Senter for sjeldne diagnoser
|
|
- Kjetil Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Senter for sjeldne diagnoser Årsmelding 2008
2 INNLEDNING I 2008 har senterets (SSDs) tilbud blitt mer synlig og kjent i aktuelle miljøer i hele landet. Særlig har antall henvendelser til senteret økt markant fra året før - 25 % økning til 4510 henvendelser. Dette kommer frem i årsrapporten for senteret, som for øvrig kan lastes ned her: For i Sanhed at kunne hjelpe en Anden, maa jeg forstaa mere end Han men dog først og fremmest forstaa det Han forstaar. Naar jeg ikke gjør det, så hjelper min Merviden Han slett ikke. (Søren Kierkegaard 1859) Behovet for lokale informasjonsbesøk er fortsatt stort, og senterets rådgivere reiser til alle landsdeler. I møter med bruker hjemme og med det lokale støtteapparatet, anvendes senterets diagnosekunnskap i planleggingen av tiltak, ofte som del av en individuell plan eller i møte med ansvarsgruppe. Senterets kurstilbud for brukere, pårørende og fagfolk er stort og behovet kan ikke dekkes fullt ut. I 2008 har vi gjennomført 56 kursdager (økning på 27 %) fra Besteforeldre er viktige ressurspersoner for familier med funksjonshemmede barn og ble invitert inn i familiekursene i fjor. Erfaringsutveksling i grupper mellom brukerne på kurs er blitt mer planmessig og systematisert i løpet av året som gikk. Tilbud om et e-læringskurs er gitt til pleiepersonell for mennesker med Huntington sykdom. Utarbeidelse av nytt informasjonsmateriell har vært en satsing i Mange diagnosegrupper som ikke tidligere har hatt informasjonsmateriell, har fått det nå. Informasjonsmateriellet blir stadig mer elektronisk, noe som gjør det lettere å revidere og oppdatere. Senteret har opprettet et eget hustrykkeri for å møte etterspørselen etter papirversjoner, som fortsatt foretrekkes av mange. Forskning og utvikling (FoU) er et annet viktig satsingsområde, i samarbeid med andre miljøer. Prosjekt om fremmedspråklige personer/grupper med sjeldne diagnoser og om hvordan det er å bli gammel med en sjelden diagnose, er eksempler på dette. Kompetanse om en ny diagnosegruppe ved senteret har også vært en viktig oppgave i Senteret har bidratt i en dybdestudie av mennesker med sjeldne diagnoser gjennomført av Sintef Helse på oppdrag av Helsedirektoratet. Resultatene av denne studien blir viktig for videre utvikling av senteret. Brukermedvirkning har vært en integrert del av kompetanseutviklingen ved senteret også i Brukernes erfaringer benyttes i utviklingen av informasjonsmateriell og i forarbeid til kurs. Senteret får innspill gjennom flere kanaler, som for eksempel via Senterrådet, deltakelse på årsmøter i brukerforeningene og den årlige brukersamlingen, der alle brukerforeningene inviteres inn til medvirkning og diskusjon av senterets tilbud. Det er en prioritert oppgave å styrke informasjonsflyten mellom senteret og brukerforeningene, slik at den fungerer godt begge veier har vært et konsoliderende år ved senteret, med små endringer i drift, men med meget høy aktivitet. Regnskapet for 2008 viser et mindreforbruk som skyldes en reduksjon i antall medarbeidere, sammenliknet med året før. (Regnskap 2008 kan fås ved henvendelse til senteret.) En organisasjon er skapt som har dynamikk i seg til å ta utfordringene med nye grupper av mennesker med sjeldne diagnoser som ikke har et sentertilbud i dag. Behovet for ytterligere kompetanseheving og internasjonalisering er store utfordringer i nær fremtid. Bengt Frode Kase Senterleder Årsmelding 2008 Senter for sjeldne diagnoser 2
