Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling



Like dokumenter
Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Hva er en tiltakspakke?

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæring- fra screening til handling

Ernæring til den palliative pasienten

Veilederen er utarbeidet av:

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Systematisk ernæringsarbeid

Optimal ernæring ring til alle

Hvordan forebygge og behandle underernæring. Screening. God ernæringspraksis - Vurdering av ernæringsmessig risiko

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæringssvikt hos gamle

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Vedlegg 17. Forbedring i kliniske parametre (komplikasjoner,

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

ESPEN retningslinjer Ernæringsbehandling til kreftpasienter

Fagdag i kreftklinikken

Ernæringsstatus, fall og brudd

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Dietist Monica Edholm

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

Ernæring i fokus nok en gang

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD

Forskningssykepleier Christina Frøiland

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

Underernæring og sykdom hos eldre

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Utfordringer med kiloene:

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Helhetlig matopplevelse

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Kosthold for idrettsutøvere

Ernæringsscreening og ernæringsstatus ortopediske. Seminar 12.mars 2012 Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Høisæther

BESTILLINGSLISTE ENETRAL ERNÆRING 2016/2017

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Transkript:

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse 19. og 20. oktober 2010

Underernæring er lettere å forebygge enn å behandle! Tidlig identifisering er viktig! En viktig del av din jobb er å vurdere En viktig del av din jobb er å vurdere pasientens ernæringsstatus

Vurdering av ernæringsstatus for å identifisere risikopasienter Høyde Vektmålinger: - sykehus: veiing minst 1 gang per uke! - annen institusjon: veiing minst 1 gang per måned! - NB! Vurdere væskebalanse R3 og R4 har vekt på alle rommene. Det bør også andre avd få + stolvekt

Kroppsmasseindex (KMI) Vekt (kg) Høyde x høyde (m 2 ) Alvorlig undervekt < 18,5 Lav vekt < 20 Normalvekt 20 25 Overvekt 25 30 Fedme > 30

Kroppsmasseindeks (KMI) = Vekt (kg) Høyde (m) 2 Eks 1 høyde 171 cm, vekt 64 kg KMI : 64 = 22 1,71 x 1,71 Eks 2 høyde 187 cm, vekt 80 kg KMI : 80 = 23 1,87 x 1,87

Gjennomsnittlig energiforbruk hos friske og kritisk syke 60 50 kcal/kg/24h 40 30 20 10 0 Hvile Oppeg. Trauma Sepsis Brannsk.

Behov energi, protein og væske Tommelfingerregel : 30 kcal per kg kroppsvekt 1 gram protein per kg kroppsvekt 30 ml per kg kroppsvekt Dersom risiko for reernæringssyndrom: start med maks. 20 kcal per kg kroppsvekt

Energibehov ved behov for mer detaljert utregning Tommelfingerregel: 30 kcal per kg kroppsvekt - Sengeliggende 29 kcal/kg - Oppegående: 33 kcal/kg - Ved oppbygging:40 kcal/kg Dersom pasienten er mager + 10 % Dersom pasienten er 18-30 år + 10 % Dersom pasienten er over 70 år - 10 % Dersom pasienten har feber + 10 % per grad temperaturøkning Pasienter med store skader og forbrenninger har større behov enn dette.

Ernæringsscreening (NRS 2002) Skjema finnes i kontinuerlig journal i DIPS Pasient: f. (kommer opp automatisk) Dato: Brukersignatur: (kommer opp automatisk) Screening ikke relevant Årsak Høyde: m Vekt: kg KMI: Vekt (kg) Tidligere vekt: kg høyde (m) x høyde (m) (vekt før sykdom) Ufrivillig vektnedgang over: mnd Prosentvekttap: % Vekttap x 100% *) Tidligere vekt *) Se prosedyre på DocMap: Ernæringsscreening og tiltak ved underernæring

Innledende screening JAi NEI 1 Er KMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3 Har pasienten hatt redusert matinntak de siste ukene? 4 Er pasienten alvorlig syk? JA: Dersom svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene gjennomføres hovedscreeningen. NEI: Dersom svaret er NEI på alle spørsmålene, gjennomføres ny risikoscreening om en uke.

