HELSEFOKUSERT, FYSISK PLANLEGGING 10.15 11.15 Foredrag v/sivilarkitekt Roald Bø: Muskeldrevet hverdagsliv; hvilke strategier må legges av hvem? Virkemidler? Fysisk tilrettelegging, utfordringer, muligheter, planprosesser, sosiale møteplasser. (ref. trygghet og kriminalitetsforebygging plan og bygningslov) Litt om meg: Sivilarkitekt, arbeider i Opus Arkitekter As i Haugesund. Jeg mener samfunnets fremste oppgave er å muliggjøre et godt liv for alle. Arkitektens rolle er å fysisk planlegge dette. Arkitekten er den siste profesjonelle generalist. I våre dager er det mange som kan mye om lite, -arkitekten kan lite om mye.
HVORDAN TILRETTELEGGE FOR MUSKELDREVET HVERDAGSLIV I DET PETROLEUMSBASERTE POSTINDUSTRIELLE SAMFUNN?
Påstand: Norge er verdens beste idrettsnasjon, har en unik nærhet til og bruk av naturen, -men nordmenn beveger seg minst i Europa
Dette skyldes bosettingsmønsteret vårt. Øvrige europeere går mer; -til arbeid, til kafeen, på besøk og som rekreasjon. Bebyggelsesstrukturen muliggjør dette. I Norge har vi ikke hatt tradisjoner for landsbyer. Boligbygging skjer derfor spredt på nordamerikansk vis, uten fokus på fellesarenaer utenfor bykjernene. Gang- og sykkelavstander mellom aktiviteter blir derfor for store.
Her et nyere eksempel på planlegging av boligområder i Skåredalen øst i Haugesund. Gang- og sykkeltrafikk er ikke hensyntatt uten som nødløsninger. -Det er jo et fint friområde i nærheten, -hva skal en med sykkelveier da? (Det er ikke sykkelvei til sentrum) GIS/ LINE WebInnsyn - Kartutskrift http:/ / www.fonnakart.no/ AdvancedPrintCom ponent/ PrintForm.aspx?knr= 1106&tem plate= DEFAULT&form 0&east= 292924.5&north= 6592609&m esh= 0&ppi= 127&title= &m apthem e= rplan&srs= EPSG:32632&of fset= 12 17.03.14 12:18 Side 1 av 2
Problem: Befolkningen som helhet beveger seg for lite og med det taper vi livstid- og kvalitet. http://helsedirektoratet.no/om/nyheter/sider/helhet-i-kostholdet-og-mindrestillesitting.aspx Manglende bevegelse/mosjon ikke et moralsk men et strukturelt spørsmål. (For 100 år siden var lav utdannelse, fattigdom og utsatt sosial posisjon ikke fedmefremmende, -man var kroppsarbeider) Folk reagerer rasjonelt på krav fra omgivelsene. Vi kjører til porten. Vi er knyttet til en stor, romlig infrastruktur; -hus, jobb, skole, barnehage, handel, venner, underholdning, natur (og ironisk nok mosjon) Infrastrukturen er betinget av og tilrettelagt for motordrevet transport.
Vi identifiserer rekkevidde med valg og frihet. Jo større rekkevidde jo friere. Vi arbeider ikke fysisk lenger. Fysisk arbeid er effektivisert bort. Vi sitter og arbeider, sitter og spiser, sitter og underholdes. Et menneske trenger ikke mye bevegelse, men vi har effektivisert bort motoren /kroppen vår med billig petroleum. Tilstrekkelig bevegelse er for første gang (de siste 40 år) blitt noe vi må tilegne oss spesielt på hobbybasis.
Helsedirektoratet/NNR 2012: Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting Det anbefales for første gang å redusere stillesitting for barn, ungdom, voksne og eldre. Anbefalingene for voksne er endret fra minimum 30 minutters moderat fysisk aktivitet hver dag, til minst 150 min/uke av moderat intensitet eller minst 75 min/uke med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. For å oppnå en ytterligere helsegevinst er det nå spesifisert at voksne bør øke moderat fysisk aktivitet inntil 300 min/uke eller høy intensitet inntil 150 min/uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn og ungdom anbefales minst 60 min/dag med fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet, inkluderes. Sammenhengen mellom mengde fysisk aktivitet og helsegevinst (doseresponsforholdet) poengteres tydeligere for både barn, unge, voksne og eldre.
HVA GJØR VI?
