Møre og Romsdal fylkeskommune - Våre ambisjonar. Jon Aasen Fylkesordførar JazzGass 17. juli 2012



Like dokumenter
Tilrettelegging for å møte utfordringer og tidskritiske tiltak

Petroleumsvirksomhet i Norskehavet og nordområdene

Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

Rørgass og forgreningsmuligheter

Naturgass ressurssituasjon, markeder, priser og utviklingstrekk ved norsk gassinfrastruktur

Hva petroleumsaktiviteter betyr for en vertsregion. Bengt Endreseth

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010

Langsiktig strategi for utnyttelse av gassressurser på sokkelen i nord

SDØE-resultater 1 kvartal presentasjon

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Transportløsninger fra nord - bare rør? Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge

SDØE-resultater tredje kvartal 2013

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

Gass i et Europeisk perspektiv herunder Danmark som en del av det

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

3. kvartalsresultat 2009 Petoro pådriver for lønnsomme prosjekter. Pressekonferanse Stavanger 5. november 2009

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

Statoil har en sterk gassposisjon

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Transportløsninger for gass i Norskehavet. Thorbjørn G. Svendsen, Gassco Oljens dag, Kristiansund 17 september 2007

Pressekonferanse årsresultat 2008 Presentasjon til utdeling. Pressekonferanse årsresultat SDØE Stavanger 2. mars 2009

Uten industri ingen fremtid

Infrastrukturløsning for Norskehavet Norskehavsprosjektet

Kortsiktig gevinst eller langsiktig inntektstrøm Petoros dilemma? IOR seminar Tor Rasmus Skjærpe, Lisensdirektør Petoro

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

Drift- og vedlikeholdskonferansen oktober 2009 Er vi på vei inn i solnedgangen? Tor rasmus Skjærpe, Direktør lisensoppfølging i Petoro

TRS - innlegg Barentshavkonferansen Tor Rasmus Skjærpe, Direktør Lisensoppfølging, Petoro

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Norskehavet Status og veien videre

Verdier for framtiden

Pressekonferanse 2 kvartal 2010

Offisiell åpning Gina Krog

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Regionale strategiar for Møre og Romsdal som petroleumsregion

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Møte med OED 13. mars 2017, Bodø

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

3 KVARTAL PRESENTASJON

Årsresultat SDØE 2010

SDØE 1. kvartal Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Hva rigger vi oss til?

Barents Sea Gas Infrastucture

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Denne boken inneholder 5 GRAFISKE SYMBOLER. bruk dem til å finne ut mer om Petoro og hva vi gjør på norsk sokkel.

Framtidig infrastruktur for gass i Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Videreutvikling av norsk sokkel

Bodøseminaret Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet

SDØE-resultater tredje kvartal 2012

Produksjonsutviklingen

Forandring fornyelse - forbedring

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Fortsatt vekst på norsk sokkel

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norwegian Sea Gas Infrastructure

Årsresultat SDØE 2017

Forskrift om endring i forskrift 20. desember 2002 nr om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger.

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Innkjøpskonferansen Innkjøpskonferansen 2014 Stavanger, Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

NCS2020. En studie av fremtidens gassinfrastruktur. Januar 2012

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Pressekonferanse årsresultat 2016

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Pressekonferanse 3. kvartal - presentasjon

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Sokkelåret januar 2019 Oljedirektør Bente Nyland

Gjøa - framstår som ny, men klar for nye oppgaver Johannes Finborud, Chief Financial Officer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten

Vestbase logistikkmotoren for Norskehavet hva nå?

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

UTKAST. 1. Virkeområde mv. skal lyde:

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Ringvirkninger lokalt og regionalt - hva gjør Aasta Hansteen for å lykkes?

14 Fremtidige utbygginger

Krevende tider, men betinget optimisme!

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept DPL Monica Paulsen

Noe historie om norsk olje

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det

V E R D I V U R D E R I N G A V S T A T E N S D I R E K T E Ø K O N O M I S K E E N G A S J E M E N T ( S D Ø E ), 2014

GLOBALE ENERGIUTFORDRINGER OG FREMTIDEN PÅ NORSK SOKKEL

Sokkelåret Oljedirektør Gunnar Berge. Oljedirektoratet, 12. januar 2006

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Felt og prosjekt under utbygging

Pressekonferanse Stavanger 16. mars 2016 Grethe Moen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør

Fremtidsutsikter for Statoils prosjektog modifikasjonsportefølje

Transkript:

A/S Norske Shell oktober 2011 1

Møre og Romsdal fylkeskommune - Våre ambisjonar Jon Aasen Fylkesordførar JazzGass 17. juli 2012

Hovudmål i energiprogrammet: Petroleumssektoren Auke Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet. Fornybar energi: Auke produksjonen av kraft Auke forsking og utvikling Auke produksjonen av vassboren varmeenergi Initiere energieffektivisering Kraftforsyning: Sikre tilgang på nok elektrisk energi til forsyning av eksisterande næringsliv og til etablering av nytt næringsliv, også auka petroleumsaktivitet. 3

Hovudfokus rundt kraftforsyninga Sikker forsyning Miljø Verdiskaping 4

Energibalanse Kjelde: Regional kraftsystemutredning Møre og Romsdal 2012 Istad Nett / TRT / 15.05.2012 5

