Navigatøren «All-time low» 19 mai 2014

Transkript

1 «All-time low» 19 mai 2014 Deflasjonsfrykt i euroland betyr at ECB vil ta hardt i Pressekonferansen etter rentemøtet i ECB så lenge ut til å bli en kjedelig seanse. Inntil sentralbanksjef Mario Draghi plutselig begynte å beklage seg over de svake inflasjonsutsiktene. Dersom staben i ECB i juni, når de har laget nye prognoser, ikke gir grunn til å endre syn på inflasjonen var ECB nødt til å handle, i følge Draghi. Det er ingen ting som tilsier at staben skal justere sine prognoser opp, snarere tvert i mot, og dermed er nesten all tvil fjernet. ECB vil handle og ikke bare prate, som de har gjort lenge. Etter møtet har vi fått «lekkasjer» fra ECB som har styrket troen på tiltak og de ser ut til å bli relativt kraftfulle. Vi har imidlertid også fått skuffende svake veksttall fra eurosonen og det er en gryende frykt for at ECB er for sent ute. Side 2 Erik Bruce erik.bruce@nordea.com Gaute Langeland gaute.langeland@nordea.com Ole Håkon Eek-Nilsen ohen@nordea.com Joachim Bernhardsen joachim.bernhardsen@nordea.com Renter Etter en periode med lite bevegelser har vi fått et betydelig fall i lange renter som tar markedet tilbake til de rekordlave nivåene vi så da gjeldskrisen herjet som verst, og vi har sett ny all-time low i 5år om 5år. Norske renter har fulgt internasjonale renter lavere, men vi tror gjennomslaget til norske renter fra et videre fall vil være begrenset. Med lange renter på rekordlave nivå anbefaler vi nå låntagere å øke durasjonen i låneporteføljen både gjennom forlengelser og nye lange rentesikringer. Side 3 Valuta Forventninger om nye tiltak fra ECB preger valutamarkedet også, hvor EUR har svekket seg. Her hjemme kan imidlertid nedgangen i EURNOK ha gått litt vel fort. Nøkkeltallene har vært på den sterke siden, og med en lengre periode med sterke nøkkeltall er det lett for investorene å bli skuffet. Det sammen med utbytteutbetalinger kan gi oppside i EURNOK på kort sikt.. Side 8 Lav inflasjon og forventninger om stimulanser fra den europeiske sentralbanken sender lange renter mot rekordlave nivåer 3,9 3,6 3,3 3 2,7 2,4 2,1 1,8 1,5 1,2 2jul10 2jul11 2jul12 2jul13 3 2,7 2,4 2,1 1,8 1,5 1,2 0,9 0,6 0,3 EUR 10år (venstre akse) Inflasjon (HICP) (høyre akse)

