1 Nyhetsbrevet Juni 2016 (foto: Søgni Grøndal)
2 Innhald: Videreutdanninger ved NTNU Ålesund 2016 side 3 Liv til dagene, Landskonferanse i Stavanger side 5 Tid det sterkeste kortet side 6 Bokanmeldelse av boka: side 7 Kampen for livet av Vibeke Lohne Fredagskafe i Ulstein og Herøy side 9
3 Videreutdanninger ved Ålesund Etikk i praksis for helse- og sosialtjenesten Profesjonsutøvere innenfor helse og velferd står overfor både faglige og etiske utfordringer. De tar daglig avgjørelser som får konsekvenser for enkeltpersoner. Avgjørelsene skal være innenfor faglige, etiske og juridiske rammer, men flere opplever at rammene fører til krysspress og verdikonflikter. Etisk kompetanse kan gi en forståelse for dynamikken i krysspress og verdikonflikter, og bidra til økt fokus på brukermedvirkning og betydningen av å ha en profesjonsetikk. Fakta om studieprogrammet Gradsnivå: Videreutdanning Studiepoeng: 15 Undervisningsform: Deltid Avdeling for helsefag Sted: Ålesund Her kan du lese meir om studiet: https://www.ntnu.no/studier/963ep
4 FLERKULTURELL FORSTÅELSE Fakta om studieprogrammet Gradsnivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsform: Deltid Avdeling for helsefag Sted: Ålesund Innvandrere og barn med to innvandrerforeldre utgjør en stor prosent av den norske befolkningen. Det bor i dag innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner, i tillegg til at det på grunn av den aktuelle verdenssituasjonen daglig kommer nye flyktninger til Norge. Dette resulterer i at vi alle har behov for kunnskap om ulike kulturer, slik dette studietilbudet tar sikte på å gi. Neste studiestart er høsten 2016. Søknadsfrist 15. april. Her kan du lese mer om studiet: https://www.ntnu.no/studier/964ff
5 Her kan du lese meir om konferansen: http://landskonferansenipalliasjon.no/
6 Har du lest innlegget som Merete Kløvning, kreftkoordinatori Ålesund har skrevet i SYKEPLEIEN? Tid det sterkeste kortet Kreftpasienter og pårørende fra andre kulturer synes det er vanskelig å orientere seg i de ulike tilbudene som finnes. Språklige forvirringer gjør ikke situasjonen enklere. Som kreftkoordinator tenker jeg at det er viktig med tid. Tid til å bli kjent, skape tillit og forhåpentligvis hjelpe der det trengs. Som kreftkoordinator i en mellomstor bykommune møter jeg av og til kreftrammede og pårørende fra andre kulturer. Det kan være den middelaldrende mannen fra Øst-Europa, som jobber i Norge og har sine nærmeste i hjemlandet. Det kan være familiefaren fra Afghanistan med ektefelle og små barn, eller den unge flyktningen fra Eritrea som er alene i Norge. Det å møte mennesker med en alvorlig kreftdiagnose er alltid sterkt. Familien og enkeltindividet kan være i en stor krise, hverdagen endres og blir gjerne mer uforutsigbar. Mange kreftrammede og pårørende kjenner på en grad av usikkerhet. Dette gjelder uansett nasjonalitet, kjønn og alder. Når den syke kommer fra en annen kultur, er det enda flere faktorer vi må være oppmerksomme på. Språk, holdninger og forståelse av sykdom, lite nettverk og manglende kjennskap til norsk helsevesen kan gi nye og andre utfordringer. Her kan du lese heile innlegget: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2016/04/tid-det-sterkeste-kortet
7 BOKANMELDELSE Ved Stine Toftnes Kolvik Kampen for håpet Av: Vibeke Lohne En bok om jakten på håpet når alt håp er ute. Vibeke Lohne fikk livet snudd på hodet da ektemannen fikk aggressiv hjernekreft og døde. Professor og sykepleier Vibeke Lohne har i mange år forsket på håpets betydning for pasienter og pårørende. Så ble hun selv pårørende og fikk satt sitt eget håp på prøve. Hun er professor i sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har i mange år forsket på håpets betydning for pasient og pårørende. Hun er opptatt av håp som medisin når medisinen ikke virker, og har i boken skrevet en bevegende historie om livet i familien da hennes ektemann fikk to aggressive svulster på hjernen i en alder av 56 år. Hun visste at han statistisk hadde få måneder igjen å leve, men han fikk nesten to. Hun beskriver han som et mirakel, og som sterk. Han jobbet som advokat og møtte i retten helt til det siste og hun sier at han tok sykdommen som en utfordring. Det er gått flere år siden han døde, og i boken følger vi familien tett på sykdommen, men også i hverdagslivet som på forunderlig vis går videre. Hun kjører de tre barna på skole og aktiviteter, smører matpakker og leter etter lysglimt. Hun mener deres historie er lik den mange andres som opplever den samme stille familie katastrofen, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i faser av historien. Hun fikk en kladdebok av en kollega og begynte å skrive dagbok.
