Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1938. Nr. 127. Syketrygden 1936. (Assurance-maladie nationale.) 128. Norges jernbaner 1936-1937. (Cheinins de fer norvégiens.) 129. Rekruttering 1934 og 1935. (Recrutement.) 130. Skatteligningen 1937-38. (Répartition d'imp6te.) 131. Norges industri 1936. (Statistique industrielle. de la Norvège.) 132. Jordbruksstatistikk 1937. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 133. Kemmunevalgene 1937. (Élections en 1937 pour les conseils communaux et muaicipany.) 134. Telegrafverket 1936-37. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 135. Kriminalstatistikk 1935 og 1936. (Statistique de la criminalité pour les années 1 935 et 1936.) 136. Norges kommunale finanser 1935-36. (Finances des communes.) 137. Sjoinannstrygden 1935. Fiskertrygden 1935. (Assurances de l'état contre lee accidents des marine. Assurance de l'état contre les accidents des marine pêcheurs.) 138. Norges handel 1937. (Commerce.) 139. Norges fiskerier 1936. (Grandes pêches maritimes.) 140. Det civile veterinærvesen 1936. (Service vétérinaire civil.) 141. Norges Postverk 1937. (Statistique postale.) 142. Industriarbeidertrygden 1935. (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie, etc.) 143. Sinnssykeasylenes virksomhet 1936. (Statistique des hospices d'aliénés.) 144. Norges Brandkasse 1935-1937. (Statistique de l'office national d'assurante contre l'incendie.) 145. Norges private aktiebanker og sparebanker 1937. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1937.) 146. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer. (Conditions de travail des domestiques dans les villes norvégiennes.) 147. Norges bergverksdrift 1937. (Mines et usines.) 148. Folkemengdens bevegelse 1936. (Mouvement de la population.) 149. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1938. (Date etc. des communes.) 150. Meieribruket i Norge 1937. (L'industrie laitière de la Norvège 1937.) 151. Forsikringsselskaper 1937. (Sociétés d'assurances.) 152. Rekruttering 1936. (Recrutement.) 153. Sundhetetilstanden og inedisinalforholdene 1936. (Rapport sur l'état sanitaire et - -- -- -- Trykt 1939. Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Inetruction publique.) 167. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Resencement d'établissements an 9 octobre 1936. I. Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 193g. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.)
NORG ES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 188. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1938 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1937 Statistique industrielle: I. Données sur la production industrielle en 1938. (4505 établ.). 2. Données des établissements industriels en 1937. (14071 établ.). UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OS LO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1940
Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene 1895-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900,».» V,» 58 Arene 1901-1904,»» V,» 77 Aret 1905, -»-» V,» 97 Arene 1906-1907, -»-» V,» 120 Aret 1908,.»» V,» 143 1909,»..._ )) V,» 155-1910,»..» V,» 183 1911, -»-» V,» 213-1912, -»-» VI,» 22 1913, -»-» VI,» 53 1914, -»-» VI,» 87-1915, -»-,» VI,» 125 Arene 1916-1917, -»-» VI,» 162 Aret 1918,»,» VII,» 5 For arene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Det Statistiske Centralbyrå har utgitt statistikken for: Året 1921, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr. 91 1922,»» VII,» 127-1923,»» VII,» 164-1924, -»-» VII,» 194-1925, -»-» VIII,» 24-1926,...,>» VIII,» 57-1927, -»-» VIII,» ilo Årene 1928-1929, -»-» VIII,» 161 Aret 1930, -»-» VIII,» 178-1931, -»-» IX,» I 1932, -»-» IX,» 19 1933, -»-» IX.,» 44 1934,»» IX,» 75 1935, -»-» Ix,» 105 1936, -»-» IX,» 131 1937, _._._»» IX,» 157 Grondahl dz Sons Boktrykkeri.
Innhold. Side Innledning 1 A. Produksjonsstatistikk for industrien i året 1938 1 Oversikt over hovedresultatene 3 Den årlige produksjonsindeks 8 Fylkesvis fordeling av den industrielle virksomhet 14 B. Oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industiiarbeidere m. v. i 1937 19 Antall bedrifter, utforte timeverk og utbetalt lønn 20 Drivkraft 25 Statens og kommunenes industribedrifter 27 Antall bedrifter, timeverk m. v. 1922-1937 29 Bygge- og anleggsvirksomheten i 1938 32 Fransk oversettelse til oversiktstabellene 34 Tabeller: Tabell 1. Oversikt I 37 Tabell 2. Oversikt II 40 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v... 46 Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere i 1937. Hovedgrupper 72 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i 1937. Hoved- og undergrupper 74
Table des matières. Pages Introduction 1 A. Statistique de la production industrielle, année 1938 1 Aperçu des principaux résultats 3 Indice annuel de la production 8 L'industrie, par préfecture 14 B. gtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 1937 19 Nombre des établissements, heures de travail et salaires versés 20 Force motrice 25 Les établissements industriels de l'gtat et des communes 27 Nombre des établissements, heures de travail, etc. 1922--1937 29 Industrie de construction 1938 32 Traduction française des aperçus généraux 34 Tableaux: Tableau 1. Aperçu général I 37 Tableau 2. Aperçu général II 40 Tableau 3. Données détaillées sur la production, la consommation de matières premières, etc 46 Tableau 4. gtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 1937. Groupes principaux 72 Tableau 5. Ëtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 1937. Groupes principaux et sousgroupes 74
Innledning. Denne publikasjonen inneholder to sett oppgaver, for det første statistikken over industriens produksjon for 1938 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft osv. ved alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i 1937. Det siste sett oppgaver er en fortsettelse av den industristatistikk som med et par avbrytelser har vært offentliggjort årlig fra 1897. For årene 1931-33 hadde Byrået ikke midler til å utarbeide denne statistikk, men for 1934 ble arbeidet tatt opp igjen. Denne statistikk bygger som bekjent på oppgayer som sendes via Rikstrygdeverket fra de industribedrifter som loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. omfatter. Den årlige produksjonsstatistikk ble første gang utarbeidd for 1927 og omfattet i 1937 4 306 av industristatistikkens 14 071 bedrifter. Produksjonsstatistikken er dog langt mer omfattende enn disse tall gir uttrykk for, da oppgaver sendes inn fra alle større bedrifter. I 1937 omfattet den således 83 pst. av det samlede antall timeverk i de bedrifter som var med i industristatistikken. Holder en utenfor de grupper i industristatistikken som i det hele tatt ikke er med i produksjonsstatistikken, omfattet de 4 306 bedrifter i 1937 91,8 pst. av alle utførte timeverk. A. Produksjonsstatistikk for året 1938. Omfanget av produksjonsstatistikken for 1938 er stort sett det samme som i årene før. I innledningen til «Norges Industri 1927» er det gjort nærmere rede for dette. En gjør imidlertid oppmerksom på at folgende grupper som industristatistikken omfatter, er holdt utenfor i produksjonsstatistikken i de 12 år det er samlet inn oppgaver over produksjonen: Torv-, leire-, sand- og grusdrift, pukkverk, skiferbrott, glass-sliperier, galvanoplastiske anstalter, barkemøller, horn-, ben- og merskumsindustri, fargerier, rensing og vasking av tøy, frørenserier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier (særskilt statistikk: «Meieribruket i Norge 19380, slakterier og tilberedning av fiskemat og bygge- og anleggsvirksomhet. Elektrisitetsverkene er heller ikke med i denne statistikk. Tidligere ble det utarbeidd en spesiell tilleggsoppgave i forbindelse med produksjonsstatistikken, men fra og med 1937 er det i samarbeid med Norges Vassdrags- og
2 Elektrisitetsvesen og De norske Elektrisitetsverkers Forening planlagt en egen statistikk for elektrisitetsverkene. Byrået bar i alminnelighet bare samlet inn oppgaver til produksjonsstatistikken fra bedrifter hvor det er utført minst ca. 12 000 timeverk i året. I enkelte industrigrupper med forholdsvis små bedrifter er dog grensen satt noe lavere for at representasjonen skal bli tilfredsstillende. For de fleste industrier omfatter produksjonsstatistikken mellom 90 og 100 pst. av timeverkene ved alle bedrifter sont går inn under loven om ulykkestrygd i vedkommende grupper. Når prosenten for treindustrien er så lav som 75,6, kommer dette av at et stort antall små sagbruk er holdt utenfor statistikken. I 1930 og 1937 var gjennomsnittsprosentene for hele industrien henholdsvis 93 og 91,8. Prosentene for de enkelte grupper ser en av tabell A. Tabell A. Industrigrupper Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri.. III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri. VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri... XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Timeverk Timeverk etter etter produkindustrista- sj onsstatitistikken' stikken 1937 1937 Timeverk etter produksjonsstatistikken i pst. av timeverk etter industristatistikken 1937 1930 1000timeverk 1000timeverk 347 678 319 321 91,8 93,0 26 915 26 617 98,9 99,6 17 804 16 534 92,9 93,8 93 106 82 737 88,9 90,2 9 991 9 804 98,1 92,4 5 983 5 533 92,5 88,8 1 556 1 556 100,0 100,0 36 312 27 457 75,6 76,2 39 781 39 342 98,9 98,0 7 796 7 274 93,3 95,7 29 942 29 540 98,7 97,6 30 190 27 645 91,6 94,3 32 837 31 771 96,8 97,5 15 465 13 511 87,4 89,5 1) Utforte timeverk ved alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. De forskjellige oppgaver en har samlet inn, er nærmere omtalt i «Norges Industri 1927», side 3. Fra og med 1930 er følgende spørsmål sløyfet: «Betaling for leie av maskiner» og «Anvendte materialer til reparasjoner av egne bygninger og maskiner utført av egne folk». Disse spørsmålene ble nemlig for en stor del mangelfullt besvart. Av samme grunn har en fra og med 1932 også sløyfet oppgavene over kjøpt verktøy.
3 Oversikt over hovedresultatene. Oppgavene for 1938 er fordelt på tre tabeller, nemlig tabell 1 (sidene 37-39) som inneholder en oversikt over brutto-produksjonsverdi, verdi av råstoffer, brensel og hjelpestoffer etc., bearbeidelsesverdi, utbetalte lønninger, aksjekapital og forsikringsverdier ved de enkelte industrier. Tabell 2 (sidene. 40-45) gir bortsett fra kapitalverdiene de samme oppgaver, men mer detaljert, og inneholder videre oppgaver over antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer og utførte timeverk. særskilt for menn og kvinner. Tabell 3 (sidene 46-71) gir mengde- og verdioppgaver over produksjonen av de enkelte artikler og forbruket av råstoffer, brensel og hjelpestoffer. For alle industrigrupper under ett er det i tabell B side 4 gitt et sammendrag av de oppgaver en samler inn til produksjonsstatistikken, unntatt mengdeoppgaver. De viktigere data er regnet om til relativtall på basis av 1935, idet oppgavene for det år er satt = 100. Resultatene av produksjonstellingen for 1938 viser at den industrielle virksomhet hadde omtrent samme omfang som i toppåret 1937. Således ble det utført i alt 313,2 mill. timeverk mot 319,3 mill. året før. Det svarer til en nedgang på bare 1,9 pst. fra 1937, men en stigning på 20,5 pst. i relasjon til det foregående toppår, 1930. Utviklingen var ellers forholdsvis ujevn i 1938 med atskillig øking av virksomheten i enkelte industrier og betydelig tilbakegang i andre. Således har bergverkene, den elektrometallurgiske industri, olje- og fettindustrien, den kjemiske og elektrokjemiske industri og den polygrafiske industri økt produksjonen betydelig, mens virksomheten i jord- og steinindustrien, leer- og gummivareindustrien, tekstilindustrien og cellulose- og papirindustrien er minket atskillig, særlig i den sistnevnte gruppe. I de andre industrier har produksjonen stort sett vært omtrent som i 1937, for enkelte grupper litt større, for andre litt mindre. En legger merke til at antallet av de bedrifter som produksjonsstatistikken omfatter, er steget fra 4 306 i 1937 til 4 505 i 1938. Den vesentlige del av stigningen finner en i jern- og metallindustrien (90), treindustrien (45) og bekledningsindustrien (27). Stigningen skyldes delvis at virksomheten er økt ved en rekke små bedrifter, som når det gjennomsnittlige arbeiderantall i året overstiger en bestemt grense, kommer med i produksjonsstatistikken. De 4 505 bedrifter beskjeftiget 18 685 funksjonærer og gjennomsnittlig 144 118 arbeidere i 1938. Funksjonærtallet er altså steget 2,9 pst. fra 1937, mens arbeidertallet praktisk talt er det samme som året før. I arbeiderlønn ble det i 1938 utbetalt 423,1 mill. kr. eller 6,7 pst. mer enn i 1937, mens timeverkene som nevnt er gått ned 1,9 pst. Til funksjonærene ble det utbetalt i lønn 97,3 mill. kr., eller 7,2 pst. mer enn året før. en av produksjonen for egen regning var i alt 2 020,6 mill. kr. i 1938, eller omtrent som i 1937, men 35,8 pst. større enn i 1930.
4 Tabell B. 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 Antall bedrifter Antall funksjonærer Gjennomsnittlig antall arbeidere i året Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v. 3 222 14 016 105 807 231 621 3 397 14 430 107 413 231 55] 3 518 15 013 113 452 246 627 3 842 15 873 122 398 266 851 4 079 4 306 4 505 16 949 18 150 18 685 133 321 143 962 144 118 296 131 319 321 313 212 av produksjon for egen regn ing 1000 kr.' Godtgjørelse for reparasjonsarbeid....... - Godtgjørelse for leiearbeid - Bruttoproduksjonsverdi.. - Utbetalt lønn til funksjonærer - Utbetalt lønn til arbeidere - av brukt råstoff til prod. for egen regn. og reparasjonsarbeid - Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon - Brukt brensel og hjelpestoffer - Betalt i leie for elektrisk kraft - Betalt for bortsatt arbeid 1 261 699 1 262 885 1 329 164 1 469 275 1 675 758 2 023 551 2 020 563 47 288 49 595 52 002 57 201 16 801 17 811 18 348 20 307 1 325 788 1 330 291 1 399 514 1 546 783 71 540 71 000 72 705 76 187 263 218 260 722 277 995 300 368 559 732 561 215 36 165 37 017 24 675 24 518 36 567 36 914 4 357 4 888 608 983 670 611 35 636 42 486 25 626 28 321 37 588 37 993 5 435 5 806 67 447 82 425 92 950 21 591 22 359 24 640 1 764 796 2 128 335 2 138 153 81 600 90 798 97 325 341 791 396 642 423 054 771 969 9666321 945 441 46 966 54 176 52 728 32 505 40 223 40 639 39 153 42 187 44 941 7 590 9 203 10 737 Bearbeidelsesverdi".. 664 291 665 739 686 247 761 566 866 613 1 015 914 1 043 666 Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom. 1 416 570 1 409 273 486 222 447 804 248 469 243 172 1 416 548 433 020 248 582 1 437 802 1 515 631 1 649 639 1 708 785 464 081 502 372 565 780 616 862 247 740 249 788 253 005 251 990 Innbetalt aksjekapital... Relative tall. 1935 100. Produksjonsindeks Timeverk utført av arbeidere Antall funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft. 851 225 845 596 86,1 86,8 88,3 85,9 82,7 93,9 87,6 83,5 85,1 87,1 96,2 87,1 86,8 90,9 86,0 87,0 93,2 86,8 83,7 87,1 86,6 97,2 831 439 825 810 832 011 862 775 864 105 90,8 100 109,8 120,4 119,9 92,4 100 111,0 119,7 117,3 94,6 100 106,8 114,3 117,7 90,5 100 114,1 137,7 137,5 90,8 100 114,9 135,2 151,7 95,4 100 107,1 119,2 127,7 92,6 100 113,8 132,1 140,8 90,8 100 115,1 144,1 141, 0 83,9 100 110,5 127,5 124,1 90,5 100 114,8 142, 0143,5 98,9 100 103,1 111, 0118,3 Bearbeidelsesverdi Bruttoproduksjonsverdi 87,2 85,7 87,4 86,0 90,1 100 113,8 133,4 137,0 90,5 100 114,1 137,6 138,2 1 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se notene 2 og 3 side 44.
5 Godtgjørelsen for utført reparasjonsarbeid beløp seg til 93,0 mill. kr. og for leiearbeid til 24,6 mill. kr. Det svarer til en stigning fra 1937 på henholdsvis 12,8 og 10,2 pst. Da de mindre bedrifter, som gjennomsnittlig beskjeftiger under 5 mann, ikke er tatt med, gir ikke disse tall det rette inntrykk av den rolle reparasjons- og leiearbeidet spiller for industrien. De små bedrifter er nemlig i større utstrekning beskjeftiget med slikt arbeid. Hele bruttoproduksjonsverdien (inkl. godtgjørelse for reparasjons- og leiearbeid) var 2 138,2 mill. kr., som gir en stigning fra 1937 på 0,5 pst. en av det råstoff som er brukt til produksjon for egen regning og til reparasjoner, beløp seg til 945,4 mill. kr. i 1938 mot 966,6 mill. kr. i 1937. Råstoffverdien viser altså en nedgang på 2,2 pst., mens produksjonsverdien som nevnt økte med 0,5 pst. Emballasjeutgiftene som omfatter betaling for innkjøpt ferdig emballasje og verdien av det råstoff som er brukt til bedriftenes egen produksjon av emballasje, var 52,7 mill. kr. i 1938 mot 54,2 mill. kr. året før. Utgiftene til brensel og hjelpestoffer er steget fra 40,2 mill. kr. i 1937 til 40,6 mill. kr. i 1938. Tabell C. Brensel og hjelpestoffer. enhet 1937 1938 kr. kr. 1 Kull 030 239 tonn 23 584 948 859 085 22 584 579 Koks og sinders 60 698 2 825 386 62 717 3 013 993 Ved favn 43 901 1 066 902 40 721 1 053 214 Gass2 m3 3 089 489 410 180 3 386 )57 414 728 Brenseloljer. tonn 36 396 4 129 505 38 991 4 684 781 Smøreoljer. kg. 2 874 429 1 778 710 2 810 599 1 784 838 Pussegarn. 474 341 374 385 503 341 389 176 Andre 6 053 215 6 713 733 I alt 40 223 231 40 639 042 Kull og koks som er brukt til gassfremstillingen ved gassverkene og som reduksjonsmateriale ved smelteverkene, er ikke regnet med her, men ført opp under råstoff i tabellene. 2 Gassverkenes forbruk av gass og koks av egen produksjon er ikke regnet med. Omfatter bl. a. sprengstoff og en del kjemikalier. Kullene spiller den største rolle. I 1937 og 1938 gikk henholdsvis 38,9 og 37,9 pst. av det importerte kvantum kull til brensel i den del av industrien som produksjonsstatistikken omfatter. Utgiftene til leie av elektrisk kraft var i 1938 44,9 mill. kr., eller 6,5 pst. storre enn året før. Her er da regnet med verdien av den kraft som er produsert ved bedriftenes egne elektrisitetsverk, hvis disse har en kapasitet på 1 000 kw eller mer.
6 De oppgaver som er gitt ovenfor om produksjon og råstofforbruk m. v. karakteriserer hver på sin måte den produktive virksomhet. De gir dog ikke noe mål for den verdi en kan si er skapt av industrien. Et direkte uttrykk for det økonomiske resultat av den produktive virksomhet får en ved å trekke følgende utgiftsposter fra hele produksjonsverdien: en av råstofforbruket, verdien av innkjøpt emballasje og brukt råstoff til egen fabrikasjon av emballasje, verdien av brukt brensel og hjelpestoff, leie av elektrisk kraft og betaling for bortsatt arbeid. Med disse fradragspostene kommer en til det begrep som i 1927 ble betegnet som bearbeidelsesverdien. Sett under ett for hele industrien er bearbeidelsesverdien steget fra, 1 015,9 mill. kr. i 1937 til 1 043,7 mill. kr. i 1938, eller med 2,7 pst. Sammenlignet med 1930 viser den en stigning på 37,4 pst. Praktisk talt halvparten, eller 49,9 pst. av bearbeidelsesverdien, gikk i 1938 til funksjonær- og arbeiderlønn. I tabell D side 7 er bearbeidelsesverdien (inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten) beregnet for de enkelte hovedgrupper. Tabellen viser hvorledes bearbeidelsesverdien for de enkelte hovedgrupper har beveget seg fra 1931, og videre hvilken betydning de enkelte industrier har i forhold til hele industrien målt etter bearbeidelsesverdien. For å gi et begrep om den kapital industrien arbeider med har en hvert år samlet inn oppgaver over innbetalt aksjekapital, brannforsikringsverdien av bygninger, maskiner og lagre, foruten antatt verdi av fast eiendom som ikke er brannforsikret. Av hovedoversikten tabell B på side 4 vil en se hvorledes kapitalverdiene for hele industrien har variert. Disse tall gir selvsagt ikke noen direkte oppgaver over den kapital industrien faktisk arbeider med; men i sin begrensede form er de allikevel egnet til å gi et visst begrep om denne. Den innbetalte aksjekapital i de bedrifter som er tatt med i produksjonsstatistikken, var 864,1 mill. kr. i 1938 mot 862,8 mill. kr. i 1937, og summen av de forsikrede og ikke forsikrede verdier beløp seg til 2 577,6 mill. kr. Brannforsikringsverdien fordelte seg med 1 708,8 mill. kr. på fabrikkbygninger og maskiner og 616,9 mill. kr. på lagre. Den antatte verdi av ikke forsikret eiendom (vesentlig tomter, damanlegg, transportanlegg m. v.) var 252,0 mill. kr. Av tabell 1 (sidene 37-39) ser en hvorledes kapitalverdiene fordeler seg på de enkelte industrigrupper. Kapitaloppgaver for elektrisitetsverkene er ikke regnet med her, men vil bli gitt i den særskilte statistikk som er planlagt.
Tabell D. Hovedgrupper Bearbeidelsesverdi 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 Alle grupper 1000 kr. 1935 = 100 664 291 87 665 739 686 247 87 90 761 566 100 866 613 1015914 1043666 114 133 137 I. Malm- og metallutvin- 1000 kr. 44 885 fling.1935 = 100 68 Pst. av total 6,8 55 644 58 492 84 88 8,3 8,5 66 405 100 8,7 77 538 117 e 8,9 102 264 111 790 154 168 10,1 10,7 II. Jord- og steinindustri. 1000 kr. 26 005 1935 = 100 83 Pst. av total 3,9 24 413 28 949 78 93 3,7 4,2 31 271 100 4,1 36 509 117 4,2 40 660 38 796 130 124 4,0 3,7 III. Jern- og metallindustri. 1000 kr. 111 952 1935 = 100 79 Pst. av total 16,9 111 932 124 328 79 88 16,8 18,1 141 644 100 18,6 175 688 124 20,3 212 378 150 20,9 238 001 168 22,8 IV. Kjemisk og elektro- 1000 kr. 50 808 kjemisk industri. 1935 = 100 86 Pst. av total 7,6 53 571 37 939 91 64 8,1 5,5 58 867 100 7,7 57 857 98 6,7 67 413 115 6,6 76 672 130 V. Olje- og fettindustri.. 1000 kr. 19 643 1935 --- 100 89 Pst. av total 3,o 19 449 88 2,9 17 993 81 2,6 22 087 100 2,9 26 633 121 3,1 26 271 119 2,6 29 535 131 2,8 VI. Gassverk 1000 kr. 6 134 1935 = 100 98 Pst. av total 0,9 6 394 102 6 020 96 0,9 6 268 100 0,8 6 150 98 0,7 6 312 101 0,6 6 175 99 0,6 VII. Treindustri 1000 kr. 28 066 1935 = 100 84 Pst. av total 4,2 27 911 84 4,2 31 736 95 4,6 33 232 100 4,4 41 947 126 4,8 53 927 49 340 162 148 5,3 4,7 VIII. Tremasse-, cellulose- 1000 kr. 82 829 og papirindustri. 1935 = 100 101 Pst. av total 12,5 77 087 84 350 94 102 11,6 12,3 82 400 100 10,8 97 385 121 164 95 317 118 147 116 11,2 11,9 9,1 IX. Lær- og gummivare- 1000 kr. 11 584 industri. 1935 = 100 75 Pst. av total 1,7 11 302 12 028 73 78 1,7 1,8 '5445 100 2,0 17 936 21 027 21 324 116 136 138 2,1 2,1 2,0 X. Tekstilindustri.... 1000 kr. 45 080 1935 = 100 94 Pst. av total 6,8 43 360 90 6,5 45 947 96 6,7 47 946 100 6,3 54 034 113 6,2 57 250 55 191 119 115 5,6 5,3 XI. Bekledningsindustri. 1000 kr. 34 825 1935 = 100 85 Pst. av total 5,2 35 229 86 5,3 37 159 91 5,4 40 777 100 5,4 45 012 110 5,2 52 925 54 891 130 135 5,2 5,3 XII. Nærings- og nytelses- 1000 kr. 172 690 middelindustri. 1935 100 94 Pst. av total 26,0 170 157 93 25,6 171 463 93 25,1 183 398 100 24,1 195 550 107 22,6 216 797 118 21,4 225 187 123 21,6 XIII. Polygrafisk industri og 1000 kr. bokbinderier. 1935 = 100 Pst. av total 29 790 94 4;5 29 290 92 4,4 29 843 94 4,3 31 826 100 4,2 34 374 108 4,0 37 526 118 3,7 41 447 130 4,0
8 Den årlige produksjonsindeks m. v. Den årlige produksjonsindeks gir et inntrykk av hvorledes omfanget av produksjonen eller rettere industriens produktive innsats har beveget seg fra år til år. I følgende tabell er indekstallene gjengitt for hele industrien under ett og for de forskjellige hovedgrupper av industrier. Tabell E. Produksjonsindeks ( 1935 100 ). Industrigrup )er 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 I. Malm- og me,allutvinn.. 88,5 68,5 76,4 86,9 94,4 100 111,1 125,9 1434 II. Jord- og steinindustri 108,1 84,5 83,0 79,4 95,1 100 114,5 123,0 113,:- III. Jern- og met,ilindustri.. 95,2 67,0 74,9 77,2 85,0 100 119,0 135,0 139,( IV. Kjemisk og elektr.kj. ind. 104,3 83, 0 78,0 95,1 80,7 100 98,2 108,5 116,1 V. Olje- og fetti Ldustri 82,2 69,8 84,1 91,0 80,5 100 101,8 99,9 112 9 ( VI. Gassverk 97,6 103,3 101,3 100,9 99,2 100 105,2 107,3 111, VII. Treindustri 101,0 77, 0 834 79,1 88,2 100 111,6 124,6 122, VIII. Papirindustri 95,2 55,0 94,1 90,1 98,9 100 107,6 119,5 96,E IX. Lær- og gumm ivareind. 76,2 61,7 78,1 84,4 90,9 100 107,6 116,1 98,( X. Tekstilindustri 79,6 67,7 87,5 88,5 97,6 100 106,9 116,2 105 9 ( XI. Bekledningsin lustri 98, 0 77,6 88,7 88,3 93,6 100 108,7 120, 0 119,i. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 92,3 87,7 95,1 91,2 90,0 100 '108,3 113,3 114,( XIII. Polygr. ind. og bokb 91,7 76,1 91,7 90,9 92,6 100 105,5 110,5 116 9 ( I Tallet er rettet. A le grupper 93,8 72,8 86,1 87,1 90,8 100 1109,8 120,4 119,t Indeksen viser at produksjonen i 1938 ved hele industrien sett under ett var omtrent som i 1937. I tabell F gir en indeksen for produksjonsmiddel- og konsumsjonsindustri, hjemmeindustri og eksportindustri. Fra og med 1935 er indekstall beregnet særskilt for den del av produksjonsmiddelindustrien som arbeider for eksportmarkedet, og den del som arbeider for hjemmemarkedet. En tilsvarende oppdeling er foretatt for konsumsjonindustrien. Tabell F. Produksjonsindeks ( 1935= 100 ). 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 Produksjonsmiddelindustri: I alt 97,5 68,7 81,0 85,4 90,0 100,0 111,8 124,3 126,3 For eksportmarked 100,0 107,2 118,0 123,4 For hjemmemarked 100,0 114,9 128,3 128,2 Konsumsjonsindustri: I alt 90,3 77,0 91,6 89,1 91,6 100,0 106,8 114,5 110,5 For eksportmarked 100,0 103,8 112,5 91,3 For hjemmemarked 100,0 107,5 114,9 114,9 Eksportindustri i alt 91,7 65,3 88,7 91,5 89,8 100,0 106,4 116,7 115,7 Hjemmeindustri i alt 94,8 76,8 84,8 84,9 91,2 100,0 111,4 122,0 122,0. Hele industrien 93,8 72,8 86,1 87,1 90,8 100,0 109,8 120,4 119,9
9 }ledger en disse indekstallene finner en at eksportindustrien hadde en noe sterkere utvikling enn hjemmeindustrien fra 1930 til 1935, bortsett fra storkonfliktåret 1931, og 1934. I 1936 og 1937 derimot økte virksomheten i hjemmeindustrien sterkere enn i eksportindustrien. Denne tendens har også gjort seg gjeldende i 1938 forsåvidt som hjemmeindustrien har holdt nivået fra 1937, mens eksportindustrien viser en svak tilbakegang. Produksjonsmiddelindustrien ble mye hardere rammet av depresjonen enn konsumsjonsindustrien, men fra 1932 av er veksten sterkest for den første gruppen, en utvikling som fortsatte også i 1938, da indeksen for produksjonsmiddelindustrien viser en liten oppgang fra 1937, mens indekstallet for konsumsj onsindustrien er gått en del ned. I tabell G på sidene 10-13 har en gitt en oversikt over produserte mengder av de viktigere artikler. I de tilfelle hvor mengdeoppgave mangler, er produksjonsverdien oppgitt. En har i det foregående kort omtalt hovedresultatene av produksjonstellingen for 1938. Som tidligere nevnt omfatter ikke produksjonsstatistikken hele industrien. I 1937 omfattet den således 83,2 pst. av timeverkene i de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet). Dessuten er hele bygge- og anleggsvirksomheten utenfor, likesom det ikke er samlet inn oppgaver fra en del små håndverksbedrifter og småindustri, som ikke går inn under ovennevnte lov. Produksjonsstatistikken omfatter således vesentlig det som kan betegnes som fabrikkdrift (inkl. bergverk) og de større håndverksforetagender som bruker mekanisk drivkraft. Byrået beregnet i 1927 å måtte gjøre et tillegg på ca. 45 pst. til produksjonsstatistikkens tall for å komme fram til hele produksjonsverdien for all industrivirksomhet. Produksjonsstatistikken skulle med andre ord omfatte 69 pst. av produksjonsverdien for all industriell virksomhet. Denne beregning kunne dog bare bli skjønnsmessig. Ifølge bedriftstellingen 1936 var bruttoverdien av industriproduksjonen 2 274 mill. kr. i 1935, når en ser bort fra den verdiøkning som skyldes en del handelsvirksomhet kombinert med industri. Her er da inkludert elektrisitetsverk, meierier, bygge- og anleggsvirksomhet m. v. i det hele alle industrielle bedrifter hvor det var beskjeftiget minst to personer. Bruttoproduksjonsverdien ved den del av industrien som produksjonsstatistikken omfatter var det år 1 547 mill. kr. eller 68 pst. av bedriftstellingens resultat. Dette stemmer ikke dårlig med de ovenfor nevnte beregninger for 1927, som viste 69 pst. i betraktning av tidsforskjellen mellom de to tellinger. Forutsetter en samme forhold i 1938 som i 1935, må en altså til den bruttoproduksjonsverdi som produksjonsstatistikken viser, 2 138 mill. kr., gjøre et tillegg på 47,1 pst. Bruttoproduksjonsverdien ved alle industrielle bedrifter
10 Tabell G. Produksjonen av viktigere industriartikler. Produkter 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 I. Malm- og metallutvinning. Kobbermalm... tonn Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm, kobberholdig. Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts. Kobber Nikkel Aluminium Ferrolegeringer Sink Rujern II. Jord- og steinindustri. Gatestein tonn Kantstein og fortausheller» Sement Sementrør Murstein (tegl).. 1000 stk. Drensrør (tegl)...» Porselen og steintøy.... tonn Glassproduksjon, i alt... III. Jern- og metallindustri. Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser.. Maskinstopegods til salg 1 Armatur 079 1 262 2 011 1 647 2 951 3 005 2 519 Kokekar o. 1. av aluminium 261 221 259 277 321 331 354 Spiker, dogs, trådstift, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosom 11 744 10 482 123581 12 254 13 429 14 998 10 543 Skruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v... 2 610 3 122 4 038 4 874 6 126 7 032 6 318 Jern- og ståltråd 5 576 6 624 8 285 8 951 9 379 14 102 13 365 Hermetikkemballasje.. 1000 kr. 3 742 3 734 3 345 4 022 4 770 4 817 4 753 Annen blikkemballasje. 2 491 2 545 2 692 2 763 2 939 4 660 4 721 Dampskip av jern og ståli 3 439 4 194 6 218 10 918 16 700 26 060 27 182 Motorskip» Sykler stk 3 987 2 764 3 806 5 396 6 890 11 089 15 260 10 264 12 756 16 550 28 906 28 700 39 050 46 190 Karrosseri er til automobiler tonn 1000 kr. stk. Motorer 2 1H.K. Maskiner, apparater og deler derav for tremasse-, cellulose- og papirindustri 1000 kr. Skytevåpen og ammunisjon» Generatorer, elektromotorer og transformatorer en av det utførte nybygningsarbeid. er korrigert. 18 376 22 093 23 375 25 821 27 229 30 687 35 105 727 020 864 576 960 898 983 513 1 031 825 1 048 300 1 027 776 23 363 23 614 29 213 31 471 33 311 22 147 34 220 387 388 497 076 593 720 803 136 914 003 1 075 558 1 474 478 17 663 18 789 13 238 12 191 15 822 18 006 15 089 5 416 6 694 7 989 8 438 8 365 8 302 10 547 3 131 4 168 5 304 5 892 6 108 6 740 8 467 17 787 15 384 15 346 14 987 15 405 23 043 29 035 83 981 83 402 97 163 98 332 134 647 145 154 135 627 39 373 44 948 45 027 45 019 45 028 41 276 46 523 19 111 29 251 29 769 32 419 32 710 36 084 38 121 62 386 66 221 111 454 74 478 80 647 84 873 52 588 27 520 36 312 66 984 42 416 32 632 32 002 24 '702 235 382 222 414 249 453 263 127 300 658 320 481 331 601 12 831 12 800 13 202 18 337 19 82z 20 088 21 161 71 662 56 229 61 096 79 310 100 529 96 507 75 793 12 400 7 562 8 749 10 912 12 245 10 573 9 704 2 011 1 693 1 949 2 124 2 355 2 545 2 217 11 712 10 438 10 197 11 739 12 404 21 185 15 710 2 910 2 828 3 218 3 391 3 852 4 062 3 488 2 217 2 076 1 947 1 883 2 091 2 371 1 937 6 569 7 025 7 799 9 239 11 466 12 620 12 837 727 1 030 1 544 1 969 2 761 3 448 3 869 1 735 1 731 1 825 1 992 2 266 2 245 2 382 17 084 17 179 19 213 20 538 25 221 29 058 28 770 2 078 3 544 2 702 3 501 3 647 5 772 3 697 5 193 6 082 10 315 6 673 5 442 5 953 6 650 3 120 2 9082955J 3 765 4 115 4 884 5 696 Eksklusive elektro-, diesel- og flymotorer. 3 Tallet
11 Ta bell G (forts.). Produkter 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 Elektriske ledninger og kabler 1000 kr. Elektriske komfyrer og stekeovner stk Korpus- og små sølvarbeider kg. Skjeartikler i sølv 4 716 4 988 7 455 17 443 12 397 14 483 10 823 12 382 10 822 16 442 14 068 9 773 8 344 20 828 10 063 8 934 110261 119931 10 954 27 512 10 551 11 129 35 451 14 263 16 920 37 242 13 240 17 029 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Sprengstoff og fyrstikker.. tonn Oljemaling, alle slags Malerlakker og maleroljer, andre enn kokte linoljer..» Forskj. farger etc., vesentlig tørre farger Superfosfat Kalksalpeter og Norgesalpeter Natriumnitrat Kalkammonsalpeter Ammoniumnitrat Salpetersyre, konsentrert. Karbid' Cyanamid 4 957 5 839 5 945 1 733 1 924 1 988 1 340 1 509 1 795 2 492 20 800 296 532 54 667 7 450 3 790 4 632 36 235 26 415 2 738 21 031 349 112 83 155 43 242 2 445 2 629 38 297 20 246 3 795 28 033 233 968 34 720 70 123 3 679 3 311 46 604 31 325 7 156 2 145 2 051 3 739 26 520 387 868 37 341 10 799 6 241 4 294 34 194 35 004 7 279 8 641 8 387 2 636 2 818 2 850 20301 23171 2 028 4 605 20 289 355 008 11 660 22 545 1 386 7 815 36 144 34 273 5 663 18 457 318 677 29 161 39 352 7 627 9 624 39 473 37 134 5 366 31 040 329 491 21 397 45 846 9 062 9 996 51 225 45 586 V. Olje- og fettindustri. Sildemel tonn 63 182 86 147 Fiskemel» 14 099 13 859 Sildolje hl153 136 237 907 Grønnsåpe tonn 10 646 11 073 Vaskesåpe» 2 240 2 154 Såpepulver» 1 572 1 561 Toalettsåpe Herdet fett, vegetabilske» 1 384 1 338 og mineralske oljer og fôrmel 1000 kr. 41 369 40 380 VI. Gassverk. Gass 1000 in3 39 862 39 508 Koks og koksgrus tonn 67 531 70 205 VII. Treindustri. 44 431 18 434 89 064 10 928 2 028 1 606 1 531 35 643 38 498 67 938 76 517 12 652 263 484 11 384 2 439 2 077 1 787 47 196 38 992 68 308 ' 77874 13 494 293 948 10 280 2 501 2 548 1 423 51 616 15 236 135 942 11 166 2 373 2 660 1 598 88 322 15 438 282 311 11 291 2 455 3 277 1 712 60 043J 70 8601 61 541 41 022 72 041 41 927 76 812 43 609 75 458 Skurlast2 m3 527 308 516 799 682 497 734 608 721 706 4 817 961 869 894 Høvlet last 495 562 429 848 451 085 441 718 562 185 4 560 463 525 772 Kassebord 3 155 629 155 423 139 929 4 178 915 180 196 183 757 164 756 Tønner og fustasjer av tre stk. 710 216 614 637 636 718 739 875 831 404 904 524 756 226 Kasser 3 138 000 2 430 219 2 521 864 3 275 891 3 375 050 3 925 294 3 107 018 Dører 67 040 65 150 70 543 86 672 110 962 109 648 111 635 Vinduer 77 010 80 293 72 790 88 198 112 918 103 534 117 366 Mobelsnekkerarbeider.. 1000 kr. 5 809 6 104 6 860 8 224 10 568 14 520 15 252 Inklusive karbid til cyanamidfremstilling unntagen i 1935, 1936, 1937 og 1938. 2 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 3 Høvlet og uhøvlet. 4 Tal let er korrigert.
