LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 18.02.2010

Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 4 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven... 4 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 4 1.3 Forankring i Eidsiva... 5 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 5 1.5 Klimaplan... 6 1.6 Energiråd Innlandet... 6 2.1 Aktuelle aktører i utredningen... 7 2.1.1 Eidsiva Energi... 7 2.1.1 Grue kommune... 9 2.1.2 Kirkenær varmesentral... 9 2.1.3 Solør Energi... 10 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 11 3.1 Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser... 11 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 12 3.2.1 Endring av holdninger... 12 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 12 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 13 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker... 13 3.3.1 Energibruk... 13 3.3.2 Energioverføring... 16 3.3.2.1 Elektrisitet... 16 3.3.2.2 Andre energikilder... 17 3.3.3 Energiproduksjon... 17 3.3.3.1 Elektrisitet... 17 3.3.3.2 Andre energikilder... 17 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 17 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen... 17 4.2 Prognosert energiutvikling... 20 4.2.1 Energibruk... 20 4.2.1.1 Elektrisitet... 20 4.2.1.2 Andre energikilder... 20 4.2.2 Energioverføring... 21 4.2.2.1 Elektrisitet... 21 4.2.2.2 Andre energikilder... 21 4.2.3 Energiproduksjon... 21 4.2.3.1 Elektrisitet... 21 4.2.3.2 Andre energikilder... 21 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 22 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 22 5.1.1 De internasjonale energirammene... 22 2

5.1.2 De nasjonale energirammene... 22 5.2 Potensial for småkraftverk... 23 5.3 Fremtidige utfordringer og tiltak... 24 5.3.1 Generelle utfordringer... 24 5.3.2 Lokale utfordringer... 25 5.3.3 Planlagte utbygginger... 25 Vedlegg 1... 27 1. Elektrisk energi - vann... 27 2. Bioenergi... 28 i. Varmepumpe... 29 ii. Petroleumsprodukter... 30 iii. Spillvarme... 30 iv. Solenergi... 30 v. Naturgass... 31 vi. Vindkraft... 32 3

1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva energinett AS (Eidsiva) har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Grue kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 4

1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Grue kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Grue, skal ferdigstilles innen 31.12.2009. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Grue kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Grue kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne resurser. Ansvarlig for utredningen for Grue kommune er Ingeniør Nettutvikling Jan Erik Engen. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt arbeidsmøter mellom Eidsiva og Grue kommune som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten ble videreført i 2005, 2006 og 2007. Pga. endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning for 2008. Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for 2009. Den lokale energiutredningen for Grue kommune er lagt ut på hjemmesidene til Eidsiva energi (www.eidsivaenergi.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, ble videreført i 2005, 2006, 2007 og videre nå i 2009. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Jan Erik Engen Ivar Solberg Eidsiva Nett AS Tlf. 959 81 253 email: jan-erik.engen@ eidsivaenergi.no Grue Kommune Tlf. 62 94 20 00 email: Ivar.solberg@ Dir. 62 94 20 81 grue.kommune.no 5

Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Grue kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Grue kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Klimaplan Grue har utarbeidet en klimaplan juni 2009. Den er plassert på kommunens internettsider. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU 2009. En slik kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter. 6

2.1 Aktuelle aktører i utredningen 2.1.1 Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Grue kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet 160.000 kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Drivkraft for oss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Ringsaker kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 millioner kroner Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk 21 000 km nett Totalt 160 000 kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 950 ansatte Fig. 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Foretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Divisjon Nett. Eidsiva har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5 000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 134.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 65 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 20 ansatte. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kongsvinger og Lena. I Lillehammer og på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik er det også planer om nytt anlegg, men her er ikke konsesjonsforholdene ennå 8

