Navigatøren Det knaker i den grønne gren 30 juni 2014

Det knaker i den grønne gren 30 juni 2014 Oljeselskapene kan utløse kutt Norges Banks publiserte en mye lavere renteprognose enn ventet på siste rentemøte. Ikke bare var første renteøkning skjøvet til langt inn i 2016, men Norges Bank antyder nå en 25-30% sannsynlighet for kutt fram til mars 2015. Det betyr at det ikke skal veldig mye svakere vekst eller inflasjonstall til før Norges Bank kutter rentene. Spørsmålet er imidlertid om det ikke blir 2013 om igjen. At eventuelle svakere tall svekker krona så mye at kutt ikke blir nødvendige. Side 2 Erik Bruce +47 22 48 44 49 erik.bruce@nordea.com Gaute Langeland +47 22 48 53 91 gaute.langeland@nordea.com Ole Håkon Eek-Nilsen +47 22 48 78 69 ohen@nordea.com Joachim Bernhardsen +47 22 48 79 13 joachim.bernhardsen@nordea.com Renter Den overraskende lave rentebanen fra Norges Bank har bidratt til et betydelig rentefall langs hele kurven i Norge. Fallet er imidlertid størst i midtsegmentet, noe som gjør at 5års renten har falt mye. I tillegg har renten flatet mye ut til 5 år. 5årspunktet på kurven fremstår derfor som det mest gunstige punktet på kurven for å gjøre rentesikringer. Side 3 Valuta Det er ikke noe nytt at valutamarkedet blir overrasket av Norges Bank. Den nye rentebanen har bidratt til betydelig oppside i EURNOK. Vi synes det har gått vel langt og tror krysset kan komme ned fremover Side 7 Fall i oljeinvesteringene i 2015 trekker ned Norges Banks rentebane 225 200 175 NOK 2013 mrd 225 200 175 150 125 150 125 100 75 100 75 50 50 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14 Kilde: Nordea Markets and Macrobond

Oljeselskapene kan utløse kutt Norges Bank fortsatt relativt optimistiske Men vi tror likevel ikke på kutt En viktig grunn til at Norges Bank senket renteprognosen var at oljeselskapene planlegger for langt lavere investeringer på norsk sokkel i 2015 enn i år. Nedgangen er såpass stor at det vil ha betydelig negativ effekt på norsk økonomi. Fallet i renteforventningene hos våre handelspartnere bidro også til å trekke prognosen ned. På tross av nedjusteringen av oljeinvesteringene er Norges Banks vekstanslag og synet på kapasitetsutnyttelsen i årene som kommer bare litt svakere enn i rapporten fra mars. Det skyldes i noen grad lavere utlånsrenter. At Norges Bank nå ser for seg lavere utlånsrenter framover er delvis en følge av lavere anslag for styringsrenten, men også en konsekvens av at bankene i vår kuttet utlånsrentene. Fortsatt har Norges Bank et relativ optimistisk bilde i den forstand at veksten skal ta seg bra opp. Det er særlig privat forbruk som vil bli den store vekstmotoren framover skal vi tro sentralbanken, men også investeringene på fastlandet skal ta seg bra opp. Forbruksveksten har vært sterk så langt i år etter relativ svak vekst i fjor. Det er mulig at omslaget i boligmarkedet bidrar til en mer optimistisk holdning hos forbrukerne, men vi mener fortsatt Norges Bank er for positive. Norges Bank har i tillegg tolket undersøkelsen av oljeselskapenes investeringsplaner relativt optimistisk. Det kommer nesten alltid flere prosjekter til etter som tiden går, men Norges Bank har tro på at oppjusteringen blir stor. Det er derfor gode muligheter for at Norges Bank må justere ned vekstbildet framover. Vi tror likevel ikke at et eventuelt svakere vekstbilde vil gi rentekutt. I fjor gikk svakere veksttall og nedjusteringer av renteprognosen sammen med en svekkelse av krona. Slik kan det fort bli framover også. Det finnes også en oppsiderisiko til Norges Banks vekstbilde. Norges Bank har forutsatt at bankene ikke kutter utlånsrenten ytterligere framover. Det er langt fra opplagt. Høye marginer i utgangspunktet kan utløse en krig om markedsandeler med lavere renter og marginer som følge. Forbrukstallene blir viktig å følge framover. Har vi vi virkelig fått et omslag som tilsier årsvekst i forbruket godt over 3% som Norges Bank tror? I tillegg blir inflasjonstallene som alltid viktig. Norges Bank tror inflasjonen nådde toppen i juni og så skal avta forsiktig ned mot litt i overkant av 2%. Det virker som et rimelig anslag, men inflasjon har overrasket mye det siste året. Vi må vente til tidlig september før vi får den neste undersøkelsen av oljeselskapenes investeringsplaner. I den har selskapene innarbeidet flere planer. Spørsmålet er om oppjusteringen ser ut til å bli mindre eller større enn det Norges Bank har lagt til grunn til i sitt anslag. Viktigste nedsiderisiko til rentene i Norge er kanskje ECB. Får de til en generell eurosvekkelse kan NOK bli en «vinner»-valuta. I så fall er ikke veien lang til kutt.

