som kan selges 0 10 Kontantstrømsikringer 184 23 Aktuariske overskudd og tap 250 3 Skatt som vedrører øvrig totalresultat 14 114 6 Årets øvrige totalresultat 14 328 162 Sum av årets totalresultat 380 1865 Resultat som vedrører: 704 2026 Minoritetens andel av årets resultat 4 1 Årets resultat 708 2027 Nettoomsetning MSEK 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5000 0 06/07* 08 09 10 11 *Gjelder 18 måneder. Resultat før skatt MSEK 2500 2000 1500 1000 500 0 06/07* 08 09 10 11 *Gjelder 18 måneder. Sum av årets totalresultat som vedrører: s eiere 375 1864 Minoritetsinteresse 5 1 Sum av årets totalresultat 380 1865 Kommentar til rapport om konsernets totalresultat Konsernets nettoomsetning ble redusert til 18 191 MSEK (19 727). Masseprisene i amerikanske dollar var historisk høye, men prisene i svenske kroner ble presset av en styrket svensk krone. Dette samt nedgangen i etterspørsel i andre halvår, bidro til at Södra Cells nettoomsetning ble redusert med 1422 MSEK. Et svakt marked for sagede trevarer og negative valutaeffekter førte til at også Södra Timbers nettoomsetning ble redusert. Södra Skog økte omsetningen som følge av en god etterspørsel og høye priser på råvarer fra skogen. Også Södra Interiör ga økt salg først og fremst som et resultat av økt volum, oppkjøp av foretak og løvtresatsingen. Driftsresultatet ble forverret til 1005 MSEK (2271). Driftsresultatet omfatter resultateffekter fra valutaderivater og fastpriskontrakter med til sammen 192 MSEK (34) og fra salg av elsertifikater med 298 MSEK (54). Resultat per virksomhet fremgår av note 2 Virksomhetssegment. Den største endringen var hos Södra Cell. Driftsresultatet gikk ned til 1273 MSEK (2224) først og fremst pga. den styrkede svenske kronen og lavere leveransevolum. Det svake markedet for sagede trevarer førte til et forverret resultat for Södra Timber til 307 MSEK (129). Södra Skog og Södra Interiör forbedret driftsresultatet til henholdsvis 75 MSEK (56) og 49 MSEK (30). Finansnettoen gikk opp til 122 MSEK (61), i første omgang som en følge av betydelige revurderinger av konsernets plasseringsmidler, som følge av den negative utviklingen på verdens finansmarkeder. Resultatet før skatt ble redusert med 1449 MSEK til 883 MSEK (2332). Avkastningen på sysselsatt kapital var 9 prosent (23). SÖDRA 2011 5

Rapport om konsernets økonomiske situasjon 31. desember, MSEK Note 2011 2010 EIENDELER 15, 44, 45 Anleggsmidler Immaterielle Goodwill 294 294 Øvrige immaterielle anleggsmidler 172 172 Sum immaterielle anleggsmidler 16 466 466 Materielle anleggsmidler Bygninger og skogsmark 17 1835 1469 Maskiner og inventar 18 5568 5261 Anlegg under utføring 19 594 737 Sum materielle anleggsmidler 7997 7467 Biologiske eiendeler 20 475 461 Aksjer og andeler i søsterselskap 10 113 109 Finansielle plasseringer 21 17 17 Overskudd i finansierte pensjonsplaner 35 2 6 Langsiktige finansielle fordringer 21, 24 2 5 Langsiktige driftsfordringer 25 5 5 Utsatte skattefordringer 26 93 165 Sum anleggsmidler 9170 8701 Omløpsmidler Varelager 27 3409 2477 Skattefordringer 129 45 Kortsiktige driftsfordringer 29 3089 3489 Kortsiktige plasseringer 21 1812 2669 Likvide midler 30 653 1464 Sum omløpsmidler 9092 10 144 SUM EIENDELER 18 262 18 845 6 SÖDRA 2011

31. desember, MSEK Note 2011 2010 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskuddskapital 2508 2354 Øvrig innbetalt kapital 1294 1253 Reserver 107 251 Balanseført overskudd inklusive årets resultat 7181 7552 Egenkapital som vedrører morselskapets eiere 11 090 11 410 Minoritetsinteresse 11 6 Sum egenkapital 31 11 101 11 416 Gjeld 15, 44, 45 Langsiktig gjeld Langsiktig rentebærende gjeld 22, 34 426 409 Avsetning til pensjoner 35 485 306 Langsiktige avsetninger 36 135 134 Langsiktig driftsgjeld 37 9 Utsatt skattegjeld 26 1195 1302 Sum langsiktig gjeld 2241 2160 Kortsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld 34 2288 2267 Skattegjeld 35 138 Kortsiktig driftsgjeld 38 2597 2864 Sum kortsiktig gjeld 4920 5269 Sum gjeld 7161 7429 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 18 262 18 845 Informasjon om konsernets stilte sikkerheter og betingede forpliktelser, se note 40 41. Kommentar til rapport om konsernets økonomiske situasjon Balansesummen ble redusert til 18 262 MSEK (18 845). Dette var først og fremst som en følge av at konsernets likvide midler og kortsiktige plasseringer ble redusert til 2465 MSEK (4133). Samtidig økte kapitalbindingen i anleggsmidler og varelager. Egenkapitalen økte til 11 101 MSEK (11 416). Av egenkapital tilsvarte innbetalt og emittert innskuddskapital 2508 MSEK (2354). Fremtidig tilbakebetaling av innskudd til medlemmer som ble utmeldt i regnskapsåret, utgjør 35 MSEK (38). Rentebærende gjeld økte til 2714 MSEK (2676). Konsernets lån består hovedsakelig av lån fra medlemmer fordelt på medlemskonto 1783 MSEK, betalingsplan 684 MSEK, skogslån 36 MSEK og likvidkonto 28 MSEK. Utgitt forlagsinnskudd på 130 MSEK omklassifiseres iht. IFRS i rapporten om konsernets økonomiske situasjon fra egenkapital til rentebærende gjeld. Södra har siden 21. desember en kredittavtale i form av en klubbavtale, som gir Södra muligheten til å låne opptil 105 MEUR i en periode på fem år. Kredittløftet, som ikke var brukt ved årsskiftet, har erstattet en tidligere, heller ikke brukt, syndikert kredittavtale som ga Södra muligheten til å låne opptil 200 MUSD. Soliditeten var 61 prosent (61) og gjeldsgraden var 0,2 (0,2). SÖDRA 2011 7

Rapport om endringer i egenkapital for konsernet Egenkapital som vedrører morselskapets eiere MSEK Innskuddskapital Balanseført overskudd inkl. årets resultat Sum Øvrig innbetalt Omregningsreserve verdire Virkelig kapital serve Sikringsreserve Minoritetsinteresse Total egenkapital Inngående balanse 2011-01-01 2354 1253 115 1 135 7552 11 410 6 11 416 Årets resultat 704 704 4 708 Årets øvrige totalresultat 8 0 136 184 329 1 328 Årets totalresultat 8 0 136 520 375 5 380 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 103 103 103 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer 38 38 38 Overskuddsdisponering 41 41 Utdeling til medlemmer 761 761 761 Innskuddsemisjon 89 89 Utgående balanse 2011-12-31 2508 1294 107 1 1 7181 11 090 11 11 101 MSEK Inngående balanse 2010-01-01 2211 1225 287 9 119 5950 9801 5 9806 Årets resultat 2026 2026 1 2027 Årets øvrige totalresultat 172 8 16 2 162 162 Årets totalresultat 172 8 16 2028 1864 1 1865 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 95 95 95 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer 33 33 33 Overskuddsdisponering 29 29 Utdeling til medlemmer 305 305 305 Innskuddsemisjon 81 81 Forandring av eierandel i søsterselskap* 11 11 11 Øvrig 1 1 1 Utgående balanse 2010-12-31 2354 1253 115 1 135 7552 11 410 6 11 416 Se note 31 Egenkapital og note 14 som gjelder øvrig totalresultat, for mer utfyllende informasjon. *Effekt av at tidligere aksjeinnehav gjennom gradvise oppkjøp har gått over til å bli søsterselskaper. 8 SÖDRA 2011