helt avklart. I Trysil er fjellinja mot Trysilfjellet utvidet, og i Kongsvinger foreligger nå konsesjon også for sentrum syd. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Løten. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan Koppang nevnes. 2.1.1 Grue kommune Grue kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Grue kommune grenser i sør mot Kongsvinger, i øst mot Sverige, i nord mot Åsnes og i vest mot Nord- og Sør-Odal. Kommunens areal er på ca. 838 km2 og innbyggertallet ligger på ca. 5.300 (2005). Mye av næringslivet i Grue er basert på produksjon og videreforedling av jord- og skogbruksprodukter. Grue er blant de 2-3 største potetkommunene i landet. Det finnes også betydelige bedrifter innen bl.a. mekanisk produksjon, forlag, trykkerier, entreprenørbedrifter, reiseliv, salg og handel. Blant disse er Luxo AS med ca. 100 ansatte (produserer belysning), H-Profils to fabrikker, Bergene Holm AS (sagbruk), Hvebergsmoen Potetpakkeri AS, som er Nord- Europas største, Glåma Bygg AS, Vanebo Forlag AS, Grafisk Senter Grøset AS, Skaslien Gjestgiveri AS og Finnskogtoppen Helsesenter AS. Kirkenær sentrum Grue har stort sett hatt befolkningsnedgang i mange år og framskrivninger tyder på at denne trenden vil fortsette. Grue kommune har ca. 400 årsverk pr. 01.01.04 og omsetter for ca. 260 mill. kr. pr. år. Kommunen har tilrettelagt områder for utbygging av nye boliger og næringsvirksomhet Kommunens representant fra 2006 er Ivar Solberg. 2.1.2 Kirkenær varmesentral Allerede på midten av 1980-tallet bygde Grue kommune, Solør Kraftlag og Hedmark Kraftverk fjernvarmeanlegg på Kirkenær, som hele tiden har dekket de største 9

kommunale byggene (skoler, alders- og sykehjem, idrettshall, rådhus) og industribygg i området. Salg og distribusjon av energien gjøres via rørtrasèer til sentrum på Kirkenær. Energileveransen fra fjernvarmeanlegget er på 10-12 GWh. Anlegget er for lengst solgt og eierne planlegger nå en stor utbygging for produksjon av pellets, briketter, elkraft og fjernvarme. Dette vil tilsvare en energiproduksjon på 130 140 GWh. Det har ikke vært gjennomført møter mellom Eidsiva og Kirkenær Varmesentral. 2.1.3 Solør Energi Her er det planlagt å bygge et forbrenningsanlegg som blir satt i drift i løpet av 2008, og blir landets første anlegg som skal ta imot og forbrenne trevirke som er forurenset av tungmetaller og giftige stoffer. Anlegget er dimensjonert for forbrenning av 25 000 tonn avfallstre årlig. Anlegget har konsesjon på 60 000 tonn. Størrelsen av energianlegg er på 10 MW. Det er planlagt en årlig energiproduksjon på 82 GWh. Dette fordeler seg med fjernvarme på 66 GWh og elektrisk produksjon på 1,6 GWh. Dette vil delvis bli benyttet i eget anlegg. Det resterende vil bli ført ut på det stedlige høyspentnett. 10

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet omtales først generelt de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. - Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. - Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. 11

- Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. - Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. - Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulik kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: 12

Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i kapittel 3.1. kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energibruk Grue kommune er en innlandskommune med mange eneboliger og spredt bosetting. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. Tabell 3.1 viser en oversikt over energibruken i kommunen. Sum forbruk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 79,7 74,8 80,9 75,2 76,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 68,1 104,5 78,0 88,1 68,8 Gass 0,6 0,9 1,4 0,6 0,8 Bensin, parafin 2,3 2,0 1,6 1,4 1,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,2 7,8 6,5 6,2 16,3 Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme Totalt 158,1 190,0 168,5 171,5 163,7 Tabell 3.1 Total energibruk i kommunen Elektrisitetsforbruket er hentet fra Eidsivas statistikker, mens øvrig forbruk er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Samtlige årsverdier over energiforbruket er temperaturkorrigert. SSB har ikke tilstrekkelig oversikt over fjernvarme og derfor er ikke tabellen nøyaktig. Imidlertid har NVE sagt at disse tabellene kan benyttes inntil videre. 13

