INNHOLD. Side 2 av 13. Rapport : R01

Like dokumenter
AKTUELLE GRENSEVERDIER...

KRAV OG RETNINGSLINJER...

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T

B33 STOKKSUND I TJØRVÅG, HERØY KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy på utendørs oppholdsplasser

NYE HOLEN SKOLE, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

1 INNLEDNING RETNINGSLINJER... 4

Sammendrag/konklusjon

INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING AKTUELLE RETNINGSLINJER Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

INNHOLD 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV UTENDØRS STØY - T

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan

Nye boliger Hesthammeren 3 - konsekvenser for trafikkstøy ved boliger i Hesthammeren 2

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger. Støynivå utenfor soverom, natt kl

RAFOSS, KVINESDAL PLANNR Vurdering av støy fra veitrafikk

HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORUTSETNINGER Gjeldende krav Planområde 4 3.

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

Mølla boligområde, Blakstad - Arendal Vurdering av støy fra veitrafikk

VEGTRAFIKKSTØY. Reguleringsplan. Fv. 33 Skartjednet - Tonsvatnet. Etnedal og Nord-Aurdal kommuner

1 INNLEDNING RETNINGSLINJER... 4

LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger.

Myllarsmarka, Hestnes Eigersund kommune Vurdering av støy fra veitrafikk

Støyvurdering Hendholmen

Fiskå Mølle avdeling Forus Støyutbredelse

1 BAKGRUNN GRENSEVERDIER FOR STØY KOMMENTARER TIL GRENSEVERDIER OG STØYSONER BEREGNING AV STØYNIVÅ... 6

Franzefoss Pukk AS. Støysonekart Vassfjellet pukkverk

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås

Planlagte uteområder ligger utenfor støysone og det vil ikke være behov for skjermingstiltak.

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

PLAN 0575 DETALJREGULERING FOR MASSEDEPONI PÅ TJORA, SOLA KOMMUNE Vurdering av utendørs støyforhold

AKTUELLE STØYGRENSER...

SØREIDE, GNR/BNR 38/624, BERGEN KOMMUNE

Figur 1: Utsnitt av situasjonsplan, Brandsberg-Dahls Arkitekter, datert

GNR/BNR 9/5, KARMØY KOMMUNE Eksternstøyvurdering

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

INNHOLD. Side 2 av 8. Rapport : R02

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Figur 1: Oversikt over planområdet med forslag til trinn. Side 2 av 6. Rapport : R02.doc

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

KVIDINGSVEIEN I HELLEVIK, EIGERSUND KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy på utendørs oppholdsplasser

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støyutredning. Persaunvegen 54, Trondheim

Støyutredning: Veitunnel KILA

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Åsen gård. Støyberegninger 6 COO ELIR ELIR Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

i nattperioden kl

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

SOMMERFRYDVEIEN 3, ARENDAL KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

Skippergata Kristiansand Tel: Org.nr

Støyvurdering av eksisterende bebyggelse

Elvebakken 2 i Time kommune skal rives og det skal bygges tre nye boliger på tomten. Boligene vil få uteplass mot sør.

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler.

INNLEDNING.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

I denne rapporten presenteres støysonekart for endelig veitrasé, samt en generell vurdering av behov for tiltak ved boliger i planområdet.

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Støynivå utendørs 2

1 INNLEDNING RETNINGSLINJER... 3

Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8. Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato:

E39 Svegatjørn - Rådal

INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING... 3

Plan Støyrapport Vedlegg 28 DETALJREGULERING. s. 1/9

Gjerstad IL Nytt skiskytingsanlegg ved Tegårsvann Vurdering av støy til omgivelsene

N o t a t

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN, GNR/BNR 119/23

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

Støyrapport. Tukudalen Pukkverk Oppdragsgiver: Hans Petter Skartum. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Hallgeir Mork

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING... 3

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Stenging av Solaveien, plan Vurdering av endret støynivå i Syrinveien

MULTICONSULT. Mindeporten Konsekvensutredning vegtrafikkstøy. Innholdsfortegnelse