» 12 Tabell G (forts.). Produkter 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. Mek. tremasse, våt beregnet' 1000 kg. 964 142 924 131 1 076 324 796 876 974 669 1 086 744 Sulfittcellulose i alt, tørr beregnet'» 362 007 338 014 386 426 401 890 434 171 478 564 Sulfatcellulose i alt, Orr beregnet'» 55 871 55 126 58 039 60 182 70 518 73 879 Pakkpapir..» 104 167 99 545 108 660 116 461 123 049 136 727 Trykkpapir» 214 474 187 923 182 068 212 294 207 755 241 494 Herav avispapir.. 174 121 136 934 129 360 155 685 160 014 190 092 Skrivpapir» 26 496 27 020 29 876 33 538 36 571 33 503 Papp og kartong...» 33 077 36 699 39 809 43 220 43 297 50 533 Poser 1000 kr. 2 496 2 695 2 877 2 999 3 302 3 658 Papp og kartongarbeider» 3 890 4 225 4 298 4 711 5 477 7 044 888 870 401 384 53 947 95 742 204 325 160 227 23 071 40 753 3 273 6 970 IX. Lær- og gummivareindustri. 198] Sålelær 1000 kg. 1 981 1 802 1 751 1 690 1 651 1 676 Vachelær» 795 698 971 975 1 030 1 240 1 147 Fettleer og plattlær, logarvet» 430 466 496 544 573 595 403 Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 kr. 8 038 7 424 8 731 11 871 15 127 18 031 16 990 X. Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget 3 bruk) 668 1000 kg. 3 717 4 155 4 024 4 642 4 987 4 155 Bomullsgarn (til salg og 2 til eget bruk). 897.. 2 190 2 186 2 427 2 609 2 810 2 729 Ullvarer (vevde) Bomullstøyer Lin- og jutetøy. Strømper' Dusin 2 693 2 765 3 136 2 913 3 067 3 177 2 784 3 079 3 262 3 552 1 166 1 174 1 187 1 155 1 128 349 834 345 029 380 396 387 732 392 313 3 340 2 829 3 938 3 105 1 209 862 433 008 426 056 Annen trikotasje' 1000 kg. 1 585 1 521 1 761 1 687 1 921 2 203 1 920 Liner og snorer. 813 1 144 1 001 1 136 889 731 627 XI. Bekledningsindustri m. v. Frakker 3 stk. Dresser3 Kåper 3 Kjoler 3 Frakker og kapper, impregnerte 3 Arbeidsklær for menn 3. 1000 stk. Undertøy for kvinner, av kunstsilke 3 Mansjettskjorter 3dus Luer 3 Fettlærskotøy.... par Rågummiskotøy av bokskalv, boksveals, bokshud 4...» 50 137 146 001 79 145 111 595 48 422 1 113 258 52 383 71 544 475 024 127 383 47 952 47 369 48 749 52 833 136 269 136 712 153 932 179 343 82 751 92 300 91 178 91 594 121 259 133 877 133 063 146 696 33 632 31 118 32 712 35 358 1 089 1 055 1 023 1 099 311 207 230 288 56 700 65 737 69 126 74 816 68 936 70 746 73 057 78 209 486 175 494 931 555 044 616 731 96738f 85 103 42 846 93 474 58 727 208 289 100 085 152 575 38 075 1 136 376 86 939 86 908 687 597 108 845 51 577 209 812 92 802 139 084 41 550 1 016 313 70 370 84 754 597 713 115 638 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 2 Av ull, halvull, bomull og kunstsilke. 3 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 4 I 1936, 1937 og 1938 ikke bare rågummiskotøy, men alle sorter gummiskotøy av bokskalv, boksveals, bokshud.
13 Tabell G (forts.). Produkter 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud... par Skotøy av sjevrå o. 1. fine skinn Skotøy av lakkert skinn. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Hvetemel, siktetl tonn 77 784 86 853 8 Rugmel 411» 13 957 Blandet hvete- og rugmel, siktet' Grynmeli s 79 583 74 139 7 005 5 749 Havregryn Hvetemel, sammalti (grøpp) 7 967 7 637 16 724 19 419 Rugmel,s»» Byggmel,» Maisgrøpp 2 Kli (hvete og rug)' Kraftfôrblandinger 2 Kokesj okolade Spisesjokolade Konfekt Drops Margarin Røykt små,sild i olje. s» brisling o»småsild i tomat» brisling o. Fiskeboller., -kaker, -pudding» Råsprit.... 1000 liter 100 % Akevitt.....» Likorer.... 1000 liter vol. 01, klasse I hl»» IT»» III Alkoholfritt Selters, farris o. 1. mineralvann Sukkerholdige mineralvann. Sigarer og sigarillos.. 1000 stk. Sigaretter 14 061 13 406 4 736 4 174 94 844 91 302 69 703 72 512 46 666 47 377 1 873 1 680 2 411 2 294 264 243 1 877 1 572 47 925 48 147 15 805 12 832 15 359 11 462 1 702 1 605 2 219 923 5 189 4 939 2 390 2 527 753 745 104 149 7 925 7 646 337 629 312 938 82 652 78 240 13 931 12 183 44 102 43 556 28 532 31 286 14 854 14 243 568 492 583 423 Røyketobakk tonn 1 144 1 172 Skråtobakk Snus 756 674 421 399 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser 3 1000 kr. Trykning av aviser for andre o Annen trykning.... Litografiske arbeider..» Bok'binderarbeid... 959 172 1 024 746 1 235 299 1 388 695 1 337 786 1 406 942 1 475 244 554 385 498 225 307 170 346 537 12 877 12 211 4 080 3 906 12 941 13 031 5 141 5 038 5 804 5 384 477 914 536 493 595 189 601 430 579 011 311 484 299 279 264 648 248 438 202 940 90 440 97 713 98 432 94 580 99 995 12 307 9 098 8 359 6 438 6 208 77 935 82 253 87 048 73 981 76 096 4 946 5 126 4 919 4 328 3 653 6 606 7 175 7 819 7 880 7 202 20 539 25 889 23 003 22 883 16 389 18 155 17 936 15 821 24 193 16 382 4 047 5 733 3 566 5 132 6 162 73 947 73 822 79 755 80 668 72 206 71 493 69 816 68 415 73 778 79 183 57 668 67 388 76 717 98 142 93 565 1 783 1 889 2 218 1 804 2 112 2 733 3 083 3 590 3 902 4 576 269 401 434 363 411 1 700 1 767 1 936 2 049 2 012 49 456 51 337 55 331 53 399 54 699 9 749 21 068 16 879 17 978 10 679 4 455 3 517 7 773 7 595 11 963 2 189 3 222 3 190 2 606 1 974 394 793 1 208 1 087 1 089 6 489 7 868 7 406 8 088 5 370 1 644 2 046 2 491 3 197 3 238 1 104 1 034 1 052 1 312 942 243 186 238 319 206 7 433 8 375 12 432 9 991 10 304 313 935 319 935 335 336 361 203 354 777 83 056 86 263 106 700 119 645 124 767 11 678 13 155 14 206 16 564 17 769 44 421 46 163 48 710 51 375 53 317 32 402 36 452 48 006 64 514 78 130 18 254 19 642 20 447 23 709 24 714 619 426 650 551 730 137 841 317 832 635 1 218 1 305 1 387 1 449 1 517 658 657 637 606 592 387 395 412 436 465 12 077 12 783 13 363 14 339 15 552 4 011 4 491 4 865 5 219 6 874 13 512 14 554 15 728 18 261 21 082 5 262 6 099 7 253 7 701 6 687 5 233 5 681 6 009 6 937 7 387 Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2, ekskl. leieformaling. 3 en er satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter). 2
14 som beskjeftiger minst to personer, skulle da bli 3 145 mill. kr. i 1938. En understreker at beregningen ikke omfatter den produksjon som er utfort av enkeltpersoner uten hjelp. Fylkesvis fordeling av den industrielle virksomhet. Fra og med 1933 har Byrået utarbeidd en fylkesvis oversikt over den industrielle virksomhet som produksjonsstatistikken omfatter. Fordelingen gjelder antall bedrifter, utforte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og fra og med 1934 også råstoffverdien. Da verdien av råstofforbruket utgjør en høyst varierende andel i de forskjellige industrier, er produksjonsverdien ikke det beste mål når en vil sammenligne de forskjellige industristrøk, selv om den sammen med antall utforte timeverk gir et visst sammenligningsgrunnlag. For å skaffe et bedre mål har en derfor trukket råstoffverdien fra bruttoproduksjonsverdien og foretatt en fordeling av hva en kan kalle den «tillagte» verdi. Når en i denne forbindelse ikke har brukt bearbeidelsesverdien som selvsagt ville gi det beste mål skyldes det økonomiske grunner. Det ville nemlig kreve et relativt stort arbeid å foreta de nødvendige beregninger. Tabell H. Fylkesvis Fylker Antall bedrifter 1 000 t.v. Utforte timeverk Pst. av total Pst.vis stigning fra 1937 Bruttoproduksjonsverdi 1 000 kr. Pst. av total Pst.vis stigning fra 1937 Ostfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-"Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket 451 36 463 33625066 831 60 366 184 6 059 172 8 769 246 22 529 222 16 536 168 16 279 121 5 622 142 9 680 371 23 275 195 19 909 201 12 686 58 4 007 292 13 792 203 13 699 100 4 660 126 8 181 45 1 459 41 4 175 4 505 313 212 11,6 ± 9,9 265 529 12,4-2.- 4,1 80 19,93 ---.:- 32,94 195 272 418 412 9,1 19,6 ± 5,5 5,3 1,9-2.- 10,4 73 872 3,5 ± 3,8 2,8 -± 3,4 50 322 2,4 ± 1,7 7,2 -:- 8,2 160 817 7,5 ± 3, 0 5,3 ± 5,2 103 666 4,8 2.- 7,3 5,2 -i-- 3,1 138 539 6,5 2,4 1,8 1,0 36 807 1,7 16,9 3,1 3,7 89 350 4,2 12,4 7,4-2.- 2,1 143 171 6,7 ± 0,6 6,3 -:-. 4,6 125 650 5,9 ± 7,2 4,1 2,0 69 929 3,3 6,7 1,3 8,8 24 845 1,2 16,9 4,4 12,6 48 928 2,3 ± 1,9 4,4 ± 3,3 83 377 3,9 1,8 1,5 0,1 32 908 1,5 1,8 2,6 10,1 45 377 2,1 11,4 0,5 ± 12,1 9 019 0,4 ± 2,1 1,3 24,7 22 363 1,0 43,6 100,0 1,9 2 138 153 100,0 0,5
15 Den prosentvise fordeling i tabell H viser at Oslo inntar en særstilling med over en femtedel, eller 22,6 pst. av landets industrielle virksomhet, mhlt ved den «tillagte» verdi. Østfold har også en framskutt plass blant fylkene med sin del av virksomheten på 10,4 pst., deretter kommer Akershus med 9,1 pst. Tilsammen utgjorde disse fylkers andel av det samlede antall utførte timeverk, hele produksjonsverdien og den «tillagte» verdi henholdsvis 38,9, 41,1 og 42,1 pst. De andre fylker utenom disse dominerende industrisentrer kan en dele inn i tre grupper, nemlig de fylker hvor virksomheten malt ved den «tillagte» verdi utgjør mellom 5 og 8 pst. av landets hele industrielle virksomhet, de med 2 til 5 pst. og de med under 2 pst. Ordnet etter betydning hører til den forste gruppen: Telemark, Buskerud, Rogaland og Hordaland, som tilsammen omfatter 26,1 pst. av timeverkene, 26,6 pst. av produksjonsverdien og 26,5 pst. av den «tillagte» verdi. I gruppe nr. 2 kommer Vestfold, Sør-Trøndelag, Bergen, Hedmark, Vest-Agder, Opland, Nordland og Møre og Romsdal med en samlet andel av timeverkene på 28,6 pst., av produksjonsverdien ph 26,5 pst. og av den «tillagte» verdi på 24,8 pst. De andre fem fylker sogner til den siste gruppen som tilsammen omfatter henholdsvis 6,4, 5,8 og 6,6 pst. av timeverk, produksjonsverdi oversikt. Råstoffverdi Pst.vis Pst. av 1 000 kr. stigning 1 000 kr. total fra 1937 Tillagt verdi (Bruttoprod.verdi råstoffverdi) Pst. av total Pst.vis stigning fra 1937 Fylker 141 324 86 612 148 549 35 270 22 163 82 852 51 272 41 839 16 894 54 721 66 194 61 507 27 603 9 829 24 929 33 713 14 648 19 469 3 792 2 261 14,9 9,2 15,7 3,7 2,4 8,8 5,4 4,4 1,8 5,8 7,0 6,5 2,9 1,0 2,6 3,6 1,6 2,1 0,4 0,2 -:- 6,6 ± 8,0.-- 1,3 -;-- 6,2 12,4 1,0 -:-. 8,8 -:- 4,9 6,0 17,9 -i- 2,8 -:- 11,7 5,4 12,8 2,2 0 6,9 9,2 10,3 1,7 124 205 108 660 269 863 38 602 28 159 77 965 52 394 96 700 19 913 34 629 76 977 64 143 42 326 15 016 23 999 49 664 18 260 25 908 5 227 20 102 10,4 9,1 22,6 3,2 2,4 6,5 4,4 8,1 1,7 2,9 6,5 5,4 3,5 1,3 2,0 4,2 1,5 2,2 0,4 1,7 ± 1,1 -:- 3,3 9,4 ± 1,4 ± 10,5 ± 7,0 -:- 5,8 5,9 28,0 4,7 1,5 ±. 2,5 7,5 19,8 -:- 5,7 3,1 -:-- 1,9 13,1 4,9 50,6 Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 945 441 100,0-2.- 2,2 1 192 712 100,0 2,7 Riket
16 Tabell I. Antall bedrifter, utførte timeverk, brutto Hovedgrupper Utforte timeverk Råstoffverdi Produksjonsverdi Utforte timeverk Antall bedrifter Antall bedrifter Produksjonsverdi Råstoffverdi 1000 1000 kr. 1000 kr. 1000 1000 kr. 1000 kr. Østfold Akershus I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri v. olje- og fettindustri VI. Gassverk VIL Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tek stilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper. 109 71 10 113 23 10 14 28 57 16 3 519 7 375 1 254 3 800 9 302 2 550 1 851 4 503 1 893 416 10 246 40 897 34 393 19 191 80 787 13 890 8 476 18 322 38 014 1 310 1 272 17 177 22 187 12 701 44 214 4 688 4 438 8 332 26 011 304 2 38 78 23 3 100 16 4 14 6 45 7 152 1 274 11 950 1 535 121 3 125 2 291 336 2 523 756 907 96 3 154 4 884 74 428 18 743 1 415 17 981 20 326 3 001 11 539 3 630 35 897 274 949 886 28 039 7 589 431 12 850 10 390 1 514 5 968 1 645 16 282 69 451 36 463 265 529 141 324 336 25 066 195 272 86 612 Buskerud Vestfold I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier J 2 28 48 8 4 56 42 6 8 8 30 6 516 1 071 4 286 977 76 1 663 9 015 961 2 202 827 549 383 733 7 989 21 858 8 904 505 9 516 86 122 4 208 9 694 4 459 5 550 1 279 407 1 187 7 564 4 158 206 6 151 52 897 1 540 4 918 2 138 1 243 443 34 44 7 7 3 45 9 4 9 7 44 9 1 143 8 769 323 664 55 1 136 1 652 97 989 453 1 002 253 4 465 35 747 3 190 19 093 362 7 743 13 907 657 5 598 2 095 9 849 960 618 13 489 1 405 14 059 142 5 057 8 338 420 3 427 1 024 3 074 219 Alle grupper 246 22 529 160 817 82 852 222 16 5361103 666 51 272 Rogaland Hordaland I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper 7 20 56 3 27 1 61 3 5 19 12 142 15 3 054 1 282 4 644 38 1 308 99 1 772 63 229 2 129 1 313 6 438 906 31 854 2 794 19 690 267 18 825 708 8 696 344 1 057 13 279 3 339 38 682 3 636 14 732 268 7 830 91 12 150 222 4 950 373 409 6 856 1 468 15 989 856 5 11 37 5 8 45 2 8 29 1 44 3 922 461 3 798 1 294 307 1 261 540 343 5 760 10 2 213 38 370 1 564 17 853 8 956 2 857 3 965 2 182 4 067 28 494 31 17 311 17 827 338 7 820 2 700 1 936 1 870 820 2 718 16 581 18 8 879 371 23 275 143 1711 66 194 195 19 909 125 650 61 507
produksjonsverdi og rei stoffverdi fylkesvis fordelt 17 Antall bedrifter Utførte timeverk Antall bedrifter Utførte timeverk Antall bedrifter Utforte timeverk Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi 1000 1000 kr. 1000 kr. 1000 1000 kr. 1000 kr. 1000 1000 kr. 1000 kr. Oslo Hedmark Opland 16 379 1 946 633 14 787 1 745 177 12 1 101 2 309 164 228 20 950 110 159 39 378 36 654 9 310 2 349 21 1 449 4 549 1 406 22 3 254 13 679 5 119 16 1 047 19 380 10 130 1 555 3 143 990 64 1 844 9 609 4 006 74 1 690 10 719 8 111 53 1 282 6 795 4 375 36 1 369 6 481 2 758 5 786 5 920 3 561 11 i 470 11 208 6 609 33 1 304 8 857 4 341 3 85 910 586 6 725 3 078 1 729 31 3 672 17 174 8 383 7 453 1 666 841 154 9 946 44 468 19 884 5 201 901 437 77 9 539 146 162 43 352 54 686 47 863 20 474 53 562 11 827 3 617 139 9 107 41 723 12 345 6 123 500 114 10 174 525 113 831 60 366 418 412 148 549 184 6 059 73 872 35 270 172 8 769 50 322 22 163 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 7 870 7 897 3 600 6 1 659 15 598 7 237 4 2 809 43 872 30 292 25 2 055 11 126 1 307 24 216 596 53 10 69 167 37 33 1 609 5 437 1 745 32 1 866 8 044 3 455 38 6 727 75 489 10 524 7 95 984 400 1 20 93 35 1 52 304 119 36 895 4 586 2 986 25 739 3 088 1 799 32 1 516 7 650 4 122 16 3 262 20 557 13 483 9 894 8 236 4 478 6 1 114 8 801 5 507 4 447 5 185 3 598 6 900 5 816 3 781 10 830 4 650 2 410 3 112 406 206 7 741 2 925 1 231 8 203 571 233 23 592 9 319 4 746 16 307 3 055 1 288 20 509 8 446 4 412 10 237 824 181 4 66 298 53 8 170 676 136 168 16 279 1 138 539 41 839 121 5 622 36 807 16 894 142 9 680 89 350 54 721 Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal 4 2 143 17 388 5 978 1 297 756 9 146 482 86 7 192 501 6 21 408 872 52 58 3 946 16 854 6 358 3 47 76 26 45 1 686 5 943 2 548 6 130 2 380 952 5 103 1 165 498 4 44 527 380 29 530 5 867 3 493 1 392 2 961 949 2 97 547 209 17 572 2 632 1 378 12 177 897 620 4 162 830 336 54 2 496 8 663 4 963 6 152 858 398 20 1 320 6 301 3 117 6 220 798 439 22 2 364 10 794 7 113 32 2 875 10 827 5 649 5 488 1 408 818 70 4 978 9 497 3 611 19 1 693 19 981 6 511 17 696 3 250 1 562 38 763 5 431 2 799 24 1 195 4 658 1 371 10 173 558 141 201 12 686 69 929 27 603 58 4 007 24 845 9 829 292 13 792 I 48 928 I 24 929
Tabell L (forts.) Hovedgrupper 18 Råstoffverdi Ut- Antall forte bedrif- timeter verk 1000 1000 kr. 1000 kr. Sør-Trøndelag Ut- Antall forte bedrif- timeter verk 1000 Produksjonsverdi Rdstoffverdi Produksjonsverdi 1000 kr. 1000 kr. Nord-Trøndelag I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper. 9 3 193 24 840 9 323 12 302 936 33 38 3 864 16 456 5 305 3 173 1 506 963 11 178 1 993 909 1 161 1 008 357 43 1 144 6 019 4 329 6 782 5 803 3 221 9 297 1 636 939 19 901 3 845 2 063 37 2 182 17 072 5 603 15 522 2 263 728 203 13 6991 83 3771 33 713 Nordland 2 1 109 8 557 2 047 12 312 850 71 12 393 2 748 942 4 6 53 38 30 1 362 9 508 6 566 5 669 5 682 2 729 8 379 1 615 680 3 47 115 63 22 360 3 685 1 492 2 23 95 20 100 4 660 32 908 14 648 Troms I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri. X. Tekstilindustri... XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper 8 4 801 23 983 7 886 14 712 2 371 243 20 1 169 3 804 1 263 43 384 4 769 3 41; 15 448 2 566 1 668 4 278 938 488 3 59 204 124 14. 217 6 361 4 273 5 113 381 106 126 8 181 45 377 19 469 Finnmark 1 J 1 106 50 16 747 2 560 449 13 297 3 871 2 328 3 32 165 106 2 21 65 25 6 187 2 039 806 4 69 269 78 45 1 459 9 019 3 792 Riket 1 I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper 1 3 487 18 581 2 39 105 42 33 215 1 784 1 200 5 434 1 893 1 019 41 4 175 22 363 2 261 62 28 821 238 209 100 700 417 14 907 53 992 7 009 885 84 000 409 880 154 586 107 9 907 124 884 29 107 217 6 135 111 101 70 535 15 1 529 9 649 3 244 880 27 267 141 195 89 182 194 33 478 277 661 160 006 88 6 613 43 461 20 724 218 26 522 129 683 71 031 372 28 698 108 200 49 474 760 31 309 430 009 172 566 290 14 026 60 229 17 277 4 505 313 212 2138153 945 441
19 og «tillagt» verdi. Av følgende sammenstilling ser en hvorledes den industrielle virksomhet fordeler seg prosentvis på de tre hovedlandsdeler i 1938. Brutto- Time-produksjons- «Tillagt» verk verdi verdi Østlandetpst 62 66 67 Sørlandet og Vestlandet» 28 25 23 Trøndelag og Nord-Norge» 10 9 10 Som en ser av tabell H sidene 14-15 vil rekkefølgen av fylkene ordnet etter betydning bli noe forskjellig ettersom en bruker timeverk, produksj onsverdi eller «tillagt» verdi som mål. Som nevnt er den «tillagte» verdi det beste sammenligningsgrunnlag i denne forbindelse. Foruten selve fordelingen viser tabell H også hvorledes antall utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi, råstoffverdi og «tillagt» verdi innen de enkelte fylker har forandret seg fra 1937 til 1938. Nærmere detaljer om industriens oppbygging i de forskjellige fylker finner en i tabell I på sidene 16-18, hvor antall bedrifter, utførte timeverk, produksjonsverdi og råstoffverdi for de forskjellige hovedgrupper i 1938 er fordelt fylkesvis. En har i mange tilfelle måttet slå sammen flere grupper for at oppgavene fra den enkelte bedrift ikke skulle komme til syne. B. Oppgaver over industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i 1937. I årene fra 1897 til og med 1918 utarbeidde Rikstrygdeverket en årlig industristatistikk på grunnlag av oppgaver fra alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. For 1919 og 1920 ble disse oppgaver ikke bearbeidd; men fra og med 1921 da Det Statistiske Sentralbyrå overtok arbeidet, ble statistikken igjen off entliggj ort årlig til og med 1930. I de følgende tre år, 1931-33, hadde Byrået som tidligere nevnt ikke anledning til å fortsette dette arbeidet på grunn av manglende bevilgning, men fra og med 1934 er oppgavene igjen bearbeidd. Resultatene av tellingen for 1937 vil bli kommentert i det følgende. En skal ikke her komme nærmere inn på omfanget av industristatistikken, da det er gjort utførlig rede for dette i publikasjonen for 1921. I 1922 ble det innført en ny gruppeinndeling som er omtalt i statistikken for det år. Siden Byrået gikk i gang med å utarbeide en industriell produksjonsstatistikk fra og med 1927, har industristatistikken tapt en del av sin betydning som målestokk for industriens utvikling; men da produksjonsstatistikken stort sett er begrenset til de bedrifter hvor det er utført 12 000 timeverk
20 eller mer i året, gir denne ikke et bilde av hele industrien. Industristatistikken omfatter et stort antall mindre bedrifter og inneholder således verdifulle supplerende opplysninger til produksjonsstatistikken. For 1937 omfattet produksjonsstatistikken i alt 4 306 bedrifter, mens industristatistikken omfattet hele 14 071 bedrifter. Statistikken for 1937 har samme form som for hrene før. Den inneholder som før oppgave over antall bedrifter, antall funksjonærer og lønn til disse, utførte timeverk og utbetalt arbeiderlønn fordelt på menn og kvinner, foruten en rekke opplysninger om drivkraft m. v. Se tabellene 4 og 5, side 72 og flg. Disse oppgaver gis for de forskjellige hoved- og undergrupper av industrien. Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn. Da omfanget av statistikken er bestemt av loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. gjør en oppmerksom på at en øking av antall bedrifter ikke behøver å bety at det er startet et tilsvarende antall nye bedrifter. Stigningen kan til dels skyldes at allerede eksisterende bedrifter, f. eks. håndverksbedrifter, har tatt mekanisk drivkraft i bruk og derfor er kommet inn under loven. Statistikken omfatter som tidligere nevnt i alt 14 071 bedrifter mot 13 651 i 1936. Det har altså, vært en øking på 420 bedrifter. Den største stigning finner en i følgende grupper: Treindustrien (271), jern- og metallindustrien (113), jord- og steinindustrien (43) og nærings- og nytelsesmiddelindustrien (40). I enkelte andre grupper er antall bedrifter gått litt ned. Tabell A viser hvor mange bedrifter de enkelte hovedgrupper har omfattet fra og med 1930. Tabell A. Industrigrupper Antall bedrifter 1930 1934 1935 1936 1937 I. Malm- og metallutvinning 64 60 61 62 67 II. Jord- og steinindustri 754 817 909 927 970 III. Jern- og' metallindustri 1 741 1 929 2 108 2 170 2 283 IV. Kjem. og elektrokjem. industri 146 134 146 157 151 V. Olje- og fettindustri 260 261 298 295 294 VI. Elektrisitets- og gassverk 536 579 600 607 586 VIL Treindustri 3 463 3 946 4 176 4 414 4 685 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 271 265 270 277 269 IX. Lær- og gummivareindustri 142 163 171 187 188 X. Tekstilindustri 263 272 285 293 301 XI. Bekleiningsindustri 475 545 609 679 664 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 2 612 2 870 2 967 3 083 3 123 XIII. Polygrafisk industri 448 470 493 500 490 I alt 11 175 12 311 13 093 13 651 14 071
21 Tabell B gir en oversikt over utførte timeverk i de senere år. For industrien sett under ett er timeverkene steget med 7,3 pst. fra 1936 til 1937. Alle grupper unntatt olje- og fettindustrien viser stigning, men oppgangen er noe forskjellig. Sterkest er økingen ved malm- og metallutvinningen (12,2 pst.), i den kjemiske og elektrokjemiske industri (12,2 pst.) og i jernog metallindustrien (11,6 pst.). For de andre industrigrupper varierer stigningen mellom 8,0 og 1,9 pst., bortsett fra olje- og fettindustrien, hvor antall utførte timeverk er avtatt med 8,4 pst. Tabell B. Industrigrupper 1930 Utforte timeverk 1934 1935 1936 1937 I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjem. og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri 1000 22 209 18 250 68 470 10 915 5 766 10 124 28 322 38 272 5 386 23 333 23 632 43 650 11 141 1000 19 925 17 341 62 696 8 339 5 016 10 257 26 613 35 744 6 171 26 722 24 773 45 222 12 099 1000 21 216 17 237 71 514 8 866 6 017 10 378 30 512 35 903 6 584 27 107 27 184 50 493 12 808 1000 23 980 18 810 83 692 8 901 6 545 10 914 33 635 38 343 7 311 29 124 30 339 52 468 13 426 1000 26 915 20 042 93 379 9 991 5 997 11 120 36 312 41 370 7 888 30 087 32 560 54 204 13 876 I alt 309 470 300 918 325 819 357 488 383 741 Undersøker en hvordan de utførte timeverk etter industristatistikken har forandret seg i forhold til det samlede antall arbeidstimer i de bedrifter som produksjonsstatistikken omfatter, finner en at endringene ikke har gått helt parallelt, men forskjellen er i alminnelighet relativt liten. Tabell C ph neste side viser bevegelsen for de forskjellige hovedgrupper. De industrier som ikke er med i produksjonsstatistikken, eksempelvis meierier og elektrisitetsverk, er i denne tabell også holdt utenfor industristatistikkens oppgaver, slik at tallene er sammenlignbare. Når en fra industristatistikkens tall trekker timeverkene for de grupper som ikke er tatt med i produksjonsstatistikken, får en, som i tabell C, etter industristatistikken 347,7 mill. utførte timeverk i 1937 mot 319,3 mill. etter produksjonsstatistikken. Differansen mellom disse to tall, 28,4 mill., er det samlede antall timeverk utført i de små bedrifter som ikke er med i produksjonsstatistikken, da de gjennomsnittlig i året beskjeftiger mindre enn 5 mann. Tabell D viser hvorledes disse små bedrifter fordeler seg på de enkelte hovedgrupper. Storparten av disse bedrifter finner en i treindustrien med et stort