Hovedscreening Score Ernæringstilstand Score Sykdommens alvorlighetsgrad 0 Normal ernæringstilstand 0 Ikke syk 1 Vekttap >5 % siste 3 mnd eller Matinntak <50-75 % av behov siste uken 1 En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. 2 Vekttap >5 % siste 2 mnd. eller KMI 18.5-20.5 + redusert allmenntilstand eller Matinntak 25-50 % av behov siste uken 2 En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. 3 Vekttap >5 % siste mnd. (>15 % siste 3 mnd.) eller KMI < 18.5 + redusert allmenntilstand eller Matinntak 0-25 % av behov siste uken 3 En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader > 40 % og alvorlig akutt pancreatitt. 1 Alder > 70 år Sum score ernæringstilstand, sykdommens alvorlighetsgrad + alder:

Dersom summen av scorene blir 3 er pasienten i ernæringsmessig risiko og målrettet ernæringsterapi må iverksettes Ernæringstiltak som vurderes ved score 3: Registrere pasientens mat- og væskeinntak på prekodet kostregistreringsskjema Energi og næringstett kost (EP-kost, grønt matkort) Næringsdrikker Enteral ernæring (sondeernæring ) Parenteral ernæring (intravenøs ernæring) Vekt følges 1-2 ganger per uke. Vurder henvisning til klinisk ernæringsfysiolog Pasienten skal ha ICD-10 kode E46 enten som hoveddiagnose eller som bidiagnose

Pasienteksempel Eva Olsen f. 1940 med lungecancer Innlegges ved R3 pga redusert allmenntilstand 170 cm Veier 70 kg ved innkomst Var 76 kg for 2 mnd siden

Evas inntak av mat og drikke første døgn i avd 2 skiver brød m margarin og pålegg = 300 kcal 1 Nutridrink juice style næringsdrikk = 300 kcal 1 glass saft = 65 kcal 1 glass lettmelk = 70 kcal ¼ porsjon middag = 100-150 kcal Noen ts dessert = 50 kcal

Ernæringsscreening (NRS 2002) Skjema finnes i kontinuerlig journal i DIPS Pasient: EVA OLSEN Dato: 19/10-10 Screening ikke relevant f. 101040 (kommer opp automatisk) Brukersignatur: kam1 (kommer opp automatisk) Årsak Høyde: 1,7 m Vekt: 70 kg KMI: 26,3 Vekt (kg) høyde (m) x høyde (m) Tidligere vekt: 76 kg (vekt før sykdom) Ufrivillig vektnedgang over: 2 mnd Prosentvekttap: 6,7 % Vekttap x 100% *) Tidligere vekt *) Se prosedyre på DocMap: Ernæringsscreening og tiltak ved underernæring

1. Utregning av Evas KMI 70 kg : 1,7 : 1,7 = 26,3 2. Utregning av Evas vekttap: 6 kg : 76 kg x 100 = 6,7 % = 3,4 % per mnd

Innledende screening EVA JAi NEI 1 Er KMI < 20,5? 2 Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? X XX 3 Har pasienten hatt redusert matinntak de siste ukene? X 4 Er pasienten alvorlig syk? X JA: Dersom svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene gjennomføres hovedscreeningen. NEI: Dersom svaret er NEI på alle spørsmålene, gjennomføres ny risikoscreening om en uke.

Hovedscreening EVA Score Ernæringstilstand Score Sykdommens alvorlighetsgrad 0 Normal ernæringstilstand 0 Ikke syk 1 Vekttap >5 % siste 3 mnd eller Matinntak <50-75 % av behov siste uken 1 En pasient med kronisk sykdom eller en pasient som har gjennomgått et mindre kirurgisk inngrep. Studier er gjort på pasienter med leverchirrose, nyresvikt, kronisk lungesykdom, kreftpasienter, pasienter med collum femoris X fraktur, etter cholecystectomi og laparaskopiske operasjoner. 2 Vekttap >5 % siste 2 mnd. eller KMI 18.5-20.5 + redusert allmenntilstand eller Matinntak 25-50 % av behov siste uken X 2 En pasient med tydelig redusert allmenntilstand pga sin sykdom. Studier er gjort på pasienter med alvorlig pneumoni, inflammatorisk tarmsykdom med feber, akutt nyresvikt, større kirurgiske inngrep som kolektomi og gastrektomi, ileus, anastomoselekkasje og gjentatte operasjoner. 3 Vekttap >5 % siste mnd. (>15 % siste 3 mnd.) eller KMI < 18.5 + redusert allmenntilstand eller Matinntak 0-25 % av behov siste uken 1 Alder > 70 år X Sum score ernæringstilstand, sykdommens alvorlighetsgrad + alder: 3 En pasient som er alvorlig syk. Studier er gjort på pasienter med store apopleksier, alvorlig sepsis, intensivpasienter (APACHE>10), benmargstransplantasjoner, store hodeskader, brannskader > 40 % og alvorlig akutt pancreatitt. 4

