22 kv avgreining Kapstad, Bygstad

Tunet Njøsen Tilkopling mot Sande Av Sigvart Hatlestad (6) Ove Ingvar Feidje (15) Ingeniør elektro - energi, elkraft og miljø EL2-305 Bacheloroppgåve Vår 2015 Avdeling for ingeniør- og naturfag

Hovudprosjektrapport EL2-305 Referanseside TITTEL PROSJEKTRAPPORT RAPPORT NR 01 DATO 22.05.2015 PROSJEKTTITTEL TILGANG TAL SIDER Open 62 pluss vedlegg FORFATTARAR ANSVARLEGE RETTLEIARAR Sigvart Hatlestad Ove Ingvar Feidje Kurt Gjesholm Ansvarleg rettleiar SEAS Nils Westerheim Prosjektansvarleg HiSF Joar Sande Rettleiar HiSF OPPDRAGSGJEVAR Sunnfjord Energi AS SAMANDRAG Målet for oppgåva har vore å prosjektere avgreining av ei 1 km lang 22 kv kraftlinje på Kapstad i Bygstad. I prosjektet har vi vurdert tre ulike alternativ og ulike tekniske løysingar for oppgraderinga. Gruppa har og sett opp budsjett, framdriftsplan, organisering og ei enkel risikoanalyse for prosjektet vårt. Prosjektet har vore utfordrande, spennande og svært lærerikt for gruppa. SUMMARY summarization The goal for this bachelor-project is to make a detailed project-analysis for an upgrade In of this a 1 km project, long we 22 kv aim line to create at Kapstad, here a Bygstad in Gaular. project We have report evaluated as much three as different possible alternatives, like the and considered different technical EiT solutions energy for company the upgrade. self would We have have set up a budget, a time schedule, an organization created plan, and the a simple upgrading risk of analysis a 1 km for long the 22 project. kv line. We think this project have been challenging, interesting and very instructive for us. In EMNEORD this forprosjekrapporten we look at our assumptions will create a such a report. We EL2-305 Bacheloroppgåve, 22 kv, Avgreining, Kapstad, Bygstad, Høgspent, Nettilknyting, set up a budget, schedule, organization, NetBas, netlin, REN, Økonomisk tverrsnitt framework and a einkel risk. We believes the project will be challenging but feasible. I

Hovudprosjektrapport EL2-305 Føreord Prosjektrapporten er hovudprosjektet vårt ved HiSF, avdeling for ingeniør og naturfag, våren 2015 og tel 20 studiepoeng i bachelorgraden. Arbeidsmengda er berekna til 500 arbeidstimar for kvar elev. Arbeidet med hovudprosjektet vårt har vart frå 5. januar til 22. mai 2015. Oppdragsgjevar har vore Sunnfjord Energi AS. Dei skal oppgradere ei 1 km lang 22 kv linje for å knyte Selselva Kraft sitt nye småkraftverk på 5 MW produksjon (4,98 MW) til resten av straumnettet. I hovudprosjektet har vi vurdert fleire alternativ til linjeføring og valt eit av dei som vår anbefaling. I samråd med styringsgruppa har vi gjort nokre avgrensingar, spesielt på delen om linjebygging. Gruppa vil få rette ein spesielt stor takk til dei gode hjelparane våre i styringsgruppa: Kurt Gjesholm Nils Westerheim Joar Sande Ansvarleg rettleiar Sunnfjord Energi Prosjektansvarleg HISF Rettleiar HISF Vi vil også takke for all den gode rettleiinga vi har fått frå andre tilsette hjå oppdragsgjevaren Sunnfjord Energi AS som stadig spør oss korleis det går og kva dei kan hjelpe med. Takk for all hjelp og støtte. Førde 22/5-2015 Sigvart Hatlestad Ove Ingvar Feidje II

Hovudprosjektrapport EL2-305 Samandrag Dette er rapporten til bacheloroppgåva. Bacheloroppgåva (EL2-305) er hovudprosjektet ved HiSF, avdeling for ingeniør og naturfag våren 2015, og tel 20 studiepoeng i bachelorgraden. Oppdragsgjevaren Sunnfjord Energi AS skal oppgradere ei 1 km lang 22 kv linje for å knyte Selselva Kraft sitt nye småkraftverk på 5 MW produksjon (4,98 MW) til straumnettet. Hovudmålet vårt i prosjektet er å lage ein prosjektrapport mest mogleg lik den eit energiselskap sjølv ville ha laga ved ei slik oppgradering. For å kunne seie noko om kva type linjer gruppa ville anbefale rekna vi ut den maksimale straumen Imax for linja og nytta REN sit rekneark for økonomisk tverrsnitt for å finne anbefalt linje og kabel reint økonomisk. Gruppa såg og tidleg at magnetfelt og generelle avstandskrav kunne bli eit problem i tunet på Njøsen, og at kabling her vil løyse desse problema. Gruppa sette med bakgrunn i dette opp tre alternativ til løysing: Ny FeAl linje med 70 mm 2, Ny FeAl linje 70 mm 2 med kabel i tunet på Njøsen Ny FeAl linje 95 mm 2 med kabel i tunet på Njøsen. Ved å rekne på magnetfelt, straumar på linja, spenningsfordeling rundt i nettet og tap ved dei ulike alternativa ser vi at løysinga med 70 mm 2 utan kabel blir den rimelegaste løysinga. Den har lågast byggekostnad og minst tap. For å unngå problem med magnetfelt på Njøsen og det visuelle inntrykket med ei ny linje med dobbeltmaster, gjer at vi likevel vil gå for ei delvis kabla løysing. Den grovaste linja med 95 mm 2 blir litt dyrare å bygge, men har mindre driftstap enn løysinga med 70 mm 2. Utrekningane vi har gjort baserer seg dessutan på 30 år. Linja som står der i dag er snart 60 år (bygd ca. 1958[**]). Då vil mindre tap over tid bli meir aktuelt enn målingane våre tilseier. 95 mm 2 FeAl linje er standardvare i sortimentet hos Sunnfjord Energi, medan 70 mm 2 ikkje blir nytta i nettet deira. Dette blir gjort for å avgrense tal komponentar i nettet. Konklusjon og tilråding frå oss blir difor at Sunnfjord Energi AS bør erstatte dagens linje med ei FeAl 3x95 mm 2 luftlinje med H-stolpar, travers og hengeisolatorar, og ein PEX 3x1x240 mm 2 kabel i tunet på Njøsen. III

Hovudprosjektrapport EL2-305 Forkortingar HMT: Helse, miljø og tryggleik SHA: Sikkerheit, helse og arbeidsmiljø IK: Internkontroll FSE: Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg ICNIRP: International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection IRPA: International Radiation Protection Association PGA: På grunn av REN: Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet NEK: Norsk Elektroteknisk Komité kv: Kilovolt MW : Mega Watt MVA: Mega Volt Ampere (Mål for tilsynelatande effekt S) HS: Høgspent LS: Lågspent GIS: Geografisk informasjon system DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap IEC: International Electrotechnical Commission CENELEC: European Committee for Electrotechnical Standardization IEEE: Institute of Electrical and Electronics Engineers Ikmin/Ikmaks: Minste og største kortslutningsstraum IV

Forklaringar: Hovudprosjektrapport EL2-305 FeAl linje: luftlinje av aluminiumstrådar spunne rundt ei kjerne av jern. PEX: Ein type isolert jordkabel. Cos phi ( cos φ ) regulering: held konstant cos φ og avgrensar statorstraumen i generatoren Områdekonsesjon / forsyningsområde: Det geografiske området nettselskapet har konsesjon på forsyning av kraft til. Framskundingskostnader: kostnader ved å gjere endringar (reinvesteringar) i nettet på eit tidligare tidspunkt enn elles nødvendig, det vil seie, før levetida for nettanlegget går ut. Framskundningskostnadene kjem fram ved å samanlikne dagens reinvesteringskostnad med noverdien av framtidig reinvestering som blir unngått [1]. Anleggsbidrag [2]: skal bereknast ut frå dei nødvendige kostnadene som følgjer av kundens tilknyting til nettet. Anleggsbidraget kan inkludere nettselskapet sine meirkostnader ved at endringar i nettet blir gjort tidlegare enn nødvendig (kalla framskundingskostnader), men anleggsbidraget kan ikkje inkludere kostnader til materiell og arbeidskraft som forlenger nettanlegget si levetid (kalla reinvesteringskostnader). Reinvesteringar betyr kostnader som nettselskapet uansett må ut med når nettanlegget si levetid går ut, og skal difor ikkje belastast enkeltkundar. Ved forsterkningar skal reinvesteringar trekkast ut av anleggskostnaden slik at anleggskostnaden som blir lagt til grunn for berekning av anleggsbidraget berre omfattar kostnader knytta til sjølve kapasitetsauken. Anleggskostnad som kan belastast kunde(r): Kostnad forsterka anlegg + nypris eksisterande anlegg = Anleggskostnad som blir lagt til grunn for berekning av anleggsbidraget V

Hovudprosjektrapport EL2-305 Innhald 1 Innleiing... 1 2 Problemstilling... 2 2.1 Bakgrunn... 2 2.2 Hovudmål... 3 2.3 Delmål... 3 3 Generell bakgrunnsinformasjon... 4 3.1 Sunnfjord Energi AS... 4 3.2 NetBas... 4 3.3 netlin... 5 3.4 REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet... 6 3.5 FEF2006 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg... 6 4 Løysingar... 8 4.1 Utgangspunkt linja i dag... 8 4.2 Kraftverket... 9 4.3 Tilkopling av kraftverket til linja... 9 4.4 Alternativ 1 ny luftlinje FeAl 70 mm²... 9 4.5 Alternativ 2 ny luftlinje FeAl 70 mm² + kabel i tunet på Njøsen... 10 4.6 Alternativ 3 Ny luftlinje FeAl 95 mm² + kabel i tunet på Njøsen... 11 5 Prosjektering av HS luftnett... 12 6 Ombygging av luftinstallasjonar... 13 7 Forprosjektering... 14 7.1 Forprosjektering/planlegging... 14 7.1.1 Klarlegge behov for konsesjon... 14 7.1.2 Vurdering... 14 7.2 Kartlegging av området i forhold til arealplanar... 14 7.3 Nettanlegg og naturmangfald... 15 7.4 Nettanlegg og kulturminne... 15 7.4.1 Registrerte kulturminne... 15 7.4.2 Ikkje registrerte kulturminne... 15 7.5 Planar frå vegetatane i kommune, fylke og stat... 15 7.5.1 Nye veganlegg... 15 7.5.2 Vedlikehald av vegar... 16 7.6 Planar for andre infrastruktureigarar... 16 7.7 Planar for eige nett... 16 VI

Hovudprosjektrapport EL2-305 7.7.1 Investeringsplanar... 16 7.7.2 Reinvesteringsplanar/vedlikehaldsplanar... 16 7.7.3 Rettigheiter til tiltak... 16 7.8 Overordna risikovurdering... 17 7.9 Tekniske avklaringar... 17 7.9.1 Teknisk informasjon... 17 7.9.2 Spesielle systemval... 17 7.9.3 Konsekvens for eksisterande nett... 17 7.9.4 Lastdata... 17 7.9.5 Vern mot elektrisk sjokk (design av jordingsanlegg)... 17 7.9.6 Tiltak for lynoverspenning og overføring av HS-spenning til LS-nettet... 18 7.9.7 Kortslutningsstraum og utkoplingstider... 18 7.10 Synfaring... 18 7.11 Koordinering og avgrensing av prosjekt... 18 7.11.1 Økonomisk vurdering... 18 7.12 Prioritering av løysing... 18 7.13 Kontrollpunkt for forprosjektet og den vidare gangen i prosjektet... 19 8 HMT planlegging.... 19 8.1 Generelt om SHA-planen... 20 8.2 Referansar i REN-blad 1100... 22 9 Avklaring mot offentlige og private instansar.... 22 9.1 Opp mot vårt prosjekt... 23 9.2 Referanser i REN-blad 2009... 23 10 Kartlegging av belastning... 24 10.1 Framtidig belastning opp mot prosjekt Kapstad... 24 11 Elektrisk dimensjonering... 25 11.1 Prosjekt... 25 11.2 Berekning av dimensjon på ny linje... 26 12 Val av nettstruktur... 27 12.1 Radial nettstruktur... 27 12.1.1 Fordelar... 27 12.1.2 Ulemper... 27 12.2 Radial forenkla... 27 12.2.1 Fordelar... 27 12.2.2 Ulemper... 27 VII

Hovudprosjektrapport EL2-305 12.3 Ring nettstruktur... 27 12.3.1 Fordelar... 27 12.3.2 Ulemper... 28 12.4 Ring forenkla... 28 12.4.1 Fordelar... 28 12.4.2 Ulemper... 28 12.5 Seriesatelitt nettstruktur... 28 12.5.1 Fordelar... 28 12.5.2 Ulemper... 28 12.6 Vår konklusjon på nettstruktur... 29 13 Elektriske og magnetiske felt... 30 13.1 Generelt om elektromagnetiske felt... 30 13.1.1 Elektriske felt... 30 13.1.2 Magnetiske felt... 30 13.1.3 Enkel teori om magnetfelt... 30 13.2 Forsking på området... 31 13.3 Krav... 31 13.4 Tolking av krav og REN kommentar... 32 13.5 Reglar ved prosjektering av nye linjer.... 33 13.6 Nokre typiske verdiar for magnetiske felt... 34 13.6.1 Kommentar til tabell 5 og 6... 34 13.7 Tiltak... 35 13.8 Kundebehandling... 36 13.9 Prosjekt Kapstad... 36 13.9.1 Tesla 2012... 36 13.9.2 Kommentar til tabellen... 38 14 Avstandar og fellesføring... 39 14.1 Avstandskrav... 39 14.2 Avstandskrav ved fellesføring... 39 15 Forholdsreglar ved kryssing... 40 16 Krav om utkopling... 41 16.1 Kommentar... 41 17 Plassering av anlegg... 42 17.1 Avvegingar for linja vår... 42 18 Linjebygging... 43 VIII

Hovudprosjektrapport EL2-305 18.1 Innføring i linjebygging... 43 19 Samsvarserklæring... 44 19.1 Kva er samsvarserklæring?... 45 20 Måleresultat... 47 20.1 Våre kommentarar til måleresultata... 50 21 Konklusjon... 51 21.1 Dimensjonering og synfaring... 51 21.2 Magnetfelt og avstand til bustadhus... 51 21.3 Kostnader... 51 21.4 Vår konklusjon... 52 22 Prosjektadministrasjon... 52 22.1 Organisering... 52 22.2 Plan for gjennomføring... 53 22.2.1 Milepælar... 53 22.2.2 Framdriftsplan... 54 22.2.3 Møteplan... 54 22.3 Økonomi... 54 22.4 Risikoanalyse... 55 22.5 HMT... 56 22.6 Generell prosjektevaluering... 57 22.7 Nettside... 58 23 Figur, bilete og tabelliste... 59 23.1 Figurliste... 59 23.2 Bilete... 59 23.3 Tabelliste... 59 24 Referanseliste... 60 25 Vedleggsliste... 62 IX

1 Innleiing Dette er hovudrapporten i faget Bacheloroppgåve EL2-305 ved Høgskulen Sogn og Fjordane, Ingeniør elektro - energi, elkraft og miljø [3]. Faget gir 20 studiepoeng og prosjektperioden har strekt seg frå 5. januar til 22. mai 2015. Vi har valt prosjektet "" på oppdrag frå Sunnfjord Energi AS. Prosjektet går ut på å lage plan og berekningar for framføring av 1 km 22 kv høgspentline eller -kabel. I prosjektrapporten vil vi drøfte ulike krav og forskrifter som gjeld ved ei slik oppgradering. Vi samanliknar tre ulike alternative løysingar og grunngjev kvifor vi vel å gå for ein av dei. I prosjektstyringsdelen av rapporten ser vi nærare på korleis prosjektet blei gjennomført. Oppfølging av framdrift, budsjett og handtering av eventuelle avvik er sentralt i denne delen. 1

Hovudprosjektrapport EL2-305 2 Problemstilling Høgspentnettet i området er ikkje dimensjonert for formålet og det må gjerast investeringar før det kan knytast til nettet. Det skal lagast ein plan og berekningar for framføring av 1 km 22 kv høgspentlinje (i dag 14 mastepunkt) eller jordkabel. Fleire alternativ skal vurderast. Eitt alternativ skal veljast og grunngjevast. Linja skal bereknast i NetBas [4], eller tilsvarande program, netlin [5], RENkostnadsoverslag og ein samsvarserklæring plan, vurdering av økonomisk tverrsnitt, miljø, risikoanalyse og utrekning av magnetfelt. Lina skal prosjekterast etter FEF-2006 [6] og andre krav frå NVE, DSB, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen. 2.1 Bakgrunn Prosjektgruppa kom i kontakt med Sunnfjord Energi AS første gang i november 2014. Gruppemedlem og prosjektleiar Sigvart Hatlestad er lærling der, og tok kontakt med dåverande nettsjef Oddvar Hatlem om ei oppgåve. Ei stund etter det blei prosjektgruppa kontakta av Gunnar Vigdal, og han ga prosjektgruppa nokre alternativ. Etter samråd mellom gruppa, Sunnfjord Energi og høgskulen, blei oppgåva valt og namnet på den vart:. Fagleg rettleiar for oppgåva i Sunnfjord Energi vart Kurt Gjesholm. Selselva Kraft skal bygge eit kraftverk som skal levere 5 MW produksjon (4,98 MW). Dei har fått konsesjon og er klar for bygging. Etter framdriftsplanen skal kraftverket vere knytt til nettet den 01.01.2016. Viser til kapittel 4.1 for linja slik den er i dag. Figur 1 nedanfor viser eit kartutsnitt av kvar linja frå kraftverket skal inn på linja i Bygstad og ei nærare forklaring til traseén på høgre side. Figur 1 Kartutsnitt av lina (NetBas) + forklaring 2

Hovudprosjektrapport EL2-305 2.2 Hovudmål Det skal utarbeidast ein prosjektrapport mest mogleg lik den eit energiselskap sjølv ville laga i ein slik situasjon. Rapporten skal innehalde ulike alternativ med forslag til løysingar, kostnader ved dei ulike alternativa og løysingar, og ein konklusjon på val av løysing ut frå dette. 2.3 Delmål Forprosjekt: - Avklare ulike løysingar - Velje kva problemstillingar vi vil sjå nærare på i hovudprosjektet. Hovudprosjekt: - Avklare ulike tekniske løysingar på dei ulike problema. - Utgreie konsekvensar ved val av ulike tekniske løysingar. - Greie ut om HMS-løysingar. - Greie ut eventuelle naturinngrep. - Økonomiske konsekvensar. - Framtidig drift og vedlikehald. - Lære NetBas. - Gjennomføre ei risikoanalyse. - Sette oss inn i diverse forskrifter og krav. - Lære MS Project. - Lage nettside. 3

3 Generell bakgrunnsinformasjon 3.1 Sunnfjord Energi AS Hovudprosjektrapport EL2-305 Sunnfjord Energi AS er eigd av Førde kommune (22,19 %), Fjaler kommune (10,82 %), Jølster kommune (7,54 %), Gaular kommune (7,54 %), Naustdal kommune (3,31 %), Solund kommune (4,33 %), Hyllestad kommune (6,83 %) og BKK (37,45 %) og dekker eigarkommunane. Selskapet driftar og nettet på Høyanger nordside på kontrakt for BKK. Området utgjer om lag 3.100 km². Sunnfjord Energi AS driv produksjon og omsetning av fornybar energi, utbygging og drift av linjenettet, småkraftverk, breiband, fiber, varmepumper og entreprenørverksemd. Selskapet er organisert i fire avdelingar: stasjon, nett, marknad og administrasjon, og har omlag 110 årsverk. Selskapet har ca. 2.600 km linjenett med 26.000 kundar tilknytt, og har 15.000 straumkundar. Sunnfjord Energi AS er og medeigar i: Kjøsnesfjorden Kraftverk (78,5 %) Fossheim Kraftverk (60 %) Enivest (50,9 %) Etrygg (45 %) Konsernet Sunnfjord Energi eig og driv 10 kraftstasjonar med ein samla middelproduksjon på 500 GWh [7]. 3.2 NetBas NetBas er eit GIS-basert [8] nettinformasjonssystem som gjev god anleggsdokumentasjon, støtte til effektiv planlegging og analysemodellar. Dette sentrale nettarkivet held orden på all den informasjonen om komponentar og anlegg som er relevant. Dette arkivet vil gi alle data som er nødvendig til avanserte simulerings- og analyseverktøy. Resultatet av alle data vert presentert i grafar, kart og linediagram etter behov. Databasen i NetBas inneheld tekniske data om kraftliner, transformatorar, generatorar, kablar og kondensatorbatteri. I tillegg gir den data for produksjon og last under ulike last tilfelle. Den gjev deg også informasjon om kven som er konsesjonær og eigarar om enkelte anlegg, når det vart sett i drift, konsesjon, overføringsgrenser osv. Alle linjer, transformatorstasjonar og kablar som finns i NetBas er geografisk stadfesta i kart i forskjellige målestokkar. Noko er også nøyaktig koordinatbestemt. Det er planar om at alt skal bli heilt nøyaktig. Ved ein kombinasjon av NetBas og GIS er det mogleg å lage eit temakart over kraftsystemet. Det vart gjort første gong i 1996. Etter 2007 vert karta oppdatert kvart andre år. Desse karta er tilgjengelege for energiselskap og andre ved tenestelege behov. 4