22 Tabell C. Industrigrupper Utførte timeverk etter industristatistikken 1000 tv. 1936 1000 t.v. 1937 Pst.- vis stigning Utførte timeverk etter produksjonsstatistikken 1000 t.v. 1936 1000 t.v. 1937 Pst.- vis stigning I. Malm- og metallutvinning.. 23 980 26 915-1- 12,2 23 778 26 617 + 11,9 II. Jord- og steinindustri 16 700 17 804 + 6,6 15 673 16 534 -I- 5,5 III. Jern- og metallindustri 83 485 93 106-1-- 11,5 74 448 82 737 -I- 11,1 IV. Kjem. og elektrokjem. industri 8 901 9 991 + 12,2 8 644 9 804 + 13,4 V. Olje- og fettindustri 6 527 5 983 --- 8,3 6 081 5 533 ---. 9,0 VI. Gassverk 1 549 1 556 -II 0,5 1 549 1 556 HI 0,5 VII. Treindustri 33 635 36 312 + 8,0 24 898 27 457 + 10,3 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 36 825 39 781 + 8,0 36 366 39 342 + 8,2 IX. Lær- og gummivareindustri. 7 215 7 796 + 8,1 6 660 7 274-1- 9,2 X. Tekstilindustri 28 986 29 942 -I- 3,3 28 578 29 540 + 3,4 XI. Bekledningsindustri 28 185 30 190 + 7,1 25 355 27 645 + 9,0 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 31 828 32 837 + 3,2 31 081 31 771 + 2,2 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier 14 944 15 465-4- 3,5 13 020 13 511 + 3,8 Alle grupper 322 760 347 678 + 7,7 296 131 319 321-1- 7,8 - antall små sagbruk, i jern- og metallindustrien hvor det særlig er smier og automobilverksteder som. teller blant de små, i bekledningsindustrien med de mange systuer, videre i den polygrafiske industri og jord- og steinindustrien. Tabell D. Industrigrupper Små bedrifter (ikke med i prod.statistikken) 1930 1936 1937 Antall Timeverk 1000 Antall Timeverk 1000 Antall Timeverk 1000 Jord- og steinindustri 183 667 225 1 027 225 1 270 Jern- og metallindustri 1 163 6 724 1 391 9 037 461 10 369 Treindustri 2 973 6 810 3 699 8 738 3 850 8 855 Tekstilindustri 69 550 63 408 68 402 Bekledningsindustri 137 1 180 228 2 830 195 2 545 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 304 611 250 747 256 1 066 Polygrafisk industri og bokbinderier 253 1 357 270 1 924 257 1 954 Andre grupper. 267 2 210 275 1 919 252 1 896 I alt 5 349 20 109 6 401 26 630 6 564 28 357 Sett under ett er timeverkene i de små bedrifter som ikke er med i produksjonsstatistikken, steget fra 26,6 mill. i 1936 til 28,4 mill. i 1937, m. a. o. 6,5 pst., mens det samlede antall timeverk i industrien, sett bort fra grupper som
23 ikke er med i produksjonsstatistikken, er steget litt sterkere, nemlig 7,7 pst. Denne forskjell i utviklingen var ennå mer fremtredende fra 1935 til 1936. Timeverkene i de små bedrifter steg således bare 3,9 pst., mens antall utforte timeverk ved hele industrien økte 10,4 pst. Dette kan dels skyldes at enkelte små bedrifter er blitt så store at de er kommet med i produksjonsstatistikken, dels at de store bedrifter vanligvis øker virksomheten sterkere enn de små etter hvert som konjunkturene stiger. I årene like før 1936 økte virksomheten ved de små bedrifter derimot mer enn ved de større. Således var økingen ved de små bedrifter fra 1930 til 1934 og fra 1934 til 1935 henholdsvis 11,8 og 12 pst., mens timeverkene i de bedrifter som produksjonsstatistikken omfatter, avtok fra 1930 til 1934 med 5,1 pst. og gikk fram fra 1934 til 1935 med 8,5 pst. Tabell E viser hvordan timeverkene fordeler seg på menn og kvinner. Av det samlede antall utførte timeverk i 1937 falt 21,6 pst. på kvinnene mot 21,9 og 22,1 pst. i 1936 og 1935. Fordelingen viser altså ingen vesentlige variasjoner i disse hr. Tabell E. Industrigrupper Funksjonærer Antall Lønn Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Tils. Menn Lønn Kvinner Tils. I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt 1937 1936 1935 1934 1930» 1929» 1928 1927» 1926 1 032 792 5 809 1 109 745 2 112 1 203 1 554 456 1 340 1 518 3 809 1000 kr. 6 788 3 629 26 284 6 578 3 992 9 331 4 017 9 420 2 256 6 663 6 010 16 765 2 688 578 22 107 104421 21 108 96 125 20 578 91 135 18 948 86 012 15 727 76 136 15 485 73 935 15 034 71 620 14 732 72 370 15 439 79 123 1000 26 672 18 871 88 753 8 745 5 218 11 003 35 759 35 925 5 038 10 195 9 385 34 594 10 649 300 807 279 244 253 930 235 423 249 074 249 239 231 975 209 169 211 497 1000 243 1 171 4 626 1 246 779 117 553 5 445 2 850 19 892 23 175 19 610 3 227 82 934 78 244 71 889 65 495 60 396 61 442 56 988 54 584 52 581 1000 I 000 kr. 1000 kr. 1000 kr 26 915 38 916 193 39 109 20 042 24 038 841 24 879 93 379 118 311 4 238 122 549 9 991 14 055 1 152 15 207 5 997 6 990 663 7 653 11 120 17 528 130 17 658 36 312 36 312 391 36 703 41 370 50 859 4 984 55 843 7 888 6 551 2 384 8 935 30 087 12 279 14 495 26 774 32 560 11 768 18 515 30 283 54 204 44 576 14 746 59 322 13 876 18 647 2 996 21 643 383 741 400 830 65 728 466 558 357 488 345 748 57 738 403 486 325 819 306 627 52 157 358 784 300 918 284 311 47 473 331 784 309 470 322 443 45 547 367 990 310 681 320 224 45 938 366 162 288 963 302 252 43 596 345 848 263 753 293 611 44 522 338 133 264 078 340 390 48 838 389 228
24 Av de 82,9 mill. timeverk som ble utført av kvinner, falt 27,9 pst. på bekledningsindustrien, 23,6 pst. på nærings- og nytelsesmiddelindustrien og 24,0 pst. på tekstilindustrien, eller tilsammen i disse tre grupper 75,5 pst. av det samlede antall timeverk utført av kvinner i industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Utenom disse industrier beskjeftiger også papir-, jern- og metall-, polygrafisk- og lær- og gummivareindustrien forholdsvis mange kvinner. Tabell F viser fordelingen av de utførte timeverk på menn og kvinner for de forskjellige hovedgrupper i 1936 og 1937. Videre gir tabellen en oversikt over den prosentvise endring i timeverkene fra 1936 til 1937. Tabell F. industrigrupper Utførte timeverk, pst.vis fordelt på menn og kvinner 1936 Menn Kvinner Pst. Pst. 1937 Menn Kvinner Pst. Pst. Utforte timeverk, pst.vis stigning fra 1936 til 1937 Menn Kvinner Pst. Pst. Tils. Pst. I. Malm- og metallutvinning 99,0 1,0 99,1 0,9 II. Jord- og steinindustri 93,7 6,3 94,2 5,8 III. Jern- og metallindustri 95,3 4,7 95,0 5,0 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 87,8 12,2 87,5 12,5 V. Olje- og fettindustri 89,2 10,8 87,0 13,0 VI. Elektrisitets- og gassverk 99,0 1,0 98,9 1,1 VII. Treindustri 98,3 1,7 98,5 1,5 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 86,1 13,9 86,8 13,2 IX. Lær- og gummivareindustri. 63,7 36,3 63,9 36,1 X. Tekstilindustri 35,4 64,6 33,9 66,1 XI. Bekledningsindustri 29,5 70,5 28,8 71,2 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 63,7 36,3 63,8 36,2 XIII. Polygrafisk industri 76,5 23,5 76,7 23, 3 Alle grupper 78,1 21,9 78,4 21,6 + 12,3 5,2 + 12,2 + 7,0 + 0,4 + 6,5 + 11,3 + 16,6 + 11,6 + 11,8 + 15,2 + 12,2 + 10,7 + 10,5 + 8,4 + 1,8 + 7,3 + 1,9 + 8,1 + 3,0 + 8,0 + 8,8+ 2,2+ 7,9 + 8,2 + 7,4 + 7,9 + 1,0+ 5,7+ 3,3 + 5,0 + 8,3 + 7,3 d- 3,5 d- 3,o d- 3,3 H- 3,7 H- 2,3 H- 3,1 + 7,7+ 6,0+ 7.3 Timeverk utført av kvinner er absolutt sett økt fra 78,2 mill. i 1936 til 82,9 mill. i 1937, eller med 6,0 pst., mens timcverk utført av menn viser en oppgang på 7,7 pst. Den forholdsvis sterkere stigning i timeverk utført av menn enn av kvinner skyldes dels at de grupper hvor mennene er sterkest representert, er økt mest fra 1936 til 1937. Det gjelder særlig malm- og metallutvinningen, jern- og metallindustrien, treindustrien og tremasse-, celluloseog papirindustrien. Tabell E foran viser at den utbetalte lønn til kroppsarbeidere er okt fra 403,5 mill. kr. i 1936 til 466,6 mill. kr. i 1937, eller 15,6 pst., mens timeverkene SOM nevnt er gått opp 7,3 pst.
25 Antallet av funksjonærer og utbetalt lønn til disse er også økt betydelig fra 1936 til 1937. Disse oppgaver viser en storre eller mindre stigning for de fleste hovedgrupper. Drivkraft. Tabell G gir en oversikt over kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner, men inneholder ingen oppgaver over hvor meget det faktisk er produsert av kraft. Kapasiteten av primærkraftmaskineriet var i alt 2 816 000 IIK i 1937 mot 2 841 000 IIK i 1936. Det har altså vært en liten tilbakegang, som vesentlig faller på vannkraftmaskiner i drift. Tabell G. Maskinenes art 1928 1929 1930 1934 1935 1936 1937 Vannkraftmaskiner i drift.. Dampkraftmaskiner i drift. Eksplosjonsmotorer i drift. alt primmrkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift 1000 HK 1000 kw 2 131 98 13 2 242 215 2 027 178 134 2 420 1 502 2 136 116 16 2 268 214 2 054 183 148 2 451 1 513 2 164 '2495 2 497 2 572 2 550 130 104 98 147 154 171 19 21 25 29 2 311 '2618 2 616 2 744 2 733 223 1 208 203 218 210 2 088 '2410 2 413 2 526 2 523 189 108 152 97 83 147 53 98 45 20 2 500 1 2 726 2 768 2 841 2 816 1 554 1J774 1 757 1 838 1 823 Tallene er rettet. Som tabell G viser var kapasiteten av det installerte primærkraftmaskineri som i løpet av 1937 hadde vært i drift, i alt 2 733 000 HK. Herav ble 210 000 HK brukt direkte til arbeidsmaskineri og 2 523 000 HK nyttet til drift av generatorer. Tabell H neste side gir en oversikt over kapasiteten av primærkraftmaskineriet fra 1913 til og med 1937. Tabell I inneholder installasjonskapasiteten av de kraftmaskiner som brukes i de forskjellige industrigrupper. Oppgavene gjelder bare maskiner og apparater som har vært i drift uansett hvor lang tid i året. Den samlede installasjonskapasitet var i 1937 2 110 000 HK mot 1 961 000 HK i 1936. Den vesentlige del av økingen faller på malm- og metallutvinningen (90 100 HK), på tremasse-, cellulose- og papirindustrien (21 200
26 Tabell H. År Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Vannkraft Dampkraft og eksplosjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer Ta bell I. 1000 HK 1913.... 1914.... 1915.... 920 1916.... 1917.... 1918... 1921.... 1922.... 1 833 1923.... 1 916 1924.... 1 903 1925.... 1 963 1926 2 006 1927.... 2 086 1928... 2 265 1929.... 2 284 1930.... 2 312 1934 1.. 2 548 1935.... 2 595 1936.... 2 617 1937.... 2 570 Tallene er rettet. 1000 HK 1000 HK 1000 HK 193 139 158 156 161 163 164 156 167 188 178 173 224 246 912 992 1 113 1 333 1 394 1 490 1 744 1 972 2 074 2 059 2 124 2 169 2 250 2 421 2 451 2 500 2 726 2 768 2 841 2 816 574 707 772 1 048 1 123 1 225 1 501 1 543 1 561 1 587 1 670 1 815 1 857 2 027 2 054 2 088 2 410 24J3 2 526 2 523 1937 Industrigrupper Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorenes påst. yteevne Elektrolyse, smelting, elektr. darn pkj eler o. 1. I alt I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri. VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Laer- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri. XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri 1 Tallet er rettet. I alt 1937» 1936» 1935 1934 1930 HK HK HK 11K 3 514 111 626 371 600 486 740 5 323 40 636 456 46 415 3 855 121 461 17 499 142 815 3 478 81 295 462 162 546 935 4 077 16 567 23 178 43 822 915 22 184 21 420 44 519 46 941 80 040 364 127 345 113 096 253 669 123 304 490 069 191 13 633 447 14 271 2 046 29 207 9 296 40 549 21 5 730 423 6 174 26 311 72 999 11 534 110 844 8 855 341 9 196 209 768 857 902 1 042 024 2 109 694 217 513 794 901 948 166 1 960 580 202 731 764 365 823 024 1 790 120 208 340 734 415 861 572 1 804 327 222 942 686 213 918 508 1 827 663
27 HK) og jern- og metallindustrien (10 600 TIK). Tabellen viser videre at en meget stor del av oppgangen gjelder apparater som brukes til elektrolyse o. 1. Tabell J viser en oversikt over kraftmaskineriet i industrien fra 1913 til 1937. En gjor oppmerksom på at bedriftene for 1922 til dels har gitt beregnede oppgaver, og disse tall er antagelig litt for lave. Noen storre rolle spiller imidlertid *ikke dette forhold. Tabell J. Ar 1913..... 1914 1916 1917 1918 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1930 1934 1935 1936 1931 Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer Antall Påst. yteevne Any. til smelting, elektrolyse o. 1. I alt HK HK HK HK 247 376 12 229 169 524 286 849 703 749 241 892 14 249 204 915 301 689 748 496 235 477 19 683 271 072 485 872 992 421 219 239 22 624 305 088 508 365 1 032 692 205 741 25 342 340 938 535 342 1 082 021 31 043 424 936 498 633 225 000 28 975 392 331 433 700 1 051 031 225 380 31 113 423 354 518 604 1 167 338 213 651 32 893 444 330 525 518 1 183 499 228 885 34 250 472 082 617 457 1 318 424 215 689 36 715 496 600 686 176 398 465 220 938 38 255 547 419 675 625 1 443 982 215 749 39 393 589 484 684 633 1 489 866 214 235 42 314 642 000 795 654 1 651 889 222 942 45 791 686 213 820 044 1 729 199 222 942 45 791 686 213 '918 508 "1 827 663 208 340 57 392 734 415 1861 572 1 804 327 202 731 63 723 764 365 1823 024 '1 790 120 217 513 71 090 2 794 901 "948 166 1 1 960 580 209 768 78 809 857 902 1 042 024 2 109 694 Inklusive den kraft som er gått med til elektriske dampkjeler som tidligere ikke er regnet med. 2 Tallet er rettet. Byrået har ingen oppgaver over det virkelige forbruk av kraft i industrien. Produksjonsstatistikken gir bare opplysning om hvor mye de storre industribedrifter har betalt i leie for elektrisk kraft. Statens og kommunenes industribedrif ter. Tabellene foran omfatter alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v., også de offentlige bedrifter, selv om disse ikke er trygdet. Da det er av interesse å ha særskilte oppgaver for Statens og de kommunale bedrifter, har en skilt dem ut av statistikken. I tabellene K og L er en rekke oppgaver for de offentlige bedrifter i 1936 og 1937 stilt sammen.
28 Tabell K. 1936 1937 Statens bedrifter Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt Statens bedrifter Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt Antall bedrifter» funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr. 65 664 3 109 443 508 2 022 2 686 8 469 11 578 64 705 3 398 429 493 1 901 2 606 8 241 11 739 Kroppsarbeidere. Utforte timeverk av menn 1000»» kvinner»»» i alt» Utbetalt lønn til menn 1000 kr.» kvinner»» i alt» Primærkraft i alt HK 10 598 413 11 011 15 565 488 16 053 258 893 10 063 20 661 263 676 10 326 21 337 14 283 29 848 247 735 14 530 30 583 892 835 1 151 728 11 799 426 12 225 17 670 529 18 199 258 892 9 965 21 764 221 647 10 186 22 411 16 011 33 681 244 773 16 255 34 454 885 81711144 709 Tabell L. Utforte timeverk Industrigrupper Statens bedrifter 1936 Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt Statens bedrifter 1937 Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Jern- og metallindustri 8 993 297 9 290 10 112 369 10 481 Elektrisitets- og gassverk.. 240 8 128 8 368 220 8 247 8 467 Treindustri 187 887 1 074 193 370 563 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 469 479 948 470 549 1 019 Andre industrier 1 122 535 1 657 1 230 651 1 881 I alt 11 011 10 326 21 337 12 225 10 186 22 411 Tabell K viser at det ved de offentlige bedrifter ble utfort i alt 22 411 000 timeverk i 1937 mot 21 337 000 i 1936. Det gir en stigning på 5,0 pst., mens timeverkene i industrien under ett er edit med 7,3 pst. Av det samlede antall arbeidstimer i industrien faller 5,8 pst. på de offentlige bedrifter herav 3,2 pst. ph Statens og resten, 2,6 pst., på de kommunale bedrifter. Tabell L viser hvordan timeverkene i de offentlige bedrifter fordeler seg på de viktigere hovedgrupper. Statsbedriftene finner en vesentlig i jernog metallindustrien, som omfatter jernbanens og de militære verksteder. Av andre viktigere statsbedrifter kan en nevne sagbruk, impregneringsverk og moiler.
29 De viktigste kommunale bedrifter er elektrisitets- og gassverk. Videre har kommunene en del møller, slaktehus og sagbruk. økingen i utførte timeverk ved de offentlige bedrifter fra 1936 til 1937 faller vesentlig på jern- og metallindustrien. Antall bedrifter, timeverk m. v. fra 1922 til 1937. I tabell M har en stilt sammen oppgaver over antall bedrifter, antall funksjonærer og funksjonærlønn, utførte timeverk og arbeiderlønn for årene 1922-37. Oppgavene omfatter alle industribedrifter, også Statens og kommunenes. For årene før 1922 hadde en ikke tilsvarende oppgaver for de offentlige bedrifter og vil en sammenligne med disse år, må en holde Statens og de kommunale bedrifter utenfor. Tabell M. År Antall bedrifter Funksjonærer Arbeidere AntallLønn Timeverk 1 Lorin 1992 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1934 1935 1936 1937 1 000 kr. 1 000 1 000 kr. 9 427 12 723 69 405 261 890 417 656 9 872 13 629 68 072 280 464 405 508 10 190 14 137 70 732 293 510 433 380 10 512 15 219 81 616 306 246 487 231 10 475 15 439 79 123 264 078 389 228 10 548 14 732 72 370 263 753 338 133 10 929 15 034 71 620 288 963 345 848 10 919 15 485 73 935 310 681 366 162 11 175 15 725 76 136 309 443 367 990 12 311 18 948 86 012 300 918 331 784 13 093 20 578 91 135 325 819 358 784 13 651 21 108 96 125 357 488 403 486 14 071 22 107 104 421 383 741 466 558 Tabell M viser at det fra 1922 til 1937 har vært en sterk om enn ujevn øking i antall bedrifter og antall funksjonærer, mens timeverk utført av kroppsarbeidere ikke er steget i samme grad. Som tabell J foran viser er kraftforbruket også økt sterkt i dette tidsrom. I tabell N er antall bedrifter, antall timeverk og anvendt mekanisk drivkraft (maskinenes kapasitet) for de enkelte hovedgrupper stilt sammen for årene fra og med 1922. 3
30 Tabell N. 1 År 2 3 4 Antall bedrifter Antall timeverk Anv. mek. utfort av drivkraft' arbeidere 1 000 HK Den samlede industri. 1922 9 427 261 890 1923 9 872 280 464 648 734 1924 10 190 293 510 657 981 1925 10 512 306 246 700 967 1926 10 475 264 078 712 289 1927 10 548 263 753 768 357 1928 10 929 288 963 805 233 1929 10 919 310 681 856 235 1930 11 175 309 443 909 155 1934 12 311 300 918 942 755 1935 13 093 325 819 967 096 1936 13 651 357 488 2 1 012 414 1937 14 071 383 741 2 1 067 670 Jord- og steinindustri. 1922 664 14 607 1923 696 17 268 30 516 1924 717 18 903 30 825 1925 762 17 609 31 152 1926 715 12 571 28 847 1927 695 14 373 30 328 1928 700 16 789 31 941 1929 718 17 662 28 291 1930 754 18 250 32 916 1934 817 17 341 34 086 1935 909 17 237 39 066 1936 927 18 810 40 218 1937 970 20 042 45 959 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 1922 132 7 790 1923 131 8 443 33 106 1924 132 8 393 35 546 1925 137 9 812 36 453 1926 141 9 073 36 377 1927 136 8 293 35 964 1928 141 9 435 38 231 1929 143 10 934 78 604 1930 146 10 915 80 380 1934 134 8 339 86 131 1935 146 8 866 80 362 1936 157 8 901 84 131 1937 151 9 991 84 773 1 År 2 Antall bedrifter 3 Antall timeverk utfort av arbeidere 1 000 4 Anv. mek. drivkraft' HK I. Malm- og metallutvinning 1922 58 10 046 -- 1923 75 13 348 48 848 1924 72 15 669 48 819 1925 69 16 917 53 909 1926 68 14 831 57 224 1927 64 14 075 84 635 1928 59 17 472 105 458 1929 63 21 028 122 513 1930 64 22 209 127 986 1934 60 19 925 126 950 1935 61 21 216 128 561 1936 62 23 980 2 98 949 1937 67 26 915 2115140 III. Jern- og metallindustri. 1922 1 1 599 55 413 1923 1 629 60 121 85 102 1924 1 66259 931 84 926 1925 1 713 65 697 98 679 1926 1 671 52 928 99 090 1927 1 643 48 449 99 496 1928 1 680 61 041 88 173 1929 1 671 68 943 95 315 1930 1 741 68 470 113 957 1934 1 929 62 696 110 667 1935 2 108 71 514 114 700 1936 2 170 83 692 118 961 1937 1 2 283 93 379 125 316 1922 1923 1921 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1934 1935 1936 1937. Olje- og fettindustri. 214 4 242 -- 252 4 903 9 800 260 5 612 10 599 260 6 150 12 335 261 6 138 13 237 259 5 600 12 296 265 5 895 12 835 260 6 213 14 772 260 5 766 13 947 261 5 016 16 767 298 6 017 18 015 295 6 545 19 817 294 5 997 20 644 Eksklusive kraft til elektrolyse, smelting o. 1. Denne kraft utgjorde for hele industrien 433 700 HK i 1922, 518 604 HK i 1923, 525 518 HK i 1924, 617 457 HK i 1925, 686 176 HK i 1926, 675 625 HK i 1927, 684 633 HK i 1928, 795 654 HK i 1929, 820 044 HK i 1930, 861 572 HK i 1934, 823 024 HK i 1935, 948 166 HK i 1936 og 1 042 024 HK i 1937. De 861572, 823024, 948 166 HK og 1 042 024 HK for 1934, 1935, 1936 og 1937 omfatter også', kraft til elektriske dampkjeler, tidligere ikke regnet med. Tallene for 1936 og 1937 er ikke helt sammenlignbare med tallene for de tidligere hr da en del omformere ph ca. 40 000 HK uriktig er tatt med til og med 1935.
31 Tabell N (forts.). År 2 1 2 3 4 3I 4 Antall bedrifter Ant all timeverk Anv. mek. utfort av drivkraft' Ar arbeidere Antall bedrifter Antall timeverk Any. mek. utfort av drivkraft' arbeidere 1 000 IIK 1 000 HK VI. Elektrisitets- og gassverk.ivil Treindustri. 1922 440 10 292 1922 2 661 28 414 1923 453 10 463 11 003 1923 2 877 30 808 81 894 1924 463 10 404 13 655 1924 3 092 34 434 86 880 1925 498 11 379 14 296 1925 3 199 32 926 89 630 1926 518 10 625 19 583 1926 3 139 25 973 90 757 1927 519 10 567 25 012 1927 3 174 25 514 88 809 1928 527 10 003 20 937 1928 3 418 28 035 92 966 1929 532 9 814 19 406 1929 3 349 27 983 87 082 1930 536 10 124 21 340 1930 3 463 28 322 93 611 1934 579 10 257 19 029 1934 3 946 26 613 99 634 1935 600 10 378 18 675 1935 4 176 30 512 107 917 1936 607 10 914 19 257 1936 4 414 33 635 124 718 1937 586 11 120 23 099 1937 4 685 36 312 126 981 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. IX. Lær- og gummivareindustri. 1922 247 35 712 1922 143 3 155 1.923 257 36 893 250 678 1923 146 3 484 5 272 1924 261 33 782 246 212 1924 143 4 302 5 308 1925 267 41 205 256 694 1925 143 4 849 5 120 1926 268 35 681 258 753 1926 143 3 772 6 714 1927 271 37 715 276 779 1927 142 3 920 6 360 1928 275 38 092 301 861 1928 138 4 620 6 702 1929 273 39 546 293 259 1929 136 4 883 6 875 1930 271 38 272 301 466 1930 142 5 386 7 365 1934 265 35 744 314 109 1934 163 6 171 11 789 1935 270 35 903 313 551 1935 171 6 584 12 512 1936 277 38 343 351 675 1936 187 7 311 13 197 1937 269 41 370 366 765 1937 188 7 888 13 824 X. Tekstilindustri. XI. Bekledningsindustri. 1922 250 20 181 1922 414 18 259 1923 243 20 897 22 783 1923 413 19 652 3 961 1924 254 21 083 23 814 1924 408 19 600 4 111 1925 257 21 207 27 287 1925 418 20 657 4 000 1926 251 18 155 24 032 1926 427 17 665 4 001 1927 251 19 029 24 105 1927 444 ]8 222 3 960 1928 250 20 621 23 800 1928 452 20 394 4 109 1929 258 22 009 23 902 1929 464 22 126 4 575 1930 263 23 333 24 745 1930 475 23 632 4 346 1934 272 26 722 26 219 1934 545 24 773 4 896 1935 285 27 107 28 317 1935 609 27 184 5 232 1936 293 29 124 30 891 1936 679 30 339 5 459 1937 301 30 087 31 253 1937 664 32 560 5 751 Se noten på siden foran.
