Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Tidsbruksspørsmålene er de samme i 2015 som i 2014 så tallene er sammenliknbare. Praksis inngår i studentenes anslag om tidsbruk. Tidsbruk nasjonale tall (heltidsstudenter) 1 Totalt oppgir norske heltidsstudenter at de studerer 35,1 timer i uka 2, mot 34,4 timer i uka i fjor 3. I gjennomsnitt bruker den norske heltidsstudenten 17,0 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,3 timer i uka på egenstudier. Studentene oppgir at de bruker 8,4 timer på betalt arbeid. På nasjonalt nivå er det kun minimale endringer fra 2014 til 2015 i tidsbruk, noe som tyder på god reliabilitet i datamaterialet. Figur 1 Gjennomsnittlig tidsbruk for heltidsstudenter målt i timer per uke 4 35,1 34,4 2 1 17,0 16,3 18,3 18,4 8,4 7,1 total faglig tidsbruk organiserte læraktiviteter egenstudie betalt arbeid Mastergradsstudentene har en langt høyere egeninnsats enn bachelorgradsstudentene, mens de organiserte læringsaktivitetene er høyere på bachelorstudiene. Faglig tidsbruk utdanningstyper Det er liten endring fra i fjor når det gjelder hvilke utdanningstyper som er rangert med høyest/lavest faglig tidsbruk. For flertallet av utdanningstypene har total faglig tidsbruk økt, i tråd med gjennomsnittet av alle studentene. Det er derimot stor variasjon i tidsbruken mellom ulike utdanningstyper, både totalt sett og fordelt på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Tabell 1 Utdanningstyper med høyest total faglig tidsbruk, målt i timer per uke Utdanningstype Organiserte læringsaktiviteter Egenstudier Faglig tidsbruk 2015 Endring fra 2014 ARKITEKTUR 18,2 30,6 48,2 3,0 ODONTOLOGI 30,5 18,0 48,2 3,5 MEDISIN 23,1 19,9 42,9 0,5 POLITI 34,2 9,4 42,8 2,8 FYSIKK 15,1 25,8 41,0 3,7 ING-BYGG 20,8 20,3 40,9 3,6 1 Med heltidsstudent forstås her studenter som er registrert på heltidsprogrammer. 2 Organisert læringsaktivitet og egenstudier summerer ikke til total faglig tidsbruk. Årsaken er at ikke alle studenter har svart på begge spørsmålene. Praksis inngår i tallene (siden 2014). 3 Tallene for Eurostudent 2015 er 33 timer per uke for bachelorstudenter og 35 timer per uke for masterstudenter. 1
SIVING 16,4 24,4 40,7 1,9 KUNST 18,0 22,9 40,5-1,4 MAT-STAT 16,0 24,2 39,9 5,5 FARMASI 20,2 19,7 39,3-2,3 Nasjonalt gjennomsnitt 17,0 18,3 35,1 +0,7 Utdanningstypene med høyest total faglig tidsbruk har i hovedsak mye organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Politi er unntaket, med lavest tidsbruk på egenstudier, samtidig som organiserte læringsaktiviteter er høyest i undersøkelsen, som vist i figur 2. Disse utdanningstypene scorer i de fleste tilfeller også høyt på oppfølging og veiledning (kunst og arkitektur) og på å være faglig utfordrende (medisin og odontologi). Disse faktorene kan bidra til at disse studentene bruker mer tid på studiene enn øvrige studenter, og at de jobber jevnt gjennom studieåret. Tabell 2 Utdanningstyper med lavest total faglig tidsbruk per uke (heltid), målt i timer per uke Utdanningstype Organiserte læringsaktiviteter Egenstudier Faglig tidsbruk 2015 Endring fra 2014 GEOGRAFI 9,6 21,0 30,6 SAMF-ANDRE 