HØYRT OM ÅNDSVERKLOVA?

HØYRT OM ÅNDSVERKLOVA? Ein dokumentasjon av offentlege etatar og organisasjonar sine brot på lovverket og haldningar til lovverket. Gudrun Lid Sæther

HØYRT OM ÅNDSVERKLOVA? er utgitt av og kan bestillast hjå: Eige forlag; Gudrun Lid Sæther Kristianstensbakken 6 7014 TRONDHEIM, gudrun@ikkjedytt.no Tlf. 73511530/93425342 Illustrasjon og foto: Gudrun Lid Sæther www.ikkjedytt.no Kopiering frå dette dokumentet er i strid med Åndsverklova og i strid med avtalar inngått med Kopinor ISBN 978-82-995529-2-9 (Trykt) ISBN 978-82-995529-3-6 (Elektronisk) 2

HØYRT OM ÅNDSVERKLOVA? Ein dokumentasjon av offentlege etatar og organisasjonar sine brot på lovverket og haldningar til lovverket. 3

INNHOLD SIDE 4 FORORD 6 KVIFOR EG ER GLAD I ÅNDSVERKLOVA 7 NETTET SOM SORGARENA 9 DIKTET IKKJE DYTT! ER VIKTIG FOR MANGE 11 DE PROFESJONELLE SNILLE OG DERES LOVBRUDD 12 MYKJE SKRIK OG LITE ULL FØRTE FRAM, DET NASJONALE SENTERET, MATEMATIKKSENTERET 13 LØGN OG ANSVARSFRÅSKRIVING?; NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE 20 MENN OG FEDRE. BARNE- UNDOM- OG FAMILIE- DIREKTORATET 28 NORSK SENTER FOR CYSTISK FIBROSE 31 NASJONALT SENTER FOR LÆRING OG MESTRING FOR 33 KRONISK SJUKE. EIN KAMP MOT VINDMØLLER. UNIVERSITETET I OSLO 34 HALDNINGAR SKAPER HANDLINGAR. OGSÅ I NORSK REVMATIKARFORBUND? 39 FELLESORGANISASJONEN, FO. 43 ULOVLEG OVERSETTING 43 FRÅ USKULD TIL STRAFFERETTSLEG ANSVARLEG 45 KVA SKJER NÅR OFFENTLEGE, SERIØSE OG GODKJENTE ORGANISASJONAR BRYT SAMFUNNSLOVER? 51 EIT ENKELTMANNSFORETAK 52 OST OG ÅNDSVERK SKAL LOVBROT HA ØKONOMISKE KONSEKVENSAR? 56 SATSAR PÅ HONORAR 56 4

VANLEGE ARGUMENT SOM FORSVAR FOR BROT PÅ ÅNDSVERKLOVA. 58 EG FANN, EG FANN, SA ASKELADDEN 59 KVEN ER DET SOM BRYT ÅNDSVERKLOVA 61 NETTET GIR KUNNSKAP OM OPPHAVSRETT OG ÅNDSVERKLOVA. 65 TEK DET ALDRI SLUTT? 66 POSITIV BRUK AV DIKT OG ERFARING TIL FELLES NYTTE 66 TAKK TIL GODE HJELPARAR! 67 DU ER MANNEN! 2. SAMUELSBOK 12,1-7 67 5

FORORD Etter fleire års erfaring med at åndsverklova verken blir respektert eller oppfatta som eit seriøst lovverk, og etter å ha måtte ha levd med konsekvensane av dette, ønskjer eg her å dele desse erfaringane. Dette handlar i stor grad om korleis eit dikt som heiter `Ikkje dytt`, som eg har skrive og derfor har opphavsretten til, er brukt av andre. Dette diktet er publisert, også i feilsitert form, på nettet og i diverse trykksaker utan at eg først er forespurt. Feilversjonen av diktet er publisert på eit utal heimesider, i Power Points, plandokument og rapportar etc. Det har blitt brukt av kommunale, fylkeskommunale og nasjonale nivå innen helse, oppvekst og utdanning. Det same gjeld brukarorganisasjonar, samt private nettstader som bloggar, heimesider, Facebook etc. Det har undra meg at dette er så vanleg. Diktet blir trykt i rapportar, årsplanar, brosjyrar, veiledningshefter, samt delt ut kopiar i behandlingssamanheng. Dei som brukar diktet slik, kvalitetssikrar tydelegvis ikkje sitt eige litterære verktøy og bryt dermed Åndsverklova. Eg er overraska over kor lite kunnskap, eller vilje til kunnskap det er om Åndsverklova. Denne mangelen på kunnskap blir brukt som unnskyldning for lovbrot. Dei forventar at den utnytta parten skal forstå, tilgi og vera glad for, og kjenna seg beæra for at nokon set så stor pris på åndsverket at dei brukar det, sjølv om det er i strid med lovverket, at dei i praksis stel det. Forlag, der ein skal kunna forvente at kunnskap om Åndsverklova er obligatorisk, har trykt diktet i sine bøker utan å spørja om lov eller orientera meg om bruken av det. Dette gjeld blant anna Gyldendal forlag. Eg er heilt klar over kva diktet betyr for mange, og eg set utrulig stor pris på at det er så godt motteke. Eg er takksam for å kunna gi noko som andre har nytte av. Men når profesjonelle aktørar bruker mitt åndsverk utan å respektere den som har skapt det, og oppfører seg som om dei sjølv har opphavsretten til det, då reagerer eg negativt. Det krev mykje tid å få sletta andre sine nettpublisering, samt forhindra at diktet blir trykt vidare utan løyve. Eg ynskjer å gi konsekvensen av lovbrot og eksisterande haldningar til lovverket eit andlet. Eg presenterar difor i denne dokumentasjonen eit utval av saker eg har måtta jobbe med. Det er for omstendeleg å ta med alle relevante saker. Eg syner saksgang i dei forskjellige tilfella og kommentarar dei. Deler av skriftlig kommunikasjon frå saksgangen er teken med, og alle sitat er gjengitt ordrett. Ein del eksempel er av hensyn til den som skreiv det blitt anonymisert. Haldningar av typen `eg sjølv veit best og eg skal ikkje hindrast av restriksjonar i samfunnet manglar innsikt i at lovverk er eit vern for kvart menneske i samfunnet. Dei ser ikkje at respekt for lovverket er like mykje sjølvrespekt som respekt for sine medmennesker. Likevel vil dei fleste ha lova sitt vern når dei sjølv treng det. Å oppfatte 6

lovverket som fornuftig og rettsgyldig kun når ein sjølv har nytte av det, er ingen reell respekt for lovverket. KVIFOR EG ER GLAD FOR ÅNDSVERKLOVA? Åndsverklova er eit vern mot krenkelse av opphavsrett/eigedomsrett og mot misbruk og tjuveri av åndsverk. Då eg stod med mi eiga diktsamling, 38 dikt samla mellom to permar, var det med ei underleg kjensle. Eg identifiserte meg ikkje med ordet forfattar. Andre brukte det ordet, ikkje eg. Då eg skreiv dikta, var det ikkje ut frå ynskje om å skapa eit produkt. Det var naudsynleg skriveaktivitet for å sortera tankar og kjensler. Men så vart det likevel mitt verk, mitt åndsverk og det var eg som hadde forfatta innhaldet. Eg har ikkje hatt økonomi til å satsa store pengar på den økonomiske garantien som eit forlag måtte ha i tilfelle diktsamlinga ikkje selde nok. Etter råd frå ein forlagssjef, gav eg difor diktsamlinga ut på eige forlag i eit enkelt format. Alt det eg kunne gjera sjølv, gjorde eg sjølv. Namnet vart `Akk ja og ja takk! Opplaget var på 1000 stykk og dei vart trykt i 1999. Seinare i 2006 laga eg og ein cd kalla `Ikkje dytt! og i 2008 kom diktsamlinga `Akk ja og ja takk! i opplag nr. 2. Denne gongen også i eit opplag på 1000 stk. Marknadsføringa står eg framleis for sjølv. Salet av diktsamling og CD er ein meiningsfull aktivitet på hobbynivå i ein kvardag som ofte varierer avhengig av kva kroppen på grunn av sjukdom tillèt. Trass i stor eigeninnsats, kostar det likevel ein del pengar å gi ut diktsamling og cd, samt å gjera dei kjent. Eg godtek difor ikkje at andre tek frå meg min rett etter Åndsverklova til å bestemme over publisering. Andres ulovlege publisering av mitt åndsverk har diverre negative følgjer for mitt sal av diktsamling og cd. Om ikkje andre stal mitt åndsverk, kunne eg kanskje utvikla det til ein liten deltidsjobb. Åndsverklova omtalar nettopp slike økonomiske konsekvensar. Når eg viser til økonomisk konsekvens, blir mange provoserte. Mange bloggarar og forumeigarar og -deltakarar har blitt sinte på meg. Eg er omtalt som grisk, egoistisk og lite følsam, og at eg ikkje forstår for kor viktig diktet er for andre menneske. Eg vil her ta med nokre eksempel på dette. Dette er ein tekst som stod under ein ulovleg gjengivelse av diktet `Ikke dytt! på internett: "Ho som har skrive dette, har ønska å ha dette diktet berre som sitt. Men det lèt seg ikke stoppe. Diktet har vore alle stader, hos mange, og i alle slags samanhengar. Forfattaren har bede om respekt for opphavsrett, men det vert likevel nytta over alt [ ] Så eg er ikkje noko betre, eg, som vèl å kopiere diktet. Eg håpe eg kan verte tilgjeven, -det er - som så mange andre seier- eit altfor fint dikt til å ikkje dele med kvarandre. Særleg for dei av oss som slit, kan dette vere trøystande ord 7

