NyAnalyse VERDIEN AV AKTIVE SENIORER. Frivillighetsbidraget fra pensjonister i Norge FORENKLER OG FORKLARER SAMFUNNET

NyAnalyse FORENKLER OG FORKLARER SAMFUNNET VERDIEN AV AKTIVE SENIORER Frivillighetsbidraget fra pensjonister i Norge FEBRUAR 2017

Innhold SAMMENDRAG 1 INNLEDNING 2 METODE, GRUNNLAGSTALL OG AVGRENSNING 4 GENERELT OM FRIVILLIGHET I NORGE 6 TO FORMER FOR FRIVILLIG DELTAKELSE 8 UFORMELL FRIVILLIG INNSATS BLANT PENSJONISTER 10 REKRUTTERING 11 FRIVILLIGHETSUNDERSØKELSEN 2016 12 FRIVILLIG INNSATS MOT 2030 15 SAMFUNNSBIDRAGET FRA PENSJONISTER 18 VERDIBIDRAGET FRA PENSJONISTER 18 HELSEGEVINSTER OG ØKT LIVSKVALITET 20 SKATTE- OG FORBRUKSVIRKNINGER 21 ELDRE BIDRAR MED NESTEN 100 MRD. KRONER I SKATT 2 FORBRUKSMØNSTERET BLANT SENIORER 2 SAMLET BIDRAG FRA FORBRUK OG INDIREKTE SKATTER 4 VEDLEGG 1 5 LITTERATURLISTE 6 Kort om rapporten Denne rapporten er skrevet av NyAnalyse på oppdrag fra Statens Seniorråd. Hensikten er å utrede hvordan seniorer, herunder pensjonister bidrar til samfunnet gjennom frivillighet, skatter og forbruk. NyAnalyse AS er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse innen samfunnsøkonomisk analyse, næringspolitikk og seniorpolitikk. Funn og konklusjoner i denne utredningen representerer NyAnalyse sine egne faglige vurderinger. Følgende personer har vært bidragsytere til rapporten: Terje Strøm, sjeføkonom Rajee Sivam, seniorøkonom Villeman Vinje, seniorøkonom Linn Bredesen, samfunnsøkonom NyAnalyse i

Sammendrag Norge har i takt med den generelle samfunnsutviklingen også fått en stadig eldre befolkning. I dag er litt over 1 av 5 innbyggere over 60 år, og denne andelen vil stige i tiden framover. Flere lever lenger og med flere friske år. Alt annet likt vil verdibidraget til samfunnet fra denne aldersgruppen derfor øke i årene som kommer, og da spesielt i form av frivillig innsats og jobbskapende etterspørsel. I tillegg bidrar de eldre også med både direkte og indirekte skatter og avgifter. Denne rapporten beskriver og synliggjør dette verdibidraget med spesielt fokus på frivillig arbeid blant pensjonister. Analysen finner at pensjonister bidrar med betydelige verdier gjennom frivillig arbeid, både i formelt og uformelt. Nedenfor følger viktigste funn fra utredningen. Den eldre befolkningen er godt representert når det kommer til frivillig arbeid. Deltakelsen er størst for personer over 60 år. Tidsbruken blant pensjonister knyttet til formelt frivillig arbeid anslås til om lag 13.800 årsverk, og om lag 32.000 årsverk innen uformelt frivillig arbeid i 2016. Det samlede verdibidraget til samfunnet fra pensjonister gjennom formelt og uformelt frivillig arbeid anslås til litt over 25 mrd. kroner for 2016. Frivillig aktivitet reduserer ensomhet og gir økt livskvalitet, som i neste runde gir samfunnet færre utgifter knyttet til helse- og omsorg, men denne samfunnsgevinsten er ikke kvantifisert i denne rapporten. Rapporten har også beregnet bidraget fra seniorer, definert som 60 år og oppover, gjennom forbruk, skatter og avgifter for ett enkelt år. Skattebidraget fra seniorer i 2016 estimeres til 97 mrd. kroner. Forbruket til seniorene, som skaper et grunnlag for mange arbeidsplasser, estimeres til 252 mrd. kroner i samme år. Dette innbringer om lag 23,5 mrd. kroner i merverdiavgift til staten. Samlet gir det et skatte- og avgiftsbidrag fra seniorene på om lag 120 mrd. kroner i 2016. Frivillighetsundersøkelsen 2016 finner at potensialet for ytterligere bidrag fra pensjonister er stort. Dersom det blir en økning i deltagelsen i frivillig arbeid for seniorer (høyalternativet), finner vi at det totale bidraget nesten kan dobles mot 2030. Et slikt scenario kan blant annet følge av målrettet rekruttering og tilrettelegging for frivillig arbeid blant heltidspensjonister. Utredningen viser også at en enda bedre utnyttelse av eldre som ressurs kan være et viktig virkemiddel for å løse de statsfinansielle utfordringene som Norge står ovenfor. I debatten rundt konsekvensene av det demografiske skifte, vil det være hensiktsmessig å tenke på potensialet blant eldre for verdiskaping og samfunnsbidrag også utenom arbeidslivet. NyAnalyse 1

Tusen Innledning I Norge og mange andre vestlige land har moderne teknologi, medisin, utdannelse, fysisk aktivitet og bedre ernæring bidratt til høy og stigende gjennomsnittlig levealder. Samtidig har økt levestandard og større økonomisk trygghet ved en stor og sterk velferdsstat, bidratt til lavere fruktbarhet og begrenset befolkningsvekst. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil denne utviklingen gi oss et gradvis aldrende samfunn, der andelen eldre (60+ år) stiger i forhold til andelen yngre (0-59 år). Denne trenden skyldes primært at store fødselskull fra etterkrigstiden nå er på vei inn i alderdommen. Dersom utviklingen følger SSBs mellomalternativ, vil aldersgruppen over 60 år stige med 34 pst. innen 2030, og 53 pst. innen 2040 (figur 1). Vi blir derfor som et samfunn litt mer modent og erfaringsrikt. Dette byr på nye muligheter og utfordringer, der det sistnevnte ofte kan løses eller dempes gjennom smartere organisering og bruk av ny teknologi. Raskere informasjonsflyt og et mediebilde preget av at tradisjonelle medier og grundig journalistikk er under press, bidrar til en samfunnsdebatt som fremdyrker og forsterker små forskjeller og konfliktflater i vårt samfunn. Resultatet blir en mindre faglig offentlig debatt, hvor slikt som fakta knyttet til demografisk utviklingstrekk, nytte og kostnader og ikke minst samfunnsbidrag fra seniorer og pensjonister ikke godt nok blir synliggjort og nyansert i den offentlige samtalen. Dette er svært uheldig, ettersom normer, forventninger og tilvante tenkemåter rundt aldring og alderdom fra tidligere tider skaper strukturelle begrensninger som i ytterste konsekvens kan hindre aktivisering, vekst og utvikling hos en stor og stadig voksende aldersgruppe. FIGUR 1 FOLKEMENGDE, FORDELT ETTER TO ALDERSGRUPPER. 2016. FRAMSKREVET FOR 2030* OG 2040* (SSB, MELLOMALTERNATIV) 7 000 0-59 år 60 år og oppover 6 000 5 000 4 000 1,1 mill. 1,5 mill. 1,8 mill. 3 000 2 000 4,1 mill. 4,4 mill. 4,6 mill. 1 000 0 Kilde: SSB 2016 2030* 2040* Studier av eldre som samfunnsressurs avdekker to trender som vil forsterke seg, og som i årene framover potensielt kan gi et viktig bidrag for lokalmiljø, statsfinanser og økonomien: Seniorer over 60 år har i snitt høyere utdannelse og er også bedre økonomisk stilt enn ved tidligere generasjoner. Forskningslitteraturen peker på at NyAnalyse 2

dette er to variabler som samvarierer sterkt med sosialt nettverk og frivillig arbeid. I tillegg gir en mer velstående generasjon viktige impulser for norsk økonomi gjennom forbruk av varer og tjenester (Wollebæk mfl., 2015). Denne rapporten tar sikte på å kartlegge, beregne og synliggjøre de positive bidragene fra seniorer i Norge. Seniorer kan deles i to store grupper: (1) yrkesaktive, og (2) pensjonister. Den førstnevnte bidrar gjennom lønnet arbeid, frivillig arbeid, personskatt og forbruk, mens den sistnevnte bidrar gjennom frivillig arbeid, pensjonskatt og forbruk. I tillegg bidrar en stor andel fra begge grupper med formues- og eiendomsskatt. Rapporten vil først og fremst konsentrere seg om bidraget fra heltidspensjonister gjennom frivillig arbeid, men vil også avslutningsvis drøfte og peke på virkninger på norsk økonomi av det private forbruket blant seniorer. Frivillig arbeid kan deles inn i to underkategorier: formelt frivillig arbeid, og uformelt frivillig arbeid. Rapporten ser på deltagelse i frivillig arbeid blant pensjonister, og viser funn og resultater fra analysen av prosentandelen som deltar, hvor mange timer de bidrar med fordelt etter daglige gjøremål og hva dette betyr i form av verdiskaping uttrykt i kronebeløp. Rapporten består av tre deler: Del 1 sammenstiller tall og fakta om heltidspensjonister i Norge, og deres bidrag gjennom frivillig arbeid. Her beregnes det samlede bidraget om til antall årsverk og verdiskaping i 2016. Del 2. framskriver frivillighetsinnsatsen fram mot 2030 under ulike forutsetninger, og beregner deretter samlet verdiskaping fra denne innsatsen. Del 3 beskriver og beregner bidraget fra seniorer (60+ år) i form av skatter, avgifter og forbruk (andre virkninger for samfunnet). Merk at det her ses på bidraget fra alle over 60 år, mens vi under del 1 kun tar for seg bidraget til frivillighet fra heltidspensjonister. Kort om ulike framtidsscenarioer Framtidsscenario 1. Dagens nivå på pensjonistbidrag. Framskriving av samfunnsbidraget fra pensjonister i frivillighet per år gitt dagens nivå på frivillig aktivitet blant pensjonister og den demografiske utviklingen mot 2030. Framtidsscenario 2. Høyt pensjonistbidrag. Framskriving av samfunnsbidraget fra pensjonister i frivillighet gitt en betydelig vekst i frivillig aktivitet blant pensjonister og den demografiske utviklingen. Framtidsscenario 3. Lavt pensjonistbidrag. Framskriving av samfunnsbidraget fra pensjonister i frivillighet dersom bidraget fra denne gruppen avtar. NyAnalyse 3

