Over 50% faller fra på mange studieprogram i høyere utd. 35 % ikke fullført og bestått vg. skole 2

Like dokumenter
Ved. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre

Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013

Forkurs: Innføring i stigemodellen

@Haas1. Prosjektleder Harald Åge Sæthre Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Presentasjon av Rådgiver Harald Åge Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

LMU-forum 2014 i Trondheim 12. november 2014

Tema: Mottak og førstesemester

Hei og takk for invitasjonen til å holde innlegg på BI sitt inspirasjonsseminar:

Klikk for å redigere tittelstil

Tema: Mottak av nye studenter

Ved. Prosjektleder Harald Åge

I gang! bygge sosiale nettverk

Det sosiale. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester

Vi bryr oss! Et tiltak i førstesemesteret På trykk i UNIPED nr Av Harald Åge Sæthre

UNIVERSITETET I BERGEN MOTTAKET PÅ MN. Thomas Kalvik Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet UiB

Ved. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

Utfordringer. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester

Prosjekt: TRUST ( Teknologi og Realfag i høyere Utdanning trenger økt Selvforståelse og Tillit )

Prosjekt: Jentenettverk universitet videregående skole

Seniorrådgiver Harald Åge Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

RAPPORT FRÅ PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING

Nettkurs Del 2. Forberedelser til mottaket Informasjon i forkant

Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige

Tema: Mottak og førstesemester

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Å få studentene med på laget

Programmøter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Harald Åge Sæthre, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Anders Husebø, Matematisk fagutvalg Kristine Lysnes, Matematisk institutt

Mentorering i sosiale grupper

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem?

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Hvordan kan vi bruke Nasjonalt kompetansenettverk for studenters suksess i høyere utdanning?

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Påmelding til undervisning for nye studenter høsten 2014 IGANG. Frist: 26.

Søkertall april 2009 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Onsdagmøte 1. oktober 2014

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

1 of 7 01/13/ :40 PM

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole

Videregående skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer

Nettkurs Del 1. Selve mottaket Informasjon - Eksempel MN-UiB

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:

Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes

Internasjonale relasjoner

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene?

Videregående skole

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

SUNNIVA ROSE. Om kjernefysikk og forskning og sånn FOREDRAG. Halden, januar. Tid og sted. Foredragsholder: Sunniva Rose

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

Hovedresultater fra TIMSS 2015

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Stjørdal Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem?

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015

«Jenter og teknologi» - Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering våren 2015

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

- Notat 1 Innpassing, overlapp og studiepoengreduksjon (side 2) - Notat 2 Innpassing av emner fra fagfelt som hører til andre institutt (side 3-6)

Matematikk trinn

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Årsrapport fra programsensor

Trondheim Katedralskole

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Ett år kan forandre mye

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2013

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2015/2016

Informasjonsmøte Vg1 Fagvalget

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi for rekruttering av studenter ved HSL-fakultetet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordberg skole

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Transkript:

Frafall er blitt et aktuelt tema både i videregående skole og i høyere utdanning. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen har arbeidet mot frafall gitt en del gode resultat. Mange av tiltakene i dette arbeidet baserer seg på forskning fra USA. Innlegget vil referere viktige aspekter ved dem amerikanske forskningen, trekke frem konkrete eksempler på tiltak og vise effekter. Spesielt nevnes Astin, Pascarella, Terenzini og Tinto, hvor Tinto's "longitudinal model of institutional departure" blir et viktig utgangspunkt for innlegget. 14:15-15:00 Auditorium R Sydneshaugen skole 1

Over 50% faller fra på mange studieprogram i høyere utd. 35 % ikke fullført og bestått vg. skole 2

3

Klikk for å redigere Universitetet tekststiler i Bergen i malen Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Prosjektet ser på hele studieløpet fra rekruttering, mottak og innholdet i studiet til ferdige kandidater Bakgrunn som økolog Sæthre ledet tidligere det daglige arbeidet med studieadministrasjon og studieinformasjon. Sæthre har gjennomført praktisk pedagogisk utdanning og har praktisert som lektor i den videregående skolen. Han har deltatt på konferanser og gjennomført studieturer til Storbritannia, USA og Australia. 4

