Analyse av behov i omsorgssektoren 2015 Behov for investeringer og driftstiltak i omsorgssektoren og behov i tilknytning til samhandlingsreformen for å møte kravet om full omsorgsdekning i 2015 utover rådmannens forslag til handlingsprogram 2012-2015. Analysen viser et behov for samlokaliserte bokollektiv for mennesker med utviklet demenssykdom. En slik utbygging vil, i tillegg til BOAS 2, kunne frigjøre sykehjemsplasser til nye utrednings - og behandlingsoppgaver som følge av samhandlingsreformen. Behovet for å investere i boliger for unge omsorgstrengende i Lu - veien, og som er tilrettelagt for å yte bistand, er fortsatt til stede. Analysen viser også at det vil være behov for flere sykepleiere med spesialutdanning både i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Mange barn og unge sliter i hverdagen og noen så mye at det er behov for økte tjenester fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. På bakgrunn av en betydelig økning i aldersgruppen yngre eldre de nærmeste årene bør helsefremmende strategier og forebygging av sykdom bli prioritert. Fagområdet medisinsk habilitering og rehabilitering vil fortsatt ha fokus på økt mestring og egenomsorgskompetanse blant brukerne. monica.flor [10.04.2012]
DISPOSISJON Analyse av behov i omsorgssektoren 2015 1. SAMMENDRAG 1.1 Behov for nye investeringer 1.2 Behov for nye driftstiltak 2. KOMMUNESTYRETS BESTILLING 3. ANALYSEPROSESSEN 4. DEFINISJON AV OMSORG 5. BEFOLKNINGSPROGNOSE 6. NYE SAMHANDLINGSOPPGAVER MED HELSEFORETAKET 7. NYE OMSORGSOPPGAVER SOM FØLGE AV NYTT LOVVERK 8. BEHOV FOR NYE INVESTERINGER 8.1 Omsorgsboliger uten døgnbemanning 8.2 Ordinære omsorgsboliger med døgnbemanning 8.3 Bofellesskap for personer med demens 8.3.1 Alternativer for utbygging 8.3.2 Bemanningsbehov 8.3.3 Kostnadsberegninger 8.3.4 Sammenligning av kostnader 8.4 Boliger med bistand på dagtid 9. ENDRINGER I BEHOVET FOR PRIVATE OMSORGSBOLIGER 10. ENDRINGER I HJEMMETJENESTEN 10.1 Økt behov for avlastning 10.2 Kvalitet på tjenesten 11. ENDRINGER I BRUKEN AV SYKEHJEMSPLASSER 11.1 Framskrevet behov for sykehjemsplasser 11.2 Kvalitet i sykehjemmet 11.2 Forslag til framtidig bruk av sykehjemsplasser 12. FOREBYGGENDE STRATEGIER OG TILTAK 12.1 Helsestasjons - og skolehelsetjenester 12.2 Medisinsk habilitering og rehabilitering 12.3 Folkehelseperspektivet 12.4 Samarbeid med frivillige 12.5 Aktivisering 2
1. SAMMENDRAG Analyse av behov i omsorgssektoren 2015 1.1 Behov for nye investeringer På bakgrunn av befolkningsframskrivninger, en forventet og betydelig økning av personer med demens og nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen har arbeidsgruppa kommet fram til at det vil være behov for å investere i flere døgnbemannede botilbud, også etter at BOAS 2 er tatt i bruk. For å få frigjort plasser i sykehjemmet til nye behandlingsoppgaver har analysegruppa anbefalt en utbygging for mennesker med demens i ulike stadier av sin sykdom. Utbyggingen bør skje som mindre bokollektiv med tilstrekkelig med fellesareal som også kan benyttes til dagaktivisering/-avlastning for hjemmeboende med demens. Det er behov for en utbygging så tidlig som mulig etter at BOAS 2 er tatt i bruk i 2013. Det er satt av midler i langtidsbudsjettet til forprosjektering allerede i 2013. Det betyr at et nytt botilbud kan bli tatt i bruk i løpet av 2014. Det er for tidlig å si noe sikkert om antallet boliger, men det er antydet ca. 20 i analysen. Det er gjort en sammenstilling av kostnadene til investering og drift mellom to alternative forslag til løsning: A. Frittstående utbygging B. Tilbygg til sykehjemmet Med BOAS 2, den foreslåtte utbyggingen for personer med demens og et potensial av ledige omsorgsboliger med døgnbemanning etter hvert som behovet blant utviklingshemmede blir mindre, regner analysegruppa med at behovet for boliger med døgnbemanning vil være dekket i planperioden. Analysegruppa gjentar behovet for tilrettelagte boliger for unge omsorgstrengende med behov for bistand på dagtid tilsvarende 2 nye årsverk, som ikke ble prioritert i handlingsprogrammet for 2012-2015. Analysegruppa støtter rådmannen i at bruksavtalene med de private omsorgsboligene på Driva, Torshaug og på Lønset bør sies opp snarest. Det har vist seg at eldre i kretsene i alt større grad søker seg til omsorgsboliger i sentrum når man ikke lengre kan bo i eget hjem. 1.2 Behov for nye driftstiltak Bemanningsøkning i hjemmetjenesten Det er for tidlig å kunne beregne det reelle bemanningsbehovet i de nye demensboligene. Brukerne vil alle ha et utvidet behov for kvalifisert omsorg, og noen med store adferdsavvik vil ha ekstra store behov. Også for brukere som flytter fra eget hjem må man derfor regne med en netto bemanningsøkning. Hjemmetjenesten må være tilstrekkelig bemannet til å dekke det nye avlastningstilbudet i Sildreveien avlastningsbolig. Det vil bli et økt bemanningsbehov når nye boliger i Lu - veien evt. er tatt i bruk. På grunn av redusert antall sengeplasser i kreftavdelingen i St Olavs Hospital er det blitt flere pasienter med kreftdiagnoser både i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Det er behov for å styrke kreftsykepleien med en kreftkoordinator, muligens i