Ekomplanen - Betydning for tilbydere av bredbåndstjenester Arne Litleré Seniorrådgiver - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Seminar KS Bedrift og Defo - 16. november 2016
Ekomplanen Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekomplanen): Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Meld. St. 27 (2015-2016) - 15. april 2016 Ekomplanen er del IV av Digital agenda KMD har ansvar for Digital agenda, SD har ansvar for ekomplanen Meldingen er til behandling i Stortinget Innstilling fra Transport- og kommunikasjonskomitéen forventes 15. november 2016 Stortingsbehandling 29. november 2016 (foreløpig dato) 2
Ekomplanen: Reguleringsprinsipper og markedsregulering Regjeringen vil: At prinsippene om teknologinøytralitet og minimumsregulering skal ligge til grunn for reguleringen. At det skal være en god balanse mellom fleksibiliteten som følger av reguleringen og forutberegneligheten tilbyderne trenger for å gjøre sine investeringer. Opprette et bredbåndsforum for ekomtilbyderne, med mål om å legge til rette for gode avtaler om tilgang og modernisering av eksisterende aksessnett. Bredbåndsforumet skal bidra til å redusere unødvendige konflikter og bedre konkurransen i markedet. Forumet ledes av Nkom. At ekommyndigheten bidrar med konstruktive innspill i det pågående revisjonsarbeidet av det felleseuropeiske rammeverket for ekom for å bidra til et framtidsrettet og fleksibelt rammeverk som kan tilpasses ulike markedsforhold. 3
Ekomplanen: Endringer i leveringsplikten Regjeringen vil: At den etablerte støtteordningen for bredbånd fortsatt skal være innrettet mot utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke kan ventes å komme nye kommersielle tilbud i de nærmeste årene. Et mål for ordningen er å bidra til at husholdninger og bedrifter, som ikke har et kommersielt basert bredbåndstilbud med minst 4 Mbit/s nedstrømshastighet og 1 Mbit/s oppstrømshastighet, får et bredbåndstilbud fra minst én tilbyder. Det legges til grunn at slikt tilbud fortrinnsvis ikke bør være satellittbasert. Eventuelt vurdere andre tiltak for å sikre varig bredbåndstilbud til alle dersom dette målet ikke nås ved kommersiell utbygging og ved hjelp av den etablerte støtteordningen. 4
Ekomplanen: Mobil og bredbånd for vekst og deltakelse (1) Regjeringen vil: Legge til rette for sunn og bærekraftig konkurranse i bredbåndsmarkedet gjennom effektiv markedsregulering. Videreføre ordningen med statlige midler til bredbåndsutbygging. Midlene rettes primært mot områder som ikke har bredbåndstilbud og mot områder som har et bredbåndstilbud, men hvor tilbudet ikke dekker framtidig behov. Midlene skal kun brukes der det ikke er grunnlag for videre kommersiell utbygging. Ordningen skal forvaltes av Nkom. 5
Ekomplanen: Mobil og bredbånd for vekst og deltakelse (2) Regjeringen vil: For ytterligere å legge til rette for utbygging i områder som ikke er kommersielt attraktive, og for å redusere utbyggingskostnadene, vil regjeringen: Bidra til mer gjenbruk av eksisterende infrastruktur og samordning av anleggsarbeider mellom ulike infrastruktureiere. Bidra til tilgjengeliggjøring av informasjon om hvor det finnes eksisterende infrastruktur og om planlagte anleggsarbeider. Arbeide for at offentlige bygninger og eiendommer stilles til rådighet for utbyggerne på rimelige vilkår. Vurdere felles regelverk for framføring av ledninger i kommunal og fylkeskommunal vei med sikte på en mest mulig ensartet praksis. 6