Metode, grunnlagstall og avgrensning Analysen bygger metodisk på spørreundersøkelser, sannsynlighetsteori og statistisk analyse. Det gjør det mulig å anslå omfanget av det samlede tilbudet av frivillige arbeidstimer blant heltidspensjonister innen både formell og uformell frivillig arbeid. For å anslå tilbudet av frivillige arbeidstimer fra pensjonister fram mot 2030 har vi laget en egen fremskrivingsmodell basert på SSBs befolkningsprognose og estimerte parameterverdier (vedlegg 1). Grunnlagstallene er hentet fra Statens seniorråd egen spørreundersøkelse fra 2015 med tittelen «Pensjonistundersøkelsen 2015», samt «Frivillighetsbarometeret 2015» en spørreundersøkelse om norsk frivillighet i 2015, utarbeidet av Frivillighet Norge. Videre har vi hentet inn statistikk om ulike aldersgrupper, samt befolkningsframskriving mot 2030 fra Statistisk sentralbyrå. Her har vi tatt i bruk SSBs middelalternativ for befolkningsframskriving. Valget begrunnes i at aldersgruppene vi har sett på påvirkes lite av nettoinnvandring til Norge, samt at dødelighetsraten trender nedover i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Vi har også på oppdrag fra Statens seniorråd gjennomført en spørreundersøkelse om frivillighet i Norge for å hente inn ytterlige informasjon om rekruttering av seniorer og pensjonister til frivillig arbeid, samt potensialet for å styrke dette arbeidet. Lenke til et web-basert spørreskjema med 13 spørsmål ble sendt ut, sammen med en oppfordring om å delta, til 335 frivilligsentraler og frivillighetskoordinatorer i tidsrommet 4.-14. november 2016. Undersøkelsen var innrettet slik at informasjonen er å anse som tverrsnittsdata. Svarandelen på 40 pst. sikrer at utvalget er representativt for målpopulasjonen, og det er dermed rimelig å generalisere svar/funn fra undersøkelsen til å gjelde for samtlige kommuner i Norge. Feilmarginen utgjør 5 pst. med 95 pst. konfidensnivå. Det vil si at vi kan være 95 pst. sikre på at dersom alle frivilligsentralene og koordinatene i hele landet hadde svart, ville svarene falle innenfor +/- 5 pst. av gjennomsnittlige svar i denne undersøkelsen. Statistisk sikrer en deltakelse med over 100 respondenter at sentralgrenseteoremet kan anvendes. 1 Denne rapporten vil presentere noen av funnene fra undersøkelsen, mens alle resultater er utgitt som en egen rapport med tittelen «Frivillighetsundersøkelsen 2016». Denne rapporten avgrenser frivillig arbeid til det arbeidet som bidrar direkte til avlastning av annen ressursbruk (verdiskaping eller nytte) og som er mulig å måle gjennom (1) alternativ kostnad, eller (2) verdsetting av denne tjenesten i det private markedet, eller ved å bruke gjennomsnittlige kostnadstall i offentlig sektor knyttet til tilbudet av tilsvarende tjeneste. 1 Teoremet sier at en sum av uavhengige og identisk fordelte, tilfeldige variabler går mot en normalfordeling når antallet går mot uendelig. NyAnalyse 4

Tusen FIGUR 2 ANTALL PERSONER MELLOM 62-80 ÅR OG ANTALL HELTIDSPENSJONISTER. 2016-2040* Personer 62-66 år Personer 67-80 år Heltidspensjonister 1 400 1 400 1 200 1 200 1 000 1 000 800 800 600 600 400 400 200 200 0 0 2016 2018* 2020* 2022* 2024* 2026* 2028* 2030* 2032* 2034* 2036* 2038* 2040* Kilde: SSB. *Prognose Figur 2 viser at befolkningsveksten i aldersgruppen 62-66 år vil stige fra 281.000 i 2016 til om lag 340.000 personer i 2040. Dette tilsvarer en økning på 21 pst. Videre vil antall personer i aldersgruppen 67-80 år øke med omtrent 59 pst. i samme periode. Ved å legge til grunn at om lag 29 pst. av de mellom 62-66 år er heltidspensjonister, og at nesten alle mellom 67-80 år er heltidspensjonister, finner vi at heltidspensjonistene, som i dag utgjør 665.250 personer, vil stige med 360.000 personer framskrevet mot 2040. 2 Dette tilsvarer en økning på 54 pst. Denne økningen vil, slik det har blitt påpekt fra flere hold, bidra til at tjenestebehovet innen pleie- og omsorgsektoren går opp. Det samme vil statens pensjonsutgifter og andre forpliktelser til denne gruppen. Denne svært betydningsfulle, endringen i befolkningssammensetningen, inviterer også til at man tenker litt nærmere rundt hvordan bidraget fra seniorer kan «høstes» på en god og effektiv måte til det beste for felleskapet. Allerede rundt 2023 vil antall personer mellom 62-80 år ha passert 1 million i Norge, mens antall heltidspensjonister vil ha passert 800.000. 2 Vi antar her at alle over 67 år er heltidspensjonister, mens 29 pst. av personer mellom 62-67 år er heltidspensjonister (2016-tall fra pensjonistforbundet). NyAnalyse 5

Generelt om frivillighet i Norge «Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Disse kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter.» - St. meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle Norge har i en årrekke ligget på verdenstoppen på frivillighet. Frivillig innsats fra sivilsamfunnet er og har vært en viktig bærebjelke i vårt samfunn, og da særlig med fremveksten av formelt frivillig arbeid gjennom frivillige organisasjoner, foreninger, samvirketiltak og frivilligsentraler. Flere viktige velferdsoppgaver utført av offentlig sektor i dag (helse, sosialomsorg og humanitært arbeid mv.), var tidligere utført av og drevet frem av frivillige organisasjoner. Dette arbeidet er som regel formelt, men kan også pågå i mindre formelle sammenhenger, som dugnad og gjennom sosiale nettverk. Et godt eksempel her er den store innsatsen fra mange i lokal- og nærmiljøet for å samle inn klær o.l. i forbindelse med flyktningstrømmen til Norge høsten 2015. Frivillighet gir et betydelig bidrag til samlet tjenesteproduksjon i landet, og innbefatter et bredt spekter av aktiviteter som omsorgsarbeid, deltakelse i lag og frivillighet, pleie av pårørende og aktiv deltakelse på eldresenter mv. Mye av dette gjøres som regel ved hjelp av ulønnet arbeidsinnsats. For personer som deltar i slikt arbeid utgjør frivillighet en plattform for engasjement og samfunnsdeltakelse, der andre målsetninger som myndiggjøring, livskvalitet, felleskap, læring og kunnskap står sentralt. Det har blitt påpekt med rette fra flere hold at frivillighetsarbeid styrker innbyggernes demokratiske handlingskompetanse. Boks 1. Begrepsavklaring Frivillighet I denne rapporten defineres frivillig arbeid etter International Labour Organization (ILO) sin definisjon som sier at «frivillig arbeid er ikke-obligatorisk arbeid, som en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennom en organisasjon eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning uten å ta betalt». Denne rapporten vil ta utgangspunkt i to ulike typer av frivillig innsats: Formelt og uformelt frivillig arbeid. Formell frivillig innsats omhandler aktiviteter som er som skjer gjennom formelle organisasjoner, lag eller liknende. Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som personer deltar direkte i uten en formell organisasjon som bindeledd mellom aktiviteten og personen som utfører den. Uformell omsorg er omsorg til ektefelle/samboer eller nære slektninger, og inngår ikke i uformell frivillig innsats. Kilde: ILO NyAnalyse 6

