1 GENERELT AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER VEGTRAFIKKSTØY LYDISOLASJON... 7

Like dokumenter
Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T

KVIDINGSVEIEN I HELLEVIK, EIGERSUND KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy på utendørs oppholdsplasser

NYE HOLEN SKOLE, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

GNR/BNR 9/5, KARMØY KOMMUNE Eksternstøyvurdering

B33 STOKKSUND I TJØRVÅG, HERØY KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy på utendørs oppholdsplasser

KRAV OG RETNINGSLINJER...

RAFOSS, KVINESDAL PLANNR Vurdering av støy fra veitrafikk

SØREIDE, GNR/BNR 38/624, BERGEN KOMMUNE

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Strand kommune plan nr Detaljregulering Storevikhammeren Vurdering av vegtrafikkstøy

I denne rapporten presenteres støysonekart for endelig veitrasé, samt en generell vurdering av behov for tiltak ved boliger i planområdet.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedleggsoversikt. Utskrift av beregninger: Støysonekart L den.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

Elvebakken 2 i Time kommune skal rives og det skal bygges tre nye boliger på tomten. Boligene vil få uteplass mot sør.

PETER JEBSENS VEG 11-17, GNR/BNR 302/400 YTRE ARNA, BERGEN KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy og fasadetiltak

KRYSSUTBEDRING VORMSUNDVEGEN HVAMSVEGEN I NES KOMMUNE Vurdering av støy ved eksisterende bebyggelse

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

Myllarsmarka, Hestnes Eigersund kommune Vurdering av støy fra veitrafikk

BØNESSKOGEN 124, GNR/BNR 20/1214 BERGEN KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy og fasadetiltak

Antall sider inkl denne: 10

Nye boliger Hesthammeren 3 - konsekvenser for trafikkstøy ved boliger i Hesthammeren 2

FV. 197 HÅKONSHELLAVEGEN, BERGEN KOMMUNE NY GANG- OG SYKKELVEG Vurdering av vegtrafikkstøy

ROGNHAUGEN, GNR/BNR 15/3, LEVANGER KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy ifm detaljprosjektering

INNHOLD 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV UTENDØRS STØY - T

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

1 INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE... 5

INNLEDNING.

Planlagte uteområder ligger utenfor støysone og det vil ikke være behov for skjermingstiltak.

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

Innholdsfortegnelse. Brekstad gård, boligfelt. Ørland kommune. Vegtrafikk - og flystøy med skjermingstiltak

B 15 - Fredlund. Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

Rapport Rapport nr.: 655/2009

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

KLEPPVEGEN 611, SOLA KOMMUNE, PLAN NR 0512

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

INNHOLD. Side 2 av 7. Rapport : R01

TJELDSØ, GNR/BNR 52/142 M.FL., ØYGARDEN KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy ved detaljreguleringsplan

Stenging av Solaveien, plan Vurdering av endret støynivå i Syrinveien

Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T MÅLSETTING... 4

INNHOLD. Side 2 av 8. Rapport : R01

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

PRINSENS VEI, BOLIGBLOKKER Vurdering av støy ved planlagt bebyggelse

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

Sola kommune plan nr 0566 Reguleringsplan for Kjelsberg Ring Vurdering av eksternstøy

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Støyrapport for regulering

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

Figur 1: Utsnitt av situasjonsplan, Brandsberg-Dahls Arkitekter, datert

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

Gnr. 69, Bnr MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Med randbebyggelse mot vei. Beregningshøyde: 5,0 m

Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan

SANDBAKKVEIEN 4, EIGERSUND KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk ifm. reguleringsplan

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C i henhold til NS 8175.

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER MÅLSETTING OM BEREGNINGENE STØYNIVÅ FRA INDUSTRI... 7

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

HAVSTADODDEN, ARENDAL Vurdering av støy fra veitrafikk

STØYVURDERING Franshagan boligfelt - Eidsvoll Kommune

HAUGEN SENTER, TANGVALL SØGNE KOMMUNE Innledende vurdering av støy fra veitrafikk

Plan Støyrapport Vedlegg 28 DETALJREGULERING. s. 1/9

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger.

Støy fra jernbane og veg KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Apeltunvegen 2, Bergen

KRAV OG RETNINGSLINJER...

NOTAT STØY VESTRE STRANDVEI 45-47

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

Prixtomta, Buvika RAPPORT. Solbakken Eiendomsselskap. Støy fra samferdsel RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

TIME KOMMUNE GNR/BNR: 2/54, TUNHEIM HAGEBY, REGULERING Vurdering av støy fra veitrafikk

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

KRISTOFER JANSONS VEI 58, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

2.1. Generelt Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinjer Trafikktall Metode... 7

Rapport Rapport nr.: 669/2010

ALBATROSS SENTER TYSVÆR, TYSVÆR KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy ved reguleringsplan

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

Transkript:

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 STØY PÅ UTEPLASSER MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER T-1442... 4 2.2 KRAV I NS 8175... 4 3 VEGTRAFIKKSTØY... 6 3.1 MÅLSETTING... 6 3.2 OM BEREGNINGENE... 6 3.2.1 Trafikktall... 6 3.2.2 Metode og beregningsmodell... 6 3.2.3 Forutsetninger... 6 3.3 RESULTATER OG VURDERINGER... 6 3.3.1 Veitrafikkstøy... 6 4 LYDISOLASJON... 7 4.1 SVALGANG LUFTLYDISOLASJON... 7 4.2 SVALGANG TRINNLYDNIVÅ... 8 4.3 LYDISOLASJON I FASADER MOT FELLESAREALER O.L.... 8 4.3.1 Nabos uteplass... 9 4.3.2 Felles gangsoner/inngangspartier/lekeplasser/søppelanlegg/garasjeport etc.... 9 Side 2 av 9

1 GENERELT I forbindelse med planlegging av nye boligbygg på Myklebust, felt C, i Sola kommune er det utført en vurdering av støy fra eksterne kilder for delområdene CB6, CB12 og CB 13. I figur 1 under er det vist et utsnitt av områdeplanen. Figur 1: Utsnitt av reguleringsplan for Myklebust, felt C. I denne rapporten er det foretatt en vurdering av veitrafikkstøy og andre potensielle støykilder utenfor bygget som kan utløse behov for ekstra lydisolasjon i fasader. Side 3 av 9

2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 Støy på uteplasser Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442 (2012): Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedenfor er disse grensene gjengitt. Tabell 1: Støysoneinndeling fra T-1442, alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 80 L 5AF Det angis en døgnmiddelverdi L den (den = day-evening-night ). Grensen for støy vektes etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere om kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 dba i natteperioden, 50 dba i kveldsperioden og 55 dba om dagen gi L den = 55 db. Ved bygging i gul og rød sone skal det vektlegges at alle boenheter bør få minst én stille side samt tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold, dvs. L den 55 db. 2.2 Krav i NS 8175 I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven er det gitt generelle krav til lydforhold i bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (4. utgave, juni 2012). I NS 8175 er det spesifisert fire lydklasser; A, B, C og D. Klasse A - C gjelder for nybygg mens klasse D er ment for bruk under rehabilitering av eksisterende bebyggelse. I veiledningen til Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven er det angitt at lydklasse C anses å være tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftenes krav. Kravene i klasse C er lagt til grunn for arbeidet med dette prosjektet. Side 4 av 9

Tabell 2: Aktuelle krav i NS 8175 for lydisolasjon i fasader. Utdrag av krav i NS 8175, lydklasse C - "Boliger" Situasjon Krav Kommentarer Luftlydisolasjon Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesareal/kommunikasjonsvei som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp og lignende Mellom en boenhet og kommunikasjonsvei som svalgang/utvendig trapp der det er rom med vindu direkte mot disse R w 55 db R w 45 db Trinnlydnivå Mellom boenheter 1) I en boenhet fra fellesarealer fellesareal/kommunikasjonsvei som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp og lignende L n,w 53 db Støy innendørs fra utendørs kilder. Fra utendørs lydkilder til oppholds- og soverom L A eq. 24h 30 dba L A maks 45 dba 2) For eksempel trafikkstøy Fra utendørs lydkilder til soverom L A maks 45 dba 2) 1) Dette gjelder også takterrasser i tilstøtende boenheter 2) Maksimalnivåkravet gjelder på natt i tidsrommet kl. 23-07 Kravet gjelder steder med stor trafikk om natten og ikke enkelthendelser. (Betingelsen stor trafikk om natten anses å inntreffe dersom det regelmessig i løpet av natten oppstår mer enn 10 hendelser som gir høye maksimalnivå.) Side 5 av 9

3 VEGTRAFIKKSTØY 3.1 Målsetting Alle boenhetene har privat hoveduteplass mot vest. Målsettingen blir dermed at balkonger/terrasser bør ha et støynivå på L den = 55 db eller lavere. Alle boenheter bør ha tilgang til en stille side. Minst ett soverom bør vende mot denne siden. 3.2 Om beregningene 3.2.1 Trafikktall Det er generelt ingen trafikkerte veier i området, men øst for den nye blokkbebyggelsen er det en bussvei med inntil 4 busser i timen (på dagtid) i hver retning. På kvelds- og nattestid antas det å være hhv. halvtimes- og timesavganger. Dette innebærer et antatt maksimalt antall busser som følger: Tabell 3: Trafikktall Trafikk, ÅDT [kjøretøy/døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Bussveg 128 50* 100** *Antatt hastighet. **Kun busser. 3.2.2 Metode og beregningsmodell Beregningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy med programmet NBStøy v. 6.0. Beregningmodellen baseres på en enkel profil mellom kilden (vegen) og mottakeren (boligbygget). Beregningsmodellen tar ellers hensyn til blant annet høydeforskjeller i eksisterende terreng, meteorologiske forhold og refleksjonsforhold fra bakken. 3.2.3 Forutsetninger Vi har i beregningene lagt til grunn en forenklet terrengprofil mellom vegen og bygningen, dvs. et flatt terreng med hard mark. 3.3 Resultater og vurderinger 3.3.1 Veitrafikkstøy Forenklede beregninger viser et støynivå fra bussveien som ligger under nedre grenseverdi i gul sone. I tillegg når man tar i betraktning at uteplasser vender bort fra bussveien, samt at det Side 6 av 9