Evas ernæringssituasjon Hovedscreening, score = 4 Energibehov = 70 kg x 30 kcal = 2100 kcal Væskebehov = 70 kg x 30 ml = 2100 ml Inntak per os, kcal = ca. 950 kcal (Bruk prekodet kostregisteringsskjema eller www.matvaretabellen.no)

Det er forskjell på kostråd før og etter avansert sykdom: Forebyggende: RIKTIG mat Ved etablert sykdom: NOK mat Palliativ situasjon: NOK eller NOE mat

Trinn i ernæringsterapien 5. TPN 4. Sondeernæring 3. Næringstett kost inkl. sondeernæring 2. Energi og næringstett kost (grønt matkort) inkl. næringsdrikker 1. Normalkost eller sykehuskost

Tiltak Evas ernæringssituasjon Energi- og næringstett kost (grønt matkort) Tilby minst to mellommåltider i tillegg til hovedmåltidene Næringsdrikker Calogen? Registrere inntak og vurdere om det er nødvendig med oppstart av sondeernæring Veiing 2 ggr per uke Husk! Diagnosekode E46!

Næringsdrikker - fra apotek, pakninger på 200 ml Melkebaserte Nutridrink Multi Fibre Yoghurt style Protein www.nutricia.no Saftbaserte Nutridrink Juice style Fresubin Orginal Energy Energy fiber 2 kcal www.freseniuskabi.no ProvideXtra Resource Komplett næring Protein 2.0 og 2.0 Fiber www.nestlenutrition. no Addera, Addera plus

Hvilken vekt skal vi bruke ved utregning av energibehov hos overvektige pas? Kroppsmuskelmasse er korrelert med aktuell vekt Lean body weight (LBW) beregnes slik: Damer: høyde (i cm) - 105 Menn: høyde (i cm) - 100 CBW = korrigert kroppsvekt beregnes slik: CBW = LBW + (0,4 x overvekt) (Overvekt = Reell vekt Ideell vekt)

Eksempel Dame Vekt: 150 kg Høyde: 170 cm Lean body weight: høyde (i cm) - 105 170 cm 105 = 65 kg Overvekt: Reell vekt LBW 150 kg - 65 kg = 85 kg Korrigert kroppsvekt (CBW) = LBW + (0,4 x overvekt) 65 kg + (0,4 x 85 kg) = 99 kg

ERNÆRINGSBEHANDLING Se hele pasienten: Ernæringsbehandling skal vurderes på lik linje med annen medisinsk behandling!! Dersom det er etisk riktig at pasienten Dersom det er etisk riktig at pasienten får medisiner eller annen form for medisinsk behandling, bør de også få vurdert sin ernæringssituasjon og tilpasset ernæringsbehandling til sitt behov.

Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 Medisinsk post R3: lunge, blod og stråleenhet Medisinsk post R4: nyre, fordøyelse Fokus på ernæring i avdelingen - historikk

Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 høydemål veiing, vekt utregning av KMI og vekttap i prosent dersom 3 eller mer i score, hvilke tiltak iverksettes i avd? prekodet kostregisteringsskjema fordeler og ulemper utregning av energiinntak og energibehov

Presentasjon av ernæringsarbeid ved R3 og R4 erfaringer med energi- og næringstett kost (grønne matkort) mellommåltider i avd. ønskekost ønskekost næringsdrikker og andre tilskudd (Calogen, Nutrison Powder etc.) diagnosekode underernæring (E46) ernæringsarbeid i avd - tanker om hva som kan gjøres bedre bruk av klinisk ernæringsfysiolog

Det er for lite KEF ressurser til å gi individuell behandling av alle pasienter som er i risiko. Vi kan sammen gjøre en mye bedre jobb dersom vi utarbeider gode holdninger og rutiner på ernæringsbehandling! Takk for oss 30