3 Rapporter fra teamene Diagnoseteamene Diagnoseteamene ved SSD behandler henvendelser som kommer til den enkelte rådgiver og til seneterets sentralbord. Henvendelsene presenteres, diskuteres og fordeles mellom rådgiverne i ukentlige teammøter og tiltak diskuteres og planlegges. Teamene arbeider med et vidt spekter av diagnoser/diagnosegrupper, og aktiviteten har vært svært høy i Rådgiving og veiledning Rådgiverne i diagnoseteamene gir rådgivning og veiledning til brukere, pårørende og fagpersoner: Ved telefon og e-posthenvendelser, i møter på senteret eller ved behandlende sykehus i brukerens lokalmiljø. Lokale informasjonsbesøk Teamene forbereder eventuelle lokale informasjonsbesøk og planlegger disse i samarbeid med brukeren, dennes familie, det lokale hjelpeapparatet og i noen tilfeller habiliteringstjenesten. Senteret gjennomførte totalt 148 lokale informasjonsbesøk i Møtene kom i gang etter forespørsel fra brukeren selv, dennes familie og/eller det lokale hjelpeapparatet. Det er viktig å sette seg godt inn i den aktuelle brukerens livssituasjon for å kunne trekke inn de riktige offentlige hjelpeinstanser i tilretteleggingen for vedkommende. Ofte holdes det fl ere møter i forbindelse med én brukersak. Brukeren selv, og/eller dennes foresatte/pårørende deltar også på møtene. Samarbeidsmøter og faglig nettverk Diagnoseteamene har brukt mye tid på å bedre samarbeidet med fl ere avdelinger på Rikshospitalet. Fordi SSD har som satsningsområde å bedre samarbeidet med barne og voksenhabiliteringen, har man innledet et samarbeid med barnehabiliteringen på blant annet Ullevål Universitetssykehus (UUS). Diagnoseteamene har også hatt kontakt med Haukeland universtitessykehus og UUS for å planlegge/gjennomføre samarbeidsmøter der i løpet av våren I tillegg driftes og vedlikeholdes fortløpende fl ere diagnosespesifi kke nettverk og samarbeidsarenaer på landsbasis. Rådgivere fra diagnoseteamene er representert på tverrfaglig møte på barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet én gang i uken, i Craniofacialt team én gang i måneden og på barnenevrologisk avdeling (spise- og ernæringsteamet) når det er felles pasienter som skal diskuteres. Brukermedvirkning Teamene deltar i fagrådene til fl ere pasient/brukerforeninger og det har vært gjennomført egne møter med utvalgte foreninger for å styrke samarbeidet. Informasjonsmateriell Diagnoseteamene er aktive i produksjonen av nye diagnosefoldere og annet informasjonsmateriell, i samarbeid med informasjonsteamet ved senteret. Konferanser, undervisning og kurs Rådgiverne har deltatt på nasjonale og internasjonale møter/kongresser med innlegg og postere. Diagnoseteamene har også sendt sine rådgivere på ulike undervisningsoppdrag rundt om i landet. Målgruppene for slik undervisning har vært fagfolk på ulike nivåer i hjelpeapparatet. Undervisningen har enten vært diagnosespesifi kk eller som mer generell informasjon og presentasjon av senterets tjenestetilbud. Årsmelding Senter for sjeldne diagnoser 3
4 I tillegg er kursvirksomheten omfattende, og rådgiverne fra diagnoseteamene har stått som faglig ansvarlige for fl ere kurs i 2008, (jf. kursteamets gjennomgang nedenfor). Kompetanseoppbygging internt har vært knyttet først og fremst til diagnosene, men også til en del overgripende temaer, som for eksempel psykiske helseutfordringer knyttet til kronisk sykdom. Kursteamet Kursteaemt ved senteret er ansvarlig for planlegging, gjennomføring og evaluering av kurs. Dette gjøres i samarbeid med de andre teamene ved senteret. I tillegg samarbeides det med brukerorganisasjonene og aktuelle fagmiljøer. Kursteamet har hatt hovedfokus på selve gjennomføringen av kursene. Erfaringsdeling i grupper som metode på brukerkurs er diskutert i teamet. I samarbeid med resten av personalet ved SSD har vi i 2008 kommet fram til hvordan vi ønsker å praktisere erfaringsdeling på senterets kurs, og satt metoden ut i livet. Evaluering av metoden vil gjennomføres i Brukermedvirkning: Samarbeidsmøter med brukerorganisasjonene i forbindelse med senterets brukerkurs Samarbeidsmøter og faglige nettverk Samarbeid med Frambu om kurs for brukere med sjeldne tilstander i aminosyrestoffskiftet: diagnosene i denne gruppen har ulik sentertilhørighet Kursnettverk: møte med Frambu og TRS Helsenettverket: Samarbeid