E8 Riksgrensen - Skibotn

STØYVURDERING Reguleringsplan for ny tilkomstveg til Sundheim Bo og Treningssenter m.m. Nord Fron Kommune

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

STØYVURDERING MODUM - NY AVKJØRING BADEVEIEN TIL RV35 INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Støyutredning Marius Stav Leo Hauge Marius Stav

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

HAVSTADODDEN, ARENDAL Vurdering av støy fra veitrafikk

NOTAT SAMMENDRAG OG KONKLUSJON RIA-NOT- Rev01. Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg. Åpen Bergen Akustikk

Rogaland Gjenvinning Soma, Sandnes kommune

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

1. INNLEDNING FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsmetode Driftssituasjon...

Strand kommune plan nr Detaljregulering Storevikhammeren Vurdering av vegtrafikkstøy

Pro.nr. Dokumentnavn Revisjon Dato Støyberegning Torvbråten skole

Støyutredning. Eiksetra - skytebane og snøproduksjon

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Transkript:

INNHOLD SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 3 2 AKTUELLE RETNINGSLINJER... 4 2.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442... 4 3 AKTUELL MÅLSETTING / GRENSEVERDI... 5 4 REGIONALE FRILUFTSOMRÅDER... 5 5 METODEBESKRIVELSE... 7 5.1 Generelt om beregningsmodeller... 7 5.2 Støydemping fra skog... 7 5.3 Sammenlagteffekter - flere kjøretøy i drift samtidig... 7 5.4 Beregningsprogram... 8 6 FORUTSETNINGER FOR BEREGNINGENE... 8 6.1 Antall og type kilder... 8 6.2 Brukstid... 8 6.3 Referanseverdi for trial... 8 6.4 Overslagsmessig omgjøring fra Lmaks til Lden... 9 6.5 Kart, terreng og kotehøyder... 9 6.6 Beregningspunkter- og høyder... 9 6.7 Markabsorpsjon... 10 7 VURDERINGSPUNKTER... 10 8 BEREGNEDE STØYNIVÅER OG VURDERINGER... 10 8.1 Ekvivalent støynivå ved bruksmønster 1... 10 8.2 Ekvivalent støynivå ved bruksmønster 2... 11 8.3 Maksimale støynivåer... 11 9 KONKLUSJON... 12 REFERANSER... 13 Side 2 av 13

1 INNLEDNING Fleridrettslaget Riska Motorsykkelklubb har drevet ungdomsarbeid på Hestehammeren, Hommersåk siden 1986. Virksomheten har fokus på de to motorsportgrenene trial og speedway, og per i dag har klubben ca. 250 medlemmer. Allerede i forbindelse med oppstarten fikk klubben tildelt nåværende kjøreområde for trial, som i hovedsak ligger på gårdsnr. 101, brukene 8, 109 og 606 i Sandnes kommune. I forbindelse med rullering av kommuneplanen er det ønskelig å få kartlagt støyemisjonen til omgivelsene. Brukstiden har betydning for støybelastningen til omgivelsene, og rapporten presenterer derfor beregninger av støy til omgivelsene for to ulike bruksmønstre; herved kalt bruksmønster 1 med tre bruksdager i uken og bruksmønster 2 med seks bruksdager i uken. Figur 1 viser oversiktskart over foreslått trialområde (kun området inne i gul, stiplet linje med rød tekst). Den nærmeste bebyggelsen i nord er fritidsboliger. Figur 1: Kopi av oversiktskart over foreslått trialområde (kun området inne i gul, stiplet linje med rød tekst). Kilde: Sandnes kommune. Side 3 av 13

2 AKTUELLE RETNINGSLINJER 2.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, definerer grenseverdier for støy for mange utendørs støykilder, herunder motorsport. Retningslinjen er kun veiledende, ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelser fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støykoter rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse bør unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1: Grenseverdier for støy fra industri, havner og terminaler i hht. T-1442/2012. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søn- Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå, Utendørs støynivå lørdager og søn- i nattperioden kl. dager/helligdager kl. 23 07 dager/helligdager 23 07 Motorsport L den 45 db - Aktivitet bør L den 55 db - Aktivitet bør L 5AF 60 db ikke foregå L 5AF 70 db ikke foregå Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra nærliggende fasade. Størrelsen L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 1/8 sekund som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå relatert til antall hendelser Stille områder: Generelt anbefaler T-1442/2012 at kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. I tabell 2 angis anbefalte støygrenser for stille områder i og utenfor tettsteder. Side 4 av 13