32 Tabell N (forts.). 1 2 3 4I 1 2 År Antall bedrifter Antall timeverk utført av arbeidere 1 000 Anv. mek. drivkraft' Ar HK. Antall bedrifter 3 Antall timeverk utfort av arbeidere 1 000 4 Any. mek. drivkraft' HK. XII. Nærings- og nytelsesmidd.ind. 1922 2 192 43 575 1922 1923 2 260 43 598 61 592 1923 1924 2 292 50 858 62 354 1924 1925 2 341 46 412 65 986 1925 1926 2 431 46 117 68 385 1926 1927 2 494 47 025 74 917 1927 1928 2 568 45 878 72 453 1928 1929 2 599 48 854 75 600 1929 1930 2 612 43 650 80 781 1930 1934 2 870 45 222 84 827 1934 1935 2 967 50 493 92 160 1935 1936 3 083 52 468 96 403 1936 1937 3 123 54 204 99 310 1937 Se noten på, side 30. XIII. Polygrafisk industri. 413 i0204 440 10 586 4 179 434 10 539 4 932 448 11 426 5 426 442 10 549 5 289 456 10 780 5 696 456 10 688 5 767 453 10 686 6 041 448 11 141 6 315 470 12 099 7 651 493 12 808 8 028 500 13 426 8 738 490 13 876 8 855 Bygge- og anleggsvirksomheten i 1938. Oppgavene omfatter all bygge- og anleggsvirksomhet som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. med unntagelse av den kommunale bygge- og anleggsvirksomhet, da det ikke er mulig å få skilt ut denne fra annet kommunalt arbeid. I følgende tabell gis en oversikt over utførte timeverk og utbetalt lønn i 1938 (foreløpige tall) for Statens og den private bygge- og anleggsvirksomhet, spesifisert for de forskjellige slags arbeider. Grupper I alt 1. Jernbaneanlegg 2 Veianlegg (inkl. gater) 3. Havneanlegg og bygging av fyr etc 4. Vassdragsregulering.... 5. Utbygging av kraftanlegg 6. Montering og rep. av linjer for telegraf, telefon og kraftoverføring 7. Entreprenørvirksomhet 8. Bygging og reparasjon av hus. 9. Malerarbeid 10. Blikkenslagerarbeid 11. Rørleggerarbeid 12. Elektrisk installasjon 13. Annet bygningshåndverk Staten Private Timeverk Lønn Timeverk Lønn 1 000 1000 kr. 1 000 1 000 kr. 32 395 43 796 47 728 81 128 5 801 10 395 19 700 23 420 1 137 1 409 1 737 2 385 259 293 762 742 146 152 382 508 3 921 6 054 1 234 1 902 379 685 10 498 21 769 95 115 20 753 33 044 3 574 6 367 963 1 533 4 020 6 711 4 104 6 433 658 1 007
33 Oppgavene over Statens bygge- og anleggsarbeider omfatter ikke de arbeider som Staten har overdratt til private firmaer. I disse tilfelle er det nemlig de private bedrifter som sender oppgave til Rikstrygdeverket. Det bemerkes at en ikke har kunnet foreta en fullstendig spesifikasjon på, de forskjellige slags arbeider, idet de store entreprenørforretninger er samlet i en gruppe uansett hvad slags arbeid de utfører. Disse firmaer utfører også delvis alminnelig husbygging, kraftanlegg m. v. Byrået har måttet følge den gruppering som Rikstrygdeverket bruker. Tabellen nedenfor viser utførte tim ever k i den private byggevirksomhet fra 1926 (for 1931 er det ikke utarbeidd oppgaver): 1926 1927 1928 1929 1930 1932 1933 1934 1935 1936 1 1937 1938 2 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Entreprenører, husbygging o. 1..... Vassdragsregulering, kraftutbygging, kraftoverfør., elektrisk install.. Annen bygge- og anleggsvirksomhet. 18 354 18 449 27 808 27 588 25 400 24 522 24 538 28 260 32 154 38 793 40 359 40 466 2 717 2 977 3 344 3 741 3 830 1 028 2 008 718 666 677 4 217 3 970 4 042 592 733 840 4 500 5 186 949 1 022 5 087 5 866 1 224 1 396 I alt 22 099 23 434 31 870 31 995 29 907 29 331 29 241 33 142 37 603 45 001 46 670 47 728 1. Korrigerte tall på grunnlag av senere innkomne oppgaver. 2 Foreløpige tall. Byggevirksomheten har økt hvert år fra 1933. I 1938 var det en oppgang på vel 1 pst. For St at ens bygge- og anleggsvirksomhet meddeles følgende oversikt for de senere år (for 1931 er det ikke utarbeidd oppgaver) : 1 000 timeverk 1 000 timeverk 1922 28 244 1930 19 591 1923 30 493 1932 22 569 1924 29 249 1933 24 414 1925 22 438 1934 26 736 1926 20 087 1935 31 652 1927 18 121 1936 36 589 1-1928 19 108 1937 36 501 1. 1929 18 943 1938 32 395 2 Korrigert. 2 Foreløpig tall. Fra 1930 er det stadig stigning inntil 1936. I 1937 var det en ubetydelig nedgang, men nedgangen fortsetter og tallet for 1938 ligger 11,5 pst. under tallet for 1936. Det Statistiske Sentralbyrå i februar 1940. Gunnar Jahn: A. Skøien.
34 Traduction française des aperçus généraux (tableaux 1 et 2). Nomenclature des groupes d'industrie. Les chiffres romains se rapportent aux groupes principaux et les lettres aux groupes spécifiés. Tous les groupes d'industrie. I. Extraction de minerais et de métaux. a) Exploitation de mines. b) Industrie électro-métallurgique et autres productions de métaux II. Industrie des pierres et minéraux. a) Mines et moulins miniers. b) Carrières et tailles de pierre. c) Fabrication de meules, etc. d) Carrières de pierres h chaux. e) Fabriques de ciment. f) Fabriques d'articles en ciment. g) Briqueteries, fabriques de pierres incombustibles et poteries. h) Fabriques de porcelaine. i) Verreries. III. Industrie du fer et des métaux. a) Construction mécanique (chantiers de navires non compris), fonderies et autres fabriques d'articles de fer et d'acier. b) Fabriques de fils de fer, de clous, etc. c) Fabriques de moteurs. d) Chantiers de navires. e) Production de machines et appareils électriques. f) Ateliers de réparation d'automobiles et fabriques d'aéroplanes. g) Fabriques de bicyclettes. h) Fabriques de ferblanterie et autres fabriques d'articles en métaux. i) Fabriques d'armures et fonderies de métaux. j) Production d'instruments de musique. k) Production d'orfèvrerie et d'ouvrage en argent. IV. Industrie chimique et électrochimique. a) Fabriques de matières explosives et d'allumettes. b) Fabriques de couleurs et de vernis. c) Fabriques de goudron, de niafières impregnées, de distillation. d) Fabriques de produits pharmaceutiques, etc. e) Fabriques de produits chimiquestechniques. f) Autres fabriques de produits chimiques. g) Industrie électro-chimique. V. Industrie de l'huile et de la graisse. a) Fabrication d'huile de poissons. b) Fabriques de guano, de farine et d'huile de harengs. c) Epuration d'huiles et d'autres graisses. d) Fabriques de savons. VI. Usines à gaz. VII. Industrie du bois. a) Scieries et raboteries. b) Fabriques de caisses.
35 c) Tonnelleries. d) Fabriques des meubles. e) Autres ateliers de menuiserie et fabriques d'articles en bois. f) Fabriques de bouchons. g) Fabriques de meubles d'osier. h) Fabrication de brosses. VIII. Industrie de la pâte de bois mécanique et chimique, cellulose et papier. al Fabriques de pâte de bois mécanique. b) Fabriques de pâte de bois chimique. c) Fabriques de papier et de carton. d) Fabriques d'articles en papier et carton. IX. Industries du cuir et du acoutchouc. a) Tanneries. b) Fabriques de courroie et d'articles en cuir. c) Industrie des produits en caoutchouc. X. Industrie textile. a) Fabrication de shoddy, d'ouate, d'étoupe, etc. b) Fabriques de laine. c) Cotonneries. d) Fabriques de tricots. e) Fabrication de chanvre, jute et lin, corderies et fabrication de lignes et ficelles. f) Fabrication de rubans, de cordons et autres industries textiles. XI. Industrie des vêtements et des chaussures. a) Fabriques de chaussures. b) Production d'habits. c) Production de vêtements de dessous, de cravates, de cols, etc. d) Pelleteries et fourrures, fabrication d'habits de toile cirée et de prélart. e) Fabriques de chapeaux, de gants et de parapluies. XII. Industrie des denrées alimentaires et des autres matières de consommation. a) Moulins. b) Fabriques de farine de pommes de terre. c) Fabriques de biscuits. d) Fabriques de margarine. e) Fabriques de conserves. f) Distilleries. g) Brasseries. h) Production d'eaux minérales. i) Fabrication de sirops de fruit et de confitures, etc. j) Chocolateries et sucreries. k) Manufactures de tabacs. 1) Autres industries des denrées alimentaires et d'autres matières de consommation. XIII. Industrie du livre et du dessin, relieurs. a) Imprimeries et reliures. b) Ateliers de cliché. c) Autres ateliers lithographiques. Spécification des données. Les chiffres se rapportent aux numéros des rubriques. 1. Valeur brute de la production. 2. Valeur de matières premières, combustible etc. 3. Plus-value par production. 4. Salaires aux fonctionnaires et ouvriers. 5. Fonds social payé. Tableau 1. 6. 7. 8. Usines Valeur d'assurance contre Entrepôts I l'incendie. Valeur calculée des immobiliers non assurés contre l'incendie (principalement emplacements, chutes d'eau, etc.).
36 Tableau 2. 1. Nombre d'établissements. 2. Nombre de fonctionnaires. 3. Salaires payés aux fonctionnaires. 4. Nombre moyen d'ouvriers pendant l'année. 5. Heures de travail, hommes. 6., femmes. 7., total. 8. Salaires payés aux ouvriers, hommes. 9., femmes. 10., total. 11. Valeur de production pour propre compte. 12. Payement reçu pour travaux de réparation. 13. Payement reçu pour production pour le compte d'autres. 14. Valeur de matières premières pour propre production et pour travaux de réparation. 15. Emballage acheté tout-fait. 16. Matières premières achetées pour production d'emballage. 17. Consommation de combustible, graisse, etc. 18. Payé pour force électrique. 19. Payé pour travail cédé autrui.
Tabell 1. Produksjonsstatistikk for industrien i 1938. Oversikt I. 37 Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. 2 3 Bruttoproduksjonsverdi' Bearbeidelsesverdi" Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 Innbetalt aksjekapital' 5 Brannforsikrings - verdi' Bygfinger og maskiner 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom. 8 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Alle grupper 2 138 153 1 094 487 1 043 666 520 380 864 105 1 708 785 616 862 251 990 I. Malm- og metallutvinning i alt 238 209 126 419 111 790 52 689 132 377 182 186 54 098 86 014 a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen me tallfremstilling. 57 432 180 777 9 056 117 363 48 376 63 414 23 999 28 690 57 507 6 74 870 70 269 111 917 5 11 074 7 43 024 5 45 657 7 4Ø357 II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmoiler b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier h. Porselensfabrikker i. Glassverk 53 992 3 118 7 216 1 538 6 662 13 743 3 767 7 135 4 336 6 477 15 196 743 773 549 1 538 5 526 1 410 1 422 1 040 2 195 38 796 2 375 6 443 989 5 124 8 217 2 357 5 713 3 296 4 282 24 276 1 463 4 664 582 2 911 3 362 1 567 4 284 2 362 3 081 37 290 1 398 6 911 820 8 1 141 9 433 1 398 3 976 1 772 10 441 65 326 5 094 4 344 1 514 7 241 15 179 3 434 12 308 5 536 10 676 17 145 908 1 101 1 046 406 2 520 760 2 076 2 396 5 932 12 371 577 795 72 3 028 5 780 512 1 392 66 149 III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o.a. jernog stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker c. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og skipsverft e. Fremstilling av elektr. maskiner og apparater f. Automobilreparasjonsverksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker i. Armaturfabrikker og metallstøperier Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker 409 880 134 753 31 965 7 854 94 937 60 113 25 537 10 436 29 952 5 263 640 8 430 171 879 52 715 13 845 3 221 37 033 25 735 14 129 5 181 14 645 1 872 204 3 299 238 001 82 038 18 120 4 633 57 904 34 378 11 408 5 255 15 307 3 391 436 5 131 153 653 60 613 7 859 2 471 40 951 17 878 8 082 2 128 8 092 2 224 239 3 116 95 296 33 042 7 170 1 341 25 803 9 16 060 2 223 375 6 670 1 607 330 675 250 473 103 075 15 704 4 929 51 280 32 779 9 520 3 692 16 552 5 383 1 605 5 954 97 198 37 381 8 553 1 670 10 638 19 644 3 435 4 429 5 914 1 473 349 3 712 58 528 33 675 985 179 20 069 1 859 807 24 792 71 17 50 Omfatter produksjons- og omsetningsavgifter. Se notene 2 og 3 side 44. 2 Oppgave mangler for noen mindre bedrifter. 3 Gjennomsnittlig i året. Er lagret ikke brannforsikret, er den antagelige verdi ført opp. -Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. og vannfall, hvor kraften helt eller delvis brukes i bedriften. Dessuten den bokførte verdi av statens bedrifter. 5 For Raffineringsverket A/S, Evje, ført under I b. For smeltehytter ved gruver er aksjekapitalen ført under I a unntatt for Raffineringsverket A/S, Evje. 7 For rujernsverket ved Christiania Spigerverk er oppgaven ført under III b. 8 Flere større kalkbrott eies av bedrifter som heifer inn under andre grupper. Aksjekapitalen er fort under disse. Høvik verk har oppgitt aksjekapitalen på gruppe II i.
38 Tabell 1 (forts.) Bedriftsgrupper 1 av råstoff, brensel e tc. 2 3 Bruttoproduksjonsverdil Bearbeidelsesverdii Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 Innbetalt aksj e- kapi tall 5 Brannforsikringsverdil Bygninger og maskiner' 6 Lager" 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' 8 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Fremstilling av farmasøytiske preparater etc e. Kjemisk-tekniske fabrikker. f. Andre kjemiske fabrikker.. g. Elektrokjemisk industri 124 884 48 212 76 672 22 291 198 808 197 674 33 229 30 104 11 981 5 022 6 959 2 675 11 450 11 752 2 151 5 525 12 961 7 585 5 376 1 785 9 449 5 507 3 567 378 7 206 4 658 2 548 1 235 1 787 2 077 5 097 759 5 029 2 015 3 014 1 038 1 609 2 637 1 904 187 8 161 3 582 4 579 1 446 2 574 3 057 2 359 50 5 873 2 177 3 696 1 494 4 014 8 501 1 598 605 73 673 23 173 50 500 12 618 167 925 164 143 16 553 22 600 V. Olje- og fettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildemelfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker d. Mobelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Kurvmøbelfabrikker h. Borste- og penselfabrikker. VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker.. d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabr. C. Gummivareindustri 111 101 '81566 29 535 12 618 33 883 63 991 33 080 4 487 2 592 2 287 305 244 2 109 3 762 1 914 260 27 868 21 312 6 556 3 427 5 508 18 148 6 470 940 62 553 49 763 12 790 6 210 23 315 34 387 21 630 3 152 18 088 8 204 9 884 2 737 2 951 7 694 3 066 135 9 649 3 474 6 175 3 969 585 7 343 2 280 10 813 141 195 91 855 49 340 35 968 34 814 76 193 50 002 5 585 81 021 61 050 19 971 16 453 26 926 39 730 34 595 4 549 5 314 3 472 1 842 1 137 371 2 136 1 033 93 4 228 2 848 1 380 887 682 2 963 1 200 102 16 181 7 074 9 107 6 293 1 831 9 396 3 635 204 29 346 15 093 1-4253 9 594 4 184 17 970 7 286 617 1 573 780 793 453 542 1 352 578 10 1 898 881 1 017 513 10 347 266 1 634 657 977 638 268 2 299 1 409 10 277 661 182 344 95 317 55 848 144 583 353 118 89 474 25 440 45 849 30 889 14 960 113 384 76 540 36 844 51 639 141 852 341 969 } 85 648 1 25 330 102 558 66 837 35 721 i 15 870 8 078 7 792 4 209 2 731 11 149 3 826 110 43 461 22 137 21 324 10 782 12 439 28 445 18 966 925 14 824 9 915 4 909 2 676 3 539 11 090 9 326 770 11 313 5 816 5 497 3 131 4 529 5 539 3 137 50 17 324 6 406 10 918 4 975 4 371 11 816 6 503 105 Se notene 1-4, side 37. 2 A/S Lilleborg Fabrikens såpefabrikk har fort aksjekapital, brannforsikringsverdi og verdi av ikke brannforsikret fast eiendom under gruppe V c.
39 Tabell i (f orts.) Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelsesverdil Lønninger til funksjonærer og arbeidere Innbetalt aksjekapital, Brannforsikringsverdi' Bygmager og maskiner" Lager' Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' i 2 3 4 5 6 7 8 X. Tekstilindustri i alt a. Tilvirkning av sjoddi, vatt in. v. og drevfabrikker.... 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 129 683 74 492 55 191 33 235 43 249 120 809 54 095 5 788 3 654 2 134 1 413 1 205 3 588 1 873 427 b. Ullvarefabrikker 44 520 26 568 17 952 10 159 14 441 39 910 17 509 2 230 c. Bomullsvarefabrikker 26 475 14 316 12 159 7 990 12 500 33 129 14 381 3 370 d. Trikotasjefabrikker 26 030 13 563 12 467 7 193 6 494 21 281 9 469 77 0 e. Hamp-, jute- og linvarefabr, reipslagerier og tilvirkning av snorer, garn og lign 21 629 14 330 7 299 4 764 6 827 17 261 8 154 925 f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri.... 5 241 2 061 3 180 1 716 1 782 5 640 2 709 9( 7 821 XI. Bekledningsindustri i alt 108 200 53 309 54 891 35 221 17 628 40 349 31 008 291 a. Skotøyfabrikker 35 454 17 747 17 707 11 788 8 663 19 531 10 940 21`. b. Tilvirkning av gangklær... c. Tilvirkn. av undertoy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljeklede- og presenningsfabrikker m. v..... e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker 45 574 12 441 10 230 4 501 22 307 6 049 4 961 2 245 23 267 6 392 5 269 2 256 15 319 3 880 2 807 1 427 5 755 1 105 1 602 503 10 469 2 907 6 081 1 361 10 541 3 487 4 045 1 995 5:2i 1( 1( XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt 430 009 204 822 225 187 53 722 97 053 244 672 126 815 9 49( a. Moller 51 417 35 930 15 487 7 310 14 315 62 134 35 408 475( b. Potetmelfabrikker 3 266 2 085 1 181 277 187 2 991 2 340 9 c. Kjeksfabrikker 5 687 2 502 3 185 1 386 877 2 938 584 1Z d. Margarinfabrikker 74 358 54 474 19 884 5 842 9 458 20 768 3 074 671 e. Hermetikkfabrikker 48 256 29 136 19 120 10 701 14 972 31 097 26 161 1 35 f. Brennevinsbrennerier2 69 843 25 257 44 586 569 1 207 13 732 11 523 241' g. Bryggerier 50 966 7 858 43 108 9 436 37 375 61 512 12 200 774 h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m. v. 5 112 3 539 1 211 2 057 3 901 1 482 1 160 623 2 807 980 4 474 2 284 447 1 800 4,' 4( j. Sjokolade- og dropsfabrikker 36 600 14 048 22 552 7 086 5 331 17 148 7 089 92Z k. Tobakksfabrikker 69 635 23 291 46 344 7 138 3 092 14 926 23 360 13( 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri 11 330 6 973 4 357 2 194 6 452 10 668 2 829 44 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt 60 229 18 782 41 447 26 108 16 100 78 206 9 472 121 a. Trykkerier og bokbinderier. 46 933 14 089 32 844 20 824 13 961 64 394 6 233 121 b. Klisjéanstalter 2 094 236 1 858 1 098 464 1 359 53 c. Andre grafiske anstalter... 11 202 4 457 6 745 4 186 1 675 12 453 3 186 I Se notene 1-4, side 37. Se note 2, side 44. 3 A/S Tou har ført aksjekapitalen under gruppe XII g.
40 Tabell 2.Produksjonsstatistikk for Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Menn Kvinner I alt Menn Utbetalt lønn til arbeidere Kvinner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alle grupper Ï. Malm- og metallutvinning i alt Kr. Kr. Kr. 4 505 18 685 97 324 598 144 118 242 889 936 70 321 678 313 211 614 360 612 386 62 441 658 62 1 126 7 530 165 12 380 28 749 712 71 033 28 820 745 45 079 147 80 059 a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallfremstilling 33 418 2 714 124 64i8 29 708 4 816 041 5 962 14 795 233 13 954 479 7iO33 14 795 233 21 285 254 14 025 512 23 793 893 80 059 II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmøller b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av molle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk. e. Sementfabrikker. f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier h. Porselensfabrikker i. Glassverk 417 698 3 522 439 7i69 58 56 220 689 569 180 108 483 191 1 674 6 26 169 161 142 46 73 317 862 779 3 121 869 382 575 64 64 272 230 410 52 116 492 890 1 182 3 69 289 308 967 5 65 407 726 871 13 912 889 9945i0 1 179 786 12 038 3 344 906 960 307 722 900 1 691 610 2 212 1 309 384 5 070 883 045 2 537 417 25 515 1 054 508 830 430 1 604 511 117 385 14 907 399 19 994 491 758 895 1 191 824 1 238 067 4 554 3 345 866 4 179 737 400 308 622 412 192 1 102 1 693 822 2 591 098 2 212 1 314 454 2 487 222 4 954 883 045 1 294 416 2 562 932 3 773 018 18 291 1 884 938 1 435 665 637 119 1 721 896 2 583 076 90 263 III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabr C. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og -verft e. Fremstilling av elektriske maskiner og apparater. f. Automobilrep.verksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker i. Armaturfabrikker og metallstoperier. j. Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker 885 5 798 29 161 778 37 511 344 2 097 11 413 271 14 350 28 288 1 716 428 1 775 32 95 419 379 752 116 1 052 5 259 600 10 661 86 1 240 6 071 783 3 807 140 400 1 496 665 i973 33 47 182 889 679 52 338 1 623 229 2i60 20 85 452 428 520 9 10 34 440 80 25 146 491 666 754 79 553 533 4 446 139 31 135 003 583 680 3 059 664 776 405 1 647 562 200 24 531 537 i5082 6 796 679 1 501 968 4 469 002 7 307 1 399 735 75 105 3 728 652 1 234 530 1 138 401 23 390 168 492 1 478 806 228 472 83 999 672 119 855 973 4 634 933 31 718 683 48 570 286 628 996 3 836 069 5 251 779 890 425 1 647 762 2 051 848 200 24 546 619 35 675 802 15 789 8 298 647 10 118 083 1 688 389 4 476 309 6 574 621 10 442 1 474 840 1 875 908 68 875 4 963 182 5 398 548 1 070 579 1 161 791 1 742 056 29 545 168 492 204 156 1 707 278 2 392 886 231 693 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt 107 934 5 579 889 4 225 a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker 7 78 572 619 630 8 672 829 1 234 795 913 967 492 321 9 907 624 15 464 258 1 246 874 1 406 288 1 531 702 570 753
41 industrien i 1938. Oversikt IL Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasj efabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 1 1 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 42 305 404 2 020 562 883 92 950 278 24 639 532 945 441 267 40 445 290 12 283 182 40 639 042 44 940 623 10 736 695 45 159 206 238 173 234 19 202 16 532 100 699 696 789 719 155 293 7 114 697 17 584 352 75 352 21 285 254 57 432 000 20 998 5 084 300 3 883 373 67 452 23 873 952 180 741 234 19 202 16 532 100 699 696 768 721 155 293 2 030 397 13 700 979 7 900 20 753 386 53 959 857 30 414 2 221 7 009 303 1 493 124 308 667 4 943 246 1 237 508 204 469 1242 621 3 116 516 1 400 240 850 179 292 232 173 52 931 37 912 4 180 137 7 186 496 29 914 412 749 8 108 12 591 157 833 132 557 49 082 413 294 2 593 310 2 492 176 1 294 416 1 538 051 6 661 509 13 742 804 3 765 991 500 687 134 1 1 453 731 748 301 353 888 255 354 10 266 44 414 1 018 335 10 400 10 205 300 92 900 1 022 55 338 588 126 2 094 478 51 535 19 797 137 163 572 303 40 270 35 767 5 885 3 791 309 2 072 784 2 673 339 7 135 430 4 335 738 6 477 322 1 512 243 593 096 015 515 26 095 54 174 142 040 480 44 862 146 307 689 187 270 784 803 792 142 843 52 769 86 875 51 423 23 900 500 124 490 906 316 660 873 91 656 597 1 562 776 154 585 834 1 232 134 144 154 6 265 650 4 674 618 4 977 058 49 199 282 6 142 204 2 052 048 35 691 591 105 411 841 31 957 324 6 704 324 50 839 549 28 250 5 1 145 44 097 845 000 835 107 1 090 279 2 962 4 080 46 617 603 12 412 322 3 026 662 31 415 078 347 774 378 829 10 824 52 719 2 859 039 402 175 128 411 1 528 651 1 1 822 218 511 644 50 410 199 507 1 068 077 87 424 5 207 2 889 374 11 806 472 57 980 159 2 038 201 95 096 24 074 530 291 161 91 435 380 179 417 217 480 633 6 585 063 1 944 783 10 309 120 10 163 651 15 192 262 415 130 35 788 10 030 13 284 123 4 943 917 2 392 20 698 318 647 138 461 172 604 64 938 351 438 12 934 6 469 127 29 565 434 264 565 121 964 13 783 246 152 918 362 010 308 108 39 199 1 771 601 5 067 818 44 903 150 176 1 674 221 8 705 92 991 64 378 31 450 204 156 2 624 579 588 776 8 072 877 50 034 305 562 1 100 51 301 193 541 3 160 591 18 168 665 4 043 50 943 6 413 57 181 11 322 16 711 132 124 656 023 600 226 951 29 106 538 8 449 458 921 609 2 232 899 7 423 332 78 303 2 102 455 11 980 681 500 4 416 031 225 090 162 809 101 065 67 094 50 000
4 2 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall f unksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 IV. Kjemisk og elektrokjem. industri (forts.) b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Fremstilling av farmasøytiske preparater etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. Andre kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri 16 14 7 45 12 6 100 50 89 157 86 374 Kr. 602 887 251 667 594 815 674 261 427 510 2 456 130 Kr. Kr. 318 606 973 120 399 727 372 1 068 309 113 433 285 638 521 5 104 643 625 977 603 5 766 140 142 522 186 953 329 475 235 505 207 372 303 377 517 304 832 682 349 520 081 251 586 270 571 365 102 556 673 921 992 952 74 117 2 279 5 421 964 22 630 5 444 594 10 138 106 23 847 V. Olje- og lettindustri i alt 217 728 4 004 020 2 786 5 346 575 788 534 6 135 109 7 860 471 753 876 a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og slidemelfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker 69 89 10 49 10 126 364 228 32 230 467 959 2 552 108 951 723 105 242 707 8 882 251 589 206 679 4 651 1 201 2 415 478 55 921 2 471 399 2 917 253 42 413 842 1 928 313 31 083 1 959 396 3 617 265 40 347 638 760 077 692 648 1 452 725 1 119 274 666 465 VI. Gassverk 15 204 953 749 640 1 524 811 4 000 1 528 811 3 010 335 4 432 VII. Treindustri i alt 880 1 086 4 163 179 12 746 26 793 611 472 146 27 265 757 31 416 886 387 496 a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker C. Tønnefabrikker. d. Møbelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Kurvmøbelfabrikker.. h. Børste- og penselfabrikker 383 39 164 222 9 4 6 504 49 24 176 283 15 10 25 2 000 124 191 417 86 658 518 636 1 140 142 80 582 37 000 108 620 5 963 12 410 442 6 440 12 416 882 14 445 879 6 805 415 865 590 3 768 869 358 943 237 2 463 354 720 046 340 720 386 800 013 340 2 474 5 400 086 73 562 5 473 648 5 725 371 48 975 3 045 6 594 900 153 181 6 748 081 8 358 123 95 617 113 180 853 73 181 254 034 306 163 66 117 210 430 710 20 912 451 622 463 357 12 297 172 190 984 140 762 331 746 374 743 154 882 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt 194 1 482 9 166 613 14 980 29 819 086 3 659 042 33 478 128 43 253 527 3 428 171 a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker C. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker 52 25 54 63 1 299 f1 8 206 206 183 960 407 2 390 5 219 845 10 464 5 230 309 6 904 583 10 018 4 908 11 327 818 119 592 11 447 410 17 286 663 106 341 6 493 12 263 620 1 752 936 14 016 556 17 516 679 1 608 200 1 189 1 007 803 1 776 050 2 783 853 1 545 602 1 703 612 IX. Lær- og gummivareindustri i alt 88 422 2 328 257 3 166 4 237 629 2 375 623 6 613 252 6 207 857 2 245 995 a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabrikker C. Gummivareindustri... 38 30 20 100 150 172 539 873 839 672 948 712 A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har oppgitt funksjonærer under gruppe V c. 655 1 415 843 34 149 1 449 992 2 106 272 30 072 882 1 244 370 674 046 1 918 416 1 687 486 604 216 1 629 1 577 416 1 667 428 3 244 844 2 414 099 1 611 707
- - 43 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 181 742 12 961 315-6 409 594 928 908 64 527 118 470 63 431 983 369 6 980 220 225 663 4 369 588 169 998 77 264 31 034 10 230 403 442 877 5 027 814 684 1 000 1 543 139 44 687 771 667 8 160 492 2 461 140 1 011 408 700 68 137 1 067 069 5 872 261 100 288 1 850 924 145 687 43 925 10 161 953 73 673 240-8 056 122 5 564 683 693 573 1 779 351 23 073 39 526 119 493 7 079 681 1 573 16 500 8 614 347 110 055 724 1 044 7981 70 534 874 6 532 565 16 675 2 803 214 1 034 858 643 450 211 330 2 565 449 27 000 2 003 588 233 307 40 712 6 039 3 000 2 959 666 27 866 282 3 657 612 61 541 326 1 785 739 18 082 667 1 726 18 050 670 1 011 260 44 030 251 4 812 6 450 365 1 620 620-1 320 304 3 148 994 1 304 549 1 529 644 16 675 137 649 234 427 728 398 65 994 85 638 551 453 3 359 3 014 767 9 597 041 52 077-3 243 996 19 253 55 635 98 079 56 999 31 804 382 140 014 691 337 802 8423321 89 182 200 250 6731 41 429 502 673 1 311 412 566 767 64 14 452 684 80 302 493 301 718 070 59 969 910 279 889 945 700 5 297 643 800 353 4 201 029 5 774 346 16 022 735 140 758 16 530 3 331 208 27 200 2 810 212 17 087 6 615 561 7 436 30 083 995 10 915 69 086 3 333 46 741 617 616 88 018 26 057 170 547 117 980 15 417 168 707 8 453 740 29 105 193 372 280 1 565 237 475 654 1 897 111 529 625 1 623 250 185 044 1 000 11 000 55 345 14 246 235 8 100 727 305-875 556-606 213 91 505 18 750 103 032 377 351 6 919 9 065 15 711 15 330 150 5 284 10 281 10 281 16 302 11 209 256 010 6 153 2 500 46 681 698 277 547 265 2 000 112 006 160 006 451 36835641 3479061 105202491 7 010 037 775 617 354 6 914 601 45 848 626 670 28 474 970 110 383 1 756 743 17 393 004 113 384 643 19 124 879 102 548 255 3 249 214 15 765 741 2 000 66 902 150 9 978 57 097 568 102 028 7 531 763 946 601 4 417 6 016 164 2 313 743 2 307 297 328 996 4 264 633 2 834 475 74 996 14 493 129 069 105 076 191 779 356 370 4 474 222 994 8 453 852 42 938 018 405 857 117 452 20 723 663 454 095 375 431 830 478 762 48 558 2 136 344 14 749 711 1 200 72 900 9 600 044 12 925 133 560 149 973 18 300 2 291 702 11 197 904 70 689 44 552 5 557 812 4 025 806 16 990 403 333 968-5 565 807 68 666 375 102 714 74 374 372 504 195 556 254 415 12 469 17 789