Hovudprosjektrapport EL2-305 NVE har også digitalisert alle grenser mellom energiselskap. Dette gjer at det blir ein betre oversikt over kva løyve enkelte energiselskap har, det som også blir kalla områdekonsesjon. Dette er det laga eit landskart på [4]. 3.3 netlin netlin er eit produkt for prosjektering av luftlinjeanlegg. Det skal dimensjonerast og byggast i samsvar med forskrifter som FEF2006, normer som NEK 445:2009 og vindnorm 1991-1-4. Det inneheld vindhastigheita for alle kommunane i Norge [9]. Programmet er utvikla av HallingKonsult i samarbeid med REN AS. netlin tek omsyn til at det er fleire forskrifter og reglar ved prosjektering av eit luftlinjeanlegg. Ein treng god kunnskap om mekanikk, statikk og matematikk og dette er implementert i netlin. For å få tilgang til netlin må ein ha lisens frå REN. Den innmålte terrengprofilen blir overført frå ei elektronisk målebok til nelin. Programmet angir terrenget, masteplasseringar og andre objekt. Profilen blir vist i ulike perspektiv slik at innmålinga blir korrekt verifisert. Korrigeringar av målepunkta blir gjort før profilen er klar i luftlineanlegget. Alle mastene blir oppretta automatisk på basis av innmålt terrengprofil. Alle typar master, avstandar og traverstypar kan veljast på førehand slik at dei viktigaste vala i masteoppsettet er på plass. Mastene kan flyttast i profilen for å finne ei optimal plassering i forhold til høgder og spennlengder. Berekningar på desse tinga blir gjort på same tid som mastene blir flytta. Linetypar blir valt frå førehandsdefinerte linetypetabellar. Alle eigenskapar for desse er innlagd og det som er nytt i den siste versjon er at det kan veljast individuelle typar for kvar seksjon. Alle relevante berekningsdata blir eksportert inn i Excel [10]. Det er laga fleire versjonar og den siste er versjon 3.20. I lista nedanfor er det ført opp ting som er implementert [5]. All funksjonalitet er integrert i same dataprogram Det er innebygd ein grafisk terreng- og linjeprofil-design med ein roterbar tredimensjonal vising. Eksport av profildiagram til AutoCAD kompatible DXF-filer Betre stabilitet og kvalitet Ein framtidsretta plattform som opnar for nye funksjonsutvidingar Visuelt, moderne og intuitivt brukargrensesnitt Enkel installasjon og automatisk oppdatering via internett. Betre masteberekning Betre lineberekning Kompatibel med alle operativsystem, både 32 og 64-bits. 5

Hovudprosjektrapport EL2-305 3.4 REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Selskapet Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS (REN) [11] ligg i Bergen. Nedanfor er det generell informasjon om selskapet. Vidareutvikling av kjende metodar i bransjen. I selskapet blir det jobba med standarisering for bransjen. Standariseringa består av beskrivingar i form av REN-blad innan prosjektering, vedlikehald, drift og montasje. Desse blada inneheld metodar som oppfyller FEF, FSE (Sjå forkortingar). Dette skal også beskrive beste praksis i bransjen som er tilgjengelig på www.ren.no [12] Det er 126 nettselskap som er medlem av REN. Dette omfattar samtlege distribusjonsselskap i landet. REN er eigd av 61 nettselskap. Auka fokus på kostnadseffektivitet hos nettselskapa på grunn av krava frå myndigheitene gir REN større muligheit til å lukkast med dette konseptet. I dei publiserte REN-blada er det oppgitt eit nummer som identifiserer kva for serie det er innafor. Frå 1. januar 2015 gjeld desse seriane som følgjer (Sjå lista nedanfor) [13]. 1000-serien omhandlar "Internkontroll" 2000-serien omhandlar "Luft 1-420 kv" 3000-serien omhandlar "Tilknytning av kraftproduksjon" 4000-serien omhandlar "Måling og tilknytningspunkt" 4500-serien omhandlar "Utendørsbelysning" 5000-serien omhandlar "Luft 0,23-1 kv" 6000-serien omhandlar "Nettstasjoner" 7000-serien omhandlar "Stasjonsanlegg 36 kv - 420 kv" 8000-serien er ein serie som inneheld "Felles retningslinjer" som gjerne er felles for fleire seriar 9000-serien omhandlar "Kabel og kabelsystemer" REN AS gir ut REN-blad som rettleiing/sjekklister for kva som skal gjerast ved ulike tiltak i straumnettet. For vår del vil REN-blada "NR 2007 VER 3.2/2010: HS Luftnett prosjektering" [13] og "NR 8062 VER 2/2010: Nett felles Forprosjektering/prosjektering veiledning til sjekkliste" [13] danne grunnlaget for kva som skal utførast og korleis det skal utførast i prosjektet vårt. 3.5 FEF2006 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Dette er lova som styrer kva som er lov å gjere i straumnettet og korleis ting skal gjerast. Den blir grunnlaget for alle endringane gruppa ynskjer å gjere på "22 kv avgreining Kapstad, Bygstad". Forskrift om elektriske forsyningsanlegg blei fastsatt av DSB i desember 2005 og gjaldt frå årskiftet dette året. Dette hadde bakgrunn i lova om tilsyn av elektriske anlegg og elektrisk utsyr heilt tilbake i 1929. Denne forskrifta erstattar forskriftene frå 1994 for elektriske anlegg forsyningsanlegg. 6

Hovudprosjektrapport EL2-305 Formålet med denne forskrifta er at elektriske forsyningsanlegg skal prosjekterast, driftast, vedlikehaldas og utførast slik at det ikkje er fare for materiell, liv og helse samtidig som den fungerer slik som den skal og er tiltenkt. Dette kjem fram i forskriftsteksten nedanfor. Utdrag frå lovteksten [6]: 1-1. Formål «Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier». 1-2. Virkeområde «Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg. Dette omfatter elektriske anlegg med tilhørende bygninger for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, samt høyspenningsinstallasjoner i industribedrifter og lignende» 1-3. Hvem forskriften retter seg mot «Eier/driver av elektriske anlegg skal sørge for at anlegg som omfattes av denne forskriften til enhver tid tilfredsstiller kravene i forskriften. Den som forestår prosjektering, utførelse, endring, drift eller vedlikehold av elektriske anlegg, er ansvarlig for at anlegg som omfattes av aktiviteten er i samsvar med krav i forskriften». Forskrifta stiller funksjonskrav, mens ei rettleiing gir løysingar og informasjon. Der det er motstrid mellom rettleiinga og ei norm vil ein ved å nytte seg av rettleiinga, sikre seg at forskriftas sikkerheitskrav blir følgd. Forskrifta har sett fokus på risikovurdering og bruk av risikoanalyse i samband med dette. Ved oppføring av nyanlegg må det gjerast ei risikovurdering før ein i heile tatt kan starte på anlegget. Utifrå risikovurderinga og størrelsen på anlegget, skal det veljast relevante og aksepterte internasjonale normer frå IEC, CENELEC, IEEE og norske oversettingar av desse som grunnlag for utføringa av anlegget. Det er mogleg å nytte forskjellige normer for forskjellige delar av anlegget. Viss det ikkje er internasjonale normer for anlegget, så er det nasjonale normer som bør veljast. Då må krava i forskrifta oppfyllas. Verksemder som er innafor forskrifta sine retningslinjer har plikt til å ha internkontroll som sikrar at krava blir oppfylt i samsvar med systematisk HMT-arbeid i desse verksemdene (internkontrollforskrifta). Vi viser elles til DSB sine heimesider for ein oversikt over alle publikasjonar [14]. 7

Hovudprosjektrapport EL2-305 4 Løysingar 4.1 Utgangspunkt linja i dag Avgreininga som går frå Kapstad og opp dalen mot Sele i dag, sjå figur 2 under (blå strek), er bygd ca. 1958[**] og er uansett innkopling av nytt kraftverk eller ikkje, klar for utskifting pga. alder i løpet av få år. Reinvesteringskostnaden ved ei slik fornying vil ein såleis få om relativt få år uansett. Meirkostnaden ved bygging av ei oppgradert linje og ekstrakostnaden (framskundingskostnaden) ved å fornye linja på eit noko tidlegare tidspunkt enn nødvendig vil danne grunnlaget for anleggsbidraget frå Selselva kraft. I dag har den nedste delen av linja eit tverrsnitt på 16 mm² og den øvste delen har 25 mm². Dette er ikkje tilstrekkeleg til å ta unna den auka effekten kraftverket leverer inn på linja. For å sikre at kraftverket, når det er klart til produksjon 1 januar 2016, kan levere kraft inn på linjene må linja mellom tilkoplingspunktet for kabelen frå kraftverket og avgreininga på Kapstad oppgraderast. Linja som går der i dag vil få store effekttap med det nye kraftverket innkopla. Sjansen for feil og utfall på grunn av den auka lasta vil og auke. Figur 2 Kartutsnitt frå linja i dag (Norkart AS) 8

Hovudprosjektrapport EL2-305 4.2 Kraftverket Den direkte grunnen til at linja må oppgraderast no er tilkoplinga av Selselva kraft sitt nye småkraftverk 1/1-2016. For å simulere korleis denne "nye" effekten, inn på linja, vil påverke linjenettet til Sunnfjord Energi valde vi å legge inn ein ferdig "småkraftpakke" i NetBas. Dette var ein ferdiglaga løysing med generator, brytaranlegg og transformator som vi fekk god hjelp til å legge inn i berekningsprogrammet NetBas. Vi såg tidleg at denne løysingen ikkje er rett i forhold til den generatoren og transformatoren om blir bygd av Selselva Kraft. Etter nærare råd frå fleire tilsette i Sunnfjord Energi der alle meinte dette ikkje ville påverke måleresultata våre fordi den tilførte effekten vil vere tilnærma lik. Derfor valde vi å ikkje bruke tid på å endre dette. Rettingar her må gjerast før planen blir lagt aktiv i NetBas. 4.3 Tilkopling av kraftverket til linja Selselva kraft legg sjølv kabel frå kraftverket til koplingspunktet på den eksisterande linja. Her krev Sunnfjord Energi ikkje effektbrytar, som gjer det mogleg å kople frå linja medan kraftverket produserer. Dei krev derimot brytar for å kunne kople kraftverket frå nettet ved til dømes vedlikehald. For kraftverk større enn 1 MVA krev Sunnfjord Energi at kraftstasjonen har både spenningsregulering og cos φ regulering for å kunne tilpasse den leverte effekten best mogleg. 4.4 Alternativ 1 ny luftlinje FeAl 70 mm² Dette er den enklaste løysinga som tilfredsstiller den nye effekten på linja, utrekna etter REN sin mal for økonomisk tverrsnitt i kapittel 11. Her erstattar ein dagens luftlinje med ei ny FeAl linje på 70 mm 2. Figur 3 under viser linja gjennom tunet på Njøsen (innkøyring til tunet vist med gul pil). Dagens enkle stolpar med travers og piggisolatorar må erstattast med H-master med travers og hengeisolatorar for å tilfredsstille kreftene til ei grovare linje. Figur 3 Luftlinje FeAl 70 mm² (frå NetBas) 9

Hovudprosjektrapport EL2-305 4.5 Alternativ 2 ny luftlinje FeAl 70 mm² + kabel i tunet på Njøsen Dette er i utgangspunktet same løysing som alternativ 1, men med 240 mm 2 kabel i tunet på Njøsen. Den nye linja vil vise meir i terrenget sidan vi må nytte H-master og hengeisolatorar. Faseavstanden aukar til 1,5 m og sjølve linja blir grovare og meir synleg enn den som går der i dag (punkt 4.1). Gruppa ynskjer å sjå korleis ei løysing med kabel i tunet på Njøsen påverkar tapet på overføringa og kor stor endring ein får i kostnader med ei slik løysing. Figur 4 nedanfor viser eit oversiktskart for linjetraseen for alternativ 2 med ny luftlinje FeAl 70 mm² + kabel i tunet på Njøsen. Figur 4 Oversiktskart FeAl 70 mm² + kabel i tunet på Njøsen (kartutsnitt frå NetBas) 10

Hovudprosjektrapport EL2-305 4.6 Alternativ 3 Ny luftlinje FeAl 95 mm² + kabel i tunet på Njøsen Dette er same løysing som alternativ 2, men med grovare linjetverrsnitt, 95 mm 2 i staden for 70 mm 2 for å sjå kor stor skilnad dette vil gi i tapet på linja og kostnad ved bygging. Figur 5 under viser kabelføringa meir i detalj gjennom tunet (vist med gul pil). Figur 5 Luftlinje FeAl 95 mm² + kabel i tunet på Njøsen (kartutsnitt NetBas) 11

5 Prosjektering av HS luftnett Hovudprosjektrapport EL2-305 Når det gjeld prosjektering av høgspent luftnett, skal dette utførast etter krav frå normer og forskrifter. Det som er brukt her er REN-blad nr 2007 VERSJON 3.2/2010: HS luftnett prosjektering [13]. I dette bladet er det sett opp punkt som er viktige og må takast omsyn til. Dette er ei veiledning til forskrifta FEF2006 [6]. Litt generelt om FEF2006 står i tidlegare kapittel 3.5. Ein anna referanse i dette bladet er NEK 445 Luftledninger over 1 kv. NEK445 er ein fellesnorm for luftleidningar over 1 kv [15]. Punkta som er lista opp nedanfor kjem prosjektgruppa til å gå gjennom punkt for punkt som delkapitel i sluttrapporten. Sidan dette er eit hovudprosjekt som går over eit semester, så vil tida bli for knapp til å gå gjennom alt. I eit slikt prosjekt som oppdragsgjevar Sunnfjord Energi gjennomfører, vil dei normalt gå gjennom desse punkta nøye. Tida som eit nettselskap brukar på eit slikt prosjekt gjerne er mykje lenger enn 3-4 månader. Alle punkta er like viktige, men det som vi har konsentrert oss mest om er punkta 1 til 12, og punkt 24. Det er dei som er mest relevante for prosjektet. Punkt 13 til 23 er like viktige som dei andre punkta, men desse har vi valt å liste opp utan å gå inn på dei like mykje, både på grunn av tida og at det er eit heilt fag i seg sjølv. Vi kjem tilbake til dette i prosjektevalueringa seinare i rapporten. Dei aktuelle punkta går ut på lineberekning. Oppdelinga av kvart punkt er delt inn i kapittel i hovuddelen, unnateke punkt 13-23 som er samla i eitt kapittel. Prosjektgruppa har lagt mest vekt på REN-blad 2007 [13] i rapporten. Som sagt, vil prosjektgruppa gå gjennom punkta, samt forskrifter og krav knytt til desse. 1. Ombygging av luftinstallasjonar 2. Forprosjektering/planlegging 3. HMS planlegging 4. Avklaring mot offentlige og private 5. Kartlegging av belastning. 6. Elektrisk dimensjonering ( 2-5) [6] 7. Val av nettstruktur 8. Elektriske og magnetiske felter. ( 2-8 og 2-9) [6] 9. Avstandar og fellesføring 10. Sikkerhetsforanstaltninger ved kryssing 11. Krav til utkopling av linje 12. Plassering av anlegg. 13. Utarbeidelse av terrengprofil 14. Lineberekning. 15. Utarbeidelse av linjeprofil 16. Utsetting av masteplasser 17. Oversikt over mastekonstruksjonar 18. Mekanisk dimensjonering. 19. Krav til materiell 20. Krav til avgreining 21. Jording av MS luftlinje anlegg 6-7 22. Vern mot lynoverspenningar 12

Hovudprosjektrapport EL2-305 23. Sjekkliste for prosjektering og vurdering av risiko elementer 24. Samsvarserklæring Vedlegg 1-3 nedanfor er vedlegg som er med i REN-blad 2007 [13]. Vedlegg nr. 1 Beregningsgrunnlag for dimensjonering av MS luftlinjer. Vedlegg nr. 2 Bruk av maler for å fastsette pilhøyder Vedlegg 3: NEK 445:2009 Vidare er det REN- blad nr 8062 VER 2/2010 [13] som har tittelen «Nett felles - Forprosjektering/prosjektering - rettleiing til sjekkliste». Dette er ei sjekkliste på korleis eit slikt prosjekt skal utførast i eit nettselskap. Sunnfjord Energi brukar dette som ei sjekkliste på eit slikt prosjekt, og vi viser difor til dette bladet. Formål i REN-blad 8062 [13]: «Det skal utføres en sjekk på om alle tekniske prosesser er utført i forprosjektering og prosjekteringsfasen. Dette vil fungere som en kvalitetskontroll internt i selskapet, samt mot kunder og myndigheter.» 6 Ombygging av luftinstallasjonar Gruppa har valt å prosjektere etter REN-blad NR 2007 VER 3.2 / 2010 HS luftnett prosjektering [13]. Dette for å sikre at forskrift for elektriske forsyningsanlegg 2006 og NEK 445 luftledningar [15] blir følgde. I forskrifta står det [6]: 2-15 Endring «Ved enhver endring av anlegg skal det påses at tiltakene ikkje forringer sikkerheten i anlegget eller i andre anlegg. Denne forskriften skal benyttes på eksisterende anlegg når bruken av anlegget eller forutsetningen for anlegget forandres på en slik måte at det har en ikkje uvesentlig betydning for sikkerheten» Enkel utskifting av anleggsdeler i nettet slik som til dømes utskifting av travers, isolatorar eller linje med same tverrsnitt krev ikkje ny prosjektering. Sidan gruppa som eit minimum må auke tverrsnittet for heile linja og truleg må gjere andre endringar og tilpassingar i traseen må vi prosjektere etter FEF 2006 [6]. I kapittel 7 vil vi ta føre oss saksgang og punkt som vi må passe på ved linjeprosjektering. Vi går ikkje i detalj på alle punkta, men støttar oss til avklaringar som Sunnfjord Energi AS alt har gjort. Andre delar vil vi gå meir inn på og til dømes gjere utrekningar og simuleringar for å sjå kva alternativ som er best. 13

Hovudprosjektrapport EL2-305 7 Forprosjektering 7.1 Forprosjektering/planlegging Før ein startar sjølve prosjekteringa av linja er det viktig å hente inn informasjon om det aktuelle området og traseen som blir omfatta. I REN-blad 8000 [13]: Forprosjektering/planlegging gjeld innanfor områdekonsesjonen (forsyningsområde) til nettselskapet og gir eit oversyn over kva punkt ein må vurdere og ta omsyn til ved ei endring eller ombygging. I løpet av forprosjekteringa er det viktig å finne ut kva linjeløysingar som er best teknisk og økonomisk for prosjektet. Løysingane skal rangerast og funn og konklusjonar skal dokumenterast. 7.1.1 Klarlegge behov for konsesjon Dei fleste nettselskap har områdekonsesjon for bygging og drift av elektriske anlegg innafor sitt forsyningsområde, vanlegvis avgrensa opp til og med 24 kv. Områdekonsesjonen er tildelt med heimel i 3-2 i «Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.» (energilovforskriften) [16]. Før ein kan ta til med eit tiltak som ei ny og oppdatert straumlinje må ein vurdere: om prosjektet ligg innanfor det geografiske området ein har områdekonsesjon for. om prosjekt med spenning over 24 kv kan komme inn under ein eventuell utvida områdekonsesjon. dersom prosjektet ikkje kjem inn under områdekonsesjonen, må ein søke om anleggskonsesjon 7.1.2 Vurdering I dette tilfellet har Sunnfjord Energi AS områdekonsesjon for det aktuelle området på Kapstad i Bygstad og spenningsnivået i anlegget er ikkje over 24 kv. 7.2 Kartlegging av området i forhold til arealplanar Arealplanar er ei viktig informasjonskjelde ved nybygg eller endring av nettanlegg. Offentlege arealplanar skal sikre areal for nye anlegg og ivareta interessene for eksisterande anlegg. Nettanlegg bygd etter områdekonsesjon er fritekne for fleire av krava i plan og bygningsloven, mellom anna søknadsplikta. Eit krav for slikt fritak er at tiltaket er i samsvar med gjeldande arealplanar. For nærare informasjon om ulike plantypar sjå REN-blad 8004 [13]. For nærare informasjon om sakshandsaming sjå REN-blad 8005 [13]. 14

