(SFT id.nr.:1624013) 27.05.2013
Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Gurulia og Bue- Nebb SØF 5196002 Skifte Eiendom Pål S. Henriksen COWI AS, o.nr. 134704/A012660 27.05.2013 6-0 43 3 Ugradert Sammendrag: Det er sommeren 2010 gjennomført en supplerende kartlegging av Gurulia og Bue-Nebb SØF. Resultatet er beskrevet i en egen rapport (FBSE 2010/35). Denne tiltaksplanen er basert på resultater fra kartlegging utført av Asplan-Viak i 2006, Golder Associates i 2009, Bioforsk i 2010-2012 og supplerende kartlegging utført av COWI i 2010. Planen er utarbeidet iht Kap. 2 i forurensningsforskriften supplert med veileder utarbeidet av forsvaret (FFI). Det er lagt følgende føringer for risikovurderingen i forhold til fremtidig arealbruk i området: Gurulia SØF ryddes til formål motorsportsenter iht. akseptverdi for helserisiko, bly < 1700 mg/kg, og iht. biologisk mangfold, bly < 700 mg/kg, i lisider hvor det ikke vil være inngrep fra motorsportsenteret Bue-Nebb SØF ryddes til LNF-formål med akseptverdi for beite for sau (bly < 300 mg/kg) For å tilfredsstille akseptkriteriene er det anslått at det må fjernes 2 570 m 3 med forurenset masse fra Gurulia SØF og 4 125 m³ forurenset masse fra Bue-Nebb SØF. Det er anbefalt at vannkvaliteten i resipienten blir overvåket under og etter tiltak. Emneord: Skytebane, forurenset jord, sanering, tiltaksplan Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Pål S. Henriksen Forsidebilde: Gutulia SØF Øyvind Weholt Arve Misund Tiltaksplan Gurulia og Bue-Nebb SØF. Versj 6-0. 27.05.13.doc Skifte Eiendom 2
FORORD Norsas AS (nå divisjon i COWI AS) har etter oppdrag for Skifte eiendom gjennomført en supplerende miljøteknisk undersøkelse ved Gurulia og Bue-Nebb skyte- og øvingsfelt (SØF) i Rissa kommune. Resultatene av denne undersøkelsen viste at det finnes forurensning over hva som kan aksepteres iht. forutsatt arealbruk i området. Det har derfor vært behov for å gjennomføre en risikovurdering og utarbeide en tiltaksplan for opprydding av området. Skifte Eiendom 3
Innhold FORORD... 3 1 INNLEDNING... 5 1.1 Områdebeskrivelse... 5 1.2 Arealbruk... 8 2 GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 8 2.1 Resultat av gjennomførte undersøkelser ved Gurulia SØF... 8 2.1.1 Undersøkelser utført av Asplan-Viak /1/... 8 2.1.2 Resultat av supplerende undersøkelser utført av Norsas AS /2/... 9 2.2 Resultat av gjennomførte undersøkelser ved Bue-Nebb SØF... 14 2.2.1 Undersøkelser utført av Asplan-Viak /1/... 14 2.2.2 Resultat av supplerende undersøkelser utført av Norsas AS /2/... 15 3 RISIKOVURDERING... 19 3.1 Kilde- og arealanalyse... 19 3.2 Miljømål og akseptkriterier/-verdier... 19 3.3 Eksponeringsanalyse (menneske og miljø)... 19 3.3.1 Miljømål 1: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv på området... 19 3.3.2 Miljømål 2: Fugler og større dyr som i området skal ikke bli negativt påvirket av forurensning som er påvist.... 22 3.3.3 Miljømål 3. Området skal ha en god økologisk tilstand som tilfredsstiller et biologisk mangfold... 22 3.3.4 Miljømål 4: Overflatevann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand.... 24 3.4 Spredningsvurdering... 24 3.4.1 Miljømål 5: Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning.... 24 3.5 Oppsummering risikovurderinger... 34 3.5.1 Helserelatert risiko... 34 3.5.2 Dyreliv (beiting)... 35 3.5.3 Biologisk mangfold... 35 3.5.4 Kvalitet overflatevann... 35 3.5.5 Spredningsrisiko (Miljørisiko)... 35 3.5.6 Sammenstilling risiko... 36 4 TILTAKSPLAN... 39 4.1 Forurenset areal Gurulia SØF... 39 4.1.1 Baneløp og lisider... 39 4.1.2 Kulefangervoller... 39 4.1.3 Standplasser... 39 4.2 Forurenset areal Bue-Nebb... 39 4.2.1 Baneløp og lisider.... 39 4.2.2 Kulefangervoll... 39 4.2.3 Standplass 100 m... 39 4.3 Anbefalte tiltak for begge skytefelt... 40 5 MASSEDISPONERING... 40 5.1.1 Mellomlagring... 41 6 SIKRING, BEREDSKAP OG KONTROLLTILTAK... 41 6.1 Sikring og beredskap ved utgraving... 41 6.2 Kontroll med utgravd masse under og etter tiltaket... 41 6.2.1 Kontroll av resipienten ved gjennomføring av tiltak... 42 6.2.2 Kompetanse... 42 7 TILFØRSEL AV DEKKMASSER OG REVEGETERING... 42 8 REFERANSER... 43 Skifte Eiendom 4
1 INNLEDNING 1.1 Områdebeskrivelse Gurulia og Bue-Nebb skyte- og øvingsfelt ligger ca 2 km sørøst for Hasselvika i Rissa kommune i Sør- Trøndelag fylke (figur 1.1). Figur 1.1. Oversiktskart med lokalisering av Gurulia og Bue-Nebb skytebaner. Gurulia har vært i drift til 2012 og består av en 300 meters bane med 2 kulefangervoller i samme område og 5 opparbeidede standplasser med standplass på 200 og 300 meter. Banen ligger ca. 100 m.o.h og er plassert vinkelrett på er nord-sør-gående myrdrag. Baneløpet er noe kupert og kraftig tilgrodd, delvis med krattskog, men mest med lavere vegetasjon (lyng, gras, mindre busker, se bilde 1.1 og 1.2.). Myrarealene er noe fuktig, men i hovedsak uten at det er problemer med å ferdes eller oppholde seg i områdene. Deler av området har blitt benyttet til leirduebane. Leirduebanen ligger omtrent midt på skytebaneanlegget. Avrenning/utvasking fra forurensede myrmasser og øvrige masser på banen drenerer via avskjærende grøfter til en bekk som renner sørover gjennom baneområdet. Sør for skytebanen dreier denne bekken nordover og ut i Budalsbekken som renner østover og ut i sjøen i søndre del av Hasselvika. Skifte Eiendom 5
Figur 1.1. Kartutsnitt med Gurulia skytebane, standplasser, målområde med nedslagsfelt etc. Bilde 1.1. Gurulia, sett fra standplass 200 m. Foto Asplan Viak /1/ Skifte Eiendom 6
Bilde 1.2. Gurulia, sett fra standplass 300 m. Foto Asplan Viak /1/ Bue-Nebb ble nedlagt i 1975 og er en 700 meter bane med hovedstandplass på 300 meter. Banen er benyttet til skyting med håndvåpen og det var vanlig å flytte målskivene til de ulike avstandene fra 300-100 meter og beholde samme standplass. På 700 meter treffer prosjektilene en bergvegg som står 45 grader på skyteretningen slik at prosjektilene har rikosjettert til nærliggende område/voll. Området mellom standplass og bergveggen på 700 meter er i dag delvis gjengrodd. Målområdet ligger på kote 85-90 innunder den bratte berghammeren, hvor man finner eksponerte urmasser over fjell. Utenfor urmassene er det varierende med bl.a. fuktige områder, men ikke typiske myrområder. Bue-Nebb drenerer til den samme bekken, Budalsbekken, som feltet ved Gurulia drenerer ut i. Skytebaneområdet er av samme størrelse som ved Gurulia, men arealet er fordelt på mange grunneiere med egne leieavtaler. Ifølge NGUs kvartærgeologiske kartblad består løsmassene ved begge skytebanene av tynt morenedekke og myr. Løsmassetykkelsen i begge områdene er neppe over 3 m. Underliggende berggrunn for begge banene består av granodiorittisk gneis med tynnere soner av glimmerskifer. Figur 1.2. Kartutsnitt med Bue-Nebb skytebane, standplass 300 m, målområde med nedslagsfelt etc. Skifte Eiendom 7
1.2 Arealbruk Skytebanene ligger i et utmarksterreng dominert av skog og myr. På Gurulia skytebane har Rissa kommune planer om at området i fremtiden skal omdisponeres til anlegg for motorsport for ungdom. Bue-Nebb foreligger i dag som et LNF-område, men er også tiltenkt som beiteområde for sau i en 2 måneders periode på høsten. 2 GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER Asplan Viak har gjennomført en innledende kartlegging av baneløp og lisider ved Gurulia og Bue-Nebb i 2006 /1/. Resultatene av denne undersøkelsen viste at store deler av baneløpet ved Gurulia SØF og lisidene var forurenset med tungmetaller (bly, kobber, -sink og antimon) over Klifs normverdi for følsomt arealbruk. Det samme var tilfellet for innslagsområdet ved Bue-Nebb SØF. Kulefangervoller ble ikke kartlagt i denne undersøkelsen. Norsas AS/COWI AS har gjennomført supplerende prøvetaking ved Gurulia og Bue-Nebb skytebane sommeren 2010 /2/. I denne kartleggingen ble det tatt overflateprøver fra baneløp og lisider, samt dybdeprøver i kulefangervoller og på standplasser ved sjakting. Kartleggingen av grunnen og voller ble hovedsakelig utført ved feltmålinger med XRF. I tillegg er det utført noen kontrollmålinger i laboratoriet. Golder Associates og BioForsk har tidligere tatt vannprøver i området og resultatet av disse benyttes som underlag for risikovurderingene som er utført i kapittel 3 /7,8/. 2.1 Resultat av gjennomførte undersøkelser ved Gurulia SØF 2.1.1 Undersøkelser utført av Asplan-Viak /1/ Tabell 2.1 viser en oversikt over målinger utført med XRF som Asplan-Viak har utført. Verdiene er korrigert for vanninnhold som angitt under tabellen. Fig. 2.1 viser et lengdeprofil av banen med områder som tilsvarer bokstavangivelsene i tabell 2.1. Måleresultatene viser at en vesentlig del av baneløpet, inklusiv myrarealet er sterkt forurenset med flere blyverdier som overskrider grensen for farlig avfall. Skifte Eiendom 8