Rapport om konsernets kontantstrøm MSEK Note 2011 2010 Den løpende virksomheten Resultat før skatt 883 2332 Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Avskrivninger 1175 1229 Nedskrivninger av anleggsmidler 2 222 Verdiendring av kortsiktige plasseringer 122 82 Resultat ved salg av anleggsmidler 13 5 Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen 35 90 Betalt inntektsskatt 283 256 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital 1921 3350 Endring av Varelager (økning ) 1011 288 Driftsfordringer (økning ) 222 249 Driftsgjeld (økning +) 214 292 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten 918 3105 Investeringsvirksomheten Oppkjøp av datterselskaper og søsterselskaper 15 11 Salg av datterselskaper 0 Endring av øvrige finansielle anleggsmidler 3 43 Investeringer i immaterielle anleggsmidler 17 37 Investeringer i materielle anleggsmidler 1733 1660 Salg av materielle anleggsmidler 47 16 Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten 1711 1724 Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten 793 1381 Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital 103 95 Tilbakebetaling av innskuddskapital 38 33 Endring av forlagsinnskudd 0 1 Utbetalt utbytte 761 305 Endring av lån fra medlemmer 187 197 Amortisering av øvrige lån 150 32 Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager 641 1033 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten 18 1112 ÅRETS KONTANTSTRØM 42 811 269 Likvide midler i starten av perioden 1464 1223 Kursdifferanser i likvide midler 0 28 Likvide midler ved periodens slutt 30 653 1464 SÖDRA 2011 9

Resultatregnskap for morselskapet MSEK Note 2011 2010 Nettoomsetning 2, 3 10 009 9432 Endring av lager av ferdige produkter og produkter i arbeid 78 23 Øvrige inntekter 4 362 318 Handelsvarer 9520 8931 Øvrige eksterne kostnader 5, 9 473 456 Personalkostnader 6 541 485 Avskrivninger og nedskrivninger 8 49 31 Øvrige driftskostnader 7 6 3 Driftsresultat 3 140 133 Resultat fra andeler i konsernselskaper 13 55 Resultat fra andeler i søsterselskaper 40 Renteinntekter og lignende resultatposter 1354 1190 Rentekostnader og lignende resultatposter 827 128 Finansnetto 11 540 967 Resultat etter finansielle poster 400 834 Årsavslutningsdisposisjoner 12 17 26 Resultat før skatt 383 860 Skatt 13 16 38 Årets resultat 367 822 Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. 10 SÖDRA 2011

Balanse for morselskapet 31. desember, MSEK Note 2011 2010 EIENDELER 44 Anleggsmidler Immaterielle anleggsmidler Øvrige immaterielle anleggsmidler 26 34 Sum immaterielle anleggsmidler 16 26 34 Materielle anleggsmidler Bygninger og mark 17 244 234 Maskiner og inventar 18 103 86 Anlegg under utføring 19 57 11 Sum materielle anleggsmidler 404 331 Finansielle anleggsmidler Andeler i konsernselskap 39 2253 2207 Aksjer og andeler i søsterselskaper 10 58 48 Overskudd i finansierte pensjonsplaner 35 24 29 Andre langsiktige verdipapirer 23 13 13 Andre langsiktige fordringer 25 5 5 Utsatt skattegjeld 26 50 46 Sum finansielle anleggsmidler 2403 2348 Sum anleggsmidler 2833 2713 Omløpsmidler Varelager 27 451 209 Kortsiktige fordringer Rentebærende fordringer hos konsernselskaper 28 2655 1983 Aktuelle skattefordringer 30 19 Driftsfordringer 29 1209 1306 Sum kortsiktige fordringer 3894 3308 Kortsiktige finansielle plasseringer 1962 3099 Kassebeholdning og bankinnskudd 29 493 Sum omløpsmidler 6336 7109 SUM EIENDELER 9169 9822 SÖDRA 2011 11

Forts. Balanse for morselskapet 31. desember, MSEK Note 2011 2010 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Bundet egenkapital Innskuddskapital 2508 2354 Forlagsinnskudd 130 130 Reservefond 1294 1253 Sum bundet egenkapital 3932 3737 Fri egenkapital Balansert resultat 221 300 Årets resultat 367 822 Sum fri egenkapital 588 1122 Sum egenkapital 31 4520 4859 Ubeskattede reserver 32 207 190 Avsetninger Avsetninger for pensjoner 35 94 52 Langsiktige øvrige avsetninger 36 45 60 Sum avsetninger 139 112 Langsiktig gjeld Langsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper 33 21 16 Langsiktig rentebærende gjeld 34 296 279 Langsiktig driftsgjeld 37 9 Sum langsiktig gjeld 317 304 Kortsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld hos konsernselskaper 33 397 853 Kortsiktig rentebærende gjeld 34 2236 2065 Kortsiktig driftsgjeld 38 1353 1439 Sum kortsiktig gjeld 3986 4357 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9169 9822 Stilte sikkerheter 40 94 164 Betingede forpliktelser 41 571 528 12 SÖDRA 2011

Rapport om endringer i egenkapital for morselskapet MSEK Bunden egenkapital Innskuddskapital Forlagsinnskudd Reservefond Fri egenkapital Balansert resultat Årets resultat Total egenkapital Inngående balanse 2011-01-01 2354 130 1253 300 822 4859 Overføring av periodens resultat 822 822 Årets resultat 367 367 Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner 2354 130 1253 1122 367 5226 Innbetalt innskuddskapital av medlemmer 103 103 Utbetalt innskuddskapital til medlemmer 38 38 Utbetalte forlagsinnskudd 0 0 Overskuddsdisponering 41 41 Utbytte til medlemmer 761 761 Utbytte på forlagsinnsats 10 10 Innskuddsemisjon 89 89 Utgående balanse 2011-12-31 2508 130 1294 221 367 4520 MSEK Inngående balanse 2010-01-01 2211 131 1224 149 574 4289 Overføring av periodens resultat 574 574 Årets resultat 822 822 Sum egenkapital eksklusive eiertransaksjoner 2211 131 1224 722 822 5110 Innbetalt innskuddskapital fra medlemmer 95 95 Utbetalt innskuddskapital fra medlemmer 33 33 Utbetalte forlagsinnskudd 1 1 Overskuddsdisponering 29 29 Utbytte til medlemmer 305 305 Utbytte på forlagsinnskudd 7 7 Innskuddsemisjon 81 81 Utgående balanse 2010-12-31 2354 130 1253 300 822 4859 Se note 31 Egenkapital for supplerende informasjon. Årets resultat samsvarer med Årets totalresultat. SÖDRA 2011 13