Petroleumsklyngen i Møre og Romsdal Regionale petroleumsstrategiar Gassknutepunkt Nyhamna Gassbasert industri og framtidig CO 2 -knutepunkt på Tjeldbergodden Operasjonelt senter for Norskehavet i Kristiansund. Offshore-retta maritim aktivitet (Sunnmøre) Leverandørbedrifter (heile fylket) 6

Samferdsel 7

Gassknutepunkt Nyhamna 8

Ironman Miljøprosjektet på Tjeldbergodden høg fokus Transport Photo: LKAB Photo: LKAB Photo: Heine Schjölberg//Statoil 9

A/S Norske Shell oktober 2011 10

En ledende gassaktør Knut Gjertsen, direktør Feltutvikling Nord JazzGass 2012 Classification: Internal 2012-07-11

En ledende gassaktør Markedsutvikling Et voksende marked i endring Langsiktig politisk støtte (EU Roadmap 2050) Europa beveger seg mot et handelsmarked for gass Statoils posisjon Robust reservebase Konkurransedyktig kostnadsposisjon Fleksibilitet Lang erfaring med gasshandel Pipeline LNG Norway 1200 400 km Russia 6000 7000km Vår strategi Verdi foran volum utnytter fleksible eierskap Fornye kontraktsporteføljen Vekst og mangfold i salgskanaler Økt handel og optimalisering Algeria ~3000 km Caspian Region ~4000 km

Aasta Hansteen lokomotivet for realisering av dypt vann Norskehavet Aasta Hansteen 300 km til land 480 km til Nyhamna Aasta Hansteen rettighetshavere Statoil: 75% (Operator) ExxonMobil E&P AS: 15% ConocoPhillips: 10%

Aasta Hansteen - SPAR valgt som konsept SPAR plattform Kondensatlager og lossing Stål stigerør Prosesskapasitet 23 MSm3/d Kapasitet for fremtidig tie-in Havbunnsanlegg Syv brønner på 3 rammer

Aasta Hansteen en Sparløsning Investering 32 milliarder NOK Første på norsk sokkel Verdens største Verdens første med lager for kondensat Dekket veier 21000 tonn Skroget veier 41000 tonn og er vel 200 m høyt

Dypt vann Norskehavet - transport Gasseksport Gass infrastruktur i Norskehavet separat prosjekt (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI) 13 investorer, i tillegg til Gassco som arkitekt Statoil operatør av utbygging Konseptvalg tatt desember 2011: 480 km langt gassrør fra Luva til Nyhamna 30 36 tommer Modifikasjoner på Nyhamna NSGI gir mulighet for realisering av andre funn i området Eksport av kondensat Skytteltankere Aasta Hansteen har tørr gass og svært lite kondensat

Betydelige oppgraderinger på Nyhamna Utføres av Shell som operatør for Ormen Lange Arbeidsomfang for både NSGI og Ormen Lange Ferdigstillelse Q3/Q4 2016 NSGI infrastruktur innlemmes i Gassled med Gassco som operatør Shell, Gassco og Statoil jobber sammen for investeringsbeslutning i desember 2012

økt produksjon fra Snøhvit? Snøhvit lisensen revurderer ressurs- og reservegrunnlaget i området. Følgende 3 kapasitetsalternativer utredes: Produsere økte reserver i tog I Øke produksjonen med et LNG tog II fra 2019 Øke produksjonen med et duggpunktsanlegg og rørledning fra Melkøya fra 2022+. Gassco er ansvarlig rørledningsutredningene på vegne av Snøhvit lisensen.

Snøhvit Melkøya 2011

Framtidsbilder Undervannsanleggene vil få en faset utvidelse ihht. behovet for hvert av de tre kapasitetsalternativene Tog I: 2018 2029 LNG tog I+II: 2018 2022 LNG tog I + Duggpunktsanlegg/rør: 2018 2024*) *) Forutsetter 2022 oppstart for rørledning- og duggpunktsanlegg

videreutvikling Partnerne i Snøhvit-lisensen har besluttet å gjennomføre studier av konsept for utvidelse av kapasiteten på Melkøya Foreløpig tidsplan Konseptvalg høsten LNG 2012 Rør 2016+ Investeringsbeslutning medio 2014 2017+ Produksjonsoppstart 2019 2022+

Samarbeid med nordnorsk leverandørindustri Statoil har etablert samarbeid med Petro Arctic Leverandørutviklingsprogram i samarbeid med Innovasjon Norge Landsdekkende samarbeidsarena for petroleumsrettet kompetansebygging og utvikling av leverandørindustrien Fokus på strategiske allianser for å styrke konkurransekraften Aasta Hansteen vil ha nær og regelmessig kontakt med regionalt næringsliv og fylkeskommunale og kommunale myndigheter

En ledende gassaktør Knut Gjertsen Direktør Feltutvikling Nord www.statoil.com 23 Classification: Internal 2012-07-11

