Årsrapport 2013
Tok i bruk nødnett I november tok Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet i bruk det nye nødnettet. Ambulansetjenesten, AMK og leger i kommunal legevaktordning har til nå kommunisert i et eget analogt helseradionett. Det nye nødnettet skal bli den nye nasjonale kommunikasjonsløsningen (samband) for brann, politi og helsetjenesten. I forbindelse med innføringen er det installert nytt teknisk utstyr både ved AMK, akuttmottakene og legevaktsentralene. Det nye nødnettet er mer driftssikkerhet enn den gamle løsningen og gir muligheter for samhandling på tvers av nødetatene samtidig som det er et sikkert nett for kommunikasjon internt, nødnett er blant annet avlyttingssikkert. Hedmark og Oppland strekker seg over et område på over 52. 000 kvadratkilometer, et areal større enn Danmark, med en rekke fjell og dalfører. Radiosendere til det nye nødnettet er satt opp i flere fjelltopper, og Fanaråken i Vest-Jotunheimen er foreløpig nettets høyestliggende basestasjon på 2068 meter over havet. Nytt, moderne utstyr I 2013 ble det investert i nytt og moderne utstyr som kommer pasientene i Innlandet til gode. Sykehuset Innlandet Kongsvinger fikk bevilget midler til MR-maskin. Det er en maskin som brukes til å fremstille bilder av kroppsvev. Nå har alle de somatiske sykehusene i Innlandet en slik maskin. Sykehuset Innlandet Hamar fikk mulighet til å investere i en operasjonsrobot som vil gi et fullverdig tilbud til nyre- og prostatapasienter. Sykehuset Innlandet Gjøvik startet prosessen med innkjøp av en strålemaskin som vil forbedre behandlingen til kreftpasienter. Visjon Vi er der når du trenger oss! Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helse tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Styret i 2013 Bente Holm Mejdell (leder) Paul Hellandsvik (nestleder) Oddny Marie Prytz Hans Seierstad Dag Erik Pryhn Nils A. Røhne Hedi Anne Birkeland Liv Haugli Ove Talsnes Jørgen Hurum Lars Olav Fjose Organisasjonskart 2013 Virksomhetsidé Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Oppgavene skal vi utføre i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer. Vår virksomhet skal gi befolkningen i Innlandet sikkerhet for rask tilgang på gode spesialisthelsetjenester når de har bruk for det. Administrerende direktør Verdier Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: Respekt for enkeltmennesket Åpenhet og redelighet Kvalitet i prosess og resultat Samarbeid, helhet og arbeidsglede Kontinuerlig virksomhetsutvikling Helseforetaket var i 2013 organisert i ti divisjoner. Hver divisjon ledes av divisjonsdirektør. Administrerende direktør rapporterer til styret. Fagdirektør Administrasjonsleder Økonomidirektør Direktør Kommunikasjon og samfunnskontakt HR-direktør Divisjon SI Elverum- Hamar Divisjon SI Gjøvik Divisjon SI Lillehammer Divisjon SI Kongsvinger Divisjon SI Tynset Divisjon Psykisk helsevern Divisjon Habilitering og rehabilitering Divisjon Medisinsk service Divisjon Prehospitale tjenester Divisjon Eiendom og intern service
Unikt samarbeid Spesialisthelsetjenestetilbudet i Fjellregionen ble i 2013 formalisert. Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag og består av åtte kommuner: Holtålen, Røros, Os i Østerdalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Området skal nå ses på som én planleggingsenhet med samordnet og helhetlig tjenester for befolkningen. Kvinneklinikk gir kvalitet I desember ble Kvinneklinikken i Sykehuset Innlandet offisielt åpnet på Lillehammer. Kvinneklinikken vil bidra til å styrke fødselsomsorgen og sørge for at kvinner som står foran en komplisert fødsel får et tilbud av høy kvalitet. Om lag 100-150 av fødslene vil være risikofødsler og som etter de nasjonale kvalitetskravene skal føde på en kvinneklinikk. I tillegg til å håndtere flere typer risikofødsler, deriblant fødsler fra svangerskapsuke 28, vil Kvinneklinikken ta hånd om gravide med alvorlig svangerskapsforgiftning, gravide med høy kroppsmasseindeks og tilfeller av alvorlig tilveksthemming hos fosteret. Kvinneklinikken har også en integrert forsterket barselenhet, som vil gi et ekstra tilbud til gravide med rus- og/eller psykiske problemer. Kvinneklinikken vil samarbeide tett med de øvrige enhetene i SI og sørge for at alle gravide får den fødselsomsorgen de har behov for. Opptaksområdet Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde ved utgangen av 2013, 402 072 personer. Mellom de geografiske ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Fakta og tall Opptaksområdet: Sykehuset Innlandet har i tillegg til Hedmark og Oppland, Nes kommune i Akershus som sitt opptaksområde. Sjåk Lom Vang Vågå Lesja Øystre Slidre Oppdal Dovre Sel Otta N.-Fron S.-Fron Gausdal Rennebu Folldal Ringebu Midtre Gauldal Tynset Alvdal Stor-Elvdal Øyer V.Slidre Fagernes Lillehammer Etnedal Ringsaker N.Land N.Aurdal Gjøvik Elverum Løten Hamar S.Aurdal S.Land V.Toten Stange Våler Åsnes Ø.Toten Gran N.Odal Eidsvoll Lunner Jevnaker S.Odal Nes Oslo Os Holtålen Tolga Rendalen Åmot Aurskog- Høland Røros Engerdal Eidskog Grue Trysil Kongsvinger Antall enheter: 42 enheter, derav seks somatiske sykehus og to psykiatriske sykehus Antall ansatte: 7.953 ansatte med fast lønn og 889 med timelønn Omsetning i 2013: 7,9 milliarder kroner Opptaksområde: 49 kommuner Areal: Hedmark: 27.388 km 2 Oppland: 25.174 km 2 Nes kommune i Akershus: 638 km 2 Totalt: 53.200 km 2 Til sammenligning er Danmark 43.094 km 2. Befolkningsgrunnlag: Oppland 187.254 Hedmark 193.719 Nes kommune i Akershus 19.819 Avstander: Eidskog Os, 361 km Lunner Lesja, 307 km Grenser til: 5 fylker i Norge 3 fylker (län) i Sverige Riksgrensen Sverige/Norge, ca. 40 mil 3