44 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Menn Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kr. Kr. Kr. X. Tekstilindustri i alt Tilvirkning av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr. b. Ullvarefabrikker C. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker... e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv. av snorer, garn o. 1. f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri 218 1 338 6 958 579 i2662 28 50 443 734 407 67 372 1 895 420 4 280 20 316 1 649 174 2 893 53 293 1 424 602 2 926 36 204 1 029 718 1 481 14 103 515 931 675 9 125 005 17 396 812 424 860 3 571 956 1 982 860 1 120 825 1 688 221 336 283 468 318 5 324 095 4 173 430 4 914 473 1 498 987 1 017 509 26 521 817 12 294 839 13 981 847 893 178 587 749 381 404 8 896 051 4 378 852 3 885 200 6 156 290 2 791 022 3 549 506 6 035 298 1 577 475 4 191 092 3 187 208 2 529 260 1 205 016 1 353 792 430 481 769 629 XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirkning av gangklær C. Tilvirkning av undertøy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljekledeog presenningsfabr. m. v. e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller. b. Potetmelfabrikker c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker... f. Brennevinsbrennerier 2 g. Bryggerier h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m v j. Sjokolade- og dropsfabr. k. Tobakksfabrikker. 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri 4. 372 1 409 5 822 946 13 825 85 396 1 777 525 4 142 190 590 2 367 041 6 530 44 217 868 138 1 613 24 126 516 209 1 036 29 80 294 033 504 760 2 865 15 083 248 16 039 231 312 1 681 400 1 748 14 18 55 200 100 24 92 418 940 386 72 430 2 049 570 1 019 198 411 1 681 812 6 856 25 49 220 797 116 26 409 2 969 552 1 592 50 64 337 594 250 21 72 236 486 158 41 386 1 817 928 1 849 40 510 2 879 591 1 551 18 112 734 378 414 7 819 625 20 878 729 28 698 354 10 969 270 18 429 200 4 418 220 3 909 408 2 428 141 11 386 860 122 776 603 008 247 480 17 050 664 14 258 196 3 860 051 203 621 347 507 1 988 387 3 330 086 271 333 3 131 038 462 288 210 676 1 211 464 1 311 926 722 287 3 168 763 1 647 183 766 515 28 600 7 765 498 161 381 068 7 299 049 5 918 546 920 101 954 173 794 2 935 362 2 013 773 265 832 8 327 628 6 616 047 3 394 227 13 815 001 2 989 027 9 963 393 3 291 539 170 476 2 841 503 2 250 191 812 719 1 478 063 1 013 995 381 001 752 014 31 308 860 25 893 552 12 743 297 3 888 651 5 600 470 27 856 211 386 218 751 2 818 845 668 486 106 480 521 2 369 455 3 364 933 427 354 10 629 135 3 702 772 5 315 966 277 251 339 373 8 450 3 677 958 5 785 247 680 763 564 242 733 672 88 457 384 470 242 804 143 940 4 146 826 2 084 010 3 184 449 3 325 699 2 124 385 2 133 859 988 119 1 211 029 248 864 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter c. Andre grafiske anstalter 290 595 3 049 736 5 989 250 461 2 208 609 4 713 14 43 265 922 213 26 91 575 205 1 063 10 283 967 8 294 709 491 662 1 497 596 3 742 119 2 753 844 9 967 978 308 14 026 086 19 311 780 3 746 583 11 048 553 15 810 705 2 804 841 501 629 824 720 7 453 2 475 904 2 676 355 934 289 1 A/S Tou har oppgitt funksjonærer på gruppe XII g. 2 Omfatter brenneriene og A/S Vinmonopolets bedrifter går derfor inn verdien av råsprit inkl. tilvirkningsavgift 3 ganger og verdien av finsprit 2 ganger. 3 en av avgift av brennevin ca. 11,4 mill. kroner, ølavgift 16,5 mill. kroner, avgift på kullsyreholdige drikkevarer 2 mill. kroner. 4 Omfatter mjølkekondenserings-, gjær- og sprit-, sukat-, makaronifabrikker osv. 5 Herav fra Statens
45 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 26 276 686 126 822 131 19 241 2 841 133 71 030 821 599 162-1 301 857 752 453 807 339 969 153 5 749 519 456 38 225 3 471 571 37 709-69 293 63 829 11 45" 8 264 052 42 084 749 591 2 434 107 25 549 775 i16880-5782i7 227 504 9590 6 340 528 26 302 062 14 194 159 121 13 652 553 65 352-339 800 8i398 17669 5 768 567 25 964 730 64 983 12 526 600 267 814-169 315 i90831 40845 3 734 276 21 553 314 4 000 71 914 13 994 451 37 898-97 799 145 021 54 489 1 200 110 5 167 757 72 783 1 835 871 73 509-47 433 43 870 60 34'," 29 398 470 102 109 213 426 488 5 664 293 49 474 411 719 171 78 398 298 736 529 629 2 208 70Z 10 010 274 35 266 319 162 699 25 300 16 955 160 374 419 72 830 96 541 219 709 2881l 12 952 420 4C 503 789 92 999 4 977 021 19 980 087 162 574 987i4 224 135 1 891 061 3 011 979 11 855 392 20 145 565 372 5 659 102 115 271-31 266 43 494 200 03:. 2 290 782 10 047 582 87 686 95 100 4 771 708 38 004 5 568 54 285 29 466 6210f 1 133 015 4 436 131 62 959 1 500 2 108 354 28 903-17 930 12 825 760W7 38 636 849 417 799 924-12 209 038 172 566 274 16 065 251 10 268 676 3 654 850 2 162 614 103 26: 5 628 326 39 365 049-12 052 116 33 825 168 862 103 351 467 327 477 563 412-221 569 3 265 805-1 879 637 89 157-69 737 46 104-966 627 5 686 641-1 707 229 543 406 40 996 119 835 88 572 2 201 3 792 287 3 74 357 898 - - 50 885 321 2 483 667 325 144 452 552 299 986 27 53 9 018 738 48 255 631 - - 16 337 495 4 518 854 7 210 454 809 526 240 019 19 361 347 823 3 69 831 308 12 003 25 005 125 2 075-219 912 29 601 6 466 010 3 50 966 285-4 816 892 1 904 614 37 898 711 957 386 471 822 129 35 111 601 - - 601 955 452 784 724 105 726 31 584 18 58' 386 744 3 510 166 29 000 1 642 509 356 673 37 811 19 695 5 268 459 3 36 600 328-10 526 087 2 420 451 536 904 290 666 251 336 22 41 1 4 258 244 3 69 635 131-20 346 922 1 882 670 744 842 214 134 102 497 1 459 893 11 214 081-115 919 4 991 934 548 797 1 020 247 295 517 103 337 13 167 23 058 363 60 228 889-17 277 206 157 121-513 606 642 969 190 81 5 18 615 546 46 933 047-12 910 418 127 367-395 943 530 078 124 79 832 173 2 093 478-199 868 1 020 8 925 21 000 4 968 3 610 644 11 202 364-4 166 920 28 734-108 738 91 891 61 05 6 for tilvirkning av finsprit og av brennevin, som er regnet som særskilte bedrifter. I den samlede produksjonsverdi produksjonen omfatter avgiftene til statskassen: brennevinsavgift 33,9 mill. kroner (regnet 3 ganger), omsetningskroner, sjokolade- og sukkervareavgift 8,8 mill. kroner, tobakksavgift 25,0 mill. kroner og margarinavgift 1,2 mill. Kornforretning 9,3 mill. kroner. 4
46 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk ni. v. kr. I. Malm- og metallutvinningduksjon 100699696 Råstofforbruk til egen pro- Gedigent sølv og sølv- 26,7 Gr. Ia. Bergverksdrift. slig tonn 309 000 Solvertser.... tonn Kobbermalm og -konsentrat Svovelkis, også kobberholdig.. Nikkelmalm.... Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts Molybdenglans 1. Rutilmalm Andre malmer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders» Ved favn Brenselolj er.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» Sprengstoff» Andre Gr.Ib.Elektrometallurgisk industri og annen metallfremstilling. Sølv tonn Kobber Nikkel 14 907 35 105 1 027 776 34 220 1 474 478 15 089 775 124 525 65 081 3 741 1 733 1 967 437 100 35 200 1 562 200 57 432 000 387 000 5 017 000 18 167 000 1 521 000 28 252 000 679 000 3 210 000 89 000 110 000 5 084 300 1 840 500 160 800 36 300 209 700 299 900 22 100 2 390 500 124 500 180741234 390 130 Sølvsulfid Kobberkonsentrat Kobberholdig nikkelmalm og -konsentrat Nikkel-kobbermatte Sinkmalm Kobberholdig svovelkis Jernmalm, jernsliger Skrapjern og blikkavfall Tinnaske og tinnmaterialer Alumina og leirjord Kvarts og kvartsmel Kalkstein Kalk Kryolitt Bauksitt Ferrolegeringer.. Blyaske og blymaterialer Dolomitt og magnesitt Feltspat og flusspat Steinkull Koks og sinders Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje Bek....... Elektroder og elektro demasse Andre råstoffer 3. Brukt råstoff til emballasje 2,6 98 000 27 321 4 208 269 30 292 1 669 487 16 356 26 231 470 86 935 7 863 287 332 800 6 816 000 90 633 1 863 279 30 303 1 580 290 62 83 906 44 190 15 603 899 163 948 1 456 362 77 353 637 324 14 545 545 502 2 226 1 374 728 27 259 741 917 17 421 4 818 655 481 143 716 5 185 170 059 355 15 829 41 489 1 310 159 95 996 4 739 488 69 701 1 383 390 2 432 230 300 3 720 378 124 3 542 341 072 17 943 4 258 160 11 828 024 Sink 7,316 10 547 8 467 46 523 8 997 221 27 705 080 Forbruk av brensel og hjelpe- 15 237 478 stoffer 155 293 2 030 397 11 Bly 187 323 115 302 Kull tonn 326 789 Tinn Rujern 258 38 121 829 470 Koks og sinders. 5 356 646 Ved favn 3 543 181 958 1 078 21 441 Aluminium 29 035 45 179 283 Brenseloljer. tonn 8 212 610 179 Ferrosilicium... Andre ferrolegeringer 42 185 93 442 9 391 567 Smøreoljer 32 169 165 Pussegarn kg. 98 198 61 828 19 833 14 218 Andre produkter 2.. 35 369 892 Andre og uspesifiserte 813 984 1 100 pst. Mo S2. 2 Omfatter bl. a. kadmium, presset blikkavfall, nikkel-kobbermatte, lagermetall, typemetall, kobberkonsentrat, stål, forskjellige metallegeringer, metallisk natrium, natriumklorat, svovel, karborundum. vanadiumslagg, aluminiumoksyd, gull, platina, elektroder og elektrodemasse og forskjellige mellomprodukter. Omfatter bl. a. manganmalm, krommalm, aluminiumfluorid, kobberskrap, rujern, etsnatron, nikkel. sand, soda og sement.
» Tabell 3 forts.) 47 kr. kr. II. Jord- og steinindustri. Gr. Ila. Mineralgruver og mineralmøller. 3 116 516 20 Feltspat 601 tonn 291 816 Feltspatmel Kvarts Kvartsmel Flusspat Kleberstein'.. 6 412 195 677 126 797 591 360 3 655 93 890 1 676 41 746 4 880 29 640 Klebermel, talkum og -pulver'... 15 103 562 040 Glimmer og glimmeravfall Kiselgur 197 22 339 2 086 141 350 Andre produkter 2-1 146 658 stofforbruk til egen produksjon 240 850 6 Feltspat 428 tonn 62 522 Kvart»s 2 747 18 785 Kleberstein 3 830 87 000 Rå kiselgur. 2 302 56 723 Annet råstoff 15 820 Forbruk av brensel, og hjelpestoffer 232 173 1 Kull 262 tonn 43 779 Koks og sinders» 14 957 Ved favn 99 2 049 Brenselolj er.. tonn 611 76 691 Smøreoljer kg. 22 299 17 635 Pussegarn 1 318 1 038 Sprengstoff 35 115 71 263 Andre 18 761 Gr. IIb. Steinbrott og steinhoggerier. 7 186 496 Rå stein: 3 Granitt 597 tonn 136 293 Labrador Marmor Klebersteins.. 12 814 742 611 1 383 146 200 3 535 350 240 Annen rå stein.. Hogd og polert stein: - 132 491 Gatestein tonn 52 588 1 187 730 Kantstein og fortausheller 24 702 1 034 589 Bygningsstein, alle slags; også polert Kai- og dokkstein.. 5 835 1 309 384 1 469 128 339 Gravrammer og gravmonumenter Ovner og kaminer av kleberstein og marmor.. - 1 374 648 52 772 Annen hogd og polert stein, steingjenst. og skulptur ikke nevnt ovenfor... Knust eller malt stein: Pukkstein, kultstein og steinavfall Klebermel og talkums tonn Andre produkter... Råstofforbruk til duksjon Granitt Labrador Marmor Annen stein Andre råstoffer egen proi alt: Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders..» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Sprengstoff Andre Gr.IIc.Tilv.avmolleog slipesteiner, fileskiver etc. Råstofforbruk til egen produksjon Smergel kg. Korundum Karborundum. )> Flint.. Magnesitt Klormagnesium Lerret Papir Lim Andre råstoffer' Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull tonn Koks og sinders. Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn )) Andre I Se også under steinbrott og steinhoggerier. 2 Omfatter bl. a. grafitt, brent magnesitt og magnesittegl. Se også under mineralgruver og mineralmoller. 4 Omfatter bl. a. kvarts, bryneemner, kaustisk soda, sement, jern og bly. 8 600 440 69 260 203 13 110 749 20 720 123 980 271 104 112 651 171 500 35 410 32 866 8 924 44 650 28 450 1 192 19 305 27 430 250 156 151 159 938 232 800 42 310 412 749 69 966 83 869 156 042 101 192 1 680 12 591 157 833 20 596 3 934 5 236 47 703 10 774 1 171 46 550 21 869 1 538 051 453 353 28 570 147 302 83 908 14 913 7 460 7 094 32 000 23 664 27 196 81 246 _10 205 55 338 38 783 1 084 2 875 8 290 301 235 3 770
Tabell 3 (forts.) 48 I kr. Jord- og steinindustri (fortsatt). Gr.IId. Kalkbrott og kalkverk. Kalkstein.... tonn Ulesket kalk Gjeldningskalk.. Kalkmel Kalkmortel111. Andre produkter. stofforbruk til egen produlcsjon Kalkstein tonn Sand hl Sement tonn Andre råstoffer 2 Brukt råstoff til emballasje alt: Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og koksgrus..» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer *... kg. Pussegarn» Sprengstoff.» Andre Gr. IIe. Sementfabrikker. Sem ent tonn Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein tonn Gipsstein» Skifer, innkjøpt. o Andre råstoffer 3 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Brenseloljer... Smøreoljer... kg. 1 140 943 30 221 6 818 15 339 288 498 72 499 328 979 179 4 764 2 233 415 193 31 132 1 434 166 173 83 065 136 30 40 786 6 661 509 4 283 591 872 016 152 734 193 790 713 129 446 249 731 888 478 842 199 111 16 745 37 190 300 588 126 133 988 40 660 4 479 45 115 24 008 1 338 289 421 49 117 13 742 804 331 601 13 741 790 1 014 1 748 255 492 197 1 477 573 14 529 229 576 1 280 2 000 39 106 92 900 2 094 478 1 834 728 6 583 7 360 22 218 Pussegarn Andre kg. Gr.11f. Sementvarefabrikker. Sementtakstein 1000 stk. Sementbygn.stein 1000» stk. Sementrør. *Itonn Andre sementvarer 4... Gips-, kokolitt- og pitongplater etc. (isolasjonsplater) Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel. Sement tonn Jern- og metallvarer» Trematerialer Andre råstoffer 5... Brukt råstoff til emballasje 4 402 3 433 4 233 486 735 21 161 1 299 937 11 405 720 3 708 219 881 3 765 991 388 907 471 450 1 1 15 676 fi 306 630 147 391 1 301 354 118 215 652 376 178 060 30 243 322 460 1 022 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 51 535 Kull tonn 45 1 620 Koks og sinders» 344 19 644 Ved favn 1142 011 Brenseloljer.... tonn 73 21 456 Smøreoljer... kg. 10 329 4 952 Pussegarn» I 005 748 Andre 1 104 Gr. IIg. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier. alt: Murstein, maskinformet 1000 stk. håndformet 1000» Takstein, flat eller falset 1000 stk. D krum 1000 Mønestein... 1000» Drensrør 1%" 1000» 2" 1000 2%" 1000» 3" 1000»» over 3" 1000 >> 7 135 430 60 257 2 871 402 15 536 842 125 3 253 299 404 3 682 340 781 208 51 511 498 25 572 5 396 324 461 638 47 334 2 257 203 094 915 138 411 Omfatter bl. a. mineralitt, sand, singel, leire og pukkstein. 2 Omfatter bl. a. farger. 3 Omfatter sand, medusapulver, jernmalm og kvarts. 4 Omfatter bl. a. betongmaster og kunststøpninger av sement. Omfatter bl. a. kalkstein, marmor, pimpstein, kalk, gips og farger.
Tabell 3 (forts.) 49 kr. Annet teglarbeid og sjamottevarer.... Pottemakerarbeid, uglasert, umalt tonn» annet Keramikkarbeid. Andre produkter'. 1 204 792 1 070 146 066 1 003 294 928 117 107 925 237 624 Råstofforbruk til egen produksjon 512 243 Innkjøpt sand og singel 287 tonn 4 148 2 Kvarts og kvartsitt 1 792 16 923 Ildfast leire. 7 017 284 346 Annen leire. 1 025 15 068 Kalk Trematerialer 153 5 627 17 941 Andre råstoffer 2., 168 190 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 689 187 19 Kull 433 tonn 523 513 Koks og sinders.» I 057 13 340 Ved favn 1 010 16 166 Brenseloljer... tonn 149 43 546 Smøreoljer... kg. 31 697 11 938 Pussegarn Sagflis Andre» 667 583 74 922 5 179 Gr. 11h. Tilvirkning av porselen og steinto y.3 alt: tonn 22171 4 335 738 Mstofforbruk til egen produksjon 593 096 1 Kvarts 234 tonn 19 261 Feltspat 609 21 218 Ildfast leire 2 225 91 332 Annen leire 963 39 264 Gips 206 13 718 Kaolin 1 356 95 543 Andre råstoffer. 312 760 Brukt råstoff til emballasje 44 862 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 270 784 7 Kull 935 tonn 250 758 Koks og sinders.» 162 7 551 Ved favn 36 960 Brenseloljer.. tonn Smøreoljer.. kg. Pussegarn» 71 8 862 3 906 1 987 1 205 666 Gr. Iii. Glassverk. tonn 15 710 6 477 322 Råstofforbruk til egen produksjon 1 015 515 Kalkstein tonn 1 987 35 032 Sand 10 822 164 612 Kalsinert soda» 3 527 460 044 Brunstein kg. 100 18 592 Pottaske 81 38 414 Andre råstoffer'. 298 821 Brukt råstoff til emballasje 146 307 Forbruk av brensel og hjelpe- stoffer 803 792 Kull tonn 19 824 5246 82948 Koks og sinders. 71 Ved favn 1 267 15 840 Brenseloljer... tonn 1 112 112 482 Smøreoljer... kg. 6 430 12 845 Pussegarn s 3 710 2 560 Andre 128 343 III. Jern- og metallindustri. Gr. III a, b, c, d, f, g, h og i. Jern- og metallvarefa brikker unnt a t t tilvirkning av elektriske maskiner og apparater, musikkinstrumenter og gullog solvvarefabrikker. 250019061 Støpegods og armatur: Ovner, kaminer. tonn 3 488 3 351 638 Komfyrer, kabysser s 1 937 1 482 755 Husholdningsstøpegods...... Bygningsstøpegods Maskinstøpegods til 492 427 808 2 241 1 352 100 salg s 12 837 6 453 421 Stålstøpegods.s 2 654 2 613 310 Metallstøpegods 438 1 180 292 Granater 493 165 884 Forskjellig støpegods s1 351 633 624 Armatur av jern..» 1 665 1 210 678» av metall.» 854 3 411 742 Bygningsartikler: Beslag o. 1. av jern og stål tonn 1 473 1 862 675 Omfatter bl. a. stubbloftleire, kalksandstein og tennisgrus. 2 Omfatter bl. a. sjamotte, kalkstein og glasurer. Omfatter husholdningsporselen, husholdnings- og annen fajanse, isolatorer o. 1. av porselen og press-stoffartikler. 4 Omfatter bl. a. salpeter, glaubersalt, glasskår, blymønje og utstyr for konservesglass.
Tabell 3 (forts.) 50 kr. 1 kr. III. Jern- og metallindu- Kramper tonn 136 93 865 stri. (fortsatt). Jern- og ståltrådtil salg 3» 5 688 1 951 443 Jern- og metallvarefabrikker m. v. Piggtråd» 220 78 405 Gjerder, porter, bruer (fortsatt). av jern- og ståltråd og gjerdestolper..» 3 411 2 354 327 Beslag o. 1. av annet Hermetikknøkler..» 1 304 581 645 metall tonn 184 1 067 688 Jern- og ståltau og Forskjellige bygningsartik- møbelfjærer...» 2 588 2 269 652 lerl 4 498 846 Andre trådarbeider... 334 943 Redskap, verktøy og for- Brukonstruksjoner... 1 342 235 skjellige jern- og metallvarer: Takstoler..... Master for elektr. kraft- 270 324 Ljåer og sigder. 1000 stk. 1.52 860 279 350 overføring 50 206 Annen redskap 2..... 1 181 510 Andre jernkonstruksjoner 4 3 W4 011 Kniver, alle slags 1000 stk. 67 58 610 Tanker for bensin, olje Fenger, bor, høvler o. 1. osv. 1 136 893 håndverktøy 447 496 Rørledninger 279 546 Hestesko og innlegg til hestesko av Andre platearbeider 5.. Jern- og platekonstruksjo- 1 193 963 gummi... 1000 stk. 365 198 412 ner, uspesifisert.... 1 585 494 Vekter og lodder.... 556 709 Jernhalvfabrikater 4. tonn 67 251 19 109 447 Kokekar o. 1. av messing Metallhalvfabrikater 5 )) 3 965 7 635 886 og kobber 2 232 Barberblad.. 1000 stk. 3 948 403 564 Kokekar o. 1. av alu- Senger o. a. 'nobler av jern minium tonn 354 2 481 740 og stål 1 880 460 Fat og beholdere til Andre jern- og stålvarer 6 7 268 602 industriell bruk Metallvarer 7-5 043 145 w jern og stål...» 2 257 1 472 653 s messing og kob- Blikkvarer: ber» 65 84 340 Hermetikkemballasje 8 tonn 6 000 4 753 465» aluminium..» 52 430 513 Annen blikkemballasje 8 )) 3 359 4 721 269 Frådstift o 8 230 3 750 890 Melketransportspann, Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte bøtter og baljer..» Husholdningsgjenstander 1 106 1 299 782 småspiker, messing- av blikk 9....» 315 574 065 stift, hesteskosøm» 2 313 1 472 833 Crownkork... mill. stk. 127 796 392 Vlaskinskruer, muttere, Forskjellige blikkvarer " 266 268 bolter, nagler, holzskruer og mut- Skip, vogner m. v.: tersikringer... s 6 318 4 198 957 Dampskip av jern og stål" 27 181 798 3toppskiver,underlagsskiver, Motorskip av jern og stål" 15 259 690 bånd- Lektere, prammer, ponton- jernslåser o.l...» 239 118 237 ger li 684 481 Nøkler, dørvriere, rørleggerarbeid, radiatorer, parkettstav, metallarbeid til bygninger, jerngelendere, -trapper, -dører, -vinduer og annet bygningssmedarbeid. Spader, river, greip, hakker, grev, sager, sagblad, økser, hammere, slegger, stålspett osv. De f orskjellige redskap kan ikke spesifiseres for ikke å', rope den enkelte bedrifts produksjon. Dessuten er det produsert 7 677 tonn til eget bruk. 4 Stangjern, båndjern, jernror, jernbaneskinner, platiner, stål- og spesialjern og blikkplater. Valseprodukter av kobber, messing, bronse og aluminium, varmpressegods og valseblokker av aluminium. 6 Kjettinger, dregger, pengeskap, panserhvelvkonstruksjoner, emaljevarer, forskj. husholdningssaker av jern, kjelstak, stativer, knapper, angler, fluer, karder, hårnåler, buksehaker, knappenåler, sikkerhetsnåler, stålull, koksgryter, lossetrau, heiseblokker, feltesser m. m. 7 Kapsler, tuber, stanniol, skillemynt, drikkefontener og forskj. arbeider i plett, kobber, messing, bronse og nikkel. 8 Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker. 9 Vannøser, k ullskuffer, vaskekjeler, askespann og andre husholdningsgjenstander av blikk. 10 Leketøy av blikk og andre blikkvarer enn ovenfor nevnt. 11 en av det i ttret utførte nybygningsarbeid.
Tabell 3 (forts.) 51 kr. Motorbåter av tre 1... Seilbåter..... Robhter, snekker o. 1... Godsjernbanevogner. stk. Damp- og motorlokomotiver, passasjerjernbanevogner, busser, automobiler og traktorer.. Flyvemaskiner og -båter og reservedeler.... 261 1 2 754 741 398 122 640 211 624 131 12 104 902 Dampkjeler for kokekjeler Smh dampkjeler... Store dampkjeler inkl. deler Dampmaskiner4.... Rholjemotorer, stasjo- stk. nære HK Råoljemotorer for bh- stk. ter HK 24 286 897 19 898 45 551 146 193 727 881 13 000 74 137 4 416 849 Sykler stk 584 560 Bensinmotorer, stasjo- stk. 4 4 750 46 190 5 004 429 nære HK 30 Sykkeldeler 5 147 203 Bensinmotorer for 135,- stk. 1 275 1 164 455 Person- og arbeidsvog- ter t 11K 7 506 ner, kjerrer.... stk. 1 102 197 677 Petroleumsmotorer, stk. 104 112 102 Vognhjul» 9 646 214 208 stasjonære.... HK 788 Person- og arb.sleder» 138 8 277 Petroleumsmotorer stk. 78 62 300 Tømmerrustninger.» 335 37 501 for båter.... HK 262 Karrosserier tilper- 4f stk. 42 447 412 sonbiler» 27 79 850 Diesel- og flymotorer klik 4 483 Karrosserier til rute- Motordeler -- 3 366 826 biler» 294 1 885 826 Tannhjul 268 800 Karrosserier til vareb.» 297 510 886 Andre transmisjoner... 221 994 Karrosserier til laste- Maskinaksler 30 500 biler # 1 779 1 392 307 Maskinlager 17 372 Traller # 685 77 876 Pumper 1 215 787 Trillebører» 2 199 65 626 Vifter 167 494 Snøryddingsapparater.. 205 231 Kraner 1 977 800 Biltipper 306 956 Vinsjer og spill.... 1 377 979 Forskjellig transportmate- Elevatorer og heiser... 2 347 363 riell og deler 2.... 943 797 Landbruksmaskiner og redskap: Maskiner, apparater og deler: Ploger stk 4 607 475 339 for sagbruk og høvlerier. 1 601 89 Fjærharver» 2 158 162 682» tremasse-, cellulose- og Rulleharver, ugras- papirindustri.... 3 696 98 harver. moseharver # 1 439 77 337 # bergverksdrift.... 164 119 Andre harver, ves.» hermetikkindustri.. 406 2 11 spaknivharver.. E. 1 212 134 906» annen nærings- og ny- Hesteriver og slepe- telsesmiddelindustri. 528 20 1 river * 1 687 101 971 E. olje- og fettindustri. 696 990 Hestehakker.... # 1 577 84 219» tekstilindustri.... 14 571 Hakkelsemaskiner.. # 465 95 742» vaskerier og bekled- Potetopptakere... k) 400 110 504 ningsindustri..... 733 900 Treskeverk. # 351 373 155» lær- og gummivare- Rotrasper og rotskjoe- industri 18 311 remaskiner... # 1 233 61 532 * elektrokjemisk og -me- Radrenskere....» 720 100 608 tallurgisk industri.. 796 36] Andre landbruksma- Betongblandere og deler 269 884 skiner 3 213 887 Andre maskiner for byg- Deler til landbruks- ningsindustri 775 25] maskiner 81 373 Maskiner for trådstift- og Stubbebrytere... stk. 1 249 111 933 hermetikknøkkelfabrikasjon 183 319 Andre maskiner og apparater: Kjeler for sentralvarmean- Verktøymaskiner.... Andre maskiner og apparater for jern- og metall- 1 247 37( legg (av plater og stopte) 882 592 industri 362 56] en av det i året utførte nybygningsarbeid. 2 Omfatter vesentlig forskj. rekvisita for automobiler, dessuten biltilhengere, vogndeler og barnevogner, 3 Omfatter gjødselspredere, potetsorterere, halmristere, rensemaskiner, sortermaskiner, torvrivere. cambridgetromler, grasfrøshmaskiner og salpeterspredere. 4 Dampmaskiner og dieselmotorer som er levert med ferdigbygde motorskip er ikke regnet med her, men under motorskip nederst på forrige side.
Tabell 3 (forts.) 52 kr. III. Jern- og metallindustri (fortsatt). aluminium og andre messing, bronse, metaller tonn Jern- og m etallv ar e- f abrikker m. v. (fortsatt). Andre maskiner og apparater Elektriske artikler'. Jernbanemateriell'... Transportanlegg og transportører.. Hvalkokere, hvalkanoner o. a. utstyr for hvalfangst Harpuner stk Andre produkter: Skøyter par Ski Skibindinger Kjelker Sparkstøttinger. stk Instrumenter Skytevåpen og ammunisjon4 Andre stofforbruk til egen produksjon Støpemetaller: Rujern tonn Jernskrap Andre støpemetaller Jernhalvfabrikater: Jern og stål i bjelker, stenger, bånd og tråd Jern og stål i plater Jern og stål i rør Profiljern tonn Verktøystål Innkjøpt jernstøpegods (inkl. innkjøpt maskinstopegods).. Innkjøpt salstøpegods Blikkplater (galvaniserte jernplater). Andre jernhalvfabrikater Metallhalvfabrikater: Plater, rør, stenger m. v. av kobber, 9 960 24 639 1 757 9 361 30 413 64 592 8 383 68 328 66 272 13 538 325 8 284 1 894 11 195 7 188 341 2 430 362 2 059 325 883 689 1 238 400 801 375 255 396 32 610 108 323 17 765 79 305 265 004 6 649 883 1 503 071 127157172 Metallstopegods.» Skruer, nagler, spiker etc. Forskj. jern- og metallvarer: Innkjøpte maskiner. Maskindeler Jern- og stålwire Kjetting Armatur Skips- og båtutstyr.. Automobildeler og motorsykkeldeler Sykkeldeler Vogndeler Andre jern- og metallvarer Mineraler, alle slags... Trematerialer, alle slags. Andre råstoffer: Elektrisk materiell... Tennhetter, krutt, mantelmaterialer, patronhylser, balistittmasse o. 1.. Andre råstoffer Uspesifisert 3 489 871 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 3 544 874 10 417 049 Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Gass 1000 m. 3 17 481 151 Brenseloljer.. tonn 13 414 933 Smøreoljer 2 153 776 Pussegarn 2 825 936 Surstoff, vannstoff, asety- 568 019 len m v Andre 4 413 165 2 053 778 4 840 506 1 417 669 Gr. Ill e. Tilvirkning av elektriske maskiner og apparat er. 2 629 405 4 404 892 917 363 2 335 980 4 814 270 4 494 889 252 951 560 646 1 320 027 2 202 730 12 698 784 2 943 949 276 227 2 369 047 841 140 4 247 580 2 177 569 1 099 859 6 861 348 5 717 194 5 830 385 35 993 1 176 370 24 096 1 323 172 3 353 66 072 486 69 100 7 815 954 628 768 471 358 219 163 535 1 149 557 456 593 57 980 159 Turbiner med tilbehør, fryserimaskineri, fyringsanlegg, varm.eutviklere, inndampingsanlegg, koksknusere, sentralsmoreapparater, styremaskiner, anlegg for desinfeksjon og ventilasjon, poststemplingmaskiner, symaskiner, forskj. maskindeler og forskj. maskiner for annen industri og maskiner som ikke er knyttet til en bestemt industrigren. 2 Telefonmateriell, akkumulatorer, apparater til elektrisitetsverk, lykter, lamper, lysekroner og annen elektrisk armatur, ror for elektr. installasjon, sikringsskap og andre installasjonsartikler. Reservedeler for jernbanevogner og sporveksler, sikringsmateriell m. v. til jernbaner og reservedeler hertil. 4 Kuler, patroner, prosjektiler, torpedoer og deler dertil, krutt, ammunisjon, tennhetter, tennskruer, tidsbrannrør, revolvere, geværer, maskingeværer, kanoner og deler deray. 5 Solgt jern- og blikkavfall o. 1. og blypulver, elektroder, valsemasse, madrasser, modeller, knapper av steinnøtter, trykning av etiketter m. v., arbeider i tre og en del tekstilarbeid o. a.
