Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Like dokumenter
Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor

1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten

Oppmålingsforretning fra A til Å

Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren

Feil i matrikkelen. - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år?

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Fastsettelse av nye og endring av eksisterende eiendomsgrenser forholdet til reguleringsplan

LANDMÅLERENS FRIE SKJØNN I EN OPPMÅLINGSFORRETNING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

LANDMÅLERENS FRIE SKJØNN I EN OPPMÅLINGSFORRETNING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kompetansekrav. Med utgangspunkt i forslaget om endringer i matrikkeloven Solastrand 29. september 2016

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

En matrikkelføring. «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

Naboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Krav til innholdet i protokollen Anders Braaten

Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB

KRAFTSENTERET ASKIM Fra vedtak til matrikkelføring, Protokoll

PROTOKOLL FOR OPPMÅLINGSFORRETNING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40

Master i Areal og eiendom forventninger til masterprogrammet med fokus på eiendom

Fagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark

Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012

Forskrifter, avgifter og gebyr 2018

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/ Plankontor

Deres ref Vår ref Dato 12/

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014

Veiledningsblad Eiendomsdeling, arealoverføring og grensejustering

Del 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Krav til innholdet i protokollen Magnus Billing og Leikny Gammelmo

1.1 Oppretting av matrikkelenhet. 1.2 av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

Verran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017

Generelle bestemmelser

BETALINGSSATSER OPPMÅLING

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012.

Generelle bestemmelser

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret sak 83/10

Organisering av eiendomsoppmålingen, forts.

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud

Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651

1 Generelle bestemmelser

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923.

Eiendomskonferansen 2014

Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra

Gebyr i henhold til matrikkelloven inklusiv vinterforskrift

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013.

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim Steinkjer

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper. Felles vilkår for å kunne endre matrikkelenheter

Dokumentasjon av oppmålingsforretning. Matrikkelforum Sør-Trøndelag Ved John Thomas Aalstad

Eiendomsgrenser og stedfesting av rettigheter 1. Introduksjon

Endringer i matrikkellova vedtatt i 2018

Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV NR 101.

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Arealoverføring vs tilleggsparsell

Kurs VOB003 Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning OPPMÅLINGSFORRETNING OG RETTSVERKNADER. Leiv Bjarte Mjøs Ålesund

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT

I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom?

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73

Arealplan betydning av juridiske linjer

Hva kan kommunene rette i matrikkelen?

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland

Festegrunn og Servitutter

Reguleringsplans betydning for fastsetting av veggrenser

Gebyrer for matrikkelføringer og fristforlengelse for oppmålingsforretninger i Ibestad kommune

Tillatelse til seksjonering, registrering av eierseksjoner Gebyrer Tillatelse til seksjonering, reg. av 3.400,- 3.

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015

Kart og oppmåling 2017

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

ADMINISTRATIVT VEDTAK

Servitutter i forbindelse med oppmålingsforretning

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra

Byggesaksgebyrer 2017

Kapittel 3. Seksjoneringssaker

GeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom. Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune

Transkript:

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Steinkjer 24. januar 017 Einar Bergsholm, NMBU

Et tema med mange sider Hva en oppmålingsforretning går ut på framgår av matrikkelloven 33 første ledd Uttrykket «klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partanes sine påstander og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing» favner om mange forhold Her skal vi ha fokus på noen rettslige spørsmål som gjelder avtaler inngått under en oppmålingsforretning Men først grunnleggende premisser om eiendomsgrensenes privatrettslige og offentligrettslige sider

Et utgangspunkt Eiendomsgrenser er både en privatsak og et offentlig ansvar En dualistisk tradisjon i Norge Og vi har lang tradisjon for å skille mellom avtalenes (grenseavtaler) offentligrettslige og privatrettslige sider Skillet blir særlig tydelige ved fastsettelse av eksisterende/gamle grenser og ved fastsettelse av nye grenser Den praktiske hovedregel er at deling (nye grenser) må være i samsvar med kommunens arealplaner Fastsettelse av eksisterende eiendomsgrenser beror på en tolkning av det aktuelle stiftelsesgrunnlag

Fastsettelse av nye grenser Vi har lang tradisjon for offentlig medvirkning til fradeling av eiendom i Norge Gulatingsloven hadde regler om at det skulle settes ned merkesteiner ved skifte av jord Skyldelingsforordningen fra 1764 Krav om oppmåling av eiendom ved deling i byer i bygningslover fra 1800-tallet Skylddelingslov fra 1909 Delingsloven fra 1978 Matrikkelloven 2005 Etter hvert også krav om delingstillatelse Lov om bygningsvesenet fra 1924 Bygningsloven fra 1965 Plan- og bygningsloven 2008 20-1 bokstav m) Jordloven fra 1955 og 1995 Påbud og forbud har som regel blitt håndhevet ved forbud mot tinglysing med mindre det var gjennomført delingsforretning

Fastsettelse av nye grenser er et offentlig ansvar Matrikkelloven 33 tredje ledd Nye eiendomsgrenser skal merkes i marka i samsvar med delingstillatelsen Både ved opprettelse av nye matrikkelenheter og arealoverføring Bestemmelsen bidrar til et mer pålitelig eiendomsregister

