TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE. Møtested: Malmplassen gjestegård Møtedato: Tid: kl

Like dokumenter
KOMMUNAL HJORTEVILTPLAN TOLGA KOMMUNE

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND FOTRÅTE PÅ VILLREIN I FOROLLHOGNAOMRÅDET-AKTUELLE TILTAK

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE ".

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen

KOMMNALE MÅL OG RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING TYNSET KOMMUNE

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

Ny målsetting om forvaltning av

VILTNEMNDA MØTEINNKALLING SAKLISTE TYNSET KOMMUNE. Møtested: Klåvån Møtedato: Tid: Kl /12 RAPPORT FRA VILTOPPSYNET

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 15:00

MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR

Jaktorganisering - hjorteviltforskrift

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18.

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

TOLGA VILTNEMND SAKLISTE

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

Vilt- og fiskesamling 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

Regional viltforvaltning. Viltfaglig møte - Bamble Ole B. Bårnes Telemark fylkeskommune

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: Tid: 14:00

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Mål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

' 'r. Leirfjord Vest. Planperioden settes til 5 år f.o.m høsten 2015 t.o.m høsten 2019.

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012

Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE

Forfall meldes på tlf eller e-post til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED:

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning

MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

Målsetting for elgforvaltningen

MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE

MØTEPROTOKOLL. Viltnemnda. Johan Arnt Lian, Einar Bugten, Jorid Sættem. Per Morten Nygård, Anne Karin Hofset

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Saksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND. Innkalte: Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: Tid: 19:30-22:00. Jo Esten Trøan

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Berit Skjerve Sæther NESTL IF-AP Karl Oddvar Balvold MEDL

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2

Trond Rian

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER - VILLREINJAKT FOROLLHOGNA TOLGA SKOLE HØSTEN 2016

Møteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00. Oppsummering av viltnemd-møte

Hjorteviltrapport 2017

Trøgstad kommune Viltnemnd

Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune

BESTANDSPLAN ELG

Verdal kommune Sakspapir

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune

Søknad om endring av minsteareal for elg - endring av forskrift

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.

MIUETDALEN VILTLAG Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

KOMMUNALE MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTING AV HJORTEVILT OG BEVER

Forskrift om forvaltning av hjortevilt

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Hjorteviltplan for Nesna kommune

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

Forvaltningsplan for hjortevilt.

- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger

UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015

Transkript:

TOLGA KOMMUNE Møtested: Malmplassen gjestegård Møtedato: 21.05.2015 Tid: kl. 19.30 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Informasjon: Åpen spørretime hfformasjon om undersøkelse UNG-Data Offentlige anskaffelser/anbudsreglement blir håndtert av Tolga kommune kriterier for tildeling og hvordan dette SAKLISTE Saksnr. 28/15 29/15 30/15 Tittel GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE REFERATSAKER ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2014 31/15 KOMMUNAL HJORTEVILTPLAN 2015-2020 - HØRING TOLGA KOMMUNE 32/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Tolga, 12.mai 2015 Ragnhild Aashaug, ordfører

Sak 28/15 Sak 28/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/484 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/15 Kommunestyret 21.05.2015 Rådmannens innstilling: Innkalling og sakliste 21.05.2015 godkjennes. Side 2 av 11

Sak 29/15 Sak 29/15 REFERATSAKER Arkiv: 033 Saksbehancller: Arkivsaksnr.: 15/485 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksur. Utvalg Møtedato 29/15 Kommunestyret 21.05.2015 Side 3 av 11

Sak 30/15 Sak 30/15 ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2014 Arkiv: 210 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/453 Stein Halvorsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/15 Formannskapet 07.05.2015 30/15 Kommunestyret 21.05.2015 Utskrift sendes til: Vedlegg: I. Regnskap 2014 Årsmelding 2014 Revisjonsberetning datert 08.04.15 Kontrollutvalgets uttalelse datert 28.04.15 Saksopplysninger: Det er formannskapet som fremmer innstilling for kommunestyret. Regnskapet og årsmeldingen er dokumenter som gir mye informasjon om kommunens økonomi og tjenesteproduksjon. Dokumentene må leses sammen for å gi den nødvendige innsikten og se helheten. Rådmannens kommentarer i årsmeldingen sier både noen om resultat og drift for 2014, samt gir en vurdering av den situasjonen kommunen befinner seg i. Den økonom ske analysen viser nøkkeltall og utviklingen av økonomien over tid. Beskrivelsen av hvert virksomhetsområde i årsmeldingen beskriver og vurderer de mål som er satt. Her inngår en vurdering i forhold til KOSTRA-tall, økonomisk resultat og den tjenesteproduksjonen som har foregått i løpet av året. Saksvurdering: Når det gjelder vurderinger av regnskapet og den økonomiske utviklingen i året, henvises det i all hovedsak til regnskap og årsmeldingen som gir omfattende redegjørelser for kommunens økonomiske situasjon i 2014. Ved årsavslutningen viste driftsregnskapet et merforbruk og det skal da foretas strykninger i henhold til gjeldende regnskapsbestemmelser. Disse strykningene skal da gjennomføres i en prioritert rekkefølge. Side4 av11

Sak 30/15 Følgende strykninger ble foretatt: Overføring fra drift til investering (egenkapitalinnskudd KLP) kr 337 000,- Budsjettert avsetning til disposisjonsfond næring kr 300 000.- Mindreavsetning til flyktningefondet i forhold til budsjett kr 1 312 000,- Etter foretatte strykninger viser driftsregnskapet for 2014 et merforbruk på kr 2 370 000,-. Netto driftsresultat målt i % av driftsinntekter ligger for 2014 er på - 1,9 % mens tilsvarende for 2013 var + 1,1 %. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat minus avskrivninger og minus finanstransaksjoner. Investeringsregnskapet viser et merforbruk på kr 387 000,- og gjelder i all hovedsak finansiering av egenkapitalinnskuddet til KLP på kr 337 000,- som ble gjenstand for strykning N ed overføring fra driftsregnskapet. I tillegg er det en liten overskridelse på et prosjekt. Dette prosjektet er også finansiert med mindreavsetning til ubundet investeringsfond, hvilket er i henhold til gjeldende regnskapsbestemmelser. Merforbruket på kr 2 370 000,- må inndekkes i løpet av 2015 og 2016. Greier ikke kommunen dette blir vi innmeldt i ROBEK. ROBEK er: Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner og fylkeskommuner som grunnet økonomisk ubalanse krever statlig godkjenning på lånopptak og investeringer som vil føre til langsiktige utgifter. Det er fylkesmannen som utøver denne kontrollen på vegne av staten. Forholdet er slik at den summen kommunen vedtar skal dekkes inn år 1, det vil nå si 2015 må nås ellers ryker man rett inn i ROBEK. Rådmannen vurderer dette derfor hen slik at vi må bestemme en lavere inndekning i 2015 enn i 2016. Skulle man derimot komme i en posisjon så man kan dekke inn mer år 1 er det selysagt fullt mulig. Når vi leser et merforbruk på kr 2 370 000,- må dette selvsagt også sees i lys av at vi faktisk gjennom tertialrapporteringer har brukt opp de midlene vi hadde lagt opp til skulle avsattes til disposisjonsfond. Totalt var denne avsetningen i budsjett kr 2 319 000,-. Budsjettjusteringene var relatert til økte utgifter barnevern, sosialhjelp, økte behov i barnehagene og varslet skattesvikt. En rekke ulike omstendigheter har bidratt til et meget svakt økonomiske resultat i 2014. Det består både av faktorer vi selv ikke rår over og faktorer vi selv kan påvirker/gjøre noe med. Når slike faktorer og hendelser samler seg på ett år blir det meget krevende og utfordrende. Det vises til faktorer over i forhold til forhold vi i liten grad har kontroll på. For en del virksomheter er det dels betydelige overskridelser i 2014. En del av overskridelsene har ikke blitt avdekket på et tidlig nok tidspunkt til at vi kunne få gjort noe med dem. Dette er selvsagt ikke godt nok og noe det vil bli tatt tak i. Vi får ikke lenger gjort så mye mer med 2014. Rådmannen er mer opptatt av å se framover og for å ta grep som gjør at vi sikrer kontroll og mulighet for tidlig å kunne ta grep om det er nødvendig. Fra å være i en situasjon med noenlunde grei økonomi. Det vil si grei og sårbar, er vi nå plutselig i en krevende økonomisk situasjon. Får vi hendelser alla 2014 i 2015 er vi plutselig midt ut i en kritisk økonomisk situasjon. Side 5 av 11