med representanter fra helseforetakene om elektronisk læring Kurs på Frambu: Kursene retter seg mot barnefamilier og varer i fem dager. Foreldre deltar på forelesninger og i grupper med erfaringsdeling, mens barna har et tilbud i Frambus barnehage og skole. Skolebarn, både de med diagnose og deres søsken, får alderstilpassede opplegg i forhold til det å leve i familier med en sjelden diagnose. Disse diagnosegruppene har fått tilbud på Frambu i 2008: Anorektale misdannelser og blæreekstrofi /epispadi sammen: familiekurs og kurs for besteforeldre og andre nære pårørende Anorektale misdannelser: familiekurs og kurs for besteforeldre og andre nære pårørende Blødersykdom: kurs for foreldre til nydiagnostiserte og familiekurs for barn over to år Ektodermale dysplasier (ED): familiekurs Flere diagnoser sammen: familiekurs for barn/unge i alderen år Sjeldne tilstander i aminosyrestoffskiftet. (I samarbeid med Frambu) Kurs andre steder: Kursene retter seg mot brukere og/eller pårørende og går over to eller fl ere dager. Årsmelding 2008 Senter for sjeldne diagnoser 4
5 Disse diagnosegruppene har fått tilbud om kurs andre steder i 2008: Flere diagnoser sammen: kurs for unge voksne med fokus på utdanning og arbeid Von Willebrands sykdom, type 1: kurs for voksne brukere Huntingtons sykdom: kurs for unge voksne som lever med sykdommen i familien Genitale anomalier: Foreldreseminar Flere diagnoser sammen: samling for ungdommer i alderen år Mastocytose: kurs for voksne brukere og foreldre til barn PKU: klinikkdager for pasienter og pårørende i samarbeid med Rikshospitalets PKU-team LMBB syndrom: avlyst Temakurs for fagfolk: Kursene rettes mot fagfolk som er i kontakt med personer med sjeldne diagnoser. Kursene arrangeres enten som frittstående kurs eller i tilknytning til brukerkurs, med parallelle forelesninger. I 2008 gjennomførte vi et dagsseminar om Huntingtons sykdom for fagpersoner. Et kurs for helsesøstre med fokus på det sjeldne ble avlyst. Senteret utviklet et nettbasert kurs om Huntingtons sykdom for fagpersoner i hjemmetjenesten, omsorgsboliger og sykehjem. Kurset gjennomføres og avsluttes våren Kontorteamet Kontorteamet yter service til alle teamene ved senteret og mottar henvendelser fra brukere, pårørende og fagpersoner, som fordeles til senterets rådgivere. En kjerneoppgave for teamet er forberedelse til alle kurs som skal gjennomføres. Kontorteamet har blant annet bidratt i arbeidet med implementering av en ny database for registrering av henvendelser til senteret og i utviklingen av nye HMS-prosedyrer. Infoteamet Infoteamet har overordnet ansvar for utarbeidelse, tilrettelegging og videreutvikling av informasjonsmateriell. Teamet skal vedlikeholde og videreutvikle profi leringen av senteret, både mot eksterne og interne samarbeidspartnere, og sørge for at senterets virksomhet og kjerneområder blir presentert på en enhetlig og tilgjengelig måte for brukere, pårørende og fagfolk. Prioriterte oppgaver i 2008: Produksjon av diagnosefoldere Utvikling av nye nettsider: Elektronisk brukerundersøkelse av oppfølgingsveileder for PKU Nettbasert kurs for fagfolk som jobber med pasienter med Huntingtons sykdom Innføring av videokonferanseteknikk som supplement til mer tradisjonell rådgivnings- og veiledningstjeneste Deltakelse i helsefaglig IT-gruppe ved Rikshospitalet Deltakelse i nettverket Sjelden e-s@mhandling, med TRS, TAKO, Frambu og Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Deltakelse i det nordiske samarbeidet (no/sv/dk/fi /org) Håndbok for blødere ble revidert og utgitt med ny layout Årsmelding 2008 Senter for sjeldne diagnoser 5