Samspill mellom offentlig og frivillig sektor Fra statlig hold har det blitt uttrykt et sterkt ønske om å sikre utviklingen av et levende sivilsamfunn gjennom tett samspill med frivillige organisasjoner og økt tilrettelegging for frivillig engasjement (boks 2). Det er likevel en utbredt oppfatning at frivillighet bør utvikle seg på egne vilkår gjennom stor grad av egenfinansiering. Det har derfor blitt understreket av tidligere styringsdokumenter at samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor er til stede for å sikre dialog og medvirkning, og ikke ment som en forlengelse av offentlig politikk. Boks 2. Morgendagens omsorg Meld. St. 29 (2012-2013) Denne stortingsmeldingen utkom i 2013, og er ment som en mulighetsmelding. Meldingen ser nærmere på hvordan forholdet mellom arbeid og omsorg kan organiseres mer framtidsrettet, og trekker opp noen viktige diskusjoner om hvordan en kan ta vare på nære pårørende som påtar seg ulike omsorgsoppgaver gjennom faglig støtte, veiledning, aktivitets- eller avlastningstilbud. En sentral problemstilling som utredningen drøfter er mangelen på frivillig omsorgsytere og rekrutteringen av mer helse- og sosialpersonell i et trangt arbeidsmarked. Fremtidig knapphet på arbeidskraft og frivillig omsorgsytere krever derfor løsninger som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, i form av større fleksibilitet både i arbeidslivet og det offentlige tjenestetilbudet. Meldingen ser på de mulighetene som ligger i å involvere frivillige organisasjoner, utforske de nye formene frivilligheten tar, og legge til rette for uformell omsorg i et moderne samfunn. Tre fokusområder Utforske muligheter. Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Den nye eldregenerasjonen. Lever lenger fordi den har bedre helse og kan møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. De nye eldre har både høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre funksjonsevne enn noen tidligere eldregenerasjon. De er også mer teknologivante og vil bestemme mer på egenhånd. En moderne pårørendepolitikk. Bygge på tillit til at folk selv vil ta ansvar og delta aktivt i felleskapet, ikke bare gjennom offentlige ordninger, men ved å stille opp og utgjøre en forskjell for hverandre i det daglige. Slikt medansvar gir seg uttrykk både i formell deltakelse i frivillige organisasjoner, samvirketiltak og brukerorganisasjoner og i mer uformell innsats i lokalsamfunnet, familie og sosialt nettverk. Aktivt medansvar bidra til at forventningen til tjenestetilbudets kvalitet og omfang blir mer realistiske. Aktiv deltakelse styrker den enkeltes handlingskompetanse i å kunne ta vare på seg selv og andre. Kilde: Morgendagens omsorg Meld. St. 29 (2012-2013) NyAnalyse 7

To former for frivillig deltakelse Det er vanlig å dele det frivillige arbeidet inn i to underkategorier; formell frivillig innsats og uformell frivillig innsats. De fleste studier ser på frivillighet i formell form. Imidlertid er det også hensiktsmessig å se på uformelle former for frivillig innsats, siden dette utgjør en stor del av det frivillige arbeidet. Formell frivillig innsats Formell frivillig innsats defineres her som aktivitet som er tilrettelagt gjennom formelle organisasjoner, frivillighetssentraler, lag eller liknende. Rapporten «Frivillig innsats Norge 1998-2014» (2016) finner at 61 pst. av nordmenn har deltatt i frivillig arbeid i en organisasjon de siste 12 månedene. Innsatsen er til dels stigende. Imidlertid har antall kjernefrivillige, det vil si de som bruker mye tid på frivillig arbeid, som prosentandel av de frivillige gått ned fra 52 til 46 pst. siden 1998. 3 Uformell frivillig innsats Uformell frivillig innsats innebærer aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon eller liknende som bindeledd. Uformell frivillig innsats er blant annet regelmessig hjelp til personer utenfor egen husholdning som venner og bekjente. Omtrent halvparten av Norges befolkning har utført regelmessig formell frivillighet ifølge ISF. I tillegg synliggjør rapporten hvor mye tid seniorer og pensjonister bruker på uformell omsorg. Uformell omsorg innebærer omsorg ovenfor nære slektninger. Uformell omsorg er et viktig bidrag til samfunnet. Dette understøttes av en rapport fra SSB (2014) hvor det antas det at det offentlige behovet for helsetjenester vil reduseres dersom den uformelle omsorgen som typisk ytes av familiemedlemmer og liknende går opp. Frivillighet blant seniorer og pensjonister Den eldre befolkningen er godt representert når det kommer til frivillig innsats, både i formell og uformell form. Frivillighet Norge har i noen år fulgt den formelle frivillige innsatsen gjennom et Frivillighetsbarometer. Barometeret ser på frivillighet i formell form blant befolkningen i Norge, fordelt etter kjønn, alder og andre relevante kategorier. 4 3 Kjernefrivillige defineres her som personer som bruker mellom 10 og 60 timer i måneden på frivillig arbeid. 4 Undersøkelsen skiller ikke mellom personer som er pensjonister og ikke. Vi antar at svarene fra aldersgruppen over 60 år er gjeldende også er gjeldende for heltidspensjonister over 60 år. NyAnalyse 8

TABELL 1 ANDEL I FRIVILLIG ARBEID BLANT PERSONER OVER 60 ÅR. 2014 OG 2015 Aktive i frivillig arbeid 2014 2015 Ingen ganger 28 % 29 % Noen få ganger 22 % 21 % Ca. en gang hver tredje måned 5 % 5 % Under 5 timer hver måned 8 % 12 % Mellom 5 og 10 timer hver måned 16 % 17 % Over 10 timer hver måned 17 % 14 % Vet ikke 2 % 3 % Kilde: Frivillighet Norge, Frivillighetsbarometeret 2015 Som vi ser av tabell 1 er personer over 60 år godt representert når det kommer til hyppigheten i utførelsen av formelt frivillig arbeid. «Frivillighetsbarometeret 2015» viser at det er gjennomført mest frivillig arbeid blant personer over 60 år. Av disse bidrar 14 pst. med over 10 timer hver uke, mens 17 pst. deltar i frivillige aktiviteter mellom 5 og 10 timer hver måned. Tilsvarende prosentandel i aldersgruppen 45-59 år er henholdsvis 11 og 12 pst. Tabell 2 nedenfor viser at personer over 60 år som bidrar med frivillig innsats deltar mest i aktiviteter knyttet til lokalmiljø og bosted, etterfulgt av kulturorganisasjoner og rekreasjonelle organisasjoner. TABELL 2 FRIVILLIGHET BLANT PERSONER OVER 60 ÅR, FORDELT ETTER TYPE AKTIVITET. 2015 Aktivitet 2015 Kulturorganisasjoner 16 % Idrettsorganisasjoner 12 % Rekreasjon (for eksempel friluftsliv, pensjonistlag, rollespill) 13 % Utdanning og forskning (for eksempel studieforbund) 2 % Helse og sosiale tjenester 10 % Lokalmiljø og bosted (for eksempel grendelag, velforeninger og forsamlingshus) 23 % Politikk- og interesseorganisasjoner 9 % Internasjonale organisasjoner (for eksempel bistands- eller vennskapsforeninger) 7 % Religiøse organisasjoner 11 % Yrkes-bransje- og fagforeninger (for eksempel elev- og studentorganisasjoner) 4 % Kilde: Frivillighet Norge, Frivillighetsbarometeret 2014 og 2015 Frivillige aktiviteter som den eldste aldersgruppen deltar hyppigst i er foreninger knyttet til bosted og lokalmiljø (23 pst.), etterfulgt av kulturorganisasjoner (16 pst.). Videre viser «Frivillighetsbarometeret 2015» at det er den eldste aldersgruppen som i størst grad deltar i frivillig arbeid knyttet til helse og sosiale tjenester. «Frivillig innsats 1988-2014» støtter opp om at eldre er blant de med høyest tilbøyelighet til å delta i frivillige aktiviteter, med unntak av deltagelse i idrettsorganisasjoner hvor det mest vanlige er at det er fedre med hjemmeboende barn som deltar. NyAnalyse 9

