Hvordan gjør Skanska det i store bygg Nye energikrav til bygninger 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS Skanska Norge AS Omsetning 2006 ca. 9,2 milliarder Bygg ca. 5,5 milliarder Anlegg ca. 3,7 milliarder Byggvirksomheten Boliger ca. 150.000 m 2 over 2000 boliger der 1000 er i egenregi Næringsbygg ca. 105.000 m 2 Rehabilitering ca. 50.000 m 2 Totalt ca. 305.000 m 2 1
Energibruk - det kan vi påvirke Gjennomførte prosjekter og tilhørende erfaringer Prosjekter på tegnebrettet, ambisjoner og løsninger Enova, samarbeid og felles ambisjoner Energi; premiss for prosjektutvikling og prosjektering Erfaringer og ambisjoner Pilestredet Park, Oslo, I perioden 2002 2006 har Skanska levert ca 600 leiligheter med høye energi- og miljøambisjoner Terningen Arena, Elverum, 32.000 m 2 flerbruksanlegg med 13 funksjoner Energimål utover nye forskriftskrav. Jåtten Øst II, Stavanger, ca 700 energiriktige boliger er under utvikling 2
Pilestredet Park Tidligere Rikshospitalet Tomt ca 70 000 m2 Hele prosjektet omfattet nybygg og rehabilitering Ca 800 nye leiligheter Ca 200 rehabiliterte leiligheter Ca 60 000 m2 skole og forretninger Pilestredet Park - MOP Miljø Miljøoppfø oppfølgingsprogrammet Krav stilt av tomteselger Statsbygg til utbygger Hovedmålsetning: Ny form for byggeskikk der ressursbruk, miljøhensyn og estetikk er integrert i løsningene Krav til energibruk; 100 kwh/m2 år 3
Pilestredet Park - energibruk Maksimal energibruk: 100 kwh/m 2 år Beregnet i henhold til Enøk-normtall Skal inkluderer all nødvendig energi til drift av bygningen; oppvarming, ventilasjon, varmt tappevann, lys, pumper og vifter Sammenlignet med rammekravene i TEK tilsvarer dette ca 125 kwh/m 2 år Enøktiltak på Pilestredet Park Varmetap i klimaskjerm - forbedrede U-verdier: Yttervegger 200 og 250 mm isolasjon, Tak 300 400 mm isolasjon Dekke mot garasje 200 mm isolasjon i himling Vinduer og balkongdører, energiglass fylt med argon gas, U- value = 1,4 W/ m 2 K Redusert inflitrasjonstap (forbedret tetthet) Ventilasjonsluft Balansert ventilasjon med ca 60 % varmegjenvinning Redusert driftstid på ventilasjonen 4
Enøktiltak på Pilestredet Park Varmestyring og energibruk Separate soner for hvert rom Mulighet for å programmere individuell temperatur i hvert rom med dag-, natt- og fraværssenking av temperaturen Bevegelsessensorer på belysning i fellesarealer Lavenergiarmaturer på all levert belysning Individuell måling av energibruk i hver leilighet fordelt på oppvarming, varmt tappevann og elektrisitet Vurderte ikke gjennomførte tiltak Solfangere på tak og fasader Varmegjenvinning av gråvann 5
Erfaringer Konstruksjoner i klimaskjermen, Vegger, gulv og tak primært et spørsmål om prosjektering og planlegging Vinduer, 3-lags vinduer er tunge Varmestyring Godt isolert bygg kombinert med varmegjenvinnig av ventilasjonsluften og energitilskudd fra beboer, lys og elektriske artikler får begrenset effekt av tidsstyrt temperatursenking Belysning Bevegelsessensorer og lavenergiarmaturer er en selvfølge Erfaringer og utfordringer Ventilasjon med separate aggregater i hver leilighet Krever mye areal til kanaler og aggregater Overtrykk på avkast og undertrykk på tilluft, risikabelt med tanke på lekkasjer og luktsmitte Varmeveksling etter 10 15 meter kanalføring inne i bygget, gir fare for kondens vinterstid og gir temperaturstigning på tilluften Avløp fra aggregatet er kostbart å glemme. Filterskift, sommer- og vinterkassett blir for avansert for mange kunder Kundeklager fordi tilluften er for varm på sommeren Konklusjon; uegnet løsning for blokkleiligheter! 6