6 Forskning og utvikling (FoU-teamet) Senteret skal bygge opp kompetanse gjennom egne og andres FoU-prosjekter. FoU-teamet ved SSD har en overordnet og koordinerende funksjon innen forskning og utvikling. Målet er å sikre en god, faglig standard for arbeidet, samt å legge til rette for en praksisnær forskning. Dette sikres blant annet gjennom brukermedvirkning. Teamet legger til rette for samarbeid med andre kompetansesentre og har delansvar for kompetanseutviklingen ved SSD i henhold til planlagte satsingsområder. Forskningsprosjekter: Sintef Helse: Sjeldne funksjonshemminger i Norge. Fase 2: Livskvalitet, levekår og kompetansesentrenes tilbud til personer med sjeldne diagnoser. SSD deltar med to diagnosegrupper (blæreekstrofi /epispadi og ichtyose). Euro HD Project of registry. Finansiert ved High/Q foundation. Europeisk studie om variasjon i klinisk forløp hos pasienter med Huntington sykdom. Pilotprosjekt om aldring hos mennesker med blødersykdom fi nansiert av Helsedirektoratet. Et samarbeid med Bløderforeningen og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. RareIKT - samarbeid med Intermedia UiO og It-avdelingen, RH HF om utvikling av netportal myntet på diagnosegruppen anorektale misdannelser. Planlagt og konkretisert utprøving av pilot innen Min journal - plattformen i RH HF. Finansiert av IT-avdelingen, SSD og Intermedia. Planlagt resultat: elektronisk læringsplattform for pasienter og pårørende som har en sjelden diagnose, og fagfolk som gir et tilbud til mennesker og familier med disse diagnosene. Aldring hos mennesker med Aagenæs syndrom. Doktorgradsprosjekt i samarbeid med Ernæringsinstituttet, UiO Den inter-institusjonelle dialogen. Mastergradsprosjekt i samarbeid med Pedagogisk forskningsinstitutt UV-fakultetet, UiO. Hvordan opplever barn mestring under opplæring av bruk av stomipose, kateter, etc.? Mastergradsprosjekt i samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk, UiO og Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet. Utviklingsprosjekter: Minoritetsgrupper og sjeldne funksjonshemninger fi nansiert av Helsedirektoratet. Prosjektet var et samarbeid med fl ere andre kompetansesentra. Ved SSD ble utviklet informasjon på arabisk og urdu for diagnosene PKU og analatresi. Utvikling og drift av i samarbeid med Frambu, Helsedirektoratet og fl ere nordiske aktører i sjeldenfeltet. Brukerundersøkelse knyttet til senterets infomateriell: PKU-veilederen. Implementering av aniridi som ny diagnose i SSD. 0,7 årsverk. Finansiert av Helsedirektoratet. Nordisk sykepleiersamarbeid om utvikling av undervisningsmateriell om blødersykdommer. Årsmelding 2008 Senter for sjeldne diagnoser 6
7 Registrerte brukere totalt: alder, fylke og antall nye i 2008 Årsmelding 2008 Senter for sjeldne diagnoser 7
8 SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER Klinikk for klinisk service (KLS) Rikshospitalet - en del av Oslo Universitetssykehus 0027 Oslo telefon telefaks sjeldnediagnoser@rikshospitalet.no
Senter for sjeldne diagnoser
Senter for sjeldne diagnoser Årsmelding 2007 INNHOLD Innledning 3 Senterets diagnosegrupper og teamtilhørighet 4 Virksomhet og aktiviteter i 2007 4 Rapporter fra teamene 5 Samarbeidsmøter og faglige nettverk
Detaljer5 5 (MSUD) Metylmalonsyremi 1 1 Propionsyremi 4 4 Q39.1 Øsofagusatresi K 73.0 / Q 44.7 Aagenæs syndrom
Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Senter for sjeldne diagnoser Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder Diagnoser 2009 2010 Antall nye ved
DetaljerVedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Senter for sjeldne diagnoser
Vedlegg til RAPPORTERING 2011 KOMPETANSESENTER Senter for sjeldne diagnoser Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder Diagnoser 2010 2011 Antall nye med
DetaljerMØTEREFERAT. Senterrådet. Brukerorganisasjonene
MØTEREFERAT Møtenavn/tema: Senterrådsreferat Til: Senterrådet Kopi: Brukerorganisasjonene Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Senter for sjeldne diagnoser Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord:
DetaljerReferat fra Brukersamling 17. oktober 2008. Mona Stenrud, Mona I. Hansen, Kari Bjørklund
