NASJONAL MUSEUMSHAVN I KRISTIANSAND PORTO FRANCO Odderøya fyr Postkort ca 1930 Utg. Mittet Vest-agder fylkeskommune Kristiansand kommune
FORORD Dette utredningsarbeidet er en forlengelse av et pilotprosjekt i Miljøverndepartementets verdiskapingsprogram for kulturminneområdet, Porto Franco Kristiansand kulturelle frihavn. Riksantikvaren ba i mai 2010 Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med Kristiansand kommune om å utrede mulighetene for en nasjonal museumshavn for kulturhistoriske fartøyer i Kristiansand. En prosjektgruppe sammensatt av følgende personer, prosjektleder Tore Berntsen, prosjektmedlemmer Jo van der Eynden, Gunnar Eikli og Odd Nordahl-Hansen har utført arbeidet. Disse har alle bidratt med forskjellige delutredninger. Utredningen er basert på innspill fra arbeidsgrupper sammensatt fra alle aktørene i Porto Franco-nettverket. Arbeidet har videre vært utført i nært samarbeid med Kristiansand kommune. Et foreløpig dokument ble sendt på høring i mai/juni 2011 og det ble avholdt flere møter med Kystverket, Riksantikvaren og alle samarbeidspartnerne. Innspill og kommentarer er etter beste evne innarbeidet, og dette dokumentet er således et produkt av et bredt samarbeid. Dokumentet er også et faglig dokument som vil bli fulgt opp ved utarbeidelse av fylkeskommunens kulturminneplan. Kristiansand 6. oktober 2011 Tore Berntsen Assisterende fylkesrådmann Foto Vest-Agder fylkeskommune 2
Innhold Samarbeidspartnere FORORD 3 1 Bakgrunn for utredningen 6 Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand kommune Riksantikvaren Kystverket M/S Sjøkurs Stiftelsen Skøy D/S Hestmanden Bragdøya kystlag Vest-Agdermuseet Lindesnes fyrmuseum Fullriggeren Sørlandet Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter 2 Konklusjoner og anbefalinger 7 Regionplan Agder 2020 7 2.1 Mål for Nasjonal museumshavn 8 2.2 Hvorfor Kristiansand? 8 2.3 Forankring 9 2.4 Anbefalinger 9 2.5 Organisering av det videre arbeidet 9 2.6 Oppfølging 10 2.7 Økonomiske og administrative konsekvenser 10 3 Kulturhistorisk bakgrunn 11 Havet er historien - et maritimt opplevelsessentrum i Kristiansand 11 3.1 Mål 11 3.2 lokalisering 11 3.3 Hvorfor museumshavn? 13 3.4 Fartøyene 13 3.5 Kulturmiljø 17 3.5.1 Byhavn 18 3.5.2 Industri og skipsfart / Maritimt kompetansesenter 18 3.5.3 Maritim infrastruktur 19 3.5.4 Primærnæring / Fiske og kystjordbruk / Lystgårder, fritids- og feriekultur 20 3.5.5 Fredede bygninger og slipp i Marvika 21 3.5.6 Forsvarsanlegg 21 3.5.7 Uthavner 22 4 Organisering og økonomi 23 4.1 Nettverk 23 4.2 Forankring i fylkeskommune og kommune 24 4.2.1 Vest-Agder fylkeskommune 24 4.2.2 Kristiansand kommune 24 4.2.3 Statlig medvirkning 26 4.2.4 Kystverket 28 4.2.5 Riksantikvaren 28 4.3 Formidlingsplan 29 4.4 Økonomi og funksjoner 29
1 Bakgrunn for utredningen 2 Konklusjoner og anbefalinger Vest-Agder fylkeskommune har i en årrekke bygd opp og arbeidet aktivt med Norges kystkultur og spesielt virksomheten rundt Norges sydspiss. Mulighetene for å etablere en museumshavn i Kristiansand er et av mange initiativ. Miljøverndepartementet / Riksantikvaren presenterte en ny Nasjonal verneplan for fartøy 2010 2017 like før årsskiftet 2011. Planen har vært utgangspunkt for arbeidet med forslag til etablering av en nasjonal museumshavn i Kristiansand. Riksantikvaren ba Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med Kristiansand kommune om å utrede mulighetene for en nasjonal museumshavn for kulturhistoriske fartøyer i Kristiansand, jf. brev av 06.05.2010. Utgangspunktet for utredningen er de erfaringer som ble gjort i Porto Franco Kristiansand kulturelle frihavn, ett av elleve pilotprosjekter i Verdiskapingsprogrammet for kulturminneområdet, et fireårig program som ble avsluttet i 2010. Henvendelsen har vært behandlet i Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune, jf. sak i hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 27.10.2010 og Kristiansand kommune, sak i formannskapet 18.08.2010. I bestillingsbrevet stiller Riksantikvaren seg i utgangspunktet positiv til å etablere en nasjonal museumshavn i Kristiansand. Det ble i denne sammenheng vist til arbeidet med ny Nasjonal verneplan for fartøy 2010 2017, som særlig peker på behovet for å få tilrettelagte havneforhold for bevaringsverdige fartøyer, både av hensyn til brukerne og ikke minst med tanke på publikumsaktiviteter og formidling. Blant punktene direktoratet legger særlig vekt på er Plass til publikumsaktiviteter Lager-og verkstedsfasiliteter Samordning, organisering og finansiering Plasser for gjestende historiske fartøyer Plasser for fremtidige vernede fartøyer Mulighet for langsiktige avtaler I verneplanens omtale av behovet for å etablere havnefasiliteter heter det blant annet at en ønsker å Styrke fartøyeiers rett til havnefasiliteter og legge bedre til rette for samlede, helhetlige maritime kulturmiljøer og øke mulighetene for at vernede fartøyer som ikke har anledning til å seile, inngår i veteranskipshavner, utstillingshavner og maritime opplevelsessentra (pkt. 3.2) Styrke representativiteten av vernede og fredede