Kontantstrømanalyse for morselskapet MSEK Note 2011 2010 Den løpende virksomheten Resultat etter finansielle poster 400 834 Justering for poster som ikke inngår i kontantstrømmen Planlagte avskrivninger 49 31 Nedskrivning av anleggsmidler 95 Verdiendring av kortsiktige plasseringer 8 6 Resultat ved salg av anleggsmidler 0 1 Øvrige poster som ikke påvirker kontantstrømmen 50 57 Betalt inntektsskatt 30 75 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten før endring i driftskapital 461 935 Endring av Varelager (økning ) 242 97 Driftsfordringer (økning ) 575 96 Driftsgjeld (økning +) 542 258 Kontantstrøm fra den løpende virksomheten 898 678 Investeringsvirksomheten Oppkjøp av aksjer i datter- og søsterselskaper 64 70 Salg av aksjer i datterselskaper 0 Økning av øvrige finansielle anleggsmidler 49 Investeringer i immaterielle anleggsmidler 5 29 Investeringer i materielle anleggsmidler 118 47 Salg av materielle anleggsmidler 3 5 Kontantstrøm fra investeringsvirksomheten 184 190 Kontantstrøm etter investeringsvirksomheten 1082 488 Finansieringsvirksomheten Innbetaling av innskuddskapital 103 95 Tilbakebetaling av innskuddskapital 38 33 Endring av forlagsinnskudd 0 1 Utbetalt utbytte 771 312 Endring av lån fra medlemmer 187 197 Endring av øvrige lån 759 Endring av kortsiktige plasseringer med løpetid >90 dager 796 990 Kontantstrøm fra finansieringsvirksomheten 277 285 ÅRETS KONTANTSTRØM 42 805 203 Likvide midler ved periodens start 1218 1015 Likvide midler ved periodens slutt 30 413 1218 14 SÖDRA 2011

Note 1 Regnskapsprinsipper Södra vil fra 1. januar 2009 bruke EU-kommisjonens godkjente International Financial Reporting Standards (IFRS). Regnskapsprinsippene som er angitt nedenfor har, med unntak som nærmere beskrevet, blitt anvendt kon sekvent på samtlige perioder som presenteres i konsernets finansielle rapporter. Konsernets regnskapsprinsipper er konsekvent anvendt av konsernselskap og søsterselskaper. Overensstemmelse med normgivning og lov Konsernregnskapet er opprettet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) samt tolkninger av International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC) som angitt av EU. Videre har det svenske Rådet for finansiell rapporterings anbefaling RFR 1 om supplerende regnskapsregler for konserner blitt tatt i bruk. anvender samme regnskapsprinsipper som konsernet bortsett fra i de tilfeller som angis nedenfor under avsnittet s regnskapsprinsipper. Årsrapporten og konsernrapporten er godkjent for utstedelse av styret og administrerende direktør 15.02.12. Konsernets rapport om totalresultatet og rapport om økonomisk situasjon samt morselskapets resultat- og balanseregnskap og rapport om totalresultat fastsettes av generalforsamlingen 15.05.12. Vurderingsgrunner anvendt ved opprettelsen av de finansielle rapportene Eiendeler og gjeld er regnskapsført til historisk kjøpsverdi, utenom visse finansielle eiendeler og gjeld samt biologiske eiendeler som vurderes i virkelig verdi. Finansielle eiendeler og gjeld som vurderes til virkelig verdi består av derivatinstrumenter, finansielle eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi via resultatet og finansielle eiendeler som kan selges. Funksjonell valuta og rapporteringsvaluta Virksomhetene i konsernet oppretter sine egne finansielle rapporter i den valutaen som brukes i det økonomiske miljøet der respektive selskaper hovedsakelig har sin virksomhet, den såkalte funksjonelle valutaen. Rapportene utgjør grunnlaget for konsernregnskapet. Konsernregnskapet opprettes i svenske kroner, som er morselskapets funksjonelle valuta og rapporteringsvaluta. Samtlige beløp er, om ikke annet oppgis, angitt i MSEK. Vurderinger og overslag i de finansielle rapportene Å opprette de finansielle rapportene i henhold til IFRS krever at selskapsledelsen gjør vurderinger, overslag og antagelser som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsippene og de bokførte beløpene av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Det virkelige utfallet kan avvike fra disse. Overslagene og antakelsene gås regelmessig gjennom. Endringer av overslag bokføres i den perioden endringen gjøres dersom den bare er påvirket av denne perioden, eller i den perioden endringen gjøres og i fremtidige perioder dersom endringen har en slik påvirkning. Vurderinger gjort av selskapsledelsen ved anvendelsen av IFRS som har en betydelig innvirkning på de finansielle rapportene, og utførte overslag som kan medføre vesentlige justeringer i det påfølgende årets finansielle rapporter, beskrives nærmere i note 43 Viktige vurderinger og overslag. Av vedtektene fremgår det at utbetaling av innskuddskapital skal skje etter generalforsamlingsvedtak. Södra klassifiserer dermed innskuddskapital som egenkapital. Innkjøp av virke fra medlemmene baseres på prissetting i markedet. Utbytte basert på virkesleveranser klassifiseres som utbytte og regnskapsføres i egenkapital. Endrede regnskapsprinsipper Avgitte og mottatte konsernbidrag ble i 2010 direkte regnskapsført mot egenkapital i rapportene for morselskapet. I det aktuelle årsregnskapet regnskapsføres avgitte og mottatte konsernbidrag i finansnettoen. Sammenligningsåret er omregnet. Endrede regnskapsprinsipper som følge av nye eller endrede IFRS Södras vurdering er at det ikke finnes noen nevneverdige endringer i prinsipper for 2011. Nye IFRS og tolkninger som ennå ikke er tatt i bruk Et antall nye eller endrede standarder og tolkninger trer først i kraft i løpet av kommende regnskapsår og har ikke blitt anvendt ved opprettelsen av disse finansielle rapportene. Nyheter og endringer som anvendes fra og med regnskapsår etter 2011, planlegges ikke å anvendes før dette. Følgende endringer anslås å anvendes for Södra-konsernet: IFRS 9 Financial instruments skal erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter: Bokføring og vurdering, fra 1. januar 2015. Den første delen