Tabell 3 (forts.) 53 kr. kr. Generatorer, omformere, transformatorer og elektromotorer...... Deler og tilbehør hertil.. Høyspent materiell: Oljebrytere, andre brytere Isolatorer og gjennomførere, sikringer og annet høyspent materiell.. Lavspent materiell: Isolatorer, brytere, sikrin- blank ger, apparattavler og og ikke isolert» 475 pulter m v Elektriske tenne-, igangsettings- 2 512 323 Motstandstråd..» 14,5 Kobbertråd og kabel, og kontrollap- isolert» 177 parater, måle- og kontrollinstrumenter... 778 646 Plater, rør, stenger m. v. av: Elektriske ledninger og Kobber tonn 238 kabler: Messing og bronse» 536 Blank kobbertråd og Aluminium...» 47 kobberkabel... tonn 1 621 1 852 279 Andre metaller.. ) 2 404 Elektriske kabler og Metallstøpegods» 85 ledninger ellers'.» Kringkastingsmottakere 5 448 9 101 493 Skruer og nagler.... Radio hel- og halvfabrikat stk. 53 320 6 143 586 Deler dertil 158 326 Elektriske helfabrikater og Radiostasjoner 2 og radiomateriell Varmeovner.. stk Kokeplater og bordkomfyrer... Komfyrer Stekeovner Strykejern 21 501 13 432 37 081 161 21 611 1 668 978 648 710 370 964 9 974 628 16 954 202 809 halvfabrikater Maskiner Maskindeler Armatur Trematerialer Isolasjonsmaterialer. Malervarer og lakker Forskj. kjemikalier. Varmtvannsbeholdere» 6 376 569 283 Oljer Vaskemaskiner og Jern- og metallvarer. -apparater....» Koke- og varmeapparater ellers3 Ovner og kjeler til industriell bruk.... Glødelamper 1000 enheter Galvaniske elementer Startbatterier og akkumulatorer 399 3 644 254 789 231 129 325 008 1 875 245 388 089 Instrumenter Råstoff til glødelamper Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn 3 477 269 091 Koks og sinders 1 236 Telefon- og telegrafapparater Vedfavn 25 og deler dertil.. Andre produkter 4.. 7 093 091 6 126 949 Råstofforbruk til egen produksjon Rujern tonn Andre støpemetaller» 5 696 010 317 132 428 300 976 347 24 074 530 49 4 0001 60 48 691 I Jern og stål i stenger, bånd og tråd... tonn 1 827 Jern og stål i plater» 3 917 Profiljern» 326 Jernblikk, dynamoblikk» 1 068 Jern- og stålstøpegods» 2 191 Andre jernhalvfabrikater Kobbervalsetråd tonn 2 858 Kobbertråd og kabel, Gass Brenseloljer Smøreoljer Pussegarn Surstoff, vannstoff, asetylen m v. Andre m. 3211 977 tonn 551 kg. 38 024 12 767 679 210 1 586 993 100 693 521 555 1 207 797 258 258 2 922 098 574 914 260 586 426 121 337 975 706 957 137 381 1 071 114 161 122 272 564 3 942 741 1 817 605 18 923 636 705 101 003 70 460 2 231 165 260 204 73 151 103 503 146 023 60 952 733 514 1 860 629 739 923 380 179 105 193 51 499 668 30 327 88 519 27 555 9 734 52 688 13 996 Omfatter høy- og lavspente isolerte ledninger for sterk- og svakstrøm, blyompressede kabler, lavspent, for sterk- og svakstrøm, og høyspent, trolleytråd, kobberbånd og dynamotråd. 2 In- og eksklusive maskineri. 3 Inklusive elektriske elementer. 4 Omfatter v og -armatur, forskj. lavspent materiell, støvsugere, lysreklame, elektr. utstyr for skip, linjemateriell, sikringsskap, drosselspole,r, primusser, loddelamper, motorlamper, radiatorer, ribberør, rorstoler, barnevogner, forskj. maskiner og mindre arbeider i jern og metall (tinn, kobber, messing m. v.), bakelittarbeider og grammofonplater.
Tabell 3 (forts.) 54 kr. kr. III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Gr IIIj. Tilvirkning av musikkinstrumenter. Flygler, pianoforter, orgler og harmoniums... stk. Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Jern- og stålvarer... Metallvarer Instrumentdeler.. Trematerialer Malervarer, sprit og lim Skinn, filt og tøy... Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks og sinders.. tonn Brenseloljer.» Andre Gr.IIIk. Gull- og sølvvarefabrikker. 8 072 877 Gullvarer: 38 Glatte ringer.... kg. 170 872 Kjeder og andre gullvarer 49 388 270 Gullvarer med platina og platinavarer.. * 20 305 325 Sølvvarer: Emaljevarer, alle slags og filigransarbeid Korpus- og små sølvarbeider Skjeartikler. 584 16 7 Perler og steiner. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders..» 588 776 Trekull» Ved favn Gass m.3 574 099 Brenseloljer tonn 14 677 Smøreoljer kg Pussegarn» Andre 193 541 18 589 14 540 83 506 44 085 7 034 5 698 6 422 13 667 4 043 847 2 190 1 006 1 167 443 689 13 240 2 336 466 f7029 2 679 840 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Gr. IVa. Sprengstoffog fyrstikkfabrikk e r. Sprengstoffer, ammunisjon og fyrstikker tonn Råstofforbruk til egen produksjon Salpetersyre... tonn Svovelsyre og oleum.» Andre kjemikalier.. Aluminium og ferrosilicium Forskj. mineraler, metaller etc Dynamittglyserin.» Forskj. oljer, fettarter etc Krutt, balistittmasse» Forskj. sprengstoffer. Tekstilvarer... Andre råstoffer 2.. Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, blikk, spiker, papir, papp etc.. 140 69 8 12 249 769 28 902 441 90 698 164 966 50 943 4 198 4 045 1 378 260 25 867 2 877 666 380 11 272 11 980 681 8 387 11 980 681 4 416 031 2 531 505 548 2 839 352 446 2 698 899 277 38 71 617 96 44 775 903 1 095 520 254 111 172 63 117 329 91 162 750 154 144 431 911 166 162 809 162 809 Plettarbeider... 34 267 1 067 371 Andre produkter. 681 044 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 101 065 2 Råstofforbruk til egen 906 produksjon 3 160 591 Koks og sinders. 90 5 761 Kull tonn 73 189 Gull kg. 188 741 139 Ved favn 75 1 700 Sølv» 35 218 2 011 887 Brenseloljer. tonn 55 14 157 Platina» 6,8 40 684 Smøreoljer. kg. 5 173 4 254 51 Nysølv 248» 111 217 Pussegarn 2 572 2 004 i Omfatter sølvpresninger, halvfabrikater, solgt sølvavfall og tinnvarer. 2 Omfatter ospetømmer, papir, patronhylser m. v.
Tabell 3 (forts.) 55 kr. kr. 9 Gr.IVb. Farge- og f ernissfabrikker Ved favn 222 m.v. Gass m.3 42 000 5 039 Brenseloljer... tonn 81 12 094 Smøreoljer kg. 1 914 1 857 12 961 315 Oljemaling, alle Pussegarn.. 4 753 3 049 slags tonn 2 850 2 720 922 Emaljelakker og lakkmaling 683 1 049 857 Gr.IVc. Tjærefabrikker, impregne- Sikkativer 59 51 716 Malerlakker og malerolj er, andre enn lasjonsverker. rings- og destil- kokte linoljer Vann- og komposisj onsmaling... Bunnstoff og skipskomposisjoner.. 2 028 2 776 682 242 157 335 Impregnert skåret last m.' rund last» 994 1 211 533 Tjære og tjæreproduk- 34 473 17 065 6 980 220 2 939 030 1 314 384 Asfaltkomposisjoner. 111 91 608 ter etc tonn 14 663 2 033 177 Sprit- og celluloselakker Malervarer 469 900 913 Kitt og lim 256 604 59 308 Forskj. farger etc., Andre produkter. 377 717 ves. tørre farger. 5 366 3 483 377 Pusse- og avvaskingsmidler 55 64 789 Spartelfarger. 34 473 37 26 084 Kitt 17 065 213 57 659 Andre produkter. 4 689 365 840 Råstofforbruk til egen produksjon Planteoljer tonn Andre oljer Harpiks Ko paler Terpentin,vegetabilsk 0 mineralsk Sinkhvitt Titanhvitt Blyhvitt Blymønje Andre kjemiske farger Oker og an.dre jordfarger...... Tjære og tj.produkter Asfalt Denaturert sprit. Tungspat og Blanc Fixe 6 409 594 1 711 1 421 050 270 110 593 647 274 988 140 183 119 59 37 526 1 337 220 698 1 169 565 766 1 340 813 049 104 72 873 298 176 439 173 436 614 449 86 269 408 176 571 92 16 542 139 68 695 Råstofforbruk til egen produksjon Skåret last m 3 Rund last Impregneringsolje. tonn Andre oljer. Tjære, bek etc... tonn Harpiks, kopaler, voks, fett Kjemikalier Andre råstoffer Råstoff innsendt til leieforedling Trematerialer til impregnering.... m. 3 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn Andre 973 147 014 Forskj mineraler og Gr.IV d. Fremstilling 2 metaller 881..... 896 569 av farmasøytiske 61 Kobberforbindelser. 70 327 preparater ete. 303 Forskj. kjemikalier. 324 323 Forskj farger og fernisser 178 103 234 Farmasøytiske preparater Andre råstoffer 526 207 335 Kosmetiske og andre preparater Brukt råstoff til emballasje Trematerialer 64 527 Råstofforbruk til egen produksjon 21 710 Jern og blikk 39 817 Sprit liter Flyktige Andre råstoffer oljer 3 000 kg. Andre oljer.» Forbruk av brensel og hjelpestoffer 118 470 Forskj. droger og kjemi- Fett og fettarter.. Kull tonn 1 895 63 942 kalier Koks og sinders. 698 32 267 Andre råstoffer 12 836 10 371 987 151 432 319 2 978 817 34 571 878 22 514 4 369 588 1 783 700 627 534 623 174 168 793 998 898 28 116 105 181 34 192 388 891 388 891 77 264 32 130 2 122 5 184 31 791 2 383 654 3 000 5 027 814 3 539 923 1 487 891 1 543 139 57 724 9 467 53 488 704 550 606 270 111 640
# Tabell 3 forts. 56 kr. kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Fremstilling av farmasøytiske preparat er et c. (fortsatt). Forbruk av brensel og hjelpestoffer 44 687 507 Kull tonn 17 245 Koks og sinders Gass.» in 116 5 980 3 668 824 Brenselolj er... tonn 118 19 928 Smøreoljer kg. 390 535 Pussegarn 205 175 Gr.IVe. Kjemisk-tekniske fabrikker. Munnvann, tannkrem, hårvann etc.... tonn Skurepulver.... Vaskepulver... Krystallsoda. Såpe Metallpuss Skokrem, -smørelse etc. Skismøring og -voks.. Ovnsverte Lim tonn Gummisolusjon o. 1. liter Benfett og benmel tonn Ekstrakter og essenser # Bakepulver, puddingmel etc Eddik og -essens. Forskj. næringsmidler og krydderier Kjemikalier Malervarer tonn Kitt Andre produkter Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon 2 461 140 324 Fett etc tonn 283 940 Ikke flyktige oljer. Flyktige oljer.. Harpiks Sprit liter 341 210 255 113 210 141 569 222 683 52 858 332 650 Farger tonn Soda Forskj. kjemikalier Kritt 13 463 510 116 51 070 66 646 333 810 29 377 Essenser kg 5 854 79 99 9 Sukker tonn 153 80 973 Forskj. næringsmidler og krydderier.. Andre råstoffer 337 197 890 594 682 Brukt råstoff til emballasje i kg.: alt Papp Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders. Ved favn Gass m.' Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn # Gr. IV f. Andre kjemiske fabrikker. Komprimerte gasser Superfosfat tonn Annen kunstgjødning 8 160 492 Forskj. kjemikalier, herunder svovelsyre Andre produkter.. 243 2 842 886 194 113 555 707 440 771 300 27 000 228 121 956 75 54 675 702 221 168 015 59 525 1 499 712 448 157 750 130 997 265 56 133 84 516 861 122 333 578 54 43 900 312 378 650 330 199 384 164 291 640 38 11 000 655 101 300 196 Ba' stofforbruk til egen produksjon Kjemikalier, svovelkis etc. Forbruk av brensel og hjelpestoffer tonn Koks og sinders.. # Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Gr.IVg. Elektrokjemisk industri. Kalksalpeter.... tonn Norgesalpeter.... Natriumnitrat (natronsalpeter) Ammoniumnitrat. Ammoniumbikarbonat Ammoniumsulfat.. Kalkammonsalpeter. Dolomittammonsalpeter Fullgjodning... Vannfri ammoniakk Flytende Salmiakksprit.. Soda Salpetersyre, kons Karbid Cyanamid Andre produkter 1 500 1 330 426 56 13 587 42 851 240 31 040 847 21 786 202 400 15 47 4 308 250 317 965 11 526 21 397 9 062 253 7 860 45 846 60 559 9 377 70 943 251 20 738 9 996 51 225 45 586 700 700 68 137 30 398 18 705 1 109 2 721 13 447 1 566 191 5 872 261 1 588 254 3 435 670 1 848 337 1 850 924 1 850 924 43 925 7 210 19 629 300 13 112 3 447 227 73 673 240 60845429 1 12525365 302 446
» s Tabell 3 (forts.) 57 I kr..råstofforbruk til egen produksjon Elektroder og elektrodemasse.... tonn Kalkstein, kalk og flus - spat Andre mineraler. Forskj. kjemikalier tonn Kull Koks Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Jern og blikk.... tonn Trematerialer Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn 2 124 413 575 7 245 48 671 5 636 2 424 56 151 5 148 23 307 76 493 14 066 8 056 122 415 379 3 723 467 574 301 810 102 1 518 490 191 204 823 179 693 573 677 666 9 934 5 973 1 779 351 1 442 781 221 034 851 48 867 53 730 12 088 Fetsild 1000 hl. Storsild.» Vårsild» Annen fisk..»» Avfall av sild og brisling....» Avfall av annen fisk. tonn Grakse, tørr...» Salt Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» Andre, vesentlig kjemikalier Gr. Ve. Tilvirkning av olje og fett el- 1 e r s. ialt: 3 9 1 662 2 073 11 135 16 536 2 024 18 917 32 041 4 508 71 1 176 45 041 3 395 51 100 5 798 203 5 824 833 30 460 348 648 2 004 934 124 598 487 138 439 297 1 361 016 923 650 209 503 1 540 114 411 27 620 3 142 81 150 61 541 326 V. Olje- og fettindustri. Gr. V a og b. T r a n- damperier, guano-, sildolje- og sildemelfabrikker.» saltrikt. 26 340 4 870 297 Fiskemel» 15 438 2 959 552 Levermel» 1 370 263 132 Annet fôrmel'» 2 609 303 819 Fiskeguano» 620 68 097 Sildolje hl282 311 6 182 157 Dampmedisintran. 29 551 1 966 213 Seltran» 17 381 580 543 Annen tran 23 309 778 939 Andre produkter 2. 414 672.Råstofforbruk til egen produksjon ialt: 20 054 258 Spekk..... tonn 2 746 419 709 Lever..... hl. 68 707 1 896 459 Småsild....1000 1 194 2 628 879 stofforbruk, til egen produksjon 4 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Gr. Vd. Såpefabrikk e r. 44 030 251 1 304 549 10 982 Kull tonn 303 668 30 431 731 Sildemel, saltfattig. tonn 48 773 9 494 118» lettsaltet» 13 209 2 550 192 Koks Brenselolj er Smøreoljer Pussegarn kg. 171 10 717 7 116 370 019 103 840 41 536 5 001 3 801 Andre, kjemikalier 574 808 18 082 667 Såpe: Grønnsåpe.. tonn 11 291 5 983 962 Vaskesåpe. 2 455 2 036 970 Såpepulver.3 277 2 809 743 Såpespon 455 497 253 Toalettsåpe 1 712 3 470 735 Parfymer kg. 5 632 80 958 Hårvann 27 800 193 326 Hudkrem 26 109 318 828 Andre kosmetika 480 707 i Omfatter hvalolje, benmel, kjøttmel og tangmel. 2 Omfatter fiskelim, benfett, grakse, stearin, tørket tang o. a. 3 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter linolje, rapsolje, kokosolje, jordnøttolje, sojaolje, linmel,.rapsmel, kokosmel, jordnøttmel, sojamel, spisefett, teknisk fett, fettsyrer, surstoff og mineralske oljer. 4 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter linfrø, rapsfrø, kopra, jordnøtter, sojabønner, tørkepreparater, crude oil, hval- og sildolje og kjemikalier.
Tabell 3 (forts.) 58 kr. V. Olje- og fettindustri (fortsatt). Såpefabrikker ( fortsa tt). Krystallsoda.. tonn Lut Metallpusseartikler» Lys Skokrem Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Hvalolje og hvaloljefettsyre..... tonn 1 790 Sildolje og sildoljefettsyre.......» 1 182 Andre animalske oljer» 138 Linolje og linoljefettsyre» 1 050 Sojaolje og sojaoljefettsyre.....» 1 284 Kokosolje og kokosoljefettsyre» 1 202 Andre vegetabilske oljer» 871 Talg» 1 263 Fett» 866 Stearin» 264 Parafin» 202 Harpiks» 148 Pottaske, kalsinert» 345 Soda, kalsinert..» 1 322 Soda, kaustisk..» 839 Etskali» 546 Kalilut». 924 Klorkalium... o 65 Spiritus og vinsprit» 22 Parfymer og eteriske oljer» 12 Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Gass m 3 Brenseloljer... tonn 1 098 951 68 411 15 2 523 177 185 15 698 194 92 337 98 480 69 536 799 344 60 320 1 090 168 6 450 365 587 405 325 768 64 213 541 901 655 061 514 341 443 795 578 867 368 179 200 729 81 298 49 004 158 568 168 976 197 831 302 310 273 878 14 515 164 515 268 268 490 943 16 675 137 649 70 497 8 716 5 134 2 903 46 505 Smøreoljer Pussegarn kg. VI. Gassverk. Gass i alt... 1000 m.' Herav solgt..» Koks og koksgrus i alt tonn Herav solgt....» Steinkulltjære'... Andre produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon Kull tonn Gassrensemasse..» Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks av egen produksjon tonn Gass av egen produksjon... 1000m.3 Kull tonn Sinders Brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn Andre VII. Treindustri. Gr.VIIa. Sagbruk og hovlerier. Produksjon for egen 7egning Skåret last Kassebord. Stav Box og bjelker. Planker Battens og totom Bord Vrakbord... Lekter og listverk Annen skåret last Høvlet last Kassebord. Andre bord Planker Annen høvlet last m.' 2 747 2 869 1 154 1 025 9 597 041 43 609 32 261 5 569 469 75 458 61 141 3 625 964 5 595 353 958 47 650 3 243 996 120 777 3 209 431 604 24 591 9 974 16 109 55 635 2 410 147 4 410 151 8 221 87 28 420 18 658 9 907 3 043 2 575 2 102 80 302 493 40 561 546 59 958 3 405 848 17 347 588 464 78 959 3 326 984 265 905 11 993 855 304 901 14 507 104 112 086 4 866 009 28 681 733 485 6 576 314 059 20 871 825 738 34 657 248 94 088 5 882 187 119 273 6 827 103 86 272 5 153 323 293 088 16 794 635 Omfatter glyserin, hvalolje, impregneringsstoffer, blekk, bleikesoda, vannglass, forskj. kjemikalier o. a. 2 Rettet tall for 1937: tonn. 3 Omfatter bl. a. salmiakkspiritus,
Tabell 3 (forts.) 59 kr. kr. Produksjon ellers og uspesifisert Rund last (solgt). m. 3 Ved, alle slags..» Andre produkter'. Uspesifisert Rcistoqorbruk til egen produlcsjon Råstoff ved sagbrukene Tømmer m 3 Innkjøpt skåret last» Råstoff ved høvleriene. Brukt av innkjøpt skåret last... m. 3 Brukt av last skåret på egen sag» Uspesifisert Andre råstoffer Reistoff innsendt til leieforedling Tømmer in 3 Skåret last Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Ved Brenseloijer... tonn Smoreoljer..... kg. Pussegarn Andre 60 728 67 822 296 555 134 861 7 290 756 226 3 085 225 62 718 276 928 67 145 157 911 3 107 018 2 723 232 2 740 184 072 111 635 117 366 5 083 699 970 572 2 150 144 959 092 1 003 891 59 969 910 31 724 763 28 915 579 2 809 184 27 735 601 14 742 132 12 993 469 356 126 153 420 2 968 547 1 040 730 1 927 817 279 889 8 873 49 525 133 580 79 105 6 056 2 750 Gr. VII b, c, d, e, f, g og h. Annen trevarein.- dustri. 59 712 198 Skåret og høvlet last: Kassebord m 3 10 710 734 275 Tønnestav og tønnebunner 283 180 Skåret last ellers.. 34 568 1 822 252 Høvlet last ellers.. 27 139 1 814 427 Lister og rammer: 2 Gullister 512 og andre lister m. 150 845 573 103 353 265 468 Rammer stk Tønner og kasser: Manner og fustasjer av tre stk Blikktønner.... Annet bøkkerarbeid Kasser Likkister Bygningssnekkerarbei -der: Dører stk Vinduer 51 887 389 619 1 512 759 63 546 323 593 293 482 3 577 818 2 751 157 Trapper stk Innredningsarbeider... Hele hus stk Bygningsarbeider ellers. Møbelsnekkerarbeider: Stoler stk Bord Senger Hele møblementer Andre møbler.... Uspesifisert møbelsnekkerarb. Andre artikler: Kjoreredskap, hele og deler derav Ski par Andre sportsartikler.. Tresko par Trebunner Leketøy Annet dreierarbeid. Korkprodukter Kurvmobler Børster og pensler. Andre produkter'. Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Tømmer Kassebord Annen skurlast, av gran og furu Annen skurlast av hardere tre Høvlet last Tønnestav og tønnebunner Pilebånd og hasselbånd. Finér og kryssfinér... Korketre og korkavfall. Jern- og metallvarer, som båndjern, blikk, spiker o. 1. Politur, lim, malervarer. Andre råstoffee.. Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved Brenseloljer.... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre 4 092 381 96 547 32 639 9 888 17 763 523 527 4 252 926 2 080 121 1 314 554 2 500 638 1 281 496 301 863 7 668 477 3 468 993 30 907-113 670 177 078 2 634 035-225 723 68 578 149 750 30 582 28 004-114 082 296 063-1 670 237 1 718 339-1 663 020 8 689 937 464 318 981 524 -- 572 27 637 5 436 29 212 290 3 109 908 954 811 6 394 270 3 414 452 1 600 582 1 387 727 74 071 2 582 907 712 305 2 612 707 1 173 055 4 271 299 924 196 222 784 28 607 30 867 14 486 112 601 17 261 4 854 14 108 Bl. a. trevarer, treull, sagflis og impregnerte påler. Bl. a. kryssfinér, parkettstav, treull, tremel, båndjern, papirsekker, radiokasser o. a. 3 Bl. a. stoppsaker, glass, bust, kurvmaterialer, papir til sekker, lær og skinn o. a.
Tabell 3 forts.) 60 kr. kr. VIII. Papirindustri. Gr.VIIIa. Tresliperier. Herav til salg Mek. tremasse, hvit, våt beregnet... tonn Herav til salg... Mek. tremasse, brun, våt beregnet. Herav til salg. Råstofforbruk til egen produksjon Tommer m.3 884 298 612 208 4 572 900 1 191 750 45 848 626 33 754 190 45 567 336 33 713 190 281 290 41 000 28 474 970 28 474 970 Forbruk av brensel og hjelpestoffer $ alt: 110 383 1 Kull tonn 841 51 067 Ved favn 175 2 550 Br enselolj er... tonn 34 7 399 Smøreoljer Pussegarn Andre kg. 102 224 42 734 3 365 2 862 3 771 Gr. VIIIb. Cellulosef abrikker. 113384643 Greaseproof og perga- 93 Herav 706 cellulose til salg.. 002 myn Sulfittcellulose, tørr beregnet, i alt.... tonn 401 384 104004117 Annet pakkpapir.. Brunt trepapir..» Herav til salg... 342090 90532178 Trykkpapir i alt Sulfittcellulose, bleikt Avispapir, alm. 50 gr. våt, *Wu beregnet. 25 470 5 984 543 og over, rull...» Herav til salg.. 9 689 2 397 203 Avispapir, alm. 50 gr. Sulfittcellulose, bleikt og over, ark...» tørr 271 185 77 948 682 Tynntrykk 48 gr. og 261 797 Herav til salg 74.. 727 789 under, ruller og Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg.. Sulfitteellulose, ubleikt tørr Herav til salg.. Sulfatcellulose, tørr beregnet, i alt... Herav til salg... Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg... Sulfatcellulose, ubleikt torr Herav til salg. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Tømmer m.3 Mineraler: Kalkstein tonn 70 971 810 624 Svovelkis 63 876 1 141 858 Svovel 19 243 1 848 530 Sulfat (natriumsulfat) 8 392 461 216 Andre råstoffer: Kalk 12 708 468 500 Kjemikalier 1 722 914 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 6 016 164 Kull tonn 238 333 5 786 141 Koks og sinders» 256 13 775 Ved 64 998 Brenseloljer.. tonn 202 48 407 Smøreoljer kg. 163 922 91 678 Pussegarn s 17 163 11 165 Gr. Ville. Papir- og pappfabrikker. Pakkpapir i alt tonn Kraftpapir Sulfittcellulosepapir M. G. Cap.... Tissue ark 68 725 13 508 428 Treholdig trykkpapir, 38 383 7 524 557 sat. eller usat...» Trefritt trykkpapir, 36 004 6 562 464 sat. eller usat... 32221 5882629 Skrivpapir... Annet papir ialt: 53 947 8 904 741 Tapetpapir og trekk- 17 985 3 173 824 papir tonn Papiravfall...» 23 930 3 904 190 Papp og kartong Hvit trepapp.... tonn Brun»....» 30 017 5 000 551 Cellulosepapp (byg- 17 985 3 173 824 ningspapp)....» 475 785 Råpapp (av filler). Forhudnings- og taktekningspapp... 66 902 150 Kartong...... 2 482 023 60 448 508 Andre produkter 102548255 95 742 35 248 334 33 894 11 694 247 13 085 5 264 876 6 553 2 463 286 7 018 3 611 862 18 844 8 053 668 1 233 398 593 15 115 3 761 802 204 325 40 552 765 149 344 25 836 126 10 883 2 073 151 16 913 3 760 628 20 278 5 661 741 6 907 3 221 119 23 071 11 553 171 1 786 387 249 1 727 373 295 59 13 954 40 753 13 113 982 4 036 983 382 2 535 895 163 1 165 299 425 3 189 981 288 8 982 2 808 162 20 846 7 146 562 1 692 754
Tabell 3 (forts.) 61 kr. kr. Råstofforbruk til egen produksjon Papirmasse: Mek. tremasse, hvit, våt beregnet tonn Mek. tremasse, brun, våt beregnet.... Sulfittcellulose, bleikt tørr Sulfittcellulose, bleikt våt, tørr beregnet. Sulfittcellulose, ubleikt tørr....... Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet Sulfatcellulose, ubleikt tørr Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Mineraler etc.: China clay Alun Talkum Salt Kjemikalier Soda... Vannglass. Andre råstoffer: Farger Harpiks Lim Tjære Asfalt. Stråstoff Filler Papiravfall Andre råstoffer. Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders» Ved Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Gr.VIIId. Papirvarefabrikker Poser 1000 stk Konvolutter.»» 5 370 516 17 105 270 2 232 20 767 11 614 19 016 77 034 15 861 26 281 16 190 4 208 3 337 1 566 599 152 871 386 1 965 569 600 6 152 71 3 625 6 020 158 164 263 122 314 303 26 918 511 380 242 536 57 097 568 136 658 5 361 176 2 745 598 3 439 391 15 431 898 2 506 311 4 346 738 754 671 422 132 145 228 28 230 141 119 33 211 74 159 554 144 564 586 334 783 50 043 725 834 22 971 570 462 440 561 1 162 394 328 996 212 816 116 180 4 264 633 3 905 248 10 200 108 566 37 739 185 246 17 634 15 765 741 3 272 853 1 854 926 Papp- og kartongarbeider (esker, skåler, emballasje etc ) Etuier Trykksaker, protokoller etc. Papirspon og avfallspapir Andre produkter (herunder tapeter) Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Papp og kartong.. kg. Skriv- og trykkpapir» Pakk- og posepapir Annet papir (heri konvolutt- og tapetpapir)» Overtrekksmaterialer. Tråd og annet heftemateriale kg. Farger og malervarer Lim og klister.. Trematerialer Andre råstoffer. Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Papp og kartong. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn 1 324 37 594 Koks og sinders» i 730 25 041 Ved favn 154 2 435 Gass.... m. 371 122 12 741 Brenselolj er... tonn 162 40 379 Smøreoljer.... kg. 5 887 5 818 Pussegarn» 5 985 5 061 IX.. Lær- og gummivareindustri. Gr. IX a. Garverier. 6 970 343 112 186 658 556 172 197 2 276 888 447 792 7 531 763 7 251 273 2 721 908 572 861 402 643 5 535 636 2 598 645 1 809 021 952 547 94 504 42 017 61 303 75 232 79 326 513 515 223 184 20 303 214 343 163 057 14 493 3 613 10 880 129 069 14 749 711 tonn 1 676 5 559 770 1 147 3 145 015 Sålelær Vachelær Bindsålelær og bindsålespalt... 133 274 084 Fettlær og plattlær, logarvet 403 1 436 609 Fettlær, kromgarvet 138 622 924
Tabell 3 (forts.) 62 kr. kr. IX. Lær- og gummivareindustri. (fortsatt). Garverier. (fortsatt). Bokskalv, boksveals, bokshud.. 1000 kv. f. Vekslær tonn Saueskinn Annet skinn' Limlær tonn Ull og hår Andre produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon 9 600 044 Barke- og garvestoffer: Bark, malt og 927 umalt tonn 121 253 Quebracho-tre og lign raspet og uraspet» 552 164 245 Quebracho-ekstrakt flytende beregnet.» 2 867 624 022 Annen garveekstrakt» 1 307 379 241 Krom og kromforbindeiser 171 66 267 Huder og skinn, ugarvet: Ku- og oksehuder: Ostindiske, kips. tonn 708 964 148 Sydamerikanske. 3 769 4 738 115 Afrikanske og australske... 43,6 46 388 Norske 771 803 189 Andre 149 152 797 Hestehuder, kalveskinn, geiteskinn og reinsdyrskinn 377 473 Saueskinn 339 094 Andre råstoffer: Oljer Tran Talg Degras Svovelnatrium Syrer Andre kjemikalier. Kalk Fargestoffer. Råstoffer ellers tonn 1 158 1 159 327 30,7 129 663 507 397 400 147 1 918 80 692 34,4 50 209 1 383 874 157 120 618 134 51 642 56 26 154 50 20 982 212 52 421 178 81 152 231 108 507 479 30 592 87 179 879 151 865 Gass... m. 3 Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre Gr.IXb. Remfabrikker og lærvaref abrikker. Arbeider i lær og skinn: 3 Kofferter, store.. stk. små..» Andre reiseeffekter» Mapper og skolevesker Håndvesker.. Andre porteføljevarer (portemonéer, lommebøker osv.) Livremmer. Seletøy Skibindinger.. par Andre produkter. Arbeider i seilduk o. 1. 3.. Ryggsekker... stk. Poser, tasker, sekker o 1 Telt...» Gamasjer... par Sportskonfeksjon Andre produkter Tapetserarbeid Andre produkter 4. Råstofforbruk til egen produksjon Lær, alle slags Skinn, alle slags... Seilduk, lerret-, bomullsstoff o 1 Jern- og metallvarer, vesentlig beslag og låser Papir og papp Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer 560 Koks og sinders» Kull tonn 133 Kull tonn Koks og sinders.» 2 733 375 88 812 Ved 14 158 Gass 3 Ved favn 656 12 890 Brenseloljer... tonn 1 903 65 4 932 1 692 4 356 13 779 82 397 74 944 225 394 457 723 115 930 99 100 51 803 46 006 12 214 38 148 1 449 142 25 863 132 641 10 080 3 902 1 403 1 674 11 197 904 172 223 223 085 861 000 489 345 1 741 760 723 139 165 335 83 975 295 135 276 535 493 945 171 800 171 000 131 000 260 000 172 975 985 228 3 780 424 557 812 864 629 727 762 1 660 083 786 475 209 771 1 266 054 43 038 102 714 44 765 7 966 57 7 086 40 347 i Omfatter porteføljeskinn, kalveskinn, reinsdyrskinn, selskinn, bekledningsskinn o. a. 2 Omfatter avfallsker, render, hudavfall, remlær, hesther o. a. 3 Fordelingen på de enkelte varer er ikke helt sikker. Disse varer produseres også av andre industrier. Se under tekstil- og bekledningsindustri. 4 Omfatter remfabrikkenes produksjon av remmer av lær, gummi og balata og gummivarer, lær, imiterte reiseeffekter og porteføljevarer, bridgebord, tevogner, skistaver, bakelittarbeider o. a.