7.3 Nettanlegg og naturmangfald Hovudprosjektrapport EL2-305 Ved planlegging og prosjektering av nettanlegg må ein ta omsyn til lova om forvaltning av naturen sitt mangfald. For meir opplysningar om sakshandsaming sjå: REN-blad 8004 [13] og REN-blad 8005 [13]. 7.4 Nettanlegg og kulturminne Kulturminne (spor etter menneskje) er verna etter "lov om kulturminne" (kulturminnelova) [17]. Ein deler vanlegvis kulturminne i to grupper, registrerte og ikkje registrerte kulturminne. 7.4.1 Registrerte kulturminne Registrerte kulturminne er som regel publisert i kartportalen www.miljostatus.no [18] (Merka med "R" i kartet). Ein må halda seg minst fem meter unna yttergrensene til kulturminnet. Planlegging av nettanlegg i område med registrerte kulturminne må avklarast med kulturminnemyndigheitene så tidleg som mogleg. Sjå og REN-blad 8005 [13] for nærare saksgang. 7.4.2 Ikkje registrerte kulturminne Alle spor etter menneskje frå oldtid og middelalder fram til og med år 1537, og samiske kulturminne eldre enn 100 år er automatisk freda jamfør "Lov om kulturminne" 4 [17]. Alle tiltak som kan påverke slike kulturminne skal handsamast på same måte som registrerte kulturminne. Viser det seg først etter at arbeidet er sett i gang at tiltaket kan komme i konflikt med automatisk freda kulturminne, skal arbeidet stoggast og melding om dette sendast til fylkeskommunen eller Sametinget for samiske kulturminne. Rett myndigheit avgjer innan tre veker om arbeidet kan halda fram, og eventuelle vilkår for dette. Det er eit viktig krav at utførande entreprenør har gode rutinar for å ivareta automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar er ansvarleg for brot på kulturminnelova og risikerer store bøter og fengsel inntil to år i graverande tilfelle. 7.5 Planar frå vegetatane i kommune, fylke og stat Det er viktig å kartlegge planar for utbygging og vedlikehald av vegar i planområdet, for om mogleg å kunne samordne prosjekta, og spare både utbyggingskostnader og kostnader ved seinare flytting på grunn av konflikt med linjenettet. 7.5.1 Nye veganlegg Nybygging av veg krev eigen reguleringsplan eller at utbygging er i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Det einaste unntaket frå dette er skogsveg, der ein ikkje treng eigen reguleringsplan. 15

Hovudprosjektrapport EL2-305 7.5.2 Vedlikehald av vegar Både kommunane, fylkeskommunane og Statens vegvesen har eigne langtidsplanar for generelt vedlikehald og asfaltering. Om vegeigar og nettselskap kan tilpasse planane til kvarandre slepp ein til dømes å asfaltere eit år for så å grave opp og legge kabel neste år. 7.6 Planar for andre infrastruktureigarar Under planleggingsperioden er det viktig å få kartlagt kva planar andre netteigarar som til dømes Telenor, kabel-tv selskap, breibandselskap, har i området. Samordning av utbyggingar kan gi store innsparingar for alle involverte. Andre netteigarar i området kan avgrense kva areal og trasear vi kan nytte. Det er viktig å klargjere dette så tidleg som mogleg. Kommunen bør ha kjennskap til andre infrastruktureigarar i området. 7.7 Planar for eige nett Det er viktig å sjå på interne framtidige planar for eige nett. Kan nokre av dei påverke dette prosjektet? 7.7.1 Investeringsplanar Framtidige nyinvesteringar er ofte det vanskelegaste å ta høgde for. Kommunale arealplanar er ofte einaste indikasjon på kva framtidige endringar i forbruk ein kan vente. Nettselskapet skal ha ein oversikt over slike planar med utbyggingstidspunkt og forventa effektuttak. Ein må og sjå eigne planar i samanheng med kraftsystemsutgreiinga [19] og lokal energiutgreiing [20]. Kraftsystemutgreiingane er rapportar som gir oversikt over utviklinga av kraftsystemet i Norge, både når det gjeld produksjon, forbruk og nett. Det finns ei kraftsystemutgreiing for sentralnettet og 17 kraftsystemutgreiingar for ulike deler av regionalnettet i Norge. Rapportane blir oppdaterte anna kvart år av ansvarlege nettselskap utpeika av NVE. 7.7.2 Reinvesteringsplanar/vedlikehaldsplanar Både reinvesteringsplanar og vedlikehaldsplanar må sjåast på for å sikre best mogleg tilpassing til det aktuelle prosjektet. 7.7.3 Rettigheiter til tiltak Det er viktig å kartlegge dei rettane ein har knytt til det eksisterande nettet. Dette kan vere rettar etter avtalar eller rettsleg skjønn som er tinglyst, eller avtalar i eige arkiv. I nokre tilfelle er retten til elektriske anlegg gitt etter standard tilknytingsvilkår, munnlege avtalar, servituttlova [21], veglova eller andre dokumenterte rettar. 16

7.8 Overordna risikovurdering Hovudprosjektrapport EL2-305 Det skal utførast ein overordna risikovurdering med omsyn til: 1. Rasfare. 2. Vegetasjon. 3. Flom. 4. Magnetfelt. 5. Naboar. 6. Estetikk. 7. Tilkomst for maskiner og anleggsutstyr. 8. Tilkomst for driftspersonell. 9. Klimapåkjenningar som vind, is og temperatur. 10. Er det kundar i området som er spesielt avhengige av stabil straumforsyning? 11. Er det kundar som har spesielle laster? Rett plassering av anlegget i terrenget er viktig ved ei risikovurdering, og vil ofte løyse fleire av desse punkta. 7.9 Tekniske avklaringar Følgjande skal utgreiast: 7.9.1 Teknisk informasjon Data og informasjon om eigenskapar til konstruksjonar og komponentar i planområdet. Detaljeringsgrad avheng av nettnivå og kompleksiteten på det som skal gjerast. 7.9.2 Spesielle systemval Dersom det skal gjerast spesielle systemval må det spesifiserast. Dette gjeld til dømes val av nettstruktur, eller grad av overvaking, styring og regulering. 7.9.3 Konsekvens for eksisterande nett Eit prosjekt grip alltid inn i det eksisterande nettet. Under forprosjekteringa skal ein spesielt vurdere: - alder og kvalitet på eksisterande anlegg - nye krav til sikkerheit i forskrifter og normer - tiltak med omsyn på helse, miljø og tryggleik både for eige personell og for tredjeperson. 7.9.4 Lastdata Ein må anslå data for forventa last. Dette gjeld både kva type last ein kan forvente, kva spenningskvalitet dette gir og når på året ein kan forvente maksimal last. Om mogleg bør ein og sei noko om framtidig lastauke. Sjå meir rettleiing i REN-blad 8007 [13]. Prosjektet sin verknad på kapasitet og yting på det eksisterande nettet skal og vurderast. 7.9.5 Vern mot elektrisk sjokk (design av jordingsanlegg) Det skal opplysast om anlegget ligg i eit område med global jord. Dersom ikkje må ein gi opp utkoplingstid ved jordfeil. Sjå og REN-blad 8009 [13]. 17

Hovudprosjektrapport EL2-305 7.9.6 Tiltak for lynoverspenning og overføring av HS-spenning til LS-nettet Det må undersøkast om området er utsett for overspenning og om anlegga der er prioritert ved utfall. Om overspenningsvern ikkje skal nyttast, skal dette registrerast. Dette gjeld og ved bruk av separat jording. Sjå og REN-blad 8012 [13]. 7.9.7 Kortslutningsstraum og utkoplingstider Det skal førast opp maksimal (Ikmaks) og minimal (Ikmin) kortslutningsstraum i matepunktet. Ein må og ta høgde for framtidige endringar i nettstrukturen. I stasjonar skal og subtransient kortslutningsstraum for mekanisk dimensjonering av kabelfester førast opp. 7.10 Synfaring Ved behov kan ein gjere ei synfaring i det aktuelle området for å kvalitetssikre eller hente inn informasjon. Dette kan vere nyttig for tidleg å kunne avklare problem som kan påverke prosjektet sitt omfang eller plassering. Under forprosjekteringsfasen kartlegg ein området utan å ta kontakt med grunneigarar, naboar og andre. Ved synfaring skal det takast bilete av planområdet. 7.11 Koordinering og avgrensing av prosjekt Når ein har skaffa seg oversikt over det som skjer i planområdet må ein koordinere og tilpasse prosjektet både internt og eksternt. 7.11.1 Økonomisk vurdering Val av prosjektløysing bør basere seg på at den totale kostnaden med straumforsyninga blir minst mogleg over levetida til anlegget. Ein bør velje den løysinga som over anlegget si levetid gir den minste summen av noverdi for investering-, drift-, vedlikehald-, tap-, og avbrotkostnader (KILE-kostnader). Sjå REN-blad 8059 [13] for ulike måtar å vurdere og rekne ut kva type investering som vil lønne seg mest. I forprosjektfasen er det viktigast å finne ut kva faktorar som favoriserer dei ulike alternativa og kva faktorar som er kostnadsdrivande. 7.12 Prioritering av løysing Forprosjektet skal gi ein eller fleire anbefalte løysingar ut frå ei samla vurdering. Løysingane skal prioriterast ut frå dei vurderingane ein gjer i løpet av forprosjektet, med grunngjeving for kvifor ein vel nettopp dette som løysing. Denne prioriteringa dannar så grunnlaget for resten av prosjektet. 18

Hovudprosjektrapport EL2-305 7.13 Kontrollpunkt for forprosjektet og den vidare gangen i prosjektet Krev det nye tiltaket eigen konsesjon? Tilfredsstiller anlegget gjeldande arealplanar? Er det registrert kulturminne i området? Er det inngått samordningsplan med vegeigar? Skal prosjektet samkøyrast med andre infrastruktureigarar? Er nettselskapet byggherre i prosjektet? Er prosjektet koordinert i forhold til planar for eige nett? Er det utført overordna risikovurdering av nettet? Er det utført tekniske avklaringar? Er rettar og avtalar for eksisterande nett avklart? Er det utført synfaring i området? Er det utført koordinering og avgrensing av prosjektet? Er det utført økonomiske vurderingar for prosjektet? Er det laga ei prioritering av ulike alternativ? Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei Ja/Nei 8 HMT planlegging. Det skal alltid settast opp ein plan for helse, miljø og tryggleik (HMT-plan) ved prosjektering av slike anlegg. Dette er eit særdeles viktig punkt som gjeld liv og helse. Når det blir sett opp ein slik plan følgjer vi REN-blad 1005 [13]: IK-Utførelse av SHA-plan (tidlegare HMT-plan). Dette bladet er blitt erstatta av REN-blad nr 1100 [13]: IK-rettleiing SHA-plan. Elles blir bedriftas interne retningslinjer følgde. I REN-blad nr 1100 VER 1.1 [13] står det: Formål: «Dette dokumentet gir retningslinjer som er aktuelle der virksomheten er byggherre, har tatt på seg oppgave som byggherres representant eller er koordinator i prosjekteringsfasen. I henhold til lovverket skal det lages en plan for å ivareta hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på en bygge- eller anleggsplass SHA-plan. Planen skal ta hensyn til planlegging og dokumentasjonskravene i både forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) og byggherreforskriften som er rettet direkte til aktører på en byggeeller anleggsplassen. I tillegg stiller også forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontroll) krav til blant annet risikovurdering, planer for å redusere risikoforhold, avviksbehandling og styrende dokumentasjon. Der en er underentreprenør og ikke har noen av rollene nevnt i første avsnitt skal en bruke skjema for risikovurdering REN blad 1250 og 1251 (rettleiing). På bygge- eller anleggsplassen plikter man da å følge den SHA-plan som er utarbeidet og tilpasse egne HMSplaner / HMS-system til de oppgaver og aktiviteter som skal utføres.» 19

Hovudprosjektrapport EL2-305 8.1 Generelt om SHA-planen Det er krav om å gjennomføre ei vurdering av risiko, med tanke på tiltak som til slutt skal ende i ein SHA-plan for kvart arbeid som blir gjort i nettet. Viser her til byggherreforskrifta 2 og 4 her [22]. I forskriftsteksten står det: 2.Virkeområde Forskriften gjelder for enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidig eller skiftende byggeeller anleggsarbeid. 4.Definisjoner I forskriften menes med bygge- eller anleggsarbeid oppføring av bygninger innrednings-, utsmykkings- og installasjonsarbeid montering og demontering av prefabrikkerte elementer riving, demontering, ombygging og istandsetting sanering og vedlikehold alminnelig anleggsvirksomhet graving, sprengning og annet grunnarbeid annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeid byggherre: enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid. byggherrens representant: enhver fysisk eller juridisk person som skal utføre konkrete plikter etter denne forskriften på byggherrens vegne, i henhold til skriftlig avtale med byggherren. forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. koordinator: enhver fysisk eller juridisk person som sørger for koordinering av prosjektering eller utførelse på vegne av byggherren. prosjekterende: enhver fysisk eller juridisk person som har til oppdrag å tegne, beregne, planlegge eller beskrive hele eller deler av bygget eller anlegget som skal oppføres. enmannsbedrift: virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere. Ein slik plan er til for å beskytte arbeidstakarane mot farar med fokus på tryggleik, helse og arbeidsmiljø gjennom heile perioden som prosjektet føregår. For at dette skal bli gjennomført rasjonelt og sikkert er det i REN-blad 1100 [13] beskrive ei anbefalt nivåinndeling for små og store prosjekt. Alle typar risikoelement må takast med, også arbeid etter FSE (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg). Ein slik plan skal oppbevarast 6 månader etter at prosjektet er ferdig. I tabellen nedanfor er det tatt med desse aktuelle nivåinndelingane i ein slik plan. Den viser også kva som er viktig å sjå på når det skal veljast eit nivå for gjennomføringa av denne planen. Det er viktig å vere forsiktig når det skal gjerast fordi det kan være mindre prosjekt som krev eit høgare nivå. Tabell 1 på under er tatt frå REN-blad 1100 [13] og viser her til dette. 20

Hovudprosjektrapport EL2-305 Tabell 1 Nivå for SHA-plan Prosjektnivå 1 Prosjektnivå 2 Prosjektnivå 3 Ein større bygge- eller anleggsplass som krev samhandling og koordinering mellom dei ulike arbeidsgjevarane på plassen. Risiko element som både kan være kjente og ukjente kvar for seg, men krev koordinering. Bygge eller anleggsplass der hovudfokuset er å montere eit elektrisk anlegg. Det kan være anna type arbeid/verksemd på plassen, som gravearbeid eller transport. Arbeidet kan være av lengre tid, men risiko er godt kjend og oppgåvefordeling og framdrift er samkjørt. Kompleksitet Høgt - Middels Lågt - middels Lågt Kostnadsnivå Høgt Middels Lågt Arbeidsgjevar Fleire Ein eller fleire Ein Lengde > 30 verkedagar < 30 verkedagar (Lengde over 30 dagar kan forekomme) Nivå for SHAplan Beskriving Koordinator Ja Ja/Nei Nei Førehandsmeldi Ja Ja/Nei Nei ng Oversiktslister Ja Ja/Nei Nei Risikovurdering I plan og prosjekteringsprosessen blir REN blad 1108 nytta eller anna tilsvarande metode for risikovurdering. REN blad 1250 kan vere eit nyttig støttedokument. Restrisiko blir overført til tilbodsgrunnlaget og SHAplan. Kvar arbeidsgjevar utfører risikovurdering til sin aktivitet før oppstarten. SHA skrivast ved behov ved utføring. REN blad 1250 skal brukast for risikovurdering og som eit vedlegg for SHA-plan. Ansvarleg for utføring skal gjennomgå og kvalitetssikre beskrivne risikoforhold i REN blad 1250. Ved ukjende risikoelement skal det vurderast og dokumenterast tiltak ved hjelp av SHA eventuelt andre interne metodar. Bygg og anleggsplass av type mindre omfang og gjerne eit gjentakande arbeid som er kjent av utførande personell. Risikoelement er typisk kjente. < 7 verkedagar Ansvarleg for utføring skal gjennomgå og kvalitetssikre kjente risikoforhold på utfylt risikovurderingss kjema. Ved ukjente risikoelement skal det vurderast og dokumenterast tiltak ved hjelp av SHA, eventuelt andre interne metodar 21

8.2 Referansar i REN-blad 1100 Hovudprosjektrapport EL2-305 Nedanfor er det lista opp refereransar som er brukt i REN-blad 1100 [13]. Viser til dette bladet i dette punktet. Har ikkje brukt alle desse referansane direkte i prosjektet, men synes dei likevel er viktige å ta med fordi dei høyrer til i dette prosjektet. - Byggherreforskrifta [22] - Internkontrollforskrifta [23] - Forskrifter for forsyningsanlegg 2006 2-2 [6] - Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) [24] - Arbeidstilsynets kommentarar til byggherreforskrifta [25] - Veiledning til byggherreforskrifta [26] 9 Avklaring mot offentlige og private instansar. Det skal takast omsyn til både offentlege og private instansar når det skal oppførast ei HS luftline eller ei ombygging av denne. Alle instansar som blir påverka av denne utbygginga skal ha ei moglegheit til å uttale seg og påverke prosjektet, dette gjeld både direkte og indirekte involverte instansar. Alle avtalar med mellom anna grunneigarar skal tinglysast. I REN-blad 2009 [13] står det: Formål: «Hva skal utføres? Avklaring av foreløpige planer mot offentlige instanser og det private skal utføres. Alle aktører som er indirekte og direkte involverte skal få mulighet til å uttale seg og påvirke det endelige prosjekteringsresultat. Se også REN blad 8004 og 8005.» Nedanfor er det ei liste med offentlege og private instansar som nettselskapet bør avklare med før prosjektet blir starta. Vidare i REN-blad 2009 [13], som er anbefalinga, er det beskrive kva som bør gjerast i kvart punkt som er lista opp. Vi viser her til REN-blad 2009 [13]. - Grunneigarar - Kommunen - Vegvesenet - Telenor - Jernbaneverket - Kabel-TV, vassverk - Andre ledningseigarar - Eventuelt andre berørte som f.eks. naboar 22

Hovudprosjektrapport EL2-305 9.1 Opp mot vårt prosjekt Når det gjelder prosjekt, så er det også her offentlege og private instansar som må varslast og avtalast med. Dei instansane som prosjektgruppa trur må varslast er lista opp nedanfor. I dette prosjektet er det ikkje nødvendig å ta med alle instansane. - Grunneigarar - Kommunen - Vegvesenet - Andre berørte som til dømes naboar - Telenor - Vassverk - Breibandleverandør 9.2 Referanser i REN-blad 2009 I tabell 2 nedanfor ser vi referansane som er brukt i REN-blad 2009 [13]. Her også er det viktig å poengtere at vi ikkje har brukt alle referansane som er opplista. Vi meiner likevel det er viktig å ta det med slik som i førre kapittel. Tabell 2 Referansar i REN-blad 2009 Referansar FEF 2006 [6] Energilova 1990 [27] Plan- og bygningslova 1985 [28] Veglova [29] Handbok 231 - Statens vegvesen [30] 23