A/S Norske Shell oktober 2011 24

JAZZGASS 2012 David Loughman Adm. Dir, A/S Norske Shell A/S Norske Shell 25

HISTORIEN FORTSETTER A/S Norske Shell 26

EN STOLT HISTORIE A/S Norske Shell 27

DENNE REGIONEN HAR STOR BETYDNING FOR FORSYNING A/S Norske Shell 28

ENDA MYE UUTFORSKET I NORSKEHAVET A/S Norske Shell 29

HVA NORGE HAR Å GI VERDEN A/S Norske Shell 30

VI VOKSER NYHAMNA VOKSER A/S Norske Shell 31

NYHAMNA EXPANSION A/S Norske Shell 32

PROSJEKTER Draugen 2012: Søker om levetidsforlengelse Produsert vann reinjeksjon Nytt lastesystem Aibel - ny hovedkontraktør 2013 Boring av nye brønner Subsea pumpe Flotell Nytt boligkvarter Installasjon nye livbåter 2014- Linnorm modifikasjoner Div levetidsforlengelse prosjekt Ormen Lange 2012 Restarbeid fase 1 Subsea komp pilot test Nordlig brønnramme ferdigstilles, Stort arbeid med preparering av sjøbunn og legging av nye rørledninger Nye brønner Kværner ny hovedkontraktør 2013 Produksjonsboring Forberedelse for valgt kompresjonsløsning Linnorm 2012 Prosjektering Nyhamna Expansion prosjekt definering 2013 Investeringsbeslutning Leteboring Onyx sør Prosjektering og pre-fabrikasjon 2014-16 Fabrikasjon Installasjon Commisioning A/S Norske Shell 33

FUTURE TIE-IN OF NEW FIELDS TO NYHAMNA Luva (Statoil) Linnorm Draugen Ormen Lange Kristiansund Nyhamna A/S Norske Shell 34

A/S Norske Shell oktober 2011 36

Petroleumsvirksomhet i Norskehavet og nordområdene - Hvilken rolle spiller gassinfrastrukturen? Thor Otto Lohne, Gassco Molde 16. juli 2012 www.gassco.no

Mange dramatiske hendelser Den arabiske våren startet i januar 2011, Egypt. Libya Yemen Japan treffes av tsunami 11. mars 2011 Europa preges av økonomisk krise www.gassco.no

Hovedtrekk ved gassutviklingen på norsk sokkel Norge har vært gjennom en periode med rask vekst i gassproduksjon og tilhørende oppbygging av infrastruktur Produksjon av naturgass og teoretisk eksportkapasitet, 1975-2010 GSm 3 /år 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Frigg transport (Vesterled) Norpipe 1975 1980 Kilde: OD; Gassco Zeepipe 1990 Europipe Europipe II Franpipe 2000 Tampen Link (FLAGS) Snøhvit Langeled Gjøa (FLAGS) 2010 Other ODIN OSEBERG KRISTIN TUNE GULLFAKS SØR VEST EKOFISK HEIMDAL SNØHVIT KVITEBJØRN EKOFISK FRIGG ÅSGARD SLEIPNER ØST ORMEN LANGE TROLL Exit-kapasitet Norge har hatt en rask vekst i gassproduksjon og tilhørende oppbygging av gassinfrastruktur Hoveddelen av uoppdagede gassressurser er forventet å komme i umodne områder med behov for ny infrastruktur Kumulativ fordeling av uoppdagede gassressurser - fra høy til lav sannsynlighet for at ressurser overstiger et visst nivå GSm 3 Eksisterende infrastruktur Grad av åpning 1500 1000 500 0 Høy Lav Forventede uoppdagede ressurser Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 1 280 622 Høy Lav Høy Lav Antall undersøkelsesbrønnbaner 194 74 455 520 BACKUP Det er store distanser mellom eksisterende gassinfrastruktur og nye gassregioner 1 Inkluderer ikke Barentshavet Nytt Område Kilde: OD 9 Produksjonen fra eksisterende felt og funn forventes å avta etter 2020 Rom for uoppdagede norske ressurser i det europeiske markedet Milliarder Sm 3 Historisk produksjon og import, EU & Norge Tilbud- og etterspørselsprognose 2 700 IEA Golden Age of Gas WEO 2010 Current Policies 600 Global Insight 2010 493 WEO 2010 New policies 500 WEO 2010 450 ppm LNG import (til EU+2) 18% 400 Import (til EU) 400 Rørimport (til EU+2) 25% 300 300 Lokal produksjon (NOR) 22% Uppdagede Eksisterende 200 ressurser (NOR) felt og funn (NOR) 200 Lokal produksjon (EU+2 ekskl. NOR) 100 36% 100 Lokal produksjon (EU+2 ekskl. NOR) 0 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 Europa vil ha ytterligere behov for import av naturgass fremover. Hvor mye? 1 Basert på årlig vekst fra World Energy Outlook 2011 EU, nedskalert med 10% for å reflektere historiske BP data 2 Produksjonsprognoser skalert til BPs historisk data Kilde: Wood Mackenzie, Gas Strategies, IEA 2011 (New Policies Scenario), Global Insight, BP Størrelsen på et typisk gassfunn på norsk sokkkel har falt Sirkelstørrelsen er Regresjon som angir Gjennomsnittlig gassfunn per brønn GSm 3 proporsjonal med samlede langsiktig trend ekskludert gassfunn i 5-årsperioden Troll og Ormen Lange 10 9 8 Incl Troll 7 6 5 4 3 Incl Ormen Lange Excl Troll 2 1 Excl Ormen Lange 0 1966-1970 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010 Tidsperiode Antall brønner i 5-243 197 204 228 137 166 årsperioden 118 51 92 Gassfunnene på norsk sokkel har falt betydelig i størrelse og samordningsbehovet øker Kilde: OD 39

Europa vil ha ytterligere behov for import av naturgass fremover hvor mye? We look forward to strengthening our partnership further, driving investment into a diverse, sustainable energy mix that delivers affordable long term supplies for consumers. Kilder: IEA, BNCC 12 Juni 2012 40