9,7 21,0 30,5 1,0 SOSIALFAG 17,1 13,7 30,2 1,7 IDRETT 16,1 14,1 29,9 1,7 HIST-FIL 1 19,8 29,6 0,8 MEDIE-INF 14,9 14,7 29,4 0,2 SOSIOLOGI 9,0 2 28,9 2,5 GRUNNSKOLE-5 ÅRIG 17,0 11,7 28,6-0,1 PEDAGOGIKK 9,8 18,3 27,6 3,1 SPRÅK 1 16,9 26,5-0,4 Nasjonalt gjennomsnitt 17,0 18,3 35,1 +0,7 Utdanningstypene med lavest total faglig tidsbruk har i hovedsak lite organiserte læringsaktiviteter, og i mange tilfeller også lite egenstudier. Figur 2 Tidsbruk organiserte læringsaktiviteter, målt i timer per uke 4 34,2 30,5 25,8 24,9 23,1 2 1 9,8 9,7 9,6 9,1 9,0 2
Det er interessant å se at arkitektur, som rapporter høyest totalt faglig tidsbruk, ikke er blant de utdanningstypene med mest organiserte læringsaktiviteter. Det samme gjelder studenter på ingeniør-bygg. Utdanningstyper som pedagogikk og sosiologi ligger lavest både i total tidsbruk og i organiserte læringsaktiviteter, noe som kan indikere at det er rom for mer læring, samt at man kan stille spørsmål om det settes høye nok forventninger til studentene i disse utdanningstypene. Figur 3 Tidsbruk egenstudier, målt i timer per uke 4 30,6 28,4 25,8 24,4 24,2 2 1 12,5 12,4 11,7 11,2 9,5 Utdanningstypene hvor studentene rapporterer at de bruker mest tid på egenstudier er de samme utdanningstypene lå toppsjiktet i 2014. Det mest interessante i figuren over er at politistudentene ligger helt på bunn i tid brukt på egenstudier, selv om de ligger i topp fem på totaltidsbruk og helt på topp i tid brukt på organiserte læringsaktiviteter. Mer enn noen annet forteller det oss at politiutdanningen er organisert ganske annerledes enn de fleste andre utdanninger. Faglig tidsbruk institusjonstype og institusjoner Tabell 3 Tidsbruk i 2015 per høgskole/universitet (bare heltidsprogrammer) Institusjonstype Organisert læringsaktivitet Egenstudier Faglig tidsbruk Endring fra 2014 2015 Høyskole 20,4 16,4 36,3 +1,6 Nytt universitet 16,8 16,8 33,2 +0,9 Tradisjonelt universitet 15,0 21,5 36,3 +0,7 Vitenskapelig høyskole 14,0 21,7 35,4 +1,9 Studenter ved høyskolene og de tradisjonelle universitetene oppgir at de bruker noe mer tid totalt på utdanning (36,3 timer). Høyskolene har mest organisert læringsaktivitet, mens de gamle universitetene og de vitenskapelige høyskolene har mest egenstudier. Den laveste totale tidsbruken er ved de nye universitetene, som generelt sett har både færre organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Alle institusjonstypene rapporterer om høyere faglig tidsbruk i 2015 enn i 2014, særskilt høyskolene. Forskjellene har sammenheng med ulikheter utdanningstyper og utdanningsnivå. Rene kunst- og designinstitusjoner har høyest total faglig tidsbruk, i likhet med tidligere år. 3