2 ECB vil ta hardt i Deflasjonsfrykt i euroland All tvil borte; ECB vil handle og ikke bare prate På høsten i fjor falt inflasjonen i eurosonen under 1 %. ECB trodde den gang nedgangen var midlertidig, men det er ingen tegn til at inflasjonen tar seg opp. Samtidig har euroen fortsatt å styrke seg noe som svekker utsiktene både for inflasjon og vekst. Siden Draghi avblåste eurokrisen i midten av 2012 har euroen styrket seg med mer enn 10%. I følge Draghi gir den sterke euroen in the context of low inflation grunnlag for alvorlig bekymring. Frykten er at eurosonen skal ende opp som Japan med deflasjon (vedvarende fall i prisnivået) og svært svak vekst. En kombinasjon av svak vekst og fallende priser vil trolig blåse nytt liv i eurokrisen. Det er et slikt scenario Draghi frykter når han sier at en lang periode med lav inflasjon kan føre til at inflasjonsforventningene mister ankerfeste. Det er først og fremst vekst som kan få opp inflasjonen i eurosonen. Er veksten sterk nok vil det redusere det store slakket i økonomiene og prisveksten vil øke. Det er positiv vekst i eurosonen, men ikke sterk nok til å redusere slakket. Håpet om at veksten etterhvert skal bli sterk nok fikk en alvorlig knekk med veksttallene for 1. kvartal. Veksten var magre 0,2% k/k, klart lavere enn forventet. I Italia krympet faktisk økonomien i første kvartal. De svake veksttallene fyrte opp under deflasjonsfrykten og en ny runde med eurokrise. Kanskje er ECB for sent ute. Rentene på statsgjelden i periferilandene (Spania, Italia osv.) gikk opp, mens renten falt i kjernelandene (Tyskland). Avstanden mellom rentene er imidlertid fortsatt lang lavere enn under krisen i Det er nå bygget opp sterke forventninger om ECB skal ta hardt i på rentemøte i juni. Et kutt bare i refirenten vil være en stor skuffelse og dermed gi sterkere euro og fornyet deflasjonsfrykt. «Lekkasjer» fra ECB tyder imidlertid på at vi får mye mer enn det: Negativ rente på bankenes plasseringer i sentralbanken. Ideen er at det skal presse bankene til å låne ut mer, men det er høyst uklart hvor sterk denne effekten blir. Negative innskuddsrenter kan gjøre det mer attraktivt å plassere penger utenfor eurosonen, og dermed svekke euroen. Tiltak for å øke bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB). Bankene i deler av euroområdet er fortsatt svært tilbakeholdne med å gi lån til SMB. I følge ECB er det en viktig årsak til at oppgangen ikke er sterkere. Det mest nærliggende tiltaket er at ECB gir bankene langsiktige lån med fast lav rente (LTRO) der det blir krav om at midlene gir økt utlån til SMB. Stoppe steriliseringen av de verdipapirkjøpene ECB har bak seg, noe som kan kalles en slags kvantitativ lettelse (QE) «light». ECB har sagt at større nytt program for kjøp av verdipapirer betalt med sentralbankpenger, er et mulig virkemiddel. Signalene ECB har gitt tyder imidlertid på at det ikke kommer nå på juni møtet. Skulle sentralbanken mot formodning varsle noe slikt vil det få stor effekt i rente- og valutamarkedet.

3 Norske renter Lange renter faller på svake nøkkeltall fra Eurosonen og forventninger om stimulanser tiltak fra den europeiske sentralbanken. Lange renter er nå på samme rekordlave nivå som da den europeiske gjeldskrisen herjet som verst Etter rentefallet mener vi det er fornuftig å øke sikringsgraden og durasjonen i låneporteføljen for å dra nytte av de lave lange rentene Etter en periode med et svært rolig rentemarked har vi den siste tiden opplevd kraftig fall i lange renter og lange renter er nå tilbake på lavnivåene fra da gjeldskrisen i Europa herjet som verst. På samme tid har de korteste rentene også kommet noe opp. Vi har med andre ord hatt en bevegelse der korte og lange renter har gått hver sin vei og gitt oss en flatere rentekurve. Figur 1: Lange renter tilbake på rekordlave nivåer 4,8 4,4 4 3,6 3,2 2,8 2,4 2 1,6 2år swap 5år swap 10år swap NIBOR3m 1,2 2jan09 2jan10 2jan11 2jan12 2jan13 2jan14 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Korte renter De korte rentene har vært mer stabile og utviklingen preges av at NIBOR har steget på strammere likviditet i det norske pengemarkedet. Dette har også trukket med seg de første FRA-kontraktene og dermed har vi også fått en liten oppgang i 2 årsrenten. Den stramme likviditeten er drevet av sesongmessige forhold og vil bedre seg i løpet av juni. Vi venter derfor at NIBOR vil begynne å falle tilbake om ikke lenge. Som vi ser av figur 1 venter også markedet at Nibor skal komme ned igjen mot høsten. Gitt likviditetssituasjonen fremover virker markedets forventning om Nibor i overkant av 1,70 som rimelig. Inverteringen av kurven innebærer altså ikke prising av rentekutt fra Norge Bank, men er et resultat av likviditetssituasjonen. Markedet priser uendret rente fra Norges Bank frem til tredje kvartal 2015 hvor det er ventet at vi får første renteøkning.