behandler klassifisering og vurdering av finansielle eiendeler. Kategoriene for finansielle eiendeler i IAS 39 erstattes av to kategorier, der vurdering skjer til virkelig verdi eller påløpt kjøpsverdi. Påløpt kjøpsverdi brukes for instrumenter i en forretningsmodell der målet er å motta kontraktuell kontantstrøm, noe som skal utgjøre betalinger av kapitalbeløp og rente på kapitalbeløpet på angitt dato. Øvrige finansielle eiendeler bokføres til virkelig verdi, og muligheten for å bruke fair value option som i IAS 39 beholdes. Endringer i virkelig verdi skal bokføres i resultatet, med unntak av verdiendringer på egenkapitalinstrumenter som ikke finnes for handel og for hvilke det først velges å bokføre verdiendringer i øvrige totalresultat. Verdiendringer på derivater i sikringsbokføring påvirkes ikke av denne delen av IFRS 9, men bokføres inntil videre i henhold til IAS 39. Den andre delen ble presentert i 2010 og inneholder veiledning for klassifisering og vurdering av gjeld. Ingen av delene er foreløpig godkjent av EU. IFRS 10 Consolidated Financial Statements erstatter IAS 27 Konsernregnskap og separate finansielle rapporter i henhold til reglene for konsernbokføring samt SIC-12 når et selskap for ett bestemt mål, et SPE, skal omfattes av konsernregnskapet. Dette innebærer ingen endringer sammenlignet med IAS 27 (2008) når det gjelder regler for konsolidering ved kjøp og salg, men en ny kontrollmetode anvendes for når selskaper skal konsolideres. Kontrollerende innflytelse defineres utifra retten til variabel avkastning, noe som innebærer en bredere definisjon. IFRS 10 anvendes for regnskapsår som påbegynnes fra og med 1. januar 2013. Foreløpig ikke godkjent av EU. IFRS 12 Disclosure of interests in other entities skal anvendes for regnskapsår som innledes etter 1. januar 2013. Den inneholder opplysningskrav for innehav i andre selskaper, f.eks. datterselskap, joint ventures, joint operations, søsterselskap og ikke-konsoliderte selskaper, såkalte structured entities. Det kreves opplysninger om vurderinger og antagelser som er gjort, dvs. hvordan man har kommet frem til hvilke selskaper som skal konsolideres, risikoer forbundet med innehav i form av eksponeringer, effekter på resultat, situasjon og kontantstrøm. Foreløpig ikke godkjent av EU. IFRS 11 Joint Arrangements erstatter IAS 31 Andeler i joint ventures og skal anvendes på regnskapsår som innledes etter 1. januar 2013. Av standarden fremgår det at joint arrangement klassifiseres enten som joint operation eller som joint venture. Det anses å være joint operation når det foreligger kontroll over enkelte eiendeler eller gjeld. Det anses å være joint venture når det ikke foreligger slik kontroll, men bare kontroll over residualen, dvs. avkastningen i form av f.eks. utbytte. Bokføringseffekten blir at joint venture bokføres ifølge kapitalandelsmetoden, mens ved joint operation bokføres andelen av felles eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Foreløpig ikke godkjent av EU. IFRS 13 Fair Value Measurement skal anvendes på regnskapsår som innledes etter 1. januar 2013. Hensikten med IFRS 13 er å definere rammeverk for vurdering til virkelig verdi. Regelverket anvendes på alle andre IFRSstandarder som krever eller tillater vurdering til virkelig verdi, med unntak for regnskap og opplysninger ifølge IFRS 2 og IAS 17 samt opplysninger ifølge IAS 19, IAS 26 og IAS 36. Anvendelsen er fremadrettet, men tidligere anvendelse er tillatt. Foreløpig ikke godkjent av EU. IAS 19 Godtgjørelse til ansatte skal anvendes for regnskapsår som innledes etter 1. januar 2013. Korridormetoden kan ikke lenger anvendes og påvirker ikke Södra. Avkastningen på forvaltningseiendeler skal beregnes i henhold til renten som brukes for pensjonsgjeld. Avvik i virkelig resultat føres til øvrig totalresultat. Foreløpig ikke godkjent av EU. Klassifisering Anleggsmidler og langsiktig gjeld består hovedsakelig av beløp som forventes gjenvunnet eller betalt etter mer enn tolv måneder regnet fra balansedagen. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld består hovedsakelig av beløp som forventes gjenvunnet eller betalt innen tolv måneder regnet fra balansedagen. SÖDRA 2011 15

forts. note 1 Virksomhetssegment Et virksomhetssegment er en del av konsernet som driver virksomhet der det kan generere inntekter og pådra seg kostnader og der det finnes frittstående finansiell informasjon. Et virksomhetssegments resultat følges opp av selskapets høyeste beslutningstakere for å vurdere resultatet samt for å kunne fordele ressurser til virksomhetssegmentet. Se note 2 Virksomhetssegment for inndeling og presentasjon av virksomhetssegment. Konsernets virksomhet er inndelt i følgende virksomhetssegmenter: Södra Skog forsørger konsernets industrier med trevirkeråvare, driver ekstern handel med trevirkeråvare og biobrensel, og de stiller i tillegg skogtjenester til rådighet for medlemmene. s primære virksomhet består av Södra Skog. Södra Timber produserer sagde og høvlede trevarer hovedsakelig til konstruksjonsformål og annen byggevirksomhet ved sagbruk sør i Sverige. Gjennom datterselskapet Trivselhus AB omfatter virksomhetssegmentet også produksjon av prefabrikkerte småhus. Södra Interiör produserer et bredt sortiment interiørprodukter i tre, blant annet listverk, panel, gulv og innredningsdetaljer, ved svenske, norske, danske og litauiske anlegg. Södra Cell er en av verdens største produsenter av papirmasse til salgsmarkedet. Massen selges hovedsakelig til europeiske papirfabrikker som lager finpapir, magasinpapir, mykpapir (tissue) og spesialprodukter. Alt annet som kalles felles for konsernet omfatter konsernets finansvirksomhet samt øvrige felles funksjoner for konsernet som selskapsledelse, staber og serviceenheter. Fordeling per segment Segmentets resultat, eiendeler og gjeld inkluderer direkte henførbare poster. Rentebærende fordringer og gjeld, pensjonsavsetninger og likvide midler og skatt er ikke inkludert. Segmentenes investeringer i materielle og immaterielle anleggsmidler inkluderer samtlige investeringer. Regnskapsprinsippene for segmentene samsvarer med konsernets. Konsolideringsprinsipper Datterselskap Datterselskaper er selskaper som står under en