10 Kartlegging av belastning Hovudprosjektrapport EL2-305 REN-blad 8007 [13]: Distribusjonsnett Kartlegging av belastning skal brukast når det skal vurderast kva type belastning og størrelse på belastning i alle knutepunkt som skal forsynast i eit prosjekt. Formålet tatt rett utifrå teksten i blad 8007 [13]: «Belastning i nettet skal kartlegges». Hvordan det skal utføres: «I de fleste tilfeller vil belastningsverdiene i belastningspunktene være oppgitt fra oppdragsgiver. Hvis dette ikke er utført skal fremgangsmåten i dette REN blad anvendes. Ved dimensjonering og vern av kabler med hensyn på reduksjonsfaktorer og økonomisk tverrsnitt skal REN blad 9115 (LS) og 9118 (HS) anvendes.» «Vurdering og fastsettelse av riktig lastflyt er meget viktig, men samtidig vanskelig. Ved å få tak i de riktige data kan en spare nettselskapet for til dels store investering og reinvesteringskostnader.» «Belastningsdata fra systemplaner og andre interne utredninger skal anvendes hvis disse eksisterer. Fremtidig lastbehov må hentes fra disse, eventuelt offentlige planer.» «To faktorer er viktige: - Det skal tas hensyn til mulig fremtidig belastning. - Det skal tas hensyn til samtidighetsfaktor.» «Det skal settes opp belastningsverdier i alle knutepunkter i nettet som skal forsynes.» Referanse i dette bladet er Sintef Energiforskning AS, Planboka [31] 10.1 Framtidig belastning opp mot prosjekt Kapstad Sunnfjord Energi vurderer det som lite truleg at det kjem nye store forbrukarar som til dømes store industribedrifter i denne delen av nettet i overskueleg framtid. Det er heller ikkje nokre kommunale planar om bustadfelt, hyttefelt eller andre planar for området som vil krevje større effektuttak enn i dag. Vidare småkraftutbygging i området er heller ikkje aktuelt. Med dette som bakteppe vurderer vi utrekningane våre til og å stå seg bra "inn i framtida" med tanke på effektar og forbruk i området. Vi ser det derfor ikkje naudsynt å rekne inn ein ytterlegare margin enn det REN-blad 9114 [13] for berekning av økonomisk tverrsnitt tek høgde for. 24

11 Elektrisk dimensjonering Hovudprosjektrapport EL2-305 I forskriftsteksten i FEF 2006 [6] står det: «2-5 Beskyttelse mot termisk og mekanisk skade Anlegg skal være slik at det ikke kan medføre fare på grunn av høy temperatur, lysbue eller mekanisk påkjenning ved normal drift, overstrøm, feilstrømmer eller forventede klimatiske forhold.» I paragrafen ovanfor står det at luftlinja skal dimensjonerast og beskyttast mot termisk skade, slik som f.eks. høg temperatur og store overstraumar pga. lynnedslag. Då gjeld det å ha oversikt over termisk grenselast på det ulike leidningstypane. Innhaldet i REN-blad 804 [13]: Distribusjonsnett Tekniske verdier, gir ein oversikt over dette. Dette skal nyttast for å handtere den prosjekterte termiske påkjenninga frå straumbelastninga for kvart enkelt prosjekt. Temperaturen som er i omgjevnadane må takast omsyn til. Det betyr at påkjenninga må bli korrigert etter dette ved ei topplast. Desse korreksjonsverdiane er å finne i REN-blad 9118 [13]: HS Nett Dimensjonering. Vi viser her til dette bladet for kva og korleis det er anbefalt å gjere det i forhold til dimensjonering. Formålet i bladet er tatt med nedanfor. Formål i REN-blad 9118 [13]: «Tverrsnitt på høyspenningsledning skal dimensjoneres». Det er også viktig å ta omsyn til økonomisk tverrsnitt. Då er det anbefalt å bruke REN-blad 9114 [13]: «Berekning av økonomisk tverrsnitt for en overføring». Linja skal bli prosjektert etter dette. Bladet er eit Excel-rekneark der det er mulig å berekne eit økonomisk tverrsnitt utifrå verdiane som er lista opp nedanfor. Type overføring Strøm som skal overførast Forventa levetid på linja Internrente Årleg lastauke Pris på tap Straumen som skal overførast frå kraftverket er viktig. Den må nettselskapa rekne ut sjølve utifrå verdiar på kraftverket, som for eksempel kor mykje det skal produsere og spenninga som er der. Straumen har gruppa rekna ut seinare i punkt 11.1 Det er også viktig at nettet blir sett i samanheng med planlagt lågspentnett. Dette for å overhalde alle krav for dimensjonering for lågspentnettet. Dette gjeld også i forhold til krav om leveranse frå kunde. 11.1 Prosjekt Som sagt tidlegare i punkt 11.0 har prosjektgruppa brukt REN-blad 9114 [13] til å berekne eit økonomisk tverrsnitt på linja. Dette bladet vil gi oss anbefalte verdiar på tverrsnitt på kabel og linje. 25

Hovudprosjektrapport EL2-305 Vi vil følgje dei anbefalte verdiane på kablar og linje frå REN. Verdiane vil vi legge inn i programmet NetBas i dei ulike alternativa som vi tidlegare har sett på, og til slutt konkludert i kapittel 21. Vi brukar så desse for å for å sjå kva straum og spenningar vi får ut, og korleis det påverkar vidare i nettet. Vi kjem til å ta med nokre få punkt vidare som er nærast avgreininga. Verdiar som er nemnt ovanfor, er det Jøsok Prosjekt AS som har sett opp for Sunnfjord Energi for avgreining Selselva kraftverk. 11.2 Berekning av dimensjon på ny linje Gruppa rekna ut straumen i den nye linja etter tilkopling av nytt kraftverk på 4980 kw til: I = P 3 x U x cos φ = 4980 kw 3 x 22 kv x 0,91 = 143,61 A Gruppa nytta berekningsverktøyet frå REN sitt Excel rekneark med link frå REN-blad 9114 [13]. Sjå figur 6 nedanfor. Her legg ein inn maksstraumen 143,61A og får ut anbefalt kabeltype eller linjetype. Med våre data får vi anbefalt FeAl 70 som den mest gunstige linjetypen. Det anbefaler 240 mm² kabel som det mest gunstige økonomiske tverrsnittet for linja. Programmet tar her omsyn til forventa levetid på anlegget, brukstid, tapskostnader og brukskostnader, som sagt tidligare i kapitelet. Figur 6 Berekning av økonomisk tverrsnitt i REN-blad 9114 26

Hovudprosjektrapport EL2-305 12 Val av nettstruktur Det er mange ulike typar nettstruktur i bruk i norsk elforsyning i dag. Dei mest vanlege er: 12.1 Radial nettstruktur Tradisjonell nettstruktur der nettstasjonane er kopla saman og greiner seg utover som radialer/stråler frå transformatorstasjonen. Alle nettstasjonane er sikra med brytarar som gir gode seksjoneringsmoglegheiter i nettet. 12.1.1 Fordelar - Godt innarbeidd i bransjen. - Forholdsvis enkelt nett. 12.1.2 Ulemper - Relativt høg avbrotstid for kunden. - Nettet har mange brytarar, noko som og gjer det sannsynleg med fleire feil utan at det har noko å sei i praksis for moglegheita til å kople om 12.2 Radial forenkla Same nettstruktur som ovanfor, men tal brytarar er redusert. Vanlegvis slik at annankvar nettstasjon er utan brytarar. Dette gir eit enklare nett med færre komponentar det kan oppstå feil med. 12.2.1 Fordelar - Relativt enkelt nett. - Lågare totale kostnader enn for nett med reserveforbindelse. 12.2.2 Ulemper - Kan få relativt høg avbrotstid for kunden. 12.3 Ring nettstruktur Tradisjonell nettstruktur der nettstasjonane er kopla saman i ein ring. Dette sikrar reserveforbindelse ved feil eller planlagt arbeid. Alle nettstasjonane er utstyrt med brytarar som gjer det mogleg å kople om ved feil. 12.3.1 Fordelar - Lågare avbrotstid for kunden. - Nettstrukturen er godt innarbeidd i bransjen. 27

Hovudprosjektrapport EL2-305 12.3.2 Ulemper - Relativt komplekst nett med mange komponentar. - Dette får konsekvensar for vedlikehald, dokumentasjon, drift, sjanse for feil og liknande. 12.4 Ring forenkla Nettstasjonane er kopla saman i ring, men talet på brytarar er redusert. Vanlegvis er annankvar nettstasjon utan brytar. 12.4.1 Fordelar - Lågare investeringskostnad og mindre vedlikehald. - Minimal auke i avbrotstida for kunden og redusert sjanse for feil samanlikna med vanleg ring nettstruktur. 12.4.2 Ulemper - Færre moglegheiter til omkopling ved til dømes planlagt arbeid i nettet. 12.5 Seriesatelitt nettstruktur Brukt i område med punktvis høg belastning slik at utnyttingsgraden på transformatoren blir høg. Store utbyggingar av boligblokker, rekkehus eller einebustader er døme på bruk. 12.5.1 Fordelar - Låge tap. Brukarvenleg. - Ser finare ut estetisk. - Satelittane tek mindre plass. 12.5.2 Ulemper - Ikkje innarbeidd i bransjen. - Har noko lengre avbrotstider enn ringnett. - Har større kostnader i høgspentnettet. - Krev forholdsvis høg punktbelastning for å vere aktuell. 28

12.6 Vår konklusjon på nettstruktur Hovudprosjektrapport EL2-305 HS Fordelingsnett i luft skal i utgangspunktet vere bygd som radialnett. Det vil seie at nettet greiner seg utover frå transformatorstasjonen. Dette er den mest vanlege måten å bygge HS fordelingsnett i luft på. Luftlinja frå Kapstad og opp dalen er bygd som radialnett i dag. Gruppa ser ingen grunn til å endre på nettstrukturen slik den er. Strukturen fungerer fint i dag utan problem med utfall, og gruppa ser ikkje nokon grunn til at dette skal endre seg med ei ny linje på plass. Det er heller ikkje storkundar eller kundar med spesielle krav til forsyningssikkerheit i planområdet. Ut frå reguleringsplanane som gjeld for området er det heller ikkje noko som tyder på at det vil bli etablert noko slik verksemd i næraste framtid. Sjå nærare om modellar for utrekning og rangering mellom ulike nettstrukturar i REN-blad 8043 [13]. Der ligg og informasjon om programvare for utrekning og rangering av ulike nettstrukturar for HS kabelnett. 29

13 Elektriske og magnetiske felt Hovudprosjektrapport EL2-305 Når det gjeld elektriske og magnetiske felt i forhold til prosjektering av HS luftnett blir det vist til REN-blad 8014 [13]. I dette bladet er det også rettleiing, (FEF 2006) til 2-8 i forskrifta. Nedanfor er kopiert rett frå forskriftsteksten i FEF 2006 [6]. 2-8.Tekniske forhold forbundet med elektriske og magnetiske felt Anleggene skal fungere tilfredsstillende i sitt elektromagnetiske miljø uten å introdusere uakseptable elektromagnetiske forstyrrelser. Formål i REN-blad 8014 [13]: «Kundebehandling av grunneiere, utbyggere, naboer og andre eksterne enheter med hensyn på magnetfelt problematikk, vurdering av tiltak for reduksjon av magnetfelt og måling av magnetfelt hos kunde» 13.1 Generelt om elektromagnetiske felt 13.1.1 Elektriske felt Eit elektrisk felt er forskjellen i elektrisk spenning mellom f.eks ein ledning og jord som er dividert med avstanden mellom desse. Eininga blir då volt per meter (V/m). Det betyr at feltet kun er avhengig av spenningsforskjeller uavhenging av kva straum som er i leiaren. Skjerming av feltet lar seg gjere ganske enkelt, men det er lite fokus på det generelt i dag og i REN-blad 8014 [13] er ikkje dette eit tema. 13.1.2 Magnetiske felt Magnetiske felt blir målt i eininga Tesla, men som oftast i µt (Mikrotesla). Altså er 1 µt = 0,000001 Tesla. Desse magnetiske felt oppstår rundt ein straumførande leiar. Feltet er kun avhengig av straumen i leiarane, avstand frå kjeldene og avstanden mellom leiaren. Det betyr med andre ord at feltet ikkje er avhengig av spenningsnivå. I motsetning til elektriske felt er desse magnetiske felta vanskeligare og meit kostbare å skjerme. Frekvensen som blir brukt på straumnettet i Noreg er 50 Hz. 13.1.3 Enkel teori om magnetfelt Nedanfor er det eit enkelt reknestykke om korleis ein reknar ut magnetfelt for tre horisontale, uendelege, rette og parallelle leiarar: Magnetisk flukstettheit = Konstant x Faseavstand avstanden til berekningspunktet² x straumen Eller som oftast oppsett slik i ein vanleg formel: B = K x d r² Der K = 2x10 7 x I 30

Hovudprosjektrapport EL2-305 Her ser vi kva som kan gjerast for å redusere det magnetiske feltet. Utifrå formelen er det tre ulike muligheiter: Redusere faseavstanden d Auke avstanden til objektet som f.eks kan vere eit hus. Denne har som oftast størst betydning Redusere straumen eller auke spenninga. Gir same effekt. Teoretisk er det slik at dobling av avstanden til berekningspunktet reduserer magnetfeltet med 25%. 13.2 Forsking på området Det er forska mykje på elektromagnetiske magnetfelt for å finne ut om kor farleg det er, men det er ikkje kome fram noko eintydige svar på spørsmålet om desse elektromagnetiske felta er helsefarlege. Det er gjort nokre utgreiingar som har vist at det er samanheng mellom visse kreftformer, som f.eks leukemi hos barn, og det å ha bustad nær høgspentlinjer. Det er stor usikkerheit om det er elektromagnetiske felt som er grunnen til det. Ein grunn til denne usikkerheita kan vere at straumforbruket er mangedobla dei siste femti åra samtidig som talet på krefttilfelle hos barn er omtrent uendra i same tidsrom. I juli 1997 blei det offentleggjort ein av dei mest omfattande undersøkelsane på dette området. Antal tilfelle hos barn med blodkreft som bur nær HS-linjer. Undersøkelsen blei leia av Martha S. Linet hos kreftinstituttet i Maryland i USA. Ho kom til den konklusjonen at det ikkje finns klåre bevis på at det er samanheng mellom faren for å få blodkreft og nivået på magnetfeltet i bustadane [32]. Dette blei offentleggjort i «New England Journal of Medicine» [33]. Det er samtidig viktig å hugse på at per i dag kan vi ikkje utelukke dette, som igjen betyr at denne usikkerheita bør bli tatt omsyn til. 13.3 Krav I forskriftsteksten [6] står det: «2-9. Helsefare forbundet med elektriske og magnetiske felt Elektriske og magnetiske felt fra installasjoner skal ikke forårsake helseskade.» Forskriftsveiledning til 2-9 [34]: «Det er Statens strålevern som fastsetter krav angående elektriske og magnetiske felt i forskrift av 21. november 2003 nr.1362 om strålevern og bruk av stråling. Strålevernforskriftens 26 krever [34]: "All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig. Relevante retningslinjer fra den internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikkeioniserende stråling, ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection), skal normalt følges, dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse." Eksponeringsgrensene for 50 Hz magnetfelt basert på akutte effekter 31

Hovudprosjektrapport EL2-305 er i dag henholdsvis 100 og 500 μt for befolkningen generelt og for yrkeseksponerte. Tilsvarende for elektrisk felt er 5 og 10 kv/m. Verdiene kan revideres hvis ny forskning tilsier dette.» Desse retningslinjene som ICNIRP skal normalt følgjast dersom det ikkje finnast nasjonale og/eller europeiske standardar som ein erstatning for desse. Du kan finne desse retningslinjene på nettsida til ICNIRP [35]. Desse er gjeldande i dag i Noreg. Til samanlikning til retningslinjene ICNIRP har også IRPA (International Radiation Protection Association) retningslinjer som er samanfallande med desse. Hugs på at alle desse er frekvensavhengige og frekvensen er satt til 50 Hz, som er det normale i Noreg. Retningslinjene frå IRPA er satt opp i tabell 3 nedanfor [36]. (Tabellen er klipt rett ut av retningslinjene.) Tabell 3 Retningslinjer IRPA Elektriske og magnetiske felt Type eksponering Elektrisk felt kv/m Magnetfelt T Yrkeseksponering, hel arbeidsdag 10 500 Yrkeseksponering, maks 2 timer pr. dag 5000 Publikum, inntil 24 timer pr. dag 5 100 Publikum, få timer pr. dag 10 1000 13.4 Tolking av krav og REN kommentar I rettleiinga stå det at «All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig». Det betyr at krava i strålevern forskrifta skal bli ivaretatt på best mulig måte. Kunnskapen om helseeffektar knytta til eksponering av magnetfelt frå HS-anlegg er i dag mykje betre enn det var tidlegare. Som nemnt tidlegare i dette kapittelet er det forska omfattande på dette området. Særleg på kreftformer som blodkreft. Dette gjeld altså magnetfelt i bustaden som har nivå på over 0,4 µt. Også med omsyn på andre helseeffektar og kreft hos vaksne er det ikkje kome noko eintydig svar på denne forskinga. Risikoen blir fortsatt sett på som veldig lav. Med denne usikkerheita tatt i betraktning er det veldig viktig at ein ved etablering av nye anlegg bør prøve å unngå for høge nivå på magnetfelt nær bustadfelt, skular og barnehagar. Viss anlegga er nær desse bygga, skal det gjennomførast ei utgreiing om eksponering av dette, og settast i verk tiltak som gjer at eksponeringa blir så låg som mulig. 32

Hovudprosjektrapport EL2-305 Det er viktig å hugse på her at det ikkje er noko forskriftkrav frå styresmaktene om grenseverdiar på magnetfeltet. Det er snarare ei oppmoding om at ein skal trø varsamt. Det bør være ein strategi på korleis dette skal gjennomførast dersom nivået er over 0,4 µt. Det bør altså takast omsyn til dette når anlegget blir planlagt og prosjektert utan ekstra unødige kostnader. Nokre eksempel på unngå ekstra kostnader: Fornuftig plassering av linje og kabeltrase, i forhold til bebudde område. God dialog med huseigar eller eigarar i forhold til plassering av nettstasjon i bygning. Fornuftig plassering av nettstasjon. Dette blir til slutt eit kostnadsspørsmål sidan den helsemessige risikoen blir sett på som veldig låg, men bør takast omsyn til. 13.5 Reglar ved prosjektering av nye linjer. Nå det skal prosjekterast nye linjer, er det nokre generelle reglar som må følgjast når det gjeld elektromagnetiske felt, for eksempel korleis det skal takast omsyn til dette i for eksempel eit bebudd område. Første punkt er at det skal lagast ei analyse som viser nivået på magnetfeltet i bebudde område langs traseen. Her blir det også vist til REN-blad 8014 [13]. Punkt to er at i og rundt bustaden skal det vere eit magnetfelt som er maksimalt 0,4 µt ved ei gjennomsnittlig belastning over heile året. Her er det viktig at det er eit tett samarbeid med netteigar, som i denne samanheng er Sunnfjord Energi. Utgreiingsansvar ved etablering eller ombygging av elektriske anlegg er det alltid netteigar som har. Her skal han beskrive magnetfeltet. Helse skal vere eit punkt på denne utgreiinga. Desse punkta er oppgitt nedanfor: Kor mange bygg langs det planlagde anlegget vil i gjennomsnitt over eitt år bli eksponert for eit magnetfelt på minst 0,4 µt? Kva for nivå er det? Eks: 5 bygg får 0,5 µt og 4 bygg får 0,8 µt. Eksempel på bygg er bustader, barnehagar og boligblokker. Antal leilegheiter som blir opplyst. Ved ombygging skal ein opplyse om nivået både før og etter ombygginga. Ved bygg som får minst 0,4 µt, skal det beskrivast tiltak, opplyse om kostnader og andre fordelar og ulemper med desse. Både tiltak som blir gjennomført og ikkje gjennomført skal grunngjevast. Det er Statens strålevern og NVE si rettleiar-oppgåve å presisere kva for oppgåve netteigarar skal utføre på dette område, både for eksisterande anlegg, og ved nyanlegg og ombyggingar. Rettleiaren er å finne på nettsidene til desse selskapa. [37] [38] 33