4 Figur 2: Trang likviditet gir høyere NIBOR. 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 3mnd NIBOR FRA-strip 16.apr mai ,9 1,8 1,82 1,78 1,74 1,75 1,77 1,83 1,89 1,95 2,03 1,7 1,6 1,5 Norges Bank 1,4 jun12 des12 jun13 des13 jun14 des14 jun15 des15 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Lange renter Siden forrige Navigatør er 2 årsrenten opp 2bp, mens 5 års renten og 10 årsrenten faller henholdsvis 11bp og 15bp. En såpass stor bevegelse i lange renter uten at korte renter trekkes i samme retning er uvanlig. Dette skyldes at markedet har tillit til at Norges Bank ikke rører styringsrenten på lenge. Årsaken til at de lange rentene faller skyldes i sin helhet rentenedgang internasjonalt, hvor det er de europeiske rentene som leder an. Som vi skriver om i første del av Navigatøren har lav inflasjon lenge vært et problem for den europeiske sentralbanken (ECB). Det virker nå opplagt at ECB skal kutte både refi-renten og innskuddsrenten på rentemøtet i juni. Det som virkelig har trukket ned rentemarkedet er imidlertid spekulasjoner om ytterligere tiltak fra ECB. Det mest aktuelle er trolig en form for lånefasilitet der banker får låne penger billig av ECB mot at de låner ut penger til små og mellomstore bedrifter. I tillegg er det mulig at steriliseringen av ECBs Securities Markets Programme (kjøp av statsobligasjoner under gjeldskrisen) avsluttes. Dette vil øke likviditeten i pengemarkedet og sende de korteste rentene i pengemarkedet ned mot ECBs innskuddsrente. ECB vil trolig ikke innføre kvantitative lettelser foreløpig, men de beveger seg i retning av at det kan bli aktuelt til høsten om inflasjonen blir liggende lavt. Om ECB lykkes med tiltakene sine, og får opp inflasjonen, vil det isolert sett trekke i retning av høyere renter på sikt. Det bør innebære at den renteoppgangen som en gang kommer fra ECB kommer nærmere. Dermed er det nok ikke forventninger til fremtidig rente som senker de lange rentene, men heller en reallokering ut på kurven av investorer som ønsker å unngå negative innskuddsrenter og ser at kvantitative lettelser har rykket et skritt nærmere. Det siste rentefallet har kommet brått, og som sagt er det de lange rentene som faller mest. For at lange renter skal falle uten fall i de korte rentene innebærer det relativt stor nedgang i lange forwardrenter. Som figuren under viser er det nettopp det som har skjedd.

5 Figur 3: Stort fall i lange forwardrenter NOK 5år om 5år EUR 5år om 5år Spread 5,2 4,8 4,4 4 3,6 3,2 2,8 2,4 2 2jun11 2jun12 2jun jun11 2jun12 2jun13 Source: Nordea Markets og Bloomberg Rentefallet internasjonalt har så langt hatt fullt gjennomslag på norske renter. Det kommer klart frem av figur 3 hvor vi ser at spreaden mot europeisk 5år om 5år har holdt seg rundt 120bp. Det siste rentefallet har tatt norsk 5år om 5år ned på all time low. Det store spørsmålet nå er om norske renter vil følge etter hvis utenlandske renter faller videre. Det siste rentefallet er en del av større bevegelse ned i lange renter siden nyttår. Forrige gang vi var på disse nivåene var under gjeldskrisen i midten av Også den gangen var det rentefall ute som tok norske renter ned. Som figur 4 viser fulgte imidlertid ikke norske renter de utenlandske rentene hele veien ned. Norske renter ble liggende å stange mot dagens nivåer mens rentene ute falt videre. Figur 4: Norske renter har ikke fulgt med når internasjonale renter har falt tidligere 7 6 NOK 5år-om-5år 5 EUR 5år-om-5år 4 USD 5år-om-5år 3 GBP 5år-om-5år 2 SEK 5år-om-5år 1 2jan03 2jan05 2jan07 2jan09 2jan11 2jan13 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Vi mener at dette henger sammen med at de største aktørene som mottar fast i norske renter gjør dette som en del av en hold-til-forfall portefølje. Lang fastrente brukes her for å sikre tilstrekkelig avkastning på porteføljen heller enn et behov for forutsigbar avkastning. Når kurven flater blir dette mindre