Norske renter Siden forrige Navigatør har rentene falt langs hele kurven, hovedsakelig på bakgrunn av Norges Banks nedreviderte rentebane Rentefallet har vært særlig stort i midtsegmentet. Kurven er nå svært flat ut til 5 år, og forholdsvis bratt derfra og videre ut til 10 år For å dra nytte av de lave lange rentene anbefaler vi låntager å øke sikringsgraden og durasjonen i låneporteføljen. Vi mener at 5 år fremstår som det mest gunstige punktet på kurven. På rentemøtet senket Norges Bank rentebanen og flyttet den første renteøkningen godt ut i 2016. Markedet var forberedt på en viss nedrevidering og at første renteøkning kunne bli skjøvet på. Det var imidlertid en stor overraskelse at rentebanen inneholder en viss sannsynlighet for rentekutt i løpet av 2014. Markedet svarte med å sende rentene kraftig ned i etterkant av møtet. Figur 1: 5-års renten har falt spesielt mye 3,9 3,6 3,3 2år swap 3 5år swap 2,7 2,4 10år swap 2,1 1,8 NIBOR3m 1,5 2jan12 2mai12 2sep12 2jan13 2mai13 2sep13 2jan14 2mai14 Korte renter Kilde: Nordea Markets og Bloomberg De korte rentene har over en lengre periode vært preget av at NIBOR har steget på stram likviditet i det norske pengemarkedet. En høyere NIBOR har trukket opp de første FRA-kontraktene, noe som igjen har slått over i en høyere 2års rente. Dette er nå reversert. Den stramme likviditeten har vært forbigående og NIBOR har kommet ned igjen de siste ukene. Med den overraskende lave rentebanen har vi også fått et betydelig skift ned i FRA-kontraktene lengre ut. Grafen på neste side viser at markedet priser rundt 40-50 % sannsynlighet for kutt gjennom hele 2015, og selv godt inn i 2016 har ikke markedet begynt å prise inn renteøkning av betydning. Markedet har med andre ord mer enn tatt inn over seg signalene fra Norges Bank.

Figur 2: Markedet priser sannsynlighet for rentekutt 2,5 2,4 FRA-strip 2,3 26.mai.14 2,2 2,1 2 3mnd NIBOR 26.jun.14 1,94 2,02 1,9 1,8 1,84 1,79 1,75 1,75 1,77 1,81 1,87 1,7 1,6 1,5 Norges Bank 1,66 1,61 1,59 1,59 1,60 1,64 1,69 1,76 1,4 jun12 des12 jun13 des13 jun14 des14 jun15 des15 jun16 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Lange renter I sum har fallet i FRA-kontraktene dratt 2-års renten ned på nivåene fra inngangen til 2014 da det var stor frykt for en nedtur i boligmarkedet. Siden forrige Navigatør er 2-års renten ned 21 bp. 5-års renten har falt enda mer og er ned 27bp, mens 10-års renten er ned 19bp siden forrige Navigatør. Fallet i de lange rentene er en del av en større bevegelse vi har sett helt siden nyttår. Bevegelsen ned i lange renter har i lengre periode vært drevet hovedsakelig av fall i lange forwardrenter. Som figuren under viser så har 5år om 5år, som representerer de siste 5 årene av en 10års rente, falt mye siden nyttår. 5års renten har beveget seg relativt flatt i tilsvarende periode. Den siste tiden har dynamikken snudd. Lange forwardrentene har stabilisert seg på lave nivåer, mens 5års renten har falt videre. Figur 3: Lange forwardsrenter har stabilisert seg mens 5års renten har falt videre 5,6 5,2 4,8 5år om 5år 4,4 4,0 3,6 10år swap 3,2 2,8 5år swap 2,4 2,0 2jan10 2jan11 2jan12 2jan13 2jan14 Source: Nordea Markets og Bloomberg Årsaken til at vi har hatt et relativt bratt fall i 5års renten skyldes norske forhold og spesielt Norges Bank, mens det tidligere var internasjonale