Nkoms markedsregulering Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) analyserer grossistmarkeder som i utgangspunktet er definert av Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i likelydende anbefalinger Nkom vurderer norske markedsforhold og avgrenser markedene basert på situasjonen i det norske markedet: Definerer produktmarked Definerer geografisk marked (nasjonalt eller lokalt / regionalt) Nkom utpeker tilbydere med sterk markedsstilling som pålegges særskilte forpliktelser F.eks. tilgangsplikt, transparens, krav om ikke-diskriminering, prisregulering Nye analyser gjennomføres med ca. tre års mellomrom 7
Markedsandeler for fast bredbånd Fordelt på abonnement. Privatkunder. Alle aksessformer Telenor Altibox Get / TDC / Homebase NextGenTel Øvrige 7,3 % 7,0 % 6,6 % 18,5 % 19,3 % 19,9 % 17,1 % 17,5 % 17,6 % 14,6 % 14,6 % 14,5 % 42,4 % 41,6 % 41,3 % 1. halvår 2015 helår 2015 1. halvår 2016 8
Markedsandeler fast bredbånd over fiber Fordelt på abonnement. Privatkunder 57,9 % Altibox 56,6 % 55,3 % 17,9 % Telenor 17,7 % 7,0 % 18,7 % 1. halvår 2015 helår 2015 1. halvår 2016 Get / TDC / Homebase 7,7 % 8,0 % 17,3 % Øvrige 17,9 % 18,0 % 9
Dagens bredbåndsregulering Nkoms gjeldende vedtak i bredbåndsmarkedene er fra januar 2014 Grossistmarkedet for LLUB (fysisk aksess) Grossistmarkedet for bredbåndsaksess (virtuell tilgang, bitstrøm) Begge markeder er nasjonale Begge markeder er teknologinøytrale og omfatter alle faste bredbåndsteknologier (kobber, fiber, HFC, ) Telenor er utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i begge markeder Må gi tilgang til kobberbaserte og fiberbaserte aksessnett I tillegg er Telenor underlagt krav om transparens, ikke-diskriminering, prisregulering, mm. 10
Nye analyser av bredbåndsmarkedene Nkom er i ferd med å analysere bredbåndsmarkedene i henhold til nye markedsdefinisjoner fra Kommisjonen og ESA: Marked 3a: Wholesale local access at a fixed location Marked 3b: Wholesale central access at a fixed location (to provide mass-market services) Marked 4: Wholesale high-quality access Markedsavgrensning Produktmarkeder, innbyrdes avgrensning mellom 3a, 3b og 4 Geografiske markeder: Fortsatt nasjonale, eller er det grunnlag for å definere nasjonale / regionale markeder? Nkom tar sikte på å gjennomføre nasjonal høring av nye vedtak i første halvår 2017 Vedtak i løpet av 2017 11
Geografisk markedsavgrensning Anbefaling fra BEREC om metode Sentrale vurderingstema: Geografiske forskjeller i ulike tilbyderes nett og dekning Antall tilbydere, med tilhørende markedsandeler, i ulike geografiske områder Geografiske forskjeller i pris- og produkttilbud Forutsetninger for å kunne definere lokale / regionale markeder: De geografiske områdene må være gjensidig utelukkende Nettstrukturen til aktuelle tilbydere må kunne kartlegges Klare og stabile grenser mellom de geografiske områdene Områdene må være små nok til at konkurranseforholdene ikke varierer, men store nok til at den regulatoriske byrden ikke blir urimelig Hvert område må analyseres for å eventuelt identifisere tilbydere med sterk markedsstilling innenfor det aktuelle området 12
Forslag til ny regulering i EU Kommisjonen presenterte 14. september 2016 forslag til ny regulering for ekomsektoren COM(2016) 590: Forslag til direktiv om europeisk kodeks for elektronisk kommunikasjon Flere andre dokumenter i pakken som ble lagt frem Skal behandles av Parlamentet og Rådet Ca. 1,5 års behandlingstid, deretter tid for implementering i medlemslandene 2020? Kan erfaringsmessig forvente betydelige endringer etter videre behandling i EU-systemet 13
