Del 3 Erstatningsrett

Like dokumenter
Del 3 Erstatningsrett

Del 3 Erstatningsrett

Denne forelesningen blir filmet

Del 3 Erstatningsrett

For det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)

Vår JUS sensorveiledning

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Prof. emer. Erling Eide

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver

Rettsøkonomisk analyse av skadelidtes medvirkning

Momenter til vurdering av erstatningssaker:

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Høst JUS Sensorveiledning

RETTSØKONOMISK ANALYSE AV HVORVIDT DET GIS ERSTATNING ETTER DEN PERFEKTE POSITIVE KONTRAKTSINTERESSE VED KONTRAKTSBRUDD ETTER NORSK RETT

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Erling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø

Rene formuestap (culpaansvar) Nordiske formuerettsdager 2011 Bjarte Thorson

Manuduksjon i erstatningsrett. UiB 5. oktober 2016 Elisabeth Andenæs

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Medvirkning etter skl. 5-1

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post:

Medvirkning etter skl o Innledning o Begrunnelse o Når foreligger medvirkning o Betydningen av medvirkning o Hvem kan medvirke

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Hvem har skylda? Subjektivt og objektivt erstatningsansvar. av Advokat Pål Kleven

Medvirkning etter skl. 5-1

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Gjennomgåelse av kursoppgave i erstatningsrett. 14. mai 2018 Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum

4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)

Grunnvilkår for erstatningsansvar

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Medvirkning etter skl. 5-1

Del I Problemstilling, program og presentasjon... 21

Bjarte Thorson, 22. mai Gjennomgang av fakoppgaven i erstatningsrett våren 2014

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Spørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.

Det juridiske fakultet Foreløpig sensorveiledning for skoleeksamen for JUS122 - høst 2011

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:

ERSTATNINGSRETT. ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon

Effektivitet og fordeling

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT:

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

«Aksept av risiko» som selvstendig ansvarsfrihetsgrunn i erstatningsretten

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 15. mars 2010

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Høst JUS1111 Privatrett I - Sensorveiledning

Ansvarsforholdet mellom styret, daglig leder og revisor. Med blikk på det erstatningsrettslige.

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Erstatningsrett. Professor Trine-Lise Wilhelmsen. Nordisk institutt for sjørett. E-post:

Innhold. Forord Forkortelser... 15

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Innhold. Forord... Bruken av boken og nettressursen... XVIII DEL I INNLEDNING... 1

Effektivitet og fordeling

Innholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett

Trine-Lise Wilhelmsen og Birgitte Hagland

Erstatning - skyldregelen brøyting, strøing mm

Seminaroppgavesett 3

Virkning av ikke å ha oppdaterte geodata Juridiske betraktninger

Hvem har skylda? Subjektivt og objektivt erstatningsansvar. av Advokat Pål Kleven

Uke 36 Markedseffektivitet

Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett

Erstatningsrettslige problemstillinger ved fysiske ødeleggelser

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder:

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Institutt for økonomi og administrasjon

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

STYREANSVAR I KRISETIDER - særlig om styrets handle- og oppbudsplikt

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Billig er bra i miljøpolitikken!

Erstatningsrett. Årsakssammenheng

Mandag (kl ): Arbeidsgiveransvaret. Onsdag (kl ): Bilansvaret. Mandag (kl ): Årsakssammenheng

Høringsuttalelse reviderte kapitler III og IV. Professor dr juris Lasse Simonsen

Alternativ behandling

Transkript:

Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell) Virkninger av skadevolders valg av aktsomhet ved forskjellige ansvarsregler Hvilke regler gir samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet? Dvs aktsomhet der summen av aktsomhets- og skadekostnader er minst Bidrar skjønnsmomenter til slik aktsomhet? Utvidelser Aktivitetsnivå og aktsomhetsnivå Sekvensielt valg av aktsomhet

10 Grunnleggende modell av skadeforvoldelse og ansvar 10.1 Forutsetninger Skadevolders aktsomhetsnivå (x) påvirker sannsynligheten (P) for skade Skadelidte kan ikke påvirke sannsynligheten for skade Aktivitetsnivået antas gitt (konstant) Ulykkeskostnader = aktsomhetskostnader + skadekostnader Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet: den som minimaliserer summen av kostnader Ingen forsikringsmuligheter 10.2 Sammenhenger i modellen og presiseringer Aktsomhetskostnader proporsjonale med aktsomhet: cx Forventet skadekostnad: P(x)S P er sannsynligheten for skade P avtar med økende aktsomhet x S er skadens omfang (i kr.) Kurvens form: Når x er liten, vil et tillegg i x gi en sterk reduksjon i P Totale ulykkeskostnader: cx + P(x)S