Videre, hadde den Norske Bokklubben for ei tid tilbake ein blogg/forum med namnet `forfatterbloggen.no (dei er ikkje lenger eigar av forfattarbloggen.no). Eg fann diktet `Ikke dytt! med den følgjande underteksten der i september 2010 : Det jeg nå har gjort er ulovlig. Man har ikke lov til å publisere andres dikt uten samtykke. Skjerp dere!? Det er vanskeleg å ikkje gjera eit poeng av at dette var ein blogg/forum for forfattarar og lesarar, samt at den siterte underteksten dokumenterar at vedkommande har kunnskap om rett og galt i høve Åndsverklova. Teksten var lagt inn av ein av deltakarane på forfatterbloggen.no Teksten vart sletta då Bokklubben vart gjort oppmerksam på den. Eg siterer frå eit forum som nå er lagt ned: Du verden for noe `åndssnobberi` Hvorfor er diktet fjernet ifra akkurat vår side? Det ligger jo overalt ellers. Skulle tro det bare var bra at det ble lest av så mange som mulig [ ] Her et annet sitat: Vel.. Lykke til med å få fjernet den fra alle nettsider: Jeg fant det helt tilfeldig på en nettbyprofil, og har sett det på mange andre profiler og, så jeg tviler sterkt på at det er noe vits i å få folk til å fjerne det. Men jeg ska slette det så fort jeg får mulighet Forumet til Babyverden viste til sitatregelen då eg kontakta dei angåande gjengivning av dette diktet i Forumet deira. Dei meiner det gir dei lov til å publisera andres åndsverk. Eg viser til deira svar sendt som e-post: Hei! Så bra at du har eit dikt andre vil dele med endå fleire. Vi er imidlertid samde om at dette skal gjerast i høve til norsk lov. Då eg sist fjerna diktet ditt frå forumet, var ikkje forfattaren teke med. Denne gongen er forfattaren oppgitt, og eg ser litt annleis på det. No er det jo slik at sitatretten er eit uoversiktleg landskap med ikkje klart definerte grenser. Generalsekretær Mette Møller i Den Norske Forfatterforening har skrive denne utgreiinga om bruk av andres verk: http://www.forfatterforeningen.no/v2/content/sitatregelen Slik eg tolkar det, er å gjengi eit dikt med oppgitt forfattar, innanfor lova, også utan å spørje forfattaren om lov. Som eit innlegg i ein forumstråd har ikkje diktet ein overordna funksjon, vi kan ikkje sjå at vi på nokon måte skader forfattarens økonomiske interesser, siteringa er ikkje krenkande og er berre eit enkeltståande dikt (jfr. Punkta i 7. Konklusjon). 8

Dersom du framleis ønsker at vi fjernar det, ta kontakt, så vurderer vi det igjen. Med vennleg helsing Redaktør Babyverden NETTET SOM SORGARENA. Det har etterkvart vorte vanleg å bruke nettet som sorgarena. Minnesider er slike arenaer. Her kan nære og kjente, og andre komme med sine tankar og ord. Det er godt å finne ein stad å få vera saman i sorga. Nettet gir fellesskap som ikkje er begrensa av tid og geografi. I sorga er det godt å ikkje berre tenke, men også uttrykke ulike kjensler. Bilder, musikk og litteratur kan være gode verktøy i å få gi slike uttrykk. Det er sjølvsagt utruleg skadeleg at arenaen stoppar eit sterkt behov som bør få kome til uttrykk. Men nettet er ikkje berre ein stad å gå til. Det kringkastar alt innhaldet til alle dei som vel å gå inn på til dømes ei minneside. Alt blir publisert til alle. Difor gjeld åndsverklova også ved slike anledningar, og set klare grenser for kva som er lov å publisere av bilete, musikk og litteratur. Desse grensene kan kjennast svært vonde, men slik er det. Ut frå dette er ikkje nettet egna som sorgarena. Eg siterer svaret frå Nettforlaget.no då eg tok kontakt med dei om å få sletta diktet fra ei minneside 6 år etter den vart laga: Hei! Jeg ber om at dette blir slettet fra dette nettstedet da jeg er konsekvent på å ikke publisere mine dikt på nettet. De som ønsker mine dikt er velkomne til å kjøpe min diktsamling eller cd. Info på http://www.ikkjedytt.no/ De publikasjoner som det finnes mange av på nettet, er publikasjoner gjort uten å innhente min tillatelse. Jeg ber følgelig om at dere sletter diktet fra nettet. Gudrun Lid Sæther. 9

Svaret eg fekk, var følgjande: On 29/01/2011 18:55 "Nettforlaget" <start@nettforlaget.net> wrote: Hei. Du har helt rett. Dette går ikke an. Det skjønner alle. Nettet er jo fullt av dikt av alle slags skribenter. Alf Prøysen, Odd Børresen, Erik Bye, Kari Bremnes, Inger Hagerup m. fl. Men det går da virkelig ikke an at dine dikter sammenlignes med dette. Du er jo i en klasse for deg selv. Og skal noen lese det du har skrevet, må de jammen betale for det. Det er med dikt som med kjærlighet. Det som virkelig er verdt noe, det koster penger. Tenk, alle dustene som ikke skjønner dette. Vi skal få fjernet dette diktet ved første anledning. mvh NN. 10

DIKTET `IKKJE DYTT! ER VIKTIG FOR MANGE. I følge det bloggeigarar og andre skriv på nettet, er diktet `Ikkje dytt! viktig for mange. Dei fortel at det har hjelpt dei i ulike store utfordingar. Det gjer meg svært glad. Difor orienterer eg om at diktet er tilgjengeleg på lovleg vis. Denne informasjonen har ført til diverse kommentarar på forum og bloggar om at eg er urimeleg som forlangar at dei skal kjøpe diktsamlinga for å få tilgang til diktet i staden for å hente det gratis på nettet. Eg trudde faktisk at det var vanleg i samfunnet, at den som vil ha eit produkt, må følgje slike reglar. Eg vil svært gjerne dela dikta med andre. I 1991 sendte eg to dikt, (inkludert Ìkkje dytt!) til to ulike medlemsblad. På slutten av 1990-talet var det nokon som utan at eg vart spurt og orientert publiserte dette diktet (i feilversjon) på nettet. Sidan har det spreidd seg som eld i tørt gras. No finn eg diktet overalt. Det rives ut av hendene mine med alt diktet har av hjerterøtter hjå meg. Eg vil så gjerne få lov til å formidla dikta mine sjølv. Difor forsøker eg og ektefellen å stoppa den ulovlige publiseringa. Når eg tek kontakt med dei som har publisert det, informerer eg om lovverket. Eg har som sagt ingen særreglar for mine dikt, men mange privatpersonar og også representantar for offentlege institusjonar, svarer meg som om dei meiner eg gir meg sjølv ei spesial-lov. Ein blogger skriv følgjande:. Viss åndsverkslova skal tolkast så bokstaveleg er det nok dessverre mange kjeltringar der ute. Dessverre er dette ein uttale som mi erfaring også gir inntrykk av. Ein annan uttalelse er: Det er muleg at eg hadde kjøpt diktsamlinga [ ] men med ei slik haldning som ho har trur eg neimem ikkje eg kjøper dei dikta Dette er eit synspunkt som nok fleire har. Likevel er eg viss på at om eg ikkje aktivt hadde teke vare på opphavsretten min, så hadde den for meg i dag berre vore eit namn utan reell styringsrett. Heldigvis fins det nokon som forstår at ein eigedom er ein eigedom også når det er eit åndsverk, som forstår at dette handlar og om rett og galt. 11

DE PROFESJONELLE SNILLE OG DERES LOVBRUDD. Ein artikkel henta frå heimesida www.ikkjedytt.no: Jeg finner stadig nye ulovlige publiseringer av mitt dikt. Mange av de som er ansvarlig for lovbrudd, er velmenende mennesker og profesjonelle personer i snille yrker/roller. De trenger andres tillit til seg og sine tjenester. De er viktige aktører i det å gi samfunnet menneskelig varme og i å se sine medmennesker. Jeg er kjempeglad for at det finnes slike mennesker og institusjoner og organisasjoner; store og små, private og offentlige, som ser til at menneskeverd og velferd ivaretas. Det som likevel undrer meg og skremmer meg, er at så stor andel av disse menneskene ikke skjønner at et åndsverk står for en verdi for den som har skapt det - en verdi som er vanskelig å definere. I vår verden er penger det som definerer verdier. Når noen stjeler min rett til å bestemme over publisering av mine åndsverk, innebærer det tap av mine eiendeler. Dette har økonomiske konsekvenser. At det dermed kan føre til økonomiske konsekvenser for de som har krenket min opphavsrett, i tråd med lovverket, bruker mange mye energi på å argumentere seg bort fra. Men snillhet fritar ikke fra lovlydighet. Mange offentlige institusjoner presenterer sine skriftlige verdisett som respekt og likeverd. At verdisettet ikke fører til lovlydighet og ønske om å gjøre opp for seg, forstår jeg ikke. Som en krenket part, er det vondt å oppleve at snille mennesker tror de kan beklage seg bort fra det lovpålagte ansvaret. Det virker som om frykten for riper i lakken knekker viljen til å ta ansvar. Noen ganger lurer jeg på om imaget som snill, forveksles med å være perfekt. Diverse institusjoner/organisasjoner etc. har brutt åndsverkloven. Jeg vet at diktet er dyrebart for mange. Og jeg er glad for det. Men elles i samfunnet er det slik at det som er verdifullt, er man villig å betale for. Hvorfor tror ikke folk at det samme gjelder for et åndsverk? Hvorfor tror de at publikasjonen fungerer som reklame også når kildehenvisning og annen informasjon mangler? Vet de ikke at folk syns det er ok å plukke gratis det som er tilgjengelig på nettet? Hvorfor gir de det videre på sitt nettsted og merker deretter egen nettsiden med kopi beskyttet mens den inneholder stjålet stoff? Ser de ikke hva de gjør? Er likegyldigheten og mangelen på respekt så stor? Hva tenker de om rett og galt? Kjenner de ikke nettets spredningseffekt? Mye av publiseringer som er gjort av brukerorganisasjoner; brosjyrer, rapporter, veiledere etc er finansiert av Helse og Rehabiliteringsmidler. 12