Tabell 3 (forts.) 63 kr. kr. 1 Smøreoljer 377.. kg. 1 521 Pussegarn Andre 1 138 922 50 Gr. IX c. Gummivareindustri. 1 Ilåstofforbruk til egen produksjon Gummi, kautsjukk.. Tekstilvarer Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer 195 556 5 Kull 158 tonn 169 433 Koks og sinders» 44 2 690 Ved favn 52 1 245 Gass m..3 Brenselolj er. tonn Smøreoljer.. kg. Pussegarn. 126 192 55 11 432 1 565 5 255 9 714 5 850 1 369 X. Tekstilindustri. Gr. X a, b, c, d, e og f Herav til salg Sjoddi, vatt, filt etc.: Sjoddi kg. Stry Vatt Stoppull og krassull Filt og drev 2... Pussegarn Garn: Ullgarn (også kamgarn og halvullsgarn) til salg kg. Ullgarn til eget bruk» Bomullsgarn til salg til eget bruk Hampegarn (også hyssing, buntgarn og sygarn av hamp) til salg Hampegarn til eget bruk Annet garn til salg Annet garn til eget bruk 16 990 403 5 565 807 2 001 581 1 223 968 2 303 258 37 000 126822131 110114080 1 468 342 2 059 028 606 238 125 184 101 327 76 014 582 350 221 898 335 427 1 461 320 478 334 436 087 995 338 6 353 698 3 159 795 9 724 415 910 655 2 527 279 1 818 014 4 126 979 442 723 1 133 160 1 905 225 1 567 691 251 617 302 692 777 327 644 666 Tøyer m. v. : Ullvarer, 55 gr. eller under pr. 1/,' m. 2*.. Ulltepper Andre ullvarer*. Bomullstøyer, flerf arget Bomulls -tøyer, ensfarg.» bleikt. s-- ubleikt Lintøy, jutetøy og cellull -tøy til salg og til eget bruk2. Kunstsilketøy... Tyllgard. og blonder2 Gulvtepper og gulvteppetøy... Seilduk av bomull og hamp 2 Trikotasjevarer: Strømper av ull og halvull... dus. Strømper av bomull»» av kunstsilke >> Annen trikotasje av ull og halvull.... kg. Annen trikotasje av bomull Annen trikotasje av kunstsilke.. Tauverk, snører, garn o.l.: Hampetau kg. Manilatau Kokostau Liner og snører. Fiskegarn og not av hamp Fiskegarn og not av bomull Andre tekstilvarer: Sekker, alle slags.. stk. Kokosmatter og løpere kg. Skurekluter Bånd Elastikk og gummibånd Støvellisser Bukseseler Possement Andre produkter 3. Uspesifisert kg. 370 107 4 913 974 571 707 2 827 040 1 887 645 16 775 659 1 650 523 10 059 225 397 500 2 166 630 146 878 830 456 909 820 3 467 381 863 127 2 041 750 136 930 1 998 983 91 653 1 541 167 115 600 548 937 114 510 404 560 301 794 5 414 449 41 618 442 334 82 644 1 591 025 414 193 5 844 613 1 301 127 9 031 170 204 476 3 957 725 398 189 626 484 3 018 386 2 839 678 504 961 352 204 626 811 1 859 480 148 722 773 356 347 592 1 786 121 7 329 202 6 154 905 143 937 193 822 139 051 382 865 87 797 568 310 44 050 678 300 8 746 117 350 32 509 526 868 101 538 5 045 651 198 010 i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Bil- og sykkeldekk, bilringer, paknings- og annen teknisk gummi, gummistempler, gummiballer, gummihæler, gummisåler, sålegummi, kalosjer og annet fottøy av gummi hussko og linoleum. 2 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. ' 3 Bl. a. vattepper, madrasser, puter, ståltau, tangmatter, hårduk, patentkrøllhår, klær, silketrikot o. a. * Fordelingen mellom tyngre og lettere ullvarer er ikke helt sikker.
Tabell 3 (forts.) 64 kr. kr. X. Tekstilindustri (fortsatt). Råstofforbruk til egen produksjon Herav innkjøpt Norsk ull..... kg. Utenlandsk ull, herunder tops og noils» Bomull Cellull Jute Hamp og manila. Filler og kluter.. Sjoddi Bomullsavfall... Kunstsilkeavfall.. Silkegarn (og -tråd). Kunstsilkegarn (og -tråd)..... Ullgarn (også kamg. og halvullsg.) av egen tilvirkning.» innkjøpt...» Bomullsgarn (og -tråd) av egen tilvirkning»» innkjøpt..» Lingarn Hampegarn av egen tilv» innkjøpt. Kokosgarn.....» Jutegarn av egen tilv.»» innkjøpt..» Bånd Bomullstøy... - kg Jutetøy og strie, innkjøpt og av egen tilv. Tauverk Stry Sytråd Skinn og lær.. Fargestoffer...» Andre kjemikalier» Oljer Appreturstoffer og stivelse Knapper Forskj. jern- og metallvarer Tjære Andre råstoffer' Uspesifisert kg. Råstoff innsendt til leieforedling2i alt: Ull kg. Filler og kluter..» Bomullsgarn og tråd» 71 030 821 54 183 193 1 698 746 3 401 422 963 096 3 953 923 2 908 338 3 030 638 93 410 147 139 1 100 842 400 226 3 548 707 2 236 900 4 025 299 2 791 670 528 803 763 149 919 555 555 808 162 548 192 905 2 653 70 187 427 276 3 371 271 3 228 261 9 873 408 1 228 585 9 114 592 1 816 977 4 129 529 3 477 209 9 918 948 164 385 544 737 1 912 758 1 093 982 662 978 740 600 186 247 341 420 4 875 112 57 811 129 930 56 447 23 506 246 935 1 912 160 1 290 116 598 338 1 921 345 721 715 282 521 11 337 1 527 291 2 021 908 306 116 535 900 142 679 213 270 1 337 376 2 909 132 18 756 32 376 312 231 179 604 1 996 442 763 833 675 769 302 174 121 203 523 566 229 817 2 239 946 144 980 2 432 280 1 378 475 168 349 14 303 Hampegarn og tråd. kg. Tøyer og trikotasje.. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn 33 820 1 021 570' Koks og sinders» 1 658 58 525 Ved favn 1 251 23 358 Torvm31 504 6 440 Gass s 47 506 3 994 Brenseloljer tonn 404 94 934 Smøreoljer kg. 105 093 76 138 Pussegarn» 3 386 3 455 Andre 13 443 XI. B eklcdningsindustri. Gr. XI b, c, d og e. K o n- f eksjonsfabrikk e r, systuer m. v. Alminnelige klær: Frakker for voksne. stk.» for barn..» Dresser for voksne.»» for barn..» Herregangklær ellers for voksne..» for barn.. Kåper for voksne.» for barn.. Kjoler for voksne.» for barn... Drakter for voksne. Damegangklær ellers for voksne..» for barn.. Frakker og kapper, impr Frakker og kapper av gummi Sportsklær, ikke nærmere angitt.. Pelsvarer, ikke spesifisert Arbeidsklær: Arbeidsklær for menn stk. for kvinner.» Oljeklær : Frakker og kapper av oljetøy Benklær av oljetøy Troyer» Sydvester o. 1... 7 869 17 830 655 887 197 436 1 301 857 66 842 893 46 660 3 545 087 4 917 149 498 179 629 13 482 091 30 183 870 541 154 936 1 842 484 31 811 180 234 91 888 5 197 760 914 22 165 134 828 3 199 203 4 256 93 065 19 287 1 151 888 41 576 365 073 24 189 78 554 41 550 2 826 633 80 898 1 302 009 132 853 1 384 803 2 694 126 1 016 262 5 612 294 205 968 689 667 295 721 3 956 898 47 270 348 353 29 193 197 840 169 986 342 118 i Bl. a. papir, tang, hår, elastikk, blonder, kork o. a. 2 Tallene er ikke helt fullstendige.
Tabell 3 (forts.) 65 kr. Undertøy etc.: Undertøy for menn, alle slags.... stk. Undertøy for kvinner, av ull, bomull, lin» Undertøy for kvinner, av kunstsilke. Pyjamas dus. Korsetter o. 1... Mansjettskjorter. Snipper Slips Hatter og luer: Hatter av filt, tøy og strå Luer Andre produkter: Paraplyer, parasoller med overtrekk av silke stk med overtrekk av andre tøyer... Skotøy av fettlær og 153 891 193 376 1 411 770 435 219 1 943 719 4 465 328 104 868 174 680 626 015 2 346 495 578 062 130 552 55 799 102 630 3 179 506 K unstsilketøy. m Filt Bånd og snorer av ull, bomull og lin Bånd og snorer av silke og kunstsilke Broderier og blonder. Lasting, satin etc. til fôr.... m. Sy- og fôrsaker, ikke nærmere angitt Knapper Metallutstyr og metalldeler Skinn og lær Skinn med hår (pelsvare) Stoppingsmaterialer.. Trematerialer Strå- og sponflettematerialer Strikk Telt-, ryggsekk- og presenningsduk Linolje Andre råstoffer Uspesifisert Råstoff innsendt til leiefor- vekslær par 13 392 303 008 Annet skotøy 19 389 103 845 Innleggssåler.... dus. 56 065 164 755 Ryggsekker, telt m. v., 836 bukseseler, belter etc.. 991 edling Soveposer og pakksekker m Oppgaver mangler v Presenninger, markiser o.l. Annet,. 45 148 46 399 312 939 5 795 46 860 70 370 22 100 8 941 9 456 84 754 69 678 21 644 Brukt råstoff til emballasje Papp og papir m. v... 853 256 935 095 2 322 763 167 527 124 296 30 848 98 563 1 238 704 145 931 516 627 360 623 1 252 040 1 922 755 212 121 26 692 32 017 228 931 88 003 234 134 424 467 672 745 5 568 5 568 Leieproduksjon 2 22 227 262 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 202 195 Frakker og impr. kapper stk43 951 838 3 187 321 Kull tonn 62 775 1 Dresser 179 541 12 983 716 Koks og sinders» 1 695 77 958 Herregangklær ellers 153 177 2 007 013 Ved favn 360 6 245 Kåper 12 876 728 395 Gass m3 170 194 16 374 Drakter 5 498 329 549 Brenseloljer. tonn 321 34 614 Kjoler 6 068 143 994 Smøreoljer.. kg. 2 533 3 297 Andre damegangklav 2 300 20 194 Pussegarn.. 600 775 Sportskleer 26 296 274 004 Annet 157 Arbeidsklær for menn 430 090 2 139 048 Mansjettskjorter etc. dus. 6 799 306 426 Gr. XIa. Skotøyfabrikker. Pyjamas 1 048 78 450 Annet... 29 152 35 266 319 Råstofforbruk til egen produksjon 32 519 251 støvler... i kg. 7 398 Sjøstøvler og skafte- f par 4 014 79 563 Ullgarn 6 461 f par 175 399 Beksømskotøy. }2 813 845 Bomullsgarn og lingarn k kg. 245 090 (og -tråd) 327 941 Gummiskotøy av 48 746 46 Silkegarn (og -tråd). 418. sportslær og fett- f k par 390 515 kg. 41 767 423 Kunstsilkegarn (og -tråd) 290 lær 12 Ull- og halvullstøyer 366. m. 1 999 717 117 { Fettlærskotøy ellers par 369 554 )4 110 902 Bomullstøy... 9 816 984 8 917 921 kg. 453 379 Lintøy.....» 44 752 39 999 Skotøy av hesteleer j par 21 688 187 425 290 Silke- og halvsilketoyer» 717 41 297 og vekslær... kg. 14 131 Herunder hansker av skinn med en vesentlig del av dette beløp; dessuten forskjellig skinnbekledning, forskjellige salmakerarbeider m. v. 2 22 bedrifter med tils. kr. 794 254 i godtgjørelse for leiearbeid har ikke gitt tilstrekkelig opplysning om produksjonen.
Tabell 3 forts.) 66 kr. kr. XI. Bekledningsindustri. (fortsatt). Skotøyfabrikker (fortsatt). Gummiskotøy av bokskalv, boks-{ Par kg. veals, bokshud.. Annet skotøy av bokskalv, boks- f par veals, bokshud.. t kg. Skotøy av sjevrå o. fine skinn- {Par. kg. sorter. Skotøy av lakkert f par skinn i kg. andre stoffer... kg' Skotøy, ikke tilstrekkelig spesifisert. par Andre produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Bunnlærsmaterialer: Sålelær kg. Vachelær Bindsålelær og bindsålespalt Render Rågummi kg. Annet sålemateriale av gummi Gummiflikker Overlærsmaterialer: Fettlær, logarvet. kv.fot Fettlær, kromgarvet» Bokskalv, boksveals, bokshud Geitskinn (sjevrå). Lakkert skinn. Fåreskinn Seilduk m 2 Tøy til stoffsko. Tilbehørsartikler: Bomullsstoffer.. m. 2 Strie, voksduk.» Nåtlesilke kg. 115 638 100 652 1 475 244 992 869 579 011 360 473 202 940 106 118 19 444 3 810 1 516 9 817 84 330 32 455 460 980 1 247 566 403 527 12 817 212 568 1 097 028 672 506 Tacks, spiker, stift o. 1. kg. Maljer, kroker o. 1. metalltilbehør..» Pluggtre ruller Sverter, voks, dressing kg. Kunsther og kunstleerprodukter. Treheler Mapper og tåkappestoff Korkmasse Gummisement... liter Andre råstoffer Uspesifiserte råstoffer. Brukt råstoff til emballasje Sportsskotøy... par Skotøy av seilduk f par } 26 615 Forbruk av brensel og hjelpestoffer eller stoff... kg. Annet skotøy... par 30 219 par Kull tonn Tøfler av skinn. 594 956 '{ kg. Koks og sinders Tøfler av tøy, filt, Ved favn par 41 132 kamelhår eller 152 195 Gass m 3 Brenseloljer 17 334 tonn Smøreoljer kg. 4 553 Pussegarn >> 2 880 560 1 178 442 300 360 2 427 374 9 902 22 927 386 688 52 743 11 127 126 15861562 17 685 998 1 1 926 478 191 288 71 772 15 860 16 955 160 1 454 461 3 336 219 897 214 304 551 39 987 434 098 233 812 937 150 779 963 3 282 532 1 303 315 362 705 1 134 686 9 536 49 793 308 647 57 903 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gr. XII a. Mølle r. Grynmel (bygg).. tonn Byggmel, spisset.» Havremel Byggryn >> Havregryn Hvetemel, sammalt (grøpp) >> Rugmel, sammalt (grepp) Byggmel, sammalt (grøpp) >> Havremel, sammalt (grøpp) Maisgrøpp (sammalt maismel) Byggkli,» >> Havrefôr, kli og avfall Forskjellig fôrmel'. >> Kraftfôrblandinger. Andre produkter 2 88 789 20 038 16 912 52 703 60 566 114 512 78 989 44 48 121 43 5 772 3 840 102 611 155 397 15 635 144 413 44 278 78 145 198 896 29 079 90 016 336 775 260 989 72 830 96 541 2 985 55 837 889 11 085 15 230 6 995 3 520 39 365 049 401 120 400 102 30 151 464 111 544 78 22 323 7 202 2 228 682 106 26 400 12 2 940 2 561 502 133 2 501 461 700 73 947 13 816 100 246 31 200 4 600 401 600 2 912 635 200 93 565 19 211 320 1 763 356 Råstofforbruk til egen produksjon 4 058 160 729 33 825 168 129 Annet nåtlegarn 6 358 89 327 Hvete tonn 30 670 Bundingsgarn... 17 393 187 502 Rug 31 6 270 Bånd og lisser... gross 32 572 134 796 Bygg 3 802 711 301 i Omfatter fôrmel av hvete, rug, bygg (delvis farget), ris, linfrø, gras og tang. Omfatter risengryn, rismel, blandkornmel, ertemel og linolje.
Tabell 3 (forts.) 67 kr. Havre tonn Mais Råstoffer til kraftfôr Andre råstofferl Leieformaling. Produksjon for Statens Kornforretning Hvetemel, siktet.. tonn Rugmel» Blandet hvete- og rugmel, siktet.... Grynmel (bygg).. Byggmel, spisset. Byggryn Hvetemel, sammalt (grøpp) Rugmel, sammalt (grepp) Byggmel, sammalt (grøpp) Landsmel Hvetegryn Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest Forskjellig fôrmel 15 300 75 102 93 781 99 995 6 208 76 096 3 252 513 940 24 087 16 370 3 601 1 599 200 35 854 35 639 2 291 331 17 923 6 361 36 200 63 238 24 501 1 640 2 466 503 Smoreoljer kg. 12 201 100 Pussegarn 16 808 111 1601213 Gr. XII b. Pot et m elf abrikker. Potetmel tonn Ris- og hvetestivelse og glykose Andre produkter 2. Råstofforbruk til egen produksjon Poteter tonn Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks Ved favn Brenselolj er. tonn Smøreoljer... kg. Pussegarn Andre Gr. XII c. Kjeksfabrikker. alt: Kjeks med sukker. Råstoff innsendt til tonn leieformaling 74 062 400 Flatbrød» uten» Fra Statens Kornforretning 45 591 000 Forskjellige produkter 4. Knekkebrød....» livete tonn 174 767 28 068 000 Råstofforbruk til egen produksjon Rug 123 232 15 638 000 Bygg 11 481 1 250 000 Sukker tonn Mel til blanding. 3 175 635 000 Ellers Hvete Rug Bygg Havre Mais Korn, uspesifisert. Annet (vesentlig til kraftfôr) i alt tonn 77 982 800 33 458 700 1 706 600 21 425 700 950 200 137 100 267 100 5 501 500 3 034 100 708 400 298 100 67 600 5 120 400 4 884 500 350 000 72 800 28 471 400 4 501 200 1 333 400 6 810 500 10 298 000 3 945 200 328 000 Sirup Glykose Mel Smør, margarin, smuk og fett Melk og fløte Egg Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer 7 843 1 255 100 Kull tonn Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: 327 477 Ved favn Koks og sinders» 75 Kull 340 tonn 2 501 Gass... m.3 Koks og sinders 651 35 801 Brenseloljer. tonn Ved favn 3 001 48 213 Smøreoljer. kg. Brenseloljer... ton n 651 134 651 Pussegarn» Omfatter råris, blandkorn, erter og linfrø. 2 Omfatter sago, kulør og forskjellige avfallsprodukter. 8 590 016 hl. 4 Omfatter kaker, brød, puffed rice, makaroni og avfallsvarer. 31 502 5 800 5 876 588 337 737 1 022 41 1 357 1,5 2 277 27 819 5 653 3 265 805 2 751 060 309 760 204 985 1 879 637 1 824 323 55 314 69 737 34 000 2 210 28 588 450 2 471 480 1 53$ 5 686 641 918 1 946 291 710 1 297 268 1 356 1 214 727 983 859 828 368 527 1 707 229 277 142 162 95 23 638 13 8 208 4 452 1 157 961 350 50 62 449 393 610 2 851 348 242 197 777 113 37 057 12 22 282 107 274 10 870 119 835 12 396 2 836 1 250 43 611 56 029 3 418 295
Tabell 3 (forts.) 68 kr. XII. Nærings- og nytelses.. middelindustri (fortsatt). Gr. XIId. Margarinf abrikker." Animalsk og vegetabilsk margarin.. tonn Smult Fett Matoljer Bakeoljer Avfallsfett Andre produkter 2 Råstofforbruk til egen produksjon Oleo stock og oleo oil tonn Neutral lard. Bomullsfrøolje Soiaolje Jordnøttolje. Kokosolje Palmekjernefett.. Andre vegetabilske oljer og fett... Herdet hvalolje... Andre herdede oljer Melk Fløte Salt Smør Fargestoffer.. Andre råstoffers Uspesifisert 74 357 898 M699 70 875 991 2 347 2 132 017 318 189 130 530 428 782 137 99 828 342 116 645 515 505 50 884 821 265 182 390 32 19 295 150 90 833 4 423 2 463 063 3 369 1 851 467 18 535 8 851 666 910 409 463 60 38 119 12 987 6 298 058 155 81 897 4 282 391 603 1 023 1 062 345 1 702 129 004 9 085 28 507 102 28 51 737 451 279 5 500 Gr.XIIe. Hermetikkf abrikker. Røykt småsild i olje. tonn» brisling i olje.» småsild i tomat»» brisling i tomat»» småsild, ellers» Urøykt småsild i olje» småsild i tomat» Ansjos nedlagt i boks»» i dunker» Vårsild, fersk i kraft (buljong).... Vårsild, fersk i tomat Kippered herrings..»» i tomat» Appetittsild... Gaffelbiter i saus. Sildemelke Annen sildehermetikk Makrell, alle slags.. Annen fisk, nedlagt. Fiskeboller, -kaker, -pudding Krabbe og hummer, nedlagt Reker, nedlagt. Rogn (også', kaviar) Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt Kjøttboller, -kaker, -pudding Annen kjøtthermetikk, som posteier, blodpudding o. lign... Nedlagte grønnsaker» Nedlagt frukt... Saft og syltetøy. Andre produkter'. 48 255 631 10 679 10 223 068 11 963 17 446 884 1 974 1 594 958 1 089 1 492 393 1 356 1 321 966 451 196 158 288 620 733 498 72 35 405 240 93 580 21 11 052 5 305 3 173 400 59 40 175 293 438 218 1 025 1 757 217 534 300 990 139 194 174 468 398 939 154 204 223 5 370 3 214 032 885 1 144 667 185 359 318 687 468 432 127 355 500 821 1 026 602 409 812 175 726 255 824 775 185 754 171 339 515 688 Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Spiker 325 144 311 247 13 897 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 452 552 4 Kull 696 tonn 158 563 Koks og sinders Ved favn 302 16 401 430 9 064 Gass m 3 Brenselolj er... tonn 288 657 14 160 1 258 235 360 Smøreoljer Pussegarn Andre kg 13 704 16 381 1 977 1 906 717 Råstofforbruk til egen produksjon Brisling.. 1000 skjepper Småsild..» Vårsild.... 1000 hl. Krydret sild, alle slag.. >)- Annen sild» Makrell tonn Hyse Sei Annen fisk Rogn Krabbe og hummer 1000stk. tonn Reker Kjøtt, vilt, flesk.» Frukt i I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 1,2 mill. kr. 2 Omfatter margarinost, fettsyrer o. a. 3 Omfatter eggeplommer, aroma osv. 4 Omfatter vin, tomatpuré, pølsevarer, sauser, sennep, essenser, ekstrakter, eddik o. a. 16 337 495 814 4 835 866 839 1 849 425 134 696 876 17,3 361 493 0,6 11 284 481 79 132 2 137 518 746 682 162 768 1 027 201 637 557 184 031 4 004 379 387 340 110 120 857 1 118 397 111 36 504
Tabell 3 (forts.) 69 kr. kr. Grønnsaker og poteter tonn Tomatpuré Olivenolje Andre oljer... Smør, margarin og fett Mel Salt Sukker Melk og fløte. Krydderier.. Andre råstoffer Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Blikk tonn Gummi og gummiringer» Tinn og bly.... Trematerialer Spiker, stift osv Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders Ved favn Gass m.' Brenselolj er. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre Gr. XIIf. Brennevinsbrennerier.' Råsprit 1000 liter 100 % Finsprit til fremstilling av akevitt, punsj, likør osv. 1000 liter 100 % Finsprit til salg 10001iter 100% Akevitt» 100% Punsj.» vol. Likører.» vol. Bitter.» vol. Gin.. 100% Drank Råstofforbruk til egen produksjon Poteter tonn Korn Pressgjær ølgjær....1000 liter Råsprit 1000 liter 100% Finsprit av egen fremstilling 1000 liter 100% Ekstrakter»»» 305 547 3 097 174 54 263 2 539 356 1 509 44 14 274 136 15 9 929 76 8 364 122 332 665 32 242 3 593 3 238 323 183 296 564 4 115 102 79 274 44 745 118 026 111 280 220 109 210 358 119 022 133 166 21 000 7 210 454 6 549 467 194 177 29 887 281 956 154 967 809 526 294 137 3 751 370 461 11 483 102 574 18 311 4 058 4 751 69 831 308 18 061 886 1 151 6 597 300 1 647 24 076 100 942 16 729 050 113 881 900 206 2 204 800 20 164 900 50 1 097 400 17 972 25 005 125 '30 760 1 519 676 1 131 277 041 10 11 548 17 3 621 2 813 15 644 521 1 129 117 6 472 214 743 017 Malaga, portvin, sherry osv -.... 1000 liter Sukker tonn Andre råstoffer. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull. tonn Koks Ved favn Brenseloljer tonn Smøreoljer. kg. Pussegarn.» Andre Gr.XIIgogh.Bryggerierog mineral-. vannf abrikker. 3 Malt i alt tonn Herav til salg» 01 kl. 1 hl.»»2»» 3 Alkoholfritt øl Maltekstrakt... tonn Solgte avfallsprodukter: Mask hl. Ølberme og ølgjær tonn Selters, apollinaris o.l. mineralvann4... hl. Sukkerholdig mineralvann Medisinsk vann Saft Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Bygg tonn Malt i alt Herav innkjøpt Humle Sukker Kullsyre Essenser Kjemikalier Fargestoffer.. Frukter og bær Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Kassebord og andre trematerialer Stift og annet... 30 115 3 333 3 3 852 43 2 780 935 11 280 2 518 10 304 354 777 124 767 17 769 116 179 386 33 53 317 78 130 231 533 14 517 10 527 3 141 103 882 286 29 48 8 69 185 139 62 586 85 762 219 912 115 844 144 90 029 5 057 2 397 938 5 503 56 077 886 993 738 729 432 29 956 149 13 653 157 1 237 776 129 310 248 522 17 596 3 283 933 5 696 914 24 230 56 562 50 567 5 418 847 2 490 963 1 188 797 564 966 463 289 152 329 288 811 34 965 17 802 29 588 187 337 38 622 29 325 9 297 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 45,3 mill. kr. Regnet 3 ganger, se note 2 og 3 sidene 44 og 45. 2 476 693 hl. 3 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 17,5 mill. kr. 4 Heri medregnet også det naturlige mineralvann Farris. 5 Omfatter bl. a. gro og sukkervarer.
Tabell 3 (forts.) 70 kr. KIL Nærings- og nytelses - middelindustri (fortsatt). Gr. XII j. S j o kolade-og dropsfabrikker.3 Bryggerier og mine- ralvannfabr. (forts.) 36 600 32 Kakaopulver og -masse tonn 582 841 85 f JPorbruk av brensel og hjelpestoffer 817 683 Kokesjokolade...» 2 014 4 074 90f Spisesjokolade, ren» 2 112 8 411 23Z Kull tonn 13 003 407 859 Annen spisesjokolade» 2 464 8 854 54( Koks og sinders. s 700 26 003 Konfekt......» 411 2 321 84f Ved favn 300 6 019 Marsipan (og krokan)» 118 564 06( )ass 2 768 Andre konfekt- Brenseloljer. og... tonn 1 222 320 845 sjokoladevarer..» 273 918 34'. møreoljer kg. 27 770 25 490 Drops dragé» 2 012 4 964 92? -assegarn....» 6 233 5 705 og rage Pastiller # 102 432 629 kndre 22 994 Geleer og gummipastiller» 147 465 89( Melk- og fløtekara - 3r. XII i. Fremstil- meller» 709 2 342 139 ling av saft og Lakris )> 317 643 849 syltetøy m. v.' Andre produkter 4.... 1 764 119 Droduksjon for egen regning 3 510 166 Råstofforbruk til egen pro- ;after 1000 liter duksjon 538 509 358 10 526 08; Fruktvin....» 321 423 150 Kakaobonner.... tonn 3 270 3 261 724 Fruktvin, alkoholfri # 50 72 382 Kakaosmør....» 327 515 14:.' ;y1tetøy og marmelade tonn 1 102 1 183 Sukker» 5 855 2 903 6 1 005,ikørekstrakter 1000 liter 116 180 Glykose» 1 184 629 8W. 617 k. ndre ekstrakter»» 75 75 Nøttekjerner. 583...» 148 335 864 il ssenser 27 390 Mandler» 257 689 38] i]cklikessens ddik og e. Kokosmasse....» 51 44 52 55 299 )rops og lakris.. i onn 117 174 082 Frukter og syltetøy.» 51 58 8& iermetiske grønnsaker Mel, alle slags...» 159 56 011 og pickles.. Natursmør.. og fett.» 189 157 89C» 74 93 886 dineralvann, Melk sukkerog fløte...» 131 34 029 holdig...1000 Kondensert liter 149 71 463 melk og 1.1.dre produkter 2.... fløte» 191 643 951 165 42 597 737 Melkepulver...» 347?åstofforbruk til egen pro- Essenser og krydderier s 32 479 24 duksjon 1 642 509 Lakris (rhstoff)...» 38 60 ill 3ær, alle slags... tonn 666 363 677 Andre råstoffer..... 536 711 i'rukter, alle slags» 680 269 434 Brukt råstoff til emballasje hønnsaker og poteter» 114 59 000 536 904 ;ukker # 1 299 663 730 papp tonn 841 281 539 ;prit liter 367 3 450 papir» 62 105 309 43ssenser tonn 4,4 70 969 Kassematerialer.... 62 161 Cjemikalier ildre råstoffer 52 160 215 034 Andre og uspesifisert.. 87 89f) Forbruk av brensel og hjelpelorbruk av brensel og hjelpe- stoffer 290 666 stoffer?, alt: 37 811 Kull tonn 4 452 146 290 ilull tonn 415 14 484 Koks og sinders..» 529 24 111 Coks og sinders..» 136 7 669 Ved favn 32 720 red favn 43 950 Gass....... m. 3 130 061 20 313 C1-ass 5 412 Brenseloljer.... tonn 348 62 937 renseloljer.... tonn 36 8 415 Smøreoljer kg. 8 053 9 371 møreoljer kg 1 205 770 Pussegarn # 2 613 2 138 'ussegarn 111 Andre 24 780 De fleste varer som produseres av disse fabrikker fremstilles også ved kjemisk-tekniske fabrikker, hermetikkfabrikker, bryggerier, mineralvannfabrikker, sjokolade- og dropsfabrikker og annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. 2 Omfatter sukat, bakepulver, puddinger, fromage, kaffetilsetning, kremer, sauser, majones, maltekstrakt, sennep, krydderier, o. a. 8 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 8,9 mill. kr. Omfatter kakaosmør, tyggegummi, syltetøy, vaniljesukker, bakepulver, puddingpulver, essenser, mineralvann o. a.