Tabell 2.1 Metallinnhold målt med XRF i ulike delområder på Gurulia Figur 2.1. Lengdeprofil fra vest mot øst med standplasser, voller og målepunkt. 2.1.2 Resultat av supplerende undersøkelser utført av Norsas AS /2/ Resultatene av de supplerende undersøkelsene viser at det er bly som er dimensjonerende for gjennomføring av tiltak i området /2/. I det videre presenteres derfor kun resultater for bly. Skifte Eiendom 9
Funn av bly i baneløp og lisider er presentert ved figur 2.2. Figur 2.3 og figur 2.4 viser resultatet av undersøkelsene som ble utført i kulefangervollene, og tabell 2.2 måleresultater utført på bly ved sjakting av standplasser. Farger på prøvepunkter iht. Klifs klassifisering i Veileder 2553/2009. Et utvalg prøver fra viser også at TOC-innhold (organisk materiale) i massene lå i området 30-40 %. Skifte Eiendom 10
Figur 2.2. Konsentrasjoner av bly målt i overflatejord ved baneløp og lisider ved Gurulia SØF. Skifte Eiendom 11
Bakre kulefangervoll Tilstandsklasse Klifveileder 1 2 3 4 5 Farlig av- /2/ fall Grenseverdier for bly <60 60-100 100-300 300-700 700-2500 >2500 Figur 2.3. Sjaktprofiler av bakre kulefangervoll. Foto til høyre viser utgraving fra sjakt 2 i kulefangervollen. Skifte Eiendom 12
Fremre kulefangervoll Figur 2.4. Sjaktprofiler av fremre kulefangervoll. Foto til høyre viser utgraving fra sjakt 2 i kulefangervollen /2/. Skifte Eiendom 13
Tabell 2.2. Måleresultater for målinger utført på bly ved sjakting av standplasser på Gurulia SØF. Sted Prøvenavn Dybde (m) Pb_XRF* (mg/kg) Gurulia Standplass 30 P34 0,2 450 Gurulia Standplass 30 P35 1,0 337 Gurulia Standplass 50 P36 0,2 188 Gurulia Standplass 50 P37 1,0 253 Gurulia Standplass 100 P38 0,2 734 Gurulia Standplass 100 P39 1,0 429 Gurulia Standplass 200 P40 0,2 0 Gurulia Standplass 200 P41 1,0 0 * Måleresultater er korrigert for tørrstoffinhold med faktor 1,2 Tilstandsklasse Klifveileder /2/ 1 2 3 4 5 Farlig avfall Grenseverdier for bly <60 60-100 100-300 300-700 700-2500 >2500 2.2 Resultat av gjennomførte undersøkelser ved Bue-Nebb SØF 2.2.1 Undersøkelser utført av Asplan-Viak /1/ Tabell 2.3 viser en oversikt over målinger utført med XRF som Asplan-Viak har utført. Verdiene er korrigert for vanninnhold som angitt under tabellen. Måleresultatene viser at spesielt "myrområdet" er betydelig forurenset og med overskridelse av grensen for farlig avfall. Områdene utgjør imidlertid begrensede arealer. Skifte Eiendom 14
Tabell 2.3 Metallinnhold målt med XRF i ulike delområder på Bue-Nebb 2.2.2 Resultat av supplerende undersøkelser utført av Norsas AS /2/ Resultatene av de supplerende undersøkelsene for Bue-Nebb viser at også her er det bly som er dimensjonerende for gjennomføring av tiltak i området /2/. I det videre presenteres derfor kun resultater for bly. Skifte Eiendom 15
Funn av bly i baneløp og lisider er presentert i figur 2.5. Figur 2.6 viser resultatet av undersøkelsene som ble utført i kulefangervollen og tabell 2.4 viser måleresultater utført på bly ved sjakting av standplass. Skifte Eiendom 16
Figur 2.5. Konsentrasjoner av bly målt i overflatejord ved baneløp og lisider ved Bue-Nebb SØF. Skifte Eiendom 17
Figur 2.6. Sjaktprofiler av kulefangervollen- Søyle viser måleresultater anvist ved Klifs tilstandsklasser inn i sjaktprofilen. Foto til høyre viser utgraving fra sjakt 2 i kulefangervollen /2/. Tabell 2.4. Måleresultater for målinger utført på bly ved sjakting av standplass 100 m på Bue-Nebb SØF Pb_XRF * Sted Prøvenavn Dybde (m) (mg/kg) Bue-Nebb Standplass 100 m P9 0,5 5244 Bue-Nebb Standplass 100 m P10 1 870 Bue-Nebb Standplass 100 m P11 1,5 120 * Måleresultater er korrigert for tørrstoffinhold med faktor 1,2 Skifte Eiendom 18
3 RISIKOVURDERING Det er utført en risikovurdering for å beregne hvor høye forurensningskonsentrasjoner som kan aksepteres uten at det medfører en helse- eller miljørisiko ved aktuelt arealbruk. 3.1 Kilde- og arealanalyse Aktiviteter fra bruk av skytebanene er eneste kilde til de påvist forurensningene. Drift på Gurulia SØF ble avsluttet i 2012, mens Bue-Nebb SØF ble nedlagt i 1975. Begge banene er lokalisert i utmarksterreng, og spesielt Gurulia er dominert av skog og myr. Ingen av arealene kan anses som attraktive turområder, og det er ikke kjent at det er turstier og veier i de forurensede områdene. Kommunen har planer om at Gurulia skal omreguleres til motorsportbane for ungdom i fremtiden. I risikovurderingen er det derfor forutsatt at eventuelle saneringstiltak skal dimensjoneres for et slikt arealbruk. For Bue-Nebb er det forutsatt fremtidig beiteområde for sau. Arealene er ellers ansett som friluftsområder. Det har ikke fremkommet informasjon som tilsier at det er miljømessige forhold som bør legges til grunn, dvs. at området representerer viktige verdier mht. dyre- og planteliv. Krav fra Klif til fokus på økotoksikologiske effekter innebærer imidlertid at dette er forhold som må tas hensyn til i risikovurderingen. Dette må også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. 3.2 Miljømål og akseptkriterier/-verdier Risikovurderingen har hatt som målsetting å tilfredsstille følgende overordnede miljømål: Miljømål 1: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv eller annen menneskelig aktivitet på området Miljømål 2: Fugler og større dyr i området skal ikke bli negativ påvirket av forurensning som er påvist. Dette gjelder også beiting. Miljømål 3: Området skal ha en god økologisk tilstand som tilfredsstiller biologisk mangfold Miljømål 4: Overflatevann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand Miljømål 5: Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning. Det må således utarbeides mer detaljerte akseptkriterier for disse miljømålene. Det strengeste akseptkriteriet vil være bestemmende for hva som kan tillates av forurensning i jordmassene. Det er skyteaktiviteten som har forårsaket forurensningene, og det er derfor kun aktuelt å sette akseptverdier for metallene Pb, Cu, Zn og Sb. Siden kartleggingen har vist at konsentrasjonen av metaller overskrider normverdiene (tilstandsklasse 1), vil akseptkriteriene være basert på en stedspesifikk risikovurdering. 3.3 Eksponeringsanalyse (menneske og miljø) 3.3.1 Miljømål 1: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv på området For å beregne akseptkriterier for helserisiko er det anvendt risikomodellen angitt i Klifs veileder 99:01 for beregning av helserelaterte akseptverdier /9/. Resultatet er sammenlignet med akseptkriterier som er angitt for aktuelle arealbrukskategorier i Klifs veileder 2553/2009 /3/ og FFIs veileder /4/. Skifte Eiendom 19