`MYKJE SKRIK OG LITE ULL` FØRTE FRAM. DET NASJONALE SENTERET MATEMATIKKSENTERET. Kvam herad publiserte diktet `Ikkje dytt!` på internett i forbindelse med eit undervisningsopplegg dei hadde i samarbeid med det som heiter Matematikksenteret. Kvam herad innhenta ikkje tillatelse til å publisere dette frå Matematikksenteret sin foredragshaldar. Det var foredragshaldaren som var den som hadde brukt diktet i sitt undervisningsopplegg. Eg kontakta Kvam herad om bruken av diktet, men det var Matematikksenteret som tok ansvar for saka. Matematikksenteret opplyste til meg at dei tok saka om den ulovlege publiseringa av diktet kun av hensyn til eigen foredragshaldar, og fordi dei meinte Kvam herad ikkje kunne påførast skuld. I følge Matematikksenteret var det aldri meininga at foredraget skulle publiserast, det var kun meint brukt internt. No er det slik at det som er avgjerande er kva som har skjedd, ikkje av kva det var meininga skulle skje. Som forfattar bad eg om kr. 1000,- som kompensasjon. Matematikksenteret fann beløpet for høgt, og tilbaud i staden kr. 500,-. Argumenta var fleire. Først etter 3 månader med diverse e-post korrespondanse, vart kravet akseptert av senteret. Mitt originale krav vart ikkje aksepert før Matematikksenteret kontakta Forfatterforeningen. Forfatterforeningens representant kunne meddele dei at eg hadde rett. Her vil eg nemne at Matematikksenteret er eit nasjonalt senter oppretta av Kunnskapsdepartementet, og det er eigd og styrt av Utdanningsdirektoratet. Eg forventa difor naturleg nok at dei ved senteret hadde kunnskap og fokus på profesjonalitet i si framferd. Eg let lesaren sjølv vurdera profesjonaliteten i kommunikasjonen frå Matematikksenteret sin representant. Namn på representantar for Matematikksenteret er endra til NN. Dei ulike uthevingane i korrespondansen er gjort av meg som ei markering av argument eg finn underlege og urelevante for saka. From: NN@matematikksenteret.no] Sent 27.08.2008 Hei, Jeg viser til kommunikasjon mellom deg og NN ang. bruk av diktet i en PowerPoint presentasjon, og at det ble lagt ut på nett. [ ] Som tidligere nevnt i e-postene er vi lei for det som er skjedd, og håper du forstår at det ble gjort i ren vanvare. Men vi er enig i at en økonomisk kompensasjon er på sin plass. Vi har konsultert NTNUs eksperter på området, som mener at kr. 500,- er en mer korrekt kompensasjon, bl.a. siden 13

nettsiden ikke har vært åpnet av mer enn maksimalt 2 personer eksternt. Alle de andre som har besøkt siden har vi kontroll på. Vi tilbyr derfor et honorar på kr. 500,- som kan utbetales umiddelbart ved en aksept fra deg. Og, vi håper vi kan få komme tilbake til deg hvis noen av våre ønsker å bruke ett av verkene dine ved en senere anledning. Med vennlig hilsen Matematikksenteret Gudrun Lid Sæther wrote: Sent: 28.08.2008 To: Matematikksenteret NTNU Jeg oppfatter dette som et forsøk på å halvere beløpet. Sannsynligvis ville dere forslått 1000,- om jeg har sendt regning på 2000,- Men det er jo bare en følelse jeg har. Uansett; Jeg har allerede tatt det dere skriver i betraktning. I følge råd innhentet fra advokat, og fra forfatterforeningen har dere satt dere selv ut av forhandlingsrett da dere unnlot å spørre først. Jeg kan vanskelig se at Nasjonalt senter for matematikk har problem med å betale min faktura på kr. 1000,-. En fartsbot er en fartsbot selv om overtredelsen heldigvis ikke har ført til en ulykke. Det var i alle fall på nettet lenge nok til at jeg fant det. Og det er ikke hver dag jeg søker på nettet. Hva som menes med "Alle de andre som har besøkt siden har vi kontroll på" forstår jeg ikke. Uansett endrer det ikke mitt krav. Dere har brutt lovverket og må følgelig ta konsekvensen av det. Jeg tar ikke fra dere rettet til å prute. Men jeg holder fast på retten som Forfatterforeningen viser til "å kreve det jeg mener mitt åndsverk er verdt." Det tok meg 9 år av mitt liv å skape det. Og disse 9 årene var ingen dans på roser. Jeg regner med at innbetalingen skjer i tråd med det kravet jeg har sendt. Dere er velkomne til å ta kontakt senere ved eventuelle ønske om å bruke mine åndsverk. Vennlig hilsen Gudrun Lid Sæther From: NN@matematikksenteret.no Sent:29.08.2008 To: Gudrun Lid Saether Hei, Vi må holde oss til de retningslinjer vi har for denne type saker. Anbefalingen jeg fikk var enda lavere. Som referanse kan nevnes at et bilde fra Scanpix ble uten forhåndsgodkjennelse brukt i et helsides oppslag på første side i Dagbladet. Der ble prisen satt til kr. 1000,- Hadde vi brukt diktet på førstesiden på nettet, eller på sider med helt andre oppslag, ville nok saken kunne stilt seg litt anderledes. Men for en såpass anonym nettside, og med kun 13 besøk (hvorav minst 11 er av enten deg selv, meg, eller web-ansvarlig i Kvam Herad, har jeg ingen mulighet til å gå høyere. Med vennlig hilsen Matematikksenteret 14

Gudrun Lid Saether wrote: Sent: 29.08.2008 To: Matematikksenteret NTNU Hei igjen! Jeg skjønner at dere må følge de retningslinjer dere har, og at mitt krav i sammenligning er høyt. Det er bare det at dere allerede har brutt retningslinjene og åndsverksloven da dere ikke innhentet tillatelse først. Det utgjør den store forskjellen. Jeg er nemlig svært plaget av at det offentlige tar dette diktet som om det var sitt eget. Og det ønsker jeg skal ta slutt. Selv om det ikke er, som noen synes å tro at jeg forlanger spesialregler for mitt dikt, så er det bare hva åndsverkloven sier. Jeg opererer med langt mindre honorar når ting skjer etter vanlige regler. Vennlig hilsen Gudrun Lid Sæther. From: NN@matematikksenteret.no Sent: 29.08.2008 To: Gudrun Lid Saether ] Hei, Jeg er enig i at det skal markeres når man har brutt retningslinjene, og i og for seg spiller ikke beløpet så stor rolle for oss, men vi må holde oss til de gjeldende retningslinjer for slike "overtramp", á la det jeg nevnte om Scanpix-bildet NTNU publiserte i Dagbladet. Der mente Scanpix at kr. 1000,- var et passende beløp, og opplagstallene er jo ganske mye større for Dagbladet enn for hjemmesiden til..kommune.og at presentasjonen med diktet ikke ble publisert for vinnings del, men for å inspirere lærere... :-) Hilsen NN Gudrun Lid Sæther wrote: Sent: 30.08.2008 To: Matematikksenteret NTNU Hei! Det finnes sikkert mange eksempler på innkrevde beløp, både større og mindre og det er mange krav som aldri er blitt sendt fordi man ikke vet om saken, ikke orker eller ikke bryr seg om det. Angående satser viser jeg til de svar Forfatterforeningen har gitt på min forespørsel. For meg har diktet stor verdi, svært stor verdi. Men det er ikke verdien som gir meg lov å kreve dere for erstatningsbeløp. Det er det Lovverket som gjør. Derfor argumenterer jeg heller ikke med hvor viktig diktet er for meg. Men vil dere vite verdien så skal dere få det. Dere har krenket meg mye mer enn dere er i stand til å ane særlig med den småligheten dere nå viser. Mitt krav står ved lag. Jeg er ikke bundet av hva 15

Scanpix eller andre mener er passe. Jeg er sjokkert over hvor lite respekt dere har for andre. Hadde dere spurt først, kunne dere lagt premisser. Den sjansen gikk i fra dere da dere brøt lovverket. Jeg forventer at jeg slipper å gå i forliksrådet med dere for det som for dere er et fillebeløp. Premisser er greit å ha, men ikke på etterskudd når toget er gått. [ ]. Gudrun Lid Sæther. From: NN@matematikksenteret.no Sent: 2008-06-03 14:28:12 CEST Hei, Vi forsøker kun å holde oss til en standard. Det er ikke mulig å forholde seg til hvor mye sorg og tid som ligger bak et verk, vi har undersøkt hva som er vanlig i slike saker, og faktisk gått litt høyere enn det. Som du selv refererer til, er en fartsbot en fartsbot, med satser som står i rimelig forhold til forseelsen. Det må også tas i betraktning at diktet ligger på nettet flere steder, bla.a. på NRK's sider, hvor de fleste nok vil tro at det er fritt frem, siden det ikke står noe annet [ ] Når Trondheim Krisesenter betalte deg 3.500 kr for å ha hatt diktet liggende på forsiden i et par år, er det urimelig at vi skal betale nesten 1/3 av det, som hadde det liggende ute i under en måned. Hilsen NN Ein underleg logikk. Det stemmer at Trondheim Krisesenter betalte kr. 3500,- for si ulovlege publisering. Korleis Matematikksenteret har fått kjennskap til det, veit eg ikkje. Det er uansett ikkje viktig. Det som er viktig er at det ikkje har nokon relevans her. Som eigar av opphavsretten kan eg unnlata å krevja honorar utan at det automatisk gir andre krav på å få det gratis. Gudrun Lid Sæther wrote: Sent: 03.08.2008 Matematikksenteret Jeg har ikke fått noen bekreftelse på at dere har innhentet juridisk tillatelse til å endre beløpet eller avstå betalingen i forbindelse med krenkelsen av min opphavsrett. Beløpet kr. 1000,- var forventet inn på min konto 30. juni 08. Da jeg ikke finner noen innbetaling fra Nasjonalt senter for matematikk, ber jeg dere innbetale beløpet. Er det noe som er uklart, ber jeg dem ta kontakt med meg på tlf. Gudrun Lid Sæther. 16