er svalgang på fasade som vender mot bussveien, er det ikke behov for støyreduserende tiltak mot veitrafikkstøy. 4 LYDISOLASJON 4.1 Svalgang luftlydisolasjon I NS 8175 er det satt krav til lydisolasjon mot svalgang (ref. utdrag i tabell 2). Dette innebærer følgende veggoppbygning eller tilsvarende mot svalgang: Utvendig luftet trekledning 36 eller 48 mm lekt Vindduk 9 mm utvendig gips 150 200 mm stenderverk 150 200 mm mineralull dampsperre 50 mm krysslagt lekt 50 mm mineralull 2x 13 mm gips I oppholdsrom som vender mot svalgang må det benyttes vinduer med R w + C tr 38 db. KOMMENTAR: I henhold til opplysninger fra vindusleverandør (Nordan) er det ikke mulig å få lydisolasjonsverdi som beskrevet over for lukkevindu-delen av de planlagte vinduene. Ut fra vår forståelse er det kombinasjonen av brannkrav og lydkrav som er uforenelige. Beregninger viser imidlertid at så lenge de faste vindusfeltene holder en lydisolasjonsverdi på R w + C tr 38 db og lukkedelen holder R w + C tr 35 db (ikke dokumentert verdi), vil lydisolasjonen for den totale veggflaten reduseres med ca. 1 db sammenlignet med at også lukkedelen holder R w + C tr 38 db. Dette skyldes at det er lite areal (ca. 0,2 m 2 ) på lukkedelen. I og med at det ikke eksisterer målinger/dokumentasjon på lydreduksjonen for det aktuelle vinduet og at det er lydmessig dårligere enn vår anbefarling, kan ikke Sinus ta ansvar for denne løsningen. Erfaringsmessig er det imidlertid få klager på lydisolasjon mot svalgang og vi tror derfor at løsningen vil være akseptabel for de fleste beboerne. Side 7 av 9

Mellom svalgang og oppholdsrom må det også være to dører. Én av de følgende løsningene kan benyttes: Enten: Ytterdør av lydklasse 35 db og innvendig dør uten terskel (herunder skyvedør). Eller: Ytterdør av lydklasse 30 db og innvendig dør med terskel. I mange leiligheter er det tre dører mellom svalgang og oppholdsrom (dvs. to innerdører og entrédør). I disse tilfellene kan krav til ytterdør lempes med 5 db. I disse leilighetene kan én av følgende løsninger benyttes: Enten: Ytterdør av lydklasse 30 db og 2 innvendige dører uten terskel (herunder skyvedør). Eller: Ytterdør av lydklasse 25 db og 2 innvendige dører med terskel. 4.2 Svalgang trinnlydnivå Det må benyttes en løsning for innfesting av svalganger som sikrer at krav til trinnlydnivå blir tilfredsstilt. Den gunstigste løsningen er å ha svalgangdekker som er konstruktivt skilt fra etasjeskillerne i bygget. Dette innebærer i praksis en konstruksjon på separate søyler. Alternativt kan dekkene festes inn i etasjeskiller i bygget, men da må det benyttes en løsning som gir minimum L = 18 db. Dette kan f.eks. være med bruk av dybler med dokumentert trinnlydreduksjon. Løsning må avklares. 4.3 Lydisolasjon i fasader mot fellesarealer o.l. Enkelte forhold som potensielt kan forårsake støysjenanse, er ikke tallfestet med krav i NS 8175 og må derfor vurderes opp mot det overordnede funksjonskravet i byggteknisk forskrift. TEK10 sier bl.a. at byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. Akustiske rådgivere Side 8 av 9

har diskutert slike situasjoner flere ganger i akustikkutvalget i Standard Norge og det er enighet om at det bør anbefales tiltak selv om det ikke er spesifikke krav. 4.3.1 Nabos uteplass Det anbefales noe forbedret lydisolasjon i fasade i soverom som ligger tett opptil nabos uteplass. Det forutsettes tett vegg (minimum 2,0 meters høyde) mellom balkonger/terrasser. I soverom som ligger tett opptil nabos uteplass anbefales bruk av vinduer med trafikkstøyreduksjonstall R w + C tr 32 db. 4.3.2 Felles gangsoner/inngangspartier/lekeplasser/søppelanlegg/garasjeport etc. For alle oppholdsrom som ligger i nærheten av felles gangsoner, inngangspartier, lekeplasser, søppelanlegg, garasjeport o.l. anbefales forbedret lydisolasjon i fasade basert på avstand mellom vindu og det aktuelle området. Det anbefales følgende løsninger: 0 1 meter avstand: Vindu med R w + C tr 38 db 1 3 meter avstand: Vindu med R w + C tr 35 db 3 10 meter avstand: Vindu med R w + C tr 32 db Spesielt for soverom er det viktig å sikre gode lydforhold. Side 9 av 9