fartøyer. Alle fartøyer, uansett størrelse og type, integreres i fartøyvernet. (pkt. 3.10 om små og åpne båter) I tillegg omtaler verneplanen en rekke andre forhold som har betydning for arbeidet med en nasjonal museumshavn. Det gjelder for eksempel frivillig engasjement, kunnskapsbehov, fylkeskommunens og fartøyvernsentrenes rolle. Verneplanens samlede mål og føringer er derfor lagt til grunn for foreliggende utredning om etablering av nasjonal museumshavn i Kristiansand. Det vises også til fylkeskommunens økonomiplan for 2011 2014 hvor det er ført opp kr 1 000 000 i 2012 og kr 1 000 000 i 2013 til videre arbeid med realisering av Nasjonal museumshavn. Arbeidet er faglig og administrativt forankret hos Fylkeskonservatoren. Vesterhavna. Postkort ca. 1900 Utg. Berges boghandel Regionplan Agder 2020 Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv både for bosetting og næringsutvikling. Nasjonal museumshavn vil bidra til å realisere sentrale mål i regionplanen. Nasjonal museumshavn vil skape aktivitet og kulturelle opplevelser. Samordning av ulike aktiviteter og samarbeid mellom offentlig forvaltning, kultur- og utdanningsinstitusjoner samt frivillig sektor vil gi nyskaping, vekst og utvikling. Ved å etablere Nasjonal museumshavn videreføres den bevisste satsingen som i en årrekke er gjort innen kystkultur og maritimt kulturminnevern i Vest-Agder. Dette vil føre til kompetanse-og næringsutvikling innen kulturområdet. 6 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 7
Formidling av historie med særlig vekt på det maritime grunnlaget for Kristiansands framvekst vil medvirke til å styrke befolkningens identitet og skape mangfold i kulturlivet. Nasjonal museumshavn vil videre bidra til å følge opp vedtatt strategisak for utvikling av Odderøya (Vedtak i Vest-Agder fylkesting og Kristiansand bystyre i juni 2011) der målet er å Skape et moderne senter for formidling av Kristiansandsregionens historiske arv og identitet, med særlig vekt på det maritime og militære grunnlaget for byens framvekst. Kommunebrygga Postkort ca 1930 Utg. Blazek 2.1 Mål for Nasjonal museumshavn Det overordnede mål med Nasjonal museumshavn i Kristiansand er å skape opplevelse innen og formidle kunnskap om kystkultur og maritim kulturarv. Dette realiseres ved å Sikre verneverdige fartøyer gode havneforhold i Kristiansand Sikre god forvaltning og styrke kompetanse innen istandsetting, vedlikehold og drift av fartøyene Synliggjøre og formidle kystkulturen og den maritime kulturarven Stimulere aktørsamarbeid og bidra til bedre ressursutnyttelse og økt verdiskaping Vesterhavna Postkort ca 1920 Utg. Küenholdt 2.2 Hvorfor Kristiansand og Vest-Agder? Kristiansand og Vest-Agder har en av landets største og mest representative flåter av kulturhistoriske fartøyer Regionen har flere kompetanseinstitusjoner og et sterkt frivillig engasjement knyttet til bevaring og bruk av kystkultur/kulturhistoriske fartøyer Byen og regionen har rik maritim kulturhistorie og et maritimt kulturlandskap med kulturmiljøer av nasjonal og internasjonal verdi Kristiansand har en godt utbygd maritim infrastruktur med alle nødvendige fasiliteter for vern og bruk av kulturhistoriske fartøyer Som landsdelshovedstad med sentral plassering og internasjonal orientering har Kristiansand alle forutsetninger for å kunne utvikle en museumshavn til et attraktivt opplevelsesmål for både lokalbefolkning og turister 2.3 Forankring Gjennom Porto Franco-prosjektet er det etablert et nettverkssamarbeid mellom alle involverte aktører i museumshavnsammenheng (kommune, fylkeskommune, kunnskapsinstitusjoner, fartøyeiere og frivillige organisasjoner) Gjennom arbeidet med nasjonal museumshavn har det skjedd en samordning av kommunale og fylkeskommunale strategier, planer og ressurser på kystkulturfeltet Det er etablert samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter 2.4 Anbefalinger Det anbefales at det fattes prinsippvedtak om opprettelse og utvikling av en nasjonal museumshavn i Kristiansand for å ivareta de funksjoner og målsettinger som er redegjort for i utredningen, med blant annet Et sentralt formidlingssenter for nasjonal museumshavn knyttet til utviklingen av museumsområdet på Odderøya. Vest-Agder museet har en sentral rolle i dette arbeidet. En museumshavn for mindre fartøyer med vernestatus på Odderøya innenfor det regulerte museumsområdet i Nodeviga Gode havneforhold for de store fartøyene med vernestatus, med tilstrekkelige fasiliteter på land og hensiktsmessig lokalisering med hensyn til formidling og publikumstilgjengelighet. På sikt ønsker en at det anlegges en samlet utstillings-og besøkshavn for større kulturhistoriske fartøyer sentralt i bybildet, som forutsatt i kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn. Inntil dette kan realiseres anbefales det at forholdene legges til rette for å utvikle Bredalsholmen som museumshavn for de store fartøyene som en ikke finner plass til i Kvadraturen. En attraktiv besøkshavn for kulturhistoriske fartøyer, primært i tilknytning til byens egne museumsfartøyer Opplagsplass for verneverdige