ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 211
Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur for energi 5 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet 5 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 6 3.1.3. Gass 6 3.2. Energibruk 7 3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen 1 3.2.2. Fordeling mellom energibærere 12 3.2.3. Fordeling på aktiviteter 13 3.2.4. Fjernvarme 15 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger 15 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 15 3.4. Lokal energitilgang 16 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon 16 3.4.2. Annen energi 16 3.5. Kommunens energibalanse 16 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen 17 5. Alternative løsninger for energiforsyning 18 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser 18 5.2. Satsningsområde 2 6. Generelle vedlegg 21 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 21 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer 23 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng 24 6.4 Alternative energikilder 27 AS Eidefoss 2.1.212
1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Dovre, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 29. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet.. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss 1 2.1.212
2. Informasjon om kommunen 511 Dovre - bosettingsmønster Areal: 1 352,2 km 2 AS Eidefoss 2 2.1.212
Folkemengde 199-211 Innbyggere 1.1.211: 2 748 3 1 3 2 9 2 8 2 7 2 6 2 5 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Folketall 199-211 Hentet fra SSB Kundesammensetning fra El-forsyning Sluttbrukergrp. Dovre 26 28 21 Fritid 284 311 349 Husholdninger 19 1114 116 Industri, bergverk 24 23 21 Offentlig tjenesteyting 59 95 13 Primærnæring 259 265 255 Privat tjenesteyting 274 251 252 Produksjon fjernvarme Totalt antall 199 259 286 AS Eidefoss 3 2.1.212
Klima i Dovre kommune Dombås (Kirkenær) ligger 645 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,3 ºC. Dette er altså en av de kaldere kommunene i konsesjonsområdet. Månedlig temperaturnormal i perioden 196 199 AS Eidefoss 4 2.1.212
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i belastning. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, AS Eidefoss 5 2.1.212
og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehovet i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det fra Vågåmo 2 parallelle 66 kv regionallinjer til Dombås transformatorstasjon, med henholdsvis 3 MW og 6 MW i overføringskapasitet. NSB har en omformerstasjon på Dombås til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 14 MW, 66 kv linjen ut fra Dombås transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Sletten transformatorstasjon NØK med installert transformator ytelse på 8 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 25 MW. Lora transformatorstasjon med installert transformator ytelse på 15 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 3 MW. Dovre kommune forsynes fra Dombås transformatorstasjon, unntatt området sør for Dovre sentrum som forsynes fra Nugga transformatorstasjon ved normalt nettbilde. Maksimal belastning på Dombås transformatorstasjon som ble matet inn i 22 kv nettet var i 21 på 17,6 MW, altså vel 65 prosent av installert transformator ytelse på 27 MW. Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognoser til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon og 1% øke også etter dette vil tilsvarer at Dombås transformatorstasjon ikke vil bli maksimalt belastet før i år 232. Forsyningen til Dovre kommune har god reserve ved at det er 2 regionallinjer fra Vågåmo, 2 transformatorer i Dombås transformatorstasjon, muligheter for 22 kv innmating fra Lora- og Sletten transformatorstasjoner. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialnettet fra Hjerkinn til Kongsvoll. Forsyningssikkerheten må betegnes som god. Det er ca. 175 nettstasjoner med fordelingstransformator i Dovre, disse er bygd fra 194 og fram til i dag. 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme Dovre kommune har inngått avtale med om levering av energi fra biovarme til Fredheim Omsorgssenter. Prosjektet som omfatter en varmesentral som koples til det vannbårne varmesystemet på Fredheim ble realisert høsten 21. Prosjektet er på ca 1,2 GWh. 3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Dovre er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss 6 2.1.212