forhold som trakk rentene ned. Samtidig ligger Norges Bank på hold inntil videre og da blir bevegelsen i de korteste rentene også begrenset. Resultatet har blitt at 3år om 2års renten har falt aller mest den den siste tiden og er på historisk lave nivåer. Denne renten er de siste 3 årene av en 5års rente, og viser prisen på å forlenge en 2års sikring til en 5års sikring. Fallet i rentene opp til fem år har også slått over i 10års renten. Vi er dermed i en situasjon der både den korte og lange enden av kurven er på lave nivåer. Resultatet er at vi har tidenes laveste 10års rente i Norge. Figur 4: Det er 3år om 2år som har falt mest 7 6 3år om 7år 5 2år om 5år 4 3år om 2år 3 2år 2 Norges Bank 1 2jan07 2jan08 2jan09 2jan10 2jan11 2jan12 2jan13 2jan14 Source: Nordea Markets og Bloomberg Fallet i 3år om 2års renten har vært langt større enn i 2-års renten. Som følge av det har kurven flatet mye ut til fem år. Den løpende kostnaden ved en rentesikring er differansen mellom fastrenten og flytende rente. Når kurven flater, slik vi har sett nå, faller denne kostnaden. Kurven har flatet mest ut til 5 år slik at det er her kostnaden ved å gjøre rentesikringer har falt mest. I dag er merkostnaden ved en 5år fastrente i underkant av 50bp. I fjor var denne merkostnaden 125bp på det meste. Figur 5: Kurven har flatet mye ut til 5 år... 3mnd Nibor 5år 5år spread til NIBOR 3,6 1,6 3,2 2,8 2,4 1,2 0,8 2 1,6 1,2 2jan12 2jan13 2jan14 0,4 0 2jan12 2jan13 2jan14 Source: Nordea Markets og Bloomberg Mens kurven har flatet ut til 5år har den derimot brattet mellom 5 og 10 år

(5s10s) som vist i grafen under. Det skyldes som sagt at lange forwardrenter har stabilisert seg på lave nivåer mens rentene ut til fem år har fortsatt å falle på Norges Bank. Figur 6: mens kurven har brattet ut til 10 år 80 75 70 65 2s5s 60 55 50 45 5s10s 40 35 4jan13 4mar13 4mai13 4jul13 4sep13 4nov13 4jan14 4mar14 4mai14 Source: Nordea Markets og Bloomberg Kurvefasongen begynner å bli ekstrem, med en 2s5s kurve på flate nivåer og 5s10s på bratte nivåer peker 5års segmentet seg ut som den mest attraktive delen på kurven. Situasjonen er den motsatte av det den var i september i fjor da 2s5s kurven var brattere enn 5s10s og midtsegmentet var den dyreste delen av kurven. Da anbefalte vi låntagere å kombinere korte og lange sikringer i stedet for å gjøre sikringer i midtsegmentet. Nå mener vi at låntagere bør gjøre det motsatte og konsentrere sikringene i midtsegmentet. Vår anbefaling Vi mener at midtsegmentet er billig i en kurve som er lav generelt sett. Dette bør låntagere benytte til (1) å øke sikringsgraden/durasjonen i låneporteføljen og (2) fokusere på rentesikringer i midtsegmentet.