Hovudprosjektrapport EL2-305 13.6 Nokre typiske verdiar for magnetiske felt Nedanfor i tabellane 4-6 er det vist verdiar av ting som produserer magnetfelt. Dette for å samanlikne med kraftlinjer. Det er ikkje berre HS-linjer som produserer magnetfelt. Tabellane er tatt direkte frå REN-blad 8014 [13]. Tabell 4 nedanfor viser typiske verdiar i bustadinstallasjonar og tabell 5 og 6 viser generelle verdiar nettet. Avstand i dei to siste tabellane er gitt som horisontal avstand frå nærmaste linje. 13.6.1 Kommentar til tabell 5 og 6 På grunn av at feltet er avhengig av faseavstandar, type oppheng og fasestraumen, vil ei linje på 300 kv produser eit større magnetisk felt enn ei linje på 24 kv med den same laststraumen og oppheng. Dette er fordi faseavstandane er mykje større. Viser her til tabell 5. Tabell 4 Typiske verdiar i boliginstalasjonar Måleavstand μt Avtrekksvifte kjøkken 40 cm 0,8 Elektrisk omn 30 cm 0,15-0,5 Mikrobølgeomn 30 cm 4-8 Kaffetraktar 30 cm 0,08-0,15 Miksmaster 30 cm 0,6-10 Støvsugar 1 m 0,13-2 Komfyr 40 cm 0,25 Kjøleskap 40 cm 0,1 Klokkeradio 40 cm 0,3 TV 40 cm 0,2 Hårtørkar 30 cm 0,01-7 Barbermaskin 3 cm 15-1500 Varmekabler i golv 5 cm 0,2-3 Vannseng 10 cm 0,04-2,5 Generelt i heimen utan ytre påverknad 0,003-0,3 34

Hovudprosjektrapport EL2-305 Tabell 5 Generelle verdiar frå HS-luftlinjer Spenning/strømstyrke: 420kV/800A 300 kv/400 A 132 kv/200 A 22 kv/20 A Feltnivå i 10 meters avstand 5,0 μt 2,5 μt 1,4 μt 0,07 μt Avstand ved 0,4 μt 70 m 45 m 25 m 3 m Avstand ved 0,1 μt 145 m 100 m 55 m 8 m Tabell 6 Generelle verdiar frå HS-luftlinjer Spenning/strømstyrke: 300kV/200A 24kV/200 A Feltnivå i 5 meters avstand Feltnivå i 10 meters avstand Feltnivå i 15 meters avstand 1,25 μt 0,55 μt 0,85 μt 0,3 μt 0,55 μt 0,15 μt I blanke liner vil feltet bli omtrent halvparten av verdiane for 24 kv linje med lik straum. I LS-belagde liner vil desse verdiane være mykje lågare. Som sagt tidlegare er dette blant anna på grunn av faseavstanden. 13.7 Tiltak Nedanfor nemner vi punktvis nokre tiltak som ein kan gjere for å få redusert magnetfeltet. Avstand til forstyrra objekt Riktig oppbygging og plassering av leiararar (fleire leiarar per fase). Redusere faseavstanden (magnetfelt proporsjonal med faseavstanden) Redusere lengda på feltkjelda (for eksempel transformatoren) Skjerming (vanskelig og dyrt) Bruk av prefabrikkerte LS-skinner Overføring av kostnader av tiltak til kunden dersom han ynskjer å endre dei lokala som er brukt. (Veldig spesielt) 35

Hovudprosjektrapport EL2-305 13.8 Kundebehandling Korleis ein skal behandle kunden med omsyn på magnetfeltet og kva for risiko det kan ha, kan være veldig vanskeleg. Det er eit ømt tema, men viss det blir gjort på riktig måte, så er det ikkje noko fare. Det som netteigar ikkje kan gjere noko med, men som kunden kan ha, er frykta. Frykta i seg sjølv kan være eit helseproblem. Når kundar eller naboar tek kontakt med netteigar med spørsmål om magnetfelt er det difor viktig at dette blir tatt på alvor. Det er avgjerande at den som skal informere om dette til kunden har dei rette eigenskapane både fagleg og personleg, slik at rett informasjon blir gitt. Temaet magnetfelt kan i seg sjølv vere vanskeleg å forklare, og dette temaet blir oftare enn før brukt som argument der naboar til anlegg ikkje ynskjer anlegget av estiske grunnar. Det betyr at nettselskapa oftare blir konfrontert med dette. Dette er difor ein grunn i seg sjølv til å informere riktig og nødvendig første gong. Korrekt informasjon til kunden, naboar eller andre involverte, om at dette ikkje er helsefarleg er det aller viktigaste nettselskapa kan gjere. Dette er noko nettselskap er pålagte til å gjere, dokumentasjon er difor også viktig her. Slik dokumentasjon er det Statens strålevern som har. Det kan vere lurt å dele ut informasjon angåande dette temaet til dei involverte dersom dei har spørsmål, eller vise dei til Statens strålevern. Dei ha laga ein del blad som inneheld ulike problemstillingar, såkalla «Strålevernshefter». Desse blada er tilgjengelege hos Statens strålevern [37]. Her er ein oversikt over ulike blad om dette temaet: Elektromagnetiske felt og helse Elektromagnetisk felt frå kraftleidningar Elektromagnetiske felt frå transformatorstasjoner Dataskjermar og helseplager Varmekablar og hushaldningsapparater Helseeffekter ved bruk av mobiltelefoner Stråling frå basestasjoner for mobiltelefoni Elektriske og magnetiske felt, kva er det og korleis verkar dei? Kven kan kva? 13.9 Prosjekt Kapstad 13.9.1 Tesla 2012 Magnetfelt er overalt, spesielt rundt bebudde område. Til å rekne ut magnetfelta som er i og rundt lina, har prosjektgruppa brukt programmet Tesla2012. Det er utvikla av REN, og nettselskapa bruker programmet til slike utrekningar. Viser her til REN si nettside for meir informasjon om dette programmet [12]. Programmet krev REN-lisens. For å kunne rekne ut magnetfeltet i det bebudde området for tunet Njøsen, treng gruppa å rekne lasta som er på lina, med andre ord straumen frå kraftverket når det er tilkopla. 36

Hovudprosjektrapport EL2-305 Den er rekna ut i kapittel 11 til 143,61 A. Det er viktig å hugse på at dette er maksstraumen når kraftverket køyrer på 100 %. Kraftverket køyrer ikkje på full last heile året. Det som nettselskapa gjer då er at dei set inn ein gjennomsnittsverdi, gjerne berre 100 A, (kanskje mindre og) på lasta i programmet for magnetfeltutrekningar. Det har prosjektgruppa gjort her og. Gruppa har valt å bruke lastverdien til 100 A som ein gjennomsnittsverdi, fordi som sagt ovanfor; kraftverket går ikkje for fullt heile året. I figur 7 nedanfor er eit utklipp frå Tesla 2012 der vi set inn verdiane til høgre, og til venstre i figuren vil vi få korleis magnetfeltet blir i forhold til avstandar vertikalt og horisontalt i frå fasane og lina. Det går an å sette opp verdiar i 1-3 liner parallelt, men gruppa har brukt berre ei. Figur 7 Tesla 2012 100 A I tabell 7 og 8 nedanfor er resultata av utrekningane vi fekk. Det er det oppmerka området i høgre hjørne i figur 7 ovanfor vi har presentert i tabell 8. I tabell 7 er leiarparametrane sett inn. Dei står og øverst på høgre side av figur 7. Straumverdien Ieff er snittstraumen gjennom linja i året, faseavstanden X er avstanden mellom trådane på linja i meter, og Y er stolpehøgda. Tabell 8 er resultata vi fekk ut. 37

Hovudprosjektrapport EL2-305 Tabell 7 Leiarparameter i Tesla 2012 Straumverdi (Ieff) Fase ( ) X (faseavstand) Y (over bakken) 100 A 120-1,5 10 100 A 0 0 10 100 A -120 1,5 10 Berekningshøgde: 1 m Tabell 8 Berekningsresultat i Tesla 2012 Avstand (Xretning) Brms (µt) -10 0,29-8 0,36-7 0,4-6 0,44-5 0,49-4 0,53-3 0,57-2 0,6-1 0,62 0 0,63 1 0,62 2 0,6 3 0,57 4 0,53 5 0,49 6 0,44 7 0,4 8 0,36 9 0,32 10 0,29 13.9.2 Kommentar til tabellen Av tabell 8 kan vi lese at du må bygge lina 7 meter frå nærmaste bebyggelse for å komme under den anbefalte verdien på 0,4 µt. Sidan faseavstanden her er 1,5 meter (sjå tabell 7) på begge sider av 0-punktet (midtarste fasen), så er det eigentleg: 7 m 1,5 m = 5,5 m, som er den eigentlege anbefalte avstanden frå REN som du kan ha linja ifrå huset utan det skapar problem. Dette er avstanden frå den ytterste fasen. I kapitelet om avstandar og fellesføringar ser vi at dette er under kravet for avstandar for bygging for eit slikt prosjekt, så det vil ligge godt under kravet på 0,4 µt uansett. Av gjeldane retningslinjer om magnetfelt og helse går det fram at dette er eit av mange tema som må utgreiast ved etablering eller ombygging av kraftleidningar som netteigar skal gjere. Når grensa er sett til 0,4 µt, er det ei gjennomsnittleg belastning gjennom året. Når det er sagt, er det ikkje sikkert at verdien på 100 A (som er satt opp i tabell 5 ovanfor), er den riktige gjennomsnittlege verdien. Den er gjerne mindre. Grunnen til at gruppa har brukt akkurat den verdien er fordi vi vil være heilt sikker på at vi er innanfor grensa. Det som skjer når belastninga minkar, er at magnetfeltet blir mindre ved den same avstanden enn viss belastninga hadde vore større. Det er lest ut av formel tidlegare i kapittelet. Ein anna ting er at det bebudde område i dette prosjektet ligg langt utanfor denne avstanden. Dersom ein vel å legge kabel gjennom dette området, vil magnetfeltet bli omtrent null. 38

14 Avstandar og fellesføring Hovudprosjektrapport EL2-305 Det er viktig å ha klart føre seg avstandskrav som høgde over terreng, skråterreng, direkte avstand frå trær, andre liner og bygningar for HS-luftnett. Det same gjeld krav til avstandar ved fellesføringar som står omtalt lenger ned i kapittelet. REN-blad som er anbefalte her er: 2008: HS distribusjonsnett luft Avstandskrav [13] 2013: HS luftnett - Fellesføring HS luft, LS luft og teleledninger [13] 14.1 Avstandskrav Formål i REN-blad 2008 [13]: «Det skal sikres at korrekte avstander overholdes i henhold til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006. (FEF 6-4)» [6] Her har vi ikkje gått inn i alle avstandskrava ved bygging av sjølve linja då dette blir svært omfattande, men har sett nærare på avstandar til bygningane på Njøsen i kapittel 17. 14.2 Avstandskrav ved fellesføring Formål i REN-blad 2013 [13]: «Det skal sikres at fellesføring utføres i henhold til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006. ( 6-5).» [6] Forskriftsteksten om fellesføringar frå FEF2006 [6]: 6-5.Fellesføring «Fellesføringer av ledningsanlegg skal utføres slik at det ikke oppstår unødig fare ved overførte spenninger, induserte påvirkninger eller sammenslag. Arbeid på ledningsanleggene skal kunne utføres på en trygg måte.» REN-blad 2013 [13] om fellesføringar er delt inn etter lista nedanfor. HS-luftnett HS-luftline LS luftline HS-luftline LS Tele fiber HS-luftline fiberoptisk kabel Veglys På linja vår er det ikkje aktuelt med fellesføring. Ved fellesføringar må ein gå nærare inn i forskriftene som gjeld for dei linjene som skal festast i lag på same stolpen og finne avstandskrava som gjeld for dette. 39

15 Forholdsreglar ved kryssing Hovudprosjektrapport EL2-305 Ved prosjektering er det også viktig å ta føre seg og tilfredsstille avstandskrav ved kryssing av ein veg eller ei anna line. Kva avstand skal det vere? Her er det anbefalt å bruke REN-blad 2011 [13]: HS distribusjonsnett Montasje, som er rettleiinga til forskriftene. Forskrifta som er krav til å følgje er FEF2006 og paragraf 6.4 [6]. Forskriftsteksten er sett inn nedanfor. 6-4.Avstander, kryssinger og nærføringer «Luftledningsanlegg skal ha tilstrekkelige avstand til omgivelsene for å unngå fare for allmennheten og materielle verdier. Spenningssatte deler skal ha tilstrekkelig avstand innbyrdes og til anleggsdeler med jordpotensiale som sikkerhet mot overslag ved lyn- og koplingsoverspenninger.» Formål i REN-blad 2011 [13]: «Mastekonstruksjonen skal fundamenteres, reises, og det skal trekkes, henges og tilkobles ledninger på en korrekt måte.» Vi presiserte i førre kapittelet om avstandar og fellesføringar at dette handlar om avstandar til alt det som er rundt linja, f.eks. eit bygg. Her gjeld kravet ting som kryssar kvarandre f.eks. HS-liner eller LS-liner. Kravet er omtrent likt, men begge punkta må takast omsyn til. I forhold til vårt prosjekt var prosjektgruppa tidlig i prosjektet på synfaring i det aktuelle området linja gjekk og der avgreininga skulle gå. Då såg vi at det var mange kryssingar av blant anna andre linjer. Bilete 1 nedanfor viser ein av desse. Det er tatt frå bilvegen. Linja som går rett fram på biletet er linja som skal prosjekterast med ei kryssande linje på tvers i biletet (litt utydeleg). Dette er viktig å ta omsyn til når det skal prosjekterast. Bilete 1 Kryssande line på tvers i biletet 40

Hovudprosjektrapport EL2-305 16 Krav om utkopling Når det gjeld krav til utkopling ved prosjektering av nye anlegg eller ombygging er kravet forskriftene i FEF 2006 [6]. Dette er ved feil på lina. Ved feil er det viktig å kople ut lina før det går på liv og helse laus og før store materielle verdiar er trua. Forskriftsteksten er satt inn nedanfor. 2-3.Grunnleggende sikkerhetskrav ved feil «Elektriske anlegg skal være slik at sikkerheten opprettholdes ved første feil eller første feilbetjening. Alle feil skal frakoples eller rettes snarest mulig slik at sikkerheten opprettholdes.» I paragrafen nedanfor er dette konkretisert endå meir [6]: 4-3.Tiltak ved isolasjonsfeil i høyspenningsnett Topolet jordfeil og kortslutning skal koples ut hurtig og automatisk. Enpolet jordfeil skal utkoples hurtigst mulig og innen følgende tider. Tidene inkluderer ikke eventuelle gjeninnkoplinger: - Direktejordet nett: 8 Sek - Motstandsjordet nett: 30 Sek - Isolert og spolejordet nett: - Luftnett og blandet kabel/luft-nett med tilknyttet 10 Sek distribusjonstransformator: - Luftnett og blandet kabel/luft-nett uten tilknyttet 120 Min distribusjonstransformator: - Industrinett med luftnett og blandet kabel/luft-nett: 120 Min - Kabelnett (uten luftledning) med global jording: 240 Min Nett skal overvåkes kontinuerlig, og klarering for bortkopling av jordfeilen igangsettes umiddelbart. 16.1 Kommentar På grunn av litt tidspress på slutten har vi ikkje gått nærare inn i desse problemstillingane, og gjort desse utrekningane i denne prosjektoppgåva. Utkoplingstider for dei ulike linjealternativa må sjølvsagt reknast ut før ein kan gå vidare i prosjekteringen då dette er svært viktig for sikkerheita både for materielle verdiar og anlegget sjølv, men ikkje minst av omsyn til sikkerheit for liv og helse for dei som er i og ved anlegget. 41

Hovudprosjektrapport EL2-305 17 Plassering av anlegg Ved plassering av trase skal det takast omsyn til magnetiske felt, avstandskrav til andre linjer og bygningar (REN blad 2008 [13]) og omsyn til offentlige og private (REN blad 2009 [13]). Linja bør om mogleg plasserast lett tilgjengelig for seinare drift og vedlikehald. (Referanse REN-blad 2007 [13]) 17.1 Avvegingar for linja vår Sidan gruppa vel same trasé som er nytta tidlegare har vi ikkje gått i detalj på alle dei ulike punkta her men valt å sjå nærare på avstandane i tunet Njøsen sidan den oppgraderte linja får større dimensjonar og kraftigare magnetfelt enn tidlegare I tabell 2 (FEF 6-4 tabell 6-2) i REN-blad 2008 [13]. Den angir minste avstand mellom 22 kv blanke linjer (ytterfase) og bygningar 6,0 m. Dette er då eit strengare avstandskrav enn magnetfeltutrekningen vår som gir eit magnetfelt større enn 0,4 µt for avstand til linja mindre enn 5,5 m. Hjørnet på det næraste huset er, målt på kartet ca. 12 m frå linja og hjørnet på det andre ligg om lag 15 m unna. Sjølv om avstandskravet til bustadhusa her er innfridd vil den auka dimensjonen på linja gjere den mykje meir synleg. Linja vil dominere mykje meir i synsfeltet med doble stolpar (H-master) og grovare linjer. Den auka straumen vil gi eit auka magnetfelt rundt linja. Begge desse ulempene unngår ein ved å legge den nye linja i kabel gjennom tunet Njøsen. 42

Hovudprosjektrapport EL2-305 18 Linjebygging Gruppa har i samråd med Sunnfjord Energi valt å ikkje gå i djupna på delen som omhandlar linjebygging. Dette gjeld punkta 13-23 i REN-blad 2007 [13]. 13. Utarbeidelse av terrengprofil 14. Lineberegning. 15. Utarbeidelse av linjeprofil 16. Utsetting av masteplasser 17. Oversikt over mastekonstruksjoner 18. Mekanisk dimensjonering. 19. Krav til materiell 20. Krav til avgreining 21. Jording av MS luftlinje anlegg 6-7 22. Vern mot lynoverspenninger 23. Sjekkliste for prosjektering og vurdering av risikoelementer Dette blei gjort sidan fagområdet er svært omfattande. 18.1 Innføring i linjebygging Sunnfjord Energi gav oss ei god første innføring i fagemnet med gjennomgang av korleis ein måler inn mastepunkta ved hjelp av GPS og overfører data til berekningsprogrammet netlin. I tillegg må ein legge inn og markere viktige punkt som vegkryssing, elvekryssing, store høgdeskilnader langsmed og på tvers av linja, andre kryssande/parallelle linjer, grunnforhold og eigedomsgrenser. Ein må og legge inn stolpeplassering, stolpetype, traverstype og høgde. netlin reknar så ut pilhøgder ved ulike temperaturar og kreftene linja blir utsett for. HSluftlinjer skal dimensjonerast for å tåle naturgitte påkjenningar som islast, vindlast, temperatur, flom, snølast, jorderosjon og liknande. netlin tek høgde for dette og set i tillegg krav til materiellet som skal nyttast ved bygging. For å få til gode løysingar, som står seg i ettertid er det viktig med erfaring frå linjebygging. Gruppa har fått eit lite innblikk i fagfeltet og ser kor mykje meir som ligg bak bygging av ei ny straumlinje. Gruppa har og fått sett ulike løysingar for korleis ein kan røyse den nye linja og framleis sikre straumforsyninga til abonnentane under bygging. 43

Hovudprosjektrapport EL2-305 19 Samsvarserklæring Formål i REN-blad 8001 [13]: «Forskriftenes 3-1 [6] setter krav til at oppdragsutfører (prosjekterende selskap, utførende selskap) skal utarbeide en samsvarserklæring med tilhørende dokumentasjon etter utført arbeide.» Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006 3-1, 3-2 [6]: 3-1 Kontroll, erklæring om samsvar og dokumentasjon «Før idriftsetting skal nye og ombygde anlegg inspiseres og i nødvendig omfang testes for å verifisere at de oppfyller kravene i denne forskriften. Anleggene skal også funksjonsprøves i den grad det er praktisk mulig. Inspeksjon, tester og funksjonsprøver skal dokumenteres. Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring om at anlegget er i samsvar med kravene i denne forskriften. Som underlag for slik erklæring skal det være utarbeidet en oversikt over anvendte normer, publikasjoner og spesifikasjoner og annen dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Det må foreligge en detaljert beskrivelse av løsninger som er valgt for å oppfylle forskriftens krav når normer ikke er anvendt. Erklæring om samsvar skal ha vedlagt dokumentasjon av inspeksjoner, tester og funksjonsprøver i tillegg til teknisk dokumentasjon av anlegget. Erklæring om samsvar og vedlegg skal overleveres eier av anlegget. Erklæring om samsvar Erklæring om samsvar og vedlagt dokumentasjon må minst inneholde følgende: - Navn og adresse til eier, den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget - Identifikasjon av anlegget - Betegnelse på normer anvendt helt eller delvis og andre publikasjoner og tekniske spesifikasjoner som anlegget er basert på dokumentasjon fra inspeksjon, tester og funksjonsprøver - Forsikring om at anlegget oppfyller kravene i denne forskriften - Underskrift av den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget og dato for erklæringen 3-2 Oppbevaring av dokumentasjon Eier av anlegg skal til enhver tid oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon som angitt i 3-1. 44