3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Dombås 3,24 3,35 27,13 28,26 27,71 28,57 29,23 3,17 3, Dovre utenom sentrum 12,85 12,57 1,96 11,28 11,2 11,38 11,64 11,85 12,25 Dovre sentrum 14,2 14,14 13,99 13,86 13,57 13,65 14,21 14,42 14,26 Dovrefjell og Hjerkinn 5,21 5,34 4,97 5,5 4,85 4,95 5,1 4,75 4,89 Total i kommunen 62,32 62,4 57,5 58,44 57,33 58,55 6,8 61,19 61,4 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Dombås 1 % 1 % 9 % 93 % 92 % 94 % 97 % 1 % 99 % Dovre utenom sentrum 1 % 98 % 85 % 88 % 87 % 89 % 91 % 92 % 95 % Dovre sentrum 1 % 11 % 1 % 99 % 97 % 97 % 11 % 13 % 12 % Dovrefjell og Hjerkinn 1 % 13 % 96 % 97 % 93 % 95 % 96 % 91 % 94 % Total i kommunen 1 % 1 % 92 % 94 % 92 % 94 % 96 % 98 % 99 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 11 % 15 % 1 % 95 % 9 % 85 % 8 % 75 % 7 % 65 % 6 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Dombås Dovre utenom sentrum Dovre sentrum Dovrefjell og Hjerkinn Total i kommunen Diagrammet viser en relativt stabil utvikling av El-forbruk sett i forhold til 1999. Totalt for kommunen har det vært en liten nedgang først i perioden, men oppgang igjen fra 23. Tendensen viser at forbruket fortsetter å stige. AS Eidefoss 7 2.1.212
Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 1,2 1,7 1,47 1,42 1,43 1,64 1,81 1,93 2,21 Husholdninger 18,8 18,12 16,17 17,3 16,5 17,77 18,4 18,42 18,73 Industri, bergverk 4,54 4,59 4,26 4,9 4,11 3,72 3,98 4,5 4,1 Offentlig tjenesteyting 11, 11,18 1,72 1,92 1,61 1,41 1,9 11,48 11,65 Primærnæring 8,37 8,31 6,87 7,28 7, 6,72 6,93 7,2 7,16 Privat tjenesteyting 18,65 19,13 17,56 17,69 17,46 18,29 18,43 18,31 17,65 Samlet i kommunen 62,36 62,41 57,5 58,44 57,12 58,55 6,8 61,19 61,4 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 1 % 15 % 145 % 14 % 141 % 161 % 178 % 189 % 217 % Husholdninger 1 % 96 % 86 % 91 % 88 % 95 % 96 % 98 % 1 % Industri, bergverk 1 % 11 % 94 % 9 % 91 % 82 % 88 % 89 % 88 % Offentlig tjenesteyting 1 % 12 % 97 % 99 % 96 % 95 % 99 % 14 % 16 % Primærnæring 1 % 99 % 82 % 87 % 84 % 8 % 83 % 84 % 86 % Privat tjenesteyting 1 % 13 % 94 % 95 % 94 % 98 % 99 % 98 % 95 % Samlet i kommunen 1 % 1 % 91 % 94 % 92 % 94 % 96 % 98 % 98 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 24 % 22 % 2 % 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Samlet i kommunen Diagrammet viser relativt stor økning til fritidsboliger, men dette representerer svært liten mengde av det totale forbruket. For øvrig ser vi en stabil tendens. AS Eidefoss 8 2.1.212
Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 9 2.1.212
3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn 27 28 29 21 KJELEKRAFT DOVRE BARNE 316 558 34 764 34 332 366 221 DOMBÅS BARNEHAGE 99 961 12 287 15 185 173 22 Dombås barneskole/idrettshall 295 247 36 762 332 576 33 335 Skule og undervisning SVINGEN BARNEHAGE 46 382 46 188 44 955 41 231 KLOKKARHAUGEN 18 665 112 62 119 198 134 782 DOVRE SKOLE 96 22 95 73 92 149 89 122 Dovre ungdomsskole 269 186 277 587 286 449 294 58 Dovre U-skole ventilas 174 88 142 519 147 778 159 818 FREDHEIM 811 2 816 129 847 79 769 168 FREDHEIM ELEKTROKJEL 1 151 412 1 251 831 1 189 848 938 113 Helse og omsorg FURUKROKEN bosent. felles 67 567 67 78 62 239 65 158 HELSESENTER DOMBÅS 234 955 24 426 214 545 221 916 LAGER EIDEFOSSBYGG 43 643 47 993 53 385 62 343 HELSEHUSET DOMBÅS 81 618 84 85 116 391 119 48 Admin Kommunehus 23 43 21 392 27 778 229 929 BREIDABLIKK 53 547 47 374 45 972 59 133 DOVRE RENSEANLEGG 255 496 284 38 292 384 35 237 Teknisk Brannstasjon Lesja 25 442 22 63 25 237 48 33 DOMBÅS RENSEANLEGG 443 33 458 622 533 95 449 676 Brannstasjon Dombås 5 461 67 146 67 22 52 35 DOVRE SAMF.HUS 92 88 96 43 13 577 13 814 Bibliotek 24 87 3 628 28 714 32 359 Kultur SVØMMEHALL DOMBÅS 38 855 43 389 493 26 483 135 (DOMBÅS SAMFUNNSHUS) 255 645 259 922 281 355 31 228 SIGURD EINBU,S MINNE 9 285 9 851 9 196 8 535 Totalt 5 591 177 5 85 356 6 39 642 5 838 968 Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på kommunale bygg. AS Eidefoss 1 2.1.212