10.3 Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet Bestemmes ved bruk av minstekostnadsprinsippet: Den aktsomhet som gir de laveste totale kostnader: Min P(x)S + cx, som gir x* Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Forventede skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 10.1 Aktsomhetskostnader, forventet skade og totale ulykkeskostnader: Optimal aktsomhet

Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 10.2 Skadevolders kostnader ved objektivt ansvar (uthevet) 10.4 Analyse av grunnvilkårene (i) Hva er best for samfunnet? (Betinget normativt spørsmål) Se pkt. 10.3 (ii) Hva skjer? Hva vil aktørene gjøre? (Positivt spørsmål) Ad (ii): Forutsetter rasjonell adferd: Målsetning: Minimalisering av egne forventede kostnader Betingelse: Aktørene kjenner: c, P(x), S, og ansvarsregler Valg: Aktsomhetsnivå 10.4.1 Ikke erstatningsansvar Valg: x = 0 10.4.2 Objektivt ansvar (fig. 10.2) Valg: x = x* Skadevolder velger i egeninteresse det samfunnsøkonomisk optimale

10.4.3 Culpa Valg: x = x!, hvis culpa-kravet er x! 10.4.3.1 Nærmere om culpaansvaret (i) Er modellen en god beskrivelse, representasjon, av culpaansvaret? (Positivt spm.) (ii) Hvordan bør culpaansvaret være for å gi x*? (Betinget normativt spm.) Ad (i): Sammenheng mellom forventede skadekostnader og skjønnsmomenter? aktsomhetskostnader og skjønnsmomenter? Avspeiler kostnadesminimalisering den rettslige avveining av skjønnsmomenter? Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x! Aktsomhetsgrad, x Figur 10.3 Skadevolders kostnader ved culparegel, x! = x*

10.4.3.1 (forts.) Er skjønnsmomentene egnet til å bestemme optimal aktsomhet? - Er skjønnsmomenter et annet navn på kostnadskomponenter? - Kan skjønnsmomenter transformeres til kostnadskomponenter? - Har RØ et mer presist begrepsapparat og en bedre analysemetode? 10.4.3.2 Skjønnsmomenter og kostnader 10.4.3.2.1 Autoritetenes skjønnsmomenter Hagstrøm Lødrup Nygaard Skadeevnen PS Oppdagelsesmuligheten (risiko) Avvergningsmuligheten (skade) Risikoen for skade, P(x) Risikoen for stor skade, S Forebyggende tiltak Skadeevnen må være synbar eller påregnelig Handlingsalternativ Uvitenhet om faktiske forhold Tidspunktet for risikovurderingen Forebyggende tiltak Handlingsalternativ Uvitenhet om faktiske forhold Tidsmomentet Risikoens grad, P Skadevolders tilknytning til risikoen, [P?] Risikoens nærhet, [P?] Risikoens art, S Handlingsalternativ Kunnskapsmomentet Handlingsalternativ Kunnskapsmomentet

10.4.3.2.2 Skjønnsmomenter ved fastsettelse av culpanormen, og skadekostnader (a) Hensynet til forventet skadekostnad Hagstrøm: - Jo høyere forventet skade, desto lettere kan skadevolder bli ansvarlig Lødrup og Nygaard: - Andre ord, men god korrespondanse Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, Forventet skadekostnad (høy) Forventet skadekostnad (lav) x* lav x* høy Aktsomhetsgrad Fig. 10.4 Hensynet til forventede skadekostnader

10.4.3.2.2. (forts.) (b) Hensynet til aktsomhetskostnader Hagstrøm: Oppdagelsesmuligheten (mht risikoen) Retningslinje: Jo enklere oppdagelsesmuligheter, desto mindre skal til for ansvar - Oppdagelsesmuligheten kan bedres ved anskaffelse av måleinstrumenter, opplæring - Tiltakene koster - Tiltakene kan transformeres til kostnadskomponenter Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, høye Aktsomhetskostnader, lave Forventet skadekostnad Fig. 10.5 Hensynet til aktsomhetskostnader x* lav x* høy Aktsomhetsgrad Ad billigere tiltak: Retningslinje: Jo lavere aktsomhetskostnad, desto mindre skal til for ansvar Konklusjon: Retningslinjer leder i retning av optimal aktsomhet