Tabell 2: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder Områdekategori Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå Anbefalt støygrense, maksimalnivå Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder L den 50 db Motorsport: L AFmax 60 db Skytebaner: L AImax 60 db Driftstidsbegrensninger bør benyttes Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted, L den 40 db Motorsport: L AFmax 60 db Skytebaner: L AImax 60 db Driftstidsbegrensninger bør benyttes Det står også at kommunen bør vurdere støybelastningen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene og bruken av disse har. 3 AKTUELL MÅLSETTING / GRENSEVERDI Målsettingen for støyen fra trialområdet bør være å tilfredsstille grenseverdi gitt i T-1442, dvs. Lden < 45 db og maksimalnivå lavere enn LAFmax < 60 db. Disse grenseverdiene, som definerer nedre grenseverdi for gul sone, gjelder på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. For friluftsområder bør det være en målsetting å komme under Lden < 40 db og LAFmax < 60 db. 4 REGIONALE FRILUFTSOMRÅDER I 2004 vedtok Rogaland fylkesting Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Et av planens mål er bl.a. at områder for friluftsliv skal sikres. Figur 2 viser hvilke FINK-områder som ligger i området rundt trialområdet. Side 5 av 13

Figur 2: Utsnitt av FINK plankart [6]. Området K61 er det nærmeste området i FINK til trialområdet. Fra fylkesplan for friluftsliv Omtale av friluftsområdene i FINK gis de ulike bokstavkodene følgende beskrivelse: Tabell 3: Utdrag fra fylkesplan for friluftsliv Omtale av friluftsområdene i FINK Områder hvor allmenne friluftsinteresser bør prioriteres Sikringsform Eier/forvalter Områdebeskrivelser/merknader U: Sandnes kommune K 61Storaberget Vårlivarden Bør legges ut som LNFområde i kommuneplan Turområde med gode utsiktspunkt. P-plasser er delvis opparbeidet. Avstanden fra østre del av planområdet for trial og K61 er over 800 m. Side 6 av 13

5 METODEBESKRIVELSE 5.1 Generelt om beregningsmodeller Ved beregning av ekvivalentnivå fra motorsport, anbefaler SFT-rapport TA-1146 (ref. 3) og også T-1442 at den nordiske beregningsmetoden for ekstern industristøy (ref. 5) benyttes. I denne metoden beregnes støyutbredelsen av ekvivalentnivå i prinsippet som for maksimalnivå, men avstandsdempingen er større for maksimalnivå (6 db per dobling av avstand, mot 3 db per dobling for ekvivalentnivå). 5.2 Støydemping fra skog Begge metodene forutsetter en krum lydbane. Det betyr at eventuelle trær ikke bare må bryte sikten mellom kilde og mottaker, men den må også bryte den krumme lydbanen. I metodebeskrivelsen er det gitt at for tett skog som er minst 1 m høyere enn den krumme lydbanen, kan en regne med en dempning på 1 db per 50 m med sammenhengende skog. I beregningene er det ikke lagt inn ekstra demping for skog. Det er imidlertid regnet «myk mark», som gir en god absorpsjon av lyd i mark. 5.3 Sammenlagteffekter - flere kjøretøy i drift samtidig Den opprinnelige metoden for vurdering av sammenlagteffektet er gitt i "Riktlinjer för buller från motorsport- och bilprovningsbanor" (publikasjon 1975:6, fra Statens naturvårdsverk). Nye verdier for sammenlagt-effektene er gitt i informasjonsskriv 94/420-9 AP 462 fra daværende SFT og i TA-2115/2005. Følgende formel kan etter metoden benyttes for beregning av sammenlagteffekt for støy fra flere kjøretøy: KS = 10 x logn : Gjelder startposisjon (1) KS = 10 x log N 3 dba : Gjelder øvrige baneposisjoner (2) Der: KS = Sammenlagteffekt (db) N = Antall sykler av samme type (samme støyspekter) i drift. Formelen kan f.eks. nyttes i situasjoner hvor en ønsker å korrigere opp en måleserie for situasjon med flere sykler i drift. Formelen som gjelder «øvrige baneposisjoner» forutsetter at minst halvparten av syklene befinner seg i mest kritiske punkt og har maksimal lydutstråling samtidig. Kommentarer: Trial har ikke felles startposisjon hvor maksimal støyemisjon kan forekomme, dermed kommer ikke formel (1) til anvendelse. I beregning av støysonekart er det benyttet formel (2). For trial kan dette synes å være noe streng antakelse. I et kupert terreng er det ikke vanlig at hele 50 % av syklene avgir maksimal Side 7 av 13