År Grp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Totalt Skule og undervisning 198 636 186 536 151 172 11 585 84 48 38 828 19 552 39 943 92 271 121 422 177 118 186 97 1 47 81 Helse og omsorg 3 557 278 375 249 512 198 481 156 129 119 779 123 245 127 684 152 694 199 897 196 69 287 974 2 39 395 27 Teknisk 9 66 8 76 79 944 7 391 61 359 41 553 37 894 4 83 44 146 58 936 77 769 91 495 774 432 Admin 34 723 34 126 27 112 19 556 14 296 8 555 7 287 8 486 14 58 21 824 29 393 36 654 256 59 Kultur 93 882 86 48 83 67 62 816 58 75 36 372 12 389 3 281 54 613 72 584 86 254 84 663 762 68 Sum 27 717 863 665 521 591 41 461 829 374 58 245 89 2 367 247 195 358 34 474 662 566 62 687 756 5 591 177 Skule og undervisning 22 635 174 666 151 917 13 88 82 557 45 751 24 32 38 513 79 618 116 399 163 667 178 586 1 388 429 Helse og omsorg 296 239 272 569 259 339 26 882 166 542 134 784 122 57 134 135 157 3 214 923 248 939 295 4 2 58 892 28 Teknisk 94 323 87 658 82 634 65 746 48 84 45 26 34 312 53 527 34 286 69 3 1 988 116 65 832 436 Admin 36 24 31 173 27 869 18 344 12 792 8 396 7 248 8 718 14 282 21 663 27 47 34 993 248 766 Kultur 98 211 88 25 78 485 71 28 57 579 41 553 19 92 36 991 55 425 8 712 95 492 12 999 826 833 Sum 28 727 648 654 27 6 244 492 34 368 31 275 51 28 2 271 883 34 64 52 728 636 134 727 648 5 85 356 Skule og undervisning 27 842 183 237 165 322 15 522 82 59 58 595 25 1 41 57 86 82 138 855 176 85 197 227 1 468 621 Helse og omsorg 35 355 271 714 269 714 198 24 164 163 134 6 12 412 129 714 151 72 214 436 242 871 28 564 2 483 486 29 Teknisk 113 15 13 699 96 678 76 52 62 867 49 339 42 115 45 69 53 571 76 37 89 813 18 764 917 918 Admin 35 514 32 752 28 18 37 12 376 9 296 7 32 8 888 13 42 23 297 28 227 36 643 253 751 Kultur 113 752 98 279 13 588 75 988 62 86 45 66 23 9 38 232 6 527 86 365 13 275 14 926 915 868 Sum 29 775 567 689 682 663 31 473 839 384 775 296 896 217 847 264 13 365 32 539 26 641 36 728 124 6 39 642 Skule og undervisning 221 882 193 477 16 36 118 966 97 183 61 53 32 25 49 524 1 4 147 322 192 49 214 168 1 589 111 Helse og omsorg 282 912 261 117 26 92 21 987 165 65 133 366 125 236 128 554 133 62 178 918 171 514 132 41 2 176 176 21 Teknisk 1 885 1 399 96 181 77 45 55 389 46 179 41 485 42 362 44 319 64 86 82 366 14 132 855 548 Admin 41 847 37 755 32 273 21 716 15 348 1 156 7 526 8 768 14 31 25 15 33 52 41 575 289 62 Kultur 17 683 98 412 11 18 78 365 71 999 51 674 28 3 43 68 59 444 92 376 94 25 12 349 929 71 Sum 21 755 28 691 16 65 841 498 79 45 569 32 96 234 528 272 815 351 435 58 437 573 367 594 624 5 838 968 Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av kommunale bygg Utvikling årsforbruk kommunale anlegg 3 2 5 2 1 5 1 5 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av kommunale bygg AS Eidefoss 11 2.1.212
3.2.2. Fordeling mellom energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Dovre(511) kommune, ikke temperaturkorrigert. 