Kva laks er det som eigentleg sym rundt i elvane våre? Even Søfteland Sjømatdagene 2013

Kva laks er det som eigentleg sym rundt i elvane våre? Even Søfteland Sjømatdagene 2013

Kultivering Innsamling av gener? - 1960 1970 1980 1990 -?? - 1980 1990 2000 -?

Rapport Utarbeidet Finansiert Kva laks? er det som eigentleg sym rundt i elvane våre? CapMare AS - Even Søfteland - Jan A. Brekke - Odin T. Akselberg HardangerFjordLauget FHL

Metode Søk i offentlege arkiv Statsarkivet for Hordaland og Sogn og Fjordane samt Fylkesmannen i Hordaland. Telefon- og direkte samtaler med kompetansepersonar (elveeigarar, personar tilsett i forvaltninga, oppdrettarar m.v.). Data frå offentlege rapportar, her under publisert forsking. Tilgjengelege, skriftlege, data frå familien Johnsen på Bømlo. NB: Dette er ingen forskingsrapport men en faktarapport

Sum Lakseyngel fra Brandasundet (År 19-) (antall i 1000) 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 Til elv / mottaker 1 260 0 0 0 71 141 119 136 141 186 112 80 55 40 4 59 96 20 Buelv og Kinso 40 40 Bømla Jeger og Fisk 59 12 10 6 11 5 5 6 4 Elver i Hardanger 35 35 Etneelva 250 20 50 55 45 40 40 Fitjarelven 9 5 4 Fjonselva 20 10 10 Fjærelva 148 20 10 40 30 40 4 4 Fyksesund 5 5 Haugesund Jeger og Fiskeforening 20 20 Jondalselva 48 45 3 Kinso 5 5 Kjærelva 72 15 25 12 20 Kvinnherad og Hardanger 36 36 Kvinnheradselvene 47 32 15 Matre og Uskedalen 0 Matreelva 5 5 MOWI, Øyerhavn 10 10 Nedre Nidv Grunneigerlag 48 24 24 Omvikedalselva 2 2 Oselven 25 25 Rosendal 2 2 Simadal 18 18 Skånevik 3 3 Storavatnet Fitjar 45 20 20 5 Sveio og Fjæra 60 60 Tørvikbygd 1 1 Uskedalelva 32 10 20 2 Ænes 2 2 Øystese 15 15 Ådlandsvatnet 157 20 20 20 15 20 15 12 15 20 Åkraelva 0 Åmund Ellingsen 41 20 21

Sum antall Settefisk (laks) frå Brandasundet (i 1000) 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 Elv / mottakar 441,5 29 22 10 9 28 45 31 41 39,5 47 34,5 18,5 32 42 0 Botnelva, totalt 3 3 Bruelv og Kinso 4,5 4,5 Bruelva 4 4 Burelva, Mauranger 2 2 Omvikedalselva Dimmelsvik 2 2 Elver i Hardanger 2 2 Etneelva 84 9 8 9 9 15 10 10 8 6 Fitjarelva 7 1,5 1 2 1,5 2 Fjonselva 22 2 1,5 4 8 6,5 Fjærelva 85 6 12 7 7 6 10 10 9 9 5 4 Hatteberg 3 3 Jondalselva 33 6 7 10 6 4 Kinso 16 6 6 4 Kjærelva 13,5 5 3 2 3,5 Kvinnherdaselvene 13 13 Opo 12 12 Sagvåg 1 1 Skånevikselva 12 1 1 1 5 4 Storavatnet Fitjar 24 6 5 2 3 6 2 Tendalselva 1 1 Tungesvikelvene 8 2 1 1 4 Uskedalselva 8 4 1 3 Ådlandsvatnet 39,5 3 5 3 4 5 4 5 4 4,5 2 Åkra Tungesvik, Skånevik 20 5 8 7 Åkraelva 8 3 3 2 Ølen 2 2 Ænes 2 2

Flytting mellom elvar Utsett mellom ulike vassdrag i Hordaland Sum antall 90 91 92 93 94 95 96 97 Stamme Surna Vikja Jondal Jondal Jondalselva 2828 2828 44821 8610 21543 0 8168 0 0 0 6500 Bondhuselva 5970 2542 1428 2000 Austerpollselva 12486 6246 1740 4500 Osa 23537 8610 9927 5000

Individ i antall Utsett av laks samanlikna med potensiell produksjon 250000 Utsett av ikke stedbundne individ av laks i Hardanger 200000 150000 Naturlig produksjon av smolt Grenseverdi for genetisk utrydding over tid (35%) 100000 Utsett individ totalt ikke stedbunden stamme 50000 0 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982

Fangst og Flytting av genetisk materiale - Hordaland og Sogn og Fjordane

Fangst og Flytting av genetisk materiale - Trøndelag

Innsamling til frossen genbank Hordaland antall fisk pr.sesong G.NR VASSDRAG 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 >2002 SUM VILL 36 Oselva 6 15 5 15 1 L L L 11 10 F F F F F F F F 63 53 37 Loneelva 15 15 3 16 F F F F F F F F F F F F F F 49 47 38 Vosso 18 5 8 8 9 F F F 20 F 12 F F F F F F F 80 77 39 Etne 16 12 3 7 12 L L L L L L L L L L L L L 50 45 66 Eio\Bjoreio 2 7 2 9 0 0 0 8 6 3 L 2 3 L L L L 39 35 92 Opo 8 10 0 3 5 0 4 4 4 0 2 0 0 0 0 0 40 24 100 Prikkauren 18 0 0 20 L L L L L L L L L L L L 38 38 120 Seimselva 1 1 0 U U U U U U U U U U 2 2 127 Granvinelva 10 7 12 5 6 10 0 2 0 0 0 0 0 0 0 52 35 128 Tysseelva 4 13 3 1 5 U U U U U U U U U U 26 12 129 Daleelva 8 11 3 6 8 18 13 18 F F F F F F F 85 47 130 Jondalselva 7 8 7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 22 13 131 Arnaelva 5 5 5 1 U U U U U U U U U U U 16 8 132 Øysteseelva 10 11 8 6 U U U U U U U U U U U 35 23 133 Ekso 8 6 3 9 8 9 0 0 L L L L L L L 43 22 135 Rosendalselva 2 3 4 1 4 U U U U U U U U U U 14 6 136 Uskedalselva 3 5 2 3 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 18 13 143 Omvikdalselva 7 4 0 0 0 U U U U U U U U U U 11 8 153 Steindalselva 3 1 6 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 12 8 169 Granvin-sjøørret 9 27 13 0 0 F F F F F F F 49 49 55 49 52 122 104 74 48 64 100 33 39 0 4 0 0 0 0 0 744 565