støy på samme tidspunkt (medfører -3 db korreksjon). Ifølge oppdragsgiver er tallet nærmere 25 % (medfører -6 db korreksjon). Det er i beregningene likevel valgt å benytte -3 db korreksjon som beskrevet i metoden. 5.4 Beregningsprogram Til beregning av støykoter er benyttet dataprogrammet Cadna versjon 4.3 hvor blant annet Nordisk metode for beregning av støy fra industri (ref. 5) er implementert som beregningsmetode. 6 FORUTSETNINGER FOR BEREGNINGENE 6.1 Antall og type kilder Antall kjøretøy som er i drift samtidig har betydning for beregning av både Lden og Lmaks, som beskrevet under kap. 5.3 om sammenlagt-effekter. Antall trial-sykler i drift samtidig varierer fra dag til dag, men ligger typisk mellom 20 og 40 sett over året. I disse beregningene er det tatt utgangspunkt i 40 kjøretøy i samtidig bruk, som da er noe konservativt. Syklene har motorer mellom 125 eller 300 ccm, men det benyttes også motorer på 50 ccm. 6.2 Brukstid Det er sett på to ulike bruksmønstre: 1. 2 ukedager kl. 17 30-20 00 samt lørdag kl. 10 00-14 00. 2. 5 ukedager kl. 17 00-21 00 samt lørdag kl. 10 00-14 00. Det er laget støysonekart for hvert bruksmønster. I følge veilederen til T-1442 (TA-2115) gjelder støygrensene i utgangspunktet mer permanent virksomhet enn stevner/konkurranser, som treningskjøring. Normalprosedyre vil være at det tillates et visst antall konkurranser i løpet av året, f.eks. 3 5. I beregningene er det derfor ikke gjort skille på konkurranse eller vanlig trening. Ifølge oppdragsgiver er det 1 4 stevner i året. Dette utgjør inntil ca. 1 db ekstra støyutbredelse i året utover vanlig trening. Dette er hensynstatt i beregningene. 6.3 Referanseverdi for trial Utgangsnivåene til de ulike kjøretøyene er hentet fra SFT-rapport 1771/2000 (ref. 2) samt TA-2115/2005. Disse nivåene har tidligere vist seg å være noe lave, det er derfor lagt til 4 db Side 8 av 13