Årsberetning 2013 Om virksomheten Helseforetaket Sykehuset Innlandet eies av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Foretaket ble stiftet 5. desember 2001. Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende. Ved utgangen av 2013 hadde Sykehuset Innlandet 7.420 årsverk. Av disse årsverkene var omlag åtte tusen ansatte med fast månedslønn og omlag nihundre med timelønn. Omsetningen er på om lag 7.9 milliarder kroner. Dette medfører at Sykehuset Innlandet er den største bedriften i Hedmark og Oppland. Det geografiske opptaksområdet til Sykehuset Innlandet er fylkene Hedmark og Oppland. Helseforetaket ivaretar også lokalsykehusfunksjoner for Nes kommune i Akershus. I tillegg tar sykehuset imot pasienter fra kommunene Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag. I styrevedtak 074-2013 i Sykehuset Innlandet HF og i styrevedtak 34/13 St.Olavs Hospital, ble det bestemt at det skal innledes forhandlinger mellom foretakene der det legges til grunn at Fjellregionen er ett felles opptaksområde. Dette arbeidet ble påbegynt før jul 2013. Opptaksområdet har litt over 400.000 innbyggere med en geografisk utstrekning fra Akershus i sør til Sør- Trøndelag i nord. Mellom disse ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Opptaksområdet omfatter et areal på 52.600 km². Sykehuset Innlandet er et av landets største helseforetak målt i antall behandlede pasienter. Helseforetaket har ansvaret for all offentlig spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern, rusomsorg, somatikk, habilitering/ rehabilitering og ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland. Helseforetaket har også ansvar for å administrere tildeling og ettersyn av medisinske behandlingshjelpemidler, og å administrere pasientreiseordningen i opptaksområdet. I tillegg til dette har Sykehuset Innlandet regionfunksjoner og nasjonale funksjoner på følgende områder: Behandling av dysmeli og håndamputasjoner Landsomfattende rehabilitering av lungesyke Delregionansvar for behandling av poliomyelitt Behandling av gravide rusmisbrukere Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnostikk (KoRus-Øst) Regional ansvar for kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte i Helse Sør-Øst Nasjonalt kompetansesenter for dobbeldiagnostikk (NROP) Sykehuset Innlandet har også ansvaret for den regionale pasientreiseoppgjørsenheten som er plassert i Moelv. Sykehuset Innlandet har virksomhet lokalisert på mer enn 40 steder. Dette omfatter blant annet seks somatiske sykehus med akuttmottak, to lokalmedisinske senter, to psykiatriske sykehus, fem distriktspsykiatriske sentre, fem barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (i alt tre vaktbærende akuttmottak innen psykisk helsevern) og habiliterings- og rehabiliteringsenheter. I tillegg har helseforetaket 52 ambulanser. Sykehuset Innlandet har en eiendomsmasse på vel 330.000 m². Foretaket disponerer samlet omlag 360.000 m² inkludert alle leieforhold. I tillegg administreres 29 ambulansestasjoner og vel 900 tjenesteboliger. Helseforetakets hovedkontor er i Brumunddal i Ringsaker kommune. I 2013 behandlet sykehuset 98.236 døgn- og dagpasienter innen somatisk område, noe som tilsvarer 78.920 DRGpoeng. Dette er en reduksjon på 4,5 prosent i antall pasienter fra året før. I 2013 ble det utført 316.719 polikliniske konsultasjoner som tilsvarer 13.855 DRG-poeng, 4
mens det i 2012 ble utført 300.435 konsultasjoner. Dette er en økning på 5,4 prosent. Innenfor voksenpsykiatrien har det i 2013 vært utført 99.238 polikliniske konsultasjoner mot 95.136 i 2012. Dette er en økning på 4,3 prosent. Det har vært behandlet 3.130 heldøgnspasienter, en reduksjon fra i fjor da antallet var 3.233 heldøgnsopphold. Det ble utført 3.109 dagbehandlinger mot 4.274 i 2012. Innenfor barne- og ungdomspsykiatri har det vært utført 54.669 polikliniske konsultasjoner. Dette er 816 flere konsultasjoner enn i 2012. Det har vært behandlet 226 heldøgnspasienter i 2013, noe som er en økning på 9,2 prosent fra 2012. Det er gjennomført 37 dagbehandlinger, noe som er en reduksjon på 341 fra 2012. Innenfor rusområdet har det vært utført 19.792 polikliniske konsultasjoner. Dette er en økning på 473 konsultasjoner fra året før. Det har vært behandlet 413 heldøgnspasienter i 2013 noe som er en reduksjon på 3 prosent i forhold til 2012. Utviklingen av Sykehuset Innlandet Det er oppnådd gode resultater i 2013 innenfor mange områder i driften av foretaket: Aktiviteten er høy. Gjennomsnittlig ventetid er 63,4 dager og er under det nasjonale måltallet på 65 dager. Andelen fristbrudd har vært fallende over flere år og er i 2013 på om lag to prosent. Prevalensen av sykehusinfeksjoner har blitt redusert de seneste årene og ligger på omlag 3 prosent, noe som er i tråd med det nasjonale og regionale måltallet. Andelen epikriser som er sendt ut innen sju dager, har ligget stabilt omkring 90 prosent i det meste av året. Andelen korridorpasienter har vært stabil på 1-2 prosent innen somatikk ingen korridorpasienter innen psykisk helsevern. Det arbeides systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet for at tjenestene skal ha høy faglig kvalitet og være trygge. Det er etablert kvinneklinikk ved SI Lillehammer. Foretaket