bestemt innflytelse fra morsel skapet Södra Skogsägarna ekonomisk förening. Dette innebærer direkte eller indirekte en rett til å utforme selskapets finansielle og operative strategier i den hensikt å oppnå en økonomisk fordel. Ved vurdering av om en kontrollerende innflytelse foreligger, tas det hensyn til potensielle stemmeberettigede aksjer som uten forsinkelse kan utnyttes eller konverteres. Oppkjøp av virksomheter Datterselskaper bokføres i henhold til anskaffelsesmetoden. Det innebærer at oppkjøp av et datterselskap betraktes som en transaksjon der konsernet indirekte kjøper opp datterselskapets eiendeler og overtar gjelden. I oppkjøpsanalysen fastsettes virkelig verdi på dato for oppkjøpet av kjøpte identifiserbare eiendeler og overtatt gjeld, samt eventuelle innehav uten kontrollerende innflytelse. Transaksjonsutgifter, med unntak av transaksjonsutgifter som vedrører emisjon av egenkapitalinstrumenter eller gjeldsinstrumenter, bokføres direkte i årets resultat. Ved oppkjøp av en virksomhet der overført godtgjørelse, eventuelt innehav uten kontrollerende innflytelse og virkelig verdi på tidligere eid andel (ved trinnvise oppkjøp) overstiger den virkelige verdien av oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld som bokføres separat, bokføres forskjellen som goodwill. Når forskjellen er negativ, såkalt oppkjøp til lav pris, bokføres denne direkte i årets resultat. Overført godtgjørelse i forbindelse med oppkjøpet omfatter ikke betalinger som gjelder regulering av tidligere forretningsforbindelser. Slik regulering bokføres i resultatet. Kjøpesum med vilkår bokføres til virkelig verdi ved tidspunktet for oppkjøpet. I de tilfellene der kjøpesummen med vilkår er klassifisert som egenkapitalinstrument, gjøres det ingen omvurdering, og reguleringen gjøres innen egenkapitalen. For øvrige kjøpesummer med vilkår omvurderes disse ved hvert rapporttidspunkt, og endringen bokføres i årets resultat. I de tilfeller der oppkjøpet ikke gjelder 100 prosent av datterselskapet, oppstår innehav uten kontrollerende innflytelse. Det finnes to alternativer for å bokføre dette. Alternativene er å bokføre innehav uten den kontrollerende innflytelsens andel av proporsjonale nettoeiendeler, eller at innehav uten kontrollerende innflytelse bokføres til virkelig verdi, noe som innebærer at innehav uten kontrollerende innflytelse har andel i goodwill. Valget mellom alternativene for bokføring av innehav uten kontrollerende innflytelse, kan gjøres for hvert enkelt oppkjøp. Ved oppkjøp som skjer i trinn fastsettes goodwill den dagen kontrollerende innflytelse oppstår. Tidligere innehav vurderes til virkelig verdi, og verdiforandringen bokføres i årets resultat. Ved salg som fører til at man mister kontrollerende innflytelse, men der det er et gjenværende innehav, vurderes dette innehavet til virkelig verdi, og verdiendringen bokføres i årets resultat. Datterselskapets finansielle rapporter inkluderes i konsernregnskapet fra kjøpsdatoen til datoen da den kontrollerende innflytelsen opphører. I de tilfellene der datterselskapets regnskapsprinsipper ikke samsvarer med konsernets regnskapsprinsipper, er det gjort justeringer til konsernets regnskapsprinsipper. Tap som vedrører innehav uten kontrollerende innflytelse, fordeles til innehav uten kontrollerende innflytelse til tross for at innehav uten kontrollerende innflytelse kommer til å bli bokført som en debetpost under egenkapital. Oppkjøp av innehav uten kontrollerende innflytelse Oppkjøp av innehav uten kontrollerende innflytelse bokføres som en transaksjon innen egenkapital, det vil si mellom eierne av morselskapet (innen balanserte overskuddsmidler) og innehav uten kontrollerende innflytelse. Derfor oppstår det ikke goodwill. Endringen av innehav uten kontrollerende innflytelse baseres på dennes proporsjonale andel av nettoeiendeler. Salg av innehav uten kontrollerende innflytelse Salg av innehav uten kontrollerende innflytelse, der det gjenstår kontrollerende innflytelse, bokføres som en transaksjon innen egenkapital, det vil si mellom eierne av morselskapet og innehav uten kontrollerende innflytelse. Forskjellen mellom mottatt betaling og innehav uten kontrollerende innflytelses proporsjonale andel av oppkjøpte nettoeiendeler bokføres under balanserte overskuddsmidler. Søsterselskap Aksjeeierskap i søsterselskaper hvor konsernet har minst 20 prosent og maksimalt 50 prosent av stemmene, eller på annen måte har en betydelig innflytelse, og der eierskapet utgjør et ledd i en varig forbindelse, regnskapsføres i henhold til egenkapitalmetoden. Det innebærer at konsernets bokførte aksjeverdi i søsterselskapene tilsvarer konsernets andel i søsterselskapets egenkapital samt konsernmessig goodwill og andre eventuelle resterende verdier på konsernmessige over- og underverdier. I Rapport om konsernets totalresultat bokføres konsernets andel i søsterselskapets resultater som andeler som vedrører eierne av morselskapet, justert for eventuelle avskrivninger, nedskrivninger og oppløsninger av oppkjøpte over- eller underverdier. Resultatandelene redusert med mottatt utbytte fra søsterselskaper utgjør den viktigste endringen i den bokførte verdien av andeler i søsterselskaper. En eventuell forskjell ved oppkjøpet mellom kjøpsverdien av eiendelen og eierselskapets andel av den virkelige nettoverdien av søsterselskapets identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser, bokføres i henhold til samme prinsipper som ved oppkjøp av et datterselskap. Når konsernets andel av bokført tap i søsterselskapet overstiger bokført verdi av andelene i konsernet, reduseres andelenes verdi til null. Avregning for tap skjer også mot langsiktige finansielle mellomværender uten sikkerhet, noe som har en økonomisk betydning da det utgjør en del av eier selskapets nettoinvestering i søsterselskapet. Fortsatte tap bokføres bare der som konsernet har gitt garantier for å dekke dem. Kapitalandels metoden anvendes frem til den betydelige innflytelsen opphører. Transaksjoner som elimineres ved konsolidering Konserninterne fordringer og gjeld, inntekter eller kostnader og urealiserte gevinster eller tap fra transaksjoner mellom konsernselskap, elimineres i sin helhet ved opprettelsen av konsernregnskapet. Urealiserte gevinster fra transaksjoner med søsterselskaper elimineres i den utstrekning det tilsvarer konsernets eierandel i selskapet. Urealisert tap elimineres på samme måte som urealisert gevinst, men kun hvis det ikke er nødvendig med nedskrivning. Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til den funksjonelle valutaen med valutakursen på transaksjonsdagen. Funksjonell valuta er valutaen i de primære økonomiske miljøer der selskapet har sin virksomhet. Monetære eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen med valutakursen på balansedagen. Valutakursdifferanser som 16 SÖDRA 2011