Gurulia Klifs risikomodell ifølge veileder 99:01 Kommunen har planlagt at arealene i fremtiden skal anvendes som anlegg for motorsport for ungdom, dvs. personer fra de er 10 år gamle. I Klifs veileder er ikke motorsportanlegg definert under de aktuelle arealbrukskategoriene. Siden motorsportanlegg ikke passer inn i mindre følsomme arealbrukskategorier, er det derfor forutsatt at akseptverdier kan beregnes etter modellen i 99:01. Ifølge kommunen er det opplyst at bruken vil være begrenset til ca. 2 dager i uka, noe som tilsvarer ca. 100 dager/år. I modellen har vi forutsatt et mer omfattende bruk med oralt inntak i 270 dager/år, 8 timer/ dag. Hudkontakt er satt til 45 dager/år, 8 timer/dag. Det vil ikke være inntak av grunnvann, konsum av grønnsaker eller fisk som er berørt av forurensning på området. Tabell 3.1. Eksponeringsveier og - tid for helsebasert risikovurdering. Arealbruk Eksponering Eksponeringsvei, - tid og årsak Motorsportsanlegg for ungdom Forurenset jord, oralt inntak, hudkontakt. Opphold utendørs Voksne: oralt inntak (støv) 270 dager/år, 8 timer/dag. Hudkontakt: Voksne 45 dager/år a 8 timer Klifs modell i Veiledning 99:01 inkluderer ikke antimon (Sb). Detaljerte beregninger finnes i Vedlegg 2. Tabell 3.2 viser også akseptverdier hvis kommunens forutsetninger om bruk av området blir lagt til grunn, dvs. gj.snitt 2 dager pr. uke over året Tabell 3.2 Beregnede modellerte akseptkriterier for helserisiko iht. Veileder 99:01 (verdier angitt som mg/kg TS.) Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) 1700 8,9E+05 5,3E+05 4200 1 1,8E+06 1,1E+06 1) Basert på kommunens anslag om oppholdstid (104 d/år) Klifs veileder 2553/2009 angir at grunn med konsentrasjoner over tilstandsklasse 5, eller farlig avfall, skal normalt, uansett arealbruk, ikke ligge igjen på eiendommen. Dette kan imidlertid aksepteres i "helt spesielle tilfeller". Vi har i dette tilfellet forutsatt at farlig avfall ikke skal ligge igjen, slik at de modellerte verdiene må justeres slik at de ikke overskrider grensen for farlig avfall. Dette innebærer at akseptverdiene justeres ned til tilstandsklasse 5. Anbefalte akseptverdier er vist i tabell 3.3. Antimon inngår ikke i Klifs beregningsverktøy i 99:01, og siden beregnet akseptverdi for Pb ligger midt i tilstandsklasse 5 (se under), er det valgt å bruke nedre verdi beregnet av FFI for antimon i tilstandsklasse 5 (eller øvre verdi for klasse 4). Tabell 3.3. Akseptkriterier for helserisiko iht., Veileder 99:01 og justert til tilstandsklasse 5 (verdier angitt som mg/kg TS). Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon Akseptverdier, 270 d/år 1700 25000 25000 700 Akseptverdier, 104 d/år (kommunens anslag) 2500 25000 25000 700 Bue-Nebb Klifs risikomodell ifølge veileder 99:01 Arealet som er berørt av skytebanen er lite aktuelt som turområde. Arealet er i dag ikke benyttet som friluftsområde, og det er ansett som uaktuelt at disse også vil bli brukt til dette i fremtiden. Området er Skifte Eiendom 20
ikke viktig for bærplukking eller andre nyttevekster. Ut fra en slik betraktning er det vurdert at forurensningen i området ikke vil representere en helsefare. Vi har allikevel tatt høyde for at det kan skje en viss eksponering, men i et begrenset omfang. I risikomodellen er det forutsatt at området benyttes (av samme personer som blir eksponert) gjennomsnittlig 2 ganger i måneden i sesongen mai-oktober, dvs. i 6 måneder, og at de hver gang vil oppholde seg maksimalt 2 timer på området, eller 24 timer pr. år. Eksponeringstiden er satt lik for voksne og barn. Aktuell eksponering er kontakt med overflatejord. Det er forutsatt at eksponering ikke vil skje gjennom konsum av vann grønnsaker eller fisk. Eventuelt inntak av sopp eller bær kan anses som ubetydelig. Påvirkning anses således utelukket å være knyttet til human helserisiko ved opphold på området.. Tabell 3.4 Eksponeringsveier og tid for helsebasert risikovurdering. Arealbruk Eksponering Eksponeringsvei, - tid og årsak Friluftsområde Forurenset jord, oralt inntak, hudkontakt. Opphold utendørs. Voksne/barn: 12 dager/år, 2 timer/dag Beregning av akseptverdier for helserisiko med de forutsetninger som er angitt i tabell 3.4 er vist i tabell 3.5. Detaljerte beregninger finnes i Vedlegg 2. Klifs modell i Veiledning 99:01 inkluderer ikke antimon (Sb). Tabell 3.5 Beregnede modellerte akseptkriterier for helserisiko iht., Veileder 99:01 (verdier angitt som mg/kg TS.) Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) 12000 5,1E+06 3,1E+06 Klifs veileder 2553/2009 angir at grunn med konsentrasjoner over tilstandsklasse 5, eller farlig avfall, skal normalt, uansett arealbruk, ikke ligge igjen på eiendommen. Dette kan imidlertid aksepteres i "helt spesielle tilfeller". Vi har i dette tilfellet forutsatt at farlig avfall ikke skal ligge igjen, slik at de modellerte verdiene må justeres slik at de ikke overskrider grensen for farlig avfall. Dette innebærer at akseptverdiene justeres ned til tilstandsklasse 5. Anbefalte akseptverdier er vist i tabell 3.6. For at kravet gitt som akseptverdier skal tilsvare 2500 mg Pb/kg, må det forutsettes en eksponeringstid på ca. 50-60 dager/år og 2 timer/dag, noe som anses som urealistisk. Tabell 3.6. Akseptkriterier for helserisiko iht., Veileder 99:01 og justert til tilstandsklasse 5 (verdier angitt som mg/kg TS). FFIs vurdering Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Akseptverdier 2500 25000 25000 I Klifs veileder 2553/2009 er det ikke utarbeidet akseptverdier for friluftsområder. FFI har anbefalt at tilstandsklasse 3 eller lavere kan aksepteres i toppjord uten nærmere risikovurdering. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres dersom risikovurdering av spredning viser akseptabel risiko, og tilstandsklasse 5 kan aksepteres dersom risikovurdering av helse og spredning viser akseptabel risiko. Spredningsvurderingen blir derfor avgjørende for hvilke akseptverdi som kan tillates etter Veileder 2553/2009. Dette innebærer akseptverdier som vist i tabell 3.7. For vurdering av spredning vises til pkt. 3.4. Skifte Eiendom 21
Tabell 3.7 Akseptkriterier for helserisiko iht., FFI-veileder /4/ (verdier angitt som mg/kg TS). Tilstandsklasse Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon (Sb) 3 300 1000 1000 300 4 700 8500 5000 700 5 2500 25000 25000 10000 3.3.2 Miljømål 2: Fugler og større dyr som i området skal ikke bli negativt påvirket av forurensning som er påvist. Gurulia Det kan ikke sees bort fra at elg eller rådyr kan vandre gjennom området eller oppholde seg der i korte perioder. Den del av beitingen som dette ev. utgjør, anses som så liten at det ikke har betydning i risikovurderingen. Hvis området skal anvendes til motorsportanlegg i fremtiden, vil uansett beiting på arealene ikke være relevant. Bue-Nebb Området vil i fremtiden bli anvendt som sauebeite. Dette er derfor ansett som dimensjonerende for dette risikotemaet. Iht. FFI-rapport /4/, s. 41, er det utarbeidet akseptverdier for bly for sau. Denne er, som vist i tabell 3.8, satt til 1100 mg Pb/kg. Det er ikke oppgitt akseptverdier for andre metaller. Det er oppgitt at beiting vil skje ca. 2 måneder i året. Veterinærinstituttet /10/ har høsten 2011 utarbeidet et notat om tiltakskriterium for bly i jord hvor det forekommer beiting. Rapporten har uttalt at 300 mg Pb/kg kan anses som trygt nivå for beiting for voksne individ. Det er i vurderingen tatt særlig hensyn til at dyr kan oppsøke og selektivt beite på steder med blyforurenset jord. Det er ikke tatt hensyn til at forurensede områder gjerne utgjør en mindre del av beitet og på hvilken type vegetasjon det beites. Det er ikke angitt verdier for andre metaller, og det er valgt å bruke verdier for disse som tilsvarer samme tilstandsklasse som for bly Tabell 3.9 viser akseptverdier for beitedyr basert på Veterinærinstituttets vurdering. Tabell 3.9 Akseptkriterier for beiting av sau på Bue-Nebb (verdier angitt som mg/kg TS). Bly (Pb) Kopper (Cu) Sink (Zn) Antimon (Sb) Akseptverdi 300 1000 1000 300 3.3.3 Miljømål 3. Området skal ha en god økologisk tilstand som tilfredsstiller et biologisk mangfold Generelt Det foreligger flere kilder der risiko knyttet til nedlagte skytebaner er vurdert. FFI har i sin veileder /4/ sitert akseptkriterier for flere artsgrupper: Disse er vist i tabell 3.10. Tabell 3.10 Akseptkriterier for bly for ulike artsgrupper Metall Bly Kopper Sink Antimon Eco-SSL planter 120 70 160 - Eco-SSL evertebrater 1700 80 120 78 Eco-SSL fugler 11 28 46 - Eco-SSL pattedyr 56 49 79 0,27 Fordeling av metallforurensning i en skytebane og giftigheten av de ulike metallene tilsier normalt at bly vil være styrende for risikoen. Skifte Eiendom 22