Sak 30/15 Det er ingen tvil slik rådmannen ser det. Vi må både løse den krevende situasjonen vi er i, og vi må bygge en helt annen økonomisk robusthet. En liten økonomi er mer sårbar enn litt større økonomier. Det er allerede tatt grep og ytterligere grep vil fortløpende bli tatt om det blir nødvendig. Gjør vi ikke det havner vi fort i en situasjon er alt vil handle om økonomi eller kanskje snarere mangel på dette. Det mener rådmannen vil være tragiske for en kommune som tross alt levere omfattende og meget gode tjenester, og i en organisasjon der man jobber bra sammen og drar i samme retning. Det er kanskje nå mer enn noen gang at vi får prøvd og se om kommune med TÆL er oss. Tydelig, ærlig og lojal bør være gjeldende både i medvind og motvind. Akkurat nå trenger vi sammen å brette opp ermene og ta et tøft men nødvendig tak. Dette blir virkelige å sette trepartssamarbeidet på en prøve. Heldigvis og tross alt er det fortsatt vi som har hånden på rattet og kan manøyrere ut av situasjonen. Setter vi bare på cruisekontrollen, lener oss tilbake og lar det står til går ikke dette bra. Valget er etter rådmannens syn lett. Dette må vi og skal vi grei i lag. Behandling i Formannskapet 07.05.2015: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet 07.05.2015: Årsregnskapet og årsmelding for 2014 godkjennes. Merforbruket i investering på kr 387 000,- dekkes inn slik: - Kr 337 000,- fra disposisjonsfondet. Kr 50 000,- fra ubrukte lånemidler. 3. Merforbruk på drift på kr 2 370 000,- dekkes inn slik: - 2015: Kr 750 000,- 2016: Kr 1 620 000,- Formannskapets innstilling: Årsregnskapet og årsmelding for 2014 godkjennes. Merforbruket i investering på kr 387 000,- dekkes inn slik: Kr 337 000,- fra disposisjonsfondet. Kr 50 000,- fra ubrukte lånemidler. 3. Merforbruk på drift på kr 2 370 000,- dekkes inn slik: 2015: Kr 750 000,- - 2016: Kr 1 620 000,- Side 6 av 11

Sak 31/15 Sak 31/15 KOMMUNAL IDORTEVILTPLAN TOLGA KOMMUNE 2015-2020 Arkiv: K40 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/317 Kjetil Brodal Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/15 TOLGA VILTNEMND 04.05.2015 31/15 Kommunestyret 21.05.2015 Vedlegg: Forslag til «Kommunal hjorteviltplan Tolga kommune 2015-2020». Andre dokumenter i saken: 23.04.2015 KOMMUNAL HJORTEVILTPLAN TOLGA KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE 27.04.2015 VS: HØRING HJORTEVILTPLAN 18.03.2015 VS: KOMMUNAL HJORTEVILTPLAN TOLGA KOMMUNE- HØRING 18.03.2015 KOMMUNAL HJORTEVILTPLAN TOLGA KOMMUNE 2015-2020 - HØRING Saksopplysninger: Forslaget til Kommunal hjorteviltplan Tolga kommune 2015-2020 er utarbeidet høsten 2014/ vinteren 2015 av viltnemndas sekretær og viltnemnda, i samråd med viltforvaltningen i Hedmark fylkeskommune og representanter fra hjorteviltvaldene i Tolga. Forslaget ble sendt ut/ lagt ut på høring til alle interessenter fra 18/3-15 med høringsfrist 25/4-15. Tolga Viltnemnd behandlet hjorteviltplanen og de innkomne høringsinnspillene i møte 4/5-15. Viltnemndas forslag til kommunal hjorteviltplan oversendes herved Tolga kommunestyre for endelig vedtak. Den nye hjorteviltforskriften, FOR-2012-02-10-134 Forskrift om forvaltning av 1?fortevilt trådte i kraft den 15. februar 2012. Hjortevilt i denne sammenheng innbefatter de tre artene elg, hjort og rådyr. Forskriften er tydelig på at kommunene skal utarbeide mål for hvordan hjorteviltbestandene skal utvikle seg. Slike målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Det er et overordnet mål at hjorteviltforvaltningen skal være mest mulig stammerettet. Dette kan oppnås gjennom vald som omfatter store arealer, og/ eller gjennom bestandsplanområder som favner flere vald. Pkt 10 i planen inneholder forslag til målsetninger for hjortev ltforvaltningen kommune de neste 5 årene: i Tolga Side 7 av 11

Sak 31/15 10. Målsetninger for utviklingen as bestandene og hjorteviltforvaltninga i Tolga kommune Hovedmål: Hjorteviltforvaltningen i Tolga kommune skal være en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning som tar vare på naturmangfoldet og ulike samfunnsinteresser, samt tilrettelegger for at hjorteviltet skal være en ressurs for kommunens innbyggere rekreasjonsmessig og næringsmessig. Mål for bestandsstørrelse elg Elgstammen skal stabiliseres på et nivå som gir beiteskader som ligger på et akseptabelt nivå i vinterbeiteområdene. Middelverdien for beitegrad på furu skal innen 2020 ligge stabilt under 2,0. (Beitetakserings-data) Mål for struktur på elgbestanden Kjønnsfordelingen i bestanden skal ligge mellom 1,5 og 1,8 ku pr okse. (Sett elg-data) Mål for produktivitet i elgstammen Sett Kalv/kalvku: >1,3 (Sett elg-data) Slaktevekter gjennomsnitt ungdyr Hanndyr 1,5 år: >130 kg, hunndyr 1,5 år >125 kg (Felt elg-data) Mål for Hjortevilt og trafikk Maksmål for antall påkjørsler på vei og bane i kommunen (elg/hort/ rådyr) pr år innen år 2020: max 20 (Fallvilt-data) Mål for organisering og struktur på forvaltninga Tolga kommune skal i hjorteviltsammenheng bestå 3 storvald med godkjente bestandsplaner som tildeles 4-årige kvoter på elg og hjort. For rådyr tildeles de 3 valdene kvotefri jakt. Alle jaktlag skal innrapportere sett elg/hjort-data via internettsiden settooskutt.no senest f.o.m. jakta høsten 2016. Tolgas kommunale Viltfond skal pr 01.01 årlig stå med en saldo på minimum kr 150.000. Bruken av fondet følger av Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Saksvurdering: Ved høringsfristens utløp hadde det innkommet 2 høringsuttalelser. Fra Nord- Østerdal-Røros Elgregion (NØRE) og Glommen Skog. NØRE sier i sin uttalelse at målsettinger og vurderinger i den framlagte planen er i tråd med det som NØRE vurderer både i forhold til bestandsstørrelse og kvalitet på bestanden. Side 8 av I I