6 attraktivt sammenlignet med å motta flytende. Disse investorene vil derfor være motvillige til å motta fast på stadig lavere nivåer da det ikke er behovet for fastrente i seg selv som er hovedmotivasjonen deres. Dette er spesielt for det norske markedet. Mens rentefallet gjør det attraktivt for låntagere å betale fast på stadig lavere nivåer er spørsmålet om det er nok interesser til å motta fast på de samme nivåene. Sist rentene falt internasjonalt var det ikke det og rentefallet ute fikk dermed ikke fullt gjennomslag her hjemme. Denne dynamikken gjør at vi tror det er begrenset nedside i norske lange renter fra dagens nivåer, selv om utenlandske renter skulle falle ytterligere. Om rentene ute derimot skulle begynne å stige vil det trolig ha fult gjennomslag på norske renter slik dynamikken har vært så langt. Når lange renter faller mer enn korte renter blir rentekurven flatere. Som figuren under viser så har kurven flatet mest mellom 2 og 5 år. 10års renten har imidlertid falt noe mer enn 5års rente så kurven flater mellom 5 og 10 år også. Når kurven flater blir lange rentesikringer billigere relativt til korte renter, slik at kostnaden ved å gjøre rentesikringer faller. Figur 5: Flatere kurve etter fall i lange renter 2år swap 10år swap 5år swap 2s5s 5s10s jan11 2jan12 2jan13 2jan jan11 2jan12 2jan13 2jan14 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Vår anbefaling 10 årsrenten er nær all time low og lange forwardrenter har aldri vært lavere. Vi mener nedsiden i lange norske renter er begrenset fra dagens nivåer. Samtidig gjør flatingen av rentekurven at den løpende kostnaden ved lange fastrenter relativt til korte renter er mindre. Vi har tidligere anbefalt låntager å ha en begrenset andel av låneporteføljen i lange rentesikringer, for å dra nytte av det lave nivået på flytende rente. Med den siste tidens rentefall mener vi det er fornuftig å øke sikringsgraden og durasjonen i låneporteføljen for å dra nytte av de lave lange rentene. Dette kan gjøres gjennom nye lange sikringer eller forlengelser av eksisterende sikringer.

7 Valuta EURNOK; Makrobildet viktigere enn de negative NOK-strømmene I skrivende stund er norske makroøkonomiske nøkkeltall verdens mest overraskende. Detaljvarehandel, industriproduksjon, boligpriser, arbeidsledighet og inflasjon har kommet inn bedre enn fryktet. Særlig virkningsfullt blir det nok når Norges Bank påpeker at boligprisene går bedre enn ventet. Det var nettopp boligpriser som var den store frykten i fjor og det var kanskje Norges Banks møte i juni i fjor som satte svake utsikter på kartet. Rasjonale av typen; «om boligprisene først faller kan de falle langt og tenk hva slags konsekvenser det kan få la oss selge NOK. (For ordens skyld; Nordea tilhører nok omtrent denne kategorien). Når det nå viser seg at boligprisene faktisk ikke faller allikevel så er det vel sikkert lurt å kjøpe NOK igjen. Svak utvikling i Eurosonen, både vekst og inflasjon samt trusler om rentekutt fra ECB bidro nok også til nedsiden i EURNOK som har tatt krysset helt ned til 8,10 på det laveste. Nivåene her rundt 8,10-8,20 er kanskje av den litt mer kjedelige typen. Flere av de norske nøkkeltallene er trolig preget av påskeeffekter og svekkelsen av veksten i oljeinvesteringene er høyst reell fortsatt. Dermed blir det vanskelig å forsvare at EURNOK nå er på vei langt ned på 7-tallet. På den annen side skal trolig både ECB og Riksbanken kutte renten, og da vil NOK fremstå i et gunstig lys. I sum blir bildet relativt åpent. På kort sikt bør man for øvrig være klar over utbytteutbetalinger fra store norske aksjeselskaper som har stor utenlandsk eierandel, dette kan også få negative konsekvenser for NOK. Vi ser ikke for oss særlig stor nedside i EURNOK herfra med det første. EURNOK: Utlendingene tilbake i NOK 550, , , , , , , , , , , Oct-07 Apr-08 Oct-08 Apr-09 Oct-09 Apr-10 Oct-10 Apr-11 Oct-11 Apr-12 Oct-12 Apr-13 Oct-13 Apr-14 Estimated long spec pos in NOK EURNOK Source: Nordea Markets, Norges Bank og Bloomberg