forberedte overtakelse av ansvaret for legebemaning av luftambulansen på Dombås fra årsskiftet. Formalisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Fjellregionen. Regnskapet viser et positivt resultat på 178 millioner kroner som kan brukes til investeringer i 2014. Til tross for overskudd i driften gjennom flere år, er ikke den økonomiske utviklingen for foretaket bærekraftig over tid. Investeringsnivået er for lavt i forhold til investeringsbehovet. Det er samlet etterslep på nærmere to milliarder kroner for investeringer innenfor bygg, medisinskteknisk utstyr og informasjonsteknologi. Helse Sør-Øst har utviklet og oppdatert inntektsmodellene for foretaksgruppen løpende. Effekten av dette innebærer at inntektsrammene for Sykehuset Innlandet blir redusert i forhold til de tidligere forutsetningene. For perioden 2014 2017 blir basisrammen fra Helse Sør-Øst RHF redusert med om lag 265 millioner kroner. I tillegg til dette kommer de økonomiske effektene av andre interne og eksterne forhold (f eks innfasing av private ambulansetjenester, innføring av nytt digitalt nødnett, legebemanning på luftambulanse i egen regi, effekter av samhandlingsreformen, økt betaling for IKT tjenester) og behovet for investeringer. Den totale økonomiske utfordringen for perioden er i sum beregnet til omlag 350 millioner kroner. Omfanget er dermed så stort at det må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i Sykehuset Innlandet. Den framtidige sykehusstrukturen i Hedmark og Oppland har vært behandlet i en rekke saker i styret knyttet til prosjektet Strategisk fokus 2025. Styret har vedtatt en ønsket retning med samling av store deler av virksomheten i et nytt felles hovedsykehus. Et hovedsykehus vil kreve investeringer i størrelsesorden 7,5 milliarder kroner. Dette vil bedre den bygningsmessige og utstyrmessige standarden vesentlig på alle områder og gi bedre pasientbehandling. Utfordringen for foretaket er overgangsfasen fram til den nye strukturen er på plass. I denne perioden vil det kreves omfattende endringer innenfor dagens sykehusstruktur for å frigjøre likviditet til de nødvendige investeringene. Foretaket må bruke vedtatt Økonomisk langtidsplan for perioden 2015-2018 og det enkelte års budsjett til å styre denne utviklingen. 5
Arbeidsmiljø og personale Per 31.12.2013 var det 7.953 ansatte med fast månedslønn i foretaket. Fokus på aktiviteter innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidsmiljøutvalgene og hovedarbeidsmiljøutvalget. Har gitt gode forutsetninger for å videreutvikle Sykehuset Innlandet som en helsefremmende arbeidsplass. I det helhetlige kvalitetssystemet, forankret i Sykehuset Innlandets kvalitetspolitikk, inngår helse, miljø og sikkerhet for medarbeiderne som et viktig fokusområde. Det er registrert 271 skader/arbeidsulykker i sykehusets avvikssystem i 2013. 134 av de meldte skadene fant sted ved divisjon Psykisk helsevern. Tolv av hendelsene førte til bruk av egenmelding, og 31 hendelser til sykemelding hvorav ti i divisjon Psykisk helsevern. Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. Det legges vekt på å få en så god meldekultur som mulig for å sikre kontinuerlig forbedring i virksomheten. Det er gjennomført HMS-runder, 40-timers kurs i HMS, og temakurs innen HMS-området. Rutiner for oppfølging av rusmisbruk blant ansatte har blitt revidert og det er etablert et system for konflikthåndtering som vil være operativt i 2014. Sykehuset Innlandet har godkjent egenordning for bedriftshelsetjeneste, som er en viktig bidragsyter for å utvikle helseforetaket som en helsefremmende arbeidsplass. Sykehuset Innlandets bedriftshelsetjeneste bidrar til at foretaket får bistand i henhold til Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 13. Sykefraværet i perioden januar 2013 desember 2013 var totalt 7,3 prosent, hvorav 2,0 prosent var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,3 prosent langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Det arbeides aktivt i foretaket for å redusere sykefraværet, og sammenlignet med 2012 er det registrert en nedgang på hele 0,5 prosentpoeng i det totale sykefraværet. Som IA-bedrift er det også et mål å inkludere medarbeidere som av ulike helsemessige årsaker ikke til enhver tid kan yte maksimalt. Det er utarbeidet et konsept for IA-avtalen og helsefremmende arbeidsplasser i Sykehuset Innlandet. Trepartssamarbeidet er en viktig forutsetning for dette arbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført høsten 2013 med en svarandel på 70 prosent. Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 2012 er gjennomført i alle divisjoner. Ledelse har vært et satsningsområde i foretaket. I 2013 gjennomførte nitten ledere lederutviklingsprogrammet Det personlige lederskapet, og 20 ledere har gjennomført ledelsesutviklingsprogrammet Basisledelse. Det er nå til sammen ca 420 ledere som har gjennomført basisledelseseprogrammet og 74 ledere som har gjennomført lederutviklingsprogrammet Det personlige lederskapet. I september ble det arrangert en lederkonferanse hvor alle ledere på nivå 2, 3, og 4 var invitert. Konseptet Ny som leder ble videreutviklet i 2013. Tiltakene som er gjennomført, har fått meget gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Et konsept for utvikling av naturlige ledergrupper er under utarbeidelse. Konseptet skal prøves ut i tre pilotgrupper i 2014. Min side på intranett for ledere er et støtteverktøy som gir leder