Sak 31/15 Glommen Skog gir som generelt innspill at forslaget til kommunale mål og retningslinjer i planen gir et godt grunnlag for den videre forvaltningen av hjortevilt i Tolga kommune, men har kommentarer til noen enkeltelementer i planen: Vekter og vektutvikling: Glommen fokuserer her på at spesielt vektutvikling på ungdyr over tid må følges nøye. Reduserte vekter på ungdyra er et uttrykk for at beiteforhold vinter og sommer ikke er tilfredsstillende. Dette er en utvikling man ser i flere områder i Norge. Glommen anbefaler at vi etablerer en målsetting om å stoppe nedgangen i vekter slaktevekter på ungdyr og over tid øke vektene. I tillegg påpeker Glommen manglende kildehenvisninger i tabeller og en unøyaktighet i formuleringen i mål nummer 4. Dette er rettet opp i endelig forslag til plan. Saksbehandlers vurdering i forhold til utviklingen i slaktevekter på ungdyr i Tolga er at endringene de siste åra er så små at en ikke kan si at det er trend at noen slaktevekter går nedover eller oppover, men at dette er forhold som må følges over tid og vurderes fortløpende. Saksbehandler innstiller derfor på at en ikke legger inn en slik målsetting som Glommen foreslår på dette området. Beiteskader av elg på skog: Gjennomførte beitetakseringer viser at beitepresset på skog (spesielt ung furu) i Tolga nå ligger på et akseptabelt nivå. Men Glommen påpeker at beitegrad og beiteprosent ikke gir et fullstendig uttrykk for elgbeitets betydning for skogproduksjonen. Det bør i tillegg registreres antall uskadde planter pr dekar for å få en oversikt over antall uskadde planter som sikrer framtidig skogproduksjon i kvalitet og volum. Etter å ha dratet saken med Nord-Østerdal Utmarkstjenester v/kristian Lund Vang vil saksbehandler innstille på at vi ikke bytter modell for beitetaksering nå (vi bruker Knut Solbraa's modell). Vi bør kjøre samme modell noen år til for å få en lengre tidsserie med dagens modell på våre beitetakster. Om noen år kan vi eventuelt gå over til å benytte Glommen Skogs nyutviklede (fra 2014) beitetakseringsmodell. Kommunalt viltfond: Glommen påpeker at det savnes begrunnelse hvorfor saldoen ved årsskiftet skal være såpass høyt (kr 150.000) som det beskrives i mål nr 8. De siste årene har saldo på viltfondet ligget godt over kr 200.000 ved årsskiftet. Behandling i Tolga Viltnemnda 4/5-15 (sak 11/15): Vedrørende innspillene fra Glommen Skog: Vekter og vektutvikling på ungdyr elg: Viltnemnda slutter seg til saksbehandlers vurderinger. Beiteskader av elg på skog: Viltnemnda slutter seg til saksbehandlers vurderinger. Kommunalt viltfond: Viltnemda holder fast ved forslaget om minimumssaldo pr kr 150.000 ved årsskiftet på viltfondet da det er nødvendig og å ha en buffer for å kunne håndtere situasjoner med store uforutsette utgifter innenfor viltforvaltningsområdet. Denne kommunale hjorteviltplanen er utarbeidet i henhold til kravene i FOR-2012-02-10-134 Forskrift om forvaltning av hjortevilt Folinålet med denne forskriften ( 1) er at forvaltningen av hjortevilt skal ivareta bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av Side 9 av 11

Sak 31/15 hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfimnsinteresser. 3: Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt pa arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker pa veg og bane. Tolga Viltnemnd oversender herved sitt forslag til «Kommunal Hjorteviltplan Tolga kommune 2015-2020» til Tolga kommunestyre for endelig vedtak. Rådmannens innstilling: 1henhold til FOR-2012-02-10-134 Forskrift om forvaltning av hjortevilt 1 og 3 vedtar Tolga kommunestyre den framlagte «Kommunal Hjorteviltplan Tolga kommune 2015-2020». Hjorteviltplanen trer i kraft umiddelbart og erstatter «Retningslinjer for viltforvaltning i Tolga kommune» vedtatt i Tolga kommunestyre september 2005. Disse retningslinjene oppheves. Planen m/ målsetninger evalueres og revideres innen 01.04.2018 eller tidligere ved behov. Side 10 av 11

KOMMUNAL HJORTEVILTPLAN TOLGA KOMMUNE 2015 2020 1?"1atetvw14111

Innhold 1. Innledning 3 2. Kort om faktagrunnlaget og ressursen som forvaltes i Tolga kommune 4 Bestandsstørrelser 4 Årlige avskytninger 4 Avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt 5 Predatorers påvirkning av hjorteviltbestanden 8 Førstehåndsverdien av slakt 8 2e) Jaktstatistikk 8 3. Kunnskap om trekk og beiteområder 11 4. Strukturen på dagens forvaltning i Tolga kommune 11 Valdstruktur 11 Minstearealet for tildeling av fellingstillatelser 12 Bestandsplaner 12 Beitetakster 13 Tiltak iverksatt for å redusere beiteskader og antall påkjørsler med bil og tog 13 5. Kommunalt Viltfond og fellingsavgift på elg og hjort 14 6. Hjorteviltregisteret 14 7. Organisering av arbeidet med ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i Tolga kommune 15 Fallvilt / ettersøk etter og eventuell avlivning av skadd hjortevilt utenom ordinær jakt 15 Kommunens oppgaver i forhold til ettersøk av påskutt/skadeskutt under ordinær jakt 16 8. Datoer og tidsfrister hjorteviltforvaltningen 17 9. Ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunen, elgregionen (NøRER), vald, grunneierlag/ utmarkslag og jaktleder 18 Kommunens ansvar 18 Elgregionens ansvar ( Nord-østerdal og Røros Elgregion, rettighetshavernes sammenslutning) 19 Valdets/Valdansvarliges ansvar 19 Grunneierlagets - / Utmarkslagets ansvar 20 Jaktleders ansvar 20 10. Målsetninger for utviklingen av bestandene og hjorteviltforvaltninga i Tolga kommune 21 11. Vedlegg: FOR-2011-05-15-537- Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 22 2