Bioforsk /5/ har gjennomført en økotoksikologisk karakterisering av skogsjord for en nedlagt skytebane og har som hovedkonklusjon ikke funnet effekter på organismene i testen ved 300 mg bly/kg TS jord. Ved 700 mg/kg observeres ingen eller begrensede effekter, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. Ved 1200 mg/kg er det fortsatt begrensede effekter med noen grupper som har redusert formeringsevne, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. Dette er imidlertid effekter funnet på organismer som ikke er tilpasset de forurensningene som finnes på stedet. Dersom lokale organismer hadde vært benyttet kunne en forvente en høyere grad til toleranse. Skal alle hensyn ivaretas helt ut vil det måtte settes svært strenge akseptkriterier. Settes akseptkriteriene for lavt kan dette virke mot sin hensikt, et fungerende økosystem fjernes for å introdusere et nytt lokalt økosystem som alltid vil avvike fra omliggende arealer, og som det vil ta lang tid å harmonisere. Arealene er små i landskapet og heterogene av natur, slik at for eksempel formeringshemming utlignes ved lokal spredning. Om plantene har en viss hemming i forhold til spiring vil floraen etter relativt kort tid være normal. Teknisk sett har Bioforsk uttrykt at tilstandsklasse 4 ivaretar det biologiske perspektivet, men dette er uten å ha tatt med i vurderingen en rekke relevante forhold, som lokale arters faktiske toleranse, områdenes heterogenitet og størrelse, verdien av økosystemet som fjernes m.m. Hensynet til biologisk mangfold er komplisert og det finnes ingen definert grensesetting. Sanering og rehabilitering med en balansert lokal fauna og flora vil ta svært lang tid, og der er metodisk sett bare å rydde, sikre og vente. Arealer med til dels høy forurensningsgrad skiller seg ikke ut i terrenget. Avhengig av lokale forhold kan dessuten volumene til de tekniske inngrepene øke dramatisk når akseptkriteriene økes. Gurulia En stor del av området er myr. Med forutsetning som er gitt at også myrarealet vil omfattes av den planlagte motorsportanlegget, vil det skje betydelige inngrep i myrarealene. Inngrepet vil omfattes av kap. 2 i forurensningsforskriften, og de betingelser som er lagt for risikovurdering i forskriften og som er detaljert i Klifs veileder 2553/2009. Ved at det skjer et inngrep som berører den økologiske tilstanden i myra, er det ansett som urimelig om hensynet til biologisk mangfold skal ha betydning for vurdering av risiko og akseptverdier. Ut fra en slik vurdering er det vår oppfatning at tiltak i myra bør knyttes til helserisiko (Miljømål 1) og spredningsrisiko (Miljømål 5) for områdene som blir berørt av inngrepet (motorsportanlegg). For andre arealer som ikke måtte omfattes av utbyggingen, vil grenseverdier kunne knyttes til biologisk mangfold. Det er således konkludert med at akseptverdier for biologisk mangfold begrenses til arealer som ikke er en del av det eksisterende myrområdet og hvor det ikke vil være anleggsmessige tiltak. Basert på vurderinger over, under "Generelt", er det anbefalt at akseptverdien for disse arealene settes til tilstandsklasse 4. Dette er oppsummert i tabell 3.11. Siden Klifs veileder 2553/2009 ikke har inkludert antimon, er det brukt anbefalte verdier utarbeidet av FFI /4/. Tabell 3.11. Akseptkriterier for biologisk mangfold på Gurulia (verdier angitt som mg/kg TS). Akseptverdier Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon Ikke myrarealer 700 8500 5000 700 Dagens myrarealer Ingen akseptverdi for biologsk mangfold Bue-Nebb Siden myrproblematikken ikke er like aktuell for Bue-Nebb som for Gurulia, er det valgt å sette akseptverdien som samsvarer med kriterier for biologisk mangfold. Dette innebærer at 700 mg/kg er anbefalt som akseptverdi for bly. Skifte Eiendom 23
3.3.4 Miljømål 4: Overflatevann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Vannforskriften krever at overflatevann skal ha god kjemisk og biologisk tilstand. Klassifiseringssystemet er ment å omfatte vannforekomster med nedslagsfelt > 10 km2, og omfatter ikke bekkesystemer der det ikke er grunn til å tro at særlige følsomme verdier må ivaretas. Det er imidlertid relevant å se på identifiserbare lokale effekter, f.eks. kjente gytebekker, verdifulle biotoper og annet bruk av vannet. For de aktuelle områdene er det ikke identifisert følsomme områder av denne type i Budalsbekken. Risiko knyttet til vannkvalitet er derfor behandlet under pkt. 3.4, "Spredningsvurdering". 3.4 Spredningsvurdering Nedslagsfelt og bekkesystemer som omfattes av Gurulia og Bue-Nebb er vist på Figur 3.1. Figur 3.1. Avgrensing av nedbørfelt og delnedbørfelt til bekken som drenerer fra SØF Gurulia og Bue- Nebb. 3.4.1 Miljømål 5: Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning. Grunnlaget for spredningsrisiko er basert på resultater fra årlige målinger av vannkvalitet fra bekkesystemet i perioden 2010-2012 og vurderinger knyttet til dette /8, 14/. Kartleggingen omfatter også en vurdering av påvirkning på biologisk mangfold (bunndyrfauna) i Budalsbekken nedstrøms skytefeltene, dvs. etter innblanding av forurenset avrenning fra både Gurulia og Bue-Nebb. Det er dessuten tatt hensyn til vannprøver tatt av Golder Associates /7/. Skifte Eiendom 24
Etter oppdrag av Forsvarsbygg har COWI AS i 2012-2013 utarbeidet et forslag til modell for spredningsberegninger fra skytefelt /16/. Gurulia og Bue-Nebb har vært anvendt som eksempler i modellen. Selv om dette arbeidet fortsatt bare foreligger som utkast, og ikke er godkjent av Forsvarsbygg, er det valgt å vise noen av resultatene som angår Gurulia og Bue-Nebb. Vurdering av akseptkriterier Det er forutsatt at EcoSL/LBRL-verdiene /12, 13/ skal anvendes som utgangspunkt for å vurdere stedspesifikke akseptkriterier. Det er imidlertid også forutsatt at dette kravet ikke må gjelde uansett, da det først er aktuelt hvis det har betydning for skade på et sårbart miljø, eller har andre åpenbare uheldige konsekvenser. F.eks vil krav til drikkevann kunne være aktuelt hvis spredning kan påvirke drikkevannsressurser. Bioforsk /8/ har tidligere sammenlignet konsentrasjoner i vann med LBRL-verdier ("lowest biological risk"), som tilsvarer grensen mellom tilstandsklasse 3 og 4 for vann /11/. LBRL blir også kalt EcoSL ("ecological screening level") og er den verdien som antas å gi lav risiko for flora og fauna i resipienten. I FFIs veileder for undersøkelser og avhending av skytebaner /4/ er det anbefalt at LBRL/EcoSL-verdiene skal benyttes som grenseverdier i vann ved risikovurdering. Myndighetene anbefaler imidlertid at bly skal vurderes iht. vannforskriften /15/ der grenseverdien for bly er satt til 7,2 µg/l. Aktuelle akseptverdier knyttet til spredning er vist i tabell 3.12. Tabell 3.12. EcoSL/LBRL-verdier som er ansett som utgangspunkt for risikovurdering ved spredning og akseptabel vannkvalitet i drikkevann Metall Bly Kobber Sink Antimon EcoSL/LBRL (µg/l) 7,2 3 50 5 Drikkevann (µg/l) 10 100-50 Sensitive områder i resipient Avrenning skjer gjennom bekker fra respektive skytefelt, og disse renner ut i og blandes med vannet i Budalsbekken. Denne renner ut i Trondheimsfjorden i søndre del av Hasselvika, ca. 2 km syd for skytefeltene. Avløpet fra skytefeltene vil således bli utsatt for en betydelig fortynning før det når fjorden. Det er ikke kjent at verken bekkene fra skytefeltene eller Budalsbekken anvendes som drikkevannskilder. Akseptverdier for vann vil derfor i tilfelle være knyttet til vannlevende organismer. Det er ikke rapportert at det finnes sensitive områder i tilknytning til resipientsystemet for Gurulia og Bue-Nebb, f.eks områder som representerer fiskeinteresser. Kartlegging vannkvalitet Det har foretatt analyser av avrenningsprøver bl.a. fra Bue-Nebb og Gurulia skyte- og øvingsfelt i årene 2010-2012. Resultatene fra 2010 og 2011 er vist i rapport utarbeidet av Bioforsk /8/ og fra 2012 i /14/. Prøvepunkter som har inngått i overvåkingen er vist på figur 3.2. Bue-Nebb og Gurulia ble rapportert hver for seg i overvåkingsrapport fra 2010. Siden avrenningen fra begge baner går til samme primærresipient som er Budalsbekken, er det funnet mer hensiktsmessig å rapportere disse sammen i rapport fra 2011 /8/. Selv om begge baner har samme utslippspunkt i Trondheimsfjorden er det forutsatt at spredningen fra Gurulia og Bue-Nebb også skal vurderes separat. Resultat av overvåkingen er vist i tabell 3.14 og fig. 3.3. Kvaliteten er illustrert med farger som er i samsvar med Klifs veileder 97:04 /11/ som vist i tabell 3.13. Prøvepunkt V5 (Budalsbekken ut fra området) representerer avrenning som går til sjø (Trondheimsfjorden) fra begge områdene, og således representativt for konsentrasjoner i vannet ut fra begge skytefeltene. Vannprøver fra 25. mars 2012 ble tatt ved normal til høy vannføring. Skifte Eiendom 25