enkel tilgang til og oversikt over nødvendig informasjon og systemer. I 2013 ble det utviklet en egen håndbok for ledere som er forankret i Min side, og et konsept for opplæring/introduksjon av nye ledere. Likestilling Sykehuset Innlandet skal gjennom sin arbeidsgiverpolitikk bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Likestillingsperspektivet skal bidra til en jevnere fordeling av goder og plikter mellom kvinner og menn. Sykehuset Innlandet vil legge til rette for flere kvinner i lederstillinger gjennom blant annet å oppfordre og motivere kvinner til å søke lederstillinger, samt tilrettelegging for deltakelse på lederutviklingstiltak som har kvinner som særskilt målgruppe. Både kvinner og menn har egenskaper og erfaringer som sammen bidrar til vekst og utvikling for virksomheten. Mål for likestillingsarbeidet mellom kjønnene er: Sykehuset Innlandet skal legge til rette for en bedre fordeling av kvinner og menn innen alle stillingskategorier. Sykehuset Innlandet skal dyktiggjøre og motivere kvinner til å søke lederjobber. 6
Tabellen under viser kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menns innen hovedgrup-peringen av stillingskategorier i foretaket: 2013 2012 Endring gj.snittlønn i % 2012 2013 Gjennomsnittslønn Kvinners lønn i % Gjennomsnittslønn Kvinners lønn i % Kvinner Menn Stillingsgruppenavn Kvinner Menn av menns lønn Kvinner Menn av menns lønn Administrasjon/ledelse 471 344 590 791 79,8 % 448 639 555 241 80,8 % 5,06 % 6,40 % Ambulansepersonell 343 196 353 081 97,2 % 335 920 347 281 96,7 % 2,17 % 1,67 % Diagnostisk personell 400 919 409 397 97,9 % 385 827 398 290 96,9 % 3,91 % 2,79 % Drift/teknisk personell 350 112 377 806 92,7 % 336 397 364 353 92,3 % 4,08 % 3,69 % Forskning 489 471 536 323 91,3 % 475 458 531 988 89,4 % 2,95 % 0,81 % Helsefagarbeider/hjelpepleier 359 437 359 817 99,9 % 347 506 342 405 101,5 % 3,43 % 5,09 % Leger 591 773 624 044 94,8 % 571 329 609 660 93,7 % 3,58 % 2,36 % Pasientrettede stillinger 399 987 409 283 97,7 % 381 630 391 225 97,5 % 4,81 % 4,62 % Psykologer 574 479 583 760 98,4 % 557 742 561 167 99,4 % 3,00 % 4,03 % Sykepleier 424 035 431 084 98,4 % 409 551 414 562 98,8 % 3,54 % 3,99 % Totalt 429 157 484 224 88,6 % 413 436 473 543 87,3 % 3,80 % 2,26 % Gjennomsnittlig årslønn er beregnet med grunnlag i utbetalt månedslønn og tilhørende årsverk for kontoartene 5000 fast lønn, 5001 vikar i ledig stilling, 5002 fødselspermisjon, 5003 lønn ved overlegers utdanningspermisjon og 5009 vakante stillinger. Arbeidet med likestilling vil etter en vurdering av prioriterte innsatsområder bli fulgt opp med tiltaksplaner. Av totalt 7.953 ansatte med fast lønn var 76,4 prosent kvinner og 23,6 prosent menn. Når det gjelder den øverste ledelse (administrerende direktør, stabsdirektører og divisjonsdirektører) er fordelingen per 31. desember 2013 åtte kvinner og sju menn (hhv 53 prosent og 47 prosent). Måltallet kvinners lønn i prosent av menns lønn viser en svak positiv utvikling, med endring fra 87,3 prosent i 2012 til 88,6 prosent i 2013. Når det gjelder stillingsgruppen administrasjon/ledelse, viser tabellen at kvinner tjener forholdsmessig mindre enn menn. Denne forskjellen kan blant annet forklares ved at det er en større andel kvinner enn menn på lavere ledernivåer, med tilsvarende lavere lønnsnivå. Deltidsindikatorene har vist en svak positiv utvikling siden målingene begynte i andre halvår 2011. Andel deltid blant fast ansatte er svakt synkende, med en endring fra 42,1 prosent til 40,6 prosent for deltidsindikatoren andel deltid av juridisk stillingsstørrelse faste i løpet av 2013. Samtidig er gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant fast ansatte svakt stigende, med en endring fra 87,5 prosent til 88,6 prosent i samme periode. I slutten av 2013 er det i foretaket 308 flere faste ansatte i 100 prosent stilling enn i begynnelsen av 2011. Antallet ansatte har siden 2011 kun økt fra 8.815 til 8.842, dvs. med 22. Disse tallene understøtter tendensen en kan lese ut av deltidsindikatorene. Flere divisjoner i foretaket har igangsatt og gjennomført prosjekter for å identifisere og prøve ut egnede virkemidler og verktøy for å redusere deltidsandelen. Likestillingsperspektivet er viktig i dette arbeidet. Sykehuset Innlandet sin arbeidsgiverpolitikk ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Foretaket har innarbeidet retningslinjer som sikrer arbeidstakernes rettigheter og sosiale forhold i henhold til gjeldende lover, forskrifter og avtaleverk. Eksempelvis har foretaket egne retningslinjer og prosedyrer for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere, seniorpolitikk, permisjoner, pensjon og forsikring som tar hensyn til disse forholdene. Ytre miljø Det ytre miljø påvirkes i hovedsak av divisjonene i Sykehuset Innlandet gjennom forbruk av vann, energi og håndtering av avfall fra virksomheten. Samlet vannforbruk i 2013 var 272.711 m 3. Energiforbruket er vist i tabellen under. Energiforbruk 2013 Elektrisk energi Fyringsolje Fjernvarme Bioenergi I alt Energiforbruk per m 2 61,5 GWH 6,5 GWH 23,1 GWH 1,6 GWH 92,7 GWH 277 KWH 7