Mange faktorer påvirker virksomheten Gassmarked Aldring av anlegg Ressurser på norsk sokkel Gassinfrastrukturløsninger på norsk sokkel skal bidra til å maksimere verdien av norske petroleumsressurser Gass i klimapolitisk forstand Nye infrastruktureiere Nye aktører på norsk sokkel 41

Gassmarked Zeebrugge kompressor prosjektet Europas to prisregimer; oljeindeksert langtidskontrakter og «spottprismarked» Zeebrugge kompressor prosjektet tilfører fleksibilitet i det kortsiktige «spottprismarkedet» Investeringsbeslutning; januar 2014 - oppstart oktober 2016 Investeringer; ~1 mrd NOK Zeebrugge terminalen og Fluxys målestasjon 42 www.gassco.no

Aldring av anlegg Gassco Emden prosjektet Mottaksterminalen i Emden har mer enn 30 års drift og oppgraderes for å kunne drives sikkert og med høye regularitet Investeringsbeslutning; desember 2012 - oppstart oktober 2016 Investeringer; ~ 6 mrd NOK 43 www.gassco.no

Aldring av anlegg Robustgjøring Kårstø og Gudrun feltutvikling Anleggsarbeid på Kårstø for å moderniseres for fortsatt sikker og effektiv drift pågår - Investeringer; ~10 mrd NOK Gudrun-feltet settes i drift i 2014 og anleggene på Kårstø skal oppgraderes for å behandle lettoljen - Investeringer på Kårstø; i underkant av 1 mrd NOK 44 www.gassco.no

Ressurser på norsk sokkel Vurdering av Kollsnes kapasitetsoppgradering Økt kapasitet i verdikjeden Kvitebjørn, Kollsnes og Vestprosess vil gi mulighet til akselerering av Kvitebjørn produksjon, samt gi økt langsiktig transport- og prosesseringskapasitet for fremtidige volumer i Troll-området Investeringsbeslutning; oktober 2013 og oppstart januar 2015 45 www.gassco.no

Ressurser på norsk sokkel På Utsira høyden er noen av de største ressursene på sokkelen påvist etter 40 års leting Draupne og Edvard Grieg funnene har behov for olje og gass løsning innen 2015 (Draupne i 2016) Johan Sverdrup kan være det tredje største oljefeltet i Norge (900 2.500 mill fat). Planlagt oppstart er i 2018 Olje- og gasstransportløsningene for regionen er ikke avklart. Gassco samordner de ulike interessentene i området og utreder ulike infrastrukturløsinger WEST CABLE DRAUPNE APOLLO LUNO 46 www.gassco.no 46

Ressurser på norsk sokkel Norskehavsprosjektet (NSGI) Ny gassinfrastruktur er under etablering for å få produsert ressursene i eksisterende felt og nye funn i Norskehavet Investeringsbeslutning; desember 2012 med oppstart i 2016 Investeringer; nye estimat ved årsskiftet Den nye gassinfrastrukturen blir integrert i det eksisterende gasstransportsystem på norsk sokkel Det tilrettelegges for betydelig kapasitet utover de påviste ressursene i området Asterix Aasta Hansteen (Luva) Zidane Linnorm Nyhamna 47 www.gassco.no 47

Det tilrettelegges for betydelig kapasitet utover de påviste ressursene i området Røralternativ Rørkapasitet 1 MSm 3 /dag Investeringskostnad for NSGI-rør 2 NOK milliarder Lite 35 15 Mellomstort 55 17 Stort +100% 70 +15% 17 Ekstra stort 85 18 Skalaøkonomi gjør at rørkapasiteten fra Norskehavet kan økes betydelig uten tilsvarende økning i kostnaden 1 Kapasitet om tilleggsressurser kommer inn ved kilometerpost 60. Kommer tilleggsressursene inn ved Aasta Hansteen er kapasiteten noe lavere. 2 Inkludert Nyhamna oppgradering på rundt 6,5 milliarder NOK 48

Utlyste blokker i Norskehavet i 22. konsesjonsrunde 49

Ressurser på norsk sokkel Hvordan etablere en god helhetlig gassinfrastrukturløsning for Barentshavet? Snøhvit vurderer to alternative kapasitetsutvidelser: - utvidelse av LNG anlegget (Tog II) - nytt duggpunktsanlegg samt et nytt 1.000 kilometer langt gassrør til eksisterende gassinfrastruktur i Norskehavsområdet Mulig oppstart er 2019-2021 avhengig av transportløsning Begge alternativene vil kreve betydelige investeringer både onshore og offshore Gassco har vært ansvarlig for studien av et mulig gassrør, samt vurdere den helhetlige infrastrukturløsningen ut fra formålet om å maksimere verdiskaping fra mulige petroleumsressursene på norsk sokkel 50

Alternativene for transport av gass fra Snøhvit må vurderes både fra et prosjekt- og et sokkelperspektiv Snøhvit perspektiv Sokkelperspektiv LNG Pris LNG Kostnad på transport og regassifisering Rør Investeringer og driftskostnader Melkøya Innvirkning på leting og utvikling Enhetskostnad for ny gassinfrastruktur (skalaøkonomi) Investeringer rør Investeringer og driftskostnader Melkøya Enhetskostnad og økonomisk utvinnbare ressurser Tariffer Vedlikehold av eksisterende anlegg Pris NV Europa 51