Det foreligger ikke andre målinger i Budalsbekken lengre nedstrøms. Tabell 3.13. Tilstandsklasser etter Klifs veileder 97:04. +-- +- Skifte Eiendom 26
Fig. 3.2 Oversikt over aktuell prøvepunkter for vann form Bue-Nebb og Gurulia /8/. Skifte Eiendom 27
Tabell 3.14. Analyseresultater fra avrenningsprøver fra Bue-Nebb og Gurulia 2010-2011 /14/. Skifte Eiendom 28
Fig. 3.3 Utviklingen for metaller Budalsbekken (V5) i perioden 2012-2012. Kommentar Gurulia Oversikt over prøvepunkter for vann ved Gurulia skytebane er vist på figur 3.2. Spredning skjer gjennom bekken som krysser banen. I 2011 ble det etablert et prøvepunkt for å fange opp avrenningen fra Gurulia (V6), like før bekken fra Gurulia renner inn i Budalsbekken. Prøver tatt av samlet utløp fra Gurulia (V6) før innblanding i Budalsbekken viser at det forekommer overskridelser av akseptverdier for bly og kobber. Analysene viser variasjoner for bly fra 5,93-17,4 µg/l og for kobber fra 4,74-7,82 µg/l. Bekken gjennom myra på Gurulia er liten og er ikke ansett å representere en spesielt sårbar biotop. Siden målingene i Budalsbekken nedstrøms banen viser lave verdier, er spredningsrisiko knyttet til Gurulia ansett som akseptabel. Kommentar Bue-Nebb Oversikt over prøvepunkter for vann ved Bue-Nebb skytebane er vist på Figur 3.2. Spredning skjer gjennom bekk som renner i hele skytebanens lengde. All avrenning fra forurensete områder i skytebanen går i denne bekken som renner til Budalsbekken ca. 500 m nedenfor standplass for 300-meter. V2 representerer den samlede avrenningen fra skytefeltet. Målinger i bekken etter at den krysset baneløpet (V2, se fig. 3.2) har vist overskridelser av akseptverdier for Pb og Cu. Analysene i V2 viser variasjoner for bly fra 4,32-11,3 µg/l og tilsvarende 4,24-7,37 for kobber. Bekken fra Bue-Nebb er liten og er ikke ansett å representere en spesielt sårbar biotop. Siden målingene i Budalsbekken nedstrøms banen viser lave verdier, er spredningsrisiko knyttet til Bue-Nebb ansett som akseptabel. Vurdering av forurensningsindeks/forurensningspåvirkning Tabell 3.16 viser også forurensningsindeks (ForInd = forhold konsentrasjon avrenning/konsentrasjon referanse) basert på gjennomsnitt av to prøver tatt i 2012. Farger brukt for å illustrere forurensningsindeks samsvarer med de som er vist i tabell 3.15. Tabell 3.15. Påvirkningsgrad basert på forurensningsindeks (ForInd). Lite påvirket Moderat påvirket Betydelig påvirket Forurensningsindeks <5 5-10 >10 Tabell 3.16. Analyseresultater og forurensningsindeks fra samlet avrenning fra Bue-Nebb og Gurulia i 2012 (verdier i µg/l). Skifte Eiendom 29
2012 Forurensningsindeks Referanse Cu 1,10 Pb <0,5 Zn <4 Sb 0,08 Bue-Nebb inn i Budalsbekken (V2) Cu 4,55 4,1 Pb 5,97 11,9 Zn 5,22 1,3 Sb 0,715 8,9 Budalsbekken ut fra området (V5) Cu 4,13 3,75 Pb 3,08 6,2 Zn 7,69 1,9 Sb 0,39 4,9 Gurulia inn i Budalsbekken (V6) Cu 5,04 4,6 Pb 8,69 17,4 Zn 6,19 1,5 Sb 0,85 10,6 Konklusjon vannkvalitet Bioforsk har følgende konklusjon i sin rapport fra 2012 /14/: Kobber og bly: Ut av feltet i Budalsbekken (V5) er konsentrasjonen av kobber i tilstandsklasse III-IV, mens blykonsentrasjonen ligger i tilstandsklasse IV. Dette er som ved tidligere målinger. Sink og antimon: Konsentrasjonen av sink er som tidligere lav ut av feltet (tilstandsklasse II). Antimonkonsentrasjonen er som tidligere godt under grenseverdien satt for drikkevann (<5 μg/l) og ble i 2012 målt til 0,4 μg Sb/l. ForInd: Det er moderat forurensningspåvirkning av bly fra feltet (ForInd = 6,2). Sammenlignet med akseptverdier vist i tabell 3.12 er det utelukkende kopper som viser overskridelser av akseptverdiene i Budalsbekken (V5). Gjennomsnittsverdien for prøven i perioden 2010-2012 er 3,9 µg/l, med variasjon 2,71-5,54 µg/l. Forurensningsindeks (ForInd) for kobber er imidlertid lav og indikerer liten forurensningspåvirkning. Det er ikke påvist overskridelser av akseptverdiene for bly i noen prøver i måleperioden 2010-2012. Sammenliknet med ForInd indikerer blyverdiene en moderat påvirkning. Vurdering biologisk mangfold Bioforsk har undersøkt bunndyrfaunaen i Budalsbekken nedstrøms skytebanene i 2011 /8/. Bunndyrprøver ble samlet opp oppstrøms og nedstrøms påslipp fra Gurulia og Bue-Nebb (V5). Metoden innebærer at hver samleprøve besto av materiale fra forskjellige habitater på stedet. For å vurdere mulig effekt av utslipp fra banene er det benyttet EPT-indeksen. Denne indeksen er forslått i vanndirektivet og er et mål på biologisk mangfold. Sammenligning av EPT-indeksen oppstrøms, nedstrøms og forventet EPT-indeks ved uberørt lokalitet vil danne grunnlag for vurdering av mulige effekter som følge av utslipp fra Gurulia og Bue-Nebb. Skifte Eiendom 30
Det vare en relativ stor forskjell på bunnsubstrat på de to prøvestasjonene. Dette innebærer at det også vil være naturlige forskjeller i artssammensetning mellom de to lokalitetene. F.eks. vil børstemark naturlig forekomme mer hyppig ved V5 enn ved referansen. Det var forholdsvis lik sammensetning av Tovinger på de to stasjonene, noe som kan indikere gode oksygenforhold ved begge stasjonene. Forskjellen mellom EPT og ASPT er små og indikerer moderat til god bunndyrtilstand ved begge stasjoner. ASPTindeksen er gjennomsnittlig toleranseverdi for alle bunndyrfamiliene i prøven og ligger intervallet 0-10. Basert på denne undersøkelsen har Bioforsk konkludert med at det er lite som tyder på at utslipp fra Gurulia og Bue-Nebb har medført negative effekter på dagens bunndyrfauna i bekken. Beregning total metallutlekking Basert på målinger i 2012 har Bioforsk /14/ beregnet total utlekking fra begge skytefeltene. Resultatet er vist i tabell 3.17. Tabell 3.17. Beregnet utlekking av metaller ut av skytefeltet, som kan tilskrives tidligere militær aktivitet. *Årlig middelvannføring beregnet fra NVE-atlas (35-40 l/s/km2, og her er det brukt 35 l/s/km2 i tråd med Amundsen (14). Episodisk nedbør Som episodisk nedbør er definert perioder med sterk nedbør som er betydelig større enn årsgjennomsnitt, men som har en relativt kort varighet. Det foreligger ikke omfattende og klar dokumentasjon for Gurulia og Bue-Nebb på hva slike situasjoner medfører av endring i utslipp. Prøvetakingen på Gurulia i 2010 omfattet to perioder (juni og august) med liten nedbør (22-25 mm siste 2 uker), og en periode (oktober) med høy nedbør (138 mm siste 2 uker). Vannføringen i bekken ved utløpet fra skytefeltet (V2) er angitt til 0,2 l/s i juni og 0,7 l/s i oktober. Analyseverdien fra et prøvepunkt i bekken ut fra Gurulia viste en økning fra 11,1 til 22,3 mg/l for bly og 8,41-9,7 mg/l for kobber. Prøver tatt i samme perioder på Bue-Nebb viste en tydelig økning av bly fra juni til oktober i et prøvepunkt nedenfor målområdet (23,2 µg Pb/l - 69,7 µg Pb/l), dvs. hvor det kan forventes tydelig påvirkning på vannkvaliteten. I et prøvepunkt sør for standplass 300 m, hvor vannkvaliteten er påvirket av hele skytebanen, var endringen mindre (9,1 µg Pb/l 19,8 µg Pb/l). For kobber var bildet tilsvarende i prøvepunktet nedenfor målområdet, men ingen forskjell ble påvist sør for standplassen. Det kan skyldes at myra fungerer som en buffer mot spredning av partikulær forurensning fra erosjon og binding av oppløste metaller til organiske materiale i myra. Prøvetakingen fra mars 2012 på Gurulia og Bue-Nebb ble utført i periode med regn. Det var da normal vannføring i prøvebekkene, men høy vannføring i elver og større vassdrag. Det var ikke mulig å påvise at nedbøren i området hadde betydning vannkvaliteten i prøvepunktene. Skifte Eiendom 31