samarbeid med Sunndal kommune. Bemanningsøkning i sykehjemmet Som følge av samhandlingsreformen vil sykehjemmet få flere pasienter til utredning og behandling i stedet for i sykehus. En forutsetning for at det kan skje er tilgang på plasser og fagfolk. Med egen kommunal legevaktordning er det lege tilgjengelig for sykehjemmet også på natt. På dagtid vil tilsynslegeressursen imidlertid være for liten. Når tilbudet av døgnopphold i øyeblikkelig hjelp er etablert vil det bli behov for en bemanningsøkning med spesialutdanning bl.a. i behandling av rusproblematikk og akutte psykiske lidelser. Det vil bli behov for å benytte elektronisk pasientjournal ( EPJ ) for å kunne kommunisere elektroniske med sykehuset. Bemanningsøkning i Helse og familie Mange barn og unge sliter i dag med psykiske problemer og har behov for tjenester fra fastlegen, helsestasjon og skolehelsetjenesten, både på individ - og gruppenivå. Noen må få opplæring i å " tåle livet " som er helsesøstertjenestens beskrivelse av utfordringene. Det er behov for å styrke psykisk helsearbeid i kommunen med en psykolog, muligens i samarbeid med Sunndal kommune. Fagområdet medisinsk habilitering og rehabilitering har som målsetting å øke mestrings - og egenomsorgskompetansen hos brukerne, som er viktig når det gjelder å redusere/utsette den enkeltes omsorgsbehov. Med en sterk økning blant yngre eldre i planperioden, vokser også behovet for å lære å mestre egen omsorg. I forbindelse med handlingsprogrambehandlingen 2012-2015 ble det beskrevet behov for å 3
styrke ergoterapibemanningen. For å sikre fleksibilitet i tjenesten åpnes det nå for en vurdering av ergoterapeut og/eller fysioterapeut. Økt samarbeid med Frivilligsentralen Mer " næromsorg " og økt frivillig innsats vil bli nødvendig som supplement til den offentlige omsorgen i framtiden. Frivilligsentralen har signalisert at de har potensial til å bli mere benyttet i omsorgssektoren. Økonomien er beskrevet som et hinder. 2. KOMMUNESTYRETS BESTILLING I forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet for 2012-2015 fikk rådmannen slik bestilling fra kommunestyret: Å analysere behovet for investeringer og driftstiltak i omsorgssektoren og behov i tilknytning til samhandlingsreformen for å møte kravet om full omsorgsdekning i 2015 utover rådmannens forslag til handlingsprogram 2012-2015. Analysen legges fram i tilknytning til neste handlingsplan våren 2012. 3. ANALYSEPROSESSEN Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe som har bestått av kommunelege 1, enhetsleder for hjemmetjenester, enhetsleder for sykehjemmet, enhetsleder for helse og familie, hovedtillitsvalgt for NSF og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. Fagansvarlig helse har vært leder for gruppen i tillegg til å fungere som sekretariat. Analysegruppen har utpekt en faglig referansegruppe med slik sammensetning: - fagansvarlig psykisk helsearbeid - enhetsleder opplæring og bolig - tilsynslegen ved sykehjemmet - kreftsykepleier - fagansvarlig medisinsk rehabilitering - avdelingsleder ved BOAS - en avdelingssykepleier ved OHS - fagansvarlig helsestasjon Referansegruppa har vært invitert til arbeidsmøtene. Analysegruppan har også knytt til seg en bredt sammensatt brukergruppe med representanter for Oppdal Helselag, Oppdal Pensjonistforening, Mental Helse, Oppdal Demensforening og Pårørendeforeningen ved BOAS. Det har vært avholdt 5 møter i arbeidsgruppa. Tidlig i prosessen ble det arrangert et informasjonsmøte for referansegruppa og brukergruppa, der man også ønsket innspill til morgendagens omsorgsutfordringer. Innspillene er innarbeidet i behovsanalysen. 4. DEFINISJON AV OMSORG Kommuneplanen 2010-2021, samfunnsdelen, definerer omsorg slik: - å skape mest mulig helse - å sørge for tilgjengelighet for alle ( Universell utforming) - å bidra til økonomisk trygghet for alle med lav inntekt - å utnytte muligheter og ressurser som finnes i nærmiljøet ( LEON - prinsippet ) - å få på plass forebyggende tiltak, forberede en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, investere i omsorgsboliger, utnytte ny omsorgsteknologi og sikre den nødvendige bemanningen i eldreomsorgen. Fordi det svarer best til kommunestyrets oppdrag har analysegruppa konsentrert seg om siste strekpunkt i kommuneplanens definisjon av omsorg. I denne analysen har man ikke i samme grad hatt fokus på forebyggende tiltak som omsorgstiltak, i den grad det har vært mulig med et skille. Forebyggende strategier og tiltak vil bli beskrevet i en egen utredning om folkehelsearbeid, som vil bli lagt fram samtidig. Analysegruppa har allikevel sett på strategier og tiltak som kan forebygge og utsette behov for omsorgstjenester, særlig i aldersgruppen 67-79 år, som har størst vekst i planperioden. " Kravet om full omsorgsdekning i 2015 " er blitt tolket som et bilde på en situasjon i Oppdal kommune der regjeringens målsettinger i Omsorgsplan 2015 er mest mulig oppfylt. 4