KLINIKK FOR KLINISK SERVICE Senter for sjeldne diagnoser MØTEREFERAT Møtenavn/te ma: Til: Kopi: Referat fra Brukersamling 17. oktober 2008 SSD og deltakere Besøksadr: Forskningsveien 3 B, Oslo Postadr:
DetaljerSenter for sjeldne diagnoser
Sjelden, jeg? Ungdomsmedisinsk konferanse 2008 Birgitte Bjerkely Sykepleier, rådgiver, Rikshospitalet Hva er en sjelden medisinsk tilstand? Hvis en medisinsk tilstand forekommer hos færre enn 1/10 000
DetaljerDiagnoser Antall nye brukere ved senteret
Vedlegg til RAPPORTERING 2009 KOMPETANSESENTER Senter for sjeldne diagnoser Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10koder Diagnoser 2008 2009 Antall nye brukere
DetaljerKompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser
DetaljerSenter for sjeldne diagnoser
Senter for sjeldne diagnoser Årsmelding 2009 INNLEDNING I 2009 har Senter for sjeldne diagnosers (SSDs) tilbud blitt mer synlig og kjent i aktuelle miljøer i hele landet. Synovate har, på oppdrag fra Helsedirektoratet,
DetaljerAnorektale misdannelser Blæreekstrofi/epispadi. Foreldrekurs februar SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER
Anorektale misdannelser Blæreekstrofi/epispadi Foreldrekurs 21. - 22. februar 2018 SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Søknadsskjema Søknadssfrist 15.12.17 Kurs for foreldre - anorektale
DetaljerRAPPORTERING 2008 KOMPETANSESENTER Senter for sjeldne diagnoser
OBS: for utfyllende beskrivelse av virksomhet og aktiviteter, gå til senterets årsmelding for 2008: http://www.sjeldnediagnoser.no/docs/pdf/aarsme ldinger/09_1704_aarsmelding_2008.pdf RAPPORTERING 2008
DetaljerBesøksadr: Forskningsveien 3 B, Oslo Postadr: Rikshospitalet HF, 0027 Oslo Møtenavn/tema:
KLINIKK FOR KLINISK SERVICE Senter for sjeldne diagnoser MØTEREFERAT Besøksadr: Forskningsveien 3 B, Oslo Postadr: Rikshospitalet HF, 0027 Oslo Møtenavn/tema: Til: Senterrådsmøte Senterrådets medlemmer
DetaljerInformasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015
Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Som det står i innkallingen til brukersamlingen, skal dere velge hvilke gruppe med gitt tema dere ønsker å delta i, i workshopen. Meld deg på en
DetaljerSamarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER
Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende
DetaljerTRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene
TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke
DetaljerTRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra
DetaljerLærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne
DetaljerSamarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger
Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for
DetaljerMer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no
Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet
DetaljerStrategi NKSD Forslag per
Strategi NKSD 2017-2021 Forslag per 06.10 2016 Høringsfrist 06.11.2016 Innhold 1. Hvordan NKSD ser sin rolle... 3 Samfunnsoppdrag... 3 2. Forventet utvikling fremover... 4 3. Forutsetninger... 6 4. Strategiske
DetaljerStein Are Aksnes. Video om sjeldenhet
Stein Are Aksnes Video om sjeldenhet Hvem er vi nå igjen? Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset Nord NorgeNorge NKSD F (NKSDs fellesenhet) Oslo universitetssykehus NevSom Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerNevromuskulært kompetansesenter
Nevromuskulært kompetansesenter Et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne arvelige nevromuskulære sykdommer Irene Lund Senterleder Disposisjon Litt historikk NMKs organisering Hva kan NMK tilby i dag?
DetaljerEt år etter etableringen. Stein Are Aksnes
Et år etter etableringen Stein Are Aksnes Hvem er vi nå igjen? Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge NKSD-F (NKSDs fellesenhet) Oslo universitetssykehus NevSom - Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerMikroti og anoti. Mikroti er en medfødt, mangelfull utvikling av det ytre øret med forskjellig alvorlighetsgrad.