1. Innledning Den nye hjorteviltforskriften, FOR-2012-02-10-134 Forskrift om forvaltning av hjortevilt trådte i kraft den 15. februar 2012. Hjortevilt i denne sammenheng innbefatter de tre artene elg, hjort og rådyr. Forskriften er tydelig på at kommunene skal utarbeide mål for hvordan hjorteviltbestandene skal utvikle seg. Slike målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Det er et overordnet mål at hjorteviltforvaltningen skal være mest mulig stammerettet. Dette kan oppnås gjennom vald som omfatter store arealer, og/ eller gjennom bestandsplanområder som favner flere vald. Denne kommunale hjorteviltplanen er utarbeidet og vedtatt i henhold til kravene i FOR-2012-02-10-134 Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 3: Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Formålet med forskriften ( 1) er at forvaltningen av hjortevilt skal ivareta bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Hjorteviltet i Norge utgjør en stor utmarksressurs som gir en årlig førstehånds kjøttverdi på over 500 millioner kroner, og som også er ettertraktede og betydelige jaktobjekter. I tillegg kommer ringvirkninger som følge av kjøp og salg i forbindelse med jakt og jaktrettigheter. Jakta står sterkt i Norge, og temaet jakt og forvaltning vekker et stort engasjement i mange lokalsamfunn. Hjorteviltet er dessuten en kilde til fine naturopplevelser for alle frilufts- interesserte. De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til en høy tetthet av hjortevilt, gjør seg hovedsakelig gjeldende gjennom skader pa skog og innmark, samt viltulykker på vei og jernbane. Tidligere undersøkelser fra Skandinavia indikerer at ån ulykke meilom elg og bil koster samfunnet, omregnet til dagens pengeverdi, over 200 000 kr i gjennomsnitt (Sivertsen m.fl. 2010). En god forvaltning krever derfor en balansering av de verdiene og kostnadene hjorteviltbestandene medfører. Den reviderte forskriften holder fast på at det er lokale grunneiere og jaktrettshavere som har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jakt og forvaltningstiltak i hvert vald. Samtidig er det staten som legger de overordnede rammebetingelser for forvaltningen av hjorteviltet, gjennom utarbeidelse av lover og forskrifter. Videre er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak. Forskriften har også som hensikt å tydeliggjøre rolledelingen mellom rettighetshavere, og lokal- og regional forvaltning. 3

Kommunene har fått sin rolle i forvaltningen av elg, hjort og rådyr tydeligere presisert, og skal utarbeide mål for hvordan hjorteviltbestandene skal utvikle seg. Slike målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Samtidig er det slik at hjorteviltet ikke forholder seg til kommune- og valdgrenser. Det er i forskriften fastsatt ulike virkemidler for å stimulere til samarbeid over større arealer, slik at man i større grad forvalter hjortevilt over en større del av årsleveområdet, og således i større grad tilnærmer seg en reell, stammevis forvaltning. 2. Kort om faktagrunnlaget og ressursen som forvaltes i Tolga kommune Bestandsstørrelser Elg. De siste CERSIM-beregninger (2012) vi har å holde oss til sier at vi på sommerstid og ved jaktstart har en bestand av elg på om lag 700 individer i Tolga. Den årlige kalveproduksjonen i denne bestanden er beregnet til å være 150-180. I perioden desember til april trekker mye elg fra høyereliggende strøk i vår egen kommune og fra Os og Røros ned i vinteroppholdsområdene i Glommadalføret i Tolga og Tynset kommuner. Hjort. Tolgas bestand av hjort er i stor grad en felles bestand med Tynset som i stor grad er konsentrert i områder på begge sider av kommunegrensa ved Telneset. Antall individer hjort i vår kommune er vanskelig å anslå da vi da vi ikke har like godt datagrunnlag å bygge på for hjort som for elg. Hjorten har også et trekkmønster som er lite kartlagt i vårt område. Hjorten i vårt område står forholdsvis konsentrert vinterstid, med hovedområder på øst og vestsida av Glomma i området rundt Telneset. I Tynset og Tolga feller vi ca 50 hjort til sammen i gjennomsnitt pr år. Dette ser ikke ut til å redusere bestanden. Den samlede bestanden i grenseområdene på Tynset- sida og Tolga antas derved å kunne bestå av opp mot 250 dyr ved jaktstart. Rådyr. Rådyrbestanden vil variere mye mer fra år til år enn bestandene av hjort og elg. Snørike, kalde vintre kan desimere bestanden i stor grad. Rådyrbestanden i kommunen var i 2012-2014 trolig på sitt høyeste noensinne, takket være gode vintre for dyra og lite predatorpress. Årlige avskytninger Rådyr felt pr år i Tolga kommune 2007-2014 60 42 43 42 40 26 29_ 32 20 14 20 31 0 11Illitl:_11-11- o oq,,s9 N.s ",irs c,\ 4

Rådyrbestanden I kommunen har i perioden 2012-2014 vært på et historisk høyt nivå. Kilde: Hjorteviltregisteret 40 30 20 10 Hjort felt i Tolga kommune 2007-2014 0 År2007 År2008 År2009 År2010 År2011 År2012 År2013 År2014 Gj sn pr år I perioden 1990-2004 ble det felt 4 hjorter i kommunen i gjennomsnitt pr år. Fra 2005 har fellingstallene økt betydelig og gjennomsnittlig har det blitt felt 21 hjorter pr år siden 2007. Kilde: Hjorteviltregisteret Elg felt i Tolga kommune 2007-2014 300 200 100 0 279 isa 167 L... I1tIi 139 155_. I iit1iiitiiiii År2007 År2008 År2009 År2010 År2011 År2012 År2013 År2014 Gj sn pr år Siden det absolutte toppåret 2008 ser det ut til at antall elger som blir felt under jakt i Tolga kommune har stabilisert seg i området 130-160 pr år. Kilde: Hjorteviltregisteret 2c) Avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt Tabellen nedenfor viser en oversikt over registrerte påkjørsler av hjortevilt på vei og jernbane i Tolga kommune fra år 2000 til 2013. Antall elgpåkjørsler nådde en topp i 2003 og 2004 da over 25 elger ble påkjørt på vei og bane i kommunen. Siden 2006 har antall elgpåkjørsler vært under 15 årlig. 1 1111/ 5

Kilde: Skog.no 40 35 30-1 25 3 11 18 Rådyr vei Rådyr Jernbane Hjort vei Hjort Jernbane Elg Vei Elg Jernbane 04:5(> 011' On) OS (4 Ocb 11? ti" N:11ti) P 55 'es 'es 'es 'es 'es 'es 'es "es 'es 'es 'es ges ges'es Kilde: Hjorteviltregisteret I perioden 2009-2014 er det registrert i gjennomsnitt pr år 7 trafikkdrepte (tog/bil) elger, 3 hjort og 12 rådyr i kommunen. Tallene for registrerte påkjørsler (tog/bil) totalt ligger noe høyere enn dette, men en del av de påkjørte dyrene ikke funnet og en del blir «friskmeldt» i og med at det ikke kan observeres noen skader av betydning på dem. Antallet trafikkdrepte hjortevilt vurderes i de senere år som så lavt sett i forhold til jaktuttaket at det har liten innvirkning på bestandene av de tre artene totalt sett. Unntaket kan nok være rådyr som i større grad oppholder seg nær bebyggelse og trafikk på vinterstid enn de andre to artene. I og med at hjorteviltet i stor grad trekker ned fra høyereliggende strøk og ned i Glommadalføret om vinteren skjer de fleste påkjørslene i perioden november til april langs fylkesvei 30 og på jernbanen gjennom kommunen. Tall herfra brukt som mål- indikator i hjorteviltforvaltningen. Se delmål 5 side 21. 6