8 Norske nøkkeltall overrasker NOK surprise EUR surprise EUR - NOK Jan12 2Jan13 2Jan Jan12 2Jan13 2Jan14 Source: Bloomberg og Nordea USDNOK: USD flatet ut på lave nivåer Siden forrige navigatør har USDNOK beveget seg marginalt ned, men for det meste sidelengs. Tallene fra det amerikanske arbeidsmarkedet har vært sterke, og nye arbeidsplasser i april var overraskende høyt. Yrkesdeltakelsen er på den annen side på svært lave nivåer og kanskje viktigere; lønnsveksten ser fremdeles ikke plagsomt høy ut. FEDs mål om maksimal sysselsetting er på et vis langt unna til tross for at arbeidsledigheten har falt. Det store spørsmålet er om de som har falt ut av arbeidsstyrken kommer tilbake når arbeidsmarkedet blir bedre. I tilfelle vil det ta lang tid før vi ser lønnsvekst av betydning. Vi legger vekt på at mange av de som har forlatt arbeidsstyrken har gjort det av naturlige årsaker. Vi ser dessuten også at flere bedrifter nå enn tidligere planlegger lønnsøkninger. Dermed tror vi lønnsveksten vil komme, dermed også inflasjonsfaren. I et slikt miljø er FEDs pengepolitikk alt for stimulerende. Når de innser dette vil de tvinges til å sette opp renten og USD vil styrkes. Starten på en slik utvikling vil trolig komme mot slutten av året. Lenge før det, kan Europa sette et sterkt preg på EURUSD. Som omtalt tidligere ligger det an til rentekutt fra ECB. Normalt sett vil et fall i EURUSD føre til høyere USDNOK, men om bevegelsen blir kraftig er det naturlig å tenke seg at det bidrar til nedsiden i EURNOK også slik at det totalt sett blir marginalt for USDNOK. Volatilitetene er svært lave i valutamarkedet generelt, men i sær i de store kryssene som EURUSD. Det kan sees som et tegn på høy risikoappetitt hvilket nok også bidrar til svak USD. Det gjør at kjøp av opsjoner akkurat nå fremstår som særlig gunstig, da kanskje i sær opsjoner med rett til å kjøpe USD. De kan nyte godt av både en mulig oppgang i USD-spot, men også oppgang i volatilitet generelt.

9 Rentedifferansen i korte renter kan falle med rentekutt fra ECB m rentedif (venstre akse) EURUSD (høyre akse) Sep12 11Dec12 11Mar13 11Jun13 11Sep13 11Dec13 11Mar Source: Bloomberg GBPNOK; Fortsatt gode nyheter Siden forrige Navigatør har de positive nyhetene fra Storbritannia fortsatt, og GBP har styrket seg mot EUR. Ettersom NOK også har styrket seg har det imidlertid skjedd lite i GBPNOK. Lite bevegelse i GBPNOK 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 mai14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 Source: Nordea Markets og Bloomberg Av de gode nyhetene fra Storbritannia kan vi blant annet nevne BNP-vekst på 0,8 % k/k i første kvartal, bra PMI-tall og solid sysselsettingsvekst. Bank of England (BoE) har også gitt ut ny inflasjonsrapport. Sentralbanksjef Carney la an en forsiktig tone og GBP svekket seg litt på rapporten. Markedet ventet nok at Carney skulle være enda mer positiv til økonomien.