Erfaringer og utfordringer Ventilasjon med sentrale aggregater for flere leiligheter Krever mindre areal til kanaler og aggregatet er utenfor leiligheten Lekkasjer gir ikke luktsmitte Varmeveksling utenfor bygget, liten temperaturforskjell inne i og utenfor kanalene Filterskift og annet tilsyn gjøres sentralt av driftspersjonell Kunden får frisk luft inn og brukt luft tekkes av Konklusjon; egnet løsning for blokkleiligheter! Erfaringer energibruk Det målte energiforbruket for boligene på Pilestredet Park varierer noe, og ligger fra 100 til 140 kwh/m 2 år 7
Terningen Arena på Elverum Terningen Arena på Elverum 13 funksjoner helst i et bygg Ca 32.000 m2 Fokus på trebruk og energi Kritisk og konstruktiv gjennomgang av leietagernes energibruk og krav til inneklima 8
Energifilosofi Terningen Arena Energiresultatet skal oppnås gjennom en detaljert prosjektering av bygningskropp og tekniske anlegg, kombinert med tilpasning av arkitektonisk uttrykk. Energimål - Terningen Arena Energiforbruk kwh/m 2 år Idrettshaller Ishall Skole Kontor Hotell Leiligheter Fysikalsk medisin og rehab Norsk Tilbudt Målsetting statistikk energiforbruk 244 130 100 Ingen statistikk og mål m l ikke fastsatt 300 110 80 240 110 80 276 115 100 210 80 239 115 90 Ny TEK 185 135 165 240 120 235 Norsk statistikk, tilbudt energiforbruk og målsetning omfatter tilført eller kjøpt energi, netto energi, mens rammekravene i TEK representerer brutto energibehov 9
Energitiltak Terningen Arena Yttervegger: isolasjonstykkelse på 350 mm, U-verdi = 0,14 W/m2K Yttertak: Isolasjonstykkelse på 400 mm, U-verdi = 0,1 W/m2K Gulv: Isoleres mot grunnen med 200 mm isolasjon, U-verdi = 0,15 W/m2K Vinduer og glassfasader: 3-lags glass med krypton/argongass mellom lagene, U-verdi bedre enn 1,0 W/m2K (sannsynlig 0,9 W/m2K). Dobbelt vindsperre for å redusere infiltrasjonstapet Materialbruk. Lavemitterende materialer for å begrense ventilasjonsluftmengder. I deler av lokalene vil bruk av nedsenkede himlinger begrenses for å øke takhøyden og oppnå bedre inneklima i perioder med stor solinnstråling Energitiltak Terningen Arena Utnyttelse av passiv solvarme. Vannbåren varmedistribusjon gulvvarme og radiatorer Varmepumpe for avfukting av svømmehallsventilasjon Overdekking av bassenger utenfor driftstid for å sikre liten avdampning og lavt energibehov til avfukting. Varmepumpe (vann-vann) basert på borehull Tappevann: Forvarming vha. Varmepumpe og solvarme (vha. aktivt solvarmenaleggpå tak) Behovsstyring av lys, varme og ventilasjon vha. SD-anlegg. Bruk av borehull til kjøling av ventilasjonslufta om sommeren Utvendig solavskjerming. 10
Energiproduksjon - Terningen Arena Det vil bli vurdert samspill med ishallens kuldeanlegg, grunnvannsvarmepumpe og biobasert fjernvarme i området. Det er svært rik tilgang på grunnvann i området. Jåtten Øst II i Stavanger 189 mål tomt/ utbygningsområde Totalt 650 700 boliger i flere utbygningsfaser (2009-2017) Ønsker å være banebrytende både på miljøvennlige og energigjerrige bygg, samt miljøvennlig energiforsyning Konsepter og løsninger skal være kostnadseffektive og robuste, så de blir gjentatt i seneres prosjekter 11