Valuta EURNOK; Norges Bank ødela NOK Norges Bank ødela NOK fullstendig med den nye rentebanen som ble lagt frem på rentemøte i juni. Svake oljeinvesteringer uken før ble møtt med et gjesp, men det var nettopp oljeinvesteringene som var bakgrunnen for nedjusteringen av rentebanen. Siden rentemøte i mars i fjor har EURNOK steget ca. 90 øre, men bevegelsen gjennom ukene med Norges Bank er faktisk enda større. I den sammenheng kanskje også verdt å påpeke at EURNOK har falt tilbake ganske mye etter hver gang Norges Bank har svekket den i denne perioden. Et interessant trekk denne gangen er for øvrig at volatilitetene ikke har steget særlig mye. Normalt sett kommer volatiliteten opp som følge frykten markedet gjerne får for at bevegelsen kan bli enda større. Det er fristende å hevde at dette kan skyldes posisjoneringen og strømmene i markedet i forkant. I Nordea har vi kun én gang siden finanskrisen sett så store NOKsalg blant utenlandske banker som vi så i ukene før og inkludert Norges Bank. Kun ¼ av dette kom på dagen med Norges Bank. De resterende beløpene kan tilskrives effekten av forfallet i bytteordningen 17. juni samt utbytteutbetalingen fra Statoil og Telenor i slutten av mai. Med andre ord reaksjonen i NOK ble ekstrem som følge av eksisterende salgsinteresser som kom i tillegg til de dårlige nyhetene fra sentralbanken. Disse strømmene er nå bak oss. Med EURNOK rundt 8,38 er nå NOK den aller svakeste valutaen mot EUR i G10-universet. ECB innførte negativ innskuddsrente i juni, økte likviditetstilførselen og vil tilby europeiske banker langsiktig finansiering. Legg til høy risikoappetitt og man burde ha et godt miljø for høyrentevalutaer. NOK er den valutaen med tredje høyeste rentedifferanse per risiko i G10 universet. Som investor kan man altså få ganske god carry i NOK fra ganske svake nivåer. Dermed ser vi altså for oss en viss nedside for EURNOK fremover. Om man så skulle være bekymret for oppsiden allikevel er det verdt å påpeke at med svært lav volatilitet er strategier med kjøp av rettigheter i EURNOK relativt rimelige. Med utgifter i valuta kan man på denne måten skaffe seg en betydelig fleksibilitet og slippe å låse inn høye nivåer i en eventuell sikring. Med inntekter er nivåene gode for å øke sikringsgraden uansett, men om man skulle være bekymret for ytterligere oppside kan man kjøpe rettigheter til å selge EURNOK til forholdsvis lave priser.

Store NOK-salg fra utenlandske banker svekket NOK 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1m Foreign Banks NOK buying from Nordea Source: Nordea Source: Nordea Markets, Norges Bank og Bloomberg NOK er den svakeste valutaen mot EUR i G10 universet høy rente til tross Stdev to 10 y average 1.00 0.75 0.50 0.25 0.00-0.25 EURJPY EURUSD EURSEK EURGBP EURCAD EURNOK -0.50 EURAUD -0.75-1.00-1.25-1.50 EURCHF EURNZD -1.75-0.20-0.15-0.10-0.05 0.00 0.05 0.10 0.15 0.20 0.25 0.30 0.35 0.40 0.45 0.50 0.55 0.60 Carry to risk (2y ir-dif /3m impl vol) Source: Bloomberg og Nordea USDNOK: tilbake til mer normale nivåer, men fremdeles litt lav Ekstremtiltakene fra ECB tok EURUSD lavere og Norges Bank senket NOK generelt. Resultatet ble høyere USDNOK. I skrivende stund handler vi rundt 6,16 hvilket er litt på den høye siden i rangen fra det siste året mellom 5,80 og 6,30. Amerikanske nøkkeltall har vært blandet den siste tiden, boligmarkedet har vært på den svake siden og BNP-veksten i 1. kvartal har blitt kraftig nedrevidert til -2,9 %. Dette er trolig i hovedsak en konsekvens av vinterværet, men den amerikanske sentralbanken var heller ikke veldig

optimistisk ved sitt siste møte. Yellen påpekte at det kan ta lang tid, selv etter at QE er ferdig, før rentene blir satt opp. ECB kan komme til å øke balansen sin til høsten, det vil med stor sannsynlighet sammenfalle med avslutningen av FEDs QE. Nordea ser for seg at FED vil bli overrasket over lønnsvekst og etter hvert inflasjonsforventninger og dermed bli tvunget til å sette opp renten i begynnelsen av 2015. Denne prosessen vil i våre prognoser også gi sterk USD, men i de nærmeste månedene er fremdeles situasjonen den at FED trykker penger, og det gjør ikke ECB. Dette vil legge en viss demper på USD styrken på kort sikt. Posisjoneringen i markedet var marginalt short USD, men har nå blitt marginalt long. For å sende USD sterkere må altså spekulanter bli overbevist om å kjøpe mer USD. Det kan slutten på QE bidra til eller risikoaversjon i aktivamarkedene. Sistnevnte kan jo alltids bli en konsekvens av slutten på QE også. Markedet er marginalt long USD 94 92 90 88 86 84 82 80 78 76 74 72 70 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 400 300 200 100 0-100 -200-300 -400 Net long non commercial USD (ra) USD Trade Weighted index Source: Bloomberg FED vil trykke penger frem til ECB kanskje begynner 1.50 1.48 14% 1.46 1.44 12% 1.42 10% 1.40 1.38 8% 1.36 6% 1.34 1.32 4% 1.30 2% 1.28 1.26-1% 1.24-3% 1.22 1.20-5% Dec10 Jun11 Dec11 Jun12 Dec12 Jun13 Dec13 Jun14 Dec14 FED QE EURUSD FED-ECB bal in % of GDP Source: Bloomberg