oppstår ved omregningene, bokføres i resultatet. Ikke-monetære eiendeler og gjeld som bokføres til historisk kjøpsverdi, omregnes med valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-monetære eiendeler og gjeld som bokføres til virkelig verdi, omregnes til den funksjonelle valutaen med kursen ved tidspunktet for vurdering til virkelig verdi. Utenlandske virksomheters finansielle rapporter Eiendeler og gjeld i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og andre konsernmessige over- og underverdier, omregnes fra den utenlandske virksomhetens funksjonelle valuta til konsernets rapporteringsvaluta, svenske kroner, med valutakursen på balansedagen. Inntekter og kostnader i en utenlandsk virksomhet omregnes til svenske kroner med en gjennomsnittlig kurs som utgjør en omtrentlig valutakurs på de aktuelle transaksjonstidspunktene. Omregningsdifferanser som oppstår ved valutaomregning av utenlandske virksomheter, bokføres i øvrig totalresultat og akkumuleres i omregningsreserven i egenkapitalen. Ved salg av en utenlandsk virksomhet omklassifiseres de akkumulerte omregningsdifferansene i henhold til den solgte utenlandsvirksomheten fra egenkapital til årets resultat som en justering ved det tidspunktet som gevinst eller tap av salget bokføres. Inntekter Nettoomsetning Inntekter fra salg av varer bokføres i årets resultat når vesentlig risiko og fordeler som er koblet til varenes eierskap, er overført til kjøperen. Inntekter fra tjenesteoppdrag bokføres i årets resultat når tjenestene er utført. Inntekter bokføres ikke dersom det er sannsynlig at de økonomiske for delene ikke kommer til å tilfalle konsernet. Hvis det råder betydelig usikker het om betaling, tilknyttede kostnader eller risiko for returer, og dersom selgeren beholder et engasjement i den løpende driften som vanligvis kobles til eierskap, skjer det ikke en inntektsføring. Inntektene bokføres til den virkelige verdien av hva som er mottatt eller ventes å mottas. Nettoomsetningen omfatter fakturert salg med hensyn til hovedaktiviteter. Hovedandelen av konsernets inntekter kommer fra salg av produserte varer. I nettoomsetning inngår dessuten inntekter for solgte og leverte elsertifikater, utslippsrettigheter, valutakurseffekter på sikrede virksomhetsrelaterte fordringer, godtgjørelse for leveringskostnader og salgskommisjoner og verdiendringer på derivater som gjelder sikring av pris- og valutarisiko for produkter som er levert i perioden. Inntektene bokføres eksklusive merverdiavgift med fradrag for varerabatter og liknende inntektsreduksjoner. Øvrige inntekter Som øvrige inntekter bokføres inntekter fra aktiviteter utenfor selskapets hovedvirksomhet. De består hovedsaklig av leie- og festeinntekter, forsikringsgodtgjørelser og kapitalgevinster på materielle anleggsmidler. I øvrige inntekter inngår valutakursgevinst som er relatert til virksomhetens fordringer og gjeld, som oppstår ved omregning til kursen på balansedagen, og gevinst på derivater som ikke sikringsbokføres. I tillegg bokføres andre inntekter og gevinst fra aktiviteter utenfor selskapets hovedvirksomhet. Råvarer, driftsmateriell og handelsvarer I morselskapet klassifiseres alle trevirkeråvarer som handelsvarer. I konsernet omklassifiseres trevirkeråvarer som går til egen industri til råvarer. Leasing I konsernregnskapet klassifiseres leasing enten som finansiell eller operasjonell. Finansiell leasing foreligger når økonomisk risiko og fordeler som er tilknyttet eierskapet, i hovedsak er overført til leaseren. Hvis ikke, er det snakk om operasjonell leasing. Eiendeler som leies ut i henhold til finansielle leasingavtaler, bokføres som eiendeler i Rapport om konsernets økonomiske situasjon. Forpliktelsen til å betale fremtidige leasingutgifter bokføres som lang- og kortsiktig gjeld. Minimumsleasingavgiftene fordeles mellom rentekostnad og amortisering på den utestående gjelden. Rentekostnaden fordeles over leasingperioden slik at hver bokføringsperiode belastes med et beløp som tilsvarer en fast rentesats for den bokførte gjelden i den respektive perioden. Variable avgifter kostnadsføres i de periodene de oppstår. Ved operasjonell leasing kostnadsføres leasing utgiften lineært over leasingperioden. Fordeler som mottas ved tegning av en avtale, bokføres som en reduksjon av leasingavgiften. Variable avgifter kostnadsføres i de periodene de oppstår. Finansielle inntekter og kostnader Finansielle inntekter og kostnader består av renteinntekter og rentekostnader, utbytteinntekter og omvurderinger som gjelder visse finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi samt realiserte og urealiserte valutakursgevinster og valutakurstap som vedrører finansvirksomheten. Renteinntekter på fordringer og rentekostnader for gjeld beregnes ved hjelp av effektiv rente-metoden. Utbytteinntekt bokføres når utbyttet er bestemt, og retten til å motta betaling regnes som sikker. Emisjonsutgifter og etableringsutgifter for opptatte lån periodiseres over lånets løpetid, ved hjelp av effektiv rente-metoden. Skatter Konsernets totale skatt består av aktuell skatt og utsatt skatt. Inntektsskatt bokføres i årets resultat bortsett fra når den underliggende transaksjonen bokføres i øvrig totalresultat eller i egenkapital hvor tilhørende skatteeffekt bokføres i øvrig totalresultat eller i egenkapital. Aktuell skatt er skatt som skal betales eller mottas med henblikk på det aktuelle året, ved hjelp av de skattesatsene som er besluttet eller i praksis besluttet per balansedagen. Til aktuell skatt hører også justering av aktuell skatt som vedrører tidligere perioder. Ved