/ rola.,..j Vingeleri). -Y _,At t` ----'., - - -, i -T HåmrriMs-. } % % --\\../ -.N 1 % Tolga fjellet i Cil5S30,7" 1120 //\"" -Hodalen TelneSet.f.KrarbliVog 1182 4318,19 Tynset _ 1062, '1\3:ry-clalen ikaydridelen " 9 Sålelonna Oversaedalen R Tyndelen --) "" *.:\ i N a> -_, %,a 1.C., 9'. 1266 "' Finnsted fer Elgspiggen _ iena- 1357, Hjortevilt-påkjørsler på vei og bane 2007-2013 markert på kartet (fra hjorteviltregisteret/fallvilt). Rødt punkt:rådyr, Blått:Elg, Grønt:Hjort. Markeringer som ligger utenfor vei/bane: unøyaktige GPS-koordinater er lagt inn. Kilde: Hjorteviltregisteret Kletten rav 9 aav ;vola.roden \Angelen. " Lia " Haarc, ta Austvangen :( i Grantevet 77.. Osterk Vingels en Kleiva. ' Moen Tollgielta/ 41a,llg.an Rose- Moan bygea.trolga VesIbekk4 Blerkåsen KnapP 5 1 /15vangan Eldet Kvennan Lvarsvollen Geuryggen nursure- I 1022 ' Kolletvola 4c c sun. 7

Predatorers påvirkning av hjorteviltbestanden Den viktigste predatoren på rådyr er gaupe og denne har vi kun hatt enkelte streifdyr periodevis av i Tolga kommune de siste årene og har derved ikke utgjort noen innvirkning av betydning på bestanden. Ulv og bjørn er predatorer som kan ta elg og hjort. Av ulv har vi kun hatt noen streifindivider periodevis i Tolga de siste årene. 1-3 bjørner (hannbjørner) har hatt tiihold i kommunen de siste årene. Ut fra dette anses ikke predatorpress å ha nevneverdig innvirkning på bestanden av hjort og elg i Tolga kommune. Førstehåndsverdien av slakt Verdien av kjøttet fra hjorteviltjakta representerer betydelige verdier. Tallene for de siste 7 årene viser at førstehåndsverdien av slakt beløper seg til 1,6 millioner kroner pr år i Tolga kommune når man går ut fra en gjennomsnittspris pris som jegerne betaler på kr 70,- pr kg slakt. Gjennomsnittlig slaktevekt kg Gjennomsnittlig antall pr år Førstehåndsverdi i kr pr år (kr 70,- pr kg slaktevekt Rådyr 15 (anslag) 29 30 450 Hjort 62 22 95 480 Elg 136 155 1 475 600 Kilde: Hjorteviltregisteret I tillegg kommer de andre verdiene jegerne legger igjen i bygda før, under og etter jakta og den rekreasjonsmessige verdien jakta utgjør sett i et folkehelseperspektiv. 2e) Jaktstatistikk Alle data fra hjorteviltjakta legges inn i hjorteviltregisteret. Det mest omfattende datamaterialet gjelder elg. Fellingskvoter, fellingsresultater, slaktevekter og Sett- elg skjema som alle jaktlag er pålagt å fylle ut legges inn. Ut fra dette kan en få ut data og statistikker som sier noe om utviklingen over tid når det gjelder bestandsstørrelse, kjønnssammensetning, produktivitet m.v.

0,8 Sett pr. Jegerdag Tolga 0,6 0,4 0,2 Sett pr. Jegerdag Vingelen Sett pr. Jegerdag Tolga øst 0 År År År År År År År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sett elg pr Jegerdagsverk i perioden 2008-2014. Tallene gir et uttrykk for den relative bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antall elg. Jegere i kommunens sør-østlige deler ser betydelig mer elg når de er ute på jakt enn i andre deler av kommunen. Dette har sammenheng både med topografiske forhold som gjør det lettere å observere elg, og at elgtettheten er høyere i områdene fra Hodalen til Øversjødalen i jaktperioden enn i øvrige deler av kommunen. Kilde: Hjorteviltregisteret 2,5 Sett ku pr. okse 2 1,9 1,5,47 0,5 0 -h År2008 År2009 År2010 År2011 År2012 År2013 År2014 Sett ku pr okse under jakta 2008-2014. Tallene gir et uttrykk for utviklingen i kjønnssammensetningen av dyr som er 114år og eldre. Tall herfra brukt som mål- indikator i hjorteviltforvaltningen. Se delmål 3 side 21. Kilde: Hjorteviltregisteret 9

Sett kalv pr. kalvku 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 36 1,34 1,3, 1,2 1,1 1 År2007 År2008 År2009 År2010 År2011 År2012 År2013 År2014 Sett kalv per kalvku (tvillingraten) viser hyppigheten av tvillinger i bestanden. Tvillingraten vil også påvirkes av kyrenes alderssammensetning fordi sannsynligheten for å få tvillinger er størst for kyr over 4-5 år. Indeksen kan variere mellom 1-2, hvor 1 betyr at ingen kyr har blitt observert med tvillinger, mens 2 betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert med tvillinger. Tallene for Tolga er stabile omkring 1,3. Tall herfra brukt som mål - indikator i hjorteviltforvaltningen. Se delmål 4 side 21. Kilde: Hjorteviltregisteret 150 145 140 135 137 136 130 3 13S 28 125 126 120 32 128 1.35-2ft 128 Hanndyr 1 1/2 år Hunndyr 1 1/2 år 115 110,zS\ 0 0 0 0 i0> c'e?se 'ese :sv Slaktevekter i gjennomsnitt hos ungdyr felt under jakta (hanndyr i gjennomsnitt 24 dyr pr år og hunndyr 19). Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Vektene ligger på et stabilt nivå i Tolga. Tall herfra brukt som mål - indikator i hjorteviltforvaltningen. Se delmål 4 side 21. Kilde: Hjorteviltregisteret 10

80 70 65 64 64 62 60-60 69 50 - Hannkalv Hunnkalv 40 30 0 N. 0 0 0 Sn',Sd 6\c Slaktevekter i gjennomsnitt hos kalver felt under jakta (i gjennomsnitt 22 dyr pr ar av hvert kjønn pr år). Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Vektene ligger på et stabilt nivå i Tolga. Kilde: Hjorteviltregisteret Kunnskap om trekk og beiteområder Trekkmønsteret for elgbestanden ble kartlagt pa 1990-tallet. Karleggingen viste at store deler av elgbestanden trekker ned fra de høyereliggende områdene i de vestlige delene av Røros, Os og Tolga kommuner og ned i Glommadalføret om vinteren. Det viktigste vinteroppholdsområdet for denne stammen er derved nede i Glommadalføret i Tolga og Tynset kommuner i perioden desember til mars/april. Dalføret har dedor en tett bestand av elg om vinteren som medfører samfunnsmessige utfordringer i forhoid til påkjørsler med bil og tog og beiteskader på skog. I mars/ april trekker elgen tilbake til sine sommeroppholdsområder. I de østligste delene av de tre kommunene trekker elgen i hovedsak ned til områder ved Femunden i Engerdal og delvis til Rendalen om vinteren. Strukturen på dagens forvaltning i Tolga kommune 4 a) Valdstruktur Definisjoner: Vald: Det geografiske området som kommunen godkjenner for jakt på arter av hjortevilt og tildeler samlet fellingskvote til. Valdansvarlig representant, i nært samarbeid med jaktrettighetshaverne, fordeler kvotene ut til de enkelte jaktfeltene innen valdet. Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshaverne selv har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. 11