Tabell 3 (forts.) 71 kr. Gr. XII k. Tobakk s- fabrikke Sigarer 1000 stk. tonn Sigarillos.. 1000 stk. tonn Sigaretter. 1000 stk. tonn Røyketobakk.. Skråtobakk.. Snus Tobakksstilk, solgt Andre Råstofforbruk til egen produksjon Råtobakk tonn Kjøpt tobakkstilk» Sigarettpapir... Andre råstoffer2.. Brukt råstoff til emballasie Trematerialer Papp og kartong.. tonn Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer a alt: Kull tonn Koks og sinders» Ved favn Gass m Brenselolj er.. tonn Smøreoljer... kg. Pussegarn Gr. XII I. Andre nærings-og nytelsesmiddelf abrikk er. 3 Råstofforbruk til egen produksjon 4 Råstoff innsendt til leieforedling Krydderier tonn Kaffe Brukt råstoff til emballasje i alt Blikk tonn Trematerialer Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn 4 971 24,4 19 743 55,8 832 635 969 1 517 592 465 63 2 944 88 40 911 1 418 524 192 77 989 335 4 850 2 056 82 1 200 1 730 7 748 69 635 143 }1 116 944 000 294 1 33150946 20 111 824 7 531 437 5 468 176 228 905 26 617 20 346 922 19 263 934 350 180 106 203 626 605 744 842 27 392 377 616 339 834 214 134 59 992 34 010 4 888 15 660 91 687 5 893 2 004 11 214 081 4 991 934 240 000 1 020 247 786 664 162 847 70 736 295 517 234 133 Koks og sinders.. tonn Ved Gass m 3 Brenselolj er.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Gr. XIII a, b og c. Trykning av egne aviser 5 Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid... Fremstilling av klisjéer. Råstofforbruk til egen produksjon Ved trykkerier og litografiske anstalter: Eget papir og papp til trykning..... kg. Herav avispapir» Trykkfarger.... Innkjøpte klisjéer. Andre råstoffer Ved klisjéanstalter: Sink Støpemetaller Kjemikalier Andre råstoffer Ved bokbinderier: Papp og kartong.. kg. Skriv- og trykkpapir» Forsatspapir...» Overtrekkspapir og -tøyer Skinn og lær Tråd og annet heftemateriale Lim og klister Gull Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Torv Ved.. Gass.. Brenselolje Smøreoljer Pussegarn Andre.. favn.. m.3. tonn kg. 109 96 956 214 3 667 735 5 842 5 056 6 606 40 010 3 270 600 60 228 889 15 551 723 6 873 513 21 082 339 6 687 395 7 386 543 2 647 376 17 277 206 33 860 335 13 126 072 23 968 881 5 880 937 632 483 1 305 832 781 144 218 165 75 687 12 801 87 354 92 972 800 190 323 853 284 373 218 985 37 720 48 609 251 081 483 846 663 4 078 440 640 381 619 34 986 62 427 59 514 58 702 96 242 36 347 513 606 25 534 194 565 1 306 10 335 100 758 89 393 32 033 55 267 4 415 i I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 25,0 mill. kr. 2 Omfatter tilsetninger o. 1. 3 Omfatter kondensert og sterilisert melk og fløte, tørrmelk, sukkerkulør, bakepulver, ost, trankonsentrat, gjær, sprit, sukat, krydderier, havrenøtter, puffed rice, makaroni og solgt frisk melk. 4 Omfatter melk, sukker, fett, tran, egg, cederalfrukt, umalte krydderier, havre, semulegryn, melasse og kjemikalier. 5 For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskineri etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).
72 Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Antall bedrifter 1 Funksjonærer Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner' 1000 5 Kroppsarbeidere Sum 1000 6 Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner Sum 1000 kr.1000 kr. 8 9 I alt 14 071 22 107 104 421 300 807 82 934 383 741 400 830 65 728 466 558 Herav: Statens bedrifter 64 705 3 398 11 799 426 12 225 17 670 529 18 199 Komm. # 429 1 901 8 341 9 965 221 10 186 16 011 244 16 255 I. Malm- og matallutvinning 67 1 082 6 788 26 672 243 26 915 38 916 193 39 109 Herav: Statens bedrifter 1 14 95 538-538 781-781 Komm.» 1 1 6 179-179 145-145 II. Jord- og steinindustri... 970 792 3 629 18 871 1 171 20 042 24 038 841 24 879 Herav: Statens bedrifter 2 - - 31 3 34 29 2 31 Komm.» 21 8 31 357 1 358 552 1 553 III. Jern- og metallindustri. 2 283 5 809 26 284 88 753 4 626 93 379 118 311 4 238 122 549 Herav: Statens bedrifter 32 542 2 585 9 951 161 10 112 14 971 194 15 165 Komm. 9 9 31 158 334 35 369 574 60 634 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 151 1 109 6 578 8 745 1 246 9 991 14 055 1 152 15 207 Herav: Statens bedrifter 4 8 5 333-333 505-505 V. Olje- og fettindustri.. 294 745 3 992 5 218 779 5 997 6 990 663 7 653 Herav: Komm. bedrifter 1 - - 10-10 21-21 VI. Elektrisitets- og gassverk 586 2 112 9 331 11 003 117 11 120 17 528 130 17 658 Herav: Statens bedrifter 10 83 343 216 4 220 281 2 283 Komm. * 315 1 807 7 926 8 147 100 8 247 13 448 115 13 563 VII. Treindustii. 4 685 1 203 4 017 35 759 553 36 312 36 312 391 36 703 Herav: Statens bedrifter 7 8 32 193-193 261-261 Komm. * 36 13 51 370-370 440-440 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 269 1 554 9 420 35 925 5 445 41 370 50 859 4 984 55 843 Herav: Komm. bedrifter 1 2 16 52-52 56 56 IX. Lær- og gummivareindustri 188 456 2 256 5 038 2 850 7 888 6 551 2 384 8 935 Herav: Statens bedrifter 1 3 15 36-36 68-68 X. Tekstilindustri 301 1 340 6 663 10 195 19 892 30 087 12 279 14 495 26 774 XI. Bekledning o. 1. og rensing 664 1 518 6 010 9 385 23 175 32 560 11 768 18 515 30 283 Herav: Statens bedrifter 3 4 21-235 235-306 306 Komm.» 3 6 27 26 26 52 36 20 56 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 3 123 3 809 16 765 34 594 19 610 54 204 44 576 14 746 59 322 Herav: Statens bedrifter 3 41 292 460 10 470 701 8 709 Komm. 9 42 33 126 490 59 549 739 48 787 XIII. Polygrafisk industri 490 578 2 688 10 649 3 227 13 876 18 647 2 996 21 643 Herav: Statens bedrifter 1 2 10 41 13 54 73 17 90 Maskiner i drift i året, uansett i hvor lang tid. Kapasiteten av maskiner som ikke har vært i drift i kieler.
73 trygd for industriarbeidere in. v. i 1937. Primærkraft i alt 1, 2 HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Primærkraftens any.' Samlet generatorstørrelse' i Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Til direkte mekanisk drivkraft HK. 14 Til drift av generatorer HK. 15 kw. 16 Elektromotorer' Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. 1, 3 kw. 19 2 733 042 2 549 489 258 892 258 280 885 817 821 297 154 275 276 63 498 29 278 336 1 022 209 768 2 021 3 045 2 523 274 256 871 882 772 1 823 360 185 021 629 415 78 809 2 823 1 686 857 902 20 826 14 578 766 195 4 270 11 500 94 248 560 135 8 836 35 127 9 228 2 276 75 600 560 3 112 5 070 2 170 17 272 1 346 1 30 850 1 376 135 4 378 35 97 2 308 106 3 5 3 514 110 35 323 35 127 855 90 90 734 450 100 3 513 5 373 2 186 69 283 350 60 2 655 3 915 1 591 5 823 76 9 2 435 3 26 17 250 2 169 53 111 626 1 834 90 40 636 145 548 121 461 14 793 212 273 235 335 12 867 4 048 30 763 2 532 27 986 245 3 478 27 285 20 057 3 255 81 295 339 825 5 321 2 316 781 253 761 883 065 54 680 683 2 250 253 819 19 750 249 450 272 195 218 3 195 64 802 276 63 106 19 489 362 1 376 1 730 35 687 15 996 103 4 077 46 915 31 453 941 673 1 244 2 315 866 253 730 882 612 7 739 10 1 955 666 784 182 710 629 313 5 756 8 1 725 7 2 272 277 1 322 7 703 45 24 16 567 57 22 184 3 061 11 089 80 040 337 399 17 043 15 750 11 500 268 163 659 900 150 069 900 13 590 113 096 900 50 563 38 318 8 627 3 253 669 165 90 665 706 15 301 565 15 011 115 159 26 131 191 2 046 515 13 255 375 10 034 1 443 183 6 886 13 633 279 29 207 6 329 2 835 21 21 V- 21 3 371 17 22 5 730 27 64 311 33 498 2 260 907 27 336 2 100 907 4 450 1 712 160 26 311 1 755 857 7 187 505 50 5 228 370 34 13 4 889 39 220 130 14 72 999 316 1 954 8 855 34 8 481 220 Aret var i 1935 152 072 HK og i 1936 97 118. Inklusive kraft som er gått med til elektriske damp- 251
74 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Dann 1000 kr. 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 5 Sum 1000 6 Kroppsarbeidere Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner 1000 kr. 8 Sum 1000 kr. 9 I. Malm-og metallutvinning 1. Gruve- og hyttedrift 2. Elektr. utv. av metaller II. Jord- og steinindustri 1. Torvdrift 2. Leire-, sand- og grusdrift 3. Mineralgruver. 4. Mineralmøller 5 og 7. Steinbrott, -hoggerier' 6. Pukkverk 8. Tily. av mølle- og slipesteiner 9. Skiferbrott 10. Kalkbrott2 11. Kalkverk og mørtelverk 2 12. Sementfabrikker 13. Sementvarefabrikker. 14. Teglverk m v 15. Pottemakerier 16. Porselensfabrikker 17. Glassverk 18. Glass-sliperier 19. Annen jord- og steinind.. III. Jern- og metallindustri i. Jern- og stålstøperier 2. Smier 3. Trådstift- og spikerfabr.. 4. Blikkvarefabrikker 5. Andre jern- og stålvarefabr 6. Motorfabr. (ikke el.mot.) 7. Mekaniske verksteder.... 8. Skip sbyggerier (j ern og stål) 9. Treskipsbyggerier (båtb.) 10. Vognfabr. (ikke jernbanev.) 11a. Sykkelfabrikker 11b. Automobilverkst. og flyfabrikker 12. Våpen- og amm.fabr.... 13. Tilvirkning av elektriske maskiner og apparater 14. Tilv. av musikkinstr 15. Thy. av andre app. og instr 16. Armaturfabrikker 17. Metallstøperier 18. Andre metallvarefabr... 19. Galvanoplastiske anstalter 20. Gull- og sølvvarefabrikker 67 1 082 6 788 26 672 243 26 915 38 916 193 39 109 41 440 2 700 13 777 173 13 950 18 590 123 18 713 26 642 4 088 12 895 70 12 965 20 326 70 20 396 970 792 3 629 18 871 1 171 20 042 24 038 841 24 879 96 13 26 504 19 523 398 11 409 108 15 50 545 545 660 660 74 48 145 1 180 13 1 193 1 146 7 1 153 10 17 88 333 333 372 372 275 120 509 4 534 1 4 535 5 097 1 5 098 31 12 46 398 398 442-442 7 26 177 300 1 301 354 1 355 73 17 44 522 522 458 458 35 40 160 1 202 2 1 204 1 655 2 1 657 47 48 174 748 748 1 056 1 056 3 108 813 1 217 5 1 222 2 143 5 2 14S 102 66 247 958 958 1 260 1 260, 60 99 426 2 807 14 2 821 3 875 10 3 885, 10 12 35 223 12 236 232 6 238, 3 64 258 1 208 966 2 174 1 547 705 2 252, 7 59 361 1 944 136 2 080 2 949 92 3 041 25 25 61 216 216 298 298 4 3 9 32 2 34 96 1 97 2 283 5 809 26 284 88 753 4 626 93 379 118 311 4 238 122 549 40 166 819 3 020 3 020 4 323 4 323 266 31 89 1 397 1 397 1 134 1 134 40 277 1 635 3 322 824 4 146 5 119 820 5 939 63 130 629 1 966 1 039 3 005 2 451 790 3 241 84 149 770 2 677 263 2 940 3 559 208 3 767 95 92 382 2 022 2 022 2 194 2 194 389 1 564 7 779 23 789 127 23 916 34 799 154 34 953 111 957 4 536 22 894 27 22 921 30 055 23 30 078 269 80 232 2 741 2 741 2 376 2 376 88 50 171 1 838 11 1 849 1 897 6 1 903 59 45 159 1 476 101 1 577 1 587 77 1 664 404 429 1 419 5 912 8 5 920 7 317 9 7 326 14 193 844 2 887 185 3 072 4 320 207 4 527 120 1 218 5 308 6 711 1 478 8 189 9 004 1 443 10 447 14 5 15 191 191 231 231 38 19 65 450 9 459 610 9 619, 9 65 330 992 47 1 039 1 414 43 1 457 33 22 88 412 412 466 466, 66 161 603 2 150 273 2 423 2 819 240 3 059, 27 24 55 262 11 273 240 7 247 54 132 456 1 644 223 1 867 2 396 202 2 598. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 1. Sprengstoff-fabrikker... 2. Fyrstikkfabrikker 3. Farge- og fernissfabrikker 4. Tjærefabr., impregneringsog destillasjonsverk 5. Fremst. av farmasøyt. prep. 151 1 109 6 578 8 745 1 246 9 991 14 055 1 152 15 207 5 47 366 713 251 964 1 057 266 1 323, 2 30 199 274 236 510 439 250 689 26 107 601 687 130 817 1 062 113 1 175, 20 58 271 669 5 674 969 5 974 9 78 476 146 200 346 203 203 406, Tidligere var tallene gitt særskilt for steinbrott og steinhoggerier. Avgrensningen var imidlertid så hetens art er avgrensningen mellom gruppene II 10 og II 11 blitt mindre sikker.
75 trygd for industriarbeidere m. v. i 1937. Herav Primærkraftens anv. Elektromotorer Elektrisitet Primær- Samlet til smelt- Til direkte Til drift kraft Vann- Damp- Annen mekanisk av generator- På- ing, eleki alt kraft kraft kraft drivkraft generatorer størrelse i Ant all stempl. trolyse etc. HK. HK. HK. HK. HK. HK. kw. HK. kw. 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 94 248 75 600 17 272 1 376 3 514 90 734 69 283 5 823 111 626 273 235 43 283 29 255 12 652 1 376 3 069 40 214 32 318 2 648 63 853 2 000 50 965 46 345 4 620-445 50 520 36 965 3 175 47 773 271 235 8 836 3 112 1 346 4 378 5 323 3 513 2 655 2 435 40 636 335 552-191 361 552 - - 57 1 272-246 57 64 125 189 57 42 77 886-1 365 600 49 716 698 667 556 119 1 028 697 390-307 83 614 367 68 1 228-1 675 10 105 1 560 1 600 75 56 247 3 032-664 - - 664 414 250 175 81 1 494 25 25 - - 25 - - 40 309 195 170-25 25 170 150 53 456-512 80-432 435 77 62 105 3 980-142 25 75 42 142-101 1 366-2 026 1 500 510 16 526 1 500 1 170 395 14 279-113 65-48 93 20 16 164 1 156-403 95 274 34 403-299 6 917 - - - - - - - 65 238 106 68-68 - - 68 52 264 682-108 95 10 3 93 15 9 250 2 183 225 - - - - - - 45 109 4 45 - - 45 45 5 21-9 228 5 070 1 850 2 308 3 855 5 373 3 915 17 250 121 461 12 867 162 98-64 150 12 10 403 2 456 1 170 91 42-49 87 4 3 453 974 67 60 60 - - 60 40 503 9 801 769 69 1-68 69-326 1 836 471 575 575-175 400 298 675 6 595 2 404 287 59-228 230 57 40 273 1 638 15 2 076 1 301 327 448 659 1 417 1 063 4 710 29 514 2 851 1 802 275 1 290 237 1 217 585 402 2 661 38 103 580 1 335 117 83 1 135 1 162 173 108 337 2 474 40 173 150-23 53 120 90 301 1 252-15 - - 15 15 - - 412 1 078 10 11-11 4 7 5 1 259 2 294 24 2 186 2 170-16 - 2 186 1 591 691 5 621 2 652 190 40 150-4 186 142 2 604 11 382 581 12 12 - - - 12 9 46 149 - - - - - - - - 128 141 2 35 35 - - 30 5 4 169 687 87 - - - - - - - 95 264 37 149 135-14 - 149 110 470 3 270 999 - - - - - - 112 415 60 - - - - - - 622 1 517 48 30 763 2 532 27 986 245 3 478 27 285 20 057 3 255 81 295 339 825 100 100 - - - 100 76 131 1 585 170 450-450 - - 450 335 148 590 - - - - - - - 236 1 568 105 270 215 55 270 85 642 29 - - - - - 128 210 - usikker at de to grupper fra 1934 av er slått sammen. 2 På grunn av ufullstendig betegnelse av virksom-
76 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 5 Kroppsarbeidere Sum 1000 6 Lønn Menn Kvinner 1000 kr. 1000 kr. 7 8 Sum 1000 kr. 9 IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri(forts.) 6. Kjemisk-tekniske fabrikker 7. Andre kjemiske fabrikker 8. Karbid- og cyanamidfabr. 9. Annen elektrokjemisk ind. V. Olje- og fettindustri Trandamperier 2. Guano- og fiskemelfabr.. 3. Sildolje- og sildemelfabr. 4. Olje- og fettraffinerier 5. Såpefabr., lysstøperi 6. Annen olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk Elektr.verk, kraftprod 2. Elektr.verk, fordelingsverk 3. Gassverk VII. Treindustri 1, 2, 3 og 4. Sagbruk og høvlerier 5. Kassefabrikker 6. Tonnefabrikker 7. Ski- og kjelkefabrikker 8. Hjulmakere, blokkmakere 9. Tresko- og trebunnfabr.. 10. Gulliste- og rammefabr 11. Dreierverksteder o. 1. 12. Møbelfabrikker. 13. Andre snekkerier og trevarefabr. 14. Korkfabrikker 15. Kurvmøbelfabrikker 16. Børste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri Tresliperier 2. Cellulosefabrikker 3. Papir- og pappfabrikker. 4. Protokoll- og linjerfabr... 5. Annen papirvareindustri.. 6. Bokbinderier. IX. Lær- og gummivareindustri Barkemøller 2. Garverier 3. Remfabrikker. 4. DErvarefabrikker 5. Gummivareindustri 6. Horn-, ben- og merskumsindustri 66 185 736 16 88 399 4 61 397 3 455 3 133 294 745 3 992 119 27 89 29 18 55 79 104 445 10 356 2 434 54 237 959 3 3 10 586 2 112 9 331 366 796 3 580 205 1 118 4 854 15 198 897 4 685 1 203 4 017 3 008 558 1 907 132 55 189 72 23 91 55 23 73 27 38 7 16 11 21 116 46 6 11 582 190 523 678 265 884 17 18 72 6 10 26 13 27 109 269 1 554 9 420 52 2511303 1 8 238 54 f 8 6 22 88 208 980 42 37 180 188 456 2 256 5 64 99 518 4 38 293 46 109 516 65 203 899 4 7 30 431 354 785 520 262 782 552 53 605 870 36 906 1 615 3 1 618 2 472 3 2 475 3 658 14 3 672 6 463 14 6 477 5 218 779 5 997 6 990 663 7 653 568 31 599 539 22 561 193 1 194 201 1 202 1 668 16 1 684 1 790 8 1 798 2 005 30 2 035 3 421 33 3 454 770 701 1 471 1 023 599 1 622 14-14 16-16 11 003 117 11 120 17 528 130 17 658 5 507 30 5 537 8 241 26 8 267 3 944 83 4 027 6 500 99 6 599 1 552 4 1 556 2 787 5 2 792 35 759 5531 36 312 36 3121 391 36 703 15 791 8 15 799 16 113 7 16 120 1 166 1 1 167 1 140 1 1 141 880 880 895 895 970 970 1 013 1 013 70 70 59 59 213 22 235 178 10 188 302 124 426 341 78 419 208 8 216 159 2 161 7 529 67 7 596 6 829 35 6 864 7 699 41 7 740 8 388 17 8 405 267 81 348 381 62 443 424 22 446 441 11 452 240 179 419 375 168 543 35 925 5 445 41 370 50 859 4 984 55 843 6 075 8 6 083 7 712 8 7 720 13 506 163 13 669 20 376 141 20 517 14 579 2 299 16 878 20 361 2 147 22 508 116 75 191 155 62 217 940 2 020 2 960 1 262 1 769 3 031 709 880 1 589 993 857 1 850 5 038 2 850 7 888 6 551 2 384 8 935 2 2 2-2 1 645 35 1 680 2 176 26 2 202 241 24 265 324 21 345 1 046 665 1 711 1 285 512 1 797 2 032 2 108 4 140 2 697 1 813 4 510 72 18 90 67 12 79
77 trygd for industriarbeidere m. v. i 1937. Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte Til drift mekanisk av drivkraft generatorer HK. HK. 14 15 Samlet generatorstørrelse i kw. 16 Elektromotorer Antall 17 Pdstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw. 19 25 25 25 157 686 58 335 145 190 335 246 228 1 957 1 365 321 6 407 30 904 29 583 2 287 27 296 3 183 26 400 19 400 1 821 67 650 307 194 5 321 750 3 195 1 376 4 077 1 244 955 1 725 16 567 17 043 102-102 34 68 60 61 257 392 160 15 217 370 22 16 63 1 525 4 432 430 3 080 922 3 443 989 761 543 5 362 43 350 160 90 100 210 140 97 700 7 605 17 000 42 7 35 17 25 21 354 1 784 3 3 3 4 34 2 316 781 2 250 249 64 802 1 730 915 2 315 866 1 666 784 2 272 22 184 15 750 2 245 025 2 241 759 1 696 1 570 451 2 244 574 1 615 467 1 376 16 491 4 250 71 290 8 490 62 800 71 290 51 316 720 4 613 11 500 466 306 160 464 2 1 176 1 080 54 680 19 195 19 489 15 996 46 941 7 739 5 756 7 703 80 040 268 49 306 16 380 18 051 14 875 43 168 6 138 4 622 2 970 55 699 101 1 112 371 580 161 847 265 175 234 2 565 585 321 101 163 425 160 124 194 1 144 31 31 31 - - 172 679 11 71 65-6 71-37 125 331 261 16 54 261 70 46 57 532 16 -, 43 209 45 75 50 25 75 60 239 1 182 781 167 234 611 571 413 1 776 5 864 52 1 978 966 574 438 1 443 535 376 1 965 12 146 43 6 6 6 77 404 48 138 3 3 3 70 296 163 659 150 069 13 590 113 096 50 563 38 318 8 627 253 669 90 665 105 069 104 319 750 91 331 13 738 11 010 1 057 77 467 1 756 14 220 9 435 4 785 3 305 10 915 8 298 3 047 65 834 20 136 44 345 36 315 8 030 18 460 25 885 18 995 3 616 108 477 68 270 68 82 25 25 25 15 551 1 422 503 288 387 706 565 115 26 191 515 375 1 443 13 633 329 5 36 665 565 85 15 150 515 375 584 4 737 240 62 731 183 279 2 30 30 30 588 7 797 66 11 11 11 21 53 21
78 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lenin 1000 kr. 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 5 Kroppsarbeidere SUM 1000 6 Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner 1000 kr. 8 Sum 1000 kr. 9 X. Tekstilindustri 1. Tilv. av sjoddi, vatt m. v 2. Drevfabrikker. 3. Ullspinnerier 4. Ullveverier 5. Komb. ullspinn. og -vever 6. Bomullsvarefabrikker.. 7. Trikotasjefabrikker 8. Hamp-, jute-, linvarefabr 9. Reipslagerier 10. Tay. av snorer, garn o. 1 11. Båndveverier, lissefabr. 12. Annen tekstilindustri.. 13. Fargerier XI. Bekledn. o. 1., rensing 1. Skotøyfabrikker 2. Hatte- og luefabrikker 3. Buntmakerier og pelsvarefabrikker 4. Hanskefabrikker 5. Tilv. av gangklær. 6. Tilv. av undertøy, slips, snipper etc. 7. Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v. 8. Paraplyfabrikker 9. Reusing og vask av tøy XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri la. Frorenserier,molle,sag m.v lb. Små moiler. 2. Andre møller 3. Potetmelfabrikker m. v. 4. Bakerier, konditorier... 5. Kjeks- og knekkebrødfabrikker. 6. Meierier, ysterier 7. Melkekondenseringsfabr.. 8. Margarinfabrikker 9. Slakterier, tilberedn. av fisk m v 10. Hermetikkfabrikker 11. Brennevinsbrennerier. 12. Gjærfabrikker 13. Bryggerier 14. Mineralvannfabrikker... 15. Tilv. av saft, syltetøy m.v. 16. Sj okoladefabrikker 17. Dropsfabrikker. 18. Tobakksfabrikker 19. Forskjellig XIII. Polygrafisk industri. 1. Trykkerier. 2. Klisjéanstalter 3. Andre grafiske anstalter 301 1 340 6 663 10 195 19 892 30 087 12 279 14 495 26 774 25 43 314 385 481 866 500 352 852 7 5 21 51 19 70 53 15 68 18 22 147 201 376 577 176 255 431 4 8 42 39 148 187 47 109 156 59 332 1 614 3 638 5 130 8 768 4 069 3 407 7 476 23 325 1 628 2 389 5 145 7 534 3 039 3 892 6 931 75 288 1 354 1 177 5 583 6 760 1 497 4 371 5 868 20 85 438 883 787 1 670 1 306 592 1 898 14 59 314 543 408 951 590 280 870 22 64 271 392 593 985 431 403 834 11 73 381 263 943 1 206 302 638 940 7 29 118 104 264 368 127 170 297 16 7 21 130 15 145 142 11 153 664 1 518 6 010 9 385 23 175 32 560 11 768 18 515 30 283 170 408 1 661 5 255 4 058 9 313 6 875 3 202 10 077 17 41 137 86 411 497 96 344 440 15 63 226 183 364 547 262 369 631 8 25 124 139 275 414 197 250 447 246 554 2 279 2 349 11 511 13 860 2 668 9 141 11 809 52 217 799 138 3 668 3 806 172 2 971 3 143 22 76 344 429 1 166 1 595 508 896 1 404 10 16 50 38 120 158 51 105 156 124 118 390 768 1 602 2 370 939 1 237 2 176 3 123 3 809 16 765 34 594 19 610 54 204 44 576 14 746 59 322 212 16 21 602 3 605 464 1 465 256 26 64 755 1 756 661 1 662 88 291 1 586 3 077 28 3 105 4 589 26 4 615 14 20 56 245 8 253 245 3 248 660 256 843 7 952 428 8 380 9 849 306 10 155 25 83 381 336 553 889 451 481 932 471 340 1 238 3 702 2 962 6 664 3 922 1 715 5 637 4 55 360 354 155 509 505 135 640 74 415 1 890 1 844 376 2 220 2 826 387 3 213 771 331 1 343 4 765 953 5 718 6 141 650 6 791 238 410 188 3 759 8 257 12 016 3 875 5 423 9 298 25 56 229 252 5 257 289 8 297 4 32 191 247 22 269 459 18 477 27 406 2 812 3 036 558 3 594 4 989 627 5 616 77 66 304 516 92 608 725 74 799 30 66 209 250 182 432 250 147 397 19 282 1 683 836 2 246 3 082 1 359 2 302 3 661 24 95 375 250 547 797 327 400 727 42 507 2 703 1 343 2 081 3 424 1 986 1 936 3 922 62 56 289 473 153 626 664 106 770 490 578 2 688 10 649 3 227 13 876 18 647 2 996 21 643 436 425 1 902 8 509 2 195 10 704 15 023 2 057 17 080 21 64 265 519 6 525 765 6 771 33 89 521 1 621 1 026 2 647 2 859 933 3 792
7 9 trygd for industriarbeidere m. v. i 1937. Primærkraft i alt HK. 10 Herav Vann- Dampkraft kraft HK. HK. 11 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Samlet Til direkte Til drift mekanisk av generatorstørrelse i drivkraft generatorer HK. HK. kw. 14 15 16 Elektromotorer Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitel til smelting, elektrolyse etc. kw. 19 15 301 15 011 159 131 2 046 13 255 10 034 6 886 29 207 6 835 613 572 5 36 233 380 295 174 1 667 18 25 25 25 6 101 208 208-165 43 35 67 699 41 92 --- 5 360 5 273 87 779 4 581 3 578 1 717 9 855 725 5 918 5 793 125 500 5 418 3 966 2 545 8 397 4 628 923 923 178 745 637 1274 2 829 1 038 750 750 -- 750 510 290 1 617 87 8 8 8 198 1 897 996 996 30 966 711 203 1 074 420 420 50 370 300 216 603 335 101 203 80 51 29 78 2 2 54 173 4 21 21 21 3 371 5 730 311 1 208 2 848 42 58 5 57 111 8 12 -- 914 666 38 231 336 283 428 210 25 18 -- 21 21 21 603 1 253 28 33 498 27 336 4 450 1 712 26 311 7 187 5 228 13 889 72 999 8 481 7 044 6 823 20 201 5 183 1 861 1 292 265 3 366 8 169 7 965 204 7 118 1 051 766 257 4 477 92 12 329 11 814 180 335 9 374 2 955 2 179 505 11 373 1 137 300 300 260 40 32 73 833 180 90 9() 180 1 872 4 181 3 001 156 488 141 2 372 301 1 951 120 2 257 115 84 2 705 12 135 2 530 270 270 235 35 30 121 524 7 3.95 55 330 10 145 250 170 1 122 5 784 905 241 241 211 30 21 1 802 7 781 40 967 229 227 511 531 436 334 1 953 6 106 511 135 376 411 100 40 111 627 95 1 364 271 14 257 207 64 50 1 254 7 685 524 -- 194 464 -- -- 96 231 40 419 449 199 250 230 489 2 964 13 134 525 484 1 231 51 201 857 4 130 8 855 251 3 361 7 200 251 145 123 624 1 532
Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1939 (forts. 811 e ): Nr. 160. Sjørnannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 161. 162. 163. 164. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et téléphones de l'état.) Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) Norges postverk 1938. (Statistique postale.) Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrek. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans Ms différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) 163. Skattestatistikken 1938/39. (Répartition d'impôts.) 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civile.) 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) 169. Forbruket- av trevirke p21 giirdene 1936/37. (Consommation de bois sur lee fermes 1936137.) 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. days l'agriculture et les entreprises horticoles.) 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) 172. Norges fiskerier 1937. (Grandee pêches maritimes.) 173. Norges handel 1938. (Commerce.) 174. Norges private aksjebanker og sparebanker 1938. (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne.) 75. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. A perçu général. Les unités économiques.) 6. Norges bergverksdrift 1938. (Mines et usines.) 7. Norske skip i utenriksfart 1937. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 1937.) 178. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1937. (Rapport sur l'état sanitaire et médical 1937.) 179. Det sivile veterinærvesen 1938. (Service vétérinaire civil.) 180. Meieribruket i Norge 1938. (L'industrie laitière de la Norvège 1938.) 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1939. (Dette etc. des communes.) 182. Forsikringsselskaper 1938. (Sociétés d'assurances.) 183. Rekruttering 1937. (Recrutement.) 184. Syketrygden 1938. (Assurance-maladie nationale.) Trykt 1940. Nr. 185. Skolestatistikk 1936-37. (Instruction publique.) -- 186. Norges jernbaner 1938-39. (Chemins de fer norvégiens.) 187. Kriminalstatistikk 1937 og 1938 (Statistique de la critninalité pour les années 1937 et 1938.) - 188. Norges industri 1938. (Statistique industrielle de la Norvège.)
éntra r har dessn bl. a. ut gende verker: Statistisk Årbok for Norge, siste årgang 1939. (Annuaire statistique de la Norvile.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang 1939. (Aperçu de la situation economique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Sta- tistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet.. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristiania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. (Résumé rétrospectif 1914 et 192 (.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo. Av følgende årganger av «Statistisk Arbok* og «Norges handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 1914-1916, 1919, 1920, 1926-1930 og 1934. Norges handel 1911-1915, 1921 og 1929. 6. april 1940., GRONDAHL Lit SONS BOKTRYKKERI. OSLO