for ikke å underestimere lydutbredelsen. I tabellen under er lydeffektnivåer (Lw,A) til trialsyklene gitt. Tabell 4: lydeffektnivå (L w,a) benyttet i beregningene 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 A Lin Trial (L P,A,10m = 70 db) 78 90 91 95 97 94 88 82 101 111 Tabellverdiene er maksimalnivå for forbipasseringsstøy for 50 300 ccm. Hvis man skal se på ekvivalentnivå over tid, er det ulike referanser på hvor stor forskjell det er mellom ekvivalentnivå og maksimalnivå. I SFT-rapport 1771-2000 angis en differanse fra 3 8 dba mellom ekvivalentnivå og maksimalnivå under kjøring i uskjermet posisjon 25-100 m fra banen. Med flere kjøretøy i drift samtidig vil differansen reduseres til 2 6 dba. 6.4 Overslagsmessig omgjøring fra Lmaks til Lden Beregnede støysonekart angir Lden-nivåer. Lden er beregnet ut fra LAFmaks på følgende måte: Tabell 5: Omgjøring fra L AFmaks til L den,år Tekst Bruksmønster 1 antall dba 1 Omgjøring fra maksimalnivå til ekvivalentnivå under aktuell bruk (halvparten av syklene avgir maksimalnivå samtidig) Bruksmønster 2 antall dba 3 dba 3 dba 2 Omgjøring fra ekvivalentnivå til L den,døgn 6 dba 4 dba 3 Korreksjon for pauser under brukstiden 2 dba 2 dba 4 Omgjøring fra L den,døgn til L den,år 5 dba 1 dba SUM 16 dba 10 dba For bruksmønster 1 er forskjellen mellom lyddata for maksimalnivå og ekvivalentnivå ca. 16 db. For bruksmønster 2 er forskjellen mellom Lden og LAFmaks 10 db. Dette er 6 db lavere enn for bruksmønster 1, og skyldes den økte driftstiden. 6.5 Kart, terreng og kotehøyder Beregningene er basert på digitalt kart for området. Høydekotene har ekvidistanse på 1,0 m. 6.6 Beregningspunkter- og høyder Kildehøyden til alle kilder er standard 0,5 m over lokalt terreng. Side 9 av 13

Støysonene er beregnet med 4,0 m høyde over bakken. Dette er i samråd med anbefaling i T- 1442. 6.7 Markabsorpsjon Den nordiske metoden tillater å definere ulik absorpsjonsfaktor for mark fra 0 for helt hard til 1 for myk mark. Myk mark utgjør typisk åker og eng, mens hard mark er vannoverflater, asfalt og fjell i dagen. Det er regnet med myk mark i hele området. 7 VURDERINGSPUNKTER Følgende punkter med fritidsbebyggelse er vurdert: Tabell 6:Vurderingspunkter i nærområdet til trialområdet. Stedsnr. Beskrivelse av sted Korteste avstand til trialområdet 1 2 Gnr /Bnr 101/384 «Heien» Fritidsbolig Gnr /Bnr 101/384 «Sommerlyst» Fritidsbolig X Koordinater (UTM 32) Y Z (bakkenivå) Ca. 100 m 319492 6536679 41 Ca. 85 m 319256 6537172 39 8 BEREGNEDE STØYNIVÅER OG VURDERINGER 8.1 Ekvivalent støynivå ved bruksmønster 1 I vedlegg 1 vises støysonekart Lden,år for bruksmønster 1. Tabell 7 viser beregnede støynivåer i to mottakerpunkter med 40 trial-sykler i bruk. Tabell 7: Beregnede L den,år ved definerte mottakere. Stedsnr. L den,år 1 38 db 2 38 db Beregningene har tatt utgangspunkt i 40 kjøretøy fordelt utover hele området som vist i vedlegg. Dersom trialsyklene befinner seg mer konsentrert på enten nordlig eller sørlig Side 10 av 13