Valg av løsning blir et spørsmål om nedstrøms markedsfleksibilitet ved en LNG som kan nå det marked som til en hver tid er mest attraktivt i verden, versus oppstrømsfleksibilitet ved en overdimensjonert rørløsning som bedre legger til rette for utvikling av ressursene nordområdene NCS2020 Resursbilde Høy NCS2020 Resursbilde Medium Volumbasis for Barentsrøret Maksimum produksjon, MSm 3 /d 140 120 NCS2020 Resursbilde Lav Snøhvit Kapasitet LNG Tog I Kapasitet L32 til ÅT Kapasitet 42 til ÅT Kapasitet LNG Tog II Kapasitet 42 til ÅT inkl kompressor 100 80 60 40 20 0 2020 2025 2030 2035 2040 www.gassco.no

Etter Gasscos vurderinger er røralternativet den beste helhetlige løsningen Prosjektøkonomisk er det vanskelig å skille LNG Tog II (LNG-premie inkludert) og røralternativet (32 ) I et sokkelperspektiv vil det imidlertid være ytterligere tema som må belyses: - Et røralternativ (42 ) vil gi bedre insentiver til økt leteaktivitet for både olje og gass - Et røralternativ (42 ) vil bidra til bedre økonomi for fremtidige gassutbyggingsprosjekter (skalaøkonomi effekten), samt at assosiert gass tilknyttet oljefunn vil få tilgang til kapasitet - Tilkobling av en rørløsning fra nordområdene til eksisterende gassinfrastruktur vil bidra til å gjøre større andel ressurser i påviste felt og funn økonomisk utvinnbare og dermed bidra noe til å øke ressursgrunnlaget også i modne deler av norsk sokkel (kostnadsdeling) www.gassco.no

Stor interesse for Barentshavet www.gassco.no

Petroleumsaktivitet er basisen for å skape ringvirkninger Petroleumsvirksomhet skaper store direkte og indirekte ringvirkninger lokalt og regionalt Økt petroleumsvirksomhet i nord vil på denne måten føre til økt sysselsetting på tvers av mange sektorer Sysselsatte i Norge direkte og indirekte knyttet til etterspørselen fra petroleumsvirksomheten 2009, i 1000 personer Petroleumsvirksomhet Økt produksjon for leverandører Økt sysselsetting Økt omsetning for forbruksnæringer Økt investering i privat næringsliv lokalt 1000 personer 0 20 40 60 Vekst i de fleste av disse sektorer kan forventes i nord som følge av økt petroleumsutvinning Kilde: Norut NIBR Finnmark (Rapport 2007:04), Møreforskning (Figur 2 i rapport 0713, 2007); SSB; Petroleumsmeldingen (Meld. St. 28 (2010-2011)) For å skape et grunnlag for størst mulig ringvirkninger må det legges til rette for kostnadseffektive løsninger som sikrer leteaktivitet og utbygging av utvinnbare oljeog gassressurser

A/S Norske Shell oktober 2011 56

Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak JazzGass2012, 17.7.2012 Roy Ruså, teknisk direktør, Petoro

Millioner fat o.e./dag En suksessfull historie Over toppen og laangt igjen Toppproduksjon totalt: 4,5 mill fat o.e./d (2004) 5 4 3 Olje: 3,4 mill fat/d (2001) Aldous/Avaldsnes? 2 1 Kilde: Petoro, Oljedirektoratet 58 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

Sterk reservemodning i 2011, men Gass kompresjon Fast track prosjekter Økt utvinning i eksisterende felt ¾ av reservemodningen er knyttet til gasskompresjon i Troll og Åsgard 59 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

En konkurranseorientert verden modne felt er ikke åpenbare vinnere ift. andre investeringsmuligheter Viktigeste drivere: Reserve erstatning Produksjon kort- og mellomlang sikt Materialitet ift. andre, globale investeringsmuligheter Selskapsstrategi ift. modne felt 60 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

MNOK/ brønn Kan man stole på at dagens produksjonsstrategi vil realisere reservepotensialet? Produksjonsprognose, modne felt, SDØE porteføljen Planlagt versus virkelig brønner fra faste installasjoner på tre felt 1000 900 800 Brønn kostnad 8 felt i SDØE porteføljen 700 600 Prognose 2011+ Planned Actual 500 400 300 200 Prognose 2009+ Flytere Prognose 2011+ Prognose 2009+ 100 Virkelig brønnkostand, faste installasjoner 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Average Cost/Well Fixed Drilling Units RNB2010 Predicion Fixed RNB2012 Predicion Fixed Year Average Cost/Well Mobile Drilling Units RNB2010 Predicion MDU RNB2012 Predicion MDU 61 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

Fremtidens boremål er små utfordrende å modne og krever kreativitet for å realisere # boremål 80 70?? 60 50 40 30 Uidentifisert Felt 3 Felt 2 Felt 1 20 10 0 <0,18 0,19-0,49 0,50-0,79 0,80-1,09 1,10-1,39 1,40-1,69 1,70-1,99 2,00-2,29 2,30-2,59 2,60-2,89 2,90-3,19 3,20-3,49 Ny havbunns template Utvinnbare reserver per boremål (Msm3/brønn) Brønn i eksisterende template Faste installasjoner 62 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