Uformell frivillig innsats blant pensjonister Uformelt frivillig arbeid er aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon eller liknende som bindeledd. Uformell frivillig innsats er blant annet regelmessig hjelp til personer, som venner og bekjente, utenfor egen husholdning og barnepass mv. Vi har også sett på tidsbruken blant pensjonister knyttet til uformell omsorg, eller familieomsorg, til ektefelle, samboer etc. Dette bidraget ventes å bli enda viktigere for samfunnet. Blant annet finner en SSB rapport (2016) at det offentlige behovet for helsetjenester vil reduseres dersom den uformelle omsorgen som typisk ytes av familiemedlemmer og liknende går opp. Vi har valgt å ikke inkludere aktiviteten knyttet til uformell omsorg i våre beregninger av samlet verdibidrag grunnet manglende faglige holdepunkter. Boks 3. Pensjonistundersøkelsen 2015 Statens seniorråd gjennomførte en undersøkelse i 2015 hvor man ser på tidsbruken til pensjonister og holdninger til denne gruppen. Undersøkelsen kartlegger hvordan disse bruker sin tid på ulike aktiviteter, basert på et nettoutvalg av heltidspensjonister over 62 år. Det ble gjennomført intervjuer med 1995 heltidspensjonister som bodde hjemme på intervjutidspunktet. For å sikre et representativt utvalg, ble det benyttet vekting i henhold til offentlig statistikk om alder, kjønn, fylkesstørrelse og utdanning. I pensjonistundersøkelsen oppgis det detaljert informasjon om hvor mye tid heltidpensjonister bruker på aktiviteter som kan defineres som uformelt frivillig arbeid. Svarene danner dermed et godt grunnlag for beregninger av verdibidraget fra heltidspensjonister. Kilde: Statens seniorråd, Pensjonistundersøkelsen 2015 Tabellen nedenfor viser resultater fra «Pensjonistundersøkelsen 2015». Her oppgir heltidspensjonister hvor ofte de utfører ulike aktiviteter knyttet til uformell frivillig innsats og uformell omsorg 5. Det fremkommer av tabell 3 at pensjonister bruker mye tid på slike aktiviteter. Andelen som sier at de hjelper venner minst en eller flere gang i året utgjør hele 74 pst, mens andelen som sier at de passer barnebarn minst en gang i året eller mer utgjør 58 pst. Videre viser svarfordelingen at 18 pst. yter uformell omsorg flere ganger i uken, mens 25 pst. oppgir at de gjør dette minst en gang i uken. TABELL 3 ANDEL UFORMELL FRIVILLIG ARBEID BLANT HELTIDSPENSJONISTER, FORDELT ETTER TIDSBRUK OG AKTIVITET («PENSJONISTUNDERSØKELSEN 2015, STATENS SENIORRÅD). Flere ganger i uka Minst en gang i uka Minst en gang i måneden Minst en gang i året Sum deltagelse Hvor ofte hjelper du venner? 12 % 18 % 31 % 13 % 74 % 26 % Hvor ofte passer du barnebarn? 11 % 14 % 21 % 12 % 58 % 42 % Hvor ofte yter du omsorg, hjelper eller besøker ektefelle, samboer eller slektninger? Aldri 18 % 25 % 27 % 12 % 82 % 18 % Oppgaver på tidligere arbeidsplass 2 % 1 % 2 % 2 % 6 % 18 % 5 Uformell omsorg er knyttet til spørsmålet «Hvor ofte yter du omsorg, hjelper eller besøker ektefelle, samboer eller slektninger?» NyAnalyse 10

Rekruttering I Norge har vi over 100.000 lag og organisasjoner som driver frivillig arbeid og antallet er stigende. 6 Den siste tiden har det inntruffet endringer i deltakelsen i frivillig arbeid. Tidligere var det vanlig å delta i én frivillig organisasjon over en lenger periode enn hva som er tilfellet i dag. I dag ser man en større tendens til å delta i «her og nå» organisasjoner uten at et organisasjonsmedlemskap foreligger (Guldbrandsen og Ødegård, 2011). Videre er den frivillige aktiviteten gjerne koblet til organisasjoner på lokalt nivå og ikke nasjonale interesseorganisasjoner med et overordnet mål. Frivilligheten har med andre ord blitt mer individuell. Mange engasjerer seg i flere saker som ikke nødvendigvis er knyttet til en bestemt organisasjon, mens kjernefrivilligheten i organisasjoner er redusert 7. Endringer i strukturen i frivillig deltakelse medfører også at man må se nærmere på hva som er motivasjonen bak frivillig deltakelse i ulike aktiviteter og hvordan rekrutteringen av frivillige foregår. Kunnskap om frivillighet For at man skal ha en høy aktivitet innenfor frivillighet, er det viktig å tilegne seg kunnskap om hvordan man rekrutterer frivillige, hvorvidt dette fungerer og hva som eventuelt kan gjøres for at man kan øke oppslutningen om deltakelse i frivillig arbeid. En studie utført av ISF (2015) finner at sosiale nettverk er svært viktige i rekrutteringsprosessen. Et flertall begynner med frivillig arbeid fordi noen spør dem, eller fordi de får høre om mulighetene gjennom bekjente. Den vanligste kanalen er gjennom såkalte svake bånd, eller bekjentskap. Dette inkluderer ikke familie eller nære venner. Det er forskjeller på hvem som blir spurt med hensyn til kjønn, utdannelse og nabomiljø. Studien finner at menn får flere forespørsler enn kvinner, høyt utdannende får flere forespørsler enn de med lavere utdannelse, og personer som føler seg som del av et nabofelleskap blir oftere spurt enn de som ikke gjør det. Mange oppgir tid og mangel på interesse som viktigste barrierer for at de ikke er aktive i frivillighet. Dette synker imidlertid med alder. Eldre oppgir dårlig helse som en av de viktigste årsakene til at de ikke deltar i frivillig arbeid sammenlignet med andre aldersgrupper. Videre er det mange som svarer at de ikke vet hvor de skal starte for å delta i frivillig arbeid. Det er med andre ord noen forskjeller mellom aldersgrupper med hensyn til årsaker til hvorfor de deltar i frivillig arbeid eller ikke. 6 Frivillighetnorge.no 7 «Frivillighet i Norge 1998-2014» (2014) NyAnalyse 11

Frivillighetsundersøkelsen 2016 Frivillighetsundersøkelsen 2016 undersøker hvordan ansatte på frivillighetssentraler og frivillighetskoordinatorer i kommunen rekrutterer frivillige seniorer og pensjonister. Blant annet viser resultatene fra undersøkelsen at respondentene erfarer det lettere å rekruttere personer over 55 år sammenlignet med personer under 55 år. Det oppleves også som at potensiale for rekruttering er størst i denne aldersgruppen, sammenlignet med aldersgruppen som er under 55 år (figur 3 og 4). FIGUR 3 HVOR ENKELT ER DET Å REKRUTTERE DISSE ALDERSGRUPPENE TIL FRIVILLIG ARBEID? 15-54 år Svært vanskelig Vanskelig Enkelt Svært enkelt Vet ikke 55 år + Svært vanskelig Enkelt Vet ikke Vanskelig Svært enkelt 13,9 % 51,1 % 29,2 % 5,1 % 0,7 % 1,5 % 21,2 % 53,3 % 24,1 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Kilde: NyAnalyse Kilde: NyAnalyse FIGUR 4 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «POTENSIALET ER STORT FOR Å REKRUTTERE FLERE FRIVILLIGE FRA DENNE ALDERSGRUPPEN» 15-54 år Svært uenig uenig enig Svært enig Vet ikke 55 år + Svært uenig uenig enig Svært enig Vet ikke 1,5 %13,1 % 54,7 % 28,5 % 2,2 % 5,8 % 54,7 % 37,2 % 2,2 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Kilde: NyAnalyse 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Kilde: NyAnalyse For å utnytte potensiale for rekruttering av personer over 55 år, er det nyttig å ha kunnskap om hvilke virkemidler som tas i bruk for å øke oppslutningen om frivillig arbeid blant denne aldersgruppen. De mest brukte verktøyene/kanalene for rekruttering av pensjonister og seniorer til frivillig arbeid er ifølge «Frivillighetsundersøkelsen 2016» sosiale medier, ved å spre ordet gjennom venner, bekjente og oppslagstavler samt ved hjelp av egen- eller kommunens nettside. Når respondentene blir spurt om hva som fungerer best svarer flest at det å spre ordet gjennom venner, bekjente og oppslagstavler fungerer best, etterfulgt av eksisterende sosiale arenaer for seniorer og pensjonister og sosiale medier. NyAnalyse 12

FIGUR 5 HVILKE AV DISSE VIRKEMIDLENE/KANALENE BRUKER DERE I STØRST GRAD FOR Å REKRUTTERE FRIVILLIGE SENIORER OG PENSJONISTER? FIGUR 6 HVILKE AV DISSE VIRKEMIDLENE/KANALENE TIL Å REKRUTTERE FRIVILLIGE SENIORER OG PENSJONISTER SYNES DU FUNGERER BEST? Sosiale medier (Facebook, Twitter mv.) 23,5 % Vi sprer ordet gjennom familie/venner/vekjent 26,4 % Vi sprer ordet gjennom familie/venner/vekjente 18,1 % Eksisterende sosiale arenaer for seniorer og 20,0 % Egen eller kommunens nettside med 15,7 % Sosiale medier (Facebook, Twitter mv.) 19,6 % Eksisterende sosiale arenaer for seniorer og 13,1 % Regionale eller lokale aviser 10,4 % Regionale eller lokale aviser 12,2 % Egen eller kommunens nettside med 7,6 % Vi avholder stands, verver og oppsøker 6,2 % Vi avholder stands, verver og oppsøker 7,2 % Formelt brev/skriv/epost til innbyggerne i kommunen 3,8 % Formelt brev/skriv/epost til innbyggerne i 4,8 % Egen nettportal for frivillighetsarbeid 3,6 % Annet 2,8 % Annet 3,2 % Egen nettportal for frivillighetsarbeid 0,8 % Gjennom arbeidsgiverkurs for personer som går av 0,6 % Gjennom arbeidsgiverkurs for 0,4 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % Kilde: NyAnalyse Kilde: NyAnalyse Dette samsvarer med undersøkelsen fra ISF hvor svake sosiale bånd oppgis som den beste måten å rekruttere frivillige på. Eksisterende sosiale arenaer for seniorer og pensjonister utmerker seg som en kanal som mange oppfatter som effektfull for rekruttering, men ikke like mange bruker. Dette resultatet kan være en indikasjon på at denne arenaen i større grad bør benyttes i forsøket på å rekruttere pensjonister til frivillig arbeid. Frivillighet Norge har fått penger av kulturdepartementet til prosjektet «Tid som teller» som er myntet direkte på frivillighet blant pensjonister. De har brukt ressurser i 10 kommuner for å engasjere flere seniorer i frivillig arbeid både gjennom etterspørsels- og tilbudssiden, blant annet ved å både holde kurs for organisasjoner for at de skal bli gode på å rekruttere frivillige samt for seniorer som snart skal gå av med pensjon. Frivillighetsbehovet frem mot 2030 Respondentene ble også spurt om behovet for frivillighet vil være spesielt viktig innenfor fem tjenesteområder fram mot 2030. Disse var kultur, helse og omsorg, skole og barnehage, lokalmiljø og bolig mv., og integreringsarbeid. Tabell 4 viser at det store flertallet svarer enten enig eller svært enig på dette spørsmål for alle tjenesteområder. Høyest, med mellom 60 og 80 pst «svært enig»-andel, er svarene innen tjenesteområdene kultur (64 pst.), helse og omsorg (67 pst.), og integreringsarbeid (80 pst.). NyAnalyse 13