10 Sterk PMI peker mot fortsatt bra vekst BoE gjorde ingen større endringer i inflasjonsrapporten. Vekst- og inflasjonsanslagene ble holdt omtrent uendret, mens arbeidsledighetsraten ble justert noe ned som følge av den sterke utviklingen i arbeidsmarkedet. BoE signaliserer første renteøkning i løpet av første halvår neste år. Vi tror den solide utviklingen i britisk økonomi vil fortsette, og har dermed et positivt syn på GBP. Med fortsatt middelmådig utvikling i norsk økonomi venter vi dermed at GBPNOK vil gå høyere fremover. SEKNOK; Overraskelsesmomentet kan slå inn For en måned tilbake mente vi SEKNOK hadde falt litt vel langt litt vel fort. Krysset kom tilbake slik vi ventet, men oppgangen viste seg å bli kortvarig, og vi er nå igjen tilbake på 0,90-nivået. Kortvarig oppgang i SEKNOK 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 mai14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 Source: Nordea Markets og Bloomberg

11 Både SEK og NOK har styrket seg mot EUR den siste tiden. NOK på sterke inflasjonstall og Norges Bank-møtet og SEK på svake inflasjonstall, men ikke så svake som ventet. Svensk inflasjon, målt ved KPI, spratt opp fra -0,6 % å/å i mars til 0,0 % i april. På tross av oppgangen i april er inflasjonen fortsatt svakere enn det Riksbanken venter. Vi venter i tillegg at inflasjonen vil være lavere de neste månedene enn det Riksbanken venter, og tror derfor Riksbanken vil kutte reporenten i juli til 0,5 %. Med nye tiltak fra ECB og gitt den lave inflasjonen kan det ikke utelukkes at den nye rentebanen vil indikere en sannsynlighet for flere rentekutt. KPI opp igjen i april På kort sikt er det flere faktorer som trekker i retning av høyere SEKNOK. For det første så har aktørene blitt svært skuffet over svensk økonomi i det siste, blant annet gjennom svak inflasjon. I Norge ser vi imidlertid det motsatte. Her har aktørene blitt positivt overrasket etter en periode med sterke makrotall. Når man er positiv er det lettere å bli skuffet, og når man allerede er skuffet er det lettere å bli overrasket positivt. I dette tilfellet så kan det bety høyere SEKNOK. For det andre er flow-bildet fremover NOK-negativt, med utbytteutbetalinger fra store norske aksjeselskaper. Det er vanskelig å si hvor mye av dette som skal ut av landet, men det har potensialet til å svekke NOK noe.

12 Overraskelsesindekser vitner om at aktørene er skuffet over svensk økonomi og positivt overrasket over norsk økonomi CHFNOK; Enda en gang en NOK-story CHFNOK har fulgt med EURNOK ned på Norges Bank og sterkere inflasjonstall enn ventet. EURCHF holder seg på lave nivåer. EURCHF er faktisk mer eller mindre uendret siden forrige Navigatør. Bevegelsene i CHFNOK blir dermed et resultat av bevegelsen i NOK, og mer eller mindre en avspeiling av EURNOK CHFNOK litt ned 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 mai14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 Source: Nordea Markets og Bloomberg Sånn venter vi at det vil være fremover også. Volatiliteten i markedet er lav, men EURCHF ligger likefult tett på gulvet til den sveitsiske sentralbanken

13 på 1,20. Det gjør at det er begrenset potensiale for at CHF-benet av CHFNOK skal trekke krysset opp. Med negativ NOK-flow fremover, slik vi skriver om i EURNOK-avsnittet, vil nok likevel presset være på oppsiden i CHFNOK den neste tiden. CHF holder seg sterk på tross av lav volatilitet (Vix-indeksen) JPYNOK; Retningsløst Det har ikke skjedd mye i dette krysset den siste måneden. NOK-benet har trukket krysset noe ned, men siden begynnelsen av april har vi ligget mer eller mindre flatt. JPYNOK holder seg rundt de samme nivåene 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 jan13 feb13 mar13 apr13 mai13 jun13 jul13 aug13 sep13 okt13 nov13 des13 jan14 Sist uke Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 Source: Nordea Markets og Bloomberg Det skyldes blant annet lite bevegelser i USDJPY. Med få unntak har krysset ligget rundt 102 siden februar. Det skyldes nok at de store driverne i dette krysset ikke er tilstede for tiden. Fed har begynt å trappe ned på