Erfaringer fra bl.a Avgrunnsdalen, viser at episodisk nedbør ikke eller i liten grad vil ha signifikant innvirkning på konsentrasjoner i avrenning fra myrområdet. Selv om det kan forventes en økt erosjon ved høy nedbør, vil fortynningseffekten av nedbøren mer eller mindre kunne kompensere for dette. Vannkvalitet i Budalsbekken basert på COWI-modell /16/ Resultatet av modelleringen er vist for forvente fremtidig konsentrasjon av bly og kobber i V5 i Budalsbekken før og etter sanering. Dette er illustrert på figur 3.4-3.7. Figurene viser at det ikke er forventet fremtidig overskridelse av akseptverdiene for bly eller kobber selv uten sanering. Figur 3.4. Forventet fremtidig konsentrasjon av bly i V5 forutsatt ikke sanering. Skifte Eiendom 32
Figur 3.5. Forventet fremtidig konsentrasjon av bly i V5 forutsatt sanering. Figur 3.6. Forventet fremtidig konsentrasjon av kobber i V5 forutsatt ikke sanering. Skifte Eiendom 33
Figur 3.7. Forventet fremtidig konsentrasjon av kobber i V5 forutsatt sanering. 3.5 Oppsummering risikovurderinger 3.5.1 Helserelatert risiko Gurulia Risikovurderingen har tatt utgangspunkt i at arealbruk i fremtiden skal være motorsportsanlegg for ungdom. For å beregne risiko er Klifs modelleringsverktøy som angitt i veileder 99:01/9/ anvendt. Myrområdene, slik de ligger i dag, utgjør ingen helserisiko, og risiko anses derfor knyttet til massene for det påregnlige etterbruk som motorsportbanen. Bue-Nebb Området ligger innenfor et område som er karakterisert som et LNF-område av kommunen, men det er lite brukt og lite tilgjengelig for turgåere. Det er derfor tatt hensyn til dette i valg av eksponeringstider i risikomodellen. For å beregne risiko er Klifs modelleringsverktøy som angitt i veileder 99:01/9/ anvendt. Siden Veileder 2553/2009 ikke har angitt akseptverdier for "friluftsområder", er anbefalinger i rapport fra FFI brukt /4/. Selv om modelleringen viser at det kan aksepteres at massene inneholder forurensninger som overskrider grensene for farlig avfall, er det konkludert med at tilstandsklasse 5 bør være begrensende for akseptverdiene når det gjelder helserisiko. Tabell 3.18 angir konklusjon for hva som er anbefalt som akseptverdier knyttet til helserisiko for Gurulia og Bue-Nebb, både for baneløp og kulefanger. Skifte Eiendom 34
Tabell 3.18. Anbefalte akseptkriterier for helserisiko iht., Veileder 99:01 og justert til tilstandsklasse 5 (verdier angitt som mg/kgts.). Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon (Sb) Akseptverdier, Gurulia 1700 25000 25000 700 Akseptverdier, Bue-Nebb 2500 25000 25000 10000 1 1 Ikke modellert, men satt grenseverdi for klasse 5 i FFI-veileder /4/. 3.5.2 Dyreliv (beiting) Under denne kategorien er det vurdert beiting i områdene. Dette er ikke ansett som relevant for Gurulia, men er aktuelt for Bue-Nebb hvor det er beiting av sau. Akseptverdi er derfor bare utarbeidet for Bue- Nebb. Se tabell 3.19. Tabell 3.19. Anbefalt akseptverdi for beitedyr (sau) (verdier angitt som mg/kgts.). Akseptverdier, Gurulia Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon (Sb) Ikke relevant Akseptverdier, Bue-Nebb 300 1000 1000 300 3.5.3 Biologisk mangfold Gurulia Siden det er forutsatt betydelige inngrep i baneløpene og myrområdene på Gurulia i forbindelse med anlegg av motorsportsanlegg, er risiko knyttet til biologisk mangfold ansett som uaktuelt. Risiko knyttet til dagens myrområder på Gurulia anses å være knyttet til helserisiko. Risiko knyttet til biologisk mangfold er imidlertid ansett som relevant utenfor myrområdene hvor det ikke vil være et fremtidig inngrep. Bue-Nebb For Bue-Nebb er det anbefalt at akseptverdi for biologisk mangfold i tilfelle bør gjelde for hele for hele arealet. Akseptverdier som gjelder for biologisk mangfold er vist i tabell 3.20. Tabell 3.20. Anbefalte akseptkriterier for biologisk mangfold (verdier angitt som mg/kg TS). Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon Gurulia: Ikke myrarealer 700 8500 5000 700 1 Bue-Nebb 700 8500 5000 700 1 Nedre grense i tilstandsklasse 5 iht. FFI-veileder /4/ 3.5.4 Kvalitet overflatevann Vurdering av generelle akseptverdier for vannkvaliteten i Budalsbekken er ansett i dette tilfellet å være knyttet til spredningsrisiko. 3.5.5 Spredningsrisiko (Miljørisiko) Akseptverdier for vannkvalitet er satt for å ivareta skader på vannlevende organismer/biologisk mangfold i Budalsbekken etter innblanding av avrenning fra Gurulia og Bue-Nebb, spesielt for eventuelle sårbare områder i bekkeløpet. Det er ikke kjent at det finnes slike områder. Forutsatt at akseptverdien, gitt som EcoSL-/LBRL-verdier,skal gjelde ved utløpet til Trondheimsfjorden, synes det klart at kravet til fortynning for å oppnå akseptkriteriet for vannkvalitet vil oppnås. Risiko knyttet til dagens avrenning/spredning fra Gurulia og Bue-Nebb er således ansett som akseptabel. Skifte Eiendom 35
Risikoanalysen, basert på målinger av vannkvalitet og bunndyrstilstanden indikerer også at risiko knyttet til spredning fra begge områdene er akseptabel, selv om det er målt mindre overskridelser av akseptverdien for kobber øverst i Budalsbekken etter innblanding av avrenning fra Gurulia og Bue-Nebb. Det kan imidlertid antas at det raskt vil skje en fortynning nedstrøms i bekken slik at vannkvaliteten vil tilfredsstille akseptverdiene lenge før vannet renner ut i Trondheimsfjorden. Akseptverdier for vannkvalitet knyttet til spredningsrisiko anses således ikke som dimensjonerende for omfang av sanering av forurensede masser på skytefeltene. For å få et bedre grunnlag for å vurdere betydningen av saneringstiltakene er det allikevel anbefalt at vannkvaliteten i Budalsbekken bør overvåkes etter at sanering på Gurulia og på Bue-Nebb er gjennomført. 3.5.6 Sammenstilling risiko Basert på risikovurdering for anleggene er det anbefalt at akseptverdier som vist i tabell 3.21 er styrende for Gurulia og Bue-Nebb. Tabell 3.21. Anbefalte akseptkriterier (verdier angitt som mg/kg TS). Gurulia: (ikke myrområder, biologisk mangfold) Dagens myrområder (helse) Bue-Nebb: (beiting av sau) Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon 700 8500 5000 700 1700 8500 5000 700 300 1000 1000 300 Figur 3.8 viser arealer som antas å overskride akseptverdi 700 mg Pb/kg (biomangfold) utenfor myrområdet, og akseptverdi for helse for myrområdet på 1700 mg Pb/kg hvor det er antatt det må gjøres inngrep ifm. utbygging av motorsportsenter på Gurulia. Figur 3.9 viser arealer som overskrider akseptverdi for beiting, 300 mg Pb/kg, på Bue-Nebb. Skifte Eiendom 36
Figur 3.8. Skraverte områder som overskridelse av akseptverdi for miljørisiko, 700 mg/kg utenfor myr, og akseptverdi for helserisiko, 1700 mg Pb/kg, på myrområder hvor inngrep ifm. motorsportanlegg er antatt skal skje. Skifte Eiendom 37
Figur 3.9. Skraverte områder som viser overskridelse av akseptverdi for beiting, sau, 300 mg Pb/kg. Skifte Eiendom 38