All avfallshåndtering foregår i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjenvinning, spesialavfall håndteres etter regler for dette. Samlet avfallsmengde i 2013 var 1 986 tonn. Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft som er i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket. Alle helseforetakene i Norge skal innføre miljøledelse med miljøsertifisering etter ISO 14001-standarden innen utgangen av 2014. Sykehuset Innlandet er i rute med nødvendige forberedelser til dette. Forskning og utvikling Forskning er en av sykehusets lovpålagte oppgaver, jfr. Spesialisthelsetjenestelovens 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2. Det skal tilrettelegges for ulike typer medisinsk og helsefaglig forskning i alle helseforetak. Forskning er viktig for å forbedre helsetjenesten og for å være i stand til å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert forskningsvirksomhet danner basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten og er et fundament for kunnskapsbasert praksis og for undervisning. Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 21. juni 2012 forskningsstrategien for perioden 2012-2016. Forskningsstrategien skal legges til grunn ved utlysning og tildeling av forskningsmidler, disponering av andre ressurser og ved utpeking av satsningsområder. Den brukes som grunnlag for planlegging og organisering av forskning på et overordnet nivå og for evaluering av forskningsinnsatsen i foretaket. Det har i 2013 vært fokus på ressursgrunnlaget for forskning. Styret i Sykehuset Innlandet har vedtatt en tre-årig opptrappingsplan for forskning. Budsjettet til forskning skal styrkes med minimum to millioner kroner per år i en tre-års perioden fra 2014 til 2016. Sykehuset Innlandet avsetter øremerkede midler til gjennomføring av forskningsprosjekter i helseforetaket. Midlene tildeles etter kvalitetskriterier og i henhold til forskningsstrategiene i Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst. Midlene utlyses internt og kan søkes av alle ansatte i Sykehuset Innlandet. Hovedutlysning er 15. februar hvert år. Det er i første rekke søknader om stipender (doktorgrad- og postdoktorstipend) som tildeles midler etter faste satser ved denne utlysningen. Stipendene er som regel av tre års varighet. Den faglige kvalitetsvurderingen av søknadene gjøres av en ekstern fagkomité sammensatt av personer med bred kompetanse på høyt forskningsmessig nivå fra forskjellige forskningsfelt og med ulike forskningsmetoder. Forskningsavdelingen har sekretariatsfunksjon og komiteen ledes av forskningsdirektøren. Sykehuset Innlandet sitt eget forskningsutvalg gjør deretter en strategisk vurdering av søknadene og foretar den endelige tildeling ut fra budsjetterte midler. Oppdragsforskning i Sykehuset Innlandet skjer hovedsakelig i samarbeid med legemiddelindustrien. For at nye medisinske legemidler og nytt medisinsk utstyr skal bli godkjent, må disse gjennom en lang testperiode for å undersøke effekten av behandlingen og sikre at eventuelle uønskede virkninger er oppdaget. Her er det store pasientgrupper nasjonalt eller internasjonalt som testes via standardiserte forskningsprotokoller. Dette er viktig forskning for å sikre best mulig pasientbehandling. Sykehuset Innlandet deltar per i dag i mer enn 40 ulike oppdragsforskningsstudier, fordelt på mange ulike avdelinger og divisjoner. Oppdragsforskningen blir betalt av oppdragsgiver, hovedsakelig legemiddelindustrien, mens Sykehuset Innlandet bidrar med medisinsk kompetanse, pasienter og pasientbehandling. Enhet for oppdragsforskning koordinerer studiene og har det faglige ansvaret for åtte studiesykepleiere i Sykehuset Innlandet. Sykehuset Innlandet har behov for personell med høy kompetanse innenfor helsefagene. Et bidrag for å beholde og rekruttere medarbeidere, er å legge til rette for kompetanseheving og gode praksisplasser for alle relevante utdanninger. I tillegg må en sikre at de medarbeidere en ønsker å satse på, får tilbud om videreutdanning og spesialisering. Sykehuset Innlandet har studenter i praksis fra både universiteter og høgskoler innenfor studieretningene barnevern, laboratoriemedisin, ergoterapi, medisin, sosialt arbeid, sykepleie, radiografi og vernepleie samt videreutdanninger innen psykiatri og rus, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Antallet praksisuker for bachelorutdanningen i sykepleie utgjør en meget stor andel og involverer både somatikk og psykisk helsevern. 8
I henhold til rammeavtalen inngått mellom Helse Sør-Øst RHF og høgskolene i regionen har Sykehuset Innlandet inngått en strategisk samarbeidsavtale og avtale om praksisplasser med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. I tillegg til å ta imot studenter i praksis fra disse tre høgskolene, tar sykehuset også imot studenter i laboratoriemedisin og ergoterapi fra Høgskolen i Oslo. Laboratoriemedisin ved Sykehuset Innlandet Lillehammer har i tillegg en egen avtale med Høgskolen i Ålesund om praksisplasser. Sykehuset Innlandet lyser hvert år ut stipender for videreutdanning innen akuttsykepleie, anestesi-, intensivog operasjonssykepleie. Disse er det stor søkning til. I overkant av 30 stipender innvilges årlig, og dette fører til at Sykehuset Innlandet til en hver tid har god rekruttering av spesialsykepleiere innenfor disse fagområdene. For å ha nok sykepleiere med videreutdanning, innenfor disse fagområder, er man avhengig av at det er kontinuerlig tilbud om videreutdanning og at godtgjøring, som f. eks eventuelt stipend, står i forhold til muligheter for rekruttering. Sykehuset Innlandet har inngått avtaler med Universitetet i Oslo og NTNU om praksisplasser for medisinerstudenter. Videre har foretaket årlig 91 turnusleger. Ut over dette er det også en betydelig aktivitet knyttet til