- Dele en helhetlig måte å arbeidet med frafall -(som et slags økosystem) - mange tiltak mulig - se hvilket tiltak som gir mest effekt til minst kostnad - unngå at ulike tiltak ødelegger for hverandre 5

Tinto, V 1993 Leaving College Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition Klikk for å redigere side 114 tittelstil 6

- Omfattende forskning fra 1970 - Et helhetlig perspektiv - Ulik faglig forankring (Sosialøkonomer, pedagoger, psykologer, sosiologer osv.) Fordel: mange institusjoner med felles kultur/lovgrunnlag flere tusen læresteder millioner av studenter 7

Andre Kjøreregel nivå ved universiteter i USA: Tredje Det nivå koster 3-4 ganger så mye å Fjerde rekruttere nivå en ny student som å Femte beholde nivå en eksisterende. 8

Det mest omfattende er gjort i USA: Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Pascarella, E., Terenzini, P. (1991). How College Affects Students: Findings and Insights from Twenty Years of Research, San Francisco, Jossey-Bass Inc. Astin, A.W. (1993). What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass. 9

Tinto, V 1993 Leaving College Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition Klikk for å redigere side 114 tittelstil 10

- Fagtilbud - Undervisning - Koordinering - Tilrettelegging Videre studier - Servicetilbud - Informasjon - Krav til studentene /elevene - Fagkulturen (skjult læreplan) - Arkitektur - Interiør Første studieår - Kostnader (Studieavgifter) - Osv. osv. osv. 11

Akademisk integrasjon Første studieår Sosial integrasjon 12

Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre Andre ved universitetet nivå viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter Tredje slutter nivå uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater 13

Elever og lærlinger med høyt fravær fra tiende klasse, som følte seg sosialt utenfor eller var redd for å gå på skolen hadde høyere sannsynlighet for å slutte enn de som ikke bar disse kjennetegnene. Det samme gjaldt elever som var opptatt av å være sammen med venner Eifred Markussen et al. (2010), Frafall i utdanning for 16-20-åringer i Norden. Nordisk Ministerråd: København. 14

Mål Klikk for å redigere tittelstil Videre studier Første studieår Forkunnskaper Erfaring 15

For de fleste lærerne kan frafall i regelen forklares med forhold ved studentene. Feil innstilling og manglende forutsetninger i tillegg til at studenten har valgt feil studieprogram blir vektlagt av et flertall. spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte ved MN-fak våren 2009 16

Byggeklossfag (Eksempel matematikk og fysikk) - Kan man et prinsipp kan man lære det neste osv. - Klare og rette svar Mosaikkfag (Eksempel samfunnsfag) -Sidestilt kunnskap hvor tema kan leses mye uavhengig av hverandre. Svar avhenger av ståsted og ulike andre forutsetninger. Ingen klare svar 17

Mål Klikk for å redigere tittelstil Videre studier Første studieår Forkunnskaper Erfaring 18

Tvunget (Består ikke eksamener) Frivillig (Slutter selv om de faglig strekker til) Femte Forskningen nivå mye knyttet til Frivillig frafall 19

Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Frivillig frafall skyldes i mye større grad Femte det som nivå skjer på universitetet etter oppstart enn det som har skjedd før de starter. 20

Det är inte eleven som har skolsvårigheter utan skolan som har undervisningssvårigheter. Elevers framgång eller misslyckanden avgörs av skolans organisation och verksamhet och av agerandet och attityderna hos dem som arbetar i skolan. Lars Petterson, Lunds Universitet Avhopp från svensk gymnasieskola kapitel i Eifred Markussen et al. (2010), Frafall i utdanning for 16-20- åringer i Norden. Nordisk Ministerråd: København. 21

Mål Studentens egne drivkrefter Lojalitet Klikk for å redigere tittelstil Motivasjon Videre studier Første studieår Identitet Forkunnskaper Erfaring 22

- Undervisningen der og da - Makter læreren og inspirere? - Hvorfor skal dette faget leses og hvorfor nå? - Hvilke muligheter gir utdanning - videre studier - jobb - Klare mål - viktig indikator for suksess 23