10.4.3.2.2 (forts.) (c) Avvergingsmuligheten (mht skaden) Juridisk retningslinje (vedr. tidspress) Jo større tidspress, desto mer skal til for å komme i ansvar Avvergingstiltak: Rensetiltak, varsling av potensielle skadelidte og innhenting av ekspertråd Avvergingstiltak koster: Jo større tidspress, desto dyrere blir rensetiltakene Jo større tidspress, desto dyrere blir varsling Jo større tidspress, desto dyrere blir ekspertene 10.4.3.2.3 Er avveiningen av momenter egnet til å identifisere optimal aktsomhet? Learned Hand (Federal Judge): Uaktsomhet hvis K < PS, der K = kostnaden ved å unngå skade P = sannsynligheten for skade S = skadens omfang Ussing (Skyld og Skade, 1914): Omtrent som Learned Hand Rudimentær nytte-kostnadsanalyse (K-H-effektivitet) ikke uvanlig i jus Forskjell mellom LHs og ulykkesmodellens aktsomhetskriterium LHs/Ussings kriterium: Basert på totale kostnader Ulykkesmodellens kriterium: Basert på marginale kostnader Konklusjon: Kravet til optimal aktsomhet stemmer med rettstradisjon og med juridisk argumentasjon. Mer presis?

10.5 Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen 9.1 Informasjonskostnader 9.1.1 Aktivitetsnivå: z Forutsetninger: (i) S (skade) er proporsjonal med z (som ikke kan observeres) (ii) Jo høyere aktivitetsnivå, desto høyere inntekt (ekskl. aktsomhetskostnader) (iii) Avtagende marginal nettoinntekt Samfunnsøkonomisk ønskelig adferd: - Ønskelig aktsomhetsnivå: x* - Ønskelig aktivitetsnivå: z* Ansvarsregler: Ikke ansvar: Lav x og høy z Objektivt ansvar: x* og z* (Best?) Culpa: Hvis normen settes til x*, vil z bli for høy Marginal inntekt Kostnader Marginal nettoinntekt (ekskl. aktsomhet) marginale aktsomhetskostnader Marginale forventede skadekostnader, P(x*)S Fig. 10.6 Bestemmelse av optimalt aktivitetsnivå (for gitt aktsomhetsnivå x*) 1 2 z* Aktivitetsnivå (timer) pr. dag (uke)

10.6 Sekvensielt valg av aktsomhet Partene handler i rekkefølge. Den siste kan observere den første Antar: Skadelidte (SL) handler først og skadevolder (SV) sist TO TYPER SAMFUNNSØKONOMISK ØNSKELIG (SØ) ADFERD: Førstbesteløsningen (FB): Begge parter utviser SØ aktsomhet Nestbesteløsningen (NB): SL utviser lavere aktsomhet enn SØ ønskelig (strategisk tilpasning eller ubetenksomhet), SV utviser høyere aktsomhet for å kompensere. TO TYPER ØNSKELIGE AKTSOMHETSKRAV Fikserte aktsomhetskrav (iflg. FB) SVs aktsomhetskrav avhengig av SLs aktsomhet A. FIKSERTE AKTSOMHETSKRAV (i) Enkel culparegel SV velger FB (som fritar for ansvar) Rasjonell SL forstår dette og velger FB Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel hvis SL ubetenksomt er mindre aktsom enn FB (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. Hvis SL er mindre aktsom enn FB, vil SV ikke forebygge Hvis SL velger FB, vil SV velge FB Rasjonell SL vil velge FB Rettspolitisk konklusjon: Nestbestløsningen kan ikke realiseres (ved SLs ubetenksomhet)

10.6 Sekvensielt valg av aktsomhet (forts.) B. AKTSOMHETSKRAV HØYERE ENN FB-KRAVET (Dvs regel som krever at SV øker sin forebyggelse når han observerer lavere aktsomhet enn FB hos SL) (i) Enkel culparegel SL vet at SV vil være mer aktsom enn FB SL vil velge lavere aktsomhet enn FB SV velger culpa-normens aktsomhet (høyere enn FB) FB-løsningen realiseres ikke (hverken for rasjonelle eller ubetenksomme SL) Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. SV går fri hvis SL ikke er aktsom SL vet at SV går fri hvis han selv ikke er aktsom SL velger (i egeninteresse) å være aktsom iflg FB SV vil velge å være aktsom (iflg. strengt culpa-krav) Rettspolitisk konklusjon: Beste regel Forhindrer strategisk adferd Realiserer NB-løsningen (ved ubetenksomhet hos SL)