Mikroti og anoti Mikroti er en medfødt, mangelfull utvikling av det ytre øret med forskjellig alvorlighetsgrad. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MIKROTI OG ANOTI Mikroti er en medfødt,
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerStudietur Sandefjord LMS. 27. April 2011
Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum
DetaljerKonkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017
Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid
DetaljerProsjektleder Kaja Giltvedt
HabSam - et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt
DetaljerStrategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder
Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...
DetaljerAnorektale misdannelser Analatresi (ARM)
Anorektale misdannelser Analatresi (ARM) Anorektale misdannelser er medfødte tilstander hvor nedre del av tarmen enten er for trang, munner ut på feil sted eller ikke har en synlig åpning. I tillegg er
DetaljerKjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer under kjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.
Kjerubisme Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer under kjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KJERUBISME Kjerubisme er en meget
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerNFBE`s styret ble valgt på Generalforsamlingen på Hafjell 21.10.2007 og er sammensatt slik:
NFBE`s Sommernytt Juni 2008 Norsk forening for blæreekstrofi og epispadi V/ Mona Askedal Kristensen Hei NFBE-medlemmer! Nå er det lysere ute, varmen kommer og sommer er snart her! En nydelig årstid! Jeg
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerKurskalender 2020 til høring
Kurskalender 2020 til høring Dato Kurs Målgruppe 14.01 17.01 Å leve med en sjelden diagnose i voksen alder 20.01 24.01 Gjestekurs 27.01 30.01 Sallas sykdom 28.01 Medisinske aspekter ved Sallas sykdom 03.02
DetaljerEn sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand
En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.
DetaljerCFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen
CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud
DetaljerCurrarino syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER
Currarino syndrom Currarino syndrom er en medfødt, arvelig tilstand som kan gi svært varierende plager. Kronisk forstoppelse er det vanligste symptomet. Det finnes flere gode behandlingsalternativer. SENTER
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø
DetaljerAnorektale misdannelser Analatresi
Anorektale misdannelser Analatresi SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no ANOREKTALE MISDANNELSER Anorektale misdannelser (ARM) er medfødte tilstander hvor nedre del av tarmen enten er for
DetaljerKjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer underkjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.
Kjerubisme Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer underkjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KJERUBISME Kjerubisme er en meget
DetaljerHva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?
Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell
DetaljerInformasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende
Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god
DetaljerProsjektleder Kaja Giltvedt
HabSam -et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt HabSam
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under
DetaljerTil brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende
Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende 1 Innledning Pasient- og pårørendeopplæring er i følge lov om spesialisthelsetjenester, en av sykehusets hovedoppgaver på lik linje
DetaljerBrukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 16. februar 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerErfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap
Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling
DetaljerPierre Robin sekvens
Pierre Robin sekvens Pierre Robin sekvens er en sammensatt og variabel tilstand. De første leveår kan være krevende og vanskelig grunnet tette luftveier, men de fleste vil ikke ha et behandlingsbehov etter
DetaljerDelavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om
Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale
DetaljerÅrsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg
Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken
DetaljerUtfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring
Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom
DetaljerKompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022
Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerVedlegg til RAPPORTERING 2009 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Universitetssykehuset Nord- Norge
Vedlegg til RAPPORTERING 2009 KOMPETANSESENTER Regionsenteret for døvblinde, Universitetssykehuset Nord- Norge Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10koder
DetaljerForslag til endringer i opplæringsloven Opplæring i helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner
Frambu, senter for sjeldne funksonshemninger Sandbakkveien 18 1404 Siggerud Frambu 4.1. 2006 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endringer i opplæringsloven Opplæring i helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner
DetaljerFRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger
FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for barn, unge og voksne med en sjelden diagnose og deres familier. Senteret arbeider for å fremme
DetaljerEt lynkurs om sjeldne diagnoser
Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og
DetaljerKurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS
Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,
DetaljerHva gjør Frambu? Frambu
Hva gjør Frambu? Frambu tilbyr kurs og lokal veiledning til barn, unge og voksne med en av de sjeldne og lite kjente diagnosene som er listet opp bak i denne brosjyren. Tilbudet gjelder også for pårørende,
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Senter for sjeldne diagnoser Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse
DetaljerNasjonalt kompetansesystem. døvblinde
Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer
DetaljerGjennomføre ulike tiltak som skal gi kompetanseheving og eventuelt endret praksis i HABU på følgende prioriterte områder:
RHABU er en regional kompetansetjeneste i Helse Sør-Øst som skal bidra til å styrke kvaliteten på habiliteringstjenestene i regionen gjennom formidling av kunnskap og bygging av kompetanse. Målet er å
Detaljer30.01. 2014. Strategiplan
Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i
DetaljerNordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet
DetaljerOm FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten
Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering
DetaljerLærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001
DetaljerStein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg
Stein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser HVA ER DET? Den største nasjonale kompetansetjenesten i Norge, organisert i KVB, OUS. Vilkår og oppgaver gitt i
DetaljerBrukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet
DetaljerÅrsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
DetaljerEtablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi
Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og
DetaljerVi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om
BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige
DetaljerMinoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse?
Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Velkommen til fagkurs og erfaringsutveksling på Frambu Tirsdag 26. august 2014 Program 08.30-09.00 Registrering/kaffe/te Oppkobling av studioer 09.00-09.15
DetaljerÅrsrapport. Et kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Årsrapport 2010 Side 1. Illustrasjonsfoto
Årsrapport 2010 Illustrasjonsfoto Et kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Årsrapport 2010 Side 1 Innholdsfortegnelse LEDERS KOMMENTAR...3 INNLEDNING...4 AKTIVITETER I 2010...5 RÅDGIVNING
DetaljerFAGNETTVERK HUNTINGTON
FAGNETTVERK HUNTINGTON Fagne-verk for kommunale pleie- og omsorgstjenester 3l personer med Hun3ngton sykdom Organisering Funksjon Aktører FAGNETTVERK HUNTINGTON Fagne-verket skal bidra 3l å forbedre omsorgs3lbudet
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerDet handler om verdier og holdninger
Det handler om verdier og holdninger Webbasert pasientportal gir sikker og effektiv kommunikasjon Per A. Frydenborg og Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Aalborg, 24.august 2006
DetaljerEpilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015
Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og
DetaljerKompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser SLUTTRAPPORT FRA FASE 2 Innhold Prosjektets anbefalinger 3 Innledning 4 Målsetting og delmål 4 Gjennomføring
DetaljerAktuelle kurstilbud på Frambu 2015
Aktuelle kurstilbud på Frambu 2015 Uke 16 Brukerkurs: Barn og ungdom som mister ferdigheter Startdato: 13.04.2015 Sluttdato: 17.04.2015 Søknadsfrist: 13.02.2015 Barn og ungdom (0-16 år) med en alvorlig
DetaljerBrukerinvolvering i pakkeforløpene. Anne-Grethe Terjesen, rådgiver i brukermedvirkning, Helsedirektoratet
Brukerinvolvering i ene Anne-Grethe Terjesen, rådgiver i brukermedvirkning, Helsedirektoratet Brukermedvirkning samme informasjon/beskrivelse et informasjon om de ulike sformer enheten tilbyr for aktuell
DetaljerModum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne
Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato: 07.01.2013 OMRÅDEPLAN FOR HABILITERING, VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE
DetaljerLærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord. Årsmelding 2016
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsmelding 2016 1 Årsmelding 2016 Pasient- og pårørendeopplæring er med på å fremme helse og livskvalitet ved å bidra til økt
DetaljerFreeman-Sheldon syndrom
Freeman-Sheldon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no FREEMAN-SHELDON SYNDROM Freeman-Sheldon syndrom er medfødt og omfatter misdannelser i skjelett og ansikt. Symptomene gir et
DetaljerTillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene
Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerVideokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF
Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF SKUP = Samhandlings- og kompetanseutvekslingsprosjektet Pilotprosjekt mellom
Detaljer«Nå ser jeg at dette kan vi klare» Om lærings- og mestringstilbudet Starthjelp
«Nå ser jeg at dette kan vi klare» Om lærings- og mestringstilbudet Starthjelp Hva er Starthjelp? et lærings- og mestringstilbud - Et forebyggende og helsefremmende opplæringstilbud for foreldre til barn
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
Detaljer