GBPNOK; Blandede signaler fra Carney Etter at GBPNOK har beveget seg sidelengs gjennom store deler av vinteren og våren har vi i det siste fått litt bevegelse i krysset. Mye skyldes Norges Bank, men også Bank of England (BoE) har bidratt her. GBPNOK har fortsatt opp 10,60 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 mai14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 10,60 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 Source: Nordea Markets og Bloomberg Sentralbanksjef i BoE, Mark Carney, overrasket markedet da han i en tale sa at renteøkningen «could happen sooner than markets currently expected». Reaksjonen lot ikke vente på seg. GBP styrket seg og markedet flyttet prisingen av første renteøkning frem til fjerde kvartal 2014. Carneys relativt aggressive kommentarer ble fulgt opp i referatet fra rentemøtet 4.-5. juni, hvor følgende var å lese: The relatively low probability attached to a Bank Rate increase this year implied by some financial market prices was somewhat surprising. Med slike kommentarer blir vi derfor noe forvirret da Carney nylig la vekt på at lønnsveksten har vært overraskende lav og at det fortsatt er slakk i arbeidsmarkedet i en tale. Her sier han implisitt at BoE ikke har hastverk med å sette opp renten. På tross av blandede signaler fra Carney, venter vi fortsatt første renteøkning fra BoE i andre kvartal 2015. Det er god fart i britisk økonomi, med sterk vekst i sysselsettingen. Lønnsveksten er imidlertid svak og det er foreløpig ikke utsikter til at inflasjonen skal tilta. Vi tror det vil gi BoE pusterom til å holde rentene på dagens nivå lenger enn dagens prising. Det har selvsagt implikasjoner for vår GBP-prognose. Med en reprising av markedets forventninger til første renteøkning fra BoE tror vi rentedifferansen vil gå i NOK-favør på kort sikt. Det innebærer lavere GBPNOK. Et godt argument for nedsiden i GBPNOK bør også være markedets posisjonering i GBP. Markedet er veldig long GBP, og tidligere har vi sett at så høye nivåer vi ser nå har vært vendepunkter i GBP (posisjoneringsdataene er kun tilgjengelig i forhold til USD, men hvis markedet skulle bestemme seg for å ta av long posisjonene i GBPUSD vil det få betydning for GBPNOK også).

Markedet har kjøpt mye GBP På lengre sikt tror vi utviklingen i britisk og norsk økonomi tilsier at BoE vil sette opp renten før Norges Bank noe som bør trekke i retning av sterkere GBP mot NOK. SEKNOK; Riksbanken rasler med sablene SEKNOK har trendet jevnt nedover siden toppen på 0,963 i vinter, men krysset ser ut til å ha gjort en vending opp i midten av juni. Etter å ha vært nede på 0,89, har blant annet Norges Bank og sterke svenske arbeidsledighetstall tatt oss opp til 0,91. SEKNOK kommet ned fra høye nivåer i vinter, men snudd opp igjen 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 mai14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 Nedgangen i SEKNOK gjennom vinteren og våren er et resultat av at SEK har svekket seg mens NOK har styrket seg noe. De svenske inflasjonstallene har generelt overrasket på nedsiden, og vært lavere enn Riksbanken så for seg i siste pengepolitiske rapport. Som følge av dette er det nå mer eller mindre en «done deal» at Riksbanken kutter renten repo-renten med 25bp, til 0,50 %, på rentemøtet i juli. Kuttet er fullt priset inn i markedet så