fartøyer som skal sikres i påvente av restaurering ved henholdsvis Bredalsholmen (større fartøyer) og på Bragdøya (mindre fartøyer) Utvikling av Bredalsholmen som maritimt kompetansesenter med dokk, restaureringsverft/ fartøyvernsenter og skolesenter Utvikling av Bragdøya kystkultursenter som kompetansesenter for trebåtbygging, med spesielt ansvar for den regionale flåten av trebåter med vernestatus Etablering av et kulturrederi for å effektivisere fartøyenes drift ved etablering av fellestjenester og bedre samordning av funksjoner Videreføring og utvikling av etablerte aktiviteter knyttet til fyrene og andre kulturminner og kulturmiljøer som naturlig inngår i det nettverket som er etablert gjennom det nasjonale verdiskapingsprosjektet Porto Franco Forsknings og Utviklingsarbeidet innen kystkultur og maritim kulturarv styrkes 2.5 Organisering av det videre arbeidet Arbeidet med nasjonal museumshavn videreføres med sekretariat og ledelse knyttet til Vest-Agder fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren Det etableres et råd med representanter fra kommune, fylkeskommune, statlige myndigheter og Vest-Agder museet Nettverkssamarbeidet mellom de ulike aktørene videreføres. Fylkeskommunen bidrar til en formalisering av samarbeidet mellom aktørene knyttet til etablering av et kulturrederi 8 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 9
2.6 Oppfølging Avklare de konkrete forutsetningene for en lokalisering av de større fartøyene på Bredalsholmen. Bidra til at man finner gode løsninger for både Fullriggeren Sørlandet og D/S Hestmanden sentralt i bybildet Følge opp Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommunes strategisak for museumsområdet på Odderøya innenfor bestemmelsene i vedtatt reguleringsplan. Følge opp Felles handlingsplan for kystkultur 2011-2014 (Fiskeridirektoratet, Kystverket, Riksantikvaren og Norsk Kulturråd), blant annet med konkretisering av Kystverkets og Riksantikvarens rolle i Nasjonal museumshavn Lage en samlet formidlingsplan for Nasjonal museumshavn Avklare forutsetningene for videre regionalisering av forvaltningen av fartøyvernet i henhold til Nasjonal verneplan Utvikle helhetlig plan for Bredalsholmen som maritimt senter. Samlokalisering av fartøyvernsenter, maritimt skolesenter og havnefasiliteter Iverksette arbeid med å samordne fellestjenester og rederifunksjoner. Utrede forhold knyttet til organisering og finansiering av drift, vedlikehold og tilsyn i tillegg til organisering av eierforhold av de vernede og verneverdige fartøyene i musumshavnen 2.7 Økonomiske og administrative konsekvenser Den historiske satsingen på kystkultur som det legges opp til i utredningen, vil kreve økte ressurser i årene framover, og vil forutsette bidrag fra kommune, fylkeskommune og stat. Ved å samordne eksisterende tilskuddsordninger mv vil en kunne oppnå en bedre ressursutnyttelse. Konkrete ressursbehov fremmes på ordinær måte gjennom budsjettprosesser eller som egne saker til politisk behandling. Fylkeskommunen har i sitt budsjett for 2012 satt av midler til en opptrapping av virksomheten i tråd med denne planen. 3 Kulturhistorisk bakgrunn Havet er historien - et maritimt opplevelsessentrum i Kristiansand. Maleri Kristiansand havn Edvard Vigebo 1954. 3.1 Mål Nasjonal museumshavn, Porto Franco i Kristiansand, har som overordnet formål å bevare og formidle havnas, byfjordens og regionens maritime kulturminner og kulturhistorie. Et sentralt mål er å gjøre den maritime kulturarven til en publikumsattraksjon og en ressurs i utviklingen av Kristiansand som landsdelshovedstad. For å oppnå dette søker organisasjonene som inngår i Nasjonal museumshavn å Sikre vernede og verneverdige små og store fartøyer sentrale og gode kaiplasser i Kristiansand Sikre god forvaltning og styrke kompetansen på istandsetting, vedlikehold og drift av fartøyene Samarbeide om synliggjøring og formidling av den maritime kulturarven Sikre bedre ressursutnyttelse og større verdiskaping 3.2 Lokalisering Sett i nasjonal målestokk har Kristiansand de beste forutsetninger for å kunne bli en ledende by for maritime kulturopplevelser: Lange og rike maritime tradisjoner fra bronsealder til i dag, en nær utømmelig kilde til formidling Flekkerøy havn, landets betydeligste historiske uthavn (festninger, orlogsstasjon, gjestgiverier, toll- og losstasjon osv.) 10 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 11