utdanning av legespesialister (LIS-stillinger) innen de fleste spesialiteter. Sykehuset Innlandet har lærlinger innen helsearbeiderfaget og ambulansefaget. Innen helsearbeiderfaget er det opprettet egne lærlingplasser, og helseforetaket samhandler med kommunene om hospitering av praksis hos hverandre. Læring- og mestring Pasient- og pårørendeopplæring er også en av sykehusets lovpålagte oppgaver. Lærings- og mestringssenteret er et ressurssenter som utdanner helsepersonell innen helsepedagogikk. Sentret har et divisjonsovergripende ansvar for å bistå klinikkene til å utvikle lærings- og mestringstilbud til pasienter og pårørende med kronisk sykdom, funksjonsnedsettelser og langvarige helseutfordringer. Dette sikrer at brukere og fagpersonell er likeverdige parter i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudene. Avdelingens åtte ansatte har utstrakt virksomhet rettet mot alle divisjoner i Sykehuset Innlandet samt tilhørende kommuner og brukerorganisasjoner. Sentret støtter klinikkene i å opprette en rekke mestringskurs for pasient- og pårørende og sikrer at det er brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av kursene. Kontinuerlig utvikling av brukermedvirkningsbegrepet har stått sentralt i arbeidet. Det er holdt ti kurs for rundt 200 pasienter med sykelig overvekt og to kurs til mennesker med ME/CFS. Det er videre gitt opplæring til rundt 100 personer i helsepedagogikk og til rundt 300 i motiverende intervju. Sentret har bidratt til å starte to høgskolestudier Oppmerksomt nærvær og Helsepedagogikk i samarbeid med høgskolene i hhv. Gjøvik og Hedmark. Boken I arbeid med ADHD er gitt ut sammen med seks brukere. Sentret har også stått for driften av Nasjonal hjelpelinje for ME/CFS. Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeid med pasientsikkerhet og kvalitet er nødvendig for bedre og mer effektive helsetjenester. Dette er en viktig del av det daglige kliniske arbeidet i sykehusene. Arbeidet må bygge på kunnskap og engasjement blant ansatte, samt tydelig ledelse og forankring i styret. Det er to pågående prioriterte prosjekter som tilstreber å øke pasientkvalitet og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandet. Glemt av sykehuset Konsernrevisjonen i 2011 avslørte flere avvik innen det pasientadministrative systemet som påvirker kvaliteten i Sykehuset Innlandet sine tjenester. Avvikene var potensielle risikoer for uheldige hendelser og forsinket pasientflyt. Prosjekt Glemt av sykehuset har satt fokus på utvalgte områder, laget handlingsplaner og gjennomført tiltak. Det gjenstår fortsatt en del arbeid på dette området. Status per desember 2013: Handlingsplan for pasientadministrative systemer er styregodkjent. Det er ansatt fagcontroller i Avdeling for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet som skal følge opp kvalitetsdata. 9
Det er frikjøpt nøkkelpersonell (divisjonskoordinatorer) i de største divisjonene for oppfølging av det pasientadministrative arbeidet. Obligatorisk opplæring i DIPS for nyansatte. Oppfølging av kvalitetsdata på divisjonsvise oppfølgingsmøter. Økt ansvarliggjøring av linjen i forhold til oppfølging av pasientadministrative systemer. Rapporter fra pasientadministrative systemer gjøres tilgjenglig for ledere på Min Side. Arbeidet videreføres i 2014 med utvikling av god rollebasert opplæring i DIPS. Det skal gis økt støtte ut divisjonene i form av oppfølging fra fagcontoller og superbrukere. Rapporter fra de pasientadministrative systemer gjøres tilgjenglig for ledere og følges opp i divisjonenes oppfølgingsmøter. I trygge hender Målet med pasientsikkerhetskampanjen 2011-2013 var å redusere antall pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kampanjens mål skulle nås ved å innføre forbedringstiltak på følgende ti utvalgte innsatsområder som er relevante for helseforetaket: Trygg kirurgi Behandling av hjerneslag Forebygge infeksjoner ved innlegging av sentralt venekateter Forebygging av infeksjoner ved blærekateter Forebygge fall Sykehuset Innlandet har deltatt i nasjonale læringsnettverk innen alle innsatsområder utenom forebygging av infeksjoner ved innlegging av sentralt venekateter. Læringsnettverk for ledere ble startet opp i oktober. Sykehuset Innlandet deltar på tre områder: I pasientens fotspor, Styreinvolvering og 50 siste dødsfall. Global Trigger Tool (GTT) som er en strukturert journalgjennomgang er benyttet for å avdekke skader. Sykehuset Innlandet hadde i 2013 ti team ved de ulike divisjonene som gjennomførte GTT-målinger. Ingen andre sykehus har så mange team. Etter ledergruppen ved sykehuset sin oppfatning er mange lokale team avgjørende for gode resultater som kan brukes i klinisk forbedringsarbeid. Pasientsikkerhetskulturundersøkelse ( Ta tempen ) ble gjennomført i alle divisjoner i sykehuset i 2012. Som en oppfølging av denne undersøkelsen har administrerende direktør gjennomført pasientsikkerhetsvisitter ved alle divisjoner. Ved divisjonene Gjøvik og Lillehammer gjennomfører divisjonsdirektøren i tillegg pasientsikkerhetsvisitter. Ta tempen vil bli gjentatt i mars 2014. Satsingsområdene i Pasientsikkerhetskampanjen retter seg mot daglig klinisk praksis i møte mellom pasient og behandler, samt samarbeid mellom helsetjenestenivåer. Det er derfor sentralt for måloppnåelse at de kliniske miljøene og alle nivåer er bredt involvert. Det er en erkjennelse at implementering og spredning vil ta tid. Ledelsens involvering og oppfølging vil