Det gjelder: nye omsorgsplasser flere årsverk med økt kompetanse utbygging av tilpassede botilbud for personer med demens dagaktivisering for personer med demens økt kompetanse og kunnskap om demens 5. BEFOLKNINGSPROGNOSE Gruppa har brukt SSB sine befolkningsframskrivninger som bakgrunn for analysen av behov i planperioden. For å belyse veksten i de eldste aldersgruppene ( s.k. " eldrebølge ") er prognosen fram mot år 2025 også tatt med. Alder 2011 2013 2014 2015 2016 2020 2025 0-5 421 458 479 497 512 541 560 6-15 911 895 899 876 885 893 985 16-19 375 380 362 395 382 391 349 20-66 3936 4008 4039 4047 4069 4169 4257 67-79 691 753 797 839 870 969 1055 80-89 289 292 286 280 288 286 367 90 + 68 65 61 63 65 69 64 Sum 6691 6851 6923 6997 7071 7318 7637 80 + i % 5,3 5,2 5,0 4,9 5,0 4,8 5,6 SSB pr. 09.01.12 ( middels nasjonal vekst ) I 2015 viser prognosen størst økning blant yngre eldre 67-79 år sammenlignet med 2011 ( 21 % ). Nest størst er økningen i den yngste aldersgruppen ( 18 % ). Det er kun ubetydelige endringer blant de eldste eldre. I 2025 har det imidlertid skjedd en sterk økning i denne gruppen. 6. NYE SAMHANDLINGSOPPGAVER MED HELSEFORETAKET Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra første dag Medfinansieringsansvar for konsultasjon og behandling av pasienter med medisinske sykdommer Døgntilbud i øyeblikkelig hjelp for somatiske, rusavhengige og psykiatriske pasienter, som er kjent for kommunehelsetjenesten og der kommunen kan ha et tilbud som er like godt som sykehuset. Kan etableres fra 2012 men med frist innen 2016. Administrasjon av oppgavene inklusive å føre forhandlinger 7. NYE OMSORGSOPPGAVER SOM FØLGE AV NYTT LOVVERK I den nye loven er oppgaver fra tidligere Lov om helsetjenester i kommunene og Lov om sosiale tjenester videreført. I tillegg er det kommet til noen nye oppgaver eller foretatt tilføyelser og/eller presiseringer av tidligere bestemmelser. Her nevnes kun nye oppgaver og endringer i videreførte oppgaver. Ha et tilbud av helse - og omsorgstjenester som døgnopphold for øyeblikkelig hjelp til pasienter som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg Legge til rette for samarbeid med brukerorganisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse - og omsorgstjenesten Ved ytelsen av helse - og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer Plikt til å legge til rette for samhandling innad og med andre tjenesteytere for å kunne tilby de lovpålagte tjenestene Plikt til å samhandle med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helse - og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en helhet Plikt til å utarbeide Individuell Plan ( IP ) og tilby koordinator for pasienter og brukere med langvarige og koordinerte tjenester etter loven Plikt til å opprette Koordinerende Enhet (KE) for habiliterings - og rehabiliteringsvirksomhet med overordnet ansvar for IP 5
8. BEHOV FOR NYE INVESTERINGER 8.1 Omsorgsboliger uten døgnbemanning Det er til sammen 29 kommunale ordinære omsorgsboliger/trygdeboliger uten døgnbemanning. 21 ligger i området Bjerkeveien/Bjerkehagen og 8 i tilknytning til sykehjemmet. Behov: Analysegruppa har vurdert 29 ordinære omsorgsboliger som tilstrekkelig i planperioden. 8.2 Ordinære omsorgsboliger med døgnbemanning Behovet for døgnbemannede omsorgsboliger er stort. I januar 2012 er det 25 som står på inntaksteamets venteliste til BOAS. I dag er til sammen 43 døgnbemannede omsorgsboliger i bruk. 20 av disse disponeres av brukerne i enhet Opplæring og bolig. Etter 2013 vil ytterligere 20 boliger i BOAS 2 være tatt i bruk. Antall omsorgsboliger med døgnbemanning i bruk i planperioden. Antall boliger 2011 2013 2014 2015 2016 BOAS 1 + 2 23 43* 43 43 43 Bjerkevegen 15 4 4 4 4 4 Bjerkehagen 12 12 12 12 12 Mellomvegen 4 4 4 4 4 4 Sum 43 63 63 63 63 * 20 boliger i BOAS 2 er innflyttingsklar i løpet av året. Bjerkevegen 15, Bjerkehagen 1-6 og Mellomvegen 4 benyttes i dag som boliger for personer med utviklingshemming og yngre med andre former for funksjonshemminger. Det er lite sannsynlig at det vil skje store endringer i bruken i planperioden. På sikt vil beboerne bli eldre og kunne få tilleggssykdommer som vil komme til å kreve tjenester på et annet nivå i omsorgskjeden. Bortsett fra Mellomvegen er disse boligene lokalisert i Bjerkehagen og vil egne seg til slik bruk også i framtiden. Behov: Etter at BOAS 2 er tatt i bruk har analysegruppa vurdert at det ikke vil være behov for flere ordinære døgnbemannede omsorgsboliger i planperioden 8.3 Tilrettelagte boliger for mennesker med demens Analysegruppa mener at det er behov for en utbygging med tilrettelagte boliger for mennesker med demenssykdom i ulike stadier. Utbyggingen bør skje i kommunal regi. I gjeldende handlingsprogram med økonomiplan er det avsatt kr. 40 mill. i 2014 til utbygging av eldreomsorgen og kr. 10 mill. til drift i 2015. Til grunn for forslaget om en egen demensbolig ligger en erkjennelse av at dagens omsorgsboliger ikke i tilstrekkelig grad er bygd og tilrettelagt for mennesker med demens og andre former for kognitiv svikt. På grunn av for dårlig tilrettelegging med mange rom, store arealer og lange korridorer er bygningsmassen i BOAS og i sykehjemmet lite egnet som bolig for denne gruppen. Dette gjelder også skjermet enhet i sykehjemmet. Når kommunen skal planlegge framtidens boliger for denne gruppen bør planleggingen være preget av at brukerne har noen behov som er helt spesielle. En " institusjonslignende " tilværelse, lik den som kommunen tilbyr, kan lett føre til passivitet og forsterke problemene med glemskhet og manglende planleggingsevne og virke negativt på sykdomsutviklingen. Mennesker med demens er vare for endringer av rutiner og omgivelser. I størst mulig grad bør flytting mellom ulike boformer og behandlingstilbud unngås. Omsorgstjenestene bør i stedet tilstrebe kontinuitet og tilhørighet. Dette vil også gjelde for personalet der kravet om stabilitet og kontinuitet gjør det mindre aktuelt med store personalgrupper, som flere brukergrupper skal sambruke. Omsorgstrengende brukere med demens bør ikke utsettes for effektiviseringstiltak som kan gå ut over tryggheten i hverdagen. I følge husbankens retningslinjer bør et bofellesskap for inntil 20 mennesker med ulike grader av demens innredes i 2-3 mindre bokollektiv og tilstrekkelig med fellesareal. Det vil si at man etablerer boenheter med 6
plass til seks til åtte beboere, som får anledning til å delta i vanlige aktiviteter i dagliglivet. Denne type stimulering kan ha en positiv effekt på atferd, og det anbefales at alle boenheter som skal yte omsorg for demente pasienter, vektlegger hverdagslige aktiviteter. I et frittstående bygg bør hver boenhet ikke være mindre enn 30 m2. I sykehjem er kravet 28 m2. Med unntak av 10 plasser i skjermet enhet, der personalet har spesiell kompetanse i demensomsorg, finnes det ikke tilbud som er tilrettelagt for denne brukergruppen i kommunen. De framtidige beboerne bor i dag i BOAS, i egne hjem og i sykehjemmet. I BOAS er det i dag 7-8 som har en demensdiagnose og på ventelisten er det 4. I dag er det ca. 34 av pasientene i sykehjemmet som har en demensdiagnose, de fleste kombinert med andre kroniske/ alvorlige sykdommer. Det er planlagt at 10 av de framtidige beboerne vil komme fra skjermet enhet i sykehjemmet. De resterende 10 vil komme fra eget hjem og/eller fra andre avdelinger i sykehjemmet. 8.3.1 Alternativer for utbygging Analysegruppa har vurdert to alternativer: A: Frittstående bygg B: Tilbygg til sykehjemmet og gjort et foreløpig anslag over investerings - og driftskostnader for begge alternativene. 8.3.2 Bemanningsbehov I begge alternativene har analysegruppa lagt brukernes særlige behov til grunn når det gjelder krav til utforming av boareal, bemanning og organisering av hverdagslige aktiviteter. Det er ikke mulig å si noe sikkert om bemanningsbehovet før man kjenner omsorgsbehovet til den enkelte beboer. Det er antatt at det gjennomsnittlige bemanningsbehovet i alt. A vil være noe mindre enn i alt. B. Sykehjem er en lovregulert boform med egne forskrifter for tjenestenivå, beboernes rettigheter, boformens drift, og der beboerne betaler vederlag for oppholdet. Det er ikke tilfellet for døgnbemannede omsorgsboliger. Der betaler beboerne for tjenester og husleie etter kommunale satser. Det er opp til kommunen å sørge for at beboerne får dekket sine grunnleggende behov for omsorg og trygghet. Bemanningsfaktoren i skjermet enhet er i dag 1,02 og lik den generelle bemanningen i sykehjemmet. Bemanningsfaktoren i BOAS ligger på 0,59. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i hjemmetjenesten er beregnet til 0,2 årsverk. Bemanningsfaktoren i alt. A er anslått til 0,80, som utgjør snittet av bemanningsfaktoren i sykehjemmet og i BOAS. Det er anslått at 10 hjemmeboende brukere vil " ha med seg " 2 årsverk til den nye boligen. Med det som en forutsetning vil netto bemanningsbehov i alt A bli ca. 14 årsverk. Det er planlagt å benytte mest mulig av den fagkompetansen blant miljøarbeiderne som hjemmetjenesten får tilført etter sammenslåingen med OBO. Netto bemanningsbehov i alt B er anslått til ca. 18 årsverk med samme bemanningsfaktor som i dag i skjermet enhet. Det er forutsatt at 10 brukere fra eget hjem vil frigjøre 2 årsverk i hjemmetjenesten som overføres til sykehjemmet. Det er forutsatt at de 10 plassene i skjermet enhet tas i bruk til korttidsplasser uten å redusere bemanningsfaktoren. For begge alternativene gjelder at den endelige stillingsøkningen og krav til kvalifikasjoner først kan beregnes når man kjenner behovene til de framtidige beboerne. 8.3.3 Kostnadsberegninger Mennesker med demens med behov for heldøgns helse - og omsorgstjenester er i målgruppen for investeringstilskudd fra Husbanken til bygging av omsorgsboliger og sykehjem. Maksimalt tilskudd til sykehjem utgjør 40 % av investeringskostnadene begrenset oppad til kr. 916.000 pr. plass. For heldøgns omsorgsbolig utgjør tilskuddet 30 % med et tak på kr. 687.000 pr. bolig. Husbanken forutsetter at all nybygging av sykehjem og omsorgsboliger er tilpasset mennesker med demens og anser små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter som bedre enn institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer. I anslaget for investeringskostnader i de to alternativene er det tatt hensyn til at det stilles større krav til inventar og utstyr i sykehjem enn i omsorgsboliger. 7