En stor samling kulturhistoriske fartøyer Et nærmest komplett maritimhistorisk kulturmiljø med byhavn, uthavner, fyr, saltebuer/fiskemottak, dokkanlegg/verksteder, festningsanlegg, karantenehavn, kystnæringsbruk, los- og tollstasjoner, lystgårder og fritidskultur Et sterkt kompetansemiljø innen kystkultur og fartøyvern (Vest-Agder fylkeskommune, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, Bragdøya kystkultursenter og kystlagene) Et sterkt kompetansemiljø på forskning, innholdsproduksjon og formidling (Universitetet i Agder, Vest-Agder museet, Stiftelsen Arkivet, Lindesnes fyrmuseum, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og Vest-Agder fylkeskommune) Et sterkt kompetansemiljø for drift av større skip (Skoleskipet Sjøkurs, Fullriggeren Sørlandet) Maritim utdanning (Skoleskipet Sjøkurs, Teknisk fagskole) Tekniske anlegg med nødvendig utstyr og fagfolk (verksteder, dokk, slipp, lager, utstyr og verktøy) (Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, Bragdøya kystkultursenter og slippen i Marvika) Et sterkt, frivillig miljø med flere kystlag (Bragdøya, Søgne og Blindleia), Fullriggeren Sørlandets venner, Songvår fyrs venner og privatpersoner Landsdelssenter, kommunikasjonssenter, fergeby, turistby En havn i omforming og utvikling med store muligheter, jf. Tall Ships Races 2010 i Kristiansand Et kompetansemiljø på utvikling av opplevelser (Agderforskning, BI, Dyreparken og Naturexpo) 3.3 Hvorfor museumshavn? På bakgrunn av føringene som er lagt i Verneplan for fartøy 2010 2017 tar Nasjonal museumshavn sikte på å presentere både store og små fartøyer, og ikke minst legge vekt på å sette fartøyene inn i en bredere kulturhistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Det er derfor lagt stor vekt på lokaliteter som kan bidra til at fartøyene inngår i helhetlige kulturmiljøer og at den maritime infrastrukturen som tradisjonelt er knyttet til fartøyene, forstås og oppleves i sammenheng med dem. Parallelt med vern av de fysiske kulturminnene legger Nasjonal museumshavn tilsvarende vekt på den immaterielle kulturarven; praksis, opplevelse, fortellinger, kunstneriske uttrykk og kunnskap knyttet til folks liv ved havet. Nasjonal museumshavn vil så langt det er mulig knytte det materielle og immaterielle sammen til et hele. 3.4 Fartøyene Kristiansand og Agder har en stor og representativ samling historiske fartøyer fra norsk fartøykultur og et godt utgangspunkt for en bred presentasjon og formidling av fartøyer i et nasjonalt perspektiv. Fullriggeren Sørlandet Foto Vest-Agder fylkeskommune Ikke minst utgjør de store fartøyene en unik samling, først og fremst gjennom Fullriggeren Sørlandet, verdens eldste fullrigger i drift, og lastedamperen Hestmanden, det siste gjenværende fartøy fra Nortrashipsflåten og den eneste bevarte lastedamper med seilas fra to verdenskriger. Kristiansand er også hjemmehavn for M/S Gamle Oksøy, det siste gjenværende fyrforsyningsskipet til Kystverket og den pensjonerte hurtigruta Ragnvald Jarl, som drives som skoleskipet Sjøkurs, en privat videregående skole. D/S Hestmanden. Foto Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Men også utvalget av mindre farkoster er godt representert. Bragdøya kystlags samling av åpne båter og mindre dekkede fartøyer har god bredde og spenner fra et utvalg robåter fra norskekysten, til representative fiske- og losbåter fra landsdelen. Utvalget av fartøyer som allerede har hjemmehavn i Kristiansand, bør ses som grunnstammen i Nasjonal museumshavn. Vestre Havn Udatert Foto Kristiansand kommune M/S Sjøkurs. Foto Vest-Agder fylkeskommune 12 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 13
M/S Gamle Oksøy. Foto Vest-Agder fylkeskommune Pil. Foto Vest-Agder fylkeskommune Bragdøya. Foto Klaus Olesen Småbåtsamling på Bragdøya. Foto Vest-Agder fylkeskommune Skøy. Foto Vest-Agder fylkeskommune Andabeløy. Foto Vest-Agder fylkeskommune Bredalsholmen. Foto Klaus Olesen Dagmar Foto Vest-Agder fylkeskommune 14 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 15
3.5 Kulturmiljø Kristiansandsfjorden har et særpreget og verdifullt maritimt kulturmiljø. Viktige anlegg og elementer fra ulike perioder er i dag sikret gjennom kommunale planer eller fredning etter kulturminneloven, og mange er i aktiv bruk, både i kulturbasert næringsvirksomhet og i det frivillige arbeidet. Ut fra dette er det valgt kaier, brygger og formidlingsarenaer som tradisjonelt er knyttet til fartøyenes historiske funksjon og bruk. I tillegg kommer hensyn til aktiviteter som legger vekt på drift, attraksjonsverdi og publikumsengasjement. Det er lagt særlig vekt på følgende kulturmiljøer, dels med permanent plassering av fartøy, dels som besøksmål. Selco. Foto Vest-Agder museet Westamaran W86. Fotograf ukjent 1973 Siden de fleste av fartøyene er i aktiv bruk, vii mange være på tokt i de perioder publikumstilstrømmingen vanligvis er størst, nemlig i sommermånedene. Desto viktigere blir en helhetlig formidling. Det vil i denne sammenheng være naturlig å trekke inn hele landsdelens flåte av verneverdige og kulturhistorisk interessante fartøyer. Dette bør gjøres både gjennom felles formidlingsopplegg og felles arrangementer. Et særlig fortrinn ved å legge nasjonal museumshavn til Kristiansand er den infrastruktur som allerede finnes for å kunne ivareta vernede fartøyer. Bredalsholmen og Bragdøya har en samlet istandsettingskompetanse på både stål og tre, De har verkstedsfasiliteter og opplagsplasser for skip som søkes vernet og som er under arbeid. På noe sikt vil det være ønskelig å utvide fartøysamlingen. Dette gjelder fartøyer som Riksantikvaren søker vernet, men som av ulike grunner ikke har eier/driver organisasjon eller havnemuligheter andre steder. Fra et regionalt synspunkt mangler tre fartøyskategorier: Kristiansand er en gammel orlogsby, og en nasjonal museumshavn bør presentere marinefartøyer som utgangspunkt for formidling av denne historien Vest-Agder har vært et foregangsfylke når det gjelder bygging av hurtiggående fartøyer. Westamaranen som ble utviklet og produsert i Mandal, revolusjonerte personbefraktningen langs hele kysten. Oppmerksomheten omkring fritidsbåter i plast og andre nyere materialer har økt senere tid. Firmaer og enkeltpersoner i landsdelen har vært pionerer på feltet, og tiden er inne til å presentere denne historien. Lasaretthøyden. Foto Vest-Agder fylkeskommune 16 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 17