Smakebiter fra Kommisjonens forslag (1) Sektorspesifikk konkurranseregulering er fortsatt formålstjenlig, men regimet må styrkes og justeres for å gi tilstrekkelige investeringsinsentiver, blant annet: Preferanse for å pålegge tilgang til passiv infrastruktur alene (art. 71) Ikke-diskriminering basert på Equivalence of Input (samme vs. likeverdig) Prisregulering: basert på anbefalingen om ikke-diskriminering og kostnadsmetodologi (2013) ta hensyn til langsiktige sluttbrukerinteresser i etablerte Gigabit-nett Økt oppmerksomhet om geografiske markeder (art. 62) Konkurranseforholdene i sluttbrukermarkedet får økt betydning (art. 65 og 66) Maksimal varighet på markedsanalysene øker fra 3 til 5 år (art. 65) Plikt til å revurdere pålagte plikter i lys av markedsutviklingen (art. 66) 14
Smakebiter fra Kommisjonens forslag (2) Kartlegging (art. 22): Det nasjonale tilsynsorganet skal minst hvert 3. år undersøke geografisk utbredelse av bredbåndsnett, samt planer om etablering av eller oppgradering av bredbåndsnett Identifisere og offentliggjøre «Digital exclusion areas» (områder som ikke har tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s kapasitet) «Call for interest» til å investere i slike områder, deling av informasjon Økt mulighet for symmetriske plikter (art. 59): Elementer som økonomisk eller fysisk sett ikke er replikerbare Tilgang til passiv infrastruktur (tilgang til føringsveier, innendørs kabling og tilgang opp til første konsentrasjonspunkt) Unntak: Tilgang på rimelige vilkår gis frivillig eller for nye nettverk hvor tilgang truer lønnsomheten av etableringen Kan stille krav til tilgangsvilkårene 15
Tilskuddsordning for bredbånd Fastsatt av Samferdselsdepartementet, godkjent av ESA Teknologinøytral ordning, søknadsbasert Midler bevilges hvert år over statsbudsjettet Ordningen forvaltes av Nkom Kommuner / fylkeskommuner kan søke Får rollen som prosjekteier med ansvar for anbudsutlysning Kommersielle aktører legger inn tilbud og får rollen som utbygger Utbygger får eiendomsrett til nettet Tilgangsplikt for nett som mottar støtte Gjelder i 7 år Tilsvarende omfang som for tilbyder med sterk markedsstilling (Telenor) I Bredbåndsforum utarbeides det et rammeverk for tilgangsavtale 16
Bredbåndsutbyggingsloven Samferdselsdepartementet gjennomførte sommeren 2016 høring om utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon Skal implementere EU-direktiv 2014/61/EU Formålet er å stimulere til utbygging av mer høyhastighetsnett ved å utnytte allerede eksisterende fysisk infrastruktur Bedre samordning av prosjekter ved utbygging av ny infrastruktur Sentrale elementer i direktivet og lovforslaget: Tilgang til eksisterende infrastruktur som er egnet til fremføring av bredbåndsnett Plikt for nettilbydere som har helt eller delvis offentlig finansiering til å imøtekomme rimelige anmodninger om samordning av bygge- og anleggsarbeider Krav til etablering av infrastruktur i bygninger og tilgang til slik infrastr. Informasjonstilgang, sentral informasjonstjeneste og tvisteløsning 17
Oppsummering Sektorspesifikk konkurranseregulering vil fortsette, med noen modifikasjoner Hovedprinsipp: Regulering av tilbydere med sterk markedsstilling Større vekt på geografiske analyser Ikke gitt hva utfallet vil bli, fortsatt nasjonalt eller lokalt/regionalt? Vil kunne føre til at andre aktører enn Telenor vil kunne bli utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i enkelte områder eller føre til at enkelte områder blir «friskmeldt» ved at det ikke finnes tilbydere med sterk markedsstilling Nytt regelverk fra EU vil kunne gi større muligheter for å pålegge symmetriske plikter Tilgangsplikt for tilbydere som mottar støtte for bredbåndsbygging Bredbåndsutbyggingsloven vil kunne føre til reduserte kostnader 18
Takk for oppmerksomheten! www.nkom.no ekomstatistikken.nkom.no