19.1 Kva er samsvarserklæring? Hovudprosjektrapport EL2-305 Samsvarserklæring er ei stadfesting frå den som har utført oppdraget (entreprenør eller prosjekterande eining) til netteigar om at det utførte arbeidet er gjort i samsvar med forskrifter, normer, selskapsspesifikke og prosjektspesifikke krav. Sjå tabell 9 nedanfor for døme på samsvarserklæring. Samsvarserklæringa skal være skriftleg og ha dokumentasjon av inspeksjon, testar og funksjonsprøving, ei oversikt over anvendte normer, publikasjonar og spesifikasjonar og annan dokumentasjon i tillegg til teknisk dokumentasjon av anlegget. Samsvarserklæring skal som ein hovudregel skrivast ut ved nyanlegg, ombyggingar og skifting av sentrale komponentar som transformatorar, stolpar, tavleinstallasjonar, HSbrytaranlegg og ved endring av kva type kablar eller linjer som vert nytta. Det skal ikkje skrivast samsvarserklæring ved drift, demonteringsoppdrag, mindre vedlikehaldsarbeid eller utskifting av sentrale komponentar likt mot likt. Ein treng heller ikkje skrive samsvarserklæring for små provisoriske/midlertidige anlegg med standard forsyning til og med 125 A. Det same gjeld og for provisoriske installasjonar i samband med ombygging av eigne anlegg. REN har og prosedyrar for sluttkontroll, driftsetting og overtaking under REN-blad 8001 [13]. 45

Hovudprosjektrapport EL2-305 Tabell 9 Døme på samsvarserklæring Kontrakt / prosjekt nr.: Eier / driver: Adresse eier / driver: Oppdragsutfører: Identifikasjon av anlegg: Utført arbeid (kryss av): Prosjektering Montasje Vedlagt dokumentasjon (kryss av): Dokumentasjon fra inspeksjon/tester/funksjonsprøver. Benevnes "Vedlegg 1" Spesifikasjon/retningslinjer: Liste med titler på RENblader, andre forskrifter, normer og interne spesifikasjoner. Benevnes "Vedlegg 2" Oversikt over endringer som er utført i forhold til spesifikasjon. Benevnes "Vedlegg 3" Overlevering av teknisk dokumentasjon. Benevnes "Vedlegg 4" Jeg forsikrer om at arbeidet er utført i henhold til FEF 2006. Dato: Oppdragsutfører, Prosjekterende Dato: Oppdragsutfører, Utførende.. (Sign.).. (Sign.) 46

Hovudprosjektrapport EL2-305 20 Måleresultat I tabellane 10-13 under viser dei måleresultata vi har funne i NetBas [4] i løpet av prosjektet. Dei fire tabellane viser data for den opprinnelege linja og dei tre alternativa våre. I tabellane har vi nytta åtte målepunkt (sjå kartutsnitt figur 8 under) frå øvst på linja vår (punkt 1-3) og vidare mot Sande (punkt 5-8). Vi har og eit målepunkt mot Sagevik (punkt 4) for å sjå eventuell endring den vegen og. Her har vi målt spenning (HS og LS) i dei ulike punkta, straum i dei ulike delane av linjenettet og minimum og maksimum kortslutingsstraum (Ik Min og Ik Maks). I den bakre kolonnen har vi teke ut tapet ved maksimal levert effekt frå kraftverket, i dei tre delane av linja ned mot Kapstad, og summert desse for å kunne samanlikne dei tre alternativa. Gruppa har i tillegg notert ned kor stor del av maks kapasitet før termisk skade oppstår, til høvesvis kabel og linje, som blir utnytta i dei ulike alternativa. Figur 8 Målepunkt angitt i kartutsnitt frå NetBas 47

Hovudprosjektrapport EL2-305 Tabell 10 Måleresultat for noverande linje (4,98MW) Målepunkt HS [V] LS [V] Straum Ik Min [ka] Ik Maks [ka] Tap [kw] 1. Øvst på linja /med kraftverk 21784 22559 235,1 243,7 1 1 4,486 / 0,940 4,486 / 0,940 5,738 / 1,294 5,738 / 1,294 0,62 2. Ved påkobling /med kraftverk 21785 22522 235,7 243,8 2 125 4,512 / 0,964 4,512 / 0,964 5,770 / 1,323 5,770 / 1,323 14,39 3. Avgreining Hjellen /med kraftverk 21786 22501 234 241,9 3 125 2,301 / 1,004 2,301 / 1,004 2,940 / 1,370 2,940 / 1,370 12,04 4. Linje mot Sagevik 21778 234,6 7 4,503 / 0,931 5,759 / 1,272 Tilsaman: 26,43 /med kraftverk 22440 241,9 6 4,503 / 0,931 5,759 / 1,272 5. Kapstad 21789 233 10 4,526 / 1,043 5,786 / 1,416 Last [%] /med kraftverk 22435 240,2 119 4,526 / 1,043 5,786 / 1,416 6. Bygstadhaugane II /med kraftverk 21792 22417 376,7 387,5 12 117 7,707 / 1,061 7,707 / 1,061 10,936 / 1,438 10,936 / 1,438 Linje Ø 25mm Linje N 16mm 65 73 7. Reita/Eide /med kraftverk 21810 22367 235,8 242 26 104 7,400 / 1,125 7,400 / 1,125 9,462 / 1,519 9,462 / 1,519 Ø = øverst N = nederst 8. Avgreining Liatun /med kraftverk 21844 22305 236,7 241,8 37 94 2,390 / 1,162 2,390 / 1,162 3,053 / 1,576 3,053 / 1,576 Tabell 11 Måleresultat 3xFeAl70+kabel Målepunkt HS [V] LS [V] Straum Ik Min [ka] Ik Maks [ka] Tap [kw] 1. Øvst på linja /med kraftverk 21790 22486 235,2 242,9 1 1 4,487 / 0,954 4,487 / 0,954 5,738 / 1,304 5,738 / 1,304 0,62 2. Ved påkobling /med kraftverk 21790 22475 235,7 243,3 2 126 4,512 / 0,969 4,512 / 0,969 5,770 / 1,324 5,770 / 1,324 5,1 3. Avgreining Hjellen /med kraftverk 21791 22469 234 241,5 3 125 2,301 / 1,004 2,301 / 1,004 2,940 / 1,385 2,940 / 1,385 7 4. Linje mot Sagevik 21782 234,7 7 4,503 / 0,931 5,759 / 1,272 Tilsaman: 12,1 /med kraftverk 22434 241,9 6 4,503 / 0,931 5,759 / 1,272 5. Kapstad 21794 233 10 4,526 / 1,043 5,786 / 1,426 Last [%] /med kraftverk 22430 240,1 119 4,526 / 1,043 5,786 / 1,426 6. Bygstadhaugane II /med kraftverk 21796 22412 376,7 387,4 12 117 7,707 / 1,061 7,707 / 1,061 10,936 / 1,438 10,936 / 1,438 Kabel Linje 27 28 7. Reita/Eide /med kraftverk 21815 22362 235,9 241,9 26 104 7,400 / 1,125 7,400 / 1,125 9,462 / 1,519 9,462 / 1,519 8. Avgreining Liatun /med kraftverk 21848 22300 236,8 241,7 37 95 2,390 / 1,162 2,390 / 1,162 3,053 / 1,576 3,053 / 1,576 48

Hovudprosjektrapport EL2-305 Tabell 12 Måleresultat 3xFeAl70 Målepunkt HS [V] LS [V] Straum Ik Min [ka] Ik Maks [ka] Tap [kw] 1. Øvst på linja /med kraftverk 21785 22459 235,2 242,6 1 1 4,490 / 0,971 4,507 / 1,067 5,742 / 1,325 5,762 / 1,444 0,62 2. Ved påkobling /med kraftverk 21785 22451 235,7 243 2 126 4,515 / 0,985 4,531 / 1,082 5,774 / 1,345 5,793 / 1,464 3,86 3. Avgreining Hjellen /med kraftverk 21786 22448 234 241,3 3 125 4,302 / 1,020 2,306 / 1,121 2,941 / 1,386 2,947 / 1,511 2,06 4. Linje mot Sagevik 21777 234,6 7 4,503 / 0,931 5,759 / 1,272 Tilsaman: 5,92 /med kraftverk 22432 241,9 6 4,519 / 1,014 5,778 / 1,376 5. Kapstad 21788 233 10 4,526 / 1,043 5,786 / 1,416 Last [%] /med kraftverk 22427 240,1 119 4,541 / 1,144 5,805 / 1,540 6. Bygstadhaugane II /med kraftverk 21791 22409 376,6 387,3 12 117 7,707 / 1,061 7,779 / 1,162 10,936 / 1,438 11,010 / 1,563 Kabel Linje 23 7. Reita/Eide /med kraftverk 21809 22359 235,8 241,9 26 104 7,400 / 1,125 7,433 / 1,227 9,462 / 1,519 9,504 / 1,645 8. Avgreining Liatun /med kraftverk 21843 22297 236,7 241,7 37 95 2,390 / 1,162 2,394 / 1,257 3,053 / 1,576 3,058 / 1,692 Tabell 13 Måleresultat 3xFeAl95+kabel Målepunkt HS [V] LS [V] Straum Ik Min [ka] Ik Maks [ka] Tap [kw] 1. Øvst på linja /med kraftverk 21790 22474 235,2 242,8 1 1 4,488 / 0,959 4,488 / 0,959 5,739 / 1,309 5,739 / 1,309 0,62 2. Ved påkobling /med kraftverk 3. Avgreining Hjellen /med kraftverk 4. Linje mot Sagevik /med kraftverk 5. Kapstad /med kraftverk 6. Bygstadhaugane II /med kraftverk 7. Reita/Eide /med kraftverk 8. Avgreining Liatun /med kraftverk 21791 22467 21791 22463 21782 22435 21794 22431 21796 22412 21815 22362 21848 22300 235,7 243,2 234 241,5 234,7 241,9 233 240,1 376,7 387,4 235,9 241,9 236,8 241,7 2 126 3 125 7 6 10 119 12 117 26 104 37 95 4,512 / 0,973 4,512 / 0,973 2,301 / 1,006 2,301 / 1,006 4,503 / 0,931 4,503 / 0,931 4,526 / 1,043 4,526 / 1,043 7,707 / 1,061 7,707 / 1,061 7,400 / 1,125 7,400 / 1,125 2,390 / 1,162 2,390 / 1,162 5,770 / 1,328 5,770 / 1,328 3,85 2,940 / 1,368 2,940 / 1,368 5,46 5,759 / 1,272 5,759 / 1,272 Tilsaman: 9,31 5,786 / 1,416 5,786 / 1,416 Last [%] 10,936 / 1,438 10,936 / 1,438 9,462 / 1,519 9,462 / 1,519 3,053 / 1,576 3,053 / 1,576 Kabel Linje 27 23 49

20.1 Våre kommentarar til måleresultata Hovudprosjektrapport EL2-305 Spenningsmålingane syner verdiar godt innanfor vedteken norm for lågspent forsyning i Noreg på 230V ±10% (207V-253V) for alle alternativa (nve.no [38]). Gruppa hadde kanskje forventa at spenninga for den gamle linja med ny kraftstasjon innkopla skulle hatt større avvik, men den innfrir og spenningskrava. Noko av grunnen til dette er at NetBas her nyttar fast last for utrekning av spenningsfallet i nettet. Ved innkopling av til dømes motorar, eller andre laster som dreg store startstraumar, vil vi fort kunne oppleve større spenningsfall enn 10%. Derfor prøver ein på mange anlegg å halde seg under 5%. Straummålingane våre syner straum i begge retningar, både opp dalen ved forsyning frå Sande og ned dalen ved produksjon frå kraftverket (større enn forbruket i dalen). Målepunkt 2 syner koplingspunktet for kraftverket inn på linja. Måleverdien for straumen er 2 A opp dalen ved normalt forbruk. Straumen ned dalen er 126 A når kraftverket produserer for fullt. Vi har valt å halde oss til desse måleverdiane sidan NetBas [4] brukar desse verdiane utan å angi retning med pluss og minus. I dei to neste kollonnene har gruppa notert kortslutningsstraumane Ik Min og Ik Maks for dei ulike alternativa, men vi har ikkje fått sett nærare på desse målingane på grunn av tidspress i innspurten og prioritering av å ferdigstille rapporten. Av same grunn har vi heller ikkje sett nærare på problemstillingar i høve kortslutningsvern. Av tabell 12 over, for 70 mm 2 linja utan kabel, ser vi litt avvik mellom måleresultata for kortslutningsmålingane med og utan kraftverket innkopla. Dette stammar frå då vi hadde problem med å kople kraftverket til linja i NetBas [4]. Gruppa har ikkje prioritert å ta opp att desse målingane, men ved gjennomgang av kortslutningsberekningane kan det vere lurt å gjere dette på nytt. I siste kollonne har vi registrert tap i kw for dei ulike linjeløysingane ved maks produksjon frå Selselva Kraft. Vi har og notert kor stor prosent av kapasiteten i kablane og linjene som blir nytta i forhold til oppgitt termisk grensestraum (maks straumverdi linja/kabelen toler) henta frå REN-blad 9114 [13]. Her ser vi tydeleg at tapet for den gamle linja ville vore 26,43 kw ved maks produksjon. Dette utgjer heile 73 % av maks kapasitet for den delen av linja som har 16 mm 2. Frå tabellane 11-13 ser vi at: Alt. 1 gir: 5,92 kw 23% av maks kapasitet på 70 mm 2 Alt. 2 gir: 12,1 kw kabel 27% / linje 28% av maks kapasitet ved kabel + 70 mm 2 Alt. 3 gir: 9,31 kw kabel 27% / linje 23% av maks kapasitet ved kabel + 95 mm 2 Dette gjeld ved maks produksjon frå Selselva Kraft. Ved mindre produksjon og belastning på linjer og kablar vil tapa gå vesentleg ned. For å få meir nøyaktige tal for tapa må vi eventuelt sjå nærare på kor mange timar kraftverket produserer og om dette er full effekt eller redusert effekt med mindre tap i linjer og kablar. Gruppa har ikkje sett nærare på eller gjort slike utrekningar her. Basert på dette meiner gruppa framleis at alternativ 3 vil gi dei beste løysingane totalt og tilrår dette alternativet. 50

Hovudprosjektrapport EL2-305 21 Konklusjon 21.1 Dimensjonering og synfaring Gruppa starta opp med å rekne ut den nye straumen på linja og finne det økonomiske tverrsnittet. Det vil seie val av dimensjon på linja ut frå straumen som skal gå der, byggekostnader og framtidig tap på linja. Etter ei synfaring såg vi fort at det var uaktuelt med kabel heile vegen, og å legge linja rundt tunet Njøsen på grunn av det kuperte terrenget. Etter synfaring og samtale med Sunnfjord Energi sette vi opp desse tre alternativa: Alt. 1: Erstatte dagens linje (16 mm 2 og 25 mm 2 ) med 70 mm 2 på doble master (Hmaster) Alt. 2: 70 mm 2 luftlinje med 240 mm 2 kabel i tunet på Njøsen Alt. 3: 95 mm 2 luftlinje med 240 mm 2 kabel i tunet på Njøsen 21.2 Magnetfelt og avstand til bustadhus Gruppa har utført magnetfeltberekningar (sjå kapittel 13.9) i tunet på Njøsen for å kontrollere nødvendig avstand til bustadhusa. Magnetfeltet er ikkje over 0,4 µt for nokon av husa, men vi ynskjer kabel i tunet som eit tiltak (sjå kapittel 13.7) for å vere på den sikre sida. Den nye linja blir meir dominerande enn den eksisterande. Ved å ta linja ned i skogbrynet over Njøsen, legge kabel i tunet og la linja starte opp att i skogbrynet nedanfor Njøsen, slepp dei som bur på Njøsen linja rett gjennom tunet og ein reduserer magnetfeltet. 21.3 Kostnader Med utgangspunkt i REN sin noverdi for totalkostnad i kapittel 11.2 figur 6 er skilnaden på kabel og luftlinje liten. Av den figuren ser vi at totalkostnaden for anbefalt kabel PEX 240 mm 2 er 720 kr/m og anbefalt linje FeAl 70 mm 2 er 693 kr/m. Ein differanse på 3,75% eller 27000,- for 1000 m. Gruppa har ikkje nokon samanliknbar totalkostnad for FeAl 95 mm 2 sidan reknearket i REN berre gir verdiar for ein anbefalt kabel og ei linje. Generelt blir kombinasjonen av linje og kabel noko dyrare sidan ein må ha overgangar og opp- og nedføring i tillegg. REN har ikkje noko verktøy for utrekning av ein slik kombinasjon og tala er og noko usikre sidan dei baserer seg på snittkostnader så vi har valt å ikkje legge for stor vekt på dei. Ei løysing med kabel vil bli noko dyrare, men og mykje betre for dei som bur i tunet på Njøsen. 51

Hovudprosjektrapport EL2-305 21.4 Vår konklusjon Det vil bli litt dyrare å bygge alternativ 3 med 95 mm 2, men det vil gi lågare tap over tid samanlikna med alternativ 2, med 70 mm 2 og kabel. Sunnfjord Energi har 95 mm 2 som standard i sitt sortiment, medan 70 mm 2 ikkje er vanleg brukt i deira nett. Vi tilrår derfor Sunnfjord Energi AS å velje alternativ 3 med 95 mm 2 luftlinje og 240 mm 2 kabel i tunet på Njøsen. 22 Prosjektadministrasjon Prosjektadministrasjon er ein viktig del for at prosjektet skal gjennomførast innanfor rammene som er sette. For at alle milepælar skal oppnåast innafor riktig tidsramme, er god kommunikasjon og samarbeid mellom alle ledd i prosjektet nødvendig. Gruppa skal difor i dette kapittelet sjå på roller, økonomi, tidsfristar og tidsbruk. 22.1 Organisering Figur 9 nedanfor viser organiseringa i prosjektet Figur 9 Organisasjonskart 52

Hovudprosjektrapport EL2-305 Prosjektgruppa har dette semesteret bestått av to avgangstudentar ved HISF. Arbeidsoppgåvene er fordelt etter ønskjer og kunnskap, og ansvarsområde i gruppa er fordelte omtrent likt. Sigvart Hatlestad har vore prosjektleiar og har hatt ansvar for å fordele oppgåvene mellom seg og gruppemedlem Ove Ingvar Feidje. Sidan gruppa har bestått av to personar, har det og vore lettare å fordele oppgåver likt. Prosjektleiar har hatt ansvaret å halde orden på prosjektperm og sette opp tidsplan. Kvar gruppemedlem har ført timeliste (sjå vedlegg 9) etter kvart. Sidan prosjektleiaren har ein 80 % jobb ved sidan av prosjektet, har gruppa sett opp timeplanen etter dette. Viser her til vedlegg 2, som er forprosjektrapporten (side 16). Kontaktinformasjon: Sigvart Hatlestad sigvart_hatle@hotmail.com 952 53 942 Ove Ingvar Feidje feidje@gmail.com 905 59 815 Styringsgruppa består av ein eller fleire rettleiarar. Rettleiarane og kontaktpersonen frå oppdragsgjevar er styringsgruppa som fattar viktige vedtak i prosjektet og gjennom prosjektperioden. Styringsgruppa deltek også på møte med prosjektgruppa. Styringsgruppa vår har bestått av: Nils Westerheim Kurt Gjesholm Joar Sande Nils.Westerheim@statkraft.com Kurt Gjesholm Joar.Sande@hisf.no 22.2 Plan for gjennomføring 22.2.1 Milepælar I tabell 14 nedanfor er alle milepælane som HISF har sett opp. Desse skal alle prosjektgruppene følgje. Tabell 14 Milepælar frå HISF 05.01.15 Prosjektstart 16.01.15 Innlevering av prosjektbeskriving 13.02.15 Innlevering av forprosjektrapport 08.04.15 Midtvegspresentasjon 22.05.15 Innlevering av sluttrapport 26.05.15 Plakat 28.05.15 Presentasjon 05.06.15 Nettsida ferdigstilt. Opprydding på Linus ferdig 53