være avgjørende. Sykehuset Innlandets desentraliserte struktur gjør dette arbeidet ekstra utfordrende. Resultatet fra kampanjen og det nasjonale programmet må benyttes i arbeidet med pasientsikkerhet og danne grunnlag for forbedringsarbeid i hele foretaket. Dette krever at ledere på alle nivåer har eierskap til, tar ansvar for og utnytter de muligheter som kampanjen og det nasjonale programmet gir. Forebygge selvmord i institusjoner Forebygge overdose etter utskriving Læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet Forebygge trykksår Samstemming av medikamentlister Rapportering fra pasientsikkerhetskampanjen innarbeides i den vanlige rapporteringen fra helseforetakene til Helse Sør-Øst RHF med en spesifikk rapportering på de ulike innsatsområder, GTT og pasientsikkerhetsprogrammet. En viktig dimensjon av pasientsikkerhetsarbeidet som kampanjen og programmet ikke har tatt inn over seg, er læring av uønskede hendelser. Sykehuset Innlandet har i 2013 begynt å publisere uønskede hendelser etter at de er behandlet i divisjonenes kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Sykehuset Innlandet leverer en uforholdsmessig lav andel meldinger til Kunnskapssenteret. Få meldinger blir løftet fra divisjonene og inn i sentralt kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg for å bidra til læring på tvers. Årsakene til dette kan være sammen- 10
satte, men organisasjonen har ansvar for å informere medarbeidere om deres plikt og rett til å melde uønskede hendelser. Disse meldingene må analyseres med hensikt å lære og forbedre vår helsetjeneste. Utvalgets leder eller nestleder møter fast som observatør i helseforetakets styremøter/styreseminarer med taleog forslagsrett. Brukerutvalgets referat blir behandlet som egen sak på styremøtene. Brukerutvalget Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet består av ti medlemmer fra brukerorganisasjoner i Hedmark og Oppland. Medlemmene oppnevnes av styret basert på forslag fra brukerorganisasjonene. To av medlemmene skal komme fra psykisk helsevern, to fra eldrerådene, en fra rusomsorgen og en fra kreftforeningen. De siste kommer fra funksjonshemmedes organisasjoner. Medlemmene sitter for en periode på to år. Brukerutvalget representerer en kompetanse som skal utfylle faglig og administrativ kompetanse i saker som angår pasienttilbudet i Sykehuset Innlandet. Dette skal bidra til at Sykehuset Innlandets visjoner og overordene målsetninger nås, og at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Brukerutvalget er et samarbeidsforum mellom helseforetaket og brukerorganisasjonene. Utvalget er et rådgivende organ og et forum for systematisk tilbakemelding fra brukerne om erfaring med tjenestene. Brukerutvalgets oppgave er å sørge for at brukernes interesser blir ivaretatt på en god måte. Utvalget skal bidra til at brukernes erfaringer, kunnskaper og synspunkter på sykehusets tjenester blir gjort kjent for sykehusets ledelse, og på en slik måte at Brukerutvalget kan bidra til å forbedre tilbudet. Brukerutvalgets mål er å styrke pasienters og pårørendes innflytelse ved å skape gjensidig tillit og forståelse gjennom dialog og medvirkning. Brukerutvalget hadde i 2013 elleve møter samt to møter sammen med styret. Utvalget har i samarbeid med Sykehuset Innlandet tatt aktiv del i implementeringen av Samhandlingsreformen i Hedmark og Oppland. Utvalget har også deltatt i utformingen av hovedavtalen og de tolv tjenesteavtalene og har sammen med Sykehuset Innlandet og kommunene vært aktiv i evalueringen av avtalene. I tillegg har ett medlem av utvalget møtt fast i forhandlingsutvalget mellom Sykehuset Innlandet og KS om Samhandlingsreformen. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Sykehuset Innlandet hadde i 2013 en omsetning på 7 956 millioner kroner. Årsresultatet viser et overskudd på 178 millioner kroner (2,3 prosent av omsetningen). Dette er 91,5 millioner kroner bedre enn budsjett. Foretaket har lavere inntekter og kostnader enn budsjettert. Også i 2013 har Sykehuset Innlandet gjennom året arbeidet målrettet med å effektivisere driften og redusere kostnadene for å frigjøre midler til investeringer. Foretakets utfordring i tiden framover vil bli å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold til 2013-nivået. Foretakets likviditetsbeholdning per 31. desember 2013 var 171 millioner kroner i form av kontanter og bankinnskudd. Helseforetaket har en kredittramme på 307 millioner kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Trekkrammen er ikke benyttet per 31.12.2013, da innestående på konsernkontoordningen beløper seg til 495 millioner kroner. De samlede investeringene i 2013 var på 211 millioner kroner. Per 31. desember 2013 utgjorde kortsiktig gjeld 68 prosent av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 71,2 prosent. Ventet økonomisk utvikling I 2013 har den økonomiske situasjonen vært vanskelig for flere av divisjonene. Det er særlig lønnskostnadene som har vært for høye. De aktuelle divisjonene har en negativ styringsfart inn i 2014. Det vil derfor være et spesielt fokus på årsverksutviklingen og gjennomføringen av tiltakene som følger av budsjettet for 2014. For at Sykehuset Innlandet skal oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling må det være fokus på: Å gjennomføre økte investeringer i medisinteknisk utstyr. Å øke den gjennomsnittlige standarden på bygninger og gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger.