MNOK Undervurderte levetidskostnader gir et for positivt fremtidsbilde 3000 Prognoserte driftsinvesteringer øker 300% ila 5 år DRIFTSINVESTERINGER Utvalgt oljefelt 2500 2000 1500 2011 Prognose 1000 2006 Prognose 500 0 Illustrasjonsfoto 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 Høy risiko for å feilvurdere potensielt gode investeringsmuligheter 63 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

We continue moving important investment decisions out in time - EOR initiatives an example 64 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

Petoros arbeidshypoteser for realisering av reservepotensialet Gassfelt Ny teknologi: Havbunnsløsninger for lavtrykksproduksjon Kvalifisere og ta i bruk havbunnsløsninger for lavtrykksproduksjon Oljefelt Tillit til reservepotensialet er grunnleggende for å begrunne langsiktige investeringer Det finnes flere lønnsomme boremål enn de som er identifisert så langt Behov for radikal økning i boretakt (brønner per år) For optimistiske referanseprofiler øker muligheten for feilvurdering av gode investeringsmuligheter Behov for tidskritiske beslutninger tiden er imot oss Bedre reservoarbeskrivelse nåværende reservoarmodeller må forbedre Realistisk anslag på gjenværende antall boremål Sikre fleksibilitet Trenger økt borekapasitet for å utvinne reservene innen en rimelig tid Trenger realistiske prognose for langsiktig produksjon, investeringer og driftskostnader Sterk ledelse nødvendig 65 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

Hvor vi er Åsgard og Ormen Lange banebrytende mht. havbunnsløsninger for lavtrykksproduksjon Økt innsats for å vedlikeholde representative reservoarmodeller Flere boreprospekt er identifisert Økt innsats for å etablere mer realistiske langtidsprognoser Sterk støtte til modne felt i petroleumsmeldingen Vil koste langt mer enn vi har trodd Sterk kostnadsvekst Savner løsning for radikal økning i boretakt reserver at risk Utfordrende å ta beslutninger Sterk konkurranse for ressurser og kapital 66 Økt utvinning på norsk sokkel, langsiktige utfordringer og tidskritiske tiltak

A/S Norske Shell oktober 2011 67

Arild Hervik Møreforsking Molde Tilrettelegging for å møte utfordringer og tidskritiske tiltak Bengt Endreseth Leiar Energiregion Møre JazzGass 2012, 17. juli 2012

Hovedpunkter Beskrivelse av scenarioer frem mot 2020 Vekstscenario Stagnasjonsscenario Viktigste utfordringer for regionale tiltak i et vekstscenario Rekruttering Boligbygging for vekst Skole og utdanning Infrastruktur Utvikling av leverandørsikkerhet 17.7.2012 JazzGass 2012 69

Vekstscenario 2020 Globale forutsetninger IMF, IEA, de mange oljeselskap og bankanalytikere er samstemte om fortsatt vekst i oljeetterspørsel drevet av ikke-oecd området (mest Asia) Høy vekst i Asia kompenserer for mangel på vekst i Europa og utvikling av et selvforsynt USA basert på ukonvensjonelle petroleumsressurser Forventning til oljepris mellom $90 og $120 pr fat Analysene peker mot sterk økning i gassetterspørsel globalt og det forventes også at Europa trenger norsk gass til priser som gir god lønnsomhet Disse forutsetningene driver offshore investeringer til rekordnivå globalt og nå rundt 190 mrd kroner pr år på norsk sokkel 17.7.2012 JazzGass 2012 70

Vekstscenario 2020 Regionale forutsetninger Knutepunkt Nyhamna blir besluttet 2012 Oppgraderingene Åsgard, Draugen, Heidrun og Njord, samt boreaktivitet og utviklingen trinn 2 Ormen Lange gir høy investeringsaktivitet Ringvirkningene drives av boreaktivitet, subseaaktivitet, drift og investeringer hvor relevant aktivitetsnivå samlet i Norskehavet er rundt 30 mrd kroner i 2012 Forventet vekst i aktivitetsnivået mot rundt 50 mrd kr i 2016 og ned til rundt 40 mrd i 2020 17.7.2012 JazzGass 2012 71

Vekstscenario 2020 Sysselsatte petroleumsrelatert næring 2012 Sysselsettingen rundt baseaktiviteten i Kristiansund har vokst fra ca 2.300 årsverk i 2008 til 2.700 i 2012 (115 bedrifter) Sysselsetting under drift på Nyhamna er nå rundt 460 årsverk lokalt og rundt 100 innpendlere i 2012, og på Tjeldbergodden rundt 200 årsverk lokalt pluss 45 innpendlere Sysselsetting i øvrig petroleumsrelatert næring er 1.200 årsverk lokalt i 2012 og var 830 årsverk i 2008 Den petroleumsrelaterte maritime klyngen i fylket sysselsetter totalt rundt 16.300 årsverk i 2012 17.7.2012 JazzGass 2012 72

Vekstscenario 2020 Sysselsatte petroleumsrelatert næring 2020 Sterk vekst i kompetansebaserte servicebedrifter i Kristiansund de siste fire årene drives videre av aktivitetsvekst til 3.600 årsverk i 2020 Knutepunkt Nyhamna vokser til rundt 600 årsverk i 2020 under drift Øvrig petroleumsrelatert aktivitet fortsetter også veksten drevet av høy offshore aktivitet til 1.900 årsverk i 2020 (30 bedrifter) 17.7.2012 JazzGass 2012 73