8.3.4. Sammenligning av kostnader Kostnader pr. beboer Alt. A Frittstående bygg Alt. B Tilbygg til OHS Netto investeringskostnader Kr. 1.578.000 Kr. 1.727.000 Årlige lønnsutgifter Kr. 360.000 Kr. 463.000 Årlige FDV - kostnader Kr. 58.000 Kr. 58.000 Årlige driftsutgifter Kr. 15.000 Kr. 80.000 Årlige driftsinntekter Kr. - 51.000 Kr. - 153.000 Netto driftskostnader pr. beboer Kr. 382.000 Kr. 448.000 Behov: Samlokaliserte små bofellesskap med døgnbemanning for ca. 20 beboere med demens. Jfr. alternativ A 8.4 Boliger tilrettelagt for å yte bistand Gruppa som rullerer Boligsosial handlingsplan for Oppdal kommune har opplyst at det er ca. 30 yngre brukere med ulike former for funksjonshemming, som mangler/kommer til å mangle egnet bolig i planperioden. Av disse er det 18 brukere i alderen fra 11 år - til 21 år med individuell plan og sammensatte behov. 13 av disse er over myndighetsalder og har krav på egen bolig. Ytterligere 4 vil bli myndig i løpet av planperioden. Det foreligger et skisseprosjekt for en utbyggingen i LU - veien 9 for 9-10 slike boliger, som ikke ble prioritert i handlingsprogrammet for 2012-2015. Investeringskostnaden ble i 2011 kalkulert til 18 mill. men med 40 % investeringstilskudd fra Husbanken. Husleiemerinntekten sammenlignet med dagens bruk ble estimert til ca. kr. 330.000, som skulle dekke inn de økte FDV - kostnadene. Bistandsbehovet er anslått til 2,0 årsverk på dagtid. (Jfr. Rådmannens forslag til handlingsprogram 2012-2015). Helse og familie beskrev et bemanningsbehov på 2 årsverk knyttet til disse boligene. Betaling for tjenester og husleie blir som i sammenlignbare kommunale omsorgsboliger. Fem boliger i Vikenhuset er preget av forfall og mindre egnet som boliger for eldre. På grunn av den sentrale beliggenheten er tomten godt egnet til omsorgsboliger for ulike målgrupper omsorgstrengende, både i privat og offentlig regi. For å unngå å spre kostnadskrevende døgnbemanning på for mange bygg med store innbyrdes avstander, bør et nybygg også i framtiden være forbeholdt brukere som ikke har behov for døgnbemanning. Behov: - Planene for et nybygg med 10 omsorgsboliger i Lu - veien 9, for unge omsorgstrengende med behov for praktisk bistand må realiseres. Investeringskostnad: ca. kr. 2 - Vikenhuset bør på sikt erstattes med et nybygg med tilrettelagte boliger for brukere med ulike former for omsorgsbehov på dagtid. Det må unngås å blande brukere som ikke vil ha glede og utbytte av å bo under samme tak 9. ENDRINGER I BEHOV FOR PRIVATE OMSORGSBOLIGER Kommunen har disposisjonsretten til 26 private ikke døgnbemannede omsorgsboliger. Bruksavtalen for 18 av boligene var opprinnelig på 8 år og er av kommunestyret blitt fornyet 2 ganger for fire nye år. Siste gang våren 2008. Syv boliger i Drivdalsheimen har stått ledig over lengre tid. PoF har ansvaret for å refundere eier for tapt husleie mellom to beboere. Det er blitt utbetalt kr. 582.000 over de tre siste år fordi det har vært alt for store utfordringer for inntaksteamet ( og eier ) å skaffe beboere til ledige boliger. Eldre som ikke lengre kan bo hjemme ønsker å flytte til sentrum. Utfordringen kommer til å bli enda større når BOAS 2 står ferdig i 2013. Fra sommeren 2011 har 4 av boligene i Drivdalsheimen blitt brukt til rullerende avlastning, fordi sykehjemmet ikke har hatt kapasitet. Pleie - og omsorgsbehovet hos noen av brukerne tilsier imidlertid at avlastningen burde ha foregått i sykehjemmet. Det vil kunne bli mulig igjen i løpet av 2013, når BOAS 2 er tatt i bruk. Andre brukere, der det er behov for avlastning, kan få et tilbud i Sildreveien avlastningsbolig, når den er tatt i bruk i løpet av 2012. I Moatun og i Torshaug er situasjonen en annen fordi eierne har i mye større grad lyktes med å skaffe nye beboere, også yngre barnefamilier. Analysegruppa anbefaler å si opp bruksavtalene med Drivdalsheimen, Moatun og Torshaug våren 2012 og med virkning fra våren 2013. 8
10. ENDRINGER I HJEMMETJENESTEN Det er vedtatt å slå sammen Opplæring og bolig og Hjemmetjenesten til en enhet for hjemmetjenester i 2013. Sammenslåingen vil ikke medføre at det blir frigjort ressurser i selve tjenesteytingen, men gjennom ledelse og ansatte i Opplæring og bolig vil enheten besitte nødvendig kompetanse i å vurdere brukere med sammensatte behov og håndtering av adferdsproblematikk, som vil bli nyttig bl.a. i demensomsorgen. Sammenslåingen er også et riktig skritt i retning av bedret samhandling internt. Alder Antall 2011 Bruk i % Antall 2012 Antall 2013 Antall 2014 Antall 2015 Antall 2016 0-17 0 0 0 0 0 0 18-49 10 0,4 11 11 11 11 11 50-66 8 0,6 9 9 9 9 9 67-74 13 2,7 13 15 15 16 17 75-79 15 6,9 15 15 16 16 16 80-84 22 11,9 22 21 20 19 20 85-89 38 36,2 40 42 43 43 42 90 + 15 22,1 15 14 13 14 14 Sum 121 125 127 127 128 129 På bakgrunn av både antall og % av brukere/pasienter i de ulike aldersgruppene i 2011, og som følge av befolkningsprognosen, viser tabellen bare små endringer i planperioden, med 7-8 flere brukere mot slutten av planperioden. 