1991 1995 2 25 27 28 29 GDT Graddagstall 5286 5286 4498 5119 5252 5218 571 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 6,5 6,7 7,9 7,1 6,4 6,7 7,1 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 44,7 4, 4,3 4, 2,6 3,3 2,7 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,5,,,, Gass,,1,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,5,6,5,2,4,4,2 Tungolje, spillolje 4,,,,,,, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet,,,,,,, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) (GWh) (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 24,2 26,4 31, 27,6 27,2 28, 29,3 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,2,3,2,2 Gass,,2,1,1,2,2,1 Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,6 2,8 2,1 2, 2,1 2,4 2,1 Tungolje, spillolje,1,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 21, 22,2 19,5 18,4 18,8 19,2 2,4 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 7, 1,3 12,3 11,1 8,7 8,5 9,6 Gass,,,1,3,2,2,2 Bensin, parafin,7,9,5,4,3,3,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,,8,8,8,7,5,4 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, AS Eidefoss 12 2.1.212
3.2.3. Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 96,4 59,3 62,7 57,1 55, 57,2 59,5 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 7, 1,3 12,8 11,3 9, 8,7 9,8 Gass,,3,2,4,4,4,3 Bensin, parafin,7,9,5,4,3,3,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 8,1 4,2 3,3 3, 3,2 3,3 2,7 Tungolje, spillolje 4,1,,,,,, Avfall,,,,,,, Sum 116,3 75, 79,6 72,3 67,9 69,9 72,6 12, 1, 8, GWh 6, 4, 2,, 1991 1995 2 25 27 28 29 År Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall 13 % Fordeling mellom energibærere - 29 4 % % % % % % 83 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss 13 2.1.212
Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Primærnæring 6,5 6,7 7,9 7,1 6,4 6,7 7,1 Industri 53,2 4,7 5,3 4,2 3, 3,7 2,9 Produksjon fjernvarme,,,,,,, Tjenesteyting 26,9 29,4 33,2 29,9 29,8 3,8 31,7 Husholdning og fritid 29,7 34,1 33,2 31, 28,7 28,7 3,9 Sum 116,3 75, 79,6 72,3 67,9 69,9 72,6 Fordeling mellom brukergrupper - 29 43 % 43 % % 4 % 1 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdning og fritid Diagrammet viser at tjenesteyting og husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. AS Eidefoss 14 2.1.212
3.2.4. Fjernvarme I Dovre kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 29 : 3,9 GWh Fratrukket el til fritid : 1,9 GWh Energibruk i husholdning : 29, GWh eller 29.. kwh Antall innb pr 1.1.21 Antall husholdninger : 2 776 personer : 1 228 stk Dette gir indeksene : 29.. / 2776 = 1.447 kwh pr. innbygger 29.. / 1228 = 23.616 kwh pr. husholdning Antall husholdninger og innbyggere er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var 2 4 kwh i 29. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 26 596 kwh per husholdning i 29. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Dovre vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. AS Eidefoss 15 2.1.212
3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Innen Dovre kommune er det ingen elektrisitetsproduksjon i dag, som mater inn på fordelingsnettene i kommunen. 3.4.2. Annen energi 3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Dovre kommune - 29 Lokal Ekstern Energibærer ( GWh ) tilgang tilgang Elektrisistet 59,5 Ved, treavfall, avlut 9,8 Gass,3 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje -,3 2,7 Sum 9,8 62,8 Lokalt overskudd 62,8 Totalt energibehov 72,6 Tabellen viser et energiunderskudd på 62.8 GWh, som representerer nærmere 87 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 29. AS Eidefoss 16 2.1.212
4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Områdevis Ut fra diagrammene tidligere i dokumentet, kan de se ut til at områdene utenfor sentrene vil ligge med reduksjon i elektrisk energibruk. Dette har nok en del med nedgang i primærnæring å gjøre, samt at prisøkningen på elektrisitet har ført til mer bruk av ved, olje og gass. Nedgangen gjør seg utslag både i husholdningsforbruk og under næring. Ser en på det totale energiforbruket innenfor hele kommunen, ser en at det etter en nedgang i elektrisitetsforbruket fra 2 26, nå har vært en økning og vi er på omtrent samme nivå som 2. Nye bygg Ytterligere utbygging av hyttefelt i nærheten av skistadion/skitrekket på Dombås. Forbrukergrupper Diagrammene for el-forbruk viser at fritidsboliger har økning i perioden 1997 21. Økningen for fritidsboliger representerer liten energimengde og er ikke så interessant. AS Eidefoss 17 2.1.212
5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 57 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Blåfall AS/Ryddøla kraftverk på Dovre har fått konsesjon 1.12.211 til å bygge et kraftverk på 3,4 MW med 9,2 GWh produksjon. Fallrettslaget i Einbugga har søkt om å bygge et kraftverk i Einbugga på 7,3 MW med 15,2 GWh produksjon. Norsk Grønnkraft AS holder på med planer for utbygging i Rådååe med et kraftverk på 2 MW med 6,6 GWh produksjon. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. AS Eidefoss 18 2.1.212
Potensiale for småkraftverk i Dovre med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_816 Dovre Ryddøla 1 793 7,33 11862 1,62 2.z_72 Dovre Jett-tjønn Dovresida 484 1,98 3479 1,76 2.z_845 Dovre Einbugga 1 484 6,7 11452 1,89 2.z_855 Dovre Rådåe- ved Killi 1 485 6,7 11772 1,94 2.z_844 Dovre Einbugga 412 1,69 3263 1,94 2.z_817 Dovre Ryddøla 594 2,43 577 2,9 2.z_818 Dovre Ryddøla 392 1,6 3512 2,19 2.z_815 Dovre Ryddøla 854 3,49 7981 2,29 2.z_814 Dovre Sør for Ryddøla 536 2,19 57 2,31 Hardeggkampen- 2.z_736 Dovre Tunga 882 3,61 8662 2,4 2.z_841 Dovre Einbugga 762 3,12 7719 2,48 2.z_84 Dovre Einbugga 838 3,43 8521 2,49 2.z_829 Dovre Rudiåe 593 2,42 6135 2,53 2.z_717 Dovre Jøndalen Dovresida 511 2,9 5445 2,61 2.z_835 Dovre Stavåe-Tungåe 718 2,94 788 2,66 2.z_846 Dovre Einbugga 817 3,34 9116 2,73 2.z_834 Dovre Stavåe-Tungåe 376 1,54 4327 2,81 2.z_848 Dovre Einbugga 422 1,73 5168 2,99 Sum 13 953 57,7 Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 8 7 3 2 4 2 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. AS Eidefoss 19 2.1.212
Biobrendsel og biogass Dovre har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 13,3 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Dovre en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. 5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. Henviser også til regional og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på www.run.no og www.dovre.kommune.no. AS Eidefoss 2 2.1.212
6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen AS Eidefoss 21 2.1.212
Total energibruk 29 Totalt El-forbruk 29 Ant. Husholdninger pr. 1.1.21 Ant. innbyggere pr. 1.1.21 ¹Energibruk til husholdning 29 Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 GWh GWh GWh KWh KWh Lom 6,5 47,7 994 2 41 23,1 23 239 9 585 Vågå 96,5 58,5 1 65 3 722 36,4 22 679 9 78 Sel 147,2 19,4 2 614 5 999 61,2 23 412 1 22 Dovre 72,6 59,5 1 228 2 776 29 23 616 1 447 Lesja 59,9 48,2 875 2 174 2,2 23 86 9 292 Sum 436,7 323,3 7316 1781 169,9 Gjennomsnitt 23 223 9 947 ¹Energibruk til husholdning er total energibruk til husholdning og hytte/fritid fratrekt el-forbruk til hytte/fritid da det antas at det i hovedsak er elektrisitet som er hovedenergibærer til hytte og fritidsboliger. Energiforbruk til husholdning 25 2 15 1 5 Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 AS Eidefoss 22 2.1.212
6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. AS Eidefoss 23 2.1.212
6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng Vi brukte rekordmye energi i 21 Vårt totale energibruk i 21 steg med 8 prosent fra året før, og er det høyeste noensinne. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. Vårt totale sluttforbruk av energi i 21 utgjorde 247 terrawattimer (TWh). Dette fordelte seg med 69 TWh på industrien, 57 TWh på transport, 5 TWh på husholdninger og 23 TWh på energi brukt som råstoff. De øvrige 48 TWh ble brukt innen tjenesteytende næringer, primærnæringer og bygg og anlegg. Den kraftige økningen i forbruket fra året før må sees i sammenheng med at energiforbruket i 29 var relativt lavt på grunn av finanskrisa. I tillegg var det noe varmere enn normalt dette året, mens 21 var et kaldt år. Temperaturen på landsbasis var én grad over normalt i 29, mens den i 21 var én grad under normalt. 21 er det kaldeste året vi har hatt siden 1985. Kilde: SSB Halvparten av energiforbruket vårt er strøm Hvis man ser bort fra energi brukt som råstoff og energi brukt i olje- og gassutvinning og andre energiproduserende næringer, så fordelte energiforbruket seg i 21 med 51 prosent på strøm og rundt 35 prosent på oljeprodukter. Sistnevnte går i stor grad til transportformål. Forbruk av strøm og olje steg med henholdsvis 7 og 5 prosent fra 29. Det resterende forbruket utgjøres av kull, koks, biomasse, gass og fjernvarme, og dette steg enda kraftigere fra året før. AS Eidefoss 24 2.1.212
Kilde: SSB Økt energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer Energiforbruk i husholdninger steg med rundt 8 prosent fra året før, og kom opp i rekordhøye 5 TWh totalt sett. Dette har sammenheng med kalde vintermåneder i 21. Husholdningene økte forbruket av både strøm, fjernvarme, oljeprodukter og ved. Forbruk av strøm er viktigst, og utgjør om lag 77 prosent av husholdningenes energiforbruk. Dette steg med 6 prosent fra året. Rundt en femtedel av husholdningene har imidlertid varmepumpe. Ellers økte forbruket av fjernvarme i husholdninger særlig mye, med 44 prosent fra året før. Det har sammenheng med rekordhøye investeringer i fjernvarme de siste par årene. Fortsatt utgjør imidlertid ikke fjernvarmeforbruket mer enn vel 2 prosent av husholdningenes totale energiforbruk. Mens energibruken per husholdning har hatt en nedadgående trend siden 1996, steg dette forbruket i 21 med rundt 7 prosent fra året før, og var oppe i rundt 23 kwh per husholdning. Nedgangen vi har hatt i energiforbruk per husholdning har sammenheng med at det har blitt færre personer per husholdning. Energibruken per person har ligget mer stabilt. Det har også gått litt ned de siste årene, men steg igjen i 21 og var dermed over nivået i 199. Også innen tjenesteytende næringer var det en økning i energibruken på om lag 8 prosent fra året før. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. AS Eidefoss 25 2.1.212
Kilde: SSB Oppgang i industrien I industrien benyttes det meste av energien til industriprosesser. Dermed er det produksjonsnivået som er viktigst her, mens temperatur har mindre å si. Energibruk i industrien i 21 steg med om lag 11 prosent fra året før. Den kraftige økningen må sees i sammenheng med at industriens energiforbruk var usedvanlig lavt i 29 som følge av finanskrisa, med en nedgang på rundt 18 prosent fra året før. Stadig mer energi brukes til transport En stadig økende andel av vårt totale energiforbruk har gått til transportformål de siste tiårene. Dette forbruket har steget med nesten 4 prosent fra 199 til 21. Det steg med rundt 5 prosent fra 29 til 21. Veitransport er den mest dominerende transportformen og står for tre fjerdedeler av den totale energibruken i transportsektoren. Mer bruk av biodrivstoff Salg av biodiesel steg i 21 med 18 prosent fra året før, mens salg av bioetanol ble sjudoblet. Til sammen utgjorde salg av biodrivstoff rundt 3,6 prosent av totalt bruk av bensin og diesel i veitransport i 21. Lavere strømproduksjon Norges kraftproduksjon i 21 var 124 TWh, som er 6 prosent mindre enn året før. Rundt 95 prosent av kraftproduksjonen er basert på vannkraft, og nedgangen skyldes mindre nedbør og dermed mindre tilsig til vannmagasinene. Varmekraft (som er kraft produsert av gass, biomasse, deponigass og så videre) har mer enn tredoblet seg siden 28, og stod i 21 for 4,5 prosent av vår totale kraftproduksjon. Det skyldes oppstart av flere gasskraftverk. Over 9 prosent av varmekraften produseres av fossilt brensel, derav det meste naturgass. AS Eidefoss 26 2.1.212
6.4 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss 27 2.1.212
Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss 28 2.1.212
Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss 29 2.1.212
seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss 3 2.1.212
Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk) AS Eidefoss 31 2.1.212