spenningen vil dermed rettes mot Riksbankens nye renteprognose, og hvorvidt den indikerer sannsynlighet for ytterligere kutt. Vi tror rentekuttet fra Riksbanken blir det siste i denne syklen. Riksbanken vil likevel beholde en viss «easening bias» i rentebanen tror vi. Den svenske økonomien vokser med relativt bra tempo nå. Privat forbruk er sterkt, boligprisene øker og sysselsettingen er på vei opp. Likevel skal altså Riksbanken kutte renten. Årsaken er selvsagt at inflasjonen er veldig lav, og langt under Riksbankens mål på 2,0 %. Med våre forventninger til rentemøtet i Riksbanken tror vi SEK umiddelbart kan gå noe sterkere. Med tiltagende vekst i Sverige tror vi SEK kan gå sterkere på lengre sikt også, hovedsakelig mot EUR, men også noe mot NOK. Inflasjonen er lav 5 4 3 % y/y % y/y KPI 5 4 3 2 1 KPIF 2 1 0-1 0-1 -2 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-2 Source: Nordea Markets and Macrobond CHFNOK; Avspeiling av EURNOK CHFNOK har fulgt med EURNOK opp etter at Norges Bank la fram den siste rentebanen. EURCHF er fortsatt et lite interessant kryss, og holder seg rett i overkant av 1,21. EURCHF er faktisk mer eller mindre uendret siden forrige Navigatør. Bevegelsene i CHFNOK blir dermed et resultat av bevegelsen i NOK, og mer eller mindre en avspeiling av EURNOK

CHFNOK er fortsatt en NOK-story 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 mai14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 Source: Nordea Markets og Bloomberg Sånn venter vi at det vil være fremover også. Volatiliteten i markedet er lav, men EURCHF ligger likefult tett på gulvet til den sveitsiske sentralbanken på 1,20. Når vi er så nærme gulvet til SNB gjør det at det er et svært begrenset potensiale for sterkere CHF. Oppsiden i CHFNOK vil derfor bestemmes av NOK. Med en ganske svak NOK allerede er vi ikke så bekymret for oppsiden i CHFNOK. Som vi skriver om i EURNOK tror vi NOK kan styrke seg fremover. Det vil også bringe CHFNOK ned. CHF holder seg sterk på tross av lav volatilitet (Vix-indeksen) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 07 08 09 10 11 12 13 14 Kilde: Nordea Markets and Macrobond JPYNOK; Fortsetter sideveis Etter en lengre periode med sideveis i JPYNOK så trakk krysset opp på Norges Bank. JPY-benet har imidlertid ikke bidratt til noe av bevegelsen da USDJPY har ligget paddeflatt den siste måneden.

Ikke skjedd mye i JPYNOK. Fortsatt sideveis 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 mai14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 Source: Bloomberg og Nordea Markets Utsiktene til at JPY-benet kan bidra til noe bevegelse i krysset fremover ser også ut til å være begrenset. USDJPY har ligget rundt 102 rundt siden februar nå, og vi tror dette vil fortsette fremover. Vi har fortsatt samme syn på JPY. Det som skal til for å få noe skikkelig bevegelse i JPY igjen er trolig ytterligere lettelser fra Bank of Japan eller tilstramming av pengepolitikken i USA tidligere enn hva som er priset inn. Vi tror på sistnevnte. Vi venter at Fed øker renten i første kvartal 2015, tidligere enn hva som er priset inn i dag. Det vil gi oppside i USDJPY. Vi tror imidlertid USD vil styrke seg mot NOK også slik at vi ikke får de store bevegelsene i JPYNOK. Trenger høyere rentedifferanse for høyere USDJPY Et element som trolig begrenser potensialet for JPY-svekkelse er at markedet allerede er relativt short JPY, (tallene kun tilgjengelig for USD, men er en

god indikasjon på den generelle JPY-posisjoneringen). Potensialet for ytterligere JPY-salg, og dermed JPY-svekkelse er dermed begrenset. I sum tror vi JPYNOK vil fortsette å bevege seg sidelengs. Markedet er fortsatt relativt short JPY 110-150 Netto short '000 105 100 95 Netto futures kontrakter, IMM, reversert, høyre -125-100 -75-50 90 85 80 USDJPY, venstre -25 0 25 50 75 Netto long 75 11 12 13 14 Kilde: Nordea Markets and Macrobond

Prognoser Nordea Markets is the name of the Markets departments of Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc and Nordea Bank Danmark A/S. The information provided herein is intended for background information only and for the sole use of the intended recipient. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Markets as of the date of this document and are subject to change without notice. This notice is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient. The information provided herein is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information contained herein has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results. Nordea Markets is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction. This document may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Markets. Nordea, Markets Division