I tabell 3.2 er vist elforbruket i perioden 2000 2008. som tabellen viser er elforbruket dalende for Grue kommune de siste årene. Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Faktisk forbruk [GWh] 75,9 79,6 80,5 76,2 74,7 73,9 74,9 77,2 76,6 Temp.korr. forbruk [GWh] 79,4 77,1 79,5 76,2 74,6 74,3 75,1 76,7 77,3 Graddagstall 3 757 4 501 4 327 4 202 4 205 4 171 4 227 4 286 4 133 Tabell 3.2. Elforbruk i Grue kommune i perioden 2000-2008. Som tabellen viser er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været, tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Tilsvarende utvikling kommer fremgår av figuren nedenunder. 82,0 80,0 78,0 76,0 74,0 72,0 4 600 4 400 4 200 4 000 3 800 3 600 3 400 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 70,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 3 200 Energifolderen utgitt av NVE angir forbruksdata og annen statistikk fra året før. Forbruket i Norge i 2003 gir ned 3,8 % sammenlignet med 2002 til tross for at 2003 temperaturmessig var omtrent som 2002. de siste 10 årene var det vært en gjennomsnittlig økning på 0,8 % p.a. 2002 var også lavere enn 2001, 2,6% lavere. Men temperaturkorrigert ble forbruket 0,1 % lavere enn 2001. 2002 var også en del varmere enn 2001. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Grue kommune er Husholdninger og Industri. 14

I tabellene nedenfor vises forbruket fordelt på Husholdning, Tjenesteyting, Industri og Primærnæring. Husholdninger (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 38,8 35,7 35,6 35,0 35,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 22,8 23,7 19,5 21,0 19,0 Gass 0,1 0,3 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 2,3 1,9 1,6 1,4 1,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,0 1,5 1,1 1,2 0,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 65,1 63,1 58,1 58,9 56,5 Tabell 3.3 Energiforbruk for Husholdninger Tjenesteyting (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 19,4 18,4 19,0 16,9 15,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,1 0,4 0,6 0,6 Gass 0,2 0,3 0,1 0,2 0,3 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,4 2,6 2,0 2,1 1,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 21,9 21,6 21,5 19,8 18,1 Tabell 3.4 Energiforbruk for Tjenesteyting Industri, bergverk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 18,1 15,7 21,2 19,9 22,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 45,3 80,7 58,1 66,5 49,2 Gass 0,3 0,3 1,0 0,1 0,2 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,2 2,8 2,8 2,1 12,8 Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 67,0 99,5 83,2 88,6 84,9 Tabell 3.5 Energiforbruk for Industri, Bergverk 15

Primærnæringer (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 3,4 5,0 5,1 3,4 3,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,7 0,9 0,6 0,8 0,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 4,1 5,9 5,7 4,2 4,1 Tabell 3.6 Energiforbruk for Primærnæring 3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energiforbruket i Grue kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er i kommunen ingen kraftverk. All forsyning skjer gjennom Kirkenær transformatorstasjon som forsynes av to 66kV linjer som mates fra henholdsvis Åsnes og Kvisler transformatorstasjon. Forsyning ut fra stasjonen skjer delvis med 22 kv luftlinjer og delvis med 22 kv kabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. 22kV nettet i Grue er i all hovedsak av nyere dato, men det gjenstår fortsatt utskiftinger av en del lav- og høyspentlinjer inne på Finnskogen. Dette arbeidet pågår. Figur 3.7 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 16