From: NN@matematikksenteret.no] Sent: 2008-07-09 08:26:28 CEST Hei, Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg, det ble litt hektisk før jeg gikk ut i sommerferie. Det er derfor ikke gjort noe mer med saken, vårt tilbud på kr. 500,- står fortsatt. Du kan gjerne be vedkommende journalist ta kontakt med meg, slik at han får all informasjon fra vår side også. Med vennlig hilsen Matematikksenteret NN Slik rulla diskusjonen fram og tilbake uten utsikt til avslutning av saka. Eg gjekk difor vidare og orienterte leiaren ved Matematikksenteret om saka. Men det endra ikkje noko. Eg valgte difor å godta beløpet dersom Matematikksenteret fekk medhald i sitt syn frå Kopinor eller frå Forfatterforeningen. Saka kunne ikkje fortsetta og rulle slik. Det måtte komme til ei avklaring og avslutning på saka. Matematikksenteret stilte difor spørsmål til Forfatterforeningen (sjå kopi av e-posten nedanfor), og fekk svar frå generalsekretær Mette Møller: Sent: 11.08.2008 [ ] Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har vært uheldig og publisert et dikt av Gudrun Lid Sæther uten å ha innhentet tillatelse. Diktet ble brukt i en PowerPoint presentasjon på et kurs for i barnehageansatte i Kvam Herad "Matematikk i barnehagen". På grunn av litt dårlig kommunikasjon mellom kursholder og kommunen ble denne presentasjonen så lagt ut på kommunens hjemmesider, med diktet. Det ble liggende i 3 uker, før forfatteren gjorde oss oppmerksom på dette, da ble det umiddelbart fjernet. Vi har også kontroll på hvor mange ganger denne siden er åpnet, som er 13. Av disse er det kun er 2 vi ikke er helt sikre på. Resten er interne.bl.a. meg selv, som har vært inne 3 ganger. Vi er helt klar over at dette er et overtramp, og at forfatteren bør kompenseres, men ønsker råd om størrelsen av en slik kompensasjon. Vi har rådført oss med Medieavdelingen på NTNU (hvor vi bor), som foreslår 200-500 kroner. Vil kr. 500 være en passende kompensasjon for vårt overtramp? Vi har ikke vært i stand til å finne noen veiledning på dette. Med vennlig hilsen Matematikksenteret NN Ei lita `fillesak ; eit spørsmål om erstatningsbeløp på kr. 500,- eller kr. 1000,- skulle endeleg bli avslutta etter ca 3 mnd. 17

Matematikksenteret hevda retten til å bestemma storleiken på si eiga `bot for sitt eige lovbrot, eit prinsipp i strid med vanleg rettspraksis. Hadde ikkje Forfatterforeningen blitt kopla inn i saka, så hadde eg vel måtta gi tapt denne gangen i likskap med dei mange andre gongene der det offentlege brukar si makt til å unngå å gjere opp for seg sjølv om dei har brote lovverket. Lovverket sitt prinsipp om at eitkvart lovbrudd og krenking av andre skal få konsekvens for den skuldige er viktig. Pengane eg ber om ved uautorisert bruk av diktet er ein slik konsekvens. Svaret frå Forfatterforeningen er gjengitt her: Til: NN@matematikksenteret.no Sendt: 13. august 2008 13:21 Emne: vederlag for uberettiget bruk av dikt Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen v/nn Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at i utgangspunktet faller all bruk av vernede verk inn under opphavsmannens enerett. Det er heller ikke uten videre adgang til å bruke verk i forbindelse ved hjelp av for eksempel PowerPoint eller lysark/overhead. Det finnes ikke noen standardiserte satser for publisering av dikt på internett. Normalt betaler man for selve opplastingen, ikke etter antall besøk. I dette tilfellet er det videre irrelevant å skille mellom intern bruk og annen bruk, ettersom dette uansett er utenfor det private område. I de tilfeller hvor standardsatser skulle finnes, omfatter de kun bruk i tråd med innhentet samtykke. Når det finner sted bruk uten slik forhåndsgodkjenning, er det opptil opphavsmannen selv å kreve vederlag. Slik sett tar man en risiko når man bruker et verk uten å spørre først. Normalt vil slik uautorisert bruk koste mer enn om man hadde spurt på forhånd. (Ut fra preventive hensyn opererer noen med dobbelt normalvederlag ved uautorisert bruk.) Det er altså opphavsmannen som selv priser bruken av sine verk. Ut fra de opplysninger vi har fått, synes kr 500 å være lavt i dette tilfellet, men som sagt; dette er det opptil Lid Sæther å avgjøre. Dersom Lid Sæther godtar kr 500 som oppgjør, tar vi det til etterretning. Dersom hun krever mer, skal nok summen være flere ganger høyere før den blir å anse som urimelig høy. Vi takk for henvendelsen og setter stor pris på at offentlige virksomheter som dere tar opphavsretten på alvor. Vennlig hilsen Den norske Forfatterforening Advokat Mette Møller 18

Matematikksenteret godtok kravet på 1000 kr. Beløpet vart innbetalt og saka var endeleg avslutta. Sent: 13.08.2008 Hei. Nå har vi endelig fått et klart og greit svar på våre spørsmål. Ditt krav er i henhold til det ikke urimelig, og jeg har følgelig sendt regningen din til utbetaling. Med vennlig hilsen Matematikksenteret Eg finn to interessante informasjonar i avslutningskommentaren frå Matematikksenteret ; at dei meiner at det ikkje fins klare reglar og at dei definerer seg sjølve som eit offer: Sent: 16.09.08 kl 11.00 Emne: Re: SV: SV: Ang. publisering av diktet "Ikkje dytt!" på nettet Problemet med denne saken er jo at det ikke er klare regler, kun anbefalinger. Vi kan ikke sende deg kommunikasjon fra andre til oss, men vil anbefale deg å be dine neste ofre henvende seg direkte til Forfatterforeningen. Dersom du også synes at det er så belastende at diktet blir brukt, bør du vel be NRK fjerne det fra sine nettsider. Med vennlig hilsen Matematikksenteret 19

LØGN OG ANSVARSFRÅSKRIVELSE? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Utgangspunktet for denne saka er at NN frå Nasjonalt senter for erfaringskompetanse ringte meg angåande at dei ønska løyve til å ha diktet i ein rapport dei skulle trykka og gi til sine samarbeidspartnare. Det vart uttrykkeleg sagt at dette var noko som var planlagt, som skulle skje, ikkje noko som alt var gjennomført. Dette stadfester også ordlyden i den første mailen fra NN som er formulert som ein søknad om å få lov til, ikkje ei bøn om tilgjeving for noko som er gjort: Eg søker med dette om lov til å bruke diktet ditt " Ikkje dytt!" i starten av ein sluttrapport om Vekst og mestringsgrupper for ungdom. Det er snakk om å dele ut rapporten til ein del samarbeidsinstanser (max 150) og elles legge den inn i vårt bibliotek. I løpet av overnemne telefonsamtale, gav NN som nemnt diverse informasjon om planlagt bruk av diktet. Eg kommenterte då at det er eit problem for meg at slike rapportar ofte kjem på nettet, at eg ikkje tillèt nettpublisering. Det vart då stille i telefonen, og eg høyrde tastetrykk. Deretter informerte ho om at rapporten alt var lagt på nettet, men at den skulle slettast. Bibliotekaren deira var for tida bortreist, men dei skulle få ordna det snart. Konklusjonen i telefonsamtalen var at Nasjonalt senter for erfaringskompetanse skulle sende meg ein forespørsel med orientering om opplegget, mogleg trykking av rapporten med meir. I mellomtida, alt før vi mottok nokon forespørsel, fann vi rapporten som inneheld diktet nedlastbart to stader på nettet. Vi fann også representantar for senteret avbilda med den ferdigtrykte rapporten i handa. Seinare er eg også blitt gjort kjent med at rapporten vart presentert og lagt fram på eit møte for tillitsvalgte lenge før eg vart kontakta. Det var på dette møtet det vart stilt spørsmål om det var innhenta løyve til å bruke diktet. Eg meiner det er stor skilnad på å be om tillating og det å be om tilgjeving. I matematikken heiter det at «rekkefølga av faktorane er likegyldige». Svara frå Nasjonalt senter for erfaringskompetanse tilseier at det same også gjeld elles i livet. Slik er det likevel ikkje. Men ut frå denne teorien kan dei hevde at dei har gjort rett. Ved å lese den korrespondansen som følgjer, vil lesaren sjå at etterkvart som eg presenterer senteret den informasjon eg sit med, så kjem det litt etter litt ei slags innrømming. Innrømminga er alltid innpakka i forsikringar om deira eigen gode intensjon: Beklager dersom du oppfatta meg slik at eg ville føre deg bak lyset i telefonsamtalen. Det var absolutt ikkje min intensjon å halde informasjon tilbake! 22.06.2010 Det er synd du ikkje kan ha tillit til oss. Vår intensjon er og har heile tida vore at vi ynskjer å samarbeid med deg vedr. rapporten. Difor ringte eg deg. Eg beklager på det sterkaste at vi trykte opp rapporten med ditt dikt. Dessverre hadde vi den med 07.07.2010 20

Eg oppfattar senterets framferd mot meg som eit forsøk på lureri. Dette står i strid med deira eigen intensjon om å fremme gode verdiar. På heimesida til Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse innan psykiatri finn eg denne eigenpresensasjonen: Senteret er finansiert av Helsedirektoratet og er en brobygger i møte mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap innenfor psykisk helse. Ved å samle, gyldiggjøre og spre erfaringer og fakta gjøres ny kunnskap tilgjengelig. Etter tre år som prosjekt, utløp prosjektperioden 31.12.08, og gikk deretter over i en permanent form med eget styre under navnet Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse med forkortelsen NASEP. 01.01.10 erstattes NASEP med kortformen erfaringskompetanse.no. Senteret skal gjennom sin daglige arbeidsform invitere til at bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helsefeltet kjenner tilhørighet til senteret. Senteret skal være et ressurssenter for bruker- og pårørendekunnskap, og bidra til gyldiggjøring av denne kunnskapen for økt kvalitet innen psykisk helsefeltet Kjerneverdier: Respekt Åpenhet Nyskaping Vi har et helhetlig menneskesyn som bygger på respekt for det enkelte menneske, og dets iboende livsevne. Vi våger åpen dialog og utfordrer både brukerkunnskap og fagkunnskap for å få frem et helhetlig bilde. Vi er nyskapende ved å fremme likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap, slik at ny kunnskap kan føre til ny praksis. Visjon Likeverd mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap. 21