Avtale om deling er i utgangspunktet en privatsak En avtale om overføring av eiendom er i utganspunktet bindende inter partes selv om det ikke er gitt delingstillatelse eller gjennomført delingstillatelse Matrikkeloven viderefører denne dualistiske tradisjonen NOU 1999:1 s. 117. Rennesøydommen (Rt 2006 s. 539) «det er lovleg og også heilt vanleg å gjera avtaler om tomter der det manglar delingssamtykke etter jordlova» Avhendingsloven 1992 2-1 NOU 1978:18 og avhendingsloven 4-2

Avtalen kan likevel ikke gjennomføres Matrikkelloven 6 og 10 krever delingstillatelse og oppmåling før matrikulering kan skje At avtalen ikke kan gjennomføres trenger likevel ikke å bety at hele avtalen faller bort Virkningene inter partes (mellom partene) må løses etter alminnelige kontraktsrettslige regler Hvem er parter? Hva er avtalt? Hvilke forventninger er skapt? Hvordan har partene oppført seg?

Fastsettelse av eksisterende grenser Eiendomsgrenser på land Tolkning av aktuelle stiftelsesgrunnlag Okkupasjon/festnet rettstilstand Tidligere avtaler om fradeling Jordskifte Ekspropriasjon Tidligere dommer om eiendomsgrenser I praksis må stiftelsesgrunnlaget tolkes i lys av hvordan kravene til deling og opprettelse av nye eiendommer har vært opp gjennom årene Offentlige oppmålingsforretninger er likevel et meget viktig bevis

Samtykke til mindre avvik Matrikkelloven 33 tredje ledd siste pkt. Hva er mindre avvik? Kan gå fram av delingstillatelsen Ikke utover skrankene for grensejustering etter 16 Ikke i strid med offentlige planer Enhetene må ikke reduseres med mer enn 5 % Ikke over 500 m2 Matrikkelforskriften 34

Avtaler inngått under oppmålingsforretning To spørsmål Kreves det avtale mellom kjøper og selger for å be om samtykke til mindre avvik fra delingstillatelsen/kjøpekontrakten, jf matrikkelloven 33 tredje ledd siste pkt.? Kan det gjøres avtaler over eksisterende grenser på oppmålingsforretningen?

Samtykke til mindre avvik Hva er mindre avvik? Kan gå fram av delingstillatelsen Ikke utover skrankene for grensejustering etter 16 Ikke i strid med offentlige planer Enhetene må ikke reduseres med mer enn 5 % Ikke over 500 m2 Matrikkelforskriften 34

Samtykke til mindre avvik Oppmålingen har preg av myndighetsutøvelse Matrikkeloven 46 Sikre ønsket arealbruk Kan rekvirenten ensidig fremme krav om mindre avvik? Etter omstendighetene kan dette kreve samtykke fra eventuelt andre parter, for eksempel kjøper av en involvert eining Ot.prp. nr 57 (2006-2007) s. 13

Avtaler om eksisterende grenser under oppmålingsforretningen Utgangspunktet er at eiendomsrett er en tinglig rett Gjelder i forhold til alle og faller ikke bort ved foreldelse Skal eiendomsrett falle bort kreves et rettslig grunnlag Mulige grunnlag for bortfall av eiendomsrett Avtale Ekstinksjon etter hevdsloven og tinglysingsloven Ekstinksjon på ulovfestet grunnlag Passivitet er som den store hovedregel ikke bortfallsgrunn Det må noe mer til en klanderverdig oppførsel

Avtaler om eksisterende grenser under oppmålingsforretningen Når kan avtale føre til bortfall av eiendomsrett? Matrikkelloven har ingen regler om dette Vanlige regler om avtalebinding RG 1997 s. 924

Avtaler om eksisterende grenser under oppmålingsforretning Hva er formålet med en oppmålingsforretning? Riktige kart Skape enighet mellom parter Stadfeste et privatrettslig grunnlag for en eiendomsgrense Alle disse hensyn bør ha vekt når det tas stilling til om det er inngått avtale, hva den går ut på, samt om den kan anses ugyldig eller bortfalt på grunn av senere opplysninger Det må også tas hensyn til det ikke alltid er så lett å forstå kart og koordinater for en god del mennesker

Et eksempel med ugyldige grenseavtaler Det kommer fram opplysninger etter avsluttet forretning om at grensen går et annet sted enn det partene trodde Når vil uriktige forutsetninger gi grunnlag for ugyldighet? Ikke bristende forutsetninger eller senere inntrådte forhold (avtaleloven 36) Spørsmålet er mer om partene bør bære risikoen for manglende kunnskap med andre ord ugyldighet på grunn av uriktige forutsetninger Det er i utgangspunktet partenes eget ansvar å innhente nødvendige undersøkelser Krav om vesentlig avvik fra riktig grense

Ugyldige grenseavtaler Dersom det i utgangspunktet var uenighet og det er oppnådd enighet under oppmålingsforretningen skal det også mye til for å konstatere ugyldighet på grunn av senere opplysninger Et vesentlig poeng er å få til enighet mellom partene

Kort oppsummering En oppmålingsforretning bærer preg av at eiendomsgrenser både er en privatsak og et offentlig ansvar Reglene om privat oppfriskninger et resultat av dette Matrikkeloven 19 Avtaler som inngås under oppmålingsforretning må også forstås på denne bakgrunn Siden loven ikke har regler om dette vil vurderingen ofte bli konkrete