4 TILTAKSPLAN Resultatet av analyser av jordprøver og risikovurderingen viser at det kreves en tiltaksplan for håndtering av jordmasser forurenset med bly, kopper og sink fra Gurulia og Bue-Nebb SØF. Bly har vist seg å være dimensjonerende for oppryddingen og videre tiltaksbeskrivelse baserer seg på resultater målt for bly. 4.1 Forurenset areal Gurulia SØF 4.1.1 Baneløp og lisider I de eksisterende myrområder på Gurulia SØF er det påvist forurensning som overskrider akseptkriteriet på 1700 mg/kg bly i deler av området som vist i Figur 3.4 Mektigheten på forurensningen er påvist til ca. 25 cm dyp /2/. 4.1.2 Kulefangervoller Kulefangervollene ved Gurulia er forurenset med bly over akseptkriteriet på 700 mg/kg med en mektighet på ca. 2 m i den bakre kulefangervollen og enkelte steder til ca. 6 m i den fremste kulefangervollen, jf. Figur 2.2 og Figur 2.3. Disse massene må graves bort og fjernes. 4.1.3 Standplasser Det er påvist konsentrasjoner over akseptkriteriet på 700 mg Pb/kg for bly i ett prøvepunkt i overflata på standplass 100, se Tabell 2.. Det er her bare behov for begrenset tiltak. 4.2 Forurenset areal Bue-Nebb 4.2.1 Baneløp og lisider. Bue-Nebb SØF er påvist å ha forurensning over akseptkriteriet for sau som beiter på 300 mg/kg i deler av området på baneløpet og i lisiden som vist i fig. 3.5. I den grad sauene skal beite også i lisidene, må arealet som er forurenset over akseptkriteriet fjernes både på baneløpet og i lisidene. Arealet som utgjør tiltaksområdet er vist på kart i fig. 3.5. Mektighet på forurensningen er vurdert til ca. 25 cm /2/. 4.2.2 Kulefangervoll Kulefangervollen ved Bue-Nebb er forurenset med en mektighet på ca. 2,5 m inn i vollen med konsentrasjoner over akseptkriteriet jf. Figur 2.5. Disse massene må graves bort og fjernes. 4.2.3 Standplass 100 m Det ble avdekket bly over akseptkriteriet ned til ca. 1 m dyp ved standplass 100 m, jf. Tabell 2.. Massen fra standplass må derfor fjernes ned til tilsvarende dyp. Skifte Eiendom 39
4.3 Anbefalte tiltak for begge skytefelt Følgende tiltak er anbefalt: Oppgraving og fjerning av masser med forurensning som overskrider akseptkriteriene for de aktuelle metallene. Oppgravde masser sorteres etter kategori farlig avfall og avfall som har konsentrasjoner mellom akseptverdi og farlig avfall. Siden det er restriksjoner på hvor masser med høyt innhold av organisk stoff kan leveres (TOC), må konsentrasjonen av organisk stoff kontrolleres. Sanerte områder, spesielt voller arronderes ned og tildekkes med overskuddsmasse fra tiltaksområdet som tilfredsstiller akseptverdiene, eventuelt med minimum 0,25 m rene masser som tilsåes. Nødvendige tiltak for å redusere spredning av forurensning i tiltaksperioden skal iverksettes. Dette kan være etablering av fangdam/sedimenteringsdam i bekken nedstrøms banene. Vannkvaliteten i bekkene som renner ut av områdene vil bli overvåket i tiltaksfasen. 5 MASSEDISPONERING Før gravearbeidet startes opp foretas oppmerking i felt av områdene som omfattes av tiltaket. Oppmerkingen baseres på tiltaksområdene vist på kartene i denne rapporten, eventuelt supplerende og mer nøyaktig oppmåling. Estimat på mengde masser som må fjernes fra tiltaksområdet er vist i Tabell 5.1 for Gurulia og Tabell 5.2 for Bue-Nebb. Tabell 5.1. Estimat på mengder masser som skal fjernes fra Gurulia Område Tiltaksgrense Pb (mg/kg) Areal (m 2 ) Mektighet (m) Volum (m 3 ) Myrarealer 1 700 1400 0,3 420 Fremste 700 250 6 1 500 kulefangervoll Bakre 700 200 2 400 kulefangervoll Øvrige områder 700 1000 0,25 250 Totalt - - - ca. 2 570 Tabell 5.2. Estimat på mengder masser som skal fjernes fra Bue-Nebb Område Tiltaksgrense Pb (mg/kg) Areal (m 2 ) Mektighet (m) Volum (m 3 ) Flater u/voll og myr 300 11500 0,25 2875 Kulefangervoll 300 500 2,5 1250 Totalt - - - ca. 4125 Massen skal leveres godkjent mottak. Siden en del av massene som skal fjernes overstiger grenseverdien for farlig avfall, må en være oppmerksom på at en del av massevolumet må leveres til deponi som har godkjennelse for denne kategori avfall. Den organiske fraksjonen er høy i lisider og på baneløpene ved Gurulia og Bue-Nebb SØF. Analyser på TOC viser et innhold av TOC på rundt 40 % i flere av prøvene /2/. Dette kan utgjøre et problem ved massedisponering da både ordinære mottak og NOAHs mottak for farlig avfall på Langøya har restriktive krav på TOC-innhold. Skifte Eiendom 40
5.1.1 Mellomlagring Masser som skal fjernes vil kunne foreligge i to hovedkategorier: Masser som overskrider akseptverdiene, og samtidig grensen for farlig avfall Masser som overskrider akseptverdiene, men ikke grensen for farlig avfall. I tillegg må det forutsettes at det vil være aktuelt å skille masser etter innhold av organisk materiale (TOC). Generelt kan det antas at massene vil ha et høyt innhold av TOC. Det er forutsatt at det vil være behov for mellomlagring av forurenset masse, spesielt hvis det påvises farlig avfall. Mellomlagring vil kunne skje på avsatt område etter nærmere anvisning. For å unngå forurensning skal lagerarealet være tildekket som skiller forurenset masse fra naturlig grunn. Under lagring skal også massene være tildekket for å forhindre spredning til omgivelsene og det skal bygges opp voller rundt mellomlageret for å kontrollere overflateavrenning. Primært bør forurenset masse transporteres til sluttmottak så snart som mulig etter oppgraving. 6 SIKRING, BEREDSKAP OG KONTROLLTILTAK 6.1 Sikring og beredskap ved utgraving Entreprenøren forplikter å utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte tiltak og varslingsrutiner dersom det skulle oppstå uforutsette påtreff av forurensninger i grunnen eller akutt fare for spredning av forurensning. Det må videre sørges for at graveområdet avskjermes for tredjeperson med skilting og sperreanordninger. Dersom det under utgravingen oppdages mulige sprenglegemer skal prosedyre i Vedlegg 3 følges. Avrenning og støving i forbindelse med oppgraving bør unngås, eksempelvis ved direkte lasting og transport på lastebil. Lastebil bør være tildekket under transport for å forhindre spredning ved støving og avrenning fra lasteplanet. 6.2 Kontroll med utgravd masse under og etter tiltaket Det etterfølgende kontrollregime gjelder utelukkende for områder der massene ikke har vesentlig vanninnhold. Kontrollmålinger med XRF kan ikke brukes for myrmasser. Det vil bli benyttet XRF-instrument for løpende å påvise forurensning og for kontroll av resultatet. Dersom det blir påvist konsentrasjoner dypere ned enn først antatt, vil det bli gravd dypere. Kontrollen kan medføre at områdene utvides. Det vil bli brukt XRF til å kontrollere om masser overskrider grensen for farlig avfall. Ved etterkontroll skal det fortrinnsvis innenfor hvert graveområde utføres kontrollmålinger av overflaten med XRF i et rutemønster på 5x5 m eller 25 m². Hver blandprøve skal bestå av 12 delprøver. Hvis etterkontrollen med XRF ikke påviser konsentrasjoner over akseptverdien for bly, skal det utføres en sluttkontroll ved at det på det ferdige området tas ut prøver for kjemisk analyse, fortrinnsvis minst 1 jordprøve i et rutemønster på 10x10 m eller pr. 100 m 2. Dette utføres for å verifisere måleresultater med XRF. Hver blandprøve skal bestå av 12 delprøver. For å skille mellom ordinært avfall og farlig avfall skal masser som må fraktes bort kontrolleres. Fortrinnsvis skal hver 10 m³ prøvetas. Det tas en prøve som består av 10 delprøver. Prøven må- Skifte Eiendom 41
les med XRF, eventuelt analyseres, før massene transporteres ut av området eller til mellomlager. Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse. Hvis uforutsette situasjoner skulle oppstå, hvor det oppdages forurensede masser av en type som ikke tidligere er påvist i kartleggingen, skal massene sjekkes ut i henhold til utarbeidet sjekkliste, gitt i vedlegg A. For å bekrefte utført sjekk vil sjekklisten dateres og signeres av det personell som utførte sjekken. Ansvarlig person vil i slike situasjoner bli kontaktet umiddelbart. Uttak av supplerende kontrollprøver vil bli vurdert. Det skal også gjennomføres risikovurdering mht. spredning. Ved funn av sprenglegemer eller noe som kan mistenkes å være sprenglegemer, skal prosedyre i Vedlegg C følges. 