beregning av aktuell skatt er regler for økonomiske foreninger anvendt. Disse innebærer at årets forslag til utdeling av utbytte for regnskapsåret (som utbetales året etter) er fradragsberettiget ved skatt allerede i inneværende år og er trukket fra ved beregning av aktuell skatt. Fradraget har påvirket den bokførte skattekostnaden i årets resultat. Utsatt skatt beregnes i henhold til balanseregnskapsmetoden med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom bokførte og skattemessige verdier på eiendeler og gjeld. Midlertidige forskjeller tas ikke med i beregningen av forskjeller som har oppstått ved første bokføring av goodwill og heller ikke ved første bokføring av eiendeler og gjeld som ikke gjelder oppkjøp av virksomheter, som ved tidspunktet for transaksjonen ikke påvirker verken bokføringen eller det skattepliktige resultatet. Videre omfatter det ikke midlertidige forskjeller som vedrører andeler i datter- og søsterselskaper som ikke forventes å bli tilbakeført innen overskuelig tid. Vurderingen av utsatt skatt baserer seg på hvordan underliggende eiendeler eller gjeld forventes å bli realisert eller regulert. Utsatt skatt vurderes ved bruk av de skattesatsene og skattereglene som er besluttet eller i praksis besluttet per balansedagen. Utsatte skattefordringer med henblikk på fradragsberettigede midlertidige forskjeller og underskuddsfradrag bokføres bare i den grad det er sannsynlig at disse kommer til å kunne utnyttes. Verdien på utsatte skattefordringer reduseres når det ikke vurderes sannsynlig at de kan utnyttes. Finansielle instrumenter Finansiell eiendel eller gjeld bokføres i Rapport om konsernets økonomiske situasjon når selskapet tar del i instrumentenes avtalemessige vilkår. Kundefordringer bokføres i Rapport om konsernets økonomiske situasjon når fakturaen er sendt. Gjeld bokføres når motparten har oppfylt avtalen og avtalefestet betaling foreligger, selv om fakturaen ennå ikke er mottatt. Leverandørgjeld bokføres når fakturaen er mottatt. En finansiell eiendel eller andel fjernes fra Rapport om konsernets økonomiske situasjon når rettighetene i avtalen realiseres, forfaller eller selskapet mister kontrollen over dem. Finansiell gjeld eller andel fjernes fra Rapport om konsernets økonomiske situasjon når forpliktelsen i avtalen er fullbyrdet eller på annen måte bortfaller. Finansielle eiendeler og gjeld avsettes og bokføres med et nettobeløp i Rapport om konsernets økonomiske situasjon bare når det foreligger en juridisk rett til å avsette beløpet og hensikten er å regulere postene med et nettobeløp eller samtidig å realisere eiendelene og regulere gjelden. Kjøp og salg av finansielle eiendeler bokføres på betalingsdagen, som er den dagen da en eiendel leveres til eller fra virksomheten. Fremlagt egentlig verdi baseres på offisielle markedsnoteringer på balansedagen i tillegg til allment godkjente metoder for ikke markedsnoterte finansielle instrumenter. Omregning til svenske kroner ble utført i henhold til notert valutakurs på balansedagen. Klassifisering og vurdering Finansielle instrumenter som ikke er derivater, bokføres først til kjøpsverdi tilsvarende instrumentets virkelige verdi med et tillegg for transaksjonsomkostninger for alle finansielle instrumenter utenom dem som tilhører kategorien finansielle eiendeler bokført til virkelig verdi via resultatregnskapet, som bokføres til virkelig verdi eksklusive transaksjonskostnader. Et finansielt instrument klassifiseres ved første bokføring ut fra målet med oppkjøpet av SÖDRA 2011 17

forts. note 1 instrumentet. Klassifiseringen avgjør hvordan det finansielle instrumentet vurderes etter første bokføringstilfelle, som er beskrevet nedenfor. Finansielle eiendeler som kan selges I kategorien finansielle eiendeler som kan selges, inngår alle rentebærende plasseringer og egen kapitalinstrument eksklusive aksjer, aksjeindeksobligasjoner og aksjeindekssertifikater. Eiendeler i denne kategorien vurderes løpende til virkelig verdi med verdiendringer bokført i øvrige totalresultat. Nedskrivninger, rente på fordringsinstrument og utbytteinntekter bokføres i årets resultat. Valutakurseffekter med henblikk på monetære poster bokføres i årets resultat, mens valutakurseffekter med henblikk på ikke-monetære poster bokføres i øvrig totalresultat. Ved salg av eiendeler bokføres akkumulert gevinst eller tap som tidligere er bokført i egenkapital, i årets resultat. Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi via resultatet Denne kategorien består av to undergrupper: finansielle eiendeler som innehas for handel og andre finansielle eiendeler som selskapet først valgte å plassere i denne kategorien (i henhold til den såkalte fair value option ). Sistnevnte undergruppe omfatter aksjer, aksjeindeksobligasjoner og aksjeindekssertifikater. Selskapsledelsen vurderer løpende aksjers, aksjeobligasjoners og aksjeindekssertifikaters virkelige verdi gjennom informasjon i den månedlige finansrapporten. Eiendeler i denne kategorien vurderes løpende til virkelig verdi med verdiendringer bokført i årets resultat. Rente på fordringsinstrument, utbytteinntekter og valutakurseffekter bokføres i årets resultat. Ved salg av eiendeler bokføres akkumulert gevinst eller tap i årets resultat. Lånefordringer og kundefordringer Lånefordringer og kundefordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivat, som har fastsatte betalinger eller betalinger som kan fastsettes og som ikke er notert på det aktive markedet. Disse eiendelene vurderes til påløpt kjøpsverdi. Dette bestemmes ut fra den effektive renten som beregnes ved kjøpstidspunktet. Kundefordringer bokføres til det beløpet som beregnes å bli mottatt, det vil si etter fradrag for usikre fordringer. Reservasjon mot verdireduksjon av kundefordringer gjøres når det finnes objektive bevis for at selskapet ikke vil motta full betaling med tanke på forfalte fordringers opprinnelige vilkår. Uteblitte eller vesentlig forsinkede betalinger og/eller vesentlige finansielle vanskeligheter hos skyldner betraktes som indikatorer på at det kan foreligge et nedskrivningsbehov. Reservasjon gjøres gjennom at eiendelenes bokførte verdi reduseres gjennom bruk av en konto for verdireduksjon, samtidig som