Avslørande korrespondanse. Gjennom e-post-kommunikasjonen som er gjengitt under, kan lesaren sjølv vurdera kva som er sant i Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse for psykisk helse si framstilling. Eg har inga tillit til at det dei står for, er identisk med det verdigrunnlaget dei presenterar. Eg ser ikkje at deira praksis står i stil med respekt og åpenheit. Eg vonar det ikkje er eit eksempel på nyskaping. Alt dette gjer meg betenkt på det oppdraget dei har fått mandat og tillit til å utføra. From: NN@erfaringskompetanse.no Sent: 2010-06-17 15:46:19 MEST To: Gudrun Lid Saether Subject: Bruk av åndsverk Hei og takk for praten! Eg søker med dette om lov til å bruke diktet ditt " Ikkje dytt!" i starten av ein sluttrapport om Vekst og mestringsgrupper for ungdom. Det er snakk om å dele ut rapporten til ein del samarbeidsinstanser ( max 150) og elles legge den inn i vårt bibliotek. Du kan finne presentasjon av rapporten ( ikkje sjølve rapporten) på vår nettside www.erfaringskompetanse.no<http://www.erfaringskompetanse.no>. Elles fylgjer sjølve rapporten som vedlegg. Håper på postitivt samarbeid! Med venleg helsing NN faglig rådgiver Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse From: Gudrun Lid Saether Sent: 2010-06-17 18:02:19 MEST To: NN@erfaringskompetanse.no Subject: Bruk av åndsverk Det ser ut som rapporten er ferdigtrykt. Diktet inneholder feil som tilsier at det ikke er godkjent av forfatter. Navn til forfatter er feil skrevet. Spør dere om å få godkjent noe som er ferdigtrykt? Dere har et forklaringsproblem. Hilsen Gudrun 22

Fra:Gudrun Lid Saether Sendt: 17. juni 2010 21:14 Til:NN Emne: SV: Bruk av åndsverk Takk for prat og e-post. Som allerede nevnt med deg så viser det seg at det er meget lett å alt nå laste ned den aktuelle rapporten fra deres hjemmesider. Går du inn via `Publikasjoner` på deres nettportal, kan man få lastet ned rapporten. Videre ser jeg av bildet på deres nettsider at dere allerede nå har trykket opp hard copy av samme rapport. Det er jo litt trist at du som representant for en så seriøs institusjon nå ser ut til bevisst å ha forsøkt å føre meg bak lyset ved å lure meg til å gi tilsagn til bruk av mitt dikt i deres publikasjon etter allerede ha brukt, trykket og gjort det tilgjengelig på Internet for nedlasting. Dette er ikke bare sylfrekt og skjemmende for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse inne psykisk helse, men dere har samtidig helt klart overtrådt norges åndsverklov. Jeg ønsker ikke enda å ta stilling til deres bruk av diktet. Siden dere allerede har brukt det så må jeg drøfte videre gang med min advokat. Jeg ber samtidig om at all kommunikasjon oss i mellom fra nå av skjer i skriftlig form (e-post/regulær post), da det dessverre ser ut til at den informasjon gitt av deg så langt ikke har vært i samsvar med de faktiske forhold. Jeg ber også om at jeg blir tilsendt en hard copy kopi av den aktuelle rapporten og bekreftelse fra trykkeriet på hvor mange som faktisk er trykket pr. i dag og også bestilt for opptrykking. Vennlig hilsen Gudrun Lid Sæther From: NN@erfaringskompetanse.no] Sent: 2010-06-22 14:01:32 MEST To: Gudrun Lid Saether Subject: SV: Bruk av åndsverk Beklager dersom du oppfatta meg slik at eg ville føre deg bak lyset i telefonsamtalen. Det var absolutt ikkje min intensjon å halde informasjon tilbake! Vår nettansvarlige var bortreist då eg snakka med deg og eg fekk ekstern hjelp til å fjerne rapporten frå vår nettportal. Imidlertid viste det seg at rapporten også var tilgjengeleg under Publikasjoner og ikkje berre på framsida av nettportalen. No er den fjerna frå begge stadane. Vi har trykka opp 200 eksemplarer av rapporten, men har ikkje levert desse ut til våre samarbeidsinstanser. Vidaresender stadfesting frå trykkeriet når det gjeld antall opptrykte eksemplarer. Vi sender deg eit eksemplar av rapporten i posten. Med helsing NN faglig rådgiver Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse 23

Fra: Gudrun Lid Saether Sendt: 28. juni 2010 13:41 Til: NN Emne: SV: Bruk av åndsverk Hei! Jeg har fremdeles ikke mottatt noe eksemplar i posten. Er det avglemt? Jeg vil gjerne motta den. Vennlig hilsen Gudrun Lid Sæther From: NN@erfaringskompetanse.no] Sent: 2010-06-30 14:19:32 MEST To: Gudrun Lid Saether Subject: SV: Bruk av åndsverk Eit eksemplar vart sendt i posten frå Skien onsdag den 23.06. Har du enno ikkje fått det? Vi har elles lagt ut rapporten på nettsida vår utan diktet. Helsing NN Fra: Gudrun Lid Saether Sendt: 5. juli 2010 19:35 Til: NN Emne: Brot på norsk lov. Hei! Ein nær bekjent tok kontakt med meg i helga med informasjon om at heime hos dei låg ein rapport, Sluttrapport Prosjekt Vekst- og mestring som inneheldt diktet "Ikkje dytt!" Eg ber om informasjon om korleis dette kan vera mogeleg ettersom du 22. juni 2010 skriv i melding som legg ved den rapporten de sendte, "Vi held den tilbake inntil vi har blitt samde om ei løysing". Er det før den tid delt ut eksemplarer av rapporten? Kor mange har de igjen av dei 200stk som vart trykt i mai 2010. Det ser ut som dei 200 stk som vart trykte i mai 2010, er andre gangen rapporten blir trykt. Viser til framsida på rappporten "erfaringskompetanse.no 2010:2, Eg vil ha informasjon om dette er tilfelle. Om det er slik vil eg vite kor mange som eventuelt vart trykt opp første gangen. 24

Eg kan i tillegg informere om at rapporten framleis ligg på nettet, og er nedlastbar. Den er lett å finna. Ettersom dei informasjonane som er gitt fram til nå frå Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, viser seg å ikkje vera sannferdige, er det umogeleg for meg å ha tillit til dykk. Eg vurderer om det er tenleg med å politimelde saka. Gudrun Lid Sæther. From: NN@erfaringskompetanse.no Sent: 2010-07-07 11:06:28 MEST To: Gudrun Lid Saether Subject: VS: Brot på nosk lov. Det er synd du ikkje kan ha tillit til oss. Vår intensjon er og har heile tida vore at vi ynskjer å samarbeid med deg vedr. rapporten. Difor ringte eg deg. Eg beklager på det sterkaste at vi trykte opp rapporten med ditt dikt. Dessverre hadde vi den med på styremøtet den 09.06.10 der styrerrepresentantane tok med seg nokre eksemplarer. Dette var før vi hadde vore i kontakt med deg. Dessutan har nokre personar som har vore på vitjing hjå oss fått med seg nokre eksemplarar. Kven dei har vidareformidla rapporten til, kan vere mogleg å oppspore. Vi har ikkje sendt rapporten ut til samarbeidsinstansene våre slik vi opprinneleg hadde planlagt. Det er ikkje lenger mogleg å laste ned rapporten med diktet ditt frå våre nettsider. Men det stemmer at den første rapporten som blei lagt ut (med ditt dikt) er fanga opp og lagra i Google sine søkemotorar av Google for å kunne gi kjappere søk. Vi har no sendt ein henvendelse til Google, der vi ber om at denne lenken (som er sletta hjå oss) også blir sletta i Google sin søkemotor. Vi har status: "venter på behandling" hjå Google. Med helsing NN Fra: Gudrun Lid Saether Sendt: 7. juli 2010 19:35 Til: NN@erfaringskompetanse.no Emne: Brot på norsk lov. Hei NN. Om de hadde ønskt samarbeid med meg, hadde de følgt norsk lov og følgjeleg teke kontakt med meg før rapporten vart trykt i mai. Då hadde eg kunne svart ja eller nei før rapporten vart trykt. Om eg hadde svart ja på at de fekk bruka diktet i rapporten, ville de kunna ta stilling til om de hadde råd til det ut i fra den prisen eg ville kravt. Eg ville dessuten kunna korrekturlest og sikra rett gjengivelse og namn. No har de teke bestemmelsesretten frå meg, De har teke frå dykk sjølv forhandlingsretten ved å ikkje innhente min tillatelse før de trykte rapporten med diktet i. Ved og late som de ber om tillatelse når de i staden burde bedt om tilgivelse, har de gjort dykk sjølve til løgnarar. Om dette er Nasjonalt senter for erfaringskompetanse sin metode og haldning til lovverk, så er eg redd for kva dykkar innsats innebærer for mennesker som treng støtte og hjelp. 25