14 obligasjonskjøpene og «alle» venter at obligasjonskjøpene vil avsluttes i oktober i år. Samtidig har Bank of Japan gjort sitt for en stund, med sitt program om store økninger i pengemengden. Det som trolig kan ta USDJPY høyere nå er blant annet timingen av Feds renteøkning. Markedet priser første renteøkning høsten Vi tror imidlertid Fed undervurderer hvor mye slakk det er i arbeidsmarkedet, og at første renteøkning kommer tidligere. Dette innebærer at det er oppside til amerikanske renter. Vi venter at det vil trekke USD sterkere mot både NOK og JPY. For JPYNOK bør effekten være relativt nøytral og vi tror krysset vil fortsette å bevege seg sidelengs. Trenger høyere rentedifferanse for høyere USDJPY

15 Prognoser Valutakurser mot NOK Valutakurser mot USD 19.mai.14 3M 6M 1Y 2Y 19.mai.14 3M 6M 1Y 2Y USDNOK 5,927 6,140 6,423 6,445 6,480 USDJPY 101, ,00 103,00 105,00 110,00 EURNOK 8,132 8,350 8,350 8,250 8,100 EURUSD 1,372 1,360 1,300 1,280 1,250 JPYNOK 0,059 0,060 0,062 0,061 0,059 GBPUSD 1,683 1,639 1,667 1,641 1,603 SEKNOK 0,900 0,933 0,949 0,948 0,942 USDCHF 0,891 0,897 1,000 1,031 1,080 DKKNOK 1,089 1,119 1,119 1,106 1,086 USDSEK 6,590 6,581 6,769 6,797 6,880 CHFNOK 6,649 6,844 6,423 6,250 6,000 USDNOK 5,929 6,140 6,423 6,445 6,480 GBPNOK 9,975 10,060 10,705 10,577 10,385 Swaprenter Valutakurser mot EUR 19.mai.14 3M 6M 1Y 2Y 19.mai.14 3M 6M 1Y 2Y EURJPY 138, ,72 133,90 134,40 137,50 USA EURGBP 0,815 0,830 0,780 0,780 0,780 3M 0,23 0,30 0,55 1,05 1,60 EURCHF 1,223 1,220 1,300 1,320 1,350 2Y 0,51 0,75 1,35 2,05 2,65 EURSEK 9,041 8,950 8,800 8,700 8,600 5Y 1,63 2,05 2,55 3,15 3,70 EURNOK 8,134 8,350 8,350 8,250 8,100 10Y 2,60 3,15 3,50 4,05 4,35 Euroland Pengemarkedsrenter og 10 årig stat 3M 0,32 0,20 0,20 0,20 0,40 19.mai.14 3M 6M 1Y 2Y 2Y 0,42 0,45 0,55 0,80 1,30 GBP 3M 0,53 0,55 0,60 0,90 1,40 5Y 0,81 0,90 1,20 1,55 2,00 GBP 10Y 2,58 2,90 3,25 3,45 3,70 10Y 1,60 1,80 2,15 2,40 2,60 SEK 3M 0,92 0,65 0,65 0,80 1,55 Norge SEK 10Y 1,83 2,10 2,50 2,90 3,20 Styringsrente 1,5 1,50 1,50 1,50 1,50 3M 1,82 1,85 1,75 1,75 1,75 2Y 2,03 2,09 2,03 2,11 2,17 5Y 2,47 2,59 2,73 2,89 2,94 10Y 3,02 3,19 3,47 3,62 3,61 Note: De 2-, 3-, 5- og 10-årige rentene over er alle swaprenter. Nordea Markets is the name of the Markets departments of Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc and Nordea Bank Danmark A/S. The information provided herein is intended for background information only and for the sole use of the intended recipient. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Markets as of the date of this document and are subject to change without notice. This notice is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient. The information provided herein is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information contained herein has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results. Nordea Markets is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction. This document may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Markets. Nordea, Markets Division