TABELL 4 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «BIDRAGET FRA FRIVILLIGHET VIL VÆRE SPESIELT VIKTIG INNENFOR DETTE OMRÅDET FRAM MOT 2030» Svært uenig Uenig Enig Svært enig Vet ikke Kultur 0 % 3 % 34 % 64 % 0 % Helse og omsorg 0 % 7 % 26 % 67 % 0 % Skole og barnehage 8 % 32 % 43 % 7 % 10 % Lokalmiljø, bolig mv. 3 % 15 % 42 % 35 % 4 % Integreringsarbeid 0 % 0 % 20 % 80 % 0 % Kilde: NyAnalyse Deltakerne ble også spurt om de var enig/uenig i følgende påstand: «Endret organisering av det frivillige arbeidet innenfor følgende områder kan øke deltagelsen i frivillig arbeid.» Tabell 5 viser svarfordelingen. Det fremkommer at innen 4 av 5 tjenesteområder svarer mer enn 50 pst. av de spurte at endret organisering kan bidra til å øke deltakelsen i frivillig arbeid. Innenfor helse og omsorg og integreringsarbeid svarer henholdsvis 69 pst. og 77 pst. at de er enten enig eller svært enig i påstanden. TABELL 5 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «ENDRET ORGANISERING AV DET FRIVILLIGE ARBEIDET INNENFOR FØLGENDE OMRÅDER KAN ØKE DELTAGELSEN I FRIVILLIG ARBEID» Svært uenig/uenig Enig/svært enig Vet ikke Kultur 26 % 52 % 22 % Helse og omsorg 21 % 69 % 11 % Skole og barnehage 34 % 39 % 27 % Lokalmiljø, bolig mv. 23 % 55 % 23 % Integreringsarbeid 10 % 77 % 12 % Kilde: NyAnalyse FIGUR 7 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «FLERE SENIORER KAN REKRUTTERES TIL FRIVILLIG ARBEID VED HJELP AV ØKT RESSURSBRUK FRA KOMMUNEN» Svært uenig uenig enig Svært enig Vet ikke 0,7 % 7,3 % 41,6 % 40,9 % 9,5 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Kilde: NyAnalyse Over åtte av ti er enig i eller svært enig i at flere seniorer kan rekrutteres til frivillig arbeid ved hjelp av økt ressursbruk fra kommunen. NyAnalyse 14

Estimert tidsbruk knyttet til formelt og uformelt frivillig arbeid Tabellene 6 til 8 viser timebruken knyttet til frivillig arbeid, fordelt etter frekvens og aktivitet for 2016. Anslagene er beregnet ved hjelp av en ekspansjonsestimator og gruppestørrelse. 8 TABELL 6 TIDSBRUK BLANT PENSJONISTER PÅ FORMELT FRIVILLIG ARBEID. 2016 Frivillighet etter frekvens Antall timer i 1000 Over 10 timer hver måned 10 793 Mellom 5 og 10 timer hver måned 9 829 Under 5 timer hver måned 2 312 Ca. en gang hver tredje måned 115 Noen få ganger 323 Sum timer (1000) 23 374 Årsverk 13 766 Kilde: Frivillighetsbarometeret 2015/NyAnalyse Tabell 6 viser tidsbruken, målt som antall timer i 1000, blant pensjonister knyttet til formelt frivillig arbeid, fordelt etter frekvens. Det estimeres at denne timebruken utgjør om lag 24 mill. timer i 2016, eller omtrent 13.800 årsverk. TABELL 7 UFORMELT FRIVILLIG ARBEID BLANT PENSJONISTER, FORDELT ETTER AKTIVITET. OMREGNET TIL TIMER (I TUSEN) OG ÅRSVERK. 2016 Hjelper venner Passer barnebarn Totalt antall timer i løpet av ett år Antall årsverk Flere ganger i uka 12 489 11 448 23 937 14 097 Minst en gang i uka 12 489 9 714 22 202 13 076 Minst en gang i måneden 4 779 3 238 8 018 4 722 Minst en gang i året 200 185 385 227 Totalt 29 958 24 585 54 543 32 122 Kilde: Statens seniorråd/nyanalyse Tabell 7 viser tidsbruken på uformelt frivillig arbeid blant pensjonister, fordelt etter aktivitet. Vi finner blant annet at innsatsen her utgjør omtrent 32.100 årsverk i 2016. TABELL 8 UFORMELL OMSORG OG OPPGAVER PÅ TIDLIGERE ARBEIDSPLASS BLANT PENSJONISTER, FORDELT ETTER AKTIVITET. OMREGNET TIL TIMER (I TUSEN) OG ÅRSVERK. 2016 Yter omsorg, besøker ektefelle etc. Oppgaver på tid. arbeidsplass Antall årsverk Flere ganger i uka 18 733 1 561 11 952 Minst en gang i uka 17 346 693 10 624 Minst en gang i måneden 4 163 231 2 588 Minst en gang i året 185 23 123 Sum 40 427 2 509 25 287 Kilde: Statens seniorråd/nyanalyse 8 Antall timer i et årsverk varierer mellom næringer og over år, men utgjorde litt under 1700 timer for den mest sammenlignbare næringen i nasjonalregnskapet. NyAnalyse 15

Frivillig innsats mot 2030 Dette avsnittet presenterer funn og resultater fra beregninger av tilbudet av frivillige arbeidstimer fra pensjonister for perioden 2016-2030. Totalt frivillige arbeidstimer, omregnet til antall årsverk, er beregnet ved hjelp av SSBs befolkningsframskriving (MMMM) og en framskrivingsmodell (vedlegg 1). Ved framskrivinger av tilbudet av frivillige arbeidstimer legger vi til grunn at behovet, det vil si etterspørselen, etter frivillig arbeidsinnsats er betydelig og uten en øvre skranke. Dette understøttes av resultatene fra frivillighetsundersøkelsen 2016 (tabell 7). Framskrevet omfang av formelt frivillig arbeid Figur 8 nedenfor viser framskrevet tilbud av arbeidstimer fra pensjonister innen formelt frivillig arbeid. I basisscenarioet (middelberegningen) utvikler dette tilbudet seg i tråd med størrelsen på denne gruppen. Denne «referansebanen» kombinerer middelalternativet i SSBs befolkningsframskriving med videreføring av nivåene for formelt frivillig arbeid blant pensjonister, dvs. det forutsettes uendret adferdsfrekvens. FIGUR 8 BIDRAGET FRA PENSJONISTER I FORMELT FRIVILLIG ARBEID. ANTALL ÅRSVERK. 2016-2030* 23 000 21 000 19 000 17 000 15 000 13 000 11 000 9 000 7 000 13 766 15 455 Middel Høy Lav 18 558 5 000 Kilde: SSB/NyAnalyse 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Gruppen pensjonister anslås å vokse med om lag 20.000 personer årlig, og andelen «nye» frivillige pensjonister ventes å stige med omtrent 420 årsverk årlig. Her holdes gjennomsnittlig tilbudte timer per person, samt deltakelsesandelen (prosentandel av gruppen) på 2015-nivå. Deretter har vi sett på utviklingen dersom gjennomsnittlige timer per person stiger (intensivt), og dersom andel personer fra denne gruppen stiger (ekstensivt) mer enn i basisscenarioet. I figur 8 er dette den grønne stiplete linjen (høy). I dette scenarioet øker antall frivillige årsverk intensivt med 2 prosentpoeng hvert år, og ekstensivt med 1 prosentpoeng «ekstra» fram mot 2025, deretter med 9 prosentpoeng fram mot NyAnalyse 16