Barn og unge må se seg selv der fremme prosjekt Vilje-con-valg 24

Tredje Eksempel nivå Realfag har et maskulint image Jenter er redd for ikke å bli oppfattet som feminine ved å velge realfag og teknologi 25

Meteorologi Fra å være et av de mest mannsdominerte til å bli det mest kvinnedominerte studiet blant nye studenter 100 % 90 % 80 % Molekylær biologi 70 % 60 % 50 % Femte 40 % nivå 30 % 20 % 10 % 0 % Geofysikk med meteorologi Total for Realfag 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 26

Disse nye dyktige jentene i meteorologi drømmer ikke om å bli en ny Siri Kalvig, men Siri har skapt et nytt bilde på hva som karakteriserer en meteorolog og det er derfor blitt sosialt akseptabelt å si man studerer eller planlegger å studere meteorologi. 27

Lojalitet Dreier eg om å inkludere Er eleven eller studenten en ressurs eller en klient At eleven eller studenten blir en som representerer utdanningen De må si: Vi må - ikke dere må 28

Mål Studentens egne drivkrefter Lojalitet Klikk for å redigere tittelstil Motivasjon Videre studier Første studieår Identitet Forkunnskaper Erfaring 29

Mål Klikk for å redigere tittelstil Samfunn Studentens egne drivkrefter Lojalitet Motivasjon Videre studier Organisasjoner Første studieår Venner Ekstern påvirkning Identitet Forkunnskaper Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure 30

Førstegenerasjonsstudent - Potetferien De som har studert og tror de kjenner utfordringene til dagens studenter Helikopterforeldre 31

32

Utenfor studiet Kan dra bort Lokale studenter /elever Sosial kopiering 33

By land Behov i arbeidsmarkedet Rike og fattige land Lånekasse, Studieavgifter Trender / moter 34

Mål Klikk for å redigere tittelstil Samfunn Studentens egne drivkrefter Lojalitet Motivasjon Akademisk integrasjon Sosial integrasjon Organisasjoner Første studieår Venner Ekstern påvirkning Overgang Identitet Forkunnskaper Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure 35

Mest avgjørende Første studieår 5-6 første ukene (størst frafall) etablere løsrivelse 36

Helhetlig måte å arbeidet med frafall - mange tiltak mulig Klikk - se for hvilket å redigere tiltak som gir mest tekststiler effekt til minst i malen kostnad -unngå at ulike tiltak ødelegger for hverandre - I regelen ikke en årsak til at en student / elev slutter - trolig ulike årsaker til frafall i ulike skoleslag og på ulike studier, men de grunnleggende mekanismene er de samme. - modellen gir derfor et utgangspunkt for systematisk analyse av situasjonen og kan bidra til at man finner de mest effektive tiltakene. - Noen ganger er det utenforliggende forhold som man ikke kan endre, men ved å kjenne til hva dette gjør med elevene/studentene kan man finne mottiltak. 37

Vil tro at de fleste poengene er kjent Men kanskje dere ikke har tenkt så helhetlig på problematikken? Ofte størst fokus på faglige eller pedagogiske tiltak. Finnes der andre modeller eller teorier som angriper frafall i utdanningen på en slik helhetlig måte? 38

39

40

Færre søkere Generelt problem for realfagene, Vestlige verden Stort frafall 41

Spesielt stort frafall blant kvinner 42

Mye stryk og svake resultater i matematikk 43

44

Tiltak har bidratt til markert bedring i -frafallet første studieår -beståtte eksamener i matematikk 1.semester -beståtte eksamener totalt ved fakultetet -kvinneandelen øker fra 1 til 2 semester -Bergensstudentene blir i større grad -Langt bedre søkertall (stadig flere studier er lukket) 45

-Anerkjent forskning på sentrale tema som olje og gass, fiskeri og havbruk, miljø og helse og IT. - Spesielt tett kontakt med næringsliv og forvaltning. Betyr mye for at ferdige kandidater skal finne seg arbeid. -En av de utdanningene i Bergen med minst hjerneflukt til Oslo. 71% arbeider i Hordaland 2 år etter. 46