halvpart av disponibelt trialområde, forventes ca. 3 db høyere støynivå i de respektive mottakerpunktene som er lokalisert nærmest. Den gule støysonen, Lden,år 45 db, strekker seg ca. 25 m fra trialområdets grense. Støysonen Lden,år 40 db, som gjelder for definerte, stille områder, strekker seg ca. 80 m fra trialområdet når syklene er spredt over hele området. Innen denne avstanden finnes det ikke på FINK-kartet noen «avsatte» områder for friluftsliv som det vil være naturlig å definere samme krav som for «stille områder». 8.2 Ekvivalent støynivå ved bruksmønster 2 I vedlegg 2 vises støysonekart Lden,år for bruksmønster 2, som som innebærer en noe mer omfattende bruk sett i forhold til bruksmønster 1. Tabell 8 viser beregnede støynivåer i to mottakerpunkter med 40 trial-sykler i bruk. Tabell 8: Beregnede L den,år ved definerte mottakere. Stedsnr. L den,år 1 44 db 2 44 db Den gule støysonen, Lden,år = 45 db, strekker seg ca. 80 m fra trialområdets grense, noe avhengig av terrengforholdene. Støysonen Lden,år = 40 db strekker seg ca. 250 m fra trialområdet når syklene er spredt over hele området, og dekker et areal på 370,000 m 2. Innen denne avstanden finnes det ikke på FINK-kartet noen «avsatte» områder for friluftsliv som det vil være naturlig å definere samme krav som for «stille områder». Fire boliger/fritidsboliger i sør og åtte nord for trialområdet vil ha nivå innenfor Lden,år = 40 45 db. 8.3 Maksimale støynivåer Beregning av støysonekart av maksimalnivå for situasjon med 40 trialsykler plassert helt nord og helt sør på området er vist i vedlegg 3. Beregningen forutsetter at halvparten av syklene avgir maksimalnivå på samme tidspunkt, ref. kapittel 5.3 om sammenlagteffekter. Tabell 9: Beregnet L AFmaks ved definerte mottakere Stedsnr. L AFmaks 1 63 db 2 64 db Side 11 av 13

Beregningen viser at når trialsyklene er plassert lengst sør, vil 3 fritidsboliger ha overskridelse av grense for maksimalnivå på 1 3 db (ref. vedlegg 3). Når trialsyklene er plassert lengst nord, vil 4 fritidsboliger ha overskridelse av grense for maksimalnivå på 1 4 db (ref. vedlegg 3). Dersom syklene er plassert lengst sørvest, vil det være en tilsvarende overskridelse ved 2-3 fritidsboliger. Dersom 40 sykler har en avstand på 100 m eller mer til sørlig eller nordlig anleggsgrense, vil det ikke være overskridelse av maksimalnivå. For situasjoner med færre sykler i drift, vil avstanden bli mindre. Dersom støysonene er tenkt lagt inn i kommuneplanen må maksimalnivåene legges til grunn for sonene. Dette betyr at i kommuneplanen vil utstrekningen av gul sone være 175 m ut fra ytterkanten av trialområdet. Driftstid har ikke betydning for maksimalnivåene, bare antall trialsykler i drift samtidig. 9 KONKLUSJON Vurderingene viser at: 1. En bruk som beskrevet for bruksmønster 1 gir ingen overskridelse av grenseverdi for ekvivalentnivå ved noen boliger/fritidsboliger. 2. En noe mer omfattende bruk, som beskrevet for bruksmønster 2, medfører en økning av ekvivalentnivå med 6 db. Dette medfører ingen overskridelse av grenseverdi ved boliger/fritidsboliger. 3. Maksimalnivå endres ikke av brukstidene, bare av plassering til støykildene og antall i drift samtidig. I enkelte situasjoner med kildene plassert enten langt sør eller nord i området, vil en ha overskridelse av grense ved 2-4 fritidsboliger for hvert enkelt tilfelle. 4. Dersom bruken er slik at bare 25 % av trialsyklene (10 av 40 trialsykler) avgir maksimalnivå samtidig, vil overskridelen av maksimalnivå bli marginal; maks 1 hytte i nord når bruken av trial foregår helt nord på området. Side 12 av 13

VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Beregning av Lden for 40 trialsykler. Situasjon: Driftsmønster 1: 2 ukedager kl. 17 30-20 00 samt lørdag kl. 10 00-14 00. Beregning av Lden for 40 trialsykler. Situasjon: Driftsmønster 2: 5 ukedager kl. 17 00-21 00 samt lørdag kl. 10 00-14 00. Beregning av LAFmaks for 40 trialsykler. Syklene er plassert enten helt i nord eller sør på området. REFERANSER 1. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. 2. SFT-rapport TA-1771-2000, Støy fra motorsport i Norge, veiledning og grunnlag. 3. SFT-rapport TA-1146 (1994), Støy i frilufts- og rekreasjonsområder. 4. Informasjonsskriv 94/420-9 AP 462, SFT, Nye verdier for sammenlagteffekter. 5. Noise immission from industry, measurement and Prediction of Environmental Noise from Industrial Plants, Danish Acoustical Institute, Lyngby, report no. 105, 1983. 6 Fra internettsdie Rogaland Fylkeskommune: http://www.rogfk.no/planer-ogprosjekter/kultur/fylkesdelplan-for-friluftsliv-idrett-naturvern-ogkulturvern/(language)/nor-no. Side 13 av 13

