Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

Like dokumenter
Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Kravet til faglig forsvarlighet

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Vurdering av samtykke

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi

Helsepersonells handleplikt

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Dokumentasjon i frisklivsarbeidet

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Bildebredden må være 23,4cm.

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Den utfordrende taushetsplikten

Formålet er forsvarlig behandling

Minoriteters møte med helsevesenet

(napha.no, mars 2016)

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Turnuslegekurs

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Støtter Stangehjelpa. Øystein Helmikstøl. Står ved svaret

Program. Fylkesmannen i Nordland Helse- og omsorgsavdelingen Kløveråsenseminaret

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Dokumentasjon og innsyn

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

Pasientinvolvering og samvalg

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Bachelor i sykepleie

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Vurdering av samtykkekompetanse

THS konferansen Gardermoen 13. juni Knut Fredrik Thorne Seniorrådgiver VismaSmartskill

Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8.

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Dokumentasjon, lovverk & IPLOS i praksis.

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Pårørendes rett til informasjon og

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Pasientinvolvering og samvalg

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Innenfor psykisk helsevern skal som utgangspunkt enten psykolog eller lege være [2]

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Selvbestemmelse, makt og tvang

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Hvordan kan du være med å bestemme?

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Transkript:

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH

Tema for økta Hvilke funksjoner har dokumentasjon av helsehjelp Hvordan bruke dokumentasjonen for å fremme samhandling og helthetlig oppfølging Hvordan dokumentere for å fremme en personorientert omsorg

Kvalitetsforskriften kommunen skal utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov", - skal sikre at brukere: opplever respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet et tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov

«Så mye som Ole brum kunne forstå var dette den eneste måten å komme ned trappa. Noen ganger følte han at det kunne gjøres på en annen måte, bare han kunne stoppe å humpe for et øyeblikk, slik at han fikk mulighet til å tenke litt på det» (AA. Milne)

Bakgrunn En stor andel av de ansatte har i stor grad en personsentrert holdning (Kada et. al 2009) Greier vi å synliggjøre det for pasienten, pårørende og kollegaen?

Tiltaksplan På sporet av helsevesenet. Hvor går helsevesenet? Hvor går hels eves eme t? Inge n sted er Ingen steder! Rapport

Helsehjelpen skal være mål og planstyrt Skal sikre kvalitet og kontinuitet i helsehjelpen Helsepersonell skal arbeide rasjonelt og sikre rett prioritering og fornuftig bruk av offentlige ressurser basert anerkjente faglige retningslinjer og god omsorgspraksis

Dokumentasjon av helsehjelp som kommunikasjonsmiddel All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner - eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir gjort når du er tilstede også blir gjort når du ikke er der Nightingale 1858/1946

Utfordringer Mange ansatte i reduserte stillingsbrøker Ulik organisering (primær/gruppesykepleie) Brukere har flere tjenester ulike yrkesgrupper gir helsehjelp

Kvalitet i tjenesten, kvalitet i dokumentasjonen Være et arbeidsredskap som viser systematiske nedtegnelser over: Pasientens helseproblemer og behov de vurderingene som ligger til grunn for tiltakene valg av tiltak resultatene av disse.

Altfor lange journaler truer pasientsikkerhet Av: Eivor Hofstad Foto: Erik M Sundt, 15.11.2011 Pasientombud frykter at pasienter dør fordi helsepersonell skriver for Bidra lange til faglige journaler diskusjoner som ikke blir lest. Viktige beskjeder drukner i brødskiver, sier han. I åtte år jobbet jurist Knut Fredrik Thorne i Helsetilsynet i Østfold, før han i år ble bruker- og pasientombud i Akershus. Han har lest haugevis med journaler, ofte i forbindelse med hendelsesbaserte tilsyn. Jeg ble lut lei av å lese om doturer, soving, brødskiver med leverpostei, tannpuss og hvem de har hatt besøk av. Det var som endeløse dårlige skolestiler. Viktige medisinske observasjoner og beskjeder drukna mellom brødskiver og besøk, sier Thorne. I flere tilfeller førte dårlig journalføring eller manglende oppfølging av informasjonen i journalene til alvorlige hendelser, og for noen pasienter endte det med døden.