Tall Ships Races Kristiansand 2010. Foto Trygve E Tønnesen 3.5.1 Byhavn Utvalgte større fartøyer bør plasseres sentrumsnært. Museumshavn for mindre fartøyer er allerede regulert inn i Nodeviga på Odderøya. Større fartøyer foreslås på sikt plassert i området Lagmannsholmen Silokaia, som foreslått i Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn 2011 2022. 3.5.2 Industri og skipsfart / Maritimt kompetansesenter Dokkanlegget på Bredalsholmen har vært i kontinuerlig drift fra 1876. I dag er det vernet som teknisk/industrielt kulturminne og er base for ett av tre nasjonale fartøyvernsentre. Nasjonal museumshavn vil styrke og utvikle Bredalsholmen til et maritimt Grønningen fyr. Foto Vest-Agder fylkeskommune kompetansesenter med en rekke funksjoner; driftsog vedlikeholdsbase for større fartøyer, verksted med antikvarisk spesialkompetanse, utdanningssenter med maritim videregående skole og kursvirksomhet, fellestjenestesenter for det nasjonale fartøyvernet med rådgivning, reservedelslager og opplagshavn. Inntil de store fartøyene kan plasseres i Kvadraturen/ Vestre havn, vil en utvikle Bredalsholmen som museumshavn for disse fartøyene. 3.5.3 Maritim infrastruktur Kristiansandsfjorden har tre fredede fyr - Odderøya, Grønningen og Oksøy. Alle er populære besøksmål og brukes i ulike aktiviteter. Grønningen inngår også i Kystled Sør og drives som overnattingssted med vertsfamilie gjennom Bragdøya kystlag. Odderøya fyr eies av Vest-Agder fylkeskommune. Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Foto Klaus Olesen 18 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 19
Nasjonal museumshavn vil legge vekt på å formidle hele den maritime infrastrukturen i tilknytning til fartøyene, fyr, lykter og merkesystem, samt los-og havnehistorie. I dette bildet hører også tollvesenets historie med. Kristiansandsregionen har tre tollboder med store arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Alle er i Tollvesenets eie. 3.5.4 Primærnæring / Fiske og kystjordbruk / Lystgårder, fritids- og feriekultur kulturlandskapet er en attraktiv del av dette. Øya og holmene omkring har en fin samling hytter fra fritidsbebyggelsens tidlige fase i skjærgården. Hyttene er foreslått regulert til bevaring. Det fredede kystbruket Romsviga i Søgne har også særegne natur- og kulturkvaliteter. Sammen med Helleviga utgjør området et ettertraktet mål for friluftsliv og rekreasjon. I Romsviga er det spor etter en mangfoldig virksomhet med fiskeri, kystjordbruk, losing og gjestgivervirksomhet. Tollboden Møvig. Foto Vest-Agder fylkeskommune Hovedarena her er kystkultursenteret på Bragdøya med Saltebua, slipp og båtbyggeri, fartøyer og småbåtsamling. Lystgården Thaulows hus og 3.5.5 Fredede bygninger og slipp i Marvika I den tidligere Orlogsstasjonen i Marviga er to eldre bygninger med tilhørende slipp fredet. Dette anlegget bør inngå i Nasjonal museumshavn. Slippen vil være et viktig supplement til kystkultursenteret på Bragdøya. Kapasiteten vil øke og en vil kunne betjene større båter. Fredriksholm festning Fra Frederik 5s atlas. Det Kongelige Bibliotek. Sjømerke. Foto Vest-Agder fylkeskommune Romsviga. Foto Vest-Agder fylkeskommune Marviga. Foto Vest-Agder fylkeskommune Møvig fort. Foto Vest-Agder fylkeskommune 3.5.6 Forsvarsanlegg Kristiansand har en unik samling befestninger og forsvarsanlegg også på internasjonal nivå. Alle inngår i en maritim sammenheng og er sentrale elementer i det maritime kulturlandskapet. Odderøya festning var sentral i forsvaret av byen og havnene fra slutten av 1600-tallet. Karantenestasjonen fra omkring 1800 og flere av de militære installasjonene er fredet og formidles aktivt. Deler av festningsanlegget ligger innenfor området som er regulert til festival - og museumsområde. Varde. Foto Vest-Agder fylkeskommune Bragdøya slipp. Foto Vest-Agder fylkeskommune Allerede i 1556 ble den første orlogsstasjonen etablert i Flekkerøy havn. Den siste i rekken av betydelige forsvarsanlegg var tyskernes Batterie Wara, i dag Møvig fort, som er under fredning. 20 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 21