Tolga kommune har i perioden fra 2004 vært i gjennom en prosess med gradvis omorganisering av valdstrukturen for jakt på elg, hjort og rådyr. Vi har gått fra 13 små vald med årlig tildeling av alders- og kjønnsspesifikke fellingstillatelser, til 3 storvald med godkjente bestandsplaner som tildeles 4-årige kvoter på elg og hjort. For rådyr er de 3 valdene tildelt kvotefri jakt. 4-årige kvoter gir vald og jaktfelt stor fleksibilitet i forhold til felling det enkelte jaktår og fordeling av fellingstillatelser i mellom jaktfeltene. Valdene med tellende areal (areal under skoggrensa) : Vingelen Viltstellområde med 220.500 daa tellende areal Tolga Viltstellområde med 186.500 daa tellende areal Tolga Øst Viltstellområde med 214.600 daa tellende areal I Tolga kommune står vi pr 2014 igjen med et vald som står utenfor de 3 storvaldene; Raudsjødalen med 4.700 daa tellende areal. Det arbeides for å få innlemmet Raudsjødalen i Tolga Viltstellområde. Dette er satt opp som et mål i hjorteviltforvaltningen. Se delmål 6 side 21. Minstearealet for tildeling av fellingstillatelser Minstearealet for tildeling av fellingstillatelse i Tolga kommune er i forskrift satt til 3.000 daa for elg og for til rådyr 5.000 daa. For hjort er det ikke definert noen nedre grense. Ved tildeling av elgkvotene for perioden 2014-2017 til de 3 storvaldene er det i gjennomsnitt tildelt fellingstillatelse på et dyr pr 3.500 daa tellende areal. Bestandsplaner Nord- Østerdal og Røros elgregion (NØRER), som er jaktrettshaverenes samarbeidsorgan i regionen, vurderes som et velorganisert organ som har klare mål og gode data. NØRER har siden slutten av 1990-tallet utarbeidet 4-årige bestandsplaner for elg. Tolga Viltnemnd, som er delegert myndighet innen viltforvaltning i kommunen, har vurdert at NØRER's bestandsplaner har tatt inn i seg de nødvendige samfunnsmessige aspekter. Viltnemda har derfor vedtatt NØRER's bestandsplaner og i all hovedsak tildelt bestandsplanens anbefalte fellingskvoter på elg i Tolga kommune. For hjort har det siden 2005 eksistert et bestandsplansamarbeid mellom Tolga kommune og Tynset Utmarksråd. Kunnskapsgrunnlaget omkring hjortebestanden i vårt distrikt er mangelfullt. Man har ikke nyere undersøkelser om trekkmønster og vet også svært lite om en eventuell innvandring av hjort til våre områder. Mesteparten av hjorten i Tolga kommune har de senere årene oppholdt seg på Vingelen Utmarkslags område i jaktperioden, med enkeltdyr observert og felt innen andre vald. 80 av 87 (92 %) felte hjort 2010-2013 er felt i Vingelen. 12

4 d) Beitetakster Med beitegrad menes hvor stor andel skudd på trær som har vært utsatt for elgbeiting. Beitegrad 1: Ingen eller ubetydelig beiting av siste års skudd. 0-17 % av skuddene har beitemerker. Beitegrad 2: 1/3 av skuddene er beitet: 17-50 % av skuddene har beitemerker Beitegrad 3: 2/3 av skuddene er beitet: 50-83 % av skuddene har beitemerker. Beitegrad 4: Nær 100 % av skuddene er beitet: 83-100% av skuddene har beitemerker. Undersøkelser viser at et tre opprettholder produksjonen av nye skudd ved en årlig beitebelastning på ca. 40 % av nye skudd, d.v.s. en dominerende beitegrad på 2,2. Beitegrad 3 og 4 betyr at beitene er overbelastet, og både kvalitet og kvantitet vil avta år etter år inntil planten dør. På oppdrag fra NØRER og de kommunale viltnemndene utføres systematisk overvåkningstaksering av beiteskader av Nord- Østerdal Utmarkstjenester på utvalgte flater som ligger sentralt i vinterbeiteområdet. Det takseres 4-8 flater i alle kommuner. Nord-Østerdal Røros Elgregion sin målsetting om en beitegrad på under 2, er delvis oppnådd i Tolga og Os, mens resultatene de siste 2 årene (2012 og 2013) viser et fortsatt for høyt beitetrykk på flatene i Tynset kommune. Resultater overvåkningstaksering i Tolga kommune 2009-2013 (middelverdier): Tol a Furu B'ørkRosNier 2009 1,66 2010 1,4 1,4 2011 1,4 1,5 2012 1,9 1,6 2013 1,73 1,96 Tall herfra brukt som mål- indikator i hjorteviltforvaltningen. Se delmål 2 side 21. 4 e) Tiltak iverksatt for å redusere beiteskader og antall påkjørsler med bil og tog For å redusere de samfunnsmessige skadene hjorteviltet gjør ved å beite på ungskog og ved å forårsake påkjørsler med bil og tog er det flere tiltak som har blitt iverksatt de siste 15 årene i et samspill mellom elgregionen (NØRER), kommunenes viltmyndigheter, skogeiere, veivesenet, jernbaneverket mv. Her nevnes de viktigste: Reduksjon av elgbestanden Avskoging i et belte langs vei på ulykkesutsatte strekninger Opprette foringsplasser for elg i god avstand fra vei /jernbane 13