Hvorfor dokumentere? Bidra til kontinuitet i helsehjelpen som ytes Hjelpemiddel for å sikre god kvalitet på den helsehjelp som gis Drive fagutvikling og forskning Kan lære av andres dokumentasjon Bidra til faglige diskusjoner Legitimere ressursbehovet Følge pålegg og krav fra helsemyndigheter og lovgivning

Bidra til kontinuitet i helsehjelpen som ytes -Innen enheten, mellom vaktene og dagene -Mellom ulike yrkesgrupper -Mellom ulike tjenestenivå

Hjelpemiddel for å sikre god kvalitet på den helsehjelp som gis Helsehjelpen skal være beskrevet og begrunnet Skal basere seg på kunnskapsbasert praksis Skal gi mulighet for å evaluere og etterprøve

Kan lære av andres dokumentasjon Bruk dokumentasjonen aktivt - Reflektere og lære -Diskutere med kolleger i forhold til hvordan dokumentere -Det dokumentere er å se tilbake på sitt arbeid. -Hva kunne jeg har gjort bedre? -Er det noe som er glemt?

Legitimere ressursbehovet Synligjør behovene til pasientene Synligjør hva som gjøres av helsehjelp i forhold til pasientene, samtidig som det begrunner nødvendighet

Synliggjøre hva de ulike profesjonene gjør innenfor egen faggruppe, andre yrkesgrupper, samt ledelsen. God dokumentasjon gjør det lettere for lederne og andre yrkesutøvere å se og vurdere den helsehjelpen som ytes. Vi får et redskap for å bedømme og evaluere effekten og kvaliteten av pleie og behandling

Følge pålegg og krav fra helsemyndigheter og lovgivning Brukes som grunnlag når virksomhetens ledelse eller helsetilsynet skal gjennomføre kontroll med tanke på vurdering av faglig forsvarlighet og kvalitet

Forutsetninger for god dokumentasjon God kunnskap om fagspesifikke områder som er relevant for tjenesten. Vet du ikke hva som er relevant å observere, vet du ikke hva du skal journalføre Bruk beslutningstøtte (prosedyrer) Bruk kollegaens kunnskap kritisk - Kan du være sikker på at dette er oppdatert kunnskap?

Utredningspakke for sykehjem

Hva må synliggjøres i dokumentasjonen Pasientens ressurser: -Hva greier pasienten selv uten bistand? -Hva greier pasienten selv med bistand? -Hva trenger pasienten hjelp til? -Vi må ha fokus på funksjoner/ressurser?

Sentrale juridiske føringer for dokumentasjon

Hva er helsehjelp? Helsehjelp defineres som handling med forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål, utført av helsepersonell Lov om helsepersonell 23

Journalføringsplikten inntrer når det utføres pasientrettede tiltak, og nedtegnelsene er nødvendige og relevante både for den framtidige behandling, pleie, og oppfølging av pasienten, og for å vurdere tiltakene i ettertid Bestemmelsen må ikke tolkes som om kun aktiv handling skal dokumenteres. Observasjoner og vurderinger omfattes også av plikten.

Kap. 3 Retten til medvirkning og informasjon Den mest sentrale delen av pasientrettighetsloven Er knyttet til helsepersonellovens 10; vår informasjonsplikt Det å gi informasjon kan være en handling i tråd med definisjonen av helsehjelp og utløser derfor en plikt til å dokumentere.

3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Innbærer en rett til å foreta valg Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon

3-2. Pasientens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger

3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2. Vår plikt til å gi tilpasset informasjon jmf. Helsepersl. 10

Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, 3-5. Informasjonens som form alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal jmf. Helsepers.loven