4 organisering og økonomi Råd Vest- Agder fylkeskommune Kris>ansand kommune Kystverket (Riksan>kvaren) Vest- Agder museet IKS Fylkeskonservator Nasjonal museumshavn Sekretariat Arbeidsutvalg for necverket Nodeviga og Lasaretthøyden. Foto Vest-Agder fylkeskommune Ny Hellestund flyfoto. Foto Vest-Agder fylkeskommune Ne$verksgruppe Bragdøya kystlag Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Kris>ansand Havn KF S>Helsen Fullriggeren Sørlandet S>Helsen Hestmanden S>Helsen Lindesnes fyrmuseum S>Helsen Skøy S>Helsen Sørlandets seilende Skoleskibs ins>tu>on Vest- Agder museet IKS Odderøya fyr Postkort ca 1930 Utg. Mittet Ny Hellestund. Foto Vest-Agder fylkeskommune 3.5.7 Uthavner Uthavnene utgjør ett av landsdelens fremste karaktertrekk og er uløselig knyttet til skipsfarten. Dels må disse miljøene ses i lys av den store nordeuropeiske handelsforbindelsen mellom Østog Vest-Europa, som siden middelalderen har gått langs Agdesiden. Dels må de ses i sammenheng med den kystnære trafikken og utviklingen av egen skipsfart. Det er utbredt enighet om at Sørlandets uthavner representerer kulturmiljøer av nasjonal og internasjonal verdi. Dette er også bakgrunnen for den pågående kulturmiljøfredningen i Ny-Hellesund. Andre viktige uthavnsmiljøer i kristiansandregionen bør også trekkes fram, som Skippergada i Randesund og gamle Flekkerøy havn med sin særlige historiske karakter. 4.1 Nettverk Nasjonal museumshavn viderefører det nettverket av institusjoner og lag som ble etablert gjennom pilotprosjektet Porto Franco. Samarbeidspartnerne representerer et stort spenn både med hensyn til organisering og virksomhet. Fellesnevneren er at alle på forskjellig vis arbeider med maritim kulturformidling i vid forstand, enten det nå er forvaltningsoppgaver, utdanning, museal virksomhet eller frivillig lagsarbeid. Samtlige deltakere er også eiere og/eller forvaltere av kulturhistoriske fartøyer som inngår i Nasjonal museumshavn. Med såpass store organisatoriske forskjeller blant partnerne, er det særlig utfordrende å finne en god og hensiktsmessig organisering av en felles virksomhet. Målet er at den enkelte aktør skal ha større utbytte av å delta i Nasjonal museumshavn enn å stå utenfor. Det skal m.a.o. være attraktivt å være med i Nasjonal museumshavn. I og med at Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Kystverket har spesielle roller i utviklingen av Nasjonal museumshavn, inngår disse organisasjonene i et råd. Riksantikvaren er invitert til å delta i rådet. Rådet skal drøfte og anbefale 22 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 23
overordnet strategi og prioriteringer for utvikling av Nasjonal museumshavn. Nettverket hvor alle aktørene inngår unntatt Vest- Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og de statlige enhetene (Kystverket og Riksantikvaren), videreføres. Det etableres et arbeidsutvalg for nettverket som har den løpende kontakt med sekretariatet for Nasjonal museumshavn. Sekretariat og ledelse for Nasjonal museumshavn blir lagt til Vest-Agder fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren. Sekretariatet skal bidra til å formalisere samarbeidet med aktørene og fortløpende vurdere behovet for å opprette egne enheter for rederifunksjoner, fellestjenester m. v. i Nasjonal museumshavn, er det naturlig å opprettholde en forvaltningsmessig og innarbeidet rollefordeling. Det faglige og forvaltningsmessige ansvaret for kulturminnevernet, herunder fartøyvernet, ligger hos Fylkeskonservatoren. Det er derfor naturlig at Nasjonal museumshavn administrativt plasseres her. De føringene som ligger i Nasjonal verneplan for fartøy 2010 2017, signaliserer en større overføring av det statlige ansvaret for fartøyvernet til regionalt nivå. Fylkeskommunen må derfor ta hovedansvaret for å finansiere de økte personalressursene denne satsingen krever. 4.2.2 Kristiansand kommune 4.2 Forankring i fylkeskommune og kommune 4.2.1 Vest-Agder fylkeskommune Aktiv deltakelse og samordning fra Vest- Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune er en forutsetning for å kunne etablere Nasjonal museumshavn. Med unntak av Sjøkurs får samtlige institusjoner og lag i nettverket i større og mindre grad økonomiske tilskudd i form av driftsstøtte og/eller prosjektstøtte. For Sjøkurs vedkommende er det åpnet for at fylkeskommunen kan kjøpe elevplasser ved den private videregående maritime skolen. De tyngste institusjonene har fylkeskommunalt og kommunalt eierskap og/eller styrerepresentasjon. Dette gir muligheter til å se på det maritime kulturfeltet som en helhet der de ulike deltakerne dels utfyller hverandre dels kan utvikle synergier og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser gjennom samordning på sentrale områder innen drift og formidling. Selv om både Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune har viktige fellesinteresser og felles ansvar når det gjelder sentrale aktører Kristiansand kommune har en nøkkelrolle når det gjelder å skaffe kaiplasser og tilrettelegge infrastruktur på land. Kommunen er grunneier for tre helt sentrale lokaliteter; Odderøya, herunder Nodeviga som er regulert til museumshavn for mindre fartøy, Bragdøya med kystkultursenteret og gården, samt Bredalsholmen som er regulert til spesialområde for veteranskipsverft. Utfordringen i denne fasen er plassering av de større fartøyene samt gjesteplasser for kulturhistoriske fartøyer i sentrum. Høringsutkast for ny kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn 2011 2022 er for tiden til behandling i Kristiansand kommune. Sitat fra planen: Kampen om havnefronten (i sammendraget s. 5) Sentralt i vårt bilde av Vesterhavna er sjøfartsbyen Kristiansand, vår historie, framvekst og tradisjonelle orientering mot Europa. To tiltak; økt tilrettelegging for cruisebåter og synliggjøring av Kristiansands maritime kulturarv slik prosjektet Porto Franco Nasjonal museumshavn beskriver, er i så måte viktige. Porto Franco er av Riksantikvaren tillagt nasjonal betydning. Planen setter fokus på byrom og viktigheten av kulturtilbud i sentrum Planen synliggjør mulige lokaliseringer for museumsbåter Alternativ lokalisering av museumsbåter Kulturtilbud og kulturliv ( s. 21 f.) Nasjonal museumshavn i Kristiansand (Porto Franco). Museumshavnen har som ett av sine formål å gjøre den maritime kulturarven til en publikumsattraksjon. Museet skal bestå av flere lokaliteter med forskjellig type virksomhet. I Nodeviga kobler man seg opp mot Vest-Agdermuseet med småbåter. Bragdøya og Bredalsholmen blir base for skip som er under restaurering. I sentrum ønsker man plasser til Fullriggeren Sørlandet og Hestmanden. Gamle Oksøy foreslås benyttet som transportskip mellom lokalitetene, og skoleskipet Sjøkurs som hotell/kafé/ restaurant ved ulike arrangementer. Riksantikvaren mener man må ta høyde for at det kan bli behov for å plassere andre vernede skip i Nasjonal museumshavn. Dette vil i så fall være skip som er istandsatt og presentable for publikum. Målet er å få til en representativ samling av fartøyer fra norsk fartøykultur. Det primære behovet er kaiplass og den infrastruktur som skal til for at skip og båter kan ligge i havn, det vil si: - kai/brygger, fortøyningsfester, strøm, vann, avfallshåndtering og servicearealer/tilkomst knyttet til proviantering, forsyninger og utstyr for de fartøyene som også seiler. Alternative lokaliseringer er silokaia (cruisehavna) og på arealet mellom Lagmannsholmen og containerhavna. I planforslaget viser vi de ulike to alternativene for å få innspill i høringen. Det er ønskelig med plasser til gjestende fartøyer. Med Kristiansands beliggenhet ligger alt til rette for at byen kan bli den foretrukne havn i Skagerrak for anløp av båter og skip på vei til og fra havnefestivaler og kystkulturarrangementer andre steder. Dette er som oftest skip med stor attraksjonsverdi og spennende kulturelle aktiviteter om bord (Jf. Tall Ships Races). Denne oppgaven må løses i etterkant av planarbeidet. 24 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 25
4.2.3 Statlig medvirkning Opprettelsen av en nasjonal museumshavn i Kristiansand, med de aktørene og de lokalitetene som er skissert, er et tiltak som berører flere ulike departementer og statlige sektormyndigheter. For å styrke og koordinere det statlige engasjementet på kystkulturfeltet, er det etablert et tverretatlig samarbeid på direktoratsnivå. Fiskeridirektoratet, Kystverket og Norsk kulturråd har vedtatt Felles handlingsplan for kystkultur 2011 2014. Målet med planen er å synliggjøre kystkulturen som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskaping ved å bidra til: Kai 6 Lagmansholmen n Silokaia Bragdøya Nodevika Odderøya fyr Bredalsholmen Marvika Odderøya fyr. Foto Vest-Agder fylkeskommune helhetlig forvaltning hvor vern, formidling og bruk sees i sammenheng integrert forvaltning hvor hensynet til kystens kulturminner og kulturhistorie innarbeides på ulike fag- og sektorområder Kroodden levedyktige kystsamfunn ved å aktivisere kystkulturens ressurspotensial for enkeltmennesker, for lokalsamfunn, regioner og for næringer Lindesnes er foreslått som ett av fem utvalgte områder for sektorsamarbeid om levende kystkultur. Romsviga Oksøy fyr Grønningen fyr Oksøy fyr. Foto Vest-Agder fylkeskommune 26 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 27
4.2.4 Kystverket Kystverket er sentralt når det gjelder å belyse Fartøy-Norge og Riksvei nr. 1 norskekysten. Direktoratet samler hele den maritime infrastrukturen i sitt ansvarsområde. Kystverket går inn i rådet for Nasjonal museumshavn, som på sin side legger til rette for utviklingen av en formidlingsarena for Kystverkets virksomhet. Fartøysamlingen i Kristiansand har allerede bevart flere fartøyer fra forskjellig historiske epoker i Kystverkets virksomhetsområde, fyrforsyningsskipet Gamle Oksøy, loskrysseren Skøy og losskøyta Dagmar. Som Kystverkets etatsmuseum var Lindesnes Fyrmuseum en sentral aktør i piloten Porto Franco. Dette samarbeidet vil bli videreført innenfor rammen av Nasjonal museumshavn. Det vil være naturlig at formidling av sørlandskystens maritime kulturlandskap og en presentasjon av Kystverket som samfunnsetat, skjer i nært samarbeid med etatsmuseet. Som en del av EU-prosjektet Framtidskyster arbeider museet allerede med konkrete formidlingstiltak på de fredede fyrene i fylket, og det arbeides med dokumentasjon og digital formidling av ulike elementer i det maritime kulturlandskapet knyttet til Nasjonal handlingsplan for kystkultur (2011-2014). 4.2.5 Riksantikvaren I brev av 10.10.2011 er Riksantikvaren positiv til arbeidet som til nå er gjort med etablering av Nasjonal museumshavn i Kristiansand. Det gis tilslutning til de overordnete mål som er skissert om å bevare og formidle havnens, byfjordens og regionens maritime kulturminner og kulturhistorie. Det legges vekt på at museumshavnen skal skaffe sentrale og gode kaiplasser til både små og store vernede og verneverdige fartøyer og sikre god forvaltning, drift, istandsetting og vedlikehold av fartøyene. Å synliggjøre og formidle den maritime kulturarven samt sikre bedre ressursutnyttelse og større verdiskaping står sentralt. Det legges videre vekt på at fartøyene settes inn i en bred kulturhistorisk og samfunnsmessig sammenheng, og at Nasjonal museumshavn ser det materielle og immaterielle som en helhet. Riksantikvaren peker på at organisering av drifts- og eierform til de vernede og verneverdige fartøyene i museumshavnen ikke er utredet i tilstrekkelig grad. Det forventes også at forhold knyttet til organisering og finansiering av vedlikehold og tilsyn utredes nærmere. Disse problemstillingene vil bli prioritert i det videre arbeidet. 4.3 Formidlingsplan Opprettelsen av en Nasjonal museumshavn er både et tiltak for å legge forholdene bedre til rette for det konkrete bevaringsarbeidet og et tiltak for å synliggjøre og formidle ulike sider av vår maritime kulturarv overfor allmennheten, slik at samfunnet i større grad kan oppleve og nyte godt av kvalitetene som kulturarven representerer. Derfor vil en av hovedoppgavene innenfor rammen av Nasjonal museumshavn være å samle kunnskap og kompetanse i et felles løft for å skape aktiviteter og opplevelsesmuligheter knyttet både til fartøyene, de faste kulturminnene og den immaterielle maritime kulturarven. Det bør derfor utarbeides en egen, samlet formidlingsplan for Nasjonal museumshavn, hvor kvalitetene og mulighetene knyttet til de ulike arenaene konkretiseres. 4.4 Økonomi og funksjoner Både Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune gir årlig betydelige tilskudd til institusjoner og prosjekter som i større og mindre grad er engasjert innenfor kystkulturfeltet. Fylkeskommunen har hovedansvar for ressurser til drift. I fylkeskommunens økonomiplan for 2011 14 er det ført opp kr 1 000 000 i 2012 og kr 1 000 000 i 2013 til etablering av en nasjonal museumshavn. Det er imidlertid viktig å se disse bevilgningene i sammenheng med helt sentrale støttefunksjoner, herunder kulturhistorisk kompetanse, som allerede er en del av den fylkeskommunale driften. Kommunens økonomiske ansvar vil i første rekke være knyttet til anskaffelse og/eller disposisjon av arealer og kaiplasser. Kommunen er forøvrig grunneier både på Bredalsholmen, Bragdøya og Odderøya, som alle er sentrale lokaliteter i Nasjonal museumshavn. Kystverket Kystverket har bekreftet at de først og fremst vil bidra med midler til prosjekter og har allerede bevilget kr 500.000 til formidlingsprosjektet Det maritime kulturlandskapet. Riksantikvaren Riksantikvaren bevilger midler til istandsetting og vedlikehold av fartøyer, både gjennom SAVOS-ordningen 1 og direkte til sentrale fartøyer i nasjonal museumshavn. Riksantikvaren bevilger også fellestjenestemidler til fartøyvernsenteret på Bredalsholmen. Det bør avklares om Nasjonal museumshavn skal komme inn under en tilsvarende ordning blant annet for å skaffe opplagsplass for verneverdige fartøyer i påvente av restaurering. 1 En ordning hvor fylkeskommunale bevilgninger til bevaringsverdige fartøyer utløser et tilsvarende beløp fra Riksantikvarens fartøyvernmidler. Beløpet overføres til fylkeskommunen på samme måte som for regionale kulturminnetiltak. 28 Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 29
Nasjonal museumshavn i kristiansand porto franco 31
Bjorvand & Skarpodde AS Kulturhistoriske rapporter Nr. 1 Kompassroser og annen graffiti i kystmiljø. Endre Wrånes (2006) Nr. 2 Farmers, mariners, and lords of long ago. Archaeology and prehistory in the Agder region. Frans-Arne Stylegar (2007) Nr. 3 De gamle fortøyningsfestene i Ny-Hellesund og fortøyningsmetodenes historie. Jan G. Langfeldt (2008) Nr. 4 Den store hellerboka for Agder og Rogaland. Torfinn Normann Hageland (2008) Nr. 5 Jernvinna på Agder. Jernvinneseminaret i Sirdal 25.-26. oktober 2007. Bernt Rundberget og Frans-Arne Stylegar (red.) (2008) Nr. 6 Mangesysleren. Vennebok til Svein Mjaatvedt. Frans-Arne Stylegar (red.) (2010) Nr. 7 Fra seilskuter til motorfartøy. Historien om skipsverftene i Høllen og Ny-Hellesund. Jan G. Langfeldt (2009) Nr. 8 Festung Lista. Erik Ettrup, Erik Ritterbach og Daniel Schellenberger (2010) Nr. 9 En liten kulturhistorisk loggbok for Flekkerøy havn. Normann Liene og Gunnar Eikli (2010) Nr. 10 Inter ambo maria. Contacts between Scandinavia and the Crimea in the Roman Period. Igor Khrapunov og Frans-Arne Stylegar (red. 2011) Nr. 11 Nasjonal museumshavn Kristiansand Porto Franco. Fylkeskonservator Vest-Agder fylkeskommune (2011) Publikasjonene kan bestilles fra Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Postboks 517 Lund, 4605 Kristiansand ISSN 1892-0705