319000 319100 319200 319300 319400 319500 319600 319700 6537300 6537200 6537200 6537300 6537400 318900 6537400 318800 101/231 6537100 6537000 6537000 6537100 Vassbakktjørnene 6536900 45 6536800 6536800 6536900 Heståvatn 35 40 6536700 6536700 Hetlandsvatnet 6536600 6536500 6536400 Vedlegg 1 6536300 6536300 6536400 6536500 6536600 101/384 6536200 6536000 Dato: 26.08.2013 Målestokk: 1:4000 6536100 6536100... < 30 35 <=... < 45 45 <=... < 50 50 <=... < 55 55 <=... Line Source Building Barrier Ground Absorption Contour Line Line of Fault Calculation Area Oppdragsgiver: Riska Motorsykkelklubb v/ Sigbjørn Å. Olsen Utarbeidet av: HS 318800 318900 319000 319100 319200 319300 319400 319500 319600 6536000 6536200 Riska Motorsykkelklubb, Hommersåk Støy fra trialområdet; Lden [db] Beregningshøyde: 4,0 m rel. Situasjon: 40 trialsykler i drift Drift:2 ukedager kl. 1730-2000, lør. 11-14 Kontrollert av: EJA 319700

319000 319100 319200 319300 319400 319500 319600 319700 6537300 6537200 6537200 6537300 6537400 318900 6537400 318800 6537100 6537000 6537000 6537100 Vassbakktjørnene 6536900 6536800 6536800 6536900 Heståvatn 6536700 6536700 Hetlandsvatnet 6536600 6536500 6536400 Vedlegg 2 6536300 6536300 6536400 6536500 6536600 101/384 6536200 6536000 Dato: 26.08.2013 Målestokk: 1:4000 6536100 6536100... < 30 35 <=... < 45 45 <=... < 50 50 <=... < 55 55 <=... Line Source Building Barrier Ground Absorption Contour Line Line of Fault Calculation Area Oppdragsgiver: Riska Motorsykkelklubb v/ Sigbjørn Å. Olsen Utarbeidet av: HS 318800 318900 319000 319100 319200 319300 319400 319500 319600 6536000 6536200 Riska Motorsykkelklubb, Hommersåk Støy fra trialområdet; Lden [db] Beregningshøyde: 4,0 m rel. Situasjon: 40 trialsykler i drift Drift: 5 ukedager kl. 1700-2100, lø. 11-14 Kontrollert av: EJA 319700

319000 319100 319200 319300 319400 319500 319600 319700 6537500 6537400 6537300 6537200 6537200 6537300 6537400 6537500 6537600 318900 6537600 318800 101/231 6537100 6537000 6537000 6537100 Vassbakktjørnene 6536900 6536900 Heståvatn 6536800 6536800 55 60 65 Hetlandsvatnet 6536700 6536700 70 75 6536600 Vedlegg 3 6536500 6536500 6536600 101/384 6536400 6536200 Dato: 29.08.2013 Målestokk: 1:4000 Point Source Building Barrier Ground Absorption Contour Line Line of Fault Calculation Area Oppdragsgiver: Riska Motorsykkelklubb v/ Sigbjørn Å. Olsen Utarbeidet av: HS 318800 318900 319000 319100 319200 319300 319400 319500 319600 6536300 6536300 50 <=... < 55 55 <=... < 60 60 <=... < 65 65 <=... < 70 70 <=... 6536200 6536400 Riska Motorsykkelklubb, Hommersåk Støy fra trialområdet; LAFmaks [db] Beregningshøyde: 4,0 m rel. Situasjon: 40 trialsykler i drift både i nord og sør Kontrollert av: EJA 319700