6.2.1 Kontroll av resipienten ved gjennomføring av tiltak Før tiltaket settes i gang skal det tas prøver av bekkene som renner ut fra Gurulia SØF og Bue-Nebb SØF. Prøvepunkt skal være hhv. V6 og V2. Under sanering skal det tas nødvendige prøver av bekkevannet ved V2 og V6 for å kontrollere at det ikke skjer en tydelig forverring av vannkvaliteten under saneringen. Dette utføres ved visuell kontroll. Som dokumentasjon skal det tas prøver en gang i uken i kontrollpunktene (V2 og V6) og etter innblanding i Budalsbekken (V5). Arbeidet skal stanses og miljøkonsulenten kontaktes dersom det skjer tydelig blakking av bekkevannet ved påløpet til Budalsbekken, og/eller konsentrasjonen av bly er > 5 ganger normalverdi. Normalverdi er definert som middelverdi av analyseresultater for perioden 2010-2012. Før sanering påbegynnes må det vurderes tiltak, f.eks etablering av sedimenteringsdam nedstrøms i bekkeløpet, for å hindre partikkelspredning til Budalsbekken. Før tiltak igangsettes skal det utarbeides et prøvetakingsprogram og en detaljert prosedyre for hva som skal gjøres ved uakseptable utslipp til resipienten.. 6.2.2 Kompetanse Tiltaket skal gjennomføres av entreprenør som kan dokumentere at det er tilstrekkelig faglig kompetanse med tilsvarende opprydding av forurenset grunn. Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse. 7 TILFØRSEL AV DEKKMASSER OG REVEGETERING Områder som er utsatt for terrenginngrep, enten ved kjøring eller hvor selve opprydding skjer, vil der det blir påkrevd måtte arronderes og eventuelt revegeteres. Områder hvor forurenset jord er fjernet skal som hovedregel tildekkes med minimum 0,25 m stedlige overskuddsmasse som tilfredsstiller akseptverdiene, eventuelt med rene masser som tilsåes med egnet frøblanding. Siden det er planer om betydelige inngrep ved etterbruk av Gurulia, må det vurderes nærmere om tildekning og tilsåing er påkrevet. Uten tildekking vil imidlertid nedbør kunne forsterke avrenningen fra restmetaller i massene. Masser som tilføres området som dekkmasse skal være rene, dvs. at massene skal tilfredsstille normverdiene gitt i forurensningsforskriftens Kap. 2, vedlegg 1. Massene skal i utgangspunktet kontrolleres for hver 100 m³ masser som tilføres området. En kontrollprøve består av 12 stikkprøver som blandes. Kommer massene fra masseuttak med antatt rene masser, utføres kontroll for hver 200 m² tilkjørte masser. Skifte Eiendom 42
8 REFERANSER /1/ Asplan Viak AS 2006 : Forsvarsbygg Skifte Eiendom. Miljøutredning av Skyte- og øvingsfelt. Gurulia og Bue-Nebb skytebaner. Del 1 Miljøkartlegging 22.12.2006. /2/ Tuven R.H, Hatling, H, Misund, A 2010: Supplerende miljøtekniske undersøkelser Gurulia og Bue-Nebb SØF. FBSE-2010/35 /3/ Klif 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Rapport Klima- og forurens ningsdirektoratet. TA 2553/2009. /4/ FFI, 2010: Veileder for undersøkelse, risikovurderinger, opprydding og avhending av sky tebaner og øvingsfelt. FFI-rapport 2010/00116, rev 05.10.2010. /5/ Misund, A., Hatling, H., Tuven, R. og Weholt, Ø. 2010: Steinkjersannan SØF, Steinkjer kom mune. Supplerende miljøtekniske undersøkelser. Rapport FBSE-2010/xx /6/ Misund, A., Hatling, H. 2010: Miljøopprydding Gurulia og Bue-Nebb SØF, Rissa kommune. Notat om supplerende kartlegging. FBSE-2010/xxx /7/ Golder Associates 2010: Referat fra befaring og prøvetaking 15.6.2010, Gurulia og Bue-Nebb skytebaner, Rissa kommune. Prosjektnotat 1/2010 /8/ Amundsen, C.E. 2012. Vannovervåking ved nedlagte skyte- og øvingsfelt. Bio forsk/forsvarsbygg. Rapport nr. SE2012/08. /9/ Veileder 99:01, Viak E.A & Bredeveld, G 1999: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. SFT Veiledning 99:01A, TA 1629/99. Utarbeidet av Aquateam AS og Norges geotekniske institutt. Oslo 1999. /10/ Tiltak i forurenset grunn Nedrebøheia skytefelt. Brev fra Veterinærinstituttet datert 28.oktober 2011. /11/ SFT 97:04. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning. /12/ Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøforhold i vann. www.vannportalen.no. /13/ Lydersen E. et al. 2002. Metals in Scandinavian surface waters. Critical reviews in environmental science technology, 32 (2-3), p. 73-295 /14/ Gjemlestad, L.J og S.Haaland. 2012. Vannovervåking ved nedlagte skyte- og øvingsfelt 2012. Bioforsk/Forsvarsbygg. /15/ Lovdata 2006. Forskrift og rammer for vannforvaltning. FOR 2006-12-15 nr. 1446. www.lovdata.no. /16/ COWI AS. Modell og Modellresultater.(Utkast) Notat.1.mars 2013. Forsvarsbygg. Skifte Eiendom 43
VEDLEGG A Sjekkliste for gjennomføringsfasen JA NEI Sjekk av masser i gravegrop Mørke/glinsende masser Funn av fat eller lignende Oljelukt under arbeidene Annen lukt Skinner på vann i gravegrop Vedlagt dokumentasjon (bildenr. etc.) Sjekk utført : Dato Sign. Skifte Eiendom 44
VEDLEGG B. Resultat av stedspesifikke risikovurderinger Gurulia SØF og Bue-Nebb SØF Gurulia Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Standard verdi Anvendt verdi Enhet Begrunnelse (Gule celler må fylles) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) 365 0 UAKTUELL Ikke barn som skal bruke området 8 0 Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) 365 270 dager/år Forutsatt oppholdstid 8 8 timer/dag Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) 80 0 UAKTUELL Ikke barn som skal bruke området 8 0 Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) 45 45 dager/år 8 8 timer/dag Oppholdstid utendørs (barn) 365 0 UAKTUELL Ikke barn som skal bruke området 24 0 Oppholdstid utendørs (voksne) 365 270 dager/år Forutsatt oppholdstid 24 8 timer/dag Oppholdstid innendørs (barn) 365 0 UAKTUELL 24 0 Oppholdstid innendørs (voksne) 365 0 UAKTUELL 24 0 Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som 100 % 0 % UAKTUELL drikkevann Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten 30 % 0 % UAKTUELL Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient 100 % 0 % UAKTUELL Skifte Eiendom 45
Stoff Totalt C he Oralt jordinntak C is Beregnet Referanse-jordkonsentrasjon (mg/kg) Hudkontakt C du Inhalering støv C id Gass C iv Drikkevann C iw Grønnsaker Bly 1,7E+03 2,0E+03 1,1E+05 1,5E+04 i.r #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Kobber 8,9E+05 9,5E+05 1,6E+07 1,3E+08 i.r #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Sink 5,3E+05 5,7E+05 9,8E+06 7,8E+07 i.r #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! C ig Fisk C if Skifte Eiendom 46
Bue-Nebb Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. Skytebane Bue-Nebb Parametre Standard verdi Anvendt verdi Enhet Begrunnelse (Gule celler må fylles) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) 365 12 dager/år Lite aktuelt område for opphold, antatt maksimalt 6 måneder/år, 8 2 timer/dag 1 gang pr. måned, 2 timer pr. gang Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) 365 12 dager/år Lite aktuelt område for opphold, antatt maksimalt 6 måneder/år, 8 2 timer/dag 1 gang pr. måned, 2 timer pr. gang Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) 80 12 dager/år Lite aktuelt område for opphold, antatt maksimalt 6 måneder/år, 8 2 timer/dag 1 gang pr. måned, 2 timer pr. gang Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) 45 12 dager/år Lite aktuelt område for opphold, antatt maksimalt 6 måneder/år, 8 2 timer/dag 1 gang pr. måned, 2 timer pr. gang Oppholdstid utendørs (barn) 365 12 dager/år Lite aktuelt område for opphold, antatt maksimalt 6 måneder/år, 24 2 timer/dag 1 gang pr. måned, 2 timer pr. gang Oppholdstid utendørs (voksne) 365 12 dager/år Lite aktuelt område for opphold, antatt maksimalt 6 måneder/år, 24 2 timer/dag 1 gang pr. måned, 2 timer pr. gang Oppholdstid innendørs (barn) 365 0 UAKTUELL 24 0 Oppholdstid innendørs (voksne) 365 0 UAKTUELL 24 0 Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som 100 % 0 % UAKTUELL drikkevann Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten 30 % 0 % UAKTUELL Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient 100 % 0 % UAKTUELL Skifte Eiendom 47
Stoff Totalt C he Oralt jordinntak C is Beregnet Referanse-jordkonsentrasjon (mg/kg) Hudkontakt C du Inhalering støv C id Gass C iv Drikkevann C iw Grønnsaker Bly 1,2E+04 1,3E+04 2,2E+05 1,3E+06 i.r #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Kobber 5,1E+06 6,1E+06 3,2E+07 1,2E+10 i.r #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Sink 3,1E+06 3,7E+06 1,9E+07 7,0E+09 i.r #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! C ig Fisk C if Skifte Eiendom 48
VEDLEGG C. Prosedyrer ved funn av sprenglegmer under gjennomføring av tiltak Skifte Eiendom 49