Disse faktorene er avgjørende for å nå målet om økt kvalitet i pasientbehandlingen. Positive driftsresultater er en forutsetning for å oppnå disse målene. Budsjettet for 2014 er satt opp med et positivt resultat på 40 millioner kroner mens det i Økonomisk langtidsplan 2014-2017 var budsjettert et resultat på 50 millioner kroner i 2014. Fortsatt drift og finansiell risiko I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av regnskapet. Sykehuset Innlandet kan i henhold til Helseforetaksloven ikke gå konkurs. Foretaket har bedret den finansielle situasjonen i 2013. Sykehuset Innlandet er til en viss grad eksponert for renterisiko siden det er flytende rente på driftskreditten og langsiktige lån til eier. Foretaket har små kjøp i utenlandsk valuta og er derfor i liten grad eksponert for valutarisiko. Totalt sett vurderes foretakets finansielle risiko som lav. Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2013 foreslås som følger (1000 kroner): Til annen egenkapital 178 239 Sum 178 239 Helseforetaket har ikke fri egenkapital per 31. desember 13. Gjøvik, 21. mars 2014 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Kaija Eide Drønen Siri J. Strømmevold Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder styrets nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Nils Røhne Lars Olav Fjose Ove Talsnes Jørgen Hurum styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Morten Lang-Ree adm.direktør 12 12
Året som har gått... Hipp hurra! 13
Resultatregnskap 01.01-31.12.13 (Alle tall i NOK 1000) Note 2013 2012 Driftsinntekter og driftskostnader Basisramme 2 5 606 485 5 424 260 Aktivitetsbasert inntekt 2 2 041 473 1 992 253 Annen driftsinntekt 2 308 728 399 856 Sum driftsinntekter 7 956 686 7 816 369 Kjøp av helsetjenester 3 637 674 670 292 Varekostnad 4 730 113 706 087 Lønn og annen personalkostnad 5 5 153 609 4 970 358 Ordinære avskrivninger 10 273 861 299 567 Nedskrivning 10 13 500 0 Annen driftskostnad 6 978 341 969 635 Sum driftskostnader 7 787 098 7 615 939 Driftsresultat 169 588 200 430 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekt 7 21 751 19 737 Finanskostnad 7 13 100 8 588 Netto finansposter 8 650 11 149 Resultat før skattekostnad 178 239 211 579 Årsresultat 178 239 211 579 Overføringer Overføringer til annen egenkapital -178 239-211 579 Sum overføringer 178 239 211 579 14
Balanse Per 31.12.13 Eiendeler Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note 2013 2012 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 10 3 024 117 3 176 983 Medisinskteknisk utstyr, Inventar, transportmidler og lignende 10 346 452 318 425 Anlegg under utførelse 10 241 771 227 054 Sum varige driftsmidler 3 612 339 3 722 462 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/- foretak 11 8 186 8 669 Investeringer i andre aksjer og 11 236 339 215 330 andeler Andre finansielle anleggsmidler 12 1 249 970 1 136 645 Pensjonsmidler 9 316 152 384 571 Sum finansielle anleggsmidler 1 810 648 1 745 215 (Alle tall i NOK 1000) Note 2013 2012 Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital 100 100 Annen innskutt egenkapital 4 618 517 4 618 517 Sum innskutt egenkapital 15 4 618 617 4 618 617 Opptjent egenkapital Annen egenkapital -144 665-324 490 Sum opptjent egenkapital 15-144 665-324 490 Sum egenkapital 4 473 952 4 294 127 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 9 158 119 139 993 Andre avsetninger for forpliktelser 16 184 289 189 812 Sum avsetninger for forpliktelser 342 408 329 805 Sum anleggsmidler 5 422 987 5 467 677 Omløpsmidler Varer 4 23 413 26 655 Fordringer Fordringer 13 661 190 518 103 Sum fordringer 661 190 518 103 Bankinnskudd, kontanter o.l. 14 170 976 163 152 Sum omløpsmidler 855 579 707 910 Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 12 234 314 311 378 Sum annen langsiktig gjeld 234 314 311 378 Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter 316 409 338 307 Annen kortsiktig gjeld 17 911 482 901 970 Sum kortsiktig gjeld 1 227 891 1 240 278 Sum gjeld 1 804 614 1 881 461 Sum eiendeler 6 278 566 6 175 587 Sum egenkapital og gjeld 6 278 566 6 175 587 Gjøvik, 21. mars 2014 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Kaija Eide Drønen Siri J. Strømmevold Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder styrets nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Nils Røhne Lars Olav Fjose Ove Talsnes Jørgen Hurum styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Morten Lang-Ree adm.direktør 15
Kontantstrømoppstilling 01.01. 31.12.13 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat 178 239 211 579 Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler 33-1 553 Ordinære avskrivninger 273 861 299 567 Nedskrivninger varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler 13 500 0 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt 0 Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld -116 208-123 416 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordn. 86 545 8 706 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 435 969 394 882 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler 474 8 059 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler -177 744-178 751 Inn-/Utbetalinger ved kjøp av andre finansielle eiendeler -20 527-19 651 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -197 798-190 344 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 4 690 3 885 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -81 753-17 289 Endring driftskreditt -153 284-181 130 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -230 347-194 534 Netto endring i likviditetsbeholdning 7 824 10 004 Likviditetsbeholdning pr 01.01. 163 152 153 148 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12 170 976 163 152 16
Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Sykehuset Innlandet HF ble stiftet 05.12.01 under navnet Oppland sentralsykehus HF i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene øst og sør til nåværende Helse Sør- Øst RHF 1. januar 2002. Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Fra 2003 ble navnet endret til Sykehuset Innlandet HF, og de andre helseforetakene i Hedmark og Oppland ble innlemmet i Sykehuset Innlandet HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning 1.1.2007. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten 2001. Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per 1.1.2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens 31-33 at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokføres etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte eiendeler og forpliktelser knyttet til overført virksomhet føres som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd i mottakene helseforetak. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Generelt om inntektsførings og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert I tillegg gis det øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler 17