8 Hun har erfart at ved å fortelle sin historie igjen og igjen så forstår hun gradvis mer av den. Hun er opptatt av at helsevesenet må gi pasienter håp, også i krevende situasjoner hvor utfallet er usikkert. Hun skriver om håpet som lyspunktet i livet. Hun skriver om at lyn slår ned når sykdom rammer, og at det da er viktig å innse at håpet hele tiden endres. Håpet skal gi noe å se frem til. Samtidig som hennes ektemann ble syk, ble hennes gamle far innlagt på sykehjem for å dø. Det er livets gang, og hennes far ønsket å dø, men fortsatte å leve. Hennes mann hadde alt å leve for, men var dømt til å dø. Hun opplevde å føle seg helt usynlig som pårørende, og at ingen spurte hvordan det gikk med henne og barna som da var 14,16 og 23 år. Hun har gjort seg noen tanker, og er klar på at det er viktig å se familien som er rundt pasienten. Hun ønsket ikke å slutte boken med at mannen dør, men skriver om hvordan man kommer seg videre, at livsgleden kommer tilbake og man får igjen gode dager. (foto: Søgni Grøndal)
9 Ulstein og Herøy har startet fredagskafe (sakset frå Vikebladet Vestposten) Temakafé kring kreftsjukdom: - Ein fin møtearena. Temakafé for dei som er eller har vore ramma av kreftsjukdommen, anten som pasientar eller som pårørande. Av: Ole-OttarKarlsen Høgstavoll Publisert: 01.04 2016 Kreftkoordinatorane i Ulstein og Herøy, Anett Skorpen Tarberg (t.v.) og Mona Zahl Longva, inviterer til kafé både for dei som har og har hatt kreft og deira pårørande. (foto Ole-Ottar Høgstavoll) Vi ønskjer at tilbodet skal bli betre kjend. Det er eit tilbod vi trur mange kan ha god nytte av, seier kreftkoordinatorane i høvesvis Ulstein kommune og Herøy kommune, Anett Skorpen Tarberg og Mona Zahl Longva. Spanande program Første arrangementet var i Herøy, og vart ei fin oppleving for dei som møtte fram. Målet er å arrangere ein slik temakafé ein gong i månaden framover, den første onsdagen i kvar månad. Ulstein og Herøy samarbeider om arrangementet, og difor blir det annakvar gang i kvar av kommunane. Onsdag 6. april er turen komen til Ulstein. Kreftkoordinatorane lovar eit spanande program for dei som tek turen til Ulstein frivilligsentral i Skollebakken. Temaet blir fysisk aktivitet, når du er ramma av sjukdom. Vi får besøk av fysioterapeut Ragnhild Aarseth frå Volda sjukehus, som skal fortelje om betydinga av fysisk aktivitet og kva den nyaste
10 forskinga seier om det. Så får vi også besøk av treningsinstruktør Konstanse Torgersen Nærø, som vil fortelje om korleis ein gradvis kan trene seg opp under og etter sjukdom, seier Anett Skorpen Tarberg. Vi vil også fortelje om våre roller, og kva vi kan hjelpe til med, seier Mona Zahl Longva. Det blir også loddsal, og sal av kaffi og vaflar. Ein god møtearena Temakafé-konseptet er ikkje nytt, Kreftforeningen har fått slike i sving over heile landet, og i Ålesund har dei hatt konseptet i tre år no. Men, på Søre Sunnmøre er dette ganske nytt. Kreftkoordinatorane meiner dette er ein god møtearena, ein fin stad å samlast. Ja, det er absolutt ein fin møtearena. Vi trur det er mange der ute som kunne hatt stor glede av å få vere med på ein slik kafé, som ikkje har fått det med seg, seier Anett Skorpen Tarberg. Mona Zahl Longva fortel ei historie om ein mann ho møtte då ho var på temakafé i Ålesund, for å sjekke korleis opplegget var der. Han var pasient, og var med for fyrste gong. Han såg på plakaten kva temaet skulle vere, og temaet trefte han. Han syns også det var veldig greitt å få vere ein stad der han var saman med andre i same situasjon, som anten hadde opplevd eller var midt inni sjukdommen sjølve, seier Longva (foto: Søgni Grøndal)
11
12