FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen
Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer Både trekkfugl og standfugl Insektetere, frøspisere og rovfugl/åtseletere
Farmland bird declines between 1970 and 1990 Kilde: BirdLife International
Fugleindeks for Europa 1980 2005 120 100 Skogsarter (28) Jordbruksarter (33) Alle arter (124) Populasjonsindeks (1980 = 100) 80 60 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: EBCC/RSPB/BirdLife International/Statistics Netherlands
Fugleindeks for Europa 1980 2014 jordbruksfugler - 57 % Trend for 39 arter økning 6 nedgang 23 stabil 7 usikker 3
Jordbruk i Europa Jordbruksland utgjør det største habitatet i Europa, ca 45% av det totale landarealet Reservater alene ikke kan beskytte det biologiske mangfoldet - de er for få, for isolert, for statisk, og ikke alltid sikret mot overbeskatning. Det er nå allment anerkjent at bevaring innenfor verneområdene må suppleres med bevaring utenfor verneområder (Fischer et al. 2010).
Forskning viser 144 arter av europeiske fugler Undersøkelser fra 25 land Fremhever verdien av samarbeid mellom ulike nasjonale overvåkingsprogrammer Nedgang på 421 millioner individer av fugler over 30 år 90 % av tapene var fra de 36 mest vanlige og utbredte arter
Vanlige europeiske arter avtar raskt mens sjeldnere arter øker noe 144 arter 1980-2009 At vanlige og små arter avtar raskt får større økologisk konsekvens og påvirker økosystemer mer. Ecology Letters 2 NOV 2014 DOI: 10.1111/ele.12387 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ele.12387/full#ele12387-fig-0001 Foto: Christian Pedersen
Fugleovervåkingen i 3Q 120 fugleflater Photo: Frank Steinkjellå (N = 102) Photo: Christian Pedersen Photo: Frank Steinkjellå
Fugleovervåkingen i 3Q 9 punkter 5 min. per punkt Alle hekkende par sett og hørt 3 års omdrev Gjennomført 5 omdrev 2000-2014 9 4 3 6 5 2 7 8 1
Resultater 54 449 hekkende par 2000-2012 Totalt 161 arter 2000-2012 32 rødlistede arter (Rødlista 2010)
p < 0.001 p = 0,067 p = 0,013 Foto: Christian Pedersen
p = 0,001 Foto: Christian Pedersen p = 0,001 p = 0,034 Foto: Christian Pedersen
p = 0,439 Foto: Christian Pedersen p = 0,07 p = 0,228
p = 0,009 Foto: Thor Østbye p < 0,001 Foto: Hans Petter Kristoffersen p = 0,012
Hva er konsekvensene? Det er bekymringsfullt at de vanligste og mest tallrike fugleartene avtar raskt fordi det er denne gruppen som har mest å si for hvordan økosystemer fungerer Tiltak har en tendens til å fokusere på sjeldne arter, men forskningen viser nå at vi også må ta hensyn til de tallrike og vanlige fuglene - for eksempel kulturlandskapsarter.
Hva mangler i puslespillet? «Nedgangen i fuglebestandene kan knyttes til moderne jordbruksmetoder, arealbruksendringer, forringelse av kvaliteten på miljøet og habitatfragmentering, selv om den relative betydningen av disse er fortsatt uklart»
Derfor trenger vi overvåking Dyrka mark Beitemark Villeng Fjellgrunn Vann Løvskog Blandingskog Barskog Bebyggelse
Arter og Jordbruksareal Sammenheng mellom antall jordbruksarter og tetthet og jordbruksareal på 3Q-flatene R² = 0,46 p<0.001 R² = 0,47 p<0.001
Arealstruktur Heterogenitetsindeks HIX = andel nabopunkter som faller på ulike arealtyper W.J. Fjellstad et al. 2001. Norwegian Journal of Geography, 55 (2001) 71-76.
Eksempler Hix = 0.23 Hix = 0.77
Effekter av heterogenitet Sammenheng mellom antall jordbrukssarter og heterogenitet på 3Q-flatene R² = 0,31 p< 0.001 Antall jordbruksarter per flate
De 3 viktigste faktorer Jordbruksarealet Antall arealtyper Heterogenitet (romlig variasjon)
Lapwing (Vanellus vanellus) Truly farmland bird Population in decline Management important Categorized as near threatened in Norway Foto: Christian Pedersen
Vipelandet Jordbrukslandskap Habitatkrav Åpent land Foretrekker vårsådde avlinger Unngår tett gras Trusler Predasjon Ødeleggelse av egg Kyllingoverlevelse vanligvis flyttes ungene til beitemark Rødlistestatus: Nær truet
Topp 10 vipeflater Vipe Topp 10 flater Andre fugleflater Beitemark (daa) 102 29 Antall beitemarksareal (snitt) Antall grasareal (snitt) Antall kornareal (snitt) 8,9 2,5 28,0 12,7 15,0 10,2 (381 viper på 48 flater, 54 flater uten observerte viper)
Hva tror vi at vipa ser etter Jordbrukslandskapet er en begrenset ressurs for vipa i Norge Der den trives er det heterogent og god variasjon er viktig Det blir et problem med gjengroing/intensivering Forvaltning og næring er nødt til å samarbeide
Vipe-/lerkevinduer (Lerchenfenster) Frank Steinkjellå
Svarthalespove og åkerrikse Foto: Jonas Langbråten (hentet fra Artsobservasjoner.no)
Så til slutt: Vår fugleovervåking viser at det har vært en nedgang i jordbruksfugler også i Norge. Forskning antyder at mer ressurser og innsats bør rettes mot bredere miljøforbedringsprogrammer både for sjeldne og vanlige arter. Fokus må også rettes mot de store og ofte indirekte årsakene til bestandsnedgangen.
Takk til våre bidragsytere
Takk for meg! Foto: Christian Pedersen