Jåtten Øst II i Stavanger Hovedmålsetninger energi Boliger som bruker minst mulig energi (passivhus) Nødvendig energiforsyning skal være miljøvennlig (sol/bio) Eierskapet og drift av energinett/-produksjonen må organiseres slik at dette tjener brukerne av energien Alternativ energiforsyning Noen alternativer: Ren elektrisk energiforsyning Elektrisitet + fjernvarme basert på naturgass (fra Lyse) Elektrisitet + nærvarmeanlegg basert på Sol-bio løsning Fornybar elektrisitet (sol+bio) + nærvarmeanlegg basert på sol-bio løsning Solcelle-panel(el) Solfanger(termisk) Biobasert kogen- Sol-biokjel anlegg (el+varme) (termisk) 12
Skisse til anbefalt energiløsning for Jåtten Øst II Bygge boliger utelukkende med Passivhus-standard Alle boliger har et forenklet og veldig kosteffektivt vannbårent anlegg Desentralisert sol-bio nærvarmeanlegg Suksessiv utbygging og sammenkobling av nærvarmenalegg Nærvarmeanlegg kan være eid av boligeierne/boretts-lag Dette vil gi boliger med: Meget høy komfort Meget lave energikostnader Sikkerhet for fremtidig høye energipriser/-energikriser Høy gjensalgsverdi Robuste og kostnadseffektive løsninger Enova og Skanska Norge AS Enova og Skanska Norge AS har felles interesse av å bidra til reduksjon og omlegging av energibruken i bygningssektoren i Norge Prosjektsamarbeid Elvehavn Brygge, energiriktige Boliger fra 2004, bevilget 0,45 MNOK, energimål: 1 GWh Lerkendal, boligområde, forbildeprosjekt fra 2005, bevilget 0,9 MNOK, energimål: 1,8 GWh Terningen Arena, forbildeprosjekt under behandling, søkt 3,8 MNOK, energimål: 3 GWh Terningen Arena, ordinært prosjekt under behandling søkt 0,5 MNOK, energimål: 2,2 GWh Jåtten Øst II, søknad under utarbeiding, 700 boliger, energimål: 5 GWh Storavtale for 2007 2010 under utarbeidelse, energimål:? GWh 13
Energibruk en premiss fra dag 1 Innfrielse av kravene fordrer innsikt og kunnskap om effektiv energiutnyttelse hos arkitekter, rådgivere og våre egne medarbeidere Vi ønsker maksimal kontroll meg energibruken i utviklings- og prosjekteringsfasen Mye av det vi bygger i dag kan ikke bygges i morgen Energibruk en styrende parameter Kostnadsutvikling Påvirkningsmulighet Design og prosjektering Energibruk må ha fokus fra start prosjekterutviklingen Prosjekteringen av energibruk basert på et energibudsjett Det blir for sent å regne gjennom energibruken når skisseprosjektet foreligger 14
Kostnadsoptimalisering Bygningsmassens geometri, orientering, osv. må løses med energibruk som en av flere premisser Kostnadsøkning på grunn av bedre isolerte konstruksjoner kan begrenses eller elimineres med bedre geometri med hensyn på energibruk Redusert behov for oppvarming gir mulighet for utvikling av kostnadseffektive forenklede varmesystemer Kjølebehov må begrenses gjennom energiriktig bruk av glass, solavskjerming og varmeakumulerende bygningsdeler I et livsløpsperspektiv skal vi sammen gjøre dette regningsvarende for byggherren Energibruk i fremtiden Energibruk og kilde vil i fremtiden være regulert/påvirket av: Nye krav til energibruk i Teknisk forskrift Bygningsenergidirektivet med tilhørende energimerkeordning Bevisstheten rundt energibruk hos kjøpere og leietagere Det er et politisk mål å redusere og legge om energibruken i bygningssektoren og dette kan vi ta tak i å gjøre noe med! 15
Skanskas visjon: i forkant 16