TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene

Like dokumenter
Et lynkurs om sjeldne diagnoser

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge

Det handler om verdier og holdninger

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose

Stein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter mars 2012

Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet?

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

Sunnaas sykehus Frank Becker

Å leve med en sjelden diagnose

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Senter for sjeldne diagnoser

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

Å leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide

HELSE a. NORD. Ytelsesavtale Vedlegg til avtale mellom Signo kompetansesenter. Helse Nord RHF

Norsk porfyriregister

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

Brukernes evaluering av TRS FORFATTER(E) Christina Hofseth og Karl-Gerhard Hem OPPDRAGSGIVER(E)

Strategi NKSD Forslag per

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)

Å leve med en sjelden diagnose

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Stein Are Aksnes. Video om sjeldenhet

Prosjektleder Kaja Giltvedt

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER

Det første skrittet. Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe.

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Vedlegg til RAPPORTERING 2012 KOMPETANSESENTER: TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Hva er Marfan syndrom?

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Habilitering gode eksempler på samhandling

Tilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019

Sjeldne erfaringer felles kunnskap

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den»

Kurs i ASK for PPT i Akershus Aktuelle tjenester fra habiliteringstjenesten

Anorektale misdannelser Blæreekstrofi/epispadi. Foreldrekurs februar SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Statped Vest, Regionsenter for døvblinde

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre oktober

Høringssvar til NKSDs strategi

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Senter for sjeldne diagnoser

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Currarino syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Å leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Medfødte blodplatedefekter (Trombocyttdefekter)

Brukerutvalg Brukermedvirkning og brukerutvalg

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Primære immunsviktsykdommer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging

Medfødt binyrebarksvikt Om CAH for barnehage og skole

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

Voksenhabiliteringens ønsker og behov ovenfor sjeldensentrene

Nevromuskulært kompetansesenter

Et år etter etableringen. Stein Are Aksnes

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

MMC en sjelden tilstand

Regional fagkonferanse Habiliteringstjenesten for barn og unge i Helse Sør-Øst 17 og

Forfall: Rebecca Tvedt Skarberg (Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta - FFOs hovedstyre - FFOrepresentant)

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Besøksadr: Forskningsveien 3 B, Oslo Postadr: Rikshospitalet HF, 0027 Oslo Møtenavn/tema:

Anorektale misdannelser Analatresi (ARM)

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

På go fot med fastlegen

Strategi for brukermedvirkning Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2013/ Elizabeth Miciano Regional plan for habilitering - uttale fra Surnadal kommune

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER: TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF

Anorektale misdannelser Analatresi

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Transkript:

TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke Dysmeli Medfødt tilstand der armer og/eller ben er mangelfullt utviklet Ehlers-Danlos syndrom Arvelig feil i bindevevet som gir symptomer i hud og ledd evt. andre organsystem. Flere undergrupper. Kortvokste med skjelettdysplasier Personer med redusert kroppslengde (under 150 cm) på grunn av medfødte skjelettforandringer 1

Diagnosegruppene (forts.) Marfan syndrom Arvelig feil i bindevevet som kan gi symptomer i øye, skjelettet og hjerte-/karsystemet Osteogenesis imperfecta (OI) Medfødt benskjørhet som blant annet kan føre til hyppige brudd. Arvelig tilstand Ryggmargsbrokk (Myelomeningocele) Medfødt feil i rygg og ryggmarg som kan føre til lammelser, nedsatt følelse og kognitive vansker TRS historikk Etablert høsten 1992 Prosjektperiode ut 1995 Beslutning om varig virksomhet i statsbudsjettet høsten 1996 Statlig fra 1.7.2000 Del av SHDir fra 1.1.2002 Del av Sunnaas sykehus HF 1.1.2004 2

TRS formål og oppgaver Diagnosen er inngangsbilletten til senterets tjenester Lav terskel ingen krav om henvisning Alle tjenestene fra TRS er fullfinansiert over statsbudsjettet Brukermedvirkning på alle nivåer: systemnivå, gruppenivå, individnivå Kompetansen skapes og utvikles i samarbeid mellom fagpersoner og brukere Hvem skal TRS være et kompetanse-senter for? Personer med sjeldne diagnoser Deres nærmiljø familie/slekt/venner Primærapparatet helse- og sosial i kommunen Sekundærapparatet tjenestene på fylkesnivå Tertiærapparatet helsetjenestene på 3.linje nivå Landsdekkende interesseorganisasjoner 3

Hva innebærer det å være et kompetansesenter for sjeldne diagnoser? Følge brukerne fra diagnosen stilles og gjennom alle livsfaser Oppsummere, samle og systematisere kunnskap Formidle kunnskap gjennom kurs, informasjonsmateriell, direkte kontakt Ha ansvar for forskning og utviklingsprosjekter relatert til diagnosene Ha et systematisk og nært samarbeid med aktuelle spesialistmiljøer, være et supplement HOVEDOPPGAVER FOR TRS Kompetanseoppbygging Brukerarbeid Kunnskapsspredning 4

Arbeidsmåte Tar utgangspunkt i møtet mellom bruker og fagperson. Vår styrke er: Møte med mange enkeltpersoner gir kunnskap om hva de ulike diagnosegruppene har behov for Oppfølging i et livsløpsperspektiv gir kunnskap om hele mennesket Arbeidsmåte forts. Individuelle konsultasjoner Kurs på senteret: diagnosebaserte/tematiske Kurs i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere Lokal oppfølging: ansvarsgrupper, skole, barnehage, arbeidsplass Systematiske beskrivelser av diagnosegruppene Oppsummering og publisering av ny kunnskap 5

Områder for samhandling med habiliteringstjenesten På systemnivå: - Kunnskapsoppsummering - Kunnskapsoverføring (nettbasert, publikasjoner, informasjonsmateriell, e-læring) - Kurs/seminarer ( for brukere og fagpersoner) - Skape møteplasser/samhandlingsarenaer - Arbeide med retningslinjer/guide-lines Samhandling forts. På individnivå: - Gjensidig henvisning/informasjon ift nye brukere - Opplæring/veiledning av primærapparatet - Overgangsfaser - Utredning av enkeltbrukere - Vurdering av tjenestetilbud/botilbud - Initiere/starte opp ansvarsgrupper og IP 6

Diagnosegruppenes ulike behov Store variasjoner når det gjelder omfang og kompleksitet: - Mellom ulike personer i samme diagnosegruppe - Mellom de ulike diagnosene - I ulike faser av livet I alle grupper finnes personer med sammensatte og varige behov Mange vil trenge tjenester fra både barnehabilitering og voksenhabilitering Utfordringer i samarbeidet Sammenfallende/overlappende mandat for habiliteringstjenesten og kompetansesentra? Flere gjør det samme/ingen gjør noen av tingene? Ulik organisering og struktur, - vanskelig for oss som landsdekkende samarbeidspartner Kompetansesentrene blir et forstyrrende element? 7

Gode eksempler Seminar i for brukere, pårørende og fagpersoner i regi av Habiliteringstjensten: TRS invitert til å formidle om diagnosekunnskap om MMC (lege, psykolog, sosionom) Oppfølging av tre konkrete bruker de påfølgende dagene. Møte med lokalt hjelpeapparat hvor både hab.tjenesten og TRS deltok Felles oppsummering og planlegging av de videre arbeidet for de tre brukerne Oppstart av IP for en av brukerne 8