2030. Disse vekstratene gjenspeiler det anslåtte potensiale for å kunne rekruttere flere pensjonister til å delta i frivillig arbeid i tråd med viktige funn fra frivillighetsundersøkelsen 2016, samt resultatet fra frivillighetsbarometeret 2015. Disse viser at 1 av 3 som ikke deltar i frivillig arbeid i dag, kunne tenkt seg å delta i slikt arbeid dersom dette var bedre tilrettelagt/tilgjengelig. Videre vil andelen som deltar i formelt frivillig arbeid, fordelt etter alder, gradvis stige i takt med stigende andel med høyere utdannelse, inntekt og sosialt nettverk per alderskohort. Vi har også sett på en symmetrisk utvikling der tilbudet av frivillige årsverk faller mer enn under middelalternativet (lav). Dette er et nedside scenario, som tegner et «bilde» av hvordan svakere innsats/prioritering fra kommunen, frivilligsentraler mv. kan slå ut i færre frivillige timer blant pensjonister, og påfølgende verdiskaping (tabellene 9 til 11). Framskrevet omfang av uformelt frivillig arbeid Figur 9 viser tilsvarende modellberegninger og øvelse for uformelt frivillig arbeid blant pensjonister som i figur 3. Det er imidlertid en viktig forskjell. Både høy- og lavscenarioet her er mindre påvirkbart utenifra, og representerer derfor et usikkerhetsintervall. Utviklingen her drives primært av at denne gruppen blir større fram mot 2030. Dette skyldes at det finnes få effektive virkemidler sett fra et statlig ståsted - som kan stimulere til økt uformelt frivillig arbeid. Et viktig unntak her er bruken av holdningskampanjer, som kan bevisstgjøre en større andel av befolkningen om behovet og verdien av slik innsats for samfunnet. Det finnes imidlertid ingen studier etter vår bekjentskap som kan understøtte dette synet. Vi har derfor valgt å legge til grunn at omfanget av uformell frivillig innsats primært er drevet av grad av tilhørighet samt familie- og naborelasjoner, og at dette ikke kan påvirkes i nevneverdig grad gjennom eksterne tiltak. FIGUR 9 BIDRAGET FRA PENSJONISTER I UFORMELT FRIVILLIG ARBEID. ANTALL ÅRSVERK. 2016-2030* 46 000 44 000 42 000 40 000 38 000 36 000 36 062 Middel Lav Høy 43 303 34 000 32 000 32 122 30 000 Kilde: SSB/NyAnalyse 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 NyAnalyse 17

Samfunnsbidraget fra pensjonister Som figur 8 og 9 viser utgjør det samlede tilbudet av frivillige arbeidstimer fra heltidspensjonister om lag 45.900 årsverk for 2016. Dette er ulønnede arbeidstimer som ikke fanges opp av nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå publiserer årlig et satellittregnskap, som tar sikte på å tallfeste det samlede verdibidraget fra frivillig sektor (boks 4). Beregningene gjøres imidlertid på et overordnet nivå uavhengig av aldersgruppe og yrkesstatus. Videre fanger ikke regnskapet opp uformelt omsorgsarbeid som barnepass, vennehjelp mv. Boks 4. Nøkkeltall om frivillighet Det finnes over 100.000 lag og foreninger i Norge. I dette tallet er lokale lag og foreninger som er del av en nasjonal organisasjon tatt med. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 148.000 årsverk. 61 pst. av befolkningen (over 16 år) bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Dette er den høyeste andel som er målt på verdensbasis. Verdiskapingen i frivillig sektor (inkludert verdien av det frivillige arbeidet) var på 126 mrd. kroner i 2014. Dette tilsvarer 3,9 pst. av Norges BNP. Verdien av den ulønnede innsatsen er beregnet til 72 mrd. kroner. Kilde: Frivillighet Norge I dette avsnittet har vi ved hjelp av sentrale parameterverdier fra SSBs satellittregnskap, samt våre egne anslag på tilbudet av frivillige årsverk gjennom formelt og uformelt frivillig arbeid, beregnet hva dette bidraget tilsvarer i kroneverdi. Ved beregninger av timetilbudet har vi brukt resultater fra tre ulike spørreundersøkelser. Alle størrelsene er rundet ned til nærmeste hele timeverk, og ved uklarheter knyttet til eksakt timebruk per aktivitet har vi lent oss på tidligere studier av både SSB og Institutt for samfunnsforskning (IFS), som begge anslår dette. Vi har for å ikke strekke dette for langt lagt oss på et nedre konservativt anslag. Vi gjør derfor leseren oppmerksom på at det samlede tilbudet kan være noe høyere enn lagt til grunn i denne rapporten. Verdibidraget fra pensjonister Når vi skal se på verdibidraget fra uformelt frivillig arbeid blant heltidspensjonister, har vi inkludert pass av barnebarn, og hjelp av venner. Omsorg eller hjelp til ektefelle eller andre nære slektninger samt oppgaver på tidligere arbeidsplass er holdt utenfor. Frivillig arbeid faller inn under kategorien ikke-markedsrettet virksomhet. Tjenesteyting innenfor denne kategorien mottar ikke betaling (priser) for å dekke kostnader. Verdien av dette frivillighetsbidraget er derfor anslått ved å legge til grunn gjennomsnittlige lønnskostnader for å levere tilsvarende tjenester enten gjennom offentlig tjenesteproduksjon eller i det private markedet, fordelt etter aktivitetsområde. 9 9 Denne metoden er omtalt som «replacement cost» i FN-håndboken (2003). NyAnalyse 18

Verdibidraget fra formell frivillig innsats Verdibidraget for perioden 2016-2030 måles i de lønninger som gjør seg gjeldende for de respektive årene i våre modellbaserte framskrivninger. For å beregne beløpene om fra 2016-lønnskroner til f.eks. 2020-lønnskroner har vi brukt en vekstfaktor. I beregningene er det lagt til grunn 2 pst. vekst i arbeidsproduktivitet per år. 10 TABELL 9 VERDIBIDRAGET FRA HELTIDSPENSJONISTER GJENNOM FORMELT FRIVILLIG ARBEID, MÅLT I MRD. 2016-KRONER. 2016*, 2020* OG 2030* 2016* 2020* 2030* Middelalternativ 7,6 9,3 13,6 Høyalternativ 7,6 9,8 15,1 Lavalternativ 7,6 8,7 12,1 Kilde: SSB/NyAnalyse. *Framskrevet. Tabell 9 viser verdibidraget fra pensjonister gjennom deres deltakelse i formelt frivillig arbeid. Tallene er oppgitt i mrd. 2016-kroner og er framskrevet for 2016, 2020 og 2030. Det estimeres at dette verdibidraget utgjør hele 7,5 mrd. kroner for 2016. Tallene for 2020 og 2030 er oppgitt i faste priser og tegner et bilde av hvor stort dette bidraget potensielt kan bli. Vi har også beregnet et høy- og lavscenario for 2020 og 2030 for å illustrere at frivillighet blant pensjonister kan bevege seg i begge retningen. Verdibidraget fra uformell frivillig innsats TABELL 10 VERDIBIDRAGET FRA HELTIDSPENSJONISTER GJENNOM UFORMELT FRIVILLIG ARBEID, MÅLT I MRD. 2016-KRONER. 2016*, 2020* OG 2030* 2016* 2020* 2030* Middelalternativ 17,8 21,6 31,6 Høyalternativ 17,8 22,1 32,3 Lavalternativ 17,8 21,2 31,0 Kilde: SSB/NyAnalyse. *Framskrevet. Tabell 10 viser verdibidraget fra uformelt frivillig arbeid for 2016, 2020 og 2030. Målt i faste 2016-kroner fremkommer det at dette bidraget tilsvarer om lag 17,8 mrd. kroner i 2016, 22 mrd. kroner for 2020 og 32 mrd. kroner for 2030 (est.). For årene 2020 og 2030 har vi inkludert et høy- og lavscenario. Disse kan tolkes som et usikkerhetsintervall. Ettersom det for en gitt innsats er mindre rom for å påvirke deltakelsen i uformelt frivillig arbeid, er differansen fra mellomalternativet litt lavere enn i tabell 9. 10 Denne er bestemt i henhold til teorien for lønnsvekst i små, åpne økonomier, ofte kalt frontfagsmodellen. NyAnalyse 19

Samlet verdibidrag fra frivillig arbeid TABELL 11 VERDIBIDRAGET FRA PENSJONISTER GJENNOM FRIVILLIG ARBEID SAMLET, MÅLT I MRD. 2016- KRONER. 2016*, 2020* OG 2030* 2016* 2020* 2030* Middelalternativ 25,4 30,9 45,2 Høyalternativ 25,4 31,9 47,3 Lavalternativ 25,4 29,9 43,1 Kilde: SSB/NyAnalyse. *Framskrevet. Tabell 11 viser summen av verdibidraget fra formelt og uformelt frivillig arbeid. Det samlede verdibidraget for 2016 anslås til å utgjøre litt over 25 mrd. kroner. Gitt våre forutsetninger kan dette bidraget doble seg fram mot 2030 under mellomalternativet, til om lag 45 mrd. 2016-kroner. Det er verdt å nevne at dette er tjenestebehov som dekkes gjennom frivillig arbeid fra pensjonister, og at samfunnet uten deres innsats ikke nødvendigvis ville ha fått alle disse behovene dekket fra det offentlige. Det er derfor ikke ett én-til-én forhold mellom bidraget fra frivillig sektor på den ene siden, og tjenesteproduksjonen og påfølgende kostnader i offentlig sektor på den andre. Det er likevel rimelig å anta at dersom slike tjenester ikke ble tilbudt fra frivillig sektor, ville innbyggerne ha etterspurt disse fra offentlig sektor. Offentlig sektor og samfunnet forøvrig sparer derfor store beløp hvert eneste år på at pensjonister bruker mye av sin fritid til å hjelpe andre i sitt nærmiljø. Helsegevinster og økt livskvalitet «Mennesker som deltar i frivillig arbeid har bedre helse og er mer tilfredse med livet» - Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 2014-2015) I tillegg til at frivillig arbeid fra eldre gir positive samfunnsbidrag, tyder også forskning på at frivillig innsats blant eldre gir positive helseeffekter til den enkelte senior. God helse og frivillig arbeid korrelerer positivt med hverandre. Dette gagner både den enkelte som deltar i frivillig aktivitet i form av økt livskvalitet og samfunnet som helhet da utgifter innen helse- og omsorg blir lavere. Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014-2015)) peker på at frivillig deltagelse bidrar til å bekjempe ensomhet gjennom at de frivillige får et sosialt nettverk, som igjen kan redusere psykiske lidelser. Videre kan frivillig arbeid særlig bidra til å forebygge livsstilssykdommer samt at slik deltagelse kan bedre livskvaliteten for personer med sykdom. NyAnalyse 20