Nord- Østerdal og Røros elgregion (NØRER), som er jaktrettshaverenes samarbeidsorgan i regionen, har i stor grad vist samfunnsansvar ved å foreslå høyere fellingskvoter med mål å redusere bestanden av elg de siste 15 årene. Kommunene har fulgt opp dette og tildelt høye kvoter. Det viktigste skogryddingstiltaket som er utført langs fylkesvei 30 i Tolga kommune er langs veien fra Telneset til Kvennan. Antall viltpåkjørsler på denne strekningen har gått ned betydelig etter at det ble ryddet skog i et belte langs veien på begge sider. Ved nydyrkning langs vei bør det avskoges helt mellom dyrkning og veien. I mange år har Grunneierlag/ NØRER (med delvis økonomisk støtte fra kommunale viltfond) stått for opprettelse av en rekke foringsplasser med rundballer for elgen i god avstand fra trafikkert vei og jernbane. Dette gjør at elgen i stor grad holdes unna vei og bane. Kommunalt Viltfond og fellingsavgift på elg og hjort Tolga Viltnemnd er av kommunestyret i Tolga delegert myndighet til å forvalte det kommunale viltfondet. Hovedinntektskilden til viltfondet er fellingsavgifter på hjort og eig. Arlig dreier dette seg om ca kr 70.000,- (2013- tall). Fra fondet dekkes kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen (kr 35.000 pr år i gjennomsnitt de siste åra). Tolga Viltnemnd tildeler fra viltfondet tilskudd til tiltak i henhold til reglene i forskriftens 5 etter søknad (kr 40.000 pr år i gjennomsnitt de seneste åra). Viltfondets saldo ved årsskiftet har i perioden 2011 til 2014 ligget relativt stabilt på omkring kr 245.000, og utgifter og inntekter har vært tilnærmet like. Tall herfra brukt som mål- indikator i hjorteviltforvaltningen. Se delmål 8 side 21. Søknader om tilskudd fra Viltfondet behandles som hovedregel en gang pr år og søknadsfristen er satt til 15. februar. Hjorteviltregisteret 24, «Kommunene og villreinnemdene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg- og sett hjort-registreringer». Rutinene for bruk av Hjorteviltregisteret (HVR), er i Tolga kommune godt innarbeidet allerede, og siden 2005 er alle data vedrørende rapportering av fallvilt, "sett elg/hjort", fellingskvoter og fellingsresultater. For å få til gode registreringsrutiner er det avgjørende at kommunen har en god dialog med viltlagene, og at «sett elg/hjort» skjema overleveres snarest mulig etter jaktslutt. Etter forskriftens 25, Rapportplikt, skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat på fastsatt skjema til kommunen innen 14 dager etter jaktas utløp. Kommunen skal igjen ha registrert dette for statistisk sentralbyrå, gjennom HVR, innen 30 dager etter jaktas utløp. 14

Nå finnes nye, elektroniske muligheter for rapportering av sett og felt vilt. På «www.settogskutt.no» kan man nå legge observasjoner fra jakten rett inn på nett, via pc eller smarttelefon. Rapporteringen kan gjøres ned på jaktfeltnivå, men valdansvarlig skal kontrollere rapporteringen, og kan redigere og godkjenne sett elgog sett hjort-skjema for jaktfeltene i sitt vald. Slik kontroll og godkjenning gjøres etter innlogging på «www.hjorteviltregisteret.no». Det er kommunen som skal gi valdansvarlig brukertilgang til HVR. Kommunen er alltid endelig ansvarlige for godkjenning og kvalitetssikring av data innlagt i HVR. Selv om valdansvarlig har godkjent data, skal kommunene derfor påse at dataene er troverdige. Sett elg/hjort-registreringer lagt inn via «settogskutt», må kvalitetssikres før de importeres til HVR. Dette er i utgangspunktet valdansvarlig sin jobb, men i de tilfeller valdansvarlig ikke gjør dette, er det kommunens jobb. Hvorvidt kommunen overlater til vald og jaktfelt å registrere dataene, eller fortsetter med at skjemaer sendes til kommunen for innlegging i HVR, vil variere fra kommune til kommune. I målsetninger hjorteviltforvaltningen i Tolga kommune er det satt et mål om at alle jaktlag skal rapportere data på settogskutt.no senest f.o.m. jakta høsten 2016. Se delmål 7 side 21. 7. Organisering av arbeidet med ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i Tolga kommune. 7 a) Fallvilt / ettersøk etter og eventuell avlivning av skadd hjortevilt utenom ordinær jakt Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt karakteriseres som fallvilt. Disse dyrene er ofte påkjørt av bil eller tog, de kan være felt som skadedyr, eller gjenfunnet som døde av andre årsaker. Dersom man finner et dødt hjortevilt i skogen skal man i de fleste tilfeller la naturen gå sin gang. Kommunen som viltorgan har ingen generell plikt til å ta hånd om, grave ned eller fjerne dødt hjortevilt. Det finnes imidlertid noen unntak hvor kommunen bør varsles. Dette kan for eksempel være dødt hjortevilt som ligger ved drikkevannskilder eller som er til stor sjenanse for de som bor i området. Også i tilfeller hvor det er mistanke om sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser bør kommunen og mattilsynet varsles. Verdien av fallvilt av hjortevilt er kommunens eiendom, og tilfaller det kommunale viltfondet. Hjortevilt som er drept i sammenstøt med motorkjøretøy eller tog har i utgangspunktet ikke noen omsettbar verdi, og det kommunale viltfondet vil som hovedregel ikke hevde eiendomsretten til dette. Kommunen har heller ingen forpliktelse til å forestå fjerning av slike kadavre, da dette er noe som tilligger vei- eller jernbanemyndigheten. Kommunens rolle er i første omgang å besørge et ettersøk av skadd vilt og ivaretakelse av ressursen. 15

Uansett dødsårsak, er det i det offentliges interesse at fallvilt av hjortevilt registreres i Hjorteviltregisteret. Det er kommunen som er ansvarlig for å legge inn slike data. Godt samarbeid med veg- og banemyndigheter er nødvendig for å få tilgang til data om eventuelle påkjørsler. Kommunen registrerer påkjørt vilt med kartfestet ulykkessted i fallviltbasen i hjorteviltregisteret. Påkjørselsdata brukes til å vurdere hvilke veistrekninger som trenger sikringstiltak. Med en god registrering både før og etter sikringstiltak er man i stand til å vurdere hvor godt avbøtende tiltak fungerer. Tolga kommune som viltforvaltningsorgan har i henhold til Viltloven, Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 29 m.v. og Dyrevelfredsloven 4 m.v. plikt å sørge for organisering av ettersøk etter og eventuell avlivning av skadet vilt som ikke kan bli friskt. I henhold til Viltlovens 48 er fallvilt og avlivet hjortevilt og bever kommunalt viltfonds eiendom. Paragrafen sier også at kommunen skal så vidt mulig sørge for at viltet blir tatt vare på. I jakttiden kan fallvilt overdras til jaktberettigede mot fradrag i hans fellingskvote når dette er formålstjenlig. Tolga kommune har for å sikre at kommunen oppfyller sine plikter på dette området opprettet ei fallviltgruppe bestående av 4 medlemmer (oppdragstakere) som påtar seg å være en av kommunens mannskap som rykker ut så snart som mulig ved innkommet melding fra politi eller enkeltpersoner om skadet, sykt eller dødt vilt utenom jakt. Arbeidet kan også innbefatte felling av skadegjørende dyr når gyldige vedtak om felling er fattet. 7 b) Kommunens oppgaver i forhold til ettersøk av påskutt/skadeskutt under ordinær jakt For å sikre at Tolga kommune oppfyller sine forpliktelser i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, 27, ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt, har kommunen inngått avtale med 2 oppdragstakere som er kommunens viltmyndighets kontaktpersoner for oppfølging av at pliktmessig ettersøk etter skadeskutt/ påskutt hjortevilt blir gjennomført i henhold til regelverket. 16