Hovudprosjektrapport EL2-305 22.2.2 Framdriftsplan Prosjektgruppa laga i forprosjektet ein framdriftsplan med berekna timebruk på dei viktigaste punkta i prosjektet. Tidsbruken på nokre punkt blei litt større enn det gruppa hadde tenkt seg, og nokre litt mindre. For store og viktige ting som for eksempel rapportskriving har gruppa lagt inn god slakk. Timeliste og timeforbruk er ført gjennom heile prosjektet. Sjå vedlegg 9. Framdriftsplanen er laga som eit gantt-skjema i MS project. Sjå vedlegg 8. 22.2.3 Møteplan I forprosjektet blei det satt opp ein møteplan. Tabell 15 under viser dette. Det vart sett opp faste møte annankvar måndag på grunn av jobb dei andre dagane. Det vart sett opp fleire møter enn det som har blitt gjennomført. Grunnen til dette er det ikkje har vore bruk for så mange møte som planlagt, og vi har berre hatt så mange møte som har vore nødvendig for å få god framgang i prosjektet. Elles har styringsgruppa bidrege utanom desse møta med råd og tips dersom det har vore nødvendig. Tabell 16 nedanfor viser dei gjennomførte møta. Tabell 15 Planlagde møter Veke 5 Fredag 30.01.15 13.30 Oppstart Veke 8 Mandag 16.02.15 08.30 Status Veke 10 Mandag 02.03.15 08.30 Status Veke 12 Mandag 16.03.15 08.30 Status Veke 14 Mandag 30.03.15 08.30 Status Veke 16 Mandag 13.04.15 08.30 Status Veke 18 Mandag 27.04.15 08.30 Status Veke 20 Mandag 11.05.15 08.30 Status Tabell 16 Gjennomførte møter Nr Veke Dag Dato Tidspunkt Stikkord 1 5 Fredag 30.01.15 13.40 Oppstart 2 8 Mandag 16.02.15 13.40 Status 3 13 Mandag 23.03.15 14.15 Status 4 17 Måndag 20.04.15 09.00 Status 22.3 Økonomi HISF vil dekke utgifter i alle prosjekt med inntil 1000 kroner pr. gruppe viss det er nødvendig. I vårt tilfelle er det Sunnfjord Energi som har dekka alle utgifter knytt til programvare og tilgang på lisensar. I forprosjektet antok vi reiseutgifter knytt til prosjektet for ei synfaring i området. Dette har og Sunnfjord Energi dekka. Det har difor ikkje vore utgifter som HISF har trengt å dekka i prosjektet vårt. I tabell 17 under er det litt meir detaljar om dette. 54

Hovudprosjektrapport EL2-305 Tabell 17 Økonomi Beskrivelse Lisens Netbas Lisens MS Project REN tilgang Synfaring Dekkast av oppdragsgjevar X X X X 22.4 Risikoanalyse I prosjektet har vi gjort ei vurdering av risiko. Vi har estimert sannsynlegheitsgrad og konsekvensgrad for prosjektet, rangert frå 1-5, der 1 er lågast og 5 er høgst. I tabell 18 under er risikoen framstilt som produktet av sannsynlegheit og konsekvens. Tabell 18 Risikoanalyse Risiko Sannsynlegheit Konsekvens Risikoverdi Kommunikasjonssvikt 1 3 3 Sjukdom 1 5 5 For lita tid 3 5 15 Transport 2 5 10 Økonomi 1 5 5 Overarbeid 2 4 8 Konflikt med bedrift 1 5 5 Intern konflikt 1 3 3 Kollisjon med andre 2 3 6 fag/arbeid PC havari 1 3 3 Internettilgang 2 4 8 Tiltak for å halde dei kritiske risikofaktorane under kontroll: Kommunikasjonssvikt: Prosjektgruppa har faste kontortider på skulen alle kvardagar for å sikre god og hyppig kommunikasjon mellom gruppemedlemane. Dette gjer det og enkelt å søke hjelp på skulen. Gruppa nyttar Dropbox for utveksling av dokument, samt e-post og anna elektronisk kommunikasjon. Sjukdom: Sjukefråvær er vanskeleg å forutsjå og eit lengre sjukefråvær kan ramme gruppa hardt sidan vi berre er to. For å avgrense skadeverknadane eit eventuelt sjukefråvær kan påføre oss har begge tilgang til alle filer og dokument i prosjektet. For lita tid: Prosjektet er omfattande og gruppa har lite erfaring med å anslå tidsbruk på større elektroprosjekt. For å kompensere for dette vil gruppa legge inn god slakk undervegs. Økonomi: Prosjektgruppa og Sunnfjord Energi AS vil i løpet av forprosjektperioden inngå ei skriftleg samarbeidsavtale. Det viktigaste økonomiske bidraget inn i prosjektet er Sunnfjord 55

Hovudprosjektrapport EL2-305 Energi AS si sponsing av rettleiarar og tilgang til nødvendig programvare. Ut over dette ser gruppa berre for seg mindre utgifter i samband med synfaring av traseen. Overarbeid: For å unngå periodar med overarbeid er det viktig å arbeide jamt i heile prosjektperioden. Planlegging og arbeidsfordeling blir og viktig for å unngå arbeidstoppar og eventuelt påfølgande misnøye og konflikt i gruppa. Konflikt med bedrift: For å unngå konflikt med oppdragsgjevar er det viktig med god kommunikasjon og planlegging. Gruppa er spesielt innstilt på å tilpasse oss oppdragsgjevar sine tidspunkt for synfaring i Bygstad og opplæring på ulike dataprogram. Intern konflikt: Ueinigheit mellom gruppemedlemmer om tidspunkt, framdrift, arbeidsfordeling og val av løysingar kan oppstå. Sidan gruppemedlemene etter kvart kjenner kvarandre godt, og begge er svært klare på målet om å lage ein god rapport, ser vi ikkje på dette som noko stort eller langvarig problem. Kollisjon med andre fag/arbeid: For å unngå kollisjon med andre fag/arbeid/interesser har gruppa sett opp eigen timeplan for prosjektet. Timeplanen inneheld både tidspunkt gruppa er samla og tidspunkt gruppemedlemene arbeider kvar for seg. Slik blir det enkelt å ha oversikt over kor mange timar vi må bruke kvar veke og vi har sett av fast tid til prosjektarbeidet i løpet av veka. Det blir og enkelt å gjere endringar. PC havari: For å eliminere tekniske problem, som t.d. havari på ein av pc ane våre, har gruppa lagra datafilene i Dropbox i tillegg til kopi på kvar vår pc. Dette bør sikre oss godt mot slike problem. Internettilgang: Med Dropbox som utvekslingsverktøy har gruppa gjort seg avhengig av internett for å kunne utveksle datafiler. Sidan både skulenettverket, SEAS sitt nettverk og dei to internettleverandørane vi nyttar privat har god oppetid ser vi ikkje på dette som noko stort problem. Gruppa har og tilgang på mobilt breiband som kan nyttast som reserveløysing i verste fall. Gruppa ser difor ikkje på internettilgang som noko problem. Transport: Med dette meiner ein køyring til og frå synfaring, og til og frå oppdragsgjevar Sunnfjord Energi. Det er liten sjanse for at vi kjem ut for ei trafikkulykke på vegen, men konsekvensen av dette kan være stor. For å minimere sjansen for ei ulykke nyttar vi berre sjåførar med minst 25 års skadefri køyring. For å minimere skaden ved ei eventuell ulykke nyttar gruppa alltid bilbelte og køyretøy med airbag. 22.5 HMT Hovudprosjektet er gjennomført etter gjeldande lover og reglar for å oppretthalde ein god standard på arbeidet og eit trygt arbeidsmiljø. Det er prosjektert etter FEF-2006 [6] og tilfredstille krav frå NVE, DSB, Fylkesmannen si miljøvernavdeling og Statens vegvesen. I «Forskrift om elektriske forsyningsanlegg» 1-1 står det:. 1-1 Formål: «Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier.» 56

22.6 Generell prosjektevaluering Hovudprosjektrapport EL2-305 Dei måla vi sette oss i forprosjektet, har vi greidd å gjennomføre omtrent som planlagt. Det har vore eit par avvik tidsmessig der innlegging av kraftstasjonen og tilkoplinga av denne i NetBas tok lenger tid enn vi planla, medan andre deler i NetBas gjekk raskare. Gruppa har arbeidd målbevist og med jamn innsats heile vegen. Slik har vi klart å halde alle tidsfristar og ha gode marginar gjennom heile prosjektperioden. Vi har heile vegen fått innblikk i ulike deler av eit slikt omfattande prosjekt. Vi har tydeleg sett kor viktig førebuing, omsyn og avvegingar, ein må ta som nettselskap, påverkar eit slikt utbyggingsprosjekt og korleis forskrifter og lovverk styrer alle delar av ei slik prosjektering. Gruppa har brukt mykje tid til å setje seg inn i forskrifter og lovverk og dette blei nok ein enno større del av prosjektet vårt enn vi tok høgde for i forprosjektet. Dette har og til dels gått ut over delen om linjebygging som vi nok trudde vi skulle fått sett meir på i prosjektet vårt. Vi har lært veldig mykje nytt og fått gått meir i djupna på ulike problemstillingar med fornying av ei straumlinje. Undervegs har det vore mange ting, spesielt lovar og reglar, som vi måtte finne ut av sjølve. Dette har gruppa lært mykje av og mesterparten av tida har gått med til dette i prosjektet. Samstundes har Sunnfjord Energi og styringsgruppa vore raske til å hjelpa oss vidare med avklaringar og tolkingar av regelverket vi har støtt på undervegs. Dette har vore til stor hjelp for gruppa og spart oss for unødig tidsbruk og grubling. I prosjektperioden har gruppa vore på SEAS måndagar, torsdagar og annankvar fredag. Alt av utrekningar og bruk av ulike dataverktøy er utført der. Vi har og fått mykje god hjelp frå mange av dei tilsette på SEAS som har bidrege med sin kunnskap frå deira fagfelt. Mange av dei tilsette har og heile vegen spurt oss korleis det går og om dei kan hjelpe oss med noko. Alt dette har bidrege sterkt til at gruppa har kunna ta til seg so mykje kunnskap dette halvåret. På ettermiddagane har gruppa hatt fast tilhald på skulen. Der har vi halde kontroll på framdrifta, planlagt vidare arbeid på kort og lang sikt, skrive på rapporten, laga tabellar, utforma testprosedyrar, diskutert ulike problemstillingar fortløpande og sørga for å ha det moro undervegs. Dette har gitt god kontroll undervegs i heile prosjektet og har lagt ei fast råme rundt prosjektet. Rapportskrivinga har som forventa og teke mykje tid. Dette var og grunnen til at gruppa la inn så mykje slakk til rapportskriving undervegs i prosjektet vårt. Gruppa har skrive på rapporten undervegs i heile semesteret og dette har hjelpt oss mykje. Vi har skrive dei ulike delane av rapporten etter kvart som oppgåvene blei utført. Likevel har det å sy saman alle delane til ein samanhengande rapport teke tid, som forventa. Word har og, som vanleg, spelt oss nokre puss som det har teke litt tid å rydde opp i no på slutten, men dette er og ting vi har opplevd i tidlegare prosjekt, og såleis har teke høgde for her og. Planlegging og tidsbruk på rapportskriving har stemt utruleg godt med det vi såg føre oss i forprosjektet. Med tanke på økonomien i prosjektet vårt har vi helde oss på 0,-'en slik vi rekna med. Sunnfjord Energi AS har vore svært so greie med oss og har teke alle kostnadene med tilgang til programvare og synfaring i Bygstad. 57

Hovudprosjektrapport EL2-305 Vi har i løpet av prosjektperioden fått eit godt innblikk i kor omfattande prosjektering av ei slik straumlinje er. Gruppa har prøvd å ta til seg mest mogleg kunnskap frå heile dette spekteret, samtidig som vi har gått grundig nok inn i delar av problemstillinga for å få djupare innsikt i viktige detaljar for linja i Bygstad. Alt i alt seier vi oss godt nøgde med det vi har fått til, og det vi har lært desse månadane. Læringskurva har vore bratt og læringsutbytet stort både reint elektrofagleg og prosjektfagleg, sjølv om det framleis er svært mykje å læra om til dømes linjebygging for oss. Ynskje om å lære enno meir er framleis der. 22.7 Nettside I beskrivinga av prosjektet står det at kvar gruppe skal lage ei eiga nettside til framdrift av prosjekt. Nettsida skal oppdaterast regelmessig. Helst ein gang i veka. Den skal ferdigstillast den 05.06.15. Du kan følge framgangen vi hadde i prosjekt ved å besøke denne adressa: http://studprosjekt.hisf.no/~15seas/ 58

23 Figur, bilete og tabelliste Hovudprosjektrapport EL2-305 23.1 Figurliste Figur 1 Kartutsnitt av lina (NetBas) + forklaring... 2 Figur 2 Kartutsnitt frå linja i dag (Norkart AS)... 8 Figur 3 Luftlinje FeAl 70 mm² (frå NetBas)... 9 Figur 4 Oversiktskart FeAl 70 mm² + kabel i tunet på Njøsen (kartutsnitt frå NetBas)... 10 Figur 5 Luftlinje FeAl 95 mm² + kabel i tunet på Njøsen (kartutsnitt NetBas)... 11 Figur 6 Berekning av økonomisk tverrsnitt i REN-blad 9114... 26 Figur 7 Tesla 2012 100 A... 37 Figur 8 Målepunkt angitt i kartutsnitt frå NetBas... 47 Figur 9 Organisasjonskart... 52 23.2 Bilete Bilete 1 Kryssande line på tvers i biletet... 40 23.3 Tabelliste Tabell 1 Nivå for SHA-plan... 21 Tabell 2 Referansar i REN-blad 2009... 23 Tabell 3 Retningslinjer IRPA Elektriske og magnetiske felt... 32 Tabell 4 Typiske verdiar i boliginstalasjonar... 34 Tabell 5 Generelle verdiar frå HS-luftlinjer... 35 Tabell 6 Generelle verdiar frå HS-luftlinjer... 35 Tabell 7 Leiarparameter i Tesla 2012... 38 Tabell 8 Berekningsresultat i Tesla 2012... 38 Tabell 9 Døme på samsvarserklæring... 46 Tabell 10 Måleresultat for noverande linje (4,98MW)... 48 Tabell 11 Måleresultat 3xFeAl70+kabel... 48 Tabell 12 Måleresultat 3xFeAl70... 49 Tabell 13 Måleresultat 3xFeAl95+kabel... 49 Tabell 14 Milepælar frå HISF... 53 Tabell 15 Planlagde møter... 54 Tabell 16 Gjennomførte møter... 54 Tabell 17 Økonomi... 55 Tabell 18 Risikoanalyse... 55 59

Hovudprosjektrapport EL2-305 24 Referanseliste [1] Framskundigkostnader: http://www.nve.no/no/kraftmarked/tilknytning/anleggsbidrag/fremskyndingskostna der-/ [Internett], 11.05.15 [2] Anleggsbidrag: http://www.nve.no/no/kraftmarked/tilknytning/anleggsbidrag/anleggsbidrag-vedforsterkninger/ [Internett], 11.05.15 [3] Studiehandbok: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/14181 [Internett], 15.03.15 [4] NetBas - nve.no: http://www.nve.no/no/energi1/kraftsystemet/kraftsystemdata/ [Internett], 07.02.15 [5] Netlin: http://www.netlin.no/ [Internett], 08.02.15 [6] FEF Forskrift om elektriske forsyningsanlegg, (utdrag frå lovteksten), https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2005-12-20-1626#kapittel_1 [Internett], 08.02.15 [7] Sunnfjord Energi heimeside: http://www.sunnfjordenergi.no/om-oss/ [Internett], 08.05.15 [8] GIS: http://no.wikipedia.org/wiki/gis, [Internett], 07.02.15 [9] Tufekcic, Zvonko: 2012. Nytt Netlin program. REN AS. http://www.ren.no/-/nyenetlin-3-program 08.02.15 [10] HallingKonsult: http://www.hallingkonsult.no/programvare-everk/programvare/netlin/ [Internett], 08.02.15 [11] REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet, http://www.ren.no/om_ren/strategi [Internett], 08.02.15 [12] REN: www.ren.no [Internett], 10.02.15 [13] REN-blad: http://www.ren.no/liste-over-alle-renblad [Internett], 11.02.15* (sjå og vedlegg?? for dei viktigaste REN-blad for oss) [14] DSB - publikasjonar: http://www.dsb.no/no/toppmeny/publikasjoner/ [Internett], 06.05.15 [15] NEK445: https://www.standard.no/fagomrader/elektro/distribusjon/nek-445_2009/ [Internett], 21.04.15 [16] Energilovforskrifta: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/1990-12-07-959 [Internett], 25.04.15 [17] Lov om kulturminne: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1978-06-09-50 [Internett], 25.04.15 [18] Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/ [Internett], 27.04.15 60

Hovudprosjektrapport EL2-305 [19] Kraftsystemutredninga: http://www.nve.no/no/energi1/kraftsystemet/kraftsystemutredninger/ [Internett], 17.03.15 [20] Lokal energiutgreiing: http://www.nve.no/no/energi1/kraftsystemet/lokaleenergiutredninger/ [Internett], 17.03.15 [21] Servituttlova: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1968-11-29 [Internett], 11.05.15 [22] Byggherreforskrifta: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2009-08-03-1028/kapittel_1#kapittel_1 [Internett], 10.03.15 [23] Internkontrollforskrifta: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/1996-12-06-1127 [Internett], 10.03.15 [24] Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE): https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2006-04-28-458 [Internett], 10.03.15 [25] Arbeidstilsynets kommentarer til byggherreforskriften: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=209637 [Internett], 11.05.15 [26] Veiledning til byggherreforskrifta: http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=227168 [Internett], 10.03.15 [27] Energilova: https://snl.no/energiloven [Internett], 23.04.15 [28] Plan og bygningslova: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/plan--ogbygningsloven/id173817/ [Internett], 23.04.15 [29] Veglova: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1963-06-21-23 [Internett], 23.04.15 [30] Handbok 231 - Statens vegvesen: http://www.vegvesen.no/_attachment/69909/binary/964014?fast_title=h%c3%a5ndb ok+n101+rekkverk+og+vegens+sideomr%c3%a5der.pdf [Internett], 23.04.15 [31] Sintef Energiforskning AS, Planboka, http://www.sintef.no/projectweb/planbok/ [Internett], 17.03.15 [32] Linet, Martha S, 1997, Residential Exposure to Magnetic Fields and Acute Lymphoblastic Leukemia in Children: http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/nejm199707033370101 [Internett], 13.04.15 [33] New England Journal of Medicine: http://www.nejm.org/ [Internett], 13.04.15 [34] Strålevernforskrifta: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-10-29-1380?q=2012 [Internett], 12.04.15 [35] ICNIRP: http://www.icnirp.org/pubemf.htm [Internett], 12.04.15 [36] NOU 1995 nr. 20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningstrategi: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-1995-20/id140410/?docid=nou199519950020000dddepis&q=&navchap=1&ch=5 [Internett], 13.04.15 [37] Statens strålevern: http://www.nrpa.no/ [Internett], 27.03.15 61

Hovudprosjektrapport EL2-305 [38] Norges vassdrags- og energidirektorat: www.nve.no [Internett], 27.03.15 *Krever innlogging ** Henta fra Netbas 25 Vedleggsliste 1. Prosjektbeskrivelse 4 sider 2. Forprosjektrapport 21 sider 3. Prosjektavtale 1 side 4. REN-blad oversikt over dei REN-blada vi har nytta mest 1 side 5. Møteinnkallingar 4 sider 6. Statusrapportar 4 sider 7. Møtereferat 9 sider 8. Framdriftsplan Gantt skjema 1 side 9. Timeliste 4 sider 10. Fullmaktskjema 1 side 62

Prosjektbeskrivelse Tittel: 22 kv Avgreining Kapstad, Bygstad. 1. Bakgrunn Dette prosjektet vil bli gjennomført som eit Bachelorprosjekt i faget Bacheloroppgåve (EL2-305). Dette er det 6. semester i Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt bachelorstudie Ingeniør elektro - energi, elkraft og miljø. Faget gir 20 studiepoeng. Oppgåva blei vald i samråd med oppdragsgjevaren Sunnfjord Energi og høgskulen. Selselva Kraft skal bygge et kraftverk som skal levere 5 MW produksjon (4,98 MW). Dei har fått konsesjon og er klar for bygging. Etter framdriftsplan skal dei ha nettilknytning 01.01.2016. 1.1 Problemstilling Høgspentnettet i området er ikkje dimensjonert for formålet og det må investeringar før nettilknytning. Det skal lages nødvendig plan og beregninger for framføring av 1 km 22 kv høgspentlinje ( i dag 14 mastepunkt) eller -kabel. Fleire alternativ skal vurderes. Eit alternativ skal velgast og begrunnast. Linja skal beregnes i NetBas eller tilsvarende program, Netlin, REN- kostnadsoverslag og samsvarserklæring plan. Vurdering av Økonomisk tverrsnitt, Miljø, Risikoanalyse, Magnetfelt. Den skal prosjekterast etter FEF-2006 og andre krav frå NVE, DSB, Fylkesmannen miljøvernavd, Statens vegvesen. 2. Mål 2.1 Hovudmål Det skal utarbeidast ein prosjektrapport mest mogleg lik den eit energiselskap sjølv ville laga i ein slik situasjon. Rapporten skal innehalde ulike alternativ, forslag til løysingar. Kostnader ved dei ulike alternativa og løysingar. Konklusjon på val av løysing ut frå dette. 2.2 Delmål Forprosjekt: Avklare ulike løysingar Velje kva problemstillingar vi vil sjå nærare på i hovudprosjektet. Hovudprosjekt: Avklare ulike tekniske løysingar på dei ulike problema. Utgreie konsekvensar ved val av ulike tekniske løysingar.