10.1 Økt behov for avlastning Behovet for å avlaste omsorgsytere med tyngende pleieoppgaver i hjemmet vil øke. Fra sommeren 2011 har 4 av boligene i Drivdalsheimen blitt brukt til rullerende avlastning for inntil 8 brukere, fordi sykehjemmet ikke har hatt kapasitet. Bemanningen er blitt styrket med 4,8 årsverk. Boligene er ikke tilrettelagt for avlastning for pasienter med store pleiebehov. Når BOAS 2 er tatt i bruk i løpet av 2013 vil sykehjemmet igjen kunne gi disse et tilbud. Andre pårørende med behov for avlastning vil få et tilbud, i sambruk med yngre brukere, innenfor 8 avlastningsrom i Sildreveien avlastningsbolig, når den er tatt i bruk i løpet av 2012. Som følge av sykdomsutviklingen og strengere inntakskriterier i sykehus må hjemmetjenesten være i stand til å håndtere nye oppgaver i planperioden: Flere utskrivningsklare pasienter fra sykehus Flere deltidsoppdalinger med behov for hjemmesykepleie på hytta. Flere brukere med demensdiagnose/demenslignende adferd Lovpålagt ansvar for rådgivning og veiledning om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Flere pasienter med alvorlig sykdom som behandles i hjemmet Sørge for helhetlige pasientforløp sammen med sykehuset og fastlegene Plikt til å delta i arbeidet med Individuell Plan ( IP ) Krav til økt sykepleiefaglig kompetanse Økt behov for medisinsk rehabilitering i hjemmet På grunn av redusert antall sengeplasser i kreftavdelingen i St Olavs Hospital er det blitt flere pasienter med kreftdiagnoser både i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Hjemmetjenesten har tilgang til 0,4 st. kreftsykepleier som i tillegg er ansatt i 0,6 st. som sykepleier i turnusarbeid i sykehjemmet. Kreftforeningen har i 2012 lyst ut midler til stillinger over 3-4 år som kreftkoordinator i kommunene. En kreftkoordinator skal være synlig og tilgjengelig for alle kreftrammede og overfor spesialisthelsetjenesten samt kunne fungere som rådgiver og veileder overfor øvrig personale. For en kommune som Oppdal er stillingsbehovet antydet å være 0,6 st. Det er sendt søknad til Kreftforeningen om dekning av 75 % av lønnskostnadene. 10.2 Kvalitet på tjenesten Gjennom brukerundersøkelse i 2011 har kommunen fått et bilde på tilfredsheten blant brukerne av hjemmesykepleie og praktisk bistand i eget hjem og i BOAS. På en skala fra 1-6 viser resultatet at brukerne generelt er svært godt fornøyd med tjenesten. Det positive inntrykket støttes i høy grad også i innbyggerundersøkelsen. For brukerne av hjemmetjenesten er det et snitt på 3,8 som er likt med beste kommune. Landsgjennomsnittet ligger på 3,5. Det var en egen undersøkelse for brukerne med 9
utviklingshemming med et snitt på 3,5 og et landsgjennomsnitt på 3,4. Beste kommune scorer 4,0. Ingen søkere på hjemmesykepleie for avslag på sin søknad. Det gjelder også søkere på praktisk bistand. Søkere på omsorgsbolig med døgnbemanning kan oppleve å bli stilt på venteliste. Dette gjelder både yngre og eldre brukere. Tabellen over viser at det ikke vil bli store endringer når det gjelder behov for hjemmetjenester knyttet til demografi i planperioden. De gode tilbakemeldingene fra brukere og innbyggere tilsier at dagens behovsdekning kan legges til grunn også for resten av planperioden. Usikkerheten er knyttet til endringer i behov i 2015 som følge av samhandlingsreformen. Behov: - tverrfaglig demensteam for kartlegging og utredning av tiltak - bemanning av Sildreveien avlastningsbolig - stilling som kreftkoordinator, muligens interkomm. - spisskompetanse i geriatri, diabetes, KOLS, kreft med lindrende behandling og neurologiske sykdommer - bemanning av 20 demensboliger i nybygg - bemanning av 10 boliger i Lu - veien 9. 11. ENDRINGER I BRUKEN AV SYKEHJEMSPLASSER Sykehjemmet ble bygget med 60 plasser i enerom for å oppfylle eneromsreformen. I de senere år har behovet for sykehjemsplasser økt, slik at enkeltrom er blitt benyttet som dobbeltrom. Fra og med 2009 ble budsjettrammen økt tilsvarende 2 nye plasser. I 2011 ble det bevilget budsjettmidler til ytterligere 4 plasser, slik at 66 plasser var i bruk. Av økonomiske grunner er antallet blitt redusert til 64 i 2012. Det er fortsatt 4 enerom som blir benyttet som dobbeltrom. 34 plasser brukes i dag av pasienter som har en demensdiagnose. De tradisjonelle sykehjemmene vil etter samhandlingsreformen måtte endre karakter. Fra hovedsaklig å ha vært en boform for omsorgs - og pleietrengende eldre må det " nye sykehjemmet " etter samhandlingsreformen også kunne dekke behovet for korttidsopphold til kommunens innbyggere som blir innlagt for observasjon, lindrende behandling, utredning og behandling av særlig medisinske sykdommer i stedet for i sykehus. Behovet for en slik omstilling raskt vil være spesielt stort i Oppdal etter at kommunen valgte å løse alle utfordringer som følge av reformen uten å gå med i SiO. Men også i framtiden vil det være pasienter som vil ha behov for langtidsplass i sykehjemmet som følge av aldersrelaterte og mer eller mindre kroniske sykdommer. 11.1 Framskrevet behov for sykehjemsplasser Alder Antall Bruk i Antall Antall Antall Antall Antall 2020 2025 2011 % 2012 2013 2014 2015 2016 0-17 0 0 0 0 0 0 18-49 0 0 0 0 0 0 50-66 2 0,1 2 2 2 2 2 2 2 67-74 2 0,4 2 2 2 2 3 3 3 75-79 8 3,7 8 8 8 9 8 11 14 80-84 16 8,7 14 15 14 14 15 16 21 85-89 16 15,2 14 18 18 18 18 16 18 90 + 22 33,3 22 22 20 21 22 23 21 Sum 66 64 67 64 66 68 71 79 På bakgrunn av både antall og % av pasienter i de ulike aldersgruppene i 2011, og som følge av befolkningsprognosen, vil det rent statistisk kunne bli behov for 66 plasser i 2015. Behovet antas å avta i takt med utbyggingen av omsorgsboliger med døgnbemanning. En prioritering av korttidsplasser vil gå ut over antallet langtidsplasser i sykehjemmet. Behovsprognosen for de ulike formene for sykehjemsopphold etter 2015 er usikker av flere grunner: Mulig redusert behov for langtidsplass som følge av BOAS 2 Redusert behov for langtidsplass blant personer med demens som følge av nybygg for personer med demens. Økte behov som følge av samhandlingsreformen: a. flere utskrivningsklare pasienter b. medisinsk behandling lokalt som kan erstatte sykehusinnleggelse c. nytt tilbud om døgnopphold i øyeblikkelig hjelp d. økt behov for lindrende behandling 10