det antatte tapet bokføres under øvrige eksterne kostnader i Rapport om totalresultat. Størrelsen på reservasjonen utgjøres av forskjellen mellom eiendelenes bokførte verdi og nåverdien av antatt fremtidige kontantstrøm diskontert med den opprinnelige effektive renten. Når kundetap konstateres, nedskrives den med utligning mot kontoen for verdireduksjon for kundefordringer. Gjenvinning av tidligere nedskrevne beløp krediteres de øvrige eksterne kostnadene i Rapport om totalresultat. Finansiell gjeld vurdert til virkelig verdi via resultatet Her bokføres konsernets derivat med negativ virkelig verdi der sikringsbokføring ikke anvendes. Endringer i virkelig verdi bokføres i årets resultat. Annen finansiell gjeld Her inngår kapitalinnskudd, lån fra medlemmer og kredittinstitutter samt øvrig finansiell gjeld, f.eks. leverandørgjeld. Gjelden vurderes til oppløpt kjøpsverdi. Derivat og sikringsbokføring Konsernets derivatinstrument er anskaffet for økonomisk sikring mot risikoene for rente-, pris- og valutakurseksponering som konsernet er utsatt for. Derivat bokføres først til virkelig verdi som innebærer at transaksjonskostnadene belaster periodens resultat. Etter den første bokføringen vurderes derivatinstrumentet til virkelig verdi, og verdiendringer bokføres som beskrevet nedenfor. Et forankret derivat legges frem dersom det ikke er nært relatert til verdikontrakten. For å oppfylle kravene til sikringsbokføring kreves det at det finnes en entydig kobling til den sikrede posten. Videre kreves det at sikringen effektivt beskytter den sikrede posten, at sikringsdokumentasjonen opprettes og at effektiviteten kan måles. Gevinst og tap med tanke på sikringer bokføres i årets resultat på samme tidspunkt som gevinst og tap bokføres for de postene som er sikret. Rentekomponenter i valutaterminkontrakter deles ikke opp over valutaterminkontraktens løpetid, men resultatavregnes i sin helhet ved samme tidspunkt som valutaterminkontrakten. Sikring av virkelig verdi Når et sikringsinstrument brukes for sikring av virkelig verdi, bokføres derivatet til virkelig verdi i Rapport om økonomisk situasjon, og den sikrede eiendelen bokføres også til virkelig verdi med henblikk på den risiko som er sikret. Verdiendringen på derivatet bokføres i årets resultat sammen med verdiendringen på den sikrede posten. Her bokføres kundekontrakt, såkalt Long Term Fixed Price (LTFP) og tilhørende derivat. Kontantstrømsikringer Derivat som brukes for å sikre eksponeringen av variasjoner i kontantstrømmen, som henfører til en viss risiko, bokføres i sikringsreserven i egenkapital via øvrig totalresultat. Når den sikrede strømmen bokføres i årets resultat, overføres sikringsinstrumentets akkumulerte verdiendring fra sikringsreserven til årets resultat, for der å møte og motsvare resultateffektene fra den sikrede transaksjonen. Valutaderivater inngår i målet om å eliminere de valutarisikoene som er forbundet med salg, innkjøp og investering i utenlandsk valuta. Sikringsbokføring anvendes for valutaderivat med en løpetid på mer enn 60 dager, når disse oppfyller kriteriene for effektivitet og sikringen kan styrkes med grunnlag i form av budsjett eller prognose. Valutaderivat med en løpetid kortere enn 60 dager, anses å være fakturerte, og dermed brukes ikke sikringsbokføring. Derivater som ikke oppfyller kriteriene til effektivitet, klassifiseres også under Ikke sikringsbokføring. Masseprisderivatene inngår i målet med å redusere resultatsvingninger som oppstår ved variasjoner i masseprisen, inklusive valutakurseffekter. Södra kan sikre salgsprisen på den produserte massen gjennom at fremtidige inntekter i USD flyttes til en fast pris i svenske kroner. I prosessen mottar man også en valutasikring av salgsprisen. Virkelig verdi på utestående derivater baseres på aktuelle markedsforhold på balansedagen. Elprisderivater inngår i målet med å redusere resultatsvingninger som skyldes variasjoner i strømprisen. Elprisderivater kan gjelde både innkjøp og salg av strøm. Virkelig verdi på utestående elprisderivater baseres på aktuelle markedsforhold på balansedagen. Oljeprisderivater inngår i målet med å redusere resultatsvingninger som skyldes variasjoner i prisen på råolje og oljeprodukter. Virkelig verdi på utestående oljeprisderivater baseres på aktuelle markedsforhold på balansedagen. Ikke sikringsbokføring Hvis derivatinstrumentene anskaffes for andre formål enn for økonomisk sikring mot risiko for rente-, pris- og valutakurseksponering, brukes ikke sikringsbokføring. Derivatene bokføres i disse tilfellene til virkelig verdi med verdiendringen bokført i årets resultat. Ved sikringsbokføring bokføres ineffektiv del på samme måte som verdiendringene på derivatet som ikke brukes til sikringsbokføring. Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta For sikring av fordringer eller gjeld mot valutakursrisikoer anvendes det valutaterminkontrakter. Som beskyttelse mot valutarisiko anvendes ikke sikringsbokføring ettersom en økonomisk sikring avspeiles i bokføringen gjennom at både den underliggende fordringen eller gjelden og sikringsinstrumentet bokføres med valutakursen på balansedagen, og valutakursforandringene bokføres i Rapport om konsernets totalresultat. Likvide midler Likvide midler består av kontantmidler og umiddelbart tilgjengelig tilgodehavende hos banker og tilsvarende institutter samt kortsiktige likvide plasseringer med en løpetid fra kjøpstidspunktet som er mindre enn tre måneder, og som bare er utsatt for en ubetydelig risiko for verdisvingninger. Immaterielle anleggsmidler Goodwill representerer forskjellen mellom kjøpsverdien på et oppkjøp av en virksomhet og den virkelige verdien av virksomhetens identifiserbare eiendeler, overtatt gjeld samt betingede forpliktelser. Goodwill vurderes til kjøpsverdien minus eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill fordeles på kontantgenererte enheter, og nedskrivningsbehovet prøves minst hvert år. Goodwill som oppstår ved oppkjøp av søsterselskaper inkluderes i den bokførte verdien for andeler i søsterselskapet. Ved oppkjøp av en virksomhet aktiveres varemerker til diskontert nåverdi av en markedsmessig andel av den aktuelle virksomhetens årsomsetning. 18 SÖDRA 2011