Sysselsetting petroleumsrelatert virksomhet i Møre og Romsdal Årsverk M&R 2008 2012 Endring 2008-2012 2015 2020 Drift Tjeldbergodden 175 200 + 14 % 200 200 Drift Nyhamna 310 460 + 48 % 500 600 Kristiansundsregionen m/vestbase 2 130 2 660 + 25 % 3 200 3 600 Øvrig petroleumsrelatert virksomhet (Romsdal og Sunnmøre) 870 1 200 + 38 % 1 600 1 900 * Maritim klynge M&R 17 000 16 300-4 % 17 000 17 500 ** Samlet 20 600 21 200 + 3 % 23 000 24 300 * Tallene for maritim klynge inkluderer utenlandske sjøfølk i rederiene, samt innleid arbeidskraft hos verft og utstyrsleverandører. ** Samlet sysselsetting er justert for dobbelttelling av årsverk tilknyttet drift Nyhamna fra leverandører i petroleumsrelatert virksomhet i fylket. 17.7.2012 JazzGass 2012 74

Vekstscenario 2020 Oppsummering Veksten kjennetegnes av videre vekst i store serviceselskap som følge av krav om lokal tilstedeværelse og fortrinn med nærhet til sokkelen Vi får ny entreprenørskapskultur med fremvekst av nye firma med lokalt eierskap som vokser på mer kompetansetunge nisjer innen subsea og større vedlikeholds- og modifikasjonsoppgaver i kjølvannet av mer fokus på lokalt innhold Vekstscenario 2020 kjennetegnes av rekrutteringspress både av ingeniører og fagarbeidere, samt mer tilflytting og mindre innpendling Vekstscenarioet kan gi rundt 3.000 nye årsverk i fylket 17.7.2012 JazzGass 2012 75

Stagnasjonsscenario 2020 Selv om vekstscenarioet er mest sannsynlig ut fra de tyngste analysemiljøene kan vi ikke utelukke at vi får hard landing i Kina, lav vekst i Asia, resesjon i Europa og lav oljeetterspørsel fra et mer selvforsynt USA Med lav vekst i ikke-oecd området synker etterspørselen etter olje og vi kan få vedvarende oljepriser ned i $50 pr fat (Harvard analyse) Dette gir kraftig fall i aktiviteten offshore globalt som falt 20 prosent etter finanskrisen med lave priser i en kort periode og som er sårbar for mer langvarig lav oljepris Dette scenarioet gir kraftig fall i investeringene og all investeringsrelatert petroleumsaktivitet i fylket blir rammet kraftig Fortsatt vil driften av feltene opprettholde et driftsmiljø, men samlet vil sysselsettingen falle og ledigheten vil relativt sett øke mye i Møre og Romsdal 17.7.2012 JazzGass 2012 76

Foto: Harald M. Valderhaug Tilrettelegging for å møte utfordringene fra Vekstscenarioet Bengt Endreseth Leiar Energiregion Møre 17.7.2012 JazzGass 2012 77

Rekrutteringsutfordringen I vekstscenarioet må man rekruttere tilflyttere med høyt kompetansenivå som dreier seg om flere tusen arbeidsplasser Det er hard konkurranse om denne typen arbeidskraft fra alle større sentra, samt også veksten i Nord-Norge Bedriftene må selv utforme sine rekrutteringsstrategier, men regionalt kan man bidra med noen tiltak som kan være viktige for rekruttering 17.7.2012 JazzGass 2012 78

Utdanning, petroleumsrelatert Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr: Brønnteknikk Vg 2 Kristiansund vg skole 14 plasser, 90 søkere - 2012/2013. Ikke startet opp 2011/2012 grunnet manglende lærerkrefter. Vanskelig å finne lærlingeplasser 17.7.2012 79

Utdanning Fagskolen i kristiansund Fagskoleutdanning i Petroleumsteknologi Initiert og driftes av Møre og Romsdal fylkeskommune fra 2009. Eksamen 2012: 11 studenter boring 8 studenter havbunnsinstallasjon Studiet startes i år med 24 elever Kjemi og prosess 15-20 elever tar eksamen hvert år 17.7.2012 80

Utdanning ingeniørnivå En av de største utfordringene i fylket er at vi ikke har petroleumsrelatert ingeniørutdanning Dersom vi fikk innslag av egenproduksjon av kandidater kunne dette lette rekrutteringen for bedriftene I dag har vi en teknisk fagskole, som både utdanner til teknologi- og kjemifag som er petroleumsrelatert i Kristiansund, og frem mot 2020 kunne det være et mål å løfte denne til ingeniørnivå i Kristiansund (bachelor) Vi har i tillegg utdannelse i petroleumslogistikk som vi også kunne utvikle videre både akademisk og nært knyttet til behovene fra petroleumsnæringen Skoletilbudet er også svært viktig for tilflyttere som nå ofte er barnefamilier hvor kvalitet på skoletilbudet betyr mye, og hvor internasjonal skole kan være et viktig tiltak for mange utenlandske tilflyttere som kan bli boende kortere eller lengre tid 17.7.2012 JazzGass 2012 81

Utdanning Internasjonal skole The purpose of the school is to provide Aalesund and the surrounding region with a high quality international education for children aged 5-15. Å opprette en internasjonal skole i Ålesund kom opp som et viktig tiltak gjennom foresightprosessen " Sunnmøre i framtida" med Møre og Romsdal fylkeskommune som initiativtaker. Fylkeskommunen og næringslivet på Sunnmøre finansierte forprosjektet. I tillegg har fylkeskommunen etablert klasse etter IB standard ved Spjelkavik vg skole. Fylkeskommunen støtter tilsvarende initiativ i Molde og Kristiansund 17.7.2012 82