Greie ut om HMS-løysingar. Naturinngrep. Økonomiske konsekvensar. Framtidig drift og vedlikehald. Lære Netbas. Gjere ei risikoanalyse. Sette oss inn diverse forskrifter og krav. MS Project. Nettside. 3. Rammer 3.1 Framdriftsplan Måndag 05.01.15 Prosjektstart Fredag 16.01.15 Innlevering av prosjektbeskriving Fredag 13.02.15 Innlevering av forprosjektrapport Onsdag 08.04.15 Midtvegspresentasjon Fredag 22.05.15 Innlevering av sluttrapport Tysdag 26.05.15 Plakat Torsdag 28.05.15 Presentasjon Fredag 05.06.15 Nettsida ferdigstilt. Opprydding på Linus ferdig. 3.2 Økonomi Akkurat no ser vi ikkje for oss andre kostnader enn utgifter til eventuell synfaring av dei ulike stadene som er aktuelle. Høgskulen yter inntil 1000,- kroner. Forutsetter at Sunnfjord Energi skal bedriften syte for programvare av programleverandør og nødvendig tilgang på dette og ande ting som måtte oppstå underveis som f.eks Netbas. Det skal skrivast ei prosjektavtale som gjer til at Sunnfjord Energi dekker andre kostnader gjennom prosjektet. 3.3 Risikoanalyse Vi vil gjennomføre ei enkel risikoanalyse, blant anna skal vi sjå på disse tinga. o o o o o Sjukdom Økonomi For lite tid Feil på datautstyr Dokumentasjon 3.4 Tidsbruk Anslått tidsbruk er på ca. 500 timar pr. student.

3.5 Faseinndeling o o o o o o o o Kartlegge og avklare kva som må gjerast og kva som skal vere med i prosjektet i løpet av forprosjektperioden Lage Gantt-skjema Mogleg synfaring. Samle og hente inn informasjon frå Sunnfjord Energi, lovverk, normer, standardar skulebøker, internett etc. Lære oss Netbas slik at vi kan nytte programmet til å løyse denne type problemstillingar Lage eiga nettside Plakat og presentasjon Skrive mest mogleg av sluttrapporten undervegs og sette av ekstra tid til dette på slutten. 3.6 Ressursar o o o o o o o o o Sunnfjord Energi Lærarar Rettleiarar Internett Medelevar Bøker Bibliotek Netbas Forskrifter, REN-blad 3.7 Prosjektgjennomføring Det blir møte kvar 14. dag med heile styringsgruppa eller etter behov. Det skal skrivast møteinnkalling, med referat frå sist møte. På kvart møte skal det leggast fram statusrapport for prosjektet so langt, og plan for arbeidet vidare. Prosjektgruppa fører prosjektdagbok som dokumenterer kvar gruppedeltakar sitt arbeid frå dag til dag med tidsbruk og registrering av timar. Prosjektleiar har ansvar for å samle og ta vare på all informasjon i prosjektet i prosjektpermen og prosjektdagboka. Denne informasjonen skal vere tilgjengeleg for rettleiar og alle gruppemedlemene. Kvart gruppemedlem skriv eigne timelister der det går fram kva som er gjort, og eit samandrag av dette til hovudrapporten. 3.8 Avgrensingar Vi har ikkje sett nokre konkrete avgrensingar so tidleg i prosjektet, vi ser for oss at avgrensingar kan kome undervegs i prosjektet, også i forprosjektperioden. Også etter oppstartsmøte med styringsgruppa

4 Organisering Figur 1 Organisasjonskart

EL2-305 Bacheloroppgåve Forprosjekt Av Sigvart Hatlestad Ove Ingvar Feidje Avdeling for Ingeniør og Naturfag EL2-305 Bacheloroppgåve Vår 2015

Forprosjekt EL2-305 - REFERANSESIDE TITTEL FORPROSJEKTRAPPORT RAPPORTNR DATO 01 13.02.2015 PROSJEKTTITTEL TILGJENGE TAL SIDER Open 21 pluss vedlegg FORFATTARAR Sigvart Hatlestad Ove Ingvar Feidje ANSVARLEGE RETTLEIARAR Kurt Gjesholm - Ansvarleg rettleiar Nils Westerheim - Prosjektansvarleg Joar Sande - Rettleiar OPPDRAGSGJEVAR Sunnfjord Energi AS SAMANDRAG Målet for oppgåva er å prosjektere avgreining av ei 1 km lang 22 kv kraftlinje på Kapstad i Bygstad. Rapporten skal vere mest mogeleg slik som den eit energiselskap ville ha utarbeidd før eit slikt prosjekt. I forprosjektet ser vi på forutsetningane våre for å gjennomføre oppgåva. Vi ser på budsjett, framdriftsplan, organisering og ei enkel risikoanalyse. Prosjektet er utfordrande, men vi meiner det skal la seg gjennomføre. SUMMARY In this project we will make a detailed projectplan for an upgrade of a 1 km long 22 kv power summarization line in Kapstad, Bygstad. The report shall be set up the same way an authentic project report In from this an project, energy we company. aim to create here a project report as much as possible like the EiT energy company In the preliminary self would project have created we investigate the upgrading our ability to create such a report. We will set up a of budget, a 1 km a time long schedule, 22 kv line. an organization plan and a simple risk analysis. We believe the project will be challenging but possible to conduct. In EMNEORD this forprosjekrapporten we look at our assumptions will create a such a report. We set up EL2-305 a budget, Bacheloroppgåve, schedule, organization, 22 kv, Avgreining, framework Kapstad, Bygstad, Høgspent, Nettilknyting, and NetBas, a einkel netlin, risk. REN, Økonomisk tverrsnitt We believes the project will be challenging but feasible. side 2

Forprosjekt EL2-305 - Innhald 1 Samandrag... 4 2 Innleiing... 5 2.1 Bakgrunn... 5 2.2 Problemstilling... 6 3 Rammer... 7 3.1 Helse, miljø og tryggleik (HMT)... 7 3.2 Prosjektgjennomføring... 7 4 Forslag til gjennomføring... 8 4.1 NetBas... 8 4.2 netlin... 9 4.3 REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet... 10 4.4 FEF Forskrift om elektriske forsyningsanlegg... 11 5 Risikoanalyse... 12 6 Konklusjon... 14 7 Framdriftsplan... 15 7.1 Gantt-skjema... 15 7.2 Møteplan... 15 7.3 Milepæler... 15 7.4 Ressursplan... 16 7.5 Nettside... 17 8 Budsjett... 17 9 Organisering... 18 10 Referanseliste... 19 11 Figur og tabelliste... 20 12 Vedleggsliste... 21 side 3

Forprosjekt EL2-305 - 1 Samandrag Dette er ein forprosjektrapport til bachelorprosjektet. Faget EL2-305 Bacheloroppgåve er hovudprosjektet ved HiSF, avdeling for ingeniør og naturfag, våren 2015 og tel 20 vekttal i bachelorgraden. Oppdragsgjevaren Sunnfjord Energi AS skal oppgradere ei 1 km lang 22 kv linje for å knyte Selselva Kraft sitt nye småkraftverk på 5 MW produksjon (4,98 MW) til straumnettet. Hovudmålet vårt i prosjektet er å lage ein prosjektrapport mest mogleg lik den eit energiselskap sjølv ville ha laga ved ei slik oppgradering. Forprosjektet har vi brukt til å setje oss inn i dei mange formelle krava som blir sett ved ei slik utbygging. Vi har sett på forutsetningar og avgrensingar for å gjennomføre prosjektet. I hovudprosjektet skal vi vurdere fleire alternativ til linjeføring og velje og grunngje eit av dei. Frå oppgåveteksten: «Linja skal beregnes i NetBas eller tilsvarende program, NetLIN, REN- kostnadsoverslag og samsvarserklæring plan. Vurdering av Økonomisk tverrsnitt, Miljø, Risikoanalyse, Magnetfelt. Den skal prosjekterast etter FEF-2006 og andre krav frå NVE, DSB, Fylkesmannen miljøvernavd, Statens vegvesen». Gruppa har sett på økonomi, risikofaktorar, den gode rettleiinga vi får frå oppdragsgjevaren Sunnfjord Energi AS og bakgrunnen til gruppemedlemane, og konkluderer med at prosjektet let seg realisere. side 4

Forprosjekt EL2-305 - 2 Innleiing Dette er ein forprosjektrapport i faget Bacheloroppgåve EL2-305 ved Høgskulen Sogn og Fjordane, Ingeniør elektro - energi, elkraft og miljø. Faget gir 20 studiepoeng og forprosjektet varer omtrent 7 veker av prosjektperioden. Prosjektet vi har valt er på oppdrag frå Sunnfjord Energi AS og heiter "". Prosjektet går ut på å lage plan og berekningar for framføring av 1 km 22 kv høgspentline eller -kabel. I forprosjektrapporten vil vi drøfte korleis prosjektet let seg gjennomføre. Vi vil også prøve å finne løysingar vi kan bruke, lage eit budsjett og lage ein framdriftsplan for prosjektet 2.1 Bakgrunn Vi kom i kontakt Sunnfjord Energi AS første gang i november 2014. Prosjektleiar Sigvart Hatlestad er IT-lærling der. Han tok kontakt med dåverande nettsjef Oddvar Hatlem om det kunne vere aktuelt å ha ei oppgåve i samarbeid med Sunnfjord Energi. Det var det, og gruppa blei kontakta av Gunnar Vigdal, og etter ei møte med høgskulen, fekk gruppa nokre alternativ å velje mellom. I starten av januar valde prosjektgruppa oppgåve. Bakgrunnen for oppgåva er at Selselva Kraft skal bygge eit kraftverk som skal levere 5 MW produksjon (4,98 MW). Dei har fått konsesjon og er klar for bygging. Etter framdriftsplanen skal dei ha nettilknyting 01.01.2016. side 5

Forprosjekt EL2-305 - 2.2 Problemstilling Høgspentnettet i området er ikkje dimensjonert for formålet og det må investeringar til før nettilknyting. Det skal lages nødvendig plan og berekning for framføring av 1 km 22 kv høgspentlinje (i dag 14 mastepunkt) eller -kabel. Fleire alternativ skal vurderast. Eit alternativ skal veljast og grunngjevast. Linja skal bereknast i NetBas eller tilsvarande program, netlin, REN- kostnadsoverslag og samsvarserklæring plan. Vurdering av Økonomisk tverrsnitt, Miljø, Risikoanalyse, Magnetfelt. Den skal prosjekterast etter FEF-2006 og andre krav frå NVE, DSB, Fylkesmannens miljøvern avdeling og Statens vegvesen. Figur 1 nedanfor viser eit lite utklipp frå programmet NetBas. Figur 1 Utklipp frå NetBas side 6

Forprosjekt EL2-305 - 3 Rammer 3.1 Helse, miljø og tryggleik (HMT) Vi gjennomfører prosjektet etter gjeldande lover og reglar for å oppretthalde ein god standard på arbeidet og eit trygt arbeidsmiljø. Hovudprosjektet skal prosjekterast etter FEF-2006 [4] og tilfredstille krav frå NVE, DSB, Fylkesmannen si miljøvernavdeling og Statens vegvesen. I «FOR-2005-12-20-1626 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg» 1-1 står det:. 1-1 Formål. «Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier.» 3.2 Prosjektgjennomføring Vi planlegg møte kvar 14. dag med heile styringsgruppa eller oftare etter behov. På kvart møte skal det leggast fram statusrapport for prosjektet så langt, og plan for arbeidet vidare. Det skal og skrivast innkalling og referat etter kvart møte. [2] I prosjektperioden skal vi lage ei prosjektbeskriving, forprosjektrapport, prosjektdagbok, prosjektplakat i pdf-format og sluttrapport. Vi skal og lage ei nettside tidleg i prosjektperioden der vi skal legge ut desse dokumenta. I tillegg vil nettsida innehalde oppdaterte nyhende og bilete frå prosjektet, oppdatert minst ein gong i veka. Linja skal bereknast i NetBas eller tilsvarande program. Dataprogrammet netlin gir plassering av mastepunkt og linjeprofilen i terrenget. For økonomiske berekningar i prosjektet vil vi nytte REN sin standard for kostnadsoverslag og samsvarserklæring plan. Vi må mellom anna vurdere økonomisk tverrsnitt, miljøpåverknad, gjere risikoanalyser og berekne magnetfeltet til dei ulike løysingane. side 7

Forprosjekt EL2-305 - 4 Forslag til gjennomføring For å kunne løyse ei slik prosjekteringsoppgåve må gruppa sette seg inn i ulike prosjekteringsverktøy som kraftbransjen nyttar. Dei mest nytta dataverktøya er NetBas og netlin, men det er og andre verktøy som kjem godt med i slik prosjektering. Her nemner vi kort dei mest aktuelle. Opplæring og innføring i desse dataprogramma og det å setja oss inn i alle lover, reglar, normer og vedtekter om prosjektering i elektriske anlegg kjem til å bli største delen av hovudprosjektet. Det blir og sett opp forslag til korleis vi vil bruke dei. Det er også beskrive nokre ord generelt om desse. Også andre ting vi må ta hensyn til er tatt med her. 4.1 NetBas NetBas er eit GIS-basert (geografisk informasjon system [3]) som nettinformasjonssystem som gjev god anleggsdokumentasjon, støtte til effektiv planlegging og analysemodellar. Dette sentrale nettarkivet held orden på all den informasjonen om komponentar og anlegg som er relevant. Dette arkivet vil gi alle dei data som er nødvendig til nokre avanserte simulerings- og analyseverktøy. Resultatet av alle data vert presentert i grafar, kart og linediagram etter behov. Databasen i NetBas inneheld tekniske data om kraftliner, transformatorar, generatorar, kablar og kondensatorbatteri. I tillegg gir den data for produksjon og last under ulike last tilfelle. Den gjev deg også informasjon om kven som er konsesjonær og eigarar om enkelte anlegg, når det vart sett i drift, konsesjon, overføringsgrenser osv. Alle liner, transformatorstasjonar og kablar som finns i NetBas er geografisk stadfesta i kart i forskjellige målestokkar. Noko er også nøyaktig koordinatbestemt. Det er planar om at alt skal bli heilt nøyaktig. Ved ein kombinasjon av NetBas og GIS er det mulig å lage eit temakart over kraftsystemet. Det vart gjort første gong i 1996. Etter 2007 vert karta oppdatert kvart andre år. Desse karta er tilgjengelege for energiselskap og andre ved tenestelege behov. NVE har også digitalisert alle grenser mellom energiselskap. Dette gjer at det blir ein betre oversikt over kva løyve enkelte energiselskap har, det som også blir kalla områdekonsesjon. Dette er det laga et landskart på. [1] Det vi skal bruke NetBas til er å berekne lina. Vi må derfor ha kart over kor lina går, kor lang den er og kor avgreininga til nettet er. Dette for å få ei betre oversikt. NetBas er eit nyttig verktøy til slik bruk. NetBas samarbeider med REN om kostnadoverslag. Figur 3 viser dette. Oppdragsgjevar vil gi denne gruppa lisens og den nødvendige opplæringa som skal til for å gjennomføre dette prosjektet. side 8

Forprosjekt EL2-305 - 4.2 netlin netlin er eit produkt for prosjektering av luftlinjeanlegg. Sjå figur 2 nedanfor som er eit illustrasjonsbilete [13]. Det skal dimensjonerast og byggast i samsvar med forskrifter som FEF2006, normer som NEK 445:2009 og vindnorm 1991-1-4. Det inneheld vindhastigheita for alle kommunane Norge. [7] Programmet er utvikla av HallingKonsult i samarbeid med REN AS [8]. netlin tek omsyn til at det er fleire forskrifter og reglar å forhalde seg til samtidig for å prosjektere eit luftlinjeanlegg. Ein treng god kunnskap om mekanikk, statikk og matematikk og dette er implementert i netlin. For å få tilgang til netlin må ein ha lisens frå REN. Dette er noko oppdragsgjevar Sunnfjord Energi AS vil gi oss. Det er laga fleire versjonar og den siste er versjon 3. I lista nedanfor er det ført opp ting som er i den nye versjonen. [6] All funksjonalitet er integrert i same dataprogram Det er innebygd ein grafisk terreng- og linjeprofil-design med ein roterbar tredimensjonal vising som erstattar alt som heiter AutoCAD Eksport av profildiagram til AutoCAD kompatible DXF-filer Betre stabilitet og kvalitet Ein framtidsretta plattform som opnar for nye funksjonsutvidingar Visuelt, moderne og intuitivt brukargrensesnitt Enkel installasjon og automatisk oppdatering via internett. Betre masteberekning Betre lineberekning Kompatibel med alle operativsystem, både 32 og 64-bits. Verktøyet vil bli veldig nyttig i det arbeidet prosjektgruppa har med tanke på å vurdere fleire alternativ for til dømes mastepunkt, lengde, antal etc. i henhold til forskriftene og regelverk som er lagt til grunn. netlin gjer det også lettare for prosjektgruppa å ta eit val av løysing vi kan anbefale. All opplæring og anna nødvendig hjelp til dette programmet vil Sunnfjord Energi gi gjennom heile prosjektperioden. Figur 2 Illustrasjonsbilete netlin side 9

Forprosjekt EL2-305 - 4.3 REN Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Selskapet Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet as (REN) [5] ligg i Bergen. Nedanfor står det nokre punkt generelt om selskapet. I selskapet blir det jobba med standarisering for bransjen. Standariseringa består av beskrivelser i form av RENblad innan prosjektering, vedlikehald, drift og montasje. Desse blada inneheld metodar som oppfyller FEF, FSE (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) [10] Dette skal også beskrive beste praksis i bransjen som er tilgjengelig på www.ren.no [11] Det er 126 nettselskap som er medlem av REN. Dette omfattar samtlege distribusjonsselskap i landet. REN er eigd av 61 nettselskap. REN AS gir ut RENblad som rettleiing/sjekklister for kva som skal gjerast ved ulike tiltak i straumnettet. For vår del vil REN-blada "NR 2007 VER 3.2/2010 HS Luftnett prosjektering" [12] og "NR 8062 VER 2/2010 Nett felles Forprosjektering/prosjektering veiledning til sjekkliste" [12] danne grunnlaget for kva som skal utførast og korleis det skal utførast i prosjektet vårt. REN har og verktøy for kostnadsoverslag i forbindelse med prosjektering, noko som vil gi oss ein peikepinn om kostnadane til dei ulike alternativa våre. Dei tilbyr og sjekklister for samsvarserklæring for å forsikre oss om at prosjekteringa er i samsvar med lover, forskrifter og krav som blir sett til elektriske anlegg. Figur 3 viser ein samanheng mellom NetBas og REN-kostnadoverslag. [14] Figur 3 Illustrasjon mellom NetBas og REN-kostnadoverslag side 10