3.3.2.2 Andre energikilder Kirkenær Varmesentral er et fjernvarmeanlegg som ble bygd på midten av 1980- tallet av Grue kommune, Solør Kraftlag og Hedmark Kraftverk. Anlegget dekker de største kommunale byggene (skoler, alders- og sykehjem, idrettshall, rådhus) og industribygg i området. Anlegget er for lengst solgt og de nye eierne planlegger nå en stor utbygging for produksjon av pellets, briketter, elkraft og fjernvarme. Dette vil tilsvare en energiproduksjon på 130 140 GWh. Det er ellers utstrakt bruk av ved til oppvarming. 3.3.3 Energiproduksjon 3.3.3.1 Elektrisitet Det er ingen vannkraftproduksjon i Grue. 3.3.3.2 Andre energikilder Fjernvarme. Se kapittel 3.3.2.2 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Grue kommune sliter med nedgang i befolkningen. Det fødes stadig færre og er i dag av kommunene på landsbasis med flest pensjonister pr. innbygger. Det er lite som tyder på at den negative utviklingen vil snu med det første. Antall innbyggere pr. 1.1.2005 var 5275. Areal: 837,2 km 2 17

Kartet viser bosettingsmønsteret i Grue. Figur 4.1. Folkemengde 1995 2007 og framskrevet 2008 2025 basert på middels vekst (Statistisk sentralbyrå) 18

Figur 4.2 viser befolkningsutviklingen i kommunen. Dette er tall hentet fra SSB og er funnet utfra ulike grader av nasjonal vekst. Grue 5450 5400 5350 5300 5250 5200 5150 5100 5050 5000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4.2 Befolkningsutvikling i Grue kommune Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 19

4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For enkelhets skyld beholder vi prognosert utvikling som den var i 2005 utredningen. Antall innbyggere er noe lavere pr. i dag enn forutsatt i prognosene fra SSB, men dette har lite å si for forventet utvikling videre. 4.2.1.1 Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabell 4.1, med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Forbruk 2008 77,3 GWh Innbyggere 2009 5080 innbyggere Forbruk pr innb 2009 15,22 MWh Prognose 0,8 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2009 5080 15,34 77,92 2010 5033 15,46 77,82 2012 4946 15,71 77,70 2015 4840 16,09 77,87 2020 4697 16,74 78,64 2025 4630 17,42 80,67 2030 4577 18,13 82,99 Tabell 4.1 - Prognose for energiforbruk pr. innbygger I og med at prognosene viser en befolkningsnedgang i årene som kommer vil det totale energiforbruket trolig synke selv om vi har prognosert 0,8 % økning i energiforbruket pr. innbygger. 4.2.1.2 Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke et god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. 20

4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Kapasiteten i nettet i kommunen bra. Det er ingen typiske flaskehalser. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer. 4.2.2.2 Andre energikilder Det foreligger ingen konkrete planer om utbygging av infrastruktur for andre energikilder. Det vil i så fall bli en utvidelse av nettet til Kirkenær Varmesentral 4.2.3 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet Det er ingen planer om bygging av vannkraftverk i kommunen. Imidlertid bygger Solør Energi et anlegg som skal starte produksjon av elektrisitet i 2008 i sitt anlegg på Kirkenær. Den planlagte produksjonen er på 229 GWh 4.2.3.2 Andre energikilder Eierne av Kirkenær Varmesentral har startet en stor utbygging for produksjon av pellets, briketter, elkraft og fjernvarme. Dette vil tilsvare en energiproduksjon på 130 140 GWh. Når det gjelder andre energikilder produseres det ved til husholdninger. 21

5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 5.1.1 De internasjonale energirammene Fig. 5.1 viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Fig. 5.1 Ca. 80 % av verdens totale energibruk utgjøres av fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Fornybar energi som vannkraft, tradisjonell biomasse, sol, vind, geotermisk og biogass utgjør 15 %, mens kjernekraft utgjør 5-6 %. IPCC hovedrapport 2001 (FN s klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringer på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, samt erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder. 5.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til 2012. I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Figur 5.2 viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikilder. Fig. 5.2 22