Dette er ikkje første gangen eg blir trakka på av "snille mennesker" som trur at "hensikten helliger middelet." Kan nevne bruk av diktet i brosjyren "verdensdagen for psykisk helse" i 2005, psykisk plan i diverse kommuner, Mental helse sin lokale brosjyre i Tromsø, Bruborapporten, Gruk, mange behandlingsinstitusjoner og Helse direktoratet sitt Larprosjekt. Alle har trykt diktet utan å spørje, og eg har sjølv måtta finna ut at det er gjort. Dei fleste stadene gjer også som dykk, trykker først på papir og så publiseres det på nettet etterpå. Slik at det spres til heile verda utan at eg får meine noko som helst om mitt eige åndsverk. Kva tid skal vanleg folkeskikk og rett handling i tråd med norsk lov bli ein del av grunnverdiane innanfor dette fagområdet? Eg har gitt mine meldingar til dette miljøet utruleg mange ganger, og eg er rimeleg sikker på at det i dykkar miljø er folk som kjenner lovverket, eller som i alle fall burde kjenne det. Den juridiske og økonomiske konsekvensen av dykkar handlingar, vil eg som før nemnt komme tilbake til først etter å ha konferert med min advokat. Dette vil skje første etter 15. aug. 2010. Min advokat er Hans Marius Graavold hos Kulturadvokatene. Om eg etter dykkar handlingar og ord ikkje hadde mista tillita til dykk, så hadde det vore svært synd. Det ville ha innebore at eg mangla vanleg folkevett og respekt for meg sjølv. Eg vil ha respekt for meg og mine eigendeler. Det de har gjort er eit tjuveri, som krenker meg hardt følelsesmessig, og det gir meg økonomisk tap ved at de tek min publikasjonsrett i frå meg. Det reduserer salget av mine eigne produkt. Eg forstår ikkje at du ikkje ser innholdet i dine eigne skriv, at du prøver å unnskylde deg og pålegge meg skuldkjensle for konsekvensane av dykkar eigne handlingar. Det er ikkje eg som skal ha dårleg samvit. Vennleg helsing Gudrun Lid Sæther Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse sende orientering til min advokat. Eg viser spesielt til innhaldet, der det som er nemnt rett nok er korrekte opplysningar. Men dei utelet å nemne hovedfeilen, nemleg at dei aldri spurde om lov til å bruke diktet: Vi beklager at vi i vår iver etter å formidlet viktige brukererfaringer i Sluttrapport Vekst og mestringsgrupper 2006-2008, brukte hennes dikt uten å referere til diktsamlingen AKK JA og JA TAKK som ble publisert i begynnelsen av 2000 og med 2.utgave i 2008. Vi krediterte Sæther som forfatter av diktet, men har dessverre sitert henne feil. Resultatet av saka er i dag at diktet ikkje lenger står i rapporten. Dei ulovlege publiserte rapportane er makulerte og erstatning er betalt. Kor mykje greiare hadde det ikkje vore for begge partar om dei hadde følgt lovverket? Når lovbrotet likevel var gjort, hadde det gjort alt lettare om alle kort vart lagt på bordet i staden for å forsøke å lure til seg ei godkjenning i etterkant slik eg oppfattar saksgangen. På neste side gjengis heile skrivet. 26

27

MENN OG FEDRE SAMTALEGRUPPER FOR MENN ETTER SAMLIVSBROT. Diktet Ikkje dytt! har vore og vert fortsatt brukt av Familievernkontoret i Vestfold i forbindelse med samtalegruppene for menn som har opplevd samlivsbrudd. Det er og gjengitt i Familievernets skriftserie som er utgitt av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bruken av diktet var heller ikkje denne gangen autorisert av meg på førehand og bruken vart oppdaga ved ei tilfeldighet. Bufdir har hatt ei ryddig og profesjonell handtering av denne saka. Saka er no avslutta med eit resultat begge partar er nøgde med. Men også Bufdir bad om redusering av beløpet så det ville passe inn i budsjettet deira. I håp om å unngå konflikt av same type som i dei andre sakene som her er gjengitt, godtok eg ein slik reduksjon. Det er i grunn underleg kor stort mot mange har til å vilja bestemma storleiken på eiga bot. Eg gir her ei punktvis oppsummering av detaljane i saka med Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (ei gjengiving av mi henvending til Bufdir mars 2011): FAKTA. En del av diktet er publisert i Familievernets skriftserie ved to opplag, første gang ved slutten av 2009 nr2/09. Antall eksemplar totalt: 4000 Utgitt av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Redaktør Berger J. Hareide Desember 2009 ISBN 978-82-998122-1-4 Opplag 800 Design og produksjon Siste skrik Foto: Kai Myhre(cover), Claus A. Hagen, og Colourbox Det aktuelle dokumentet er viet temaet Menn og Fedre. Side 40-46 er litteraturliste av diverse relevante artikler etc., men kildehenvisning til diktet som er delvis gjengitt i dokumentet, og som er et fast program i opplegget, er ikke tatt med i litteraturlisten. Prosjektets ansvarlige har ikke kunnet gi noen kilde til bruken av diktet, annet enn var med meg fra forrige arbeidssted, Voksenpsykiatrien. Diktets versjon som blir brukt i prosjektet Menn og Fedre viser at det ikke er hentet fra diktsamlingen Akk ja og ja takk! der originalversjonen er. Versjonen er den som lever ulovlig på nettet. Det er aldri gjort noen forespørsel om tillatelse til bruk av diktet i skriftserien eller som verktøy i prosjektarbeidet. Det er følgelig ikke blitt innhentet og mottatt noen tillatelse til viderepublisering av mitt åndsverk, slik Åndsverksloven tilsier. 28

I opplegget mannsgruppa Menn og Fedre ved Familievernkontor i Vestfold er diktet lest opp i 12 grupper, Dette innbefatter 72 personer. De som ønsker diktet har fått det kopiert, Det er presisert at det ikke er noen rutinemessig utdeling av diktet Nettpublisering. Dokumentet ble sent på året 2009, lagt ut på nettet og pr. 12.03.2011 ligger det på nettet fremdeles. Vidare I mitt skriv til Bufdir (som her gjengis) gir eg også uttrykk for korleis eg personleg opplever det lovbrotet som er gjort i prosjektet Menn og Fedre: MINE TANKER OG FØLELSER. I telefonsamtalen med den ansvarlige fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet 20. januar 2011, informerte jeg om mine mange erfaringer med krenkelse av min opphavsrett. Han uttrykte forståelse, og kommenterte at han forstod da han hadde bakgrunn som journalist. I etterkant har jeg mange ganger spurt meg selv, hvorfor gjør man slikt da? Åndsverkloven er jo en journalists faglige grunnlærdom. Jeg finner ikke svaret. Det samme gjelder familieterapeuten. Hennes erfaring som veileder og familieterapeut, forfatter av artikler og foreleser, gjør at hun må kjenne nytten av at åndsverk er beskyttet av Åndsverkloven. Regner med at hun har artikler og kanskje bøker (noe jeg ikke kjenner til) som hun ønsker beholde opphavsretten til. I hennes fag er også respekt for andre mennesker et viktig prinsipp. Å kvalitetssikre at litteratur man bruker i sitt arbeid er lovlig innhentet, handler om respekt for andre mennesker. Derfor forundrer det meg at hun over mange år har brukt og bruker et dikt, som man aldri spør om kilden til. Det er bare en kopi som ble brukt på tidligere arbeidssted; Voksenpsykiatrien. Via nettet kan man søke på tittel eller forfatternavn. Terapeuten skriver på en gul-lapp at Det er et vakkert dikt som har betydd mye for andre Dette forteller meg at diktet blir aktivt brukt i terapeutisk arbeid, og er et viktig verktøy i dette arbeidet. At det da ikke ringer en klokke som tilsier at når man trenger dette diktet som et verktøy i sitt arbeid, så må man anskaffe seg det på lovlig vis, er noe jeg ikke klarer å forstå. Å føle seg krenket av de som ikke kan bedre, vet bedre og faktisk knapp kan klandres, er en ting. Men å bli så totalt krenket av de som har utdanning, erfaring, posisjoner, stor tillit og et godt utkomme av sin kunnskap, er utrolig vondt og sårende. De er for kloke til å kunne forsvare å gjøre slikt. Mitt ønske er at mine dikt skal komme andre til nytte. Derfor har jeg brukt gode dager, når helsen tillater det, og penger (av min uføretrygd) på å gi ut diktsamling og cd. Men 29

Barne- og Ungdomsdirektoratet, tar stoffet mitt og publiserer det på papir og nett uten min tillatelse, uten å informere meg og uten å tilby honorar. Dere ignorer norsk lov fullstendig. Dere tar både diktet og gleden over å få formidle/selge mine produkt i fra meg. Jeg er svært såret. Mitt økonomiske krav bygger likevel ikke på følelser og synsing. Det bygger på lovverk og fakta. På ein liten gul lapp som familieterapeuten hadde festa til diktet, gjengitt i feilversjon henta frå ulovleg publikasjon, stod teksten Det er et vakkert dikt som har betydd mye for mange! Disse ord hadde gjort meg svært godt om alt var gjort i tråd med lovverket, og utan at opphavsretten min og kjenslene mine var blitt krenka. - Underleg at så gode ord kan gjera så vondt - 30

NORSK SENTER FOR CYSTISK FIBROSE Heimessida til Norsk Senter for Cystisk Fibrose fortel at senteret er eit nasjonalt kompetansesenter med tverrfaglig spisskompetanse innan cystisk fibrose. Senteret ligg ved Ullevål Universitetssykehus. Oslo universitetssykehus er eigd av Helse Sør-Øst og består av blant anna Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. I senteret si informasjonsavis, år 2000 presenterte dei diktsamlinga mi, publiserte to dikt frå denne, og dei informerte og om min diagnose på ein måte som lett kunne tolkas til å vera cystisk fibrose. Dette var ulovleg publisering av åndsverk i tillegg til lovstridig publisering av personopplysningar som helseopplysningar jo er. Det var først i 2006 vi oppdaga denne publikasjonen. Under får de sjå utdrag frå svaret eg fekk frå Senteret for cystisk fibrose da eg henvendte meg til dei: 31