Boligtilbud I vekstscenarioet er tilflytterne barnefamilier med høy betalingsevne som ønsker bolig av høy kvalitet med god beliggenhet Det kan gjøres til et konkurransefortrinn å få bolig av høy kvalitet billigere i denne regionen enn i pressområdet Stavanger Det potensial vi har i denne regionen er bedre tilgang på tomteareal til lavere priser Kommunene står overfor utfordringer med å tilrettelegge denne typen tomter på attraktive områder i stort nok tempo for å dempe potensielt press i boligmarkedet 17.7.2012 JazzGass 2012 83

Infrastruktur Utviklingen av infrastruktur som knytter sammen større arbeidsmarkedsregioner, som Møreaksen, Hafast og Halsasambandet, er viktig for rekruttering av høyt utdannet arbeidskraft Kvalitet på flytilbudet er viktig både for petroleumsselskapene og som en del av den infrastruktur som vektlegges av innflyttere Fergetilbudet er lett flaskehalser i systemet og fergeavløsning eller høyere frekvens er viktige kvalitetsforbedringer Utviklingen av infrastruktur for å kunne ta imot rigger for mer vedlikehold og modifikasjoner lokalt Næringsareal bør ikke bli flaskehals for vekst 17.7.2012 JazzGass 2012 84

Utvikling av leverandørsikkerhet Leverandørnæringen som utvikler veksten frem mot 2020 er en viktig aktør for å skape en robust og sikker drift offshore og på landanlegg Leverandører av elektrisitet har en nøkkelrolle for landanleggene på Nyhamna og Tjeldbergodden Med kraftlinjen Ørskog-Fardal på plass før 2016 vil behovet for krafttilførsel være løst Tilførselen er imidlertid avhengig av én linjetilførsel og for å sikre krafttilførselen i det nye knutepunktet kan det være nødvendig med opprusting av linjenettet til to tilførselslinjer eller alternativt lokal krafttilførsel 17.7.2012 JazzGass 2012 85

Regionens ansvar for utvikling av regionalt renommé For god rekruttering kan det være viktig å fremstå med noen fortrinn som gir positivt renommé Det kan være alt fra natur, miljø, kulturtilbud, ulike fyrtårn som er synlig nasjonalt Kollektive tiltak for å legge stein på stein for å synliggjøre regionen som en petroleumsklynge 17.7.2012 JazzGass 2012 86

Oppsummering Rekruttering er og blir viktig Utdanningstilbud viktig for rekruttering Kvalitet på boligtilbudet viktig for rekruttering Infrastruktur viktig for å knytte arbeidsmarkedene sammen Sikkerhet i tidskritiske leveranser, som elektrisitet, er viktig regionalt ansvar 17.7.2012 JazzGass 2012 87

Som regional planstyresmakt har fylkeskommunen plikt både til rettleiing og til medverknad i den kommunale planlegginga etter plan- og bygningslova. 17.7.2012 JazzGass 2012 88

A/S Norske Shell oktober 2011 89

Regionale ringvirkninger, sett fra leverandørens side Jazzgass, Molde 17.07.2012, Eli Lossius Grødal

2010 Aibel i Norge 91

Langsiktige kontrakter

Regionale ringvirkninger - 2011 18 % 4 % 78 % Produkter Tjenester Base / logistikk

2008 Innkjøp i Møre og Romsdal 2011 94 Totale innkjøp i Møre og Romsdal: 97 MNOK

Leveranser til Aibel Kartlegging Veiledning Prekval. Evaluering Fokus områder: HMS og kvalitet

Lokale leveranser ISO fag (Isolasjon, stillas og overflatebehandling) Separat kontrakt på Draugen skal tildeles Lokal fabrikasjon. Rammeavtaler ble etablert i 2011 Aak Langset Lager- og basetjenester i Kristiansund Onshore- og offshoreressurser Utstyr, bulkmateriell og tjenester

Forlenget levetid for Njord og Draugen Njord Alfa Draugen

Resources Vekststrategi, 2012-2014 Capacity growth 2012-2014 Kristiansund 250 200 150 100 Subcon Hired in Own empl. 50-2011 2012 2013 2014

Kilde: SSB

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, UiO Utvalgsleder

NOU 2011:3 Spredning av kompetansearbeidsplasser er mulig og nødvendig Stadig større andel av befolkningen har høyere utdanning og stiller andre jobbkrav Behov for arbeidsmarkeder med kritisk masse og mangfold Utviklingen kan endres gitt vilje og rette virkemidler Forutsetter betydelig, målrettet og koordinert innsats Bedre spredning av veksten vil gi bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av de viktigste ressursene

Involvering i skolen

Aktivitet ved basen i Kristiansund

Ringvirkninger av nye funn => 2025 Totale vare- og tjenesteleveranser for investeringer: 280 mrd Lokale vare- og tjenesteleveranser for investeringer: 18 mrd Totale vare- og tjenesteleveranser for drift: 150 mrd Lokale vare- og tjenesteleveranser for drift: 50 mrd

Takk for oppmerksomheten

2008

A/S Norske Shell oktober 2011 107

A/S Norske Shell oktober 2011 108