Andelen overvektige har stabilisert seg i industrialiserte land (angelsaksiske/nordiske). Europeiske land legger seg etter hvert opp mot ( hvite) amerikanske nivåer. Helserisiko som følge av manglende mosjon er klassedelt. Moralisering forsterker klassedelingen. (Holdningskampanjer virker ikke der de trengs) Helsetjenester holder oss i live med sykdom lenger. Problemstillingen omfatter ikke levealder alene, men også livskvalitet. Kan vi akseptere dagens situasjon? Er det ikke nok å ha det bra, -må vi være tynne også?
Tese 1: Fysisk samfunnsstruktur påvirker folkehelse. -Planlegging må derfor vektlegge og verdsette folkehelseaspektet.
Tese 2: Omgivelsene våre er allerede bygget -Tiltak må derfor ha effekt både i planlagte og eksisterende miljø. Fra København
Tese 3: Vi vet i stor grad hvilke tiltak som virker. -Funksjoner må organiseres slik at det blir naturlig å bevege seg mellom disse til fots eller på sykkel. - Eksempel fra vinnerprosjekt til Lala Tøyen og Glada i Get a bike-konkurransen:
Tese(r) 4: Struktur i norske beslutningsprosesser tilsier at tiltakene må initieres, planlegges og iverksettes i et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og veivesenet. Også på Haugalandet er interkommunalt plansamarbeid nødvendig for å unngå fortsatt parasittisk spredning av boligfelt, industri- og handelsområder. Sentrale føringer mht tilgjengelighet, miljøaspekt og transportstrategi har ikke tilstrekkelig gjennomslagskraft i dagens kommunestruktur. Kommunene på Haugalandet bør slås sammen.
Tese 5: Tek 10 stiller mange krav til universell utforming, men en følge er også at vi ikke får gode bevegelsesutfordringer i fellessoner. -Det må derfor tilrettelegges spesielt for alternative bevegelsesmuligheter der natur ikke er tilgjengelig.
Tese 6: Et viktig element i demokratiet er felles møtesteder. -Skal møtesteder fungere demokratisk må tilgjengeligheten være lik for alle. Dette innebærer at stedet/ torget må kunne nås til fots, med sykkel, offentlig kommunikasjon eller bil. Uten et felles møtested er samfunnet ikke demokratisk. Vi har med andre ord ikke noe valg.
Avsluttende påstander:.lokaldemokratiet må dyktiggjøres i å tilby sine innbyggere bolig, arbeid, felles møtesteder, natur- og kulturtilbud innenfor muskeldrevet kommunikasjonsavstand (ca 6 km). Dette kan kreve nye kommunesammensetninger. Haugesund kan svært enkelt bli en fantastisk sykkelby; -byen er konsentrert, har et tydelig sentrum er oversiktlig liten og flat. I sentrum kan gang/sykkelbro over sundet sammen med kaipromenade på Risøysiden gi et flott bevegelsesrom og være hjertet i byen. Med gode sykkelveier fra sentrum til Fagerheim, Skåredalen, Raglamyr og Nordheim dekkes hele byen og mye omkringliggende bebyggelse i nabokommunene. Hvorfor er dette ikke allerede på plass?
MULIGHETSSTUDIE: STYRKING AV HAUGESUND SENTRUM PÅ GANG/SYKKELPREMISSER (INNSPILL TIL SENTRUMSPLANEN, OPUS ARKITEKTER AS)
Og det er mange flere aspekter av den samme prosessen. Stillesittende skjermliv en trussel for de unges fysiske aktivitet. (De kjeder seg ikke lenger heller, -sloss mindre, drikker mindre og bruker mindre narkotika ) Behov for fysisk aktivitet må trolig dekkes i skolen. Kjøkkenredskaper, heiser, rulletrapper og motorsager erstatter muskelkraft. Vi oppnår ikke fysisk tilfredsstillelse ved å komme til et sted i bil. (Hva er bedre enn komme litt sliten frem, sette seg ned og få varmen i seg?) Er vi fysisk utilfredsstilte kompenserer vi kanskje med mat. Manglende metthetsfølelse er muligens en av årsaken til fedme. Tilgjengelighet til natur- og friluftslivsaktiviteter er viktige kvaliteter men er i et folkehelseperspektiv komplementært til daglig bevegelse..mange bekker små gjør en stor Å..
Tilslutt en liten TED-link til http://blog.ted.com/2010/01/06/how_to_live_to/ Her presenteres samfunn på Sardinia, Okinava og Los Angeles der folk lever lenger og friskere enn i storsamfunnet. Ikke overraskende er de tre faktorene: 1. Trygge sosiale strukturer 2. Sunn mat 3. Jevn, lavintensiv bevegelse i hverdagen. Takk for meg!