32

NASJONALT SENTER FOR LÆRING OG MESTRING FOR KRONISK SYKE (NK LMS) Våren 2011 oppdaga eg at diktet `Ikkje dytt` var publisert i ei hovudfagsoppgåve. Kjelda for diktet som var oppgitt i denne oppgåva var: Helsepedagogikk samhandling om læring og mestring. Forlag: Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ISBN: 8273221733 ISBN13: 9788273221735 Utgitt: 2004 Nasjonalt senter for læring og mestring er eit nasjonalt kompetansesenter under Helse Sør-Øst RHF. Det ligg ved Aker sykehus. Fram til april 2011 var altså denne boka frå Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom, ikkje kjent for oss. I tillegg er boka, mitt dikt inkludert, oversett til svensk og utgitt på eit svensk forlag kalla ABF. Ingen har på noko punkt innhenta tillatelse frå meg til å publisere diktet verken i den norske boka, eller i den svenske oversettinga av den. I det Høyrt om Åndsverklova? blir sluttført, er denne saka ikkje avklart og sluttført. Året 2007 var eg i kontakt med ein av dei små brukarorganisasjonane i helse-norge. Dei hadde publisert diktet mitt på nettet. I denne samanhengen forklarte dei bakgrunnen for at dei rekna med at dei ikkje gjorde noko urett. Dei hadde god kontakt med Nasjonalt kompetansesenter for Læring og mestring. På dette senteret låg diktet i kopiert utgåve tilgjengeleg, Det var dessuten merke TA MED! Eg kontakta deretter senteret, og bad dei stoppa denne praksisen. Eg fekk følgjande tilbakemeding frå senteret: Hei igjen! Vi har nå lokalisert diktet ditt, som riktig nok, er kopiert og lagt ut for alle å ta. Jeg har nå fjernet dette fra hyllen der den lå. Jeg ønsker veldig å få kjøp et eksemplar av diktsamlingen din. Er det slik at den ikke er tilgjengelig nå? Hilsen leder LMS Boka Helsepedagogikk var gitt ut allereide den gongen, men det var utkjent for meg. 33

EIN KAMP MOT VINDMØLLER ORD SOM BORTFORKLARAR LOVENS BOKSTAV. I november 2006 oppdaga eg ein Powerpoint-presentasjon i forbindelse med ein LARkonferanse. Publikasjonen var merka Helse- og Sosialdirektoratet. I 2010 kom eg over ein tilsvarande publikasjon som Universitetet i Oslo hadde publisert på nettet. 27.01.10 sende eg Universitetet i Oslo eit brev med orientering om at publikasjonen inneheldt kopibeskytta innhald. Deler av innholdet er gjengitt her: Universitet i Oslo Det medisinske fakultet Postboks 1078 Blindern, 0316 Oslo ANGÅENDE UNIVERSITET I OSLO SIN PUBLISERING AV KOPIBESKYTTET INNHOLD. Jeg viser til følgende nettsted som kom frem ved en enkel søking på søkemotoren google.no. Søkeordet var Ikkje dytt! www.med.uio.no/ipsy/skr/ppt.lar-konferanse/present... Filformat: Microsoft Powerpoint - HTML-versjon Ikkje dytt! Ikkje dytt, eg må gå trappa sjøl. Vil du gå fortare med andre pausar, så er det greit, det.... men ikkje dytt! Eg kjem i mitt eige ganglag, eg!... Dette nettstedet er en publikasjon av et foredrag ved Martin Blindheim på en LAR-konferanse i oktober 2006. Nettadressen viser at det er Universitet i Oslo som står for publikasjonen. Det er følgelig Universitet i Oslo som står ansvarlig for publikasjon av kopibeskyttet materiale, diktet Ikkje dytt! Jeg har gitt ut en diktsamling Akk ja og ja takk! ; første opplag i 1999, og en cd Ikkje dytt i 2006. [ ] Det har lenge ligget en uoriginal versjon av diktet på nettet. Denne publikasjonen er ulovlig. Det er ikke mulig for meg å vite hvem som har gjort denne publikasjonen. Jeg selv har aldri villet ha mine dikt på nettet, og har selv aldri publisert mitt stoff på nettet. Slike publikasjoner har ført til at diktet er blitt kjent i feilversjon. Det er i de fleste tilfeller presentert med mitt navn (ikke alltid det heller). Men aldri med noen kildehenvisning til min diktsamling eller min cd som jeg har gitt ut på eget forlag. Jeg vet at mine ord har bidratt til endret tenkning i oppvekst og behandlingsmiljøet i Norge, noe jeg er stolt over. Men jeg er like fullt krenket over at det offentlige på alle nivå til liks med store og små private aktører bruker mitt dikt til å fremme sin egen karriere. Jeg kjenner meg som et klatrestativ for andres karriere. Publikasjoner i mengder på nettet, i rapporter, brosjyrer, bøker; dokumentarer og lærebøker, oppgaver etc skjer uten at jeg er forespurt. 34

Det er Ikke ukjent at folk blir forundret over at jeg lever, Noen tror diktet har sitt opphav på Aasmund Olavsson Vinjes tid (muligens på grunn av målføre). Publikasjon av store nasjonale og andre institusjonar innehar stor tillit. Det blir oppfatta som at dette er lovlig å publisere. Spredningseffekten er difor stor. Jeg ber Universitet i Oslo, medisinsk fakultet, ta kontakt med meg og gi meg informasjon om hvor lenge denne publikasjonen har ligget på nettet? (Konferansen var i 2006) Jeg krever at Universitet omgående sletter mitt dikt fra publikasjonen. Jeg vil senere komme tilbake til krav om økonomisk kompensasjon for deres Brudd på Åndsverksloven og krenkelse av min opphavsrett. Har dere et eget forslag til oppgjør, ser jeg gjerne at dere presentere det for meg. Men jeg vil selv vurdere om det er akseptabelt. Deres publisering innebærer en stor spredningsmulighet, noe som har betydning for hvilket erstatningsbeløp jeg vil godta. Gudrun Lid Sæther. Her er Universitet i Oslo sitt svar: Eg sende Universitetet i Oslo ein faktura for den uautoriserte publiseringa på nettet. Dette kravet vart avvist. Dei fann grunn til å betale 1000 kr for krenkelse av opphavsretten min og for 3 ¼ år nettpublikasjon. Dei fann grunn til sjølv å bestemme kva verdi lovbrotet har for den krenka parten. 35

Her er Universitets svar til meg: 36

Eg siterer frå mitt brev til Universitetet i Oslo, datert 13.april 2010 (utheving er gjort i forbindelse med at det siteres her): Universitetet i Oslo Ved seksjonssjef NN Angående Brudd på åndsverksloven. Jeg stiller meg svært undrende til det faktum at Universitetet i Oslo etter råd fra juridisk seniorrådgiver tillater å vurdere Universitets brudd på åndsverksloven via ulovlig publisering av mitt åndsverk til en verdi på 307 kr. pr. år. Det undrer meg også at det pålegges meg ansvar for å dokumentere et økonomisk tap for at Universitetet skal se seg forpliktet til å imøtekomme mitt krav. Jeg ser ikke at det i deres henvendelse er noen henvisning til lovverket. Jeg siterer her fra min advokat; advokatfullmektig Hans Marius Graasvold sitt skriv i en lignende sak: Tilgjengeliggjøring av litterære verk på internett på en slik måte som det her gjelder, omfattes av forfatterens enerett etter åndsverkloven 2. Gjort uten samtykke fra forfatteren utgjør publiseringen en krenkelse av opphavsretten. Dette utløser erstatningsansvar, se åvl. 55 jf. 54. Disse bestemmelsene suppleres av ulovfestede regler om vederlag ved opphavsrettskrenkelser, hvor en beregner vederlagets størrelse med utgangspunkt i en kvasikontraktuell vurdering, dvs. hva opphavsmannen ville ha krevet dersom det på forhånd var forhandlet om pris. Opphavsmannen har i slike tilfeller krav på et rimelig vederlag selv om det ikke kan påvises skyld eller økonomisk tap Beklagelig nok for Universitetet gav Universitetet fra seg sin forhandlingsrett da de publiserte mitt åndsverk uten min tillatelse. Det er selvsagt lov å mene noe om beløpets størrelse. Jeg ser på Universitets tilbud 1000 kr for 3 1/4 år for en publisering som er tilgjengelig over hele verden som en latterliggjøring av mitt åndsverk. Jeg opplever dette sterkt sårende og krenkende. Jeg forventer at en instans som Universitetet i Oslo har sin egen integritet og ønske om rettskaffenhet. [ ] Jeg måtte selv oppdage at det lå der, fordi dere ikke kvalitetssikret innholdet før dere publiserte det. Hele 3 ¼ år, tre år og tre mnd., gikk det før jeg tilfeldigvis oppdaget det. Hva sier det om deres integritet at dere tilbyr meg kr. 1000,- for lovbrudd som har hatt følger for meg, i salg av mine egne produkt (folk flest kjøper ikke det man kan finne gratis) [ ] Men 37

skulle resten av lovverket fungere slik dere tolker lovverket, er det farts-synderne selv som skal bestemme trafikkbotens beløp. Og om det ikke er dokumenterbart at noen ble fysisk skadet, blir trafikkboten bare småpeng. NB! Universitet i Oslo sin publikasjon har vært publisert i ca. 39 mnd. Korrigert faktura er: Honorar: kr. 2500 pr. år i 3 år 3mnd er kr. 8125. Mitt totalkrav er: det dobbelte av 8125 kr til kr. 16250,- (honorar og oppreisning) Jeg forventer svar på min henvendelse innen 20. Mai 2010. Vennlig hilsen Gudrun Lid Sæther. (NB! siste del av overståande dokument, er ikkje justert i innhold, men ein dårleg og uklar setningsbygning er justert) og følgjeleg ikkje gjenngitt heilt som opphaveleg dokument) Mitt krav til Universitet kan, når ein kjenner utfallet av saka, kanskje vurderast likt det å tru på julenissen. Her må det presiserast at publiseringa har vore tilgjengeleg på nettet i 3 ¼ år. Noko som har følger for storleiken på beløpet. Det er normalt er å kunna rekna dobbelt honorar når publikasjonen er eit lovbrot.. Økonomisk krav vart sendt i februar, men tilbodet eg fekk var kr 1000,- for bruken og heile publiseringstida. Det gir ein verdi på diktet på 307 kr. per år. Eg såg meg nøydd til å godta tilbudet deira, ut fra hensyn til kostnad og nytte. Men eg har aldri forstått deira måte å tolka lovverket på. At Universitet i Oslo, som er utdanningsinstitusjon for framtidas juristar, ikkje sjølv handlar i overenstemmelse med det lovverket dei underviser om, fortel ei skremmande historie om forholdet mellom ord og handling. 38