8. Datoer og tidsfrister hjorteviltforvaltningen 23. deseser Eiste jaktdag elg, hjott og ritelyr Senest 31. desember skal alle felt ogvald ha ' evert sett el jort-skjernaer og fe gsresultate fot el hjort og red til kortern en 20.Januar Kommunen skal rapportere jakt for statistisk bruk gjennore HjorLeviltregisteret. 15. februar. Søknadsfirst for tildeling av micller fra kommunalt viltfond I. mars Forslag om endring av minsteareal skal fremmes 25. september Elgjakt og ordinter rådynakt starter I. September Hjortejakt starter = 20. august Vilkeinjakt starter 10. august Bukkejakt rådyr starter 15. juni Nye vald skal godkjennes, bestandsplanområder godkjennes. Fellingstdlatelsen skal vtere vedtatt og sendtut 15. april. Endring rninsteareal stsettes av konen 1.mai ad om godkjenning rvald og godkjenning a bestandsplanområde for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes konmunen I. april Endringer med valdet-valdansvarlig representant melder dettetil kommunen. 31. desember. Så snart som mulig etter avsluttet jakt og senest 31. desember skal alle jaktfelt og vald ha innlevert sett elg/hjort-skjemaer og fellingsresultater for elg, hjort og rådyr til kommunen. Jfr forskriftens 25 Rapportplikt. Kommunen skal innen 30 dager etter siste jaktdag rapportere dette for statistisk bruk gjennom Hjorteviltregisteret. 15. februar. Søknadsfrist for tildeling av midler fra kommunalt viltfond. 8. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. 12. Valdansvarlig representant Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen innen 1. april. 17

11. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommunen innen 1. mai. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for jakt på elg og/eller hjort skal sendes kommunen innen 1. mai. 13. Godkjenning av vald Nye vald skal godkjennes innen 15. juni. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter utløpt søknadsfrist (1. mai). Godkjenning av bestandsplanområde Kommunen skal godkjenne bestandsplanområder innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil et eller flere vald utgår av samarbeidsavtalen, og kun så lenge alle valdene er godkjent av kommunen. 18. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler Alle fellingstillatelsene skal være sendt ut innen 15. juni og gjelder innen godkjent vald. 9. Ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunen, elgregionen (NØRER), vald, grunneierlag/ utmarkslag og jaktleder 9 a) Kommunens ansvar Godkjenning av; vald og bestandsplanområder innen 15. juni, bestandsplaner minsteareal og kvote jf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Bidra til at valdene organiseres som bestandsplanområder med naturlige grenser og med bestandsplan godkjent av kommunen. Forvaltningen skal sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser eller biologisk mangfold. Samle inn og registrere sett og skutt data fra valdene og legge dette på Hjorteviltregisteret. Oppdatere hjorteviltregisteret i forhold til jaktstatistikk og fallvilt. Informasjon ut til valdene. Legge til rette for bestandsvis forvaltning over kommunegrensene for de bestandene hvor dette er naturlig. Tildele kvoter til alle vald med grunnlag i kommunens målsetting, godkjente bestandsplaner, målrettet avskytning og bestandenes utvikling. 18

Tilrettelegge for at rapporteringsrutiner og ettersøk skjer som beskrevet i «Forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Kap. 8. Jakt p6 og avliving av storvilt». Stille med mannskap til ettersøk av fallvilt i og utenom ordinær jakttid samt utnevne kommunale representanter som skal være viltmyndighetens (kommunens) representant i forhold til oppfølging av ettersøk av skadeskutt vilt under jakta. Organisering og administrering av fallviltmannskap, fallviltstatistikk og tiltak for redusering av viltpåkjørsler. Innkreve fellingsavgifter etter avsluttet jakt. Årlig tildele midler ved søknad til det kommunale viltfondet. Stimulere til etablering av beitetakster i vinterbeiteområder med faste overvåkningsflater. Oppfølging av grove brudd på viltlov og tilhørende forskrifter. Bistå i utvelgelse av flater for taksering av beiteskader på skog. 9 b) Elgregionens ansvar ( Nord-østerdal og Røros Elgregion, rettighetshavernes sammenslutning) I henhold til Forskrift om forvaltnin av h.ortevilt utarbeide bestandsplan for elg med inntil 5 års varighet og sende den til kommunen for godkjenning. Overvåke elgbestanden og ressursgrunnlaget i sitt område og fonialte bestandene i henhold til kommunens målsetninger samt gjeldende lovverk. Stimulere til forebyggende tiltak for å hindre uakseptable skader og ulemper forårsaket av elg på andre samfunnsinteresser. Beiteskader på skog herunder beitetakster, ulykker på veg og bane, beiteskader på innmark med mer. Stimulere til overvåkning av beiteskader på skog gjennom beitetakster med faste overvåkningsflater 9 c) Valdets/Valdansvarliges ansvar med takst hvert 2. år. Grunneierlagene innenfor det enkelte vald oppnevner en felles valdansvarlig representant. Vedkommende opptrer på vegne av jaktrettshaverne ovenfor kommunen i saker som berører valdet. Vedkommende plikter innen 1. april å melde til kommunen alle endringer som har skjedd med valdets grenser, eiendomsforhold og tellende areal i løpet av siste jaktår jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt 12 Valdansvarlig representant. Bidra til å organisere og administrere jakta slik at den utføres med grunnlag i gjeldende lovverk, forskrifter, kommunale målsetninger og godkjent bestandsplan/tildelt kvote Viderefordele valdets fellingskvote i samråd med grunneierlagene innen valdet. 19

Bidra til samarbeid, fleksibilitet og justeringer mellom grunneierlag for å oppnå målsetninger og være innenfor avskytningsplanen for perioden. Bidra til å innføre innrapportering av sett elg/hjort via internettsiden settogskutt.no. Målet er at alle jaktlag skal rapportere på settogskutt.no senest høsten 2016. Se delmål 7 side 21. 9 d) Grunneierlagets - / Utmarkslagets ansvar Grunneierlagene innenfor det enkelte vald oppnevner en felles valdansvarlig representant. Samarbeide med Valdansvarlig representant i forhold til fordeling av kvoter. Sende inn oversikt over jaktledere før jakt på elg og hjort starter hvert år til kommunen jf. Forskrift om jakt, felling og fangst 26 a. Har ansvaret for opplæring av og sørge for nødvendig informasjon til jaktlederne. Det skal legges til rette for at samjakt utøves på de områder dette er naturlig. Det skal også vises hensyn til andre interessegrupper da alle har rett til å utøve friluftsliv. Bidra til god kommunikasjon mellom kommunens ettersøkspersonell og jaktutøver. Foreta kontroll av at skutte dyr stemmer med tildelt kvote. Samle inn «sett elg/hjort- skjema» og «Slaktevektskjema» fra jaktlagene, og sende dette samlet til kommunen senest 14 dager etter jaktas slutt. Bidra til å innføre innrapportering av sett elg/hjort via internettsiden settogskutt.no. senest høsten 2016. Sende inn fellingsrapport til kommunen innen 14 dager etter endt jakt på elg, hjort, og rådyr. Betale fellingsavgift på felte dyr til kommunens viltfond. Regning utarbeides av kommunen med grunnlag i fellingsrapportene og sendes valdene. 9 e) Jaktleders ansvar Alle jaktfelt/jaktlag for elg, hjort og bjørn skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Jaktleder har ansvar for å lede og organisere jaktutøvelsen og påse at den foregår på en human og forsvarlig måte i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Den enkelte jeger er selv ansvarlig for selve jaktutøvelsen og egen og andres sikkerhet. Alle som jakter på hjortevilt (elg, hjort og rådyr) skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund til ettersøk av påskutt vilt. Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang på ettersøkshund. Har et særlig ansvar ved skadeskyting i forhold til riktig prosedyre og kommunikasjon med kommunens ettersøkspersonell 20