Mål Klikk for å redigere tittelstil Samfunn Studentens egne drivkrefter Lojalitet Motivasjon Akademisk integrasjon Sosial integrasjon Organisasjoner Første studieår Venner Ekstern påvirkning Overgang Identitet Forkunnskaper Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure 47

Vi bryr oss! Et tiltak i førstesemesteret http://uhu.uib.no/loop/bryr 48

Koordinering Grupper på 15-25 studenter følger hverandre i mest mulig undervisning Klasser Sosialt fokus 1-2 dager med fokus på å bli kjent med hverandre og universitetet må ikke blandes med fadderordninger Motivasjon Hvorfor matematikk? Jobbmuligheter Uhu! Uhu.uib.no Aktiv læring Studentene fra passive lyttere til aktive deltagere Gruppe-ledere kurset til å lede en prosess ikke være orakler Individuelt arbeid> Selvstyrte kollokviegrupper 4-5 > Seminarer 15-25 49

Klikk for å redigere Kollokviegrupper tittelstil i matematikk på Klikk for å redigere tekststiler Zoologisk i institutt malen 50

Katastrofale resultater i matematikk 54% Strøk på det enkleste matematikkemnet 51

Vi bryr oss! Skyldig Det sosiale fokuset fungerte som lim og holdt studentene sammen gjennom hele semesteret. Uforholdsmessige mange studenter holdt ut til eksamen med bare 1.kl. Matematikk fra videregående skole. Før 1999 ville denne gruppen forsvunnet tidligere. 52

Tilbud i 2MX ytterligere differensiering Fra 2000 seminarmodell ex.phil. mye samtale, skr. oppgaver, obligatorisk oppmøte 53

Mål Klikk for å redigere tittelstil Samfunn Studentens egne drivkrefter Lojalitet Motivasjon Videre studier Organisasjoner Første studieår Venner Ekstern påvirkning Identitet Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure Forkunnskaper Erfaring 2MX krav + 3kl fordypning Fra høsten 2005 Familie 54

Hjelpe studentene å sette seg mål Bli kjent med mulighetene med utdanningen med blant annet mange ferdige kandidater 55

Mål Klikk for å redigere tittelstil Samfunn Studentens egne drivkrefter Lojalitet Motivasjon Videre studier Organisasjoner Første studieår Venner Ekstern påvirkning Identitet Forkunnskaper Erfaring Familie Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure 56

Mål Klikk for Studentarbeidsplasser å redigere tittelstil Samfunn Alumniorganisasjon Studentens egne drivkrefter Lojalitet Bruke studenter i undervisningen Motivasjon DigUiB Fargekoder Timeplan Videre studier Programmøter Undervisning med forskning Karrieresenter Organisasjoner Første studieår Venner Ekstern påvirkning Identitet Forkunnskaper Erfaring Foreldremøter Familie Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure 57

Frafall er blitt et aktuelt tema både i videregående skole og i høyere utdanning. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen har arbeidet mot frafall gitt en del gode resultat. Mange av tiltakene i dette arbeidet baserer seg på forskning fra USA. Innlegget vil referere viktige aspekter ved dem amerikanske forskningen, trekke frem konkrete eksempler på tiltak og vise effekter. Spesielt nevnes Astin, Pascarella, Terenzini og Tinto, hvor Tinto's "longitudinal model of institutional departure" blir et viktig utgangspunkt for innlegget. 14:15-15:00 Auditorium R Sydneshaugen skole 58

Klikk for å redigere kommentarer tittelstil i "Veldig bra med "Fakultet har gitt et svært Tredje godt inntrykk nivå og jeg trives Fjerde veldig nivå bra" "Hektisk. Gøy å være student" "Veldig bra gruppeopplegg" å bli tilhørende et institutt. Har fått et skikkelig bra nettverk etterpå. I dag sitter vi sammen og hjelper hverandre ofte" Studentenes evalueringer "Det har gått greit - og jeg trives svært godt" "Kjempebra at vi fikk begynne i mindre gruppe" 59

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå Femte nivå 60