HALDNINGAR SKAPER HANDLINGAR - OGSÅ I NORSK REVMATIKARFORBUND. Norsk Revmatikerforbund (NRF), avdeling Nord Trøndelag gav i 2004 ut veiledaren `Likemann i Sykehus`. Til å gjere dette fekk dei prosjektmidlar frå Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Innhaldet er skrive av tre forfattarar som eg sjølv tidlegare har møtt på FFO sitt kurs for likemenn og veiledarar for likemenn. Kurset den gongen gjekk over fleire helgar, og dei tre forfattarane var kursets foredragshaldarar. Diktet `Ikkje dytt` vart publisert i veiledaren `Likemenn i Sykehus` uten at eg på førehand verken vart forespurt eller orientert. Eg opplever det vondt at NRF ikkje tok seg tid til å gå i dialog med meg i forkant av publiseringa. NRF si verdierklæring er greitt å ha som bakgrunn når ein vurderer uttalelesar og synspunkt som kjem fram i den vidare presentasjonen av saksgangen. NRF sitt landsmøte, 2002 fastsette dette verdiggrunnlaget som eg finn på NRF si heimeside:. VERDIERKLÆRING Norsk Revmatikerforbund fastsetter følgende grunnverdier for sin virksomhet: I For det enkelte medlem A For å ivareta sin integritet: -menneskeverd og likeverd -rettigheter og rettferdighet -medvirkning og innflytelse inkluderende åpenhet B For å ivareta livskvaliteten i hverdagen -skal ha best mulig tilgang til behandling og opptrening både ved offentlige tjenester og organisasjonens egne tilbud (hjemme og på Reuma-Sol) -skal ha best mulig tilbud om et sosialt felleskap og et omsorgsfullt nettverk. I I For organisasjonen A Organisasjonskulturen er forankret i -tillit og respekt -felles identitet og gjensidig solidaritet -forpliktelse på organisasjonens formål B Organisasjonens virksomhet er basert på frivillig arbeid -åpne demokratiske beslutningsprosesser -etiske forpliktelser i forhold til utøvelse av verv, rolleforståelse og lojalitet til vedtak -å ivareta og utvikle medlemmenes kompetanse C Organisasjonens formål ivaretas -ved å erkjenne at formålet eier midlene som felles verdier -gjennom å vise internasjonal solidaritet -ved at alle nivå i organisasjonen lojalt arbeider for formålsparagrafen som er godtatt gjennom medlemskapet, og etter de grunnleggende etiske holdninger nedfelt i verdierklæringen. 39

Eg tok kontakt med lokalavdelinga som stod ansvarleg for prosjektet. Eg bad lokalavdelinga syte for at organisasjonen ville komme med eit seriøst tilbod som ei oppreisning for deira ulovlege bruk av diktet. Eg meddelte at eg så ville ta stilling til om eg kunne godta NRF sitt forslag. I det som følgjer, gjengir eg kommunikasjonen som er mellom NRF og meg etter at eg kontakta dei om NRFs uautoriserte bruk av diktet. Inkludert i denne kommunikasjonen er også den interne kommunikasjonen i NRF då dei gav meg kopi heile vegen inn i all e-post kommunikasjon vedrørande saka slik at eg skulle vera orientert. All kommunikasjon skjedde i åra 2006 og 2007. Eg har tillete meg her i etterkant å kommentere einskilte utsegner i den interne kommunikasjonen. Understrekningane er mine. Hun mener at vi bør komme med et utspill om hvordan vi vil gjøre dette godt igjen. (sekretær i avdelingen av NRF som er prosjektets eier, 27.11.06) Videre skriv dei: I slike tilfeller er det vel i første omgang ok å be om en unnskyldning til den fornærmede. Åndsverksloven er klar. Jeg har selv fått erfare det et par ganger når mine fotografi har blitt brukt av kalenderforlag uten tillatelse (men en grei måte å tjene noen ekstra tusenlapper på). [ ] Uansett er det vel naturlig at det er prosjektledelsen som må stå ansvarlig for bruken av tekster med copyright. Det holder kanskje med en unnskyldning derfra, i dette tilfelle prosjektleder, forfatterne og NRF. (Prosjektkoordinator 27.11.06) Prosjektkoordinator viser her at han kjenner lovverk, og kva som er konsekvens av lovbrot. Prosjektets leiar er sosiolog, førsteamanuensis og har erfaring frå Sosialforsk som er forskningseininga ved Institutt for Sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Selvfølgelig kunne jeg ikke annet enn å beklage det inntrufne. Ja sa som sant var, at det fra min side som prosjektleder var noe jeg rett og slett ikke hadde tenkt på. Det er neppe tvil om hennes rettighet i forhold til åndsverksloven, men i realitetenes verden er dette noe som ofte skjer, og med svært positive hensikter. Det unnskylder oss likevel ikke.[ ] Jeg har sendt heftet til henne, fortalt hvor i heftet hun finner diktet. [ ] For meg personlig er jo dette en nødvendig oppvekker, men ikke noe som vil plage meg framover. Om også forbundet vil gjøre det godt igjen er det jo helt utmerket. Men jeg kan se at jeg selv kan gjøre noe mer. (Prosjektleiar 28.11.06) Prosjektleiar sender si vurdering tilbake til organisasjon med eit om. Dette fortel meg at det ikkje er sjølvsagt at organisasjonen skal gjera noko aktivt i saka. 40

Neste kommentar får meg til å lure på om NRF har gått seg vill i likemannstenkning. Likemannsarbeid kan aldri overta plassen til lovverk og krav til ryddigheit då ein ikkje kan snakke seg frå reelle lovbrot. Den neste e-posten frå Prosjektkoordinator oppfattar eg slik at det er den krenka parten som blir tildelt skulda for krenkelsen. Ut fra samtalen med Gudrun Sæter virket det som at hun ønsker en telefon eller lignende. Tror det vil være fint for henne. Hun har tlf.nr 73511530 om du har mulighet til å ringe henne. Hun gav ikke utover det, konkrete inntrykk av hva hun forventet som oppreisning. Vi i NRF kan godt gi henne en gave, blomster el.l. siden hun har bidratt med stoff til kompendiet. Men tror for hennes vedkommende at hun først og fremst ønsker å snakke om et utbredt problem for henne. Den kan kanskje være den beste formen for oppreisning i dette tilfellet? [ ] Hun kan nok bli mer nøye med å kvalitetssikre tekstene sine selv også. Vi snakket litt om det. (Prosjektkoordinator 09.01.07) Det er alltid meir hyggeleg å gi råd, enn å innrømme feil. Muligens syntes prosjektkoordinatoren at det var meir positivt å skriva Vi snakket litt om det. Eg synes han burde ha skrive Jeg snakket om det. Samtalen gav meg ikkje ny kunnskap. Eg bad ikkje om råd. Kunnskapen hadde eg for lengst. Det var min kunnskap om Åndsverklova som førte til at eg tok kontakt med NRF då eg fekk kjennskap til den ulovlege publiseringa. Kva prosjektkoordinator meiner med setninga Hun kan nok bli mer nøye med å kvalitetssikre tekstene sine selv også forstår eg ikkje. Noko tips om korleis ein kan få vite kva som skjer alle stader der ein ikkje er, fekk eg ikkje. Prosjektkoordinator er som nemnt same person som tidlegare skreiv: Jeg har selv fått erfare det et par ganger når mine fotografi har blitt brukt av kalenderforlag uten tillatelse (..men en grei måte å tjene noen ekstra tusenlapper på). Skal tru om det hadde vore slik om rollane var motsatt; at det var ein mann som hadde fått rettane sine krenka, og ei kvinne som sat som prosjektkoordinator. Hadde den foreslåtte problemløysninga, metode og ordlyd vore likeins i den situasjonen? Det å få økonomisk kompensasjon for ulovlig bruk av hans åndsverk (fotografi), var ikkje ein overførbar konsekvens i denne situasjonen. NRF klarte dessverre ikkje å tenka ut ei ryddig løysing. NRF ville heller prate enn å ordne opp. Eg oppfatta etterkvart situasjonen slik at NRF verken ønska eller hadde forståelse til å kome med meir enn ein beklagelse over telefon eller ein blomsterbukett på døra. Difor, då prosjektleiar spurte om kva eg ønska, kom eg med eit konkret krav. 41

Jeg har nå hatt en lang prat med Gudrun. [ ] Dette er tydelig noe hun ikke lett glemmer, og verst synes det å være at nettopp NRF har gjort dett som er hennes egne, som hun uttrykker det. Jeg fant til slutt rimelig å spørre hva hun konkret ønsket fra NRF. Hun nevnte 5000 som et rimelig beløp (Prosjektleder 09.01.07) Prosjektkoordinator sin respons på dette, er gjengitt under. Er dette kan hende uttrykk for rein hersketeknikk? OK. Da sier Gudrun Sæter forskjellige ting avhengig av hvem hun snakker med (prosjektleder eller søkerorganisasjon) [ ] Hvis hun har et konkret krav om et pengebeløp som kompensasjon, tar vi i mot det om det skulle komme skriftlig. Hun ga ikke konkret inntrykk av det til meg på telefon i går slik jeg oppfattet det. Dette ser ut som noen som må avklares av ledelsen i NRF. 09.01.07 Tillita mi til NRF si realitetsorientering og moralske haldning vart borte i denne prosessen. Kravet på 5000 kr vart innfridd. Men prosessen har lært meg dessverre meir enn eg ynskjer om Norsk Revmatikerforbund som organisasjonen. 42

FELLESORGANISASJONEN, FO. Fellesorganisasjonen (FO), er ei fagforeining som organiserer barnevernspedagogar, sosionomar og vernepleiarar November 2008 hadde FO saman med Utdanningsforbundet og Kommunenes sentralforbund i Hedmark og FO Oppland ein konferanse om barnevernsbarn. Deltakarane var skulefolk, helse- og sosialarbeidarar og barnevernspedagogar. Her brukte ein foredragshaldar ein Powerpoint-presentasjon som inneheldt diktet Ikkje dytt! i ