RENSELØSNINGER TUN- NELVASKEVANN NORDBYTUNNELEN, VASSUMTUNNELEN OG SMIHAGEN

Beregnet til Statens vegvesen Dokument type Rapport Dato Mars 2016 RENSELØSNINGER TUN- NELVASKEVANN NORDBYTUNNELEN, VASSUMTUNNELEN OG SMIHAGEN

Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Forslag til renseløsning av tunnelvaskevann, Vassumkrysset, E6 Rapporten beskriver anbefalte renseløsning for vaskevann i forbindelse med periodisk vask av tunnelene Vassum, Nordby og Smihagen. Rapporten tar også for seg anbefalinger til drift av eksisterende og foreslåtte renseløsninger. Ref.

1. SAMMENDRAG Etter oppdrag fra Statens Vegvesen (SVV) har Rambøll vurdert renseløsning til tunnelene Nordby, Vassum og Smihagen. Formålet med rapporten er å vurdere nødvendigheten av ytterligere rensing av vaskevannet i forhold til det som gjøres i dag og eventuelt foreslå en renseløsning for tunnelvaskevannet fra de tre tunnelene nevnt ovenfor. Prosjektet har omfattet befaring av tunnel og eksisterende renseanlegg. Det har også vært befaring i forbindelse med vask av tunnelen. Ved denne befaringen ble det tatt ut prøver av vaskevannet for å vurdere grad av forurensing. Disse prøvene ble analysert før og etter et døgn med sedimentering. Det har også vært gjennomgått litteratur og rapporter for å danne seg et best mulig bilde av hva en kan forvente av vannmengder og grad av forurensing over tid. Det er store variasjoner i både rapporterte vannmengder og graden av forurensinger. Dette gjør dimensjonering og utforming av renseprosess utfordrende. Det er derfor lagt vekt på fleksibelt system, som kan utvides ved eventuelt behov. Det anbefales å etablere et tett vannmagasin, som har kapasitet til å samle opp og lagre alt vaskevann fra vask av de tre aktuelle tunnelene. Det bør innføres analyser av representative vannprøver fra vaskingen fremover slik at en kan danne seg et riktig bilde av hvilke forurensinger vannet inneholder. Dersom det viser seg at mellomlagring og sedimentering av vaskevannet ikke er tilstrekkelig anbefales det å etablere et anlegg for kjemisk felling av vannet.

Innhold 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 6 3. VEISTREKNING, TUNNELER OG RESIPIENTER 7 3.1 Veistrekning 7 3.2 Tunneler og renseløsninger 8 3.3 Forurensing og resipienter 9 4. SKISSEPROSJEKT 10 5. VURDERING AV RENSELØSNINGER 11 5.1 Kjemisk felling / Sedimentering 11 6. ANBEFALINGER 13 6.1 Eksisterende overvannsbasseng 13 7. ANBEFALT RENSELØSNING 14 7.1 Vannmagasin med sedimentering 14 7.2 Trinn I 14 7.2.1 innløp 14 7.2.2 Utløp 15 7.2.3 Slamuttak 15 7.3 Trinn II 16 7.3.1 ph justering og fellingskjemikalier for utfelling 16 7.3.2 ph justering før utslipp 16 7.4 Budsjettpriser 16 8. DRIFT AV ANLEGG 17 8.1 Generelt 17 8.2 Trinn I 17 8.2.1 Innpumping og sedimentering 17 8.2.2 Slamtømming 17 8.3 Trinn II 18 8.3.1 Sedimentering 18 8.3.2 Kjemisk rensetrinn 18 8.3.3 Slamtømming 18 8.3.4 Kjemikalier 18 8.4 Optimalisering og driftsavtale 18 9. VIDERE ARBEID 19 9.1 Prøvetaking og analyser 19 9.2 Prøvetakingsprogram 19 10. LITTERATUR 20 Vedlegg

2. INNLEDNING I forbindelse med Rambølls oppdrag med rehabilitering av Follotunnelene har et delprosjekt være å se på renseløsningen for tunnelvaskevannet. Tunnelene vaskes regelmessig med høytrykkspyling med såpevann. Dette vannet er til dels sterkt forurenset og akutt giftig for vannlevende organismer, og må følgelig vurderes renset for utslipp. Utslippet ledes i dag til et sedimenteringsbasseng for sedimentering og nedbrytning av såpestoffer, før det renner ut i Årungeelven og videre ut i Bunnefjorden. Flere rapporter viser at sedimenter i Bunnefjorden inneholder miljøgifter. Overvannsbassenget ved Vassum bærer i dag preg av å ikke være driftet optimalt, og det er heller ikke stort nok til å gi tilstrekkelig oppholdstid ved vasking av tunnelene. De mest forurensede vannprøvene krever også kjemisk felling, og ikke kun sedimentering, for å oppnå tilstrekkelig rensegrad. I prosjektet er det tatt utgangspunkt i resultater og vurderinger fra flere rapporter, samt egne befaringer og prøvetakinger. Prøver er tatt under vask av Nordbytunnelen og sendt til Eurofins for analyse. De er store og variasjoner i grad av forurensinger i prøvene og det anbefales å tas flere under vasking fremover. Dette for å sikre et så presist dimensjoneringsgrunnlag som mulig. Den foreslåtte løsningen i denne rapporten baserer seg på at sedimentering og tilstrekkelig oppholdstid gir tilfredsstillende renseeffekt. I denne rapporten er utslippstillatelsen fra Follotunnelen lagt til grunn. Kravet til rensing er i utslippstillatelsen knyttet til SS (suspendert stoff), og satt til 100 mg/l. Det er imidlertid også et krav at vannet ikke skal være giftig, eller inneholde miljøgifter. Dersom det blir satt ytterligere krav til rensing for å fjerne f.eks. kobber og sink, vil den foreslåtte løsningen enkelt og kosteffektivt la seg modifisere til å imøtekomme dette. Det er også lagt vekt på at foreslåtte renseløsning skal være enkel og sikker å drifte på en forsvarlig måte, samt hindre ukontrollert avrenning av akutt giftig vaskevann til omgivelsene.

3. VEISTREKNING, TUNNELER OG RESIPIENTER 3.1 Veistrekning I denne rapporten er det renseløsning for vaskevann fra tre tunneler som skal vurderes. Det er Nordbytunnelen, Smihagen og Vassumtunnelen. De to første ligger på E6 i Frogn kommune, Vassumtunnelen ligger på E23, også i Frogn kommune. Alle tre inngår i det som kalles Vassumkrysset på E6. ÅDT (trafikkmengde for de tre tunnelene er som følger: Nordbytunnelen 46 333 Smihagen 21 055 Vassumtunnelen 12 022 Fig.1 Viser kartutsnitt av de aktuelle tunnelene. (vegvesen.no) Nordbytunnelen er 3850 m og har to løp, hver med to filer. Smihagen har et løp med to filer og er 950 m. Vassumtunnelen har tre filer, delvis to løp og er 850 m. Vaskevann og overvann renner i selvfall fra Smihagen og Vassumtunnelen til overvannsbassenget. Fra Nordbytunnelen renner vannet ved selvfall ut av tunnelen og blir så pumpet til bassenget. I dagens situasjon er høyeste punkt i Nordbytunnelen et stykke inn i tunnelen, og noe av vaskevannet renner følgelig ut i nordre ende, og blir ikke fanget opp av overvannsbassenget.

3.2 Tunneler og renseløsninger For de tre tunnelene tilknyttet Vassumkrysset er det er etablert er overvannsbasseng som skal behandle overvann og vaskevann fra alle tre tunnelene. Det er et todelt basseng med 50m 2 sedimenteringsbasseng og 500m 2 hovedbasseng. Bassenget ble satt i drift i 2000. Fig.2 Overvannsbasseng med sedimentasjonsdam og hovedbasseng for behandling av avrenning fra Nordby-, Smihagen- og Vassum-tunnelen. Foto: Roger Roseth. Bassenget bærer i dag preg av å ikke være driftet optimalt. Bassenget er grunt, 0,5 1m, og dette er ikke tilstrekkelig til å sikre gode sedimenteringsforhold. Ved så grunne bassenger er det kritisk å ta ut sedimenter regelmessig. Fig. 3 Overvannsbasseng med sedimentasjonsdam og hovedbasseng for behandling av avrenning fra Nordby-, Smihagen- og Vassum-tunnelen. Foto: Magne Stokka

3.3 Forurensing og resipienter Tunnelvaskevannet inneholder flere typer forurensinger. Det er sot og eksospartikler. Det er partikler fra dekk og bremser. Videre er det spesielt om vinteren salt tilstede. Fra motor og drivstoff blir det også tilført en del tungmetaller. Disse forurensingene inneholder PAH, THC Cu Zn, fosforog nitrogenforbindelse. Spylevæske og såper inneholder tensider. Av tilførte tungmetaller, er det spesielt kobber og sink som viser seg i høye nivåer i prøvene som er analysert. Det er imidlertid store sprik i de forskjellige prøvene, og følgelig vanskelig å si noe om hva som er normale verdier for de forskjellige parametrene. Resipient Avrenning fra overvannsbassenget skjer til Årungelven og føres videre ut i Bunnefjorden. Det er i denne rapporten ikke gjort noen videre vurdering av resipient, og hvilken effekt vaskevannet kan tenkes å ha på eventuelt dyre og planteliv. Det er imidlertid rimelig klart at vaskevannet i urenset form representerer en uheldig innvirkning på resipienten. Flere rapporter viser at sedimenter i Bunnefjorden inneholder miljøgifter. Flere av disse miljøgiftene tilsvarer de forurensinger en kan se i vaskevannet. Det er med andre ord ting som tyder på at vaskevannet fra tunnelen påvirker bunnforholdene i Bunnefjorden.

4. SKISSEPROSJEKT Det ble i perioden januar til april utført et skisseprosjekt for å komme frem til en anbefalt renseløsning for tunnelvaskevann for Tunnelene i Vassumkrysset på E18 sør for Oslo. For å kunne vurdere hvilken renseløsning som vil være optimal måtte en først danne se eg inntrykk av hvor forurenset vaskevannet er, og hva forurensingene består av. Det ble i begynnelsen av prosjektet tatt utgangspunkt i eksisterende analyser av tunnelvaskevannet, samt rapporter som omhandler rensing av dette. Etter at Rambøll har tatt ut egne prøver har det vist seg at vannet tilsynelatende ikke er så forurenset som en hadde grunn til å tro. Det er imidlertid store usikkerhetsmomenter i form av årstidsvariasjoner, og prøvetankingsprosedyrer. Videre må en vite hvilke utslippskrav en kan forvente. Dette for å velge riktig renseløsning og dimensjonere denne. Det er tatt utgangspunkt i utslippstillatelsen for Follotunnelen. I en mail fra fylkesmannen blir det antatt at de samme føringer og grenseverdier for utslipp vil gjelde i tunnelene i Vassumkrysset som for Follotunnelen. Det ble så gjort en vurdering av forskjellige aktuelle renseteknologier for å avklare hvilket renseprinsipp en kunne forvente mest mulig resultater fra, som samtidig ikke vil medføre store driftskostnader. Etter å ha vurdert filtrering, biologisk rensing og kjemisk felling, konkluderte en med at sedimentering med eventuell kjemisk felling vil være det mest fordelaktige. Det er også brukt mye tid i skisseprosjektet til å estimere hvilke mengder vann en kan forvente ved vask av tunnelene. Det har vist seg at de vannmengdene en i utgangspunktet hadde grunn til å tro ble brukt, er vesentlig mindre. Vaskevannmengdene for Nordbytunnelen ble nedjustert fra 500m 3 til ca 120m 3. Skisseprosjektet konkluderte med at den mest optimale og fleksible løsningen er å etablere et vannmagasin som har kapasitet til å samle opp alt vaskevann fra de tre aktuelle tunnelene. I dette magasinet vil det skje en sedimentering av suspendert stoff og en nedbrytning av såpestoffer. Det er sannsynlig at dette vil være tilstrekkelig for å imøtekomme kravene i utslippstillatelsen. Videre legges det til rette for et trinn II. I dette trinnet vil en benytte seg av kjemisk felling og påfølgende sedimentering i lamellseparator. Dette trinnet vil ikke bli bygget i utgangspunktet. Etter en tids erfaring med trinn en, vil en kunne si noe om nødvendigheten av et trinn II. Det vil ikke bli vesentlig fordyrende å vente med dette trinnet i forhold til å bygge det med en gang. Det anbefales at en benytter eksisterende rensedam som til en videre nedbrytning før utslipp til resipient. Denne rensedammen bør snarest suges tom for gammelt slam. Eventuelle skader på dammen bør også utbedres. Dette vil sikre gode forhold for nedbrytning av organisk materiale under eksponering av sollys og luft. Det bør legges opp til automatisert drift av anlegget. Dette bør utformes slik at vaskevannet får lengst mulig oppholdstid i bassenget, men samtidig at det er tømt i forkant av påfølgende tunnelvask.

5. VURDERING AV RENSELØSNINGER På bakgrunn av gjennomgang av rapporter og litteratur er det gjort en vurdering av hvilke vannmengder og hvilken grad av forurensing en kan forvente. Det er store variasjoner i vannprøvene. Utslippstillatelsen er knyttet til suspendert stoff. Det er registrert prøver med 28 000mg/l 5.1 Kjemisk felling / Sedimentering Beskrivelse Denne metoden går ut på å tilsette forskjellige kjemikalier i vannet for å manipulere ph, samt destabilisere vannet for å oppnå koagulering, flokkulering og sedimentering. Fig.6 Lamellseparator Det er gjort forsøk med forskjellige former for kjemikalietilsetting og fordrøyning med vann fra Nordbytunnelen. Resultatene fra disse forsøkene indikerer at en kan oppnå svært gode resultater med forholdsvis enkle midler. Fordeler Denne metoden krever ikke avansert oppfølging under drift. Det er forholdsvis enkle installasjoner som ikke krever store investeringer. Om en velger et frittstående sedimenteringsanlegg som vist i illustrasjonen, kan en også enkelt flytte det, dersom det skulle vise seg nødvendig. Det er også svært enkelt å tappe ut sedimentene fra bunnen. Tradisjonelle alternativ som utgravde bassenger er mer krevende å få tømt. Et slikt anlegg kan også lett utvides til å inkludere en fordrøyningstank (tank eller basseng i tunnelen) i forkant av sedimenteringen og biologisk nedbrytning i etterkant. Til den biologiske nedbrytningen kan en benytte eksisterende sedimenteringsbasseng. Utfordringer For at kjemisk felling skal fungere må en ha riktige forhold. En må justere ph til optimal verdi. Det er også viktig med riktig belastning på anlegget. En må ha nøye kontroll på vannmengden

inn på anlegget. Det må doseres riktig mengde fellingskjemikalie. En må ha et enkelt styresystem som styrer kjemikaliedoseringen ut fra riktig ph. Anlegget må stå frostfritt, det betyr i praksis at det må stå inne i et bygg med muligheter for oppvarming. Se også vedlegg 3.

6. ANBEFALINGER Etter gjennomgang av rapporter og annen litteratur har en funnet at det er målt svært store variasjoner i grad av forurensing i vaskevannet. Det er også variasjoner i hvor mye vaskevann som brukes under vask. I rapportene finner en vaskevannmengder som varierer fra 40 m 3 /km til 222 m 3 /km. Estimerte vannmengder for vask av Nordbytunnelen i mars 2016 var 25 m 3 /km. Analyser av suspendert stoff viser variasjoner fra 28 000mg/l til 330 mg/l Det er store variasjoner fra tunnel til tunnel, men også fra vask til vask i samme tunnel. Dette kan bety at det er vanskelig å ta ut representative prøver, og/eller det er store variasjoner fra vask til vask. Det er foreløpig ikke funnet noen sammenheng mellom vask på forskjellige tider av året, eller om det er snakk om hel- eller halvvask. I de fleste tilfeller kan en klare kravet om maksimalt 100mg/l ss i vannet før utslipp til resipient ved sedimentering i 7 dager. Dette vil også bryte ned en vesentlig del av såpestoffene i vannet. Noe oppløst tungmetall, spesielt kobber og sink, vil fremdeles være tilstede. 6.1 Eksisterende overvannsbasseng Det eksisterende overvannsbassenget er i dag preget av liten eller ingen oppfølging. Det er lite som tyder på at det har vært tømt for sediment de siste årene. Ved befaringen i mars 2016 ble det observert svart slam, og gassutvikling. Dette tyder på at det skjer en anaerob (uten tilgang på oksygen) nedbrytning av sedimentene og dette er en uheldig prosess. Uansett hvilken løsning Statens Vegvesen velger å gå videre med, anbefales det på det sterkeste å rense eksisterende overvannsbasseng. Dette bør tømmes med slamsugebil. Når bassenget først er tomt bør en benytte anledningen til å inspisere vegger og bunn for å kunne avdekke og utbedre eventuelle skader eller lekkasjer. Om en skal fortsette å benytte dette anlegget som eneste renseløsning må det graves dypere. For å sikre gode forhold for sedimentering bør det være minst 2m dypt over det hele. Sedimenteringsdelen av bassenget har i dag en overflate på 50m2. dette er i minste laget da forurensingene i dette vannet sedimenterer sakte. Det anbefales å utvide sedimenteringsdelen av bassenget til en overflate på 75m 2. Dette bør gjøres uten at det går ut over oppholdsdelen / hoveddelen av bassenget som således beholder sitt opprinnelige areal på 500m 2. Ved å utvide bassenget på denne måten vil en oppnå bedre sedimentering, lengre oppholdstid og nedbrytning, og mindre påvirkning fra regnvann og annet fremmedvann som kan renne inn i bassenget. Det er avgjørende for renseresultatet at det etableres bedre rutiner for tømming av bassenget for å hindre utvasking av sedimenter. Det anbefales at bassenget tømmes for sedimenter minimum hvert annet år. Med denne løsningen vil en i de fleste tilfeller klare kravet på 100 mg/l suspendert stoff. En vil imidlertid ikke klare å fjerne alle oppløste tungmetaller, spesielt kobber og sink som har vist seg i betydelige konsentrasjoner i vaskevannet, og som en også finner igjen i sedimenter i Bunnefjorden. Ved store nedbørsmengder vil overvann fra tunnel, vei og terreng kunne tilføres bassenget og således vaske ut sedimenter og urenset vann fra bassenget til resipient.

7. ANBEFALT RENSELØSNING Etter flere befaringer og uttak av vaskevann til analyse vil vi anbefale løsningen beskrevet under. Dette underbygges også av det vi har lest i rapporter og litteratur. Denne løsningen vil være den sikreste med hensyn til behandling av vaskevann. Den vil ikke være utsatt for påvirkning av regnvær eller annet fremmedvann. Dette er slik vi ser det også den løsningen som vil være enklest å drifte på en enkel og forsvarlig måte. 7.1 Vannmagasin med sedimentering Med bakgrunn i det overstående vil vi anbefale at alt vaskevann samles opp i en tett tank, et vannmagasin. Denne må være dimensjonert for å kunne ta vare på alt vaskevann fra alle tre tunnelene i Vassumkrysset. I dette magasinet vil sedimentering og nedbrytning av såpestoffer skje uten risiko for miljøet rundt. Vi velger å beskrive løsningen i to trinn, der trinn I etableres først, og trinn II kan implementeres ved et eventuelt fremtidig behov. Fig.7 bilde av vannmagasin med ventilhus En vil i tilfelle ulykker med utslipp, eller andre uforutsette hendelser i tunnelen ha full kontroll med utslipp med denne løsningen. 7.2 Trinn I Ut fra de opplysninger vi har om vannmengder ser det ut til at 300m 3 er et tilstrekkelig volum på et slikt magasin. For å sikre gode drift og sedimenteringsbetingelser anbefales et magasin med sylindrisk form. Det bør være 6m høyt med en diameter på 8m. Innebygd i magasinet er et nødoverløp som leder eventuelt overløpsvann til overvannsbasseng. Om ønskelig kan vannmagasinet graves delvis ned. Dette for å minke totalhøyden på bygningen. Vannmagasinet kan om ønskelig dekkes med kledning og torvtak for å gjøre det mindre påfallende i terrenget. Se fig.7 7.2.1 innløp Vannet fra de tre aktuelle tunnelene samles i en kum, og pumpes inn på vannmagasinet. Innløp av vaskevann bør skje 0,5m over bunnen for ikke å forurense klarfasen i magasinet. Innløpet bør utformes med tanke på å lage minst mulig bevegelse i sedimentene fra forrige vask.

7.2.2 Utløp Utpumping av vann skjer via en pumpe. Inntaket til pumpen skal være ca 30 cm under overflaten til enhver tid. Det kan være en flytende pumpe, eller et flytende inntak. Pumpen må være nivåstyrt slik at den stopper når pumpeinntaket er 1 m over bunnen. Utpumpingen må skje kontrollert, en må ha kontroll på og kunne regulere vannmengden som pumpes ut. En ønsker å tømme magasinet så fort som mulig, men uten å påføre for stor belastning på overvannsbassenget. Vannmengden ut av magasinet bør således være 3-6 m 3 /t. Pumpen må sikres mot tørrkjøring. Vannet pumpes til eksisterende overvannsbasseng. (Dersom det viser seg nødvendig med kjemisk felling, se trinn II, er det også helt nødvendig å ha kontroll på vannmengden inn på fellingstrinnet.) 7.2.3 Slamuttak Bunnen i magasinet bør ha fall mot bunnpotte for å oppkonsentrere sedimentene. Det legges til rette for at tankbil kan koble seg på utløpsrør og tømme tanken for sediment. Dette bør kunne skje uten at driftspersonell er tilstede.

7.3 Trinn II 7.3.1 ph justering og fellingskjemikalier for utfelling Dersom det viser seg at sedimentering ikke er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende renseresultater må en benytte seg av kjemisk felling. Da tilsetter en lut (NaOH) for å og jernklorid ved hjelp av doseringspumper. Dette for først å øke ph til 12 før tilsats av jernklorid. Tungmetaller vil da felle ut, og en kan skille disse fra i en lamellseparator, se fig 7. Denne løsningen vil utløse et behov for et bygg som kan sikre frostfri drift av prosessen. Kjemisk felling 7.3.2 ph justering før utslipp Renset vann vil gå i overløp fra lamellen og ledes til eksisterende overvannsbasseng for videre nedbrytning. Før utslipp til basseng må vannet, om nødvendig, ph justeres ved hjelp av syre til riktig nivå i forhold til utslippstillatelsen. Dette er ph 6-8,5. Mest sannsynlig vil dosering av FeCl, se pkt 6.3.1, senke ph til akseptabelt nivå. Inn- og utpumping fra magasin vil skje på samme som i trinn I. Det vil være nødvendig å tømme lamellen for slam med regelmessige intervaller. 7.4 Budsjettpriser Trinn I 250m 3 vannmagasin NOK 800 000 Utløpspumpe med nødvendige Ventiler NOK 100 000 Styreskap med komponenter NOK 50 000 Totalt trinn I NOK 950 000 Trinn II Lamell LT 15 NOK 500 000 Doseringspumper NOK 25 000 Bygg til Kjemisk felling NOK ph- og nivå måler NOK 40 000 Nødvendige rør og Ventiler NOK 50 000 Totalt trinn II NOK 615 000 Det understrekes at dette er budsjettpriser.

8. DRIFT AV ANLEGG 8.1 Generelt Forutsetningen for en enkel og god drift med gode resultater er at anlegget i størst mulig grad er automatisert. Det forutsettes videre at drift av anlegget skal skje i forbindelse med vask av tunnelene, og ikke fjernstyres gjennom sentral driftsovervåkning. Vi velger å beskrive driften for trinn I og trinn II separat. 8.2 Trinn I 8.2.1 Innpumping og sedimentering Trinn I består av et vannmagasin med kapasitet til å oppbevare alt vaskevannet fra de tre tunnelene. I tillegg til volumet av vaskevannet må de være plass til generelt overvann fra tunnelene og sedimenter. Dette betyr at det bør være 300m 3.. For å sikre best mulig separasjon gjennom sedimentering ønsker vi at bassenget er så dypt som mulig. Det er imidlertid bygg- og miljøhensyn å ta. Dette gjør at vi ikke ønsker bygget noe særlig høyere enn 6m. da ender vi opp med et magasin på 8m i diameter og 6 meter høyt. Det kan fylles til 6m og totalhøyden inklusive tak vil være 7,6 m. se vedlegg. Høyde i terrenget kan gjøres lavere ved å delvis grave ned magasinet. De undersøkelser som er gjort av vaskevannet tyder på at 7-10 dager sedimentering gir tilfredsstillende separasjon av suspendert stoff, og tilstrekkelig til å møte kravet på 100 mg/l. Dette kravet er gitt i utslippstillatelsen for Follotunnelen, og det forutsettes at samme krav blir gjeldende i utslippstillatelsen for tunnelene i Vassumkrysset. Vannet fra tunnelvaskingen pumpes inn på magasinet gjennom en tilbakeslagsventil. Etter at det siste tunnelløpet i en vaskerunde er ferdig startes anlegget. Da vil en timer telle ned 10 døgn før utløpspumpen starter. Innsuget til denne pumpen skal være ca 30 cm under overflaten i bassenget, og vil pumpe renset vann til overvannsbassenget. I overvannsbassenget vil det skje en ytterligere nedbrytning av organisk stoff før vannet ledes ved overløp og selvfall til Årungeelva og videre til Bunnefjorden. Pumpen står i kontakt med en nivåsensor i tanken som stopper pumpen når den har nådd et nivå på 1 meter over bunnen. Den nederste meteren vil inneholde sedimenter og skal ikke pumpes til overvannsbasseng. Det skal i tillegg til nivåstyring være en sikring mot å pumpe sedimenter ut av bassenget gjennom denne pumpen. Dette gjøres ved fysisk å hindre innsuget til pumpen å komme nærmere bunnen enn 1 meter. 8.2.2 Slamtømming Det er registrert svært varierende verdier på hvor mye suspendert stoff som kan forventes. De siste prøvene som er tatt indikerer imidlertid en begrenset mengde. Suspendert stoff må tømmes ut av magasinet, og dette gjøres via en bunnventil. En sugebil vil kunne koble seg på et rør som går til bunnen av magasinet. Sugebilen vil da ta et lass, ca 10m 3. Dette slammet vil være klassifisert som spesialavfall, og må behandles deretter. Hvor ofte en må ta ut slam er noe en må erfare seg frem til gjennom drift av anlegget. Det legges opp til mulighet for å ta prøver av vannet i magasinet, 1 meter over bunnen. Det legges opp til at en kan optimalisere start og stopp av utløpspumpen når en får oversikt over hvor mye vann som faktisk brukes, og hvor forurenset dette er. En leverandør av automasjonssystemer vil levere PLS, tavle og styreskap for drift av anlegget.

8.3 Trinn II 8.3.1 Sedimentering Ved et eventuelt trinn II vil påfylling av vaskevann til magasin, og påfølgende sedimentering vil være identisk som beskrevet over. 8.3.2 Kjemisk rensetrinn Analyser gjort på vaskevannet viser at metallioner løst i vannet ikke felles ut ved sedimentering. Dersom det viser seg nødvendig å fjerne mer av dette er det nødvendig med et kjemisk rensetrinn. Dette trinnet vil bestå av doseringspumper, kjemikalier og en lamellseparator. Dette må stå under tak, og frostfritt. I praksis betyr dette et bygg med lys og varme. Vaskevannet pumpes med den samme pumpen som beskrevet i trinn I. Det må være en kontrollert utpumping. Kontrollen skjer enten med en regulerbar pumpe, eller mengdemåler og reguleringsventiler. Doseringspumper vil dosere først lut for å heve ph, så jernklorid for utfelling av metallioner. Jernklorid vil også senke ph slik at en er innenfor rammene i utslippstillatelsen. En ph sensor vil regulere tilsats av lut. Jernklorid vil doseres mengdeproporsjonalt. 8.3.3 Slamtømming Slamtømming fra magasin vil foregå på samme måte som beskrevet i trinn I. Det vil i tillegg felles ut slam i lamellseparatoren. Dette vil samles i slamtanken som er inkludert i denne. Dette slammet må også tømmes med sugebil. På samme måte som slam fra magasin vil dette bli klassifisert som spesialavfall. Tømmefrekvens må en erfare seg frem til når en har fått satt anlegget i drift. 8.3.4 Kjemikalier Til kjemisk felling trenger en to forskjellige typer kjemikalier. Dette vil være lut (NaOH) og Jernklorid. Det er relativt små mengder kjemikalier som trengs i dette trinnet. Det vil mest sannsynlig være tilstrekkelig med IBC-tanker, 1000l nettingcontainere. Dette betyr at en ikke trenger installere kjemikalietanker. En må imidlertid passe på å bestille kjemikalier i tide. Bygget blir tilpasset slik at inn og utkjøring av palletanker kan gjennomføres. 8.4 Optimalisering og driftsavtale Rambøll har driftsassistanse med en rekke kommuner i Buskerud, Vestfold og Akershus. Blant andre Nordre og Søndre Follo renseanlegg. Det vil være svært enkelt for Rambøll å samkjøre oppdrag fra disse kommunen med optimalisering og oppfølging av et anlegg plassert i Vassumkrysset.

9. VIDERE ARBEID 9.1 Prøvetaking og analyser Da det har vært store variasjoner i både vannmengder og grad av forurensing i vaskevann anbefales det å fortsette å ta ut prøver av vaskevann for analyse for å danne seg et så riktig grunnlag som mulig før etablering av renseanlegg. Det er avgjørende at prøvene blir tatt på en slik måte at de er representative for det vannet en kan forvente å få inn på renseanlegget. Analyse av representative prøver vil også danne grunnlag for optimalisering av drift av anlegget. De vil kunne indikere optimale oppholdstider, samt danne grunnlag for beregninger av hvor mye sediment en kan forvente seg over tid. 9.2 Prøvetakingsprogram I henhold til utslippstillatelsen er en forpliktet til å utarbeide et prøvetakings- og overvåkingsprogram som sikrer uttak av representative prøver slik at en kan dokumentere virksomhetens faktiske utslipp. Rambøll har bred erfaring både fra kommunal og industriell sektor i å utarbeide prøve- og overvåkningsprogram. Rambøll gjennomfører i flere tilfeller også selve prøvetakningen. Om Statens Vegvesen ønsker det, kan Rambøll utarbeide slike programmer og sørge for uttak av representative prøver.

10. LITTERATUR Aquateam COWI AS v/eilen Arctander Vik. NORWAT Rapport, Laboratorietester rensing av vaskevann fra Nordbytunnelen. Inklusive datarapport og resultater med vann hentet 31.08.2014 og 18.03.2015. 18.11.2015 Roseth, R. Ny E6 Minnesund Espa. Utslipp av renset vaskevann fra vegtunneler. Vurdering av resipienteffekter. Bioforsk Rapport Vol 8 nr 105 2013 Snilsberg, P., Roseth, R., Amundsen, C.E. Naturbaserte behandlingsanlegg for vegavrenning. Jordforsk rapport nr 13/02 Meland, S. Tunnelvaskevann en kilde til vannforurensing Vann 02 2012 Roseth, R., Berggrund. K., Einarsen, J.E., Meland, S., Arntsen, J.I., Berger, P.H. Renseanlegg for vaskevann fra vegtunneler. Dokumentasjon av renseanlegg og utprøving av rensefilter. Bioforsk Rapport nr. 7(115)2012 Bækken, T., Åstebøl. S.O. Overvåking av vannkvalitet og vurdering av tiltak for vann langs E6 i Oslo, Oppegård, Ås, og Ski. Rapport L nr. 6314-2012 PURA v/anita Borge. Lokal tilstandsanalyse 2016-2021 for vannområde PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Versjonsdato: 29. november 2013. Torp, M., Meland, S. Estimering av forurensing i tunnel og tunnelvaskevann. Statens vegvesens Rapporter nr. 99. Paus, K.A.H., Åstebøl, S.O., Robbe, S., Ulland, V., Lausund, E. Tilstanden til rensebassenger i Norge. Statens Vegvesens Rapporter nr 212. Håøya, A., Storhaug, R. Rensing av vann fra veg og anlegg. Statens vegvesens rapporter nr 195.