Positiv sammenheng mellom sosial kapital og helse En rekke studier støtter opp om en positiv sammenheng mellom sosial kapital og helseeffekter. En studie fra USA (Anderson et. al, 2014) har gått gjennom resultatene fra 73 undersøkelser i Canada og USA som ser på hvordan livsstil kan redusere helseproblemer. De konkluderer med at dersom seniorer bedriver frivillig arbeid minst 2-3 timer i uka, har disse lavere sannsynlighet for å utvikle en rekke fysiske og/eller psykiske sykdommer. En nederlandsk studie finner at frivillighet er gjensidig korrelert med lykke. Det store spørsmålet i forskningslitteraturen knyttet til sammenhengen mellom frivillighet og helse, er i hvilken grad deltagelse i frivillig arbeid bidrar til bedret folkehelse eller hvorvidt bedre helse blant frivillige skyldes selvseleksjon. En litteraturgjennomgang (Fladmoe og Folkestad, 2016) av effekter fra frivillig arbeid på psykisk og fysisk helse finner at begge antagelsene sannsynligvis er riktige under ulike omstendigheter. Rapporten konkluderer med at en kausal effekt på helse som følge av frivillig deltagelse hovedsakelig er gjeldene i utvalgte grupper hvor mange står utenfor arbeidslivet. Pensjonister er en av disse gruppene. For å oppnå helsegevinster som følge av frivillig deltakelse er det derfor spesielt viktig å fokusere på rekruttering av blant annet pensjonister til frivillig arbeid. Skatte- og forbruksvirkninger Dette avsnittet tallfester og beskriver bidraget fra seniorer (60+ år) gjennom direkte og indirekte skatter til stat og kommune, samt deres bidrag til økonomien ved forbruk i 2015. Det er verdt å nevne her at overgangen til et aldrende samfunn vil på sikt gi statsfinansielle utfordringer og at dette synet finner støtte i fakta og i statlige dokumenter. 11 Vi er likevel av den oppfatning at totalbidraget gjennom frivillighet, skatter og forbruk ikke er godt nok synliggjort i den offentlige debatt. Videre finner vi, basert på tidligere trendstudier, det plausibelt at gjennomsnittlig kostnad per senior i fremtiden, kan bremses eller til dels reverseres ved hjelp av smartere teknologi og bedre organisering. Studien «Valuing the Socio-Economic Contribution of older people in the UK» ser på bidraget fra eldre personer i Storbritannia i form av blant annet skatter og avgifter, forbrukseffekt, uformell omsorg og frivillig arbeid. De finner at nettobidraget fra eldre mennesker i Storbritannia lå på omtrent 40 milliarder pund i 2011. Videre peker studien på at dette vil bli større ettersom den eldre befolkningen vokser. Inspirert av den britiske studien ser vi her på utvalgte bidrag fra seniorer i form av skatter og avgifter. Merk at denne delen skiller seg ut fra tidligere deler av rapporten da den 11 Meld. St. 12 (2012-2013) Perspektivmeldingen 2013. NyAnalyse 21

også inkluderer eldre personer som ikke nødvendigvis er heltidspensjonister. Videre har er kun bidraget for ett enkelt år beregnet. Seniorer er en sammensatt gruppe, hovedsakelig bestående av yrkesaktive, pensjonister eller en kombinasjon av disse to. I tillegg til å delta i frivillig arbeid, bidrar en disse også ved skatter og avgifter gjennom lønnsbringende arbeid, kapitalinntekter og/eller forbruksavgift, mv. Det sistnevnte skyldes at de bruker oppsparte eller inntjente midler på kjøp av varer og tjenester. Blant seniorer er det svært mange som betaler personskatt. I tillegg betaler mange formuesskatt, eiendomsskatt og andre særavgifter. Andelen av de enkelte årskull som betaler formuesskatt stiger jevnt fra et lavt nivå for unge og når en stabil andel med rett under eller på 30 pst. for de som er 64 år eller eldre. 12 Eldre bidrar med nesten 100 mrd. kroner i skatt Inntekt og formue varierer gjennom et livsløp. Når man er ung er gjerne gjelden høy og inntekten lav før man får stadig bedre råd. Inntekten er på topp når man er mellom 40 og 60 år, før den blir lavere når man blir eldre og pensjonerer seg. Velstandsnivået i Norge har økt jevnt over de siste tiårene. I likhet med resten av befolkningen har også seniorer dratt nytte av dette. Dagens generasjon med eldre har i snitt vært yrkesaktive lenger med gode pensjonsordninger enn det som har vært tilfelle for tidligere generasjoner. Inntekten synker imidlertid når man går av med pensjon. Til gjengjeld har seniorer gjerne en lavere gjeld enn det som er tilfelle for de yngre aldersgruppene. I tillegg har man ofte gjennom et yrkesaktivt liv oppsparte midler som man benytter seg av i tiden man er pensjonist. Høyere inntekter og formue indikerer også høyere skatteinntekter til staten. Tabellen nedenfor viser utlignet skatt for personer over 62 år. Utlignet skatt inkluderer skatt på inntektsgivende arbeid og/eller pensjon, formuesskatt samt avgifter til folketrygden. TABELL 12. UTLIGNET SKATT FOR PERSONER 62 ÅR OG ELDRE I 2016. 13 UTLIGNET SKATT 2016 PERSONER MED UTLIGNET SKATT 14 GJENNOMSNITTLIG UTLIGNET SKATT FOR DE MED BELØP UTLIGNET SKATT TOTALT (MILL. KRONER) 62-66 ÅR 274 276 158 160 43 380 67 ÅR ELLER ELDRE 644 791 82 780 53 375 62 ÅR OG ELDRE 919 067 240 940 96 755 Kilde: SSB (2016). Omregnet fra husholdningsnivå til individnivå av NyAnalyse 12 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/naer-hver-tredje-over-65-ar-betaler-formuesskatt 13 Utlignet skatt Skatt på inntekt, formuesskatt og avgifter til folketrygd. 14 Her har vi benyttet 2015-tall. Disse tallene er litt høyere for 2016. NyAnalyse 2

Tabell 12 viser samlede skatteinntekter fra formue og inntekter blant personer over 62 år er i underkant av 97 milliarder kroner. Gjennomsnittlig utlignet skatt er høyest blant personer i aldersgruppen 62-66 år. Mange i denne aldersgruppen er fortsatt i arbeid og i snitt betaler disse mer inntektsskatt enn hva som er tilfellet for heltidspensjonister. Eldre bidrar også med betydelig mer formueskatt sammenlignet med andre aldersgrupper da de gjerne har formue i form av oppsparte midler og verdier. Personer over 65 år står for 35 prosent av alle inntekter fra formuesskatten. 15 Forbruksmønsteret blant seniorer Høyere velstandsnivå har også ført til større forbruk blant nordmenn. Dette gjelder også for seniorer. Forbruk gir økte inntekter for staten gjennom en indirekte effekt. Avhengig av hva man forbruker betaler man som regel en merverdiavgift (mva.). På de fleste varer betaler man 25 prosent i mva., men det eksisterer noen forskjeller. Eksempelvis betaler man 15 prosent på matvarer og alkoholfrie drikkevarer,10 prosent på persontransport, kinobilletter og utleie av rom, mens varer som bøker og aviser er unntatt mva. 16 Ved hjelp av Forbrukerundersøkelsen til SSB har vi anslått hvor mye personer over 60 år bidrar med i merverdiavgift gjennom sitt forbruk. FIGUR 10 FORBRUK ETTER KATEGORI BLANT SENIORER (60 +). PROSENTANDEL AV SAMLET FORBRUK. 2% 19% 10% 3% 5% 11% Mat og drikke 3% 6% Kilde: SSB, Forbrukerundersøkelse 3% 4% 34% Alkohol og tobakk Klær og sko Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Post og teletjeneste Kultur og fritid Utdanning Restaurant- og hotelltjenester Andre varer og tjenester Tabell 13 viser hva personer i de eldste aldersgruppene bruker inntekten sin på. Resultatene er hentet fra SSB sin forbrukerundersøkelse (2013). 17 Kolonnen til høyre viser statlige inntekter i form av merverdiavgift som følge av forbruket blant personer 15 Berge og Melby (2016), SSB 16 Kilde: Skatteetaten, «Merverdiavgift mva.» 17 Tallene i SSB undersøkelsen ser kun på forbruk per husholdning. Basert på tall knyttet til husholdningsstørrelse i de ulike aldersgruppene er forbruket oppgitt på individnivå i tabellen. Tallene er omregnet fra 2012-kroner til 2016-kroner. NyAnalyse 2