Konklusjon Det har vore seld ca. 1.8 millionar lakseindivid av ukjent opphav til ulike elvar i Hardanger og Sunnhordland. Tilsvarande i Sogn og Fjordane. Det er i einskilde år er sett ut meir framand laks i einskilde elvar i Hardanger og Sunnhordland enn det elva sjølv er berekna skal produserast naturleg. Om ein legg til grunn Norsk Institutt For Naturforskning (NINA) si metode for å fastslå betandstilstand for laks i ei elv, så har elveeigarane og statleg forvaltning bidrege til at fleire lokale laksebestandar har gått tapt i Hardanger og Sunnhordland. Det same gjeld sannsynleg òg for Sogn og Fjordane. Det genetiske materialet lokalt har vore godt utvatna over fleire tiår. Tala i rapporten slår fast at få om nokre av elvane i Hardanger og Sunnhordland kan hevde at dei berre har laks av stadeige opphav. Einskilde elvar i Hardanger og Sunnhordland som i fleire år har hatt store utsett av framande lakseindivid, har etter ei tid levert genetisk materiale til genbanken i Eidfjord. Det kan vera stor mogelegheit for at fleire av desse innlagte genane, opprinneleg ikkje tilhørar dei elvane dei er lagt inn frå. Det har vore flytta egg og fisk frå stamfiskanlegg for villfisk til stamfiskanlegg for kommersiell produksjon (oppdrett), og frå sistnemnde til elvar m.a. i Sogn og Fjordane. Rapporten har avdekt at det òg er henta egg på Island, klekt i Hardanger, for utsett i Suldalslågen, Rogaland. Taldata i rapporten har avdekka ei side av historia til norske lakseelvar som ikkje godt nok er dokumentert og / eller vurdert i henhald til utviklinga i dei ulike vassdraga. Det kan synes som om fleire forskingsrapportar ikkje har tatt høgde for den store kultiveringa med framande genar som skjedde frå 1960-talet og fram mot 1980-talet. Slik kan ein stille spørsmålsteikn med om resultata i forskinga er rett. Det bør settast i gong klare følgjeforskingsprosjekt på bakgrunn av opplysningane i denne rapport.

Hva er det vi leser av statistikken? IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII

Bestand eller fangst? Fiskeri: 1. Forskningstokt forskningsfangst. ICES og internasjonale avtaler/diskusjoner 2. Vurdering og analysering av fangstdata internasjonalt/nasjonalt 3. Innstilling fra FiskDir til FKD om anbefalt uttak av fiskeslag høring/innspill eksternt 4. Politisk konklusjon fangst kommende sesong (alle litt misfornøyde) 5. FiskDir kan overstyre / stanse fangst i sesong Et politisk vedtak basert på forskning og eksterne innspill. Villaks: 1. Fangstdata siste sesong 2. Gytefisktellinger / observasjoner m.v. siste år 3. Lokal / regional vurdering / vurdering av DN 4. Administrativ innstilling fra DN på åpen / stengt 5. Stort sett lokal vurdering av fangstvolum Et administrativt /flertalls vedtak basert på fangst, observasjoner, innspill fra ulike miljø (inkl. forskning). Er i bedring.

Eio Bjoreio Veig Simo Erdalselva Etnevassdraget Fjæraelva Mosneselva Granvinnvassdraget* Granvinnvassdraget** Flatabøelva Steinsdalselva Fosselva Tørvikelv Mundheimelva Øysteseelva Austrepollelva Bondhuselva Omvikelva Rosendalselva Uskedalselva Blåelva Guddalselva Æneselva Øyreselva Åkraelv Ådlandsvassdraget Kinso Daleelva Ekso Svendsbøelva Jondalselva Norddøla/Austdøla Opo Fjoneelva Fiskedager pr elv 1991-2011 140 120 100 80 60 40 i denne rapport. 20 1991 Gjennomsnitt Maks Min 0

Ant. dager Kilo laks Åpne dager / kilo laks 3000 Total dager åpen og kilo laks 7000 2500 i denne rapport. 2000 6000 5000 1500 1000 4000 3000 2000 SUM Fangst kilo 500 1000 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 0

Konklusjon? For tidelig å konkludere, men: 1. Bestandsstatistikk er nesten fraværende. Alt har handlet om fangst. Store feilkilder. Enkelt å manipulere. 2. Forbedringspotensial i beslutningsprosess. Tidligere beslutningsprosesser vanskelig å tolke / forstå. 3. Liten sammenheng fangstdøgn og fangst ansvarlighet? 4. Innstramming i fiske på vår/forsommer mindre innstramming på høst. Rett utvikling for fiskerne, men for fisken? MD kommet med interessante utspill denne uke. Reaksjonen fra NJJF minner om foylen med dager/fangst..

Aldri en kjedelig dag.med villaksen på agendaen!