Figur 5.3 viser energiforbruket i Grue fordelt på de ulike energikilder. 1 % 0 % 4 % 0 % 0 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrokoks Ved, treavfall, avlut 43 % 45 % Gass Bensin, parafin Dielse, gass- og lett fyringsolje spesialdestilat Tungolje, spillolje 0 % Avfall Fig. 5.3 Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med nesten 50 % av forbruket. Energiforbruket i Norge var 225 TWh i 2001. Av dette gikk ca. 50 TWh til oppvarming av bolig og næringsbygg. Det er ingen andre land som benytter elektrisitet til oppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Totalt forbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hos oss enn i de andre nordiske land som har lignende klimaforhold. I Norge er målsettingen, iflg. Olje-og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike fornybare energikilder. Vi må også bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknologi, og ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen 2010. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: - Modernisere og oppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kw, 50-999 kw under 3 kr/kwh, 1000-9999 kw under 3 kr/kwh, 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh og 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh. 23

Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.3 viser potensialet for småkraftverk i Grue kommune. Tabell 5.3 - Potensialet for småkraftverk i Grue kommune Samlet plan 50-999 kw under 3 kr/kwh 1000-9999 kw under 3 kr/kwh 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 1,5 6,4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1,5 6,4 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Fremtidige utfordringer og tiltak 5.3.1 Generelle utfordringer Hovedoppgaven for bransjen og for Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale områder, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det frem at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. 24

Det blir mer og mer nødvendig for planleggere i e-verk å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Det bør derfor ses på mulighetene for å øke aktiviteten på produksjonssiden. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av den økte fokus på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden. Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon og koble begge veier. Dette vil gi muligheten til å for eksempel koble ut varmtvannsberedere eller kjeler direkte fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermed kunne utnytte eksisterende nett bedre. 5.3.2 Lokale utfordringer Hovedutfordringene for Eidsiva energinett AS i Grue blir å opprettholde strømforsyningen i de grisgrendte områdene med stadig synkende folketall og der hvor den tekniske levealderen på nettet begynner å ta slutt. Deler av høyspentnettet inne på Finnskogen forsyner i dag kun fritidsboliger, bl.a. linja fra Løvhaugen til Moldusen. Når bygging av 1 km høyspentlinje koster ca. 400 000 snakker vi om store beløp som brukes pr. kunde på slike plasser. I motsetning til mer sentrale strøk er det lite trolig at det vil bli kapasitetskrise i nettet i Grue dersom befolkningsprognosene holder stikk. Men en bør fortsatt ha fokus på alternativ energi og ENØK generelt for å bidra til at elforbruket reduseres. 5.3.3 Planlagte utbygginger Sjåtil og Fornæss har startet med planarbeid for fritidsbebyggelse i Kalatupa i Finnskogen. Området det søker om ligger i sørenden av Rotbergsjøen. Planområdet omfatter vel 500 da. Skasberget hyttefelt. Her er det lagt ut et betydelig antall hyttetomter. Dette feltet er under utbygging. 25

Kirkenær industriområde er planlagt utvidet i nord-østre retning for det området der det ikke foreligger vedtatt plan. For Kjerkesjøen hytteområde er det også startet planarbeid. Kommunen planlegger hyttetomter ved Rotberget. Det kan bli utviklet ca 15 tomter. Privat grunneier vurder å bygge ut i fortsettelsen av dette. 26

Vedlegg 1 1. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Braskereidfoss Kraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Figur 1 27

2. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Se figur 1. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. o o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 2 Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. 28

Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. o Forholdsvis rimelig. Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. i. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperaturvarme i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. F i F i g u r 3 viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. 29

Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. ii. Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. iii. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. iv. Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. 30

F i g ur 4 Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. v. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 31

vi. Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Bildet viser vindmøller på Hitra Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. 32