Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Publisert 16.10.2014 av Miljødirektoratet Noen kjemiske stoffer kan gi akutte forgiftninger hos dyr. Andre kan gi langtidsvirkninger, som på sikt kan være langt mer alvorlige. Blant annet kan de påvirke dyrenes evne til å forplante seg og overleve på sikt. DDT og andre miljøgifter ga ynglingssvikt hos vandrefalken, fordi eggeskallene ble for tynne, og ble knust under ruging. I 1976 var det bare 7 8 hekkende par igjen i Norge. DDT ble forbudt i 1970. Først nå ser vi at eggeskallene nærmer seg den normale tykkelsen vi ser i hundre år gamle egg fra museumssamlinger. Foto: Wikimedia Commons http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 2 / 5
Det er sterk mistanke om at de nivåene av miljøgifter som er målt i isbjørn har effekter på isbjørnens hormon og immunsystem og på reproduksjonsevnen. Foto: Wikimedia Commons Purpursneglen er en liten rovsnegl som lever øverst i fjæra. TBT har gjort at hunner har utviklet maskuline karaktertrekk, såkalt imposex. Bestandene av purpursnegl ble derfor sterkt redusert langs deler av kysten. TBT i sneglene har gått ned etter at stoffet ble forbudt. Foto: Wikimedia Commons http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 3 / 5
Akutte effekter Noen farlige kjemiske stoffer kan forårsakeakutte forgiftninger hos dyr, noe som kan føre til at et større eller mindre antall individer dør. Fiskedød som skyldes uhellsutslipp av visse kjemikalier kan være et eksempel på en slik akutt effekt. Langtidsvirkninger Andre farlige kjemiske stoffer kan forårsake langtidsvirkninger, som på sikt kan være langt mer alvorlige og ofte vanskeligere å oppdage eller forutse. Langtidsvirkninger kan ha betydning for organismenes evne til å forplante seg og overleve på sikt. De alvorligste miljøeffektene av miljøgifter er hormonelle forstyrrelser, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Effektene kan for eksempel føre til en nedgang i forplantningsevnen. Svekket immunforsvar er en annen alvorlig effekt. Miljøgifter kan dessuten gi skader på sanse og nervesystemet, med endret adferd som reultat. Forstyrrelser i næringsopptaket kan føre til at fettlagrene avtar, veksten hemmes og sjansene for å overleve reduseres. Vandrefalken og miljøgifter Tidlig på 1900 tallet var det en vandrefalkbestand på rundt 1 000 hekkende par i Norge. I 1976 var det bare sju åtte par igjen, og ingen av disse ruget ut en eneste unge. DDT og andre miljøgifter hadde ført til fullstendig ynglingssvikt, først og fremst fordi eggeskallene ble for tynne, og ble knust under ruging. I 1960 årene ble det påvist stadig flere slike alvorlige økologiske konsekvenser av bruk av DDT og andre miljøgifter, ikke minst for fuglelivet og spesielt for rovfugl, både i Nord Amerika og Europa. DDT ble deretter stort sett faset ut og forbudt i disse verdensdelene, og det ble en helt annen oppmerksomhet om langtidskonsekvenser av miljøgifter generelt. Bestandene av vandrefalk har bygd seg opp igjen i Norge. Andre eksempler på påviste miljøeffekter Fruktbarhetsforstyrrelser hos sel, fugl og isbjørn på grunn av PCB påvirkning. Det er sterk mistanke om at de nivåene av miljøgifter som er målt i isbjørn har effekter på isbjørnens hormon og immunsystem og på reproduksjonsevnen. Spesielt gjelder dette bestandene på Grønland og Svalbard. Nivåer av de tradisjonelle miljøgiftene PCB og DDT ser ut til å avta, men er fortsatt høye. For andre miljøgifter, for eksempel enkelte perfluorerte forbindelser, er det påvist en økning i organismer i Arktis.Det er rimelig å anta at miljøgifter vil ha effekter på isbjørnens helse også i årene som kommer. Forstyrrelser i utviklingen av kjønnsorganer og forplantning (imposex) hos purpursnegl på grunn av utlekking av organiske tinnforbindelser (TBT) fra bunnstoff på båter. Purpursneglen er en liten rovsnegl som lever øverst i fjæra. Hormonforstyrrelser har ført til at bestandene har blitt sterkt redusert eller har forsvunnet fra utsatte områder, som havner og skipsleier. Nå er TBT i bunnstoff forbudt, og overvåking av purpursnegl viser en generell nedgang i graden av imposex de senere årene. Vanskelig å få god oversikt over samlet påvirkning Kjemikaliers egenskaper blir dokumentert av industrien ved hjelp standardtester. Det er også mye forskning på miljøgifter som gir oss viktig kunnskap. Imidlertid er det vanskelig å få god oversikt over miljøgifters langtidseffekter og hvordan de virker på økosystemene. I noen tilfeller blir en effekt gradvis synlig, sånn som ynglingssvikt på grunn av DDT eller utvikling av imposex på grunn av TBT. Mindre tydelige effekter, for eksempel dårligere immunforsvar hos isbjørn, er mye vanskeligere å påvise og krever mye tid og ressurser for å kartlegge. For alle miljøgifter gjelder det som regel at når effekten på en art eller et økosystem er tydelig har påvirkningen vart lenge. Selv om utslippene da stoppes er det vanskelig å reversere utviklingen, siden miljøgiftene er lite nedbrytbare i miljøet. http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 4 / 5
Dessuten vil miljøgifter kunne påvirke forskjellige organismer på forskjellige måter. Følsomheten for forurensning kan variere både fra art til art, i en populasjon og mellom ulike økosystem. Vi har dessuten for liten kunnskap om "cocktailen" av miljøgifter som fins i naturen og hvordan denne påvirker organismene. http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 5 / 5