som er 60 år og eldre. 18 Bidraget fra forbruket til seniorer i form av merverdiavgift anslås til i underkant av 23,5 milliarder kroner i 2016. Dette utgjorde i underkant av 10 prosent av de totale statlige inntektene fra merverdiavgiften. TABELL 13 FORBRUK ETTER KATEGORI BLANT PERSONER OVER 60 ÅR OG ANSLÅTT TOTAL MERVERDIAVGIFT FRA DENNE GRUPPEN. ALLE BELØP ER GJORT OM FRA 2012-KRONER TIL 2016-KRONER. Forbruk etter kategori 60-66 år Per person 67 år eller eldre Per person Forbruk 60 år eller eldre Totalt (mill.) Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 31 650 26 800 28 520 Alkoholdrikker og tobakk 8 600 5 300 6 430 Klær og skotøy 10 800 7 700 8 760 Bolig, lys og brensel 93 900 87 450 89 890 Møbler og husholdningsartikler 15 550 11 300 12 750 Helsepleie 7 550 12 600 10 950 Transport 52 900 39 750 44 300 Post og teletjenester 4 250 3 450 3 740 Kultur og fritid 26 950 24 600 25 450 Bidrag i form av MVA 60 år og eldre Totalt (mill.) 1 770 1 600 2 190 3 190 2 750 4 430 940 2 550 Utdanning 40 80 Restaurant- og hotelltjenester 9 600 6 200 7 360 Andre varer og tjenester 15 200 12 700 13 590 740 3 400 Totalt 276 990 237 930 251 860 23 560 Kilde: Forbrukerundersøkelsen, SSB (2013); Skatteetaten (2015); MVA beregnet av NyAnalyse. Generell forbrukseffekt fra seniorer I tillegg til at eldre betaler merverdiavgift, bidrar de også indirekte til verdiskapingen i Norge gjennom en generell forbrukseffekt. I raden «Forbruk 60 år eller eldre» i tabell 13 ser vi at det totale forbruket blant personer over 60 år er anslått til i underkant av 252 milliarder kroner. Dette utgjør betydelige summer som gjennom forbrukseffekten gir betydelig sysselsetting og økte inntekter for den norske staten. 19 18 Utregningen av MVA bidraget er gjort med utgangspunkt i skattesatsene innenfor de ulike kategoriene for varer og tjenester. Eksempelvis er matvarer og alkoholfrie drikkevarer skattlagt med 15 prosent, mens klær og skotøy har en sats på 25 prosent. 19 Vi har ikke beregnet mva. knyttet til utgifter til bolig, lys og brensel (om lag 90 mrd. kroner). NyAnalyse 3

Ved å opprettholde etterspørselen etter varer og tjenester gjennom sitt forbruk bidrar seniorer til økt omsetning hos ulike aktører. Dette fører igjen til inntekter for staten gjennom ulike skatter på kapital, utbytte og arbeidsinntekt. I tillegg bidrar forbruket til å skape flere arbeidsplasser. I noen markeder utgjør den eldre befolkningen den største gruppen med konsumenter og de er dermed avgjørende for disse næringene. Et eksempel er markedet for velferdsteknologi som tar sikte på å effektivisere helse- og omsorgssektoren. Samlet bidrag fra forbruk og indirekte skatter Sammenlagt bidrar seniorene med omtrent 120 mrd. kroner gjennom skatter og mva. 20 I tillegg er det en generell forbrukseffekt gjennom etterspørselen til seniorer som fører til økt omsetning, noe som igjen resulterer i økte statlige inntekter. Denne forbrukseffekten er ikke estimert i denne rapporten, men kan ventes å være betydelig. Kombinert med det frivillige arbeidet og uformell omsorg som ytes av eldre, utgjør det samlede eldrebidraget store verdier for Norge. Det fremtidige bidraget forventes å bli enda større ettersom flere blir eldre, har bedre helse og lever lenger. Boks 5. Mer om utregningen av mva. blant personer over 60 år For å anslå bidraget fra eldre personer over 60 år i form av mva. tar rapporten utgangspunkt i Forbrukerundersøkelsen til SSB (2013) som viser gjennomsnittsforbruket til husholdninger i ulike aldersgrupper fordelt på forbrukskategorier. Ved hjelp av data om husholdningsstørrelse i disse aldersgruppene har vi brutt ned forbruket på individnivå. Ved å multiplisere gjennomsnittsforbruket til en person i en aldergruppe med antall personer i denne aldersgruppen får vi det totale forbruket per forbrukskategori i en aldersgruppe. Videre multipliserer vi forbruket med satsen på merverdiavgiften til den respektive forbrukskategorien. Ved å summere inntektene fra merverdiavgiftene i alle kategoriene får man et anslag på det totale bidraget fra merverdiavgift i gruppen som er over 60 år. Alle tall er omgjort til- og oppgitt i 2016-kroner. Resultatene kan sees i tabell 13. 20 Dette er summen av skattebidraget fra personer over 62 år og oppover, og MVA fra 60 år og oppover gjennom forbruk. Det er verdt å nevne her at skattebidraget ikke inkluderer bidraget fra 60-61 åringer fordi SSB opererer med andre kategorier. NyAnalyse 4

Vedlegg 1 Boks 6. Fremskrivingsmodell for tilbudet av frivillige arbeidstimer blant pensjonister Tilbud_frivillighet σ x,t 5 = α i σ β i σ i=1 ( 1 τ ) Frivillig pensjonister t δ x + x σ1 σ 1 = organisert frivillig arbeid, σ 2 = uorganisert frivillig arbeid x 1 σ = basisscenario, x 2 σ = høyscenario, og x 3 σ = lavscenario 5 x 2 σ 1 = α i σ 1 β i σ 1 i=1 x 3 σ 1 = ( 1) α i σ 1 β i σ 1 5 i=1 Frivillig pensjonistert ( 1 τ ) ( k t ), k [1,9] 100 Frivillig pensjonistert ( 1 τ ) ( k t ), k [1,9] 100 t = 0, 1, 2,, 15, der 0 = 2016 (årstall) α 1 σ 1,2, α 2 σ 1,2, α 3 σ 1,2, α 4 σ 1,2, α 5 σ 1,2, β 1 σ 1,2, β 2 σ 1,2, β 3 σ 1,2, β 4 σ 1,2, β 5 σ 1,2, τ, δ 1, δ 2, δ 3 = estimerte parameterverdier σ Likningen Tilbud_frivillighet x,t ovenfor er en funksjon av populasjonsandel, grad av frivillighet, timebruk per frivillig deltaker fordelt etter aktivitet og type frivillighet. Ved hjelp av denne modellen kan vi anslå hvordan samlede frivillighetstilbudet fra pensjonister, målt som årsverk, vil utvikle seg fram i tid. Her er x lik scenario, t er periode, σ type frivillighet, og τ er lik årsverk. α σ i, β σ i, δ er estimerte parameterverdier. Kilde: NyAnalyse NyAnalyse 5

Litteraturliste Royal Voluntary service. (2011). Valuing the Socio-Economic Contribution of Older people in the UK. Anderson, Damianikis, Kroger, Wagner, Dawson Binns, Bernstein, Caspi, Cook,. (n.d.). The Benefits Associated With Volunteering Among seniors. A Critical Review and Recommenations for Future Research. Psychological Bulletin. Advance online publication. Fladmoe A. og Folkestad B. (2016). Frivillighet og folkehelse. En kunnskapsgjennomgang. Senter for forskning på sisvilsamfunn og frivillig sektor. FN. (2003). Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts. Folkestad, Christensen, Strømsnes og Selle. (2015). Frivillig innsats i Noreg 1998-2014. Senter for forskning på svilsamfunn og frivillig sektor. Frivillighet Norge. (2015). Frivillighetsbarometeret. Frivillighet Norge og TNS Gallup. Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Moregndagens omsorg Meld St. 29. Regjeringen. Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Folkehelsemeldingen (Meld. St.19 2014-2015. Regjeringen. Holmøy, Kjelvik og Strøm. (2014). Behovet for arbeidskraft helse- og omsorgssektoren fremover. Statistisk sentralbyrå. SSB. (2013). Forbrukerundersøkelsen. SSB. (2016). Befolkningsendringer og folketall. Statistisk sentralbyrå. SSB. (2016). Familier og husholdninger. Statistisk sentralbyrå. SSB. (2016). Satellittregnskapet. Statistisk sentralbyrå. SSB. (2016). Skattestatistikk for personer. Statistisk sentralbyrå. Statens seniorråd. (2015). Pensjonistundersøkelsen 2015. Statens seniorråd og TNS Gallup. Statens seniorråd og NyAnalyse. (2017). Frivillighetsundersøkelsen 2016. Statens seniorråd. Wollebæk D. Sætrang S. og Fladmoe A.. (2015). Betingelser for frivillig innsats. Motivasjon og kontekst. Senter for forskning p[ sivilsamfunn og frivillig sektor. NyAnalyse 6

Besøksadresse: Hegdehaugsveien 24, 0352 Oslo E-post: ts@nyanalyse.no NyAnalyse 7