e. økt behov for døgnbasert medisinsk rehabilitering Gjenopptatt avlastning for omsorgsytere med de tyngste omsorgsoppgavene i hjemmet 11.2 Kvalitet i sykehjemmet Gjennom brukerundersøkelse i 2011 har kommunen fått et bilde på tilfredsheten blant beboerne i sykehjemmet og deres pårørende. På en skala fra 1-6 viser resultatet at beboerne generelt er godt fornøyd med tjenesten med et snitt på 3,4 mot et landsgjennomsnitt på 3,6. Tilsvarende for de pårørende er 3,2 og 3,4. Både beboerne og pårørende er minst fornøyd med medvirkning og informasjon. 11.3 Forslag til bruk av sykehjemsplasser i planperioden Antall plasser 2012 2013 2014 2015 2016 langtidsplass 45 40 37 37 37 korttidsplass 7 10 10 13 13 rehab.plass 2 5 5 10 10 avlastn.plass 2 2 2 2 skjermet enhet 10 10 10 0 0 døgn.ø.hjelp 2 2 Sum 64 67 64 64 64 Behov: - kr. 150.000 til elektronisk pasientjournal (EPJ ) - økt tilsynslegeressurs fra 0,4 til 0,6 st. - bemanning for døgnopphold i øyeblikkelig hjelp 12. FOREBYGGENDE STRATEGIER OG TILTAK 12.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenester Mange barn og unge sliter i dag med psykiske problemer og har behov for tjenester på lavterskelnivå fra fastlegen, helsestasjon, skolehelsetjenesten og psykisk helsearbeid, både på individ - og gruppenivå. Noen må få opplæring i å " tåle livet " som er helsesøstertjenestens beskrivelse av utfordringene. Helsestasjon og skolehelsetjenesten fungerer som sektorovergripende og har muligheter til å organisere tverrfaglige tilbud både overfor den enkelte og overfor familiene. Det er behov både for økte helsesøsterressurser og å styrke den faglige kompetansen. En kommunepsykolog vil være en nyttig samarbeidspartner og adekvat i behandlingen av barn/unge og deres familier. Helsedirektoratet har lyst ut midler for modellutprøvinger med psykologer i kommunehelsetjenesten. Analysegruppa vil utrede et evt. samarbeid om en kommunepsykolog med Sunndal kommune. I tillegg er det et økende behov for fysioterapitjenester blant barn og unge med kroppslige plager både i barnehage og skole. 12.2 Medisinsk habilitering og rehabilitering Fagområdet er organisatorisk tilknyttet enhet Helse og familie men fungerer over enhetsgrensene for omsorgstjenester. Tjenesten medvirker til å redusere/utsette omsorgsbehov hos pasienter og brukere i alle aldre. Økt mestringskompetanse er målsettingen med tjenesten, selvsagt med individuelle mål og tilpasninger. Med en sterk økning blant yngre eldre i planperioden vokser også oppgaven med opplæring i å mestre egen omsorg. For å kunne lykkes må det også stilles større krav til samhandling om pasientflyten internt i kommunen ved bl.a. å få til et tettere samarbeid mellom pasientene, hjemmetjenesten, sykehjemmet, fastlegene og de privatpraktiserende fysioterapeutene. Dagens bemanning på 3,2 årsverk er allerede for liten. Behovet for bemanningsøkningen er i gjeldende handlingsprogram beskrevet å være 0,5 st. ergoterapeut. Arbeidsgruppa har vurdert behovet for kapasitetsøkning til å være 1,5 stillingsressurs i perioden, fordelt på ergoterapi og fysioterapi og tilpasset behovet i samhandlingsreformen. Sykehjemmet har behov for et utvidet tilbud av habiliterings - og rehabiliteringstjenester for å dekke morgendagens behov. For å øke egenmestring og trygghet i eget hjem bør tjenesten bidra til at Smarthusteknologi og ulike former for sensorteknologi blir tatt i bruk når beboerne ønsker det og det er etisk forsvarlig. Koordinerende enhet (KE) er en ny funksjon i lovverket med overordnet ansvar for arbeidet med IP og for etablering og opplæring av koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Organiseringen må sikre en mest mulig tverrfaglig sammensetning og en effektiv ressursutnyttelse. Enheten forutsettes fortsatt lagt til fagområdet medisinsk rehabilitering. 11