Tabell 4 Institusjoner 4 og tidsbruk, målt i timer per uke per heltidsstudent (aggregert fra individnivå) 5 Institusjon Total faglig tidsbruk Organisert læringsaktivitet Egenstudier Svarende Svarprosent Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 51,9 18,6 34,1 107 47 % Kunst- og designhøgskolen i Bergen 49,6 16,4 34,1 39 36 % Kunsthøgskolen i Oslo 49,4 19,6 29,8 64 36 % Høgskolen Betanien 47,6 29,7 17,9 70 91 % Musikkteaterhøyskolen 43,4 33,8 9,6 19 70 % Politihøgskolen 42,8 34,2 9,4 381 54 % Norges Handelshøyskole 42,4 15,5 27,3 395 34 % Rudolf Steinerhøyskolen 39,7 33,3 6,4 31 56 % Høgskolen i Narvik 39,7 20,5 19,5 156 45 % Norges musikkhøgskole 39,2 12,3 27,1 53 45 % Høgskolen Stord/Haugesund 39,0 22,6 17,2 429 66 % Haraldsplass diakonale høgskole 38,1 23,9 14,3 64 84 % NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 38,1 15,0 23,3 2686 41 % Westerdals Oslo ACT 38,1 20,8 18,0 309 56 % Norges dansehøyskole 37,9 32,2 7,4 20 67 % Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37,5 17,7 19,9 816 55 % Høgskolen i Telemark 37,4 21,1 17,2 658 48 % Lovisenberg diakonale høgskole 37,4 26,6 11,0 152 61 % Høgskolen i Ålesund 37,2 20,7 16,6 353 60 % Høgskolen i Gjøvik 36,0 19,4 17,0 415 51 % UiT - Norges arktiske universitet 36,0 16,5 2 1405 48 % Høgskolen i Bergen 35,6 20,1 15,9 1396 71 % Høgskolen i Molde Vitenskapelig høgskole i logistikk 35,1 17,9 17,4 296 50 % Universitetet i Bergen 35,0 12,7 22,5 1673 44 % Høgskolen i Østfold 35,0 20,2 15,5 790 69 % Universitetet i Oslo 34,7 13,1 21,8 2536 43 % Fjellhaug Internasjonale Høgskole 34,8 11,4 24,2 31 82 % Høgskolen i Nord-Trøndelag 34,5 22,2 12,7 291 43 % Høyskolen for Ledelse og Teologi 34,5 17,1 18,7 22 35 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 34,2 18,7 15,8 1234 53 % Høgskolen i Buskerud og Vestfold 34,2 18,2 16,5 1182 56 % Høyskolen Diakonova 33,7 24,0 10,3 87 46 % Universitetet i Stavanger 33,7 16,3 17,6 1094 44 % Diakonhjemmet høgskole 33,6 18,6 15,6 365 69 % Universitetet i Agder 33,5 16,7 17,2 1348 47 % Høgskulen i Sogn og Fjordane 33,0 18,5 15,2 510 66 % 4 Institusjoner som ikke når terskelverdien for antall svarende står oppført med «Ikke nok svar». Kun institusjoner som rapporterer til DBH om heltidsstudier inngår i oversikten med «- «. 5 Organisert læringsaktivitet og egenstudier summerer ikke til total faglig tidsbruk. Årsaken er at ikke alle studenter har svart på begge spørsmålene. 4
Høgskolen i Oslo og Akershus 33,0 17,9 15,5 2298 53 % Universitetet i Nordland 32,5 17,5 15,5 442 39 % Høgskolen i Harstad 32,3 19,2 13,3 123 43 % Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærer 32,3 21,5 11,1 183 78 % Høgskolen i Hedmark 31,9 17,2 14,9 610 53 % Handelshøyskolen BI 31,8 14,1 17,9 1372 43 % NLA Høgskolen 31,6 17,6 14,3 165 49 % Markedshøyskolen 31,2 13,2 18,7 425 53 % Norges Kreative Høyskole 31,0 13,7 17,8 142 64 % Norges idrettshøgskole 30,3 14,2 16,4 153 67 % Norges Helsehøyskole Campus Kristiania 29,8 15,2 14,8 93 45 % Det teologiske Menighetsfakultet 29,1 12,6 16,8 92 57 % Høgskulen i Volda 28,7 16,6 12,8 383 60 % Høgskolen i Lillehammer 28,2 11,6 17,1 539 51 % Høgskolen i Nesna 28,1 16,4 13,4 44 43 % Misjonshøgskolen 23,7 7,0 16,9 32 62 % Ansgar Teologisk høyskole 23,6 11,8 12,3 31 82 % Barratt Due musikkinstitutt Ikke nok svar 8 47 % Høyskole for Ledelse og Teologi Ikke nok svar 22 35 % Sámi allaskuvla/samisk høgskole Ikke nok svar 3 33 % Atlantis Medisinske høyskole - - - 22 46 % Bjørknes Høyskole - - - 58 67 % Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling - - - 4 35 % 5