12.3 Folkehelseperspektivet Med redusert press på spesialisthelsetjenestene som mål har kommunen gjennom samhandlingsreformen og nytt lovverk fått et særskilt ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen. Alle enheter med omsorgsoppgaver skal ha fokus også på hva som kan fremme helsen hos den enkelte og hvordan sykdom, skade og sosiale problemer kan forebygges. Prosjekt Helsekartlegging blant 75 - åringer i Oppdal vil være ferdig våren 2102. Gjennom resultatene vil omsorgstjenesten få et bilde på behovene bl.a. for forebyggende omsorgstiltak. Det er aldersgruppen 67-79 som vil få størst vekst i planperioden men som også vil være mest mottakelig for forebyggende strategier. Det er også i denne gruppen det vil være mest å hente for egenomsorgsevnen ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Folkehelseopplysning må settes inn tidlig og på en slik måte at den enkelte føler et økt ansvar for egen helse. Det blir den enkeltes ansvar å motta råd og følge dem. Med to treningssentra i kommunen skulle det ligge godt an for de fleste å få et treningsopplegg som er tilpasset den enkelte. Som kommunalt eid, og med beliggenhet i tilknytning til Oppdal Distriktsmedisinske Senter, vil Oppdal treningssenter kunne dekke behovet for en Frisklivssentral for brukere som har ønske om og behov for hjelp til å endre livsstil. I møte med brukergruppene kom det fram behov for Helsestasjon for eldre, som også kan fungere som Lærings - og mestringssenter og gi rom for likemannsgrupper for kroniske sykdommer som KOLS, diabetes 1 og 2 og hjerte - og lungesyke. 12.4 Samarbeid med frivillige Ensomhet kan være en stor helsetrussel. Omsorgstjenesten vil ikke ha kapasitet til å dekke den enkeltes behov for fellesskap. Staten har forventninger til at Næromsorg vil bli den neste samhandlingsreformen med fokus på å mobilisere ressurser og sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum. Medborgerskap skal innebære mer enn forbruk av offentlige tjenester og forutsetter at folk tar ansvar for oppbygging og utforming av tjenestetilbud, og har en rolle både som konsumenter og produsenter. Mange eldre legger ned en betydelig frivillig innsats i Frivilligsentralen som supplement til den offentlige omsorgen. Mer " næromsorg " og økt frivillig innsats vil bli nødvendig som supplement til den offentlige omsorgen i framtiden. Frivilligsentralen har signalisert at de har potensial til å bli mere benyttet i omsorgssektoren. Økonomien er beskrevet som et hinder. Kommunens tilskudd utgjør i år kr. 250.000. Beløpet må økes dersom samarbeidet med omsorgssektoren skal kunne utvides. Sammen med Frivilligsentralen og OVS er et Livsglede- prosjekt under planlegging. Kommunen må spille en mer aktiv rolle i samarbeidet med frivillige organisasjoner og spesielt Frivilligsentralen. 12.5 Aktivisering Det finnes tilbud for aktivisering i fellesskap for grupper pasienter og brukere i 4 offentlige bygg i kommunen. For beboere og hjemmeboende eldre i BOAS, for utviklingshemmede i 1. etasje i Bjørndalshagen, for brukere med psykiske problemer i sokkelen i Bjørndalshagen og for sykehjemsbeboerne i sykehjemmet. Regjeringen har satt fokus på aktivisering spesielt tilrettelagt for personer med demens, som også kan fungere som dagavlastning. Sykehjemmet har fått en årlig økning av rammen med kr. 300.000 til formålet. Etter at bofellesskap for personer med demens er tatt i bruk er det naturlig at tilbudet blir lagt dit. Behov: - Styrke kompetansen i helsestasjon og skolehelsetjenesten med kommunepsykolog - Styrke bemanningen i med. habilitering og rehabilitering med 1,5 stilling - Ta i bruk velferdsteknologi i BOAS 2 - Økt tilskudd til Frivilligsentralen - Økt fokus på helsefremming og forebygging 12
Vedlegg Grunnlag for beregning av kostnader til investering og drift. Alternativ A. Frittstående utbygging Arealbehov boligdelen: 30 m2 x20 = 600 m2 Arealbehov Gangareal ( 17 % av boligdelen) 100 " Fellesareal ( 75% av boligdelen ) 450 " Adm.lokaler/lager/tekniske rom ( 60 % av boligdelen) 360 " Sum areal 1510 m2 Med en anslått kvadratmeterpris på kr. 30.000 ( som i BOAS 2 ) blir investeringskostnaden kr. 45.300.000. Investeringstilskudd fra Husbanken 20 x 687.000 = kr. 13.740.000. Netto investeringskostnad: kr. 31.560.000. Driftsutgifter: Bemanningskostnader for 14 årsverk ( som anslått i Omsorgsanalysen ) og beregnet etter en gjennomsnittslønn på kr. 360.000: Regulativlønn kr. 5.040.000 Variable tillegg ( 11 % av reg.lønn ) " 554.000 Vikarutgifter ( 8 % av reg.lønn ) " 403.000 Sosiale kostnader ( 20 % av lønnskostn.) " 1.199.000 Sum lønnsutgifter " 7.193.000 Driftsutgifter ( som i BOAS ) " 303.000 FDV- kostnader ( kr. 763 /m2) 1.152.000 Sum utgifter " 8.648.000 Driftsinntekter Egenbetaling for tjenester kr. 50.000 Husleie ( nye satser i BOAS ) " 975.000 ( tilfaller B/E ) Sum inntekter " 1.025.000 Netto årlig driftsutgift Kr. 7.623.000 Alternativ B. Tilbygg til sykehjemmet Arealbehov boligdelen: 30 m2 x20 = 600 m2 Arealbehov Gangareal ( 10 % av boligdelen) 100 " Fellesareal ( 75% av bolidelen ) 450 " Adm.lokaler/lager/tekniske rom ( 60 % av boligdelen) 360 " Sum areal 1510 m2 Med en anslått kvadratmeterpris på kr. 35.000 i sykehjem blir investeringskostnaden kr. 52.850.000. Investeringstilskudd fra Husbanken 20 x 916.000 = kr. 18.320.000. Netto investeringskostnad: kr. 34.530.000. Driftsutgifter: Bemanningskostnader for 18 årsverk ( som anslått i Omsorgsanalysen og beregnet etter en gjennomsnittslønn på kr. 360.000: Regulativlønn kr. 6.480.000 Variable tillegg ( 11 % av reg.lønn ) " 713.000 Vikarutgifter ( 8 % av reg.lønn ) " 518.000 Sosiale kostnader ( 20 % av lønnskostn.) " 1.542.000 Sum lønnsutgifter " 9.253.000 Driftsutgifter ( som i sykehjemmet ) kr. 1.607.000 FDV- kostnader ( kr. 763 /m2) " 1.152.000 Sum utgifter " 12.012.000 Driftsinntekter: Vederlag for opphold kr. 3.059.000 Husleie " 0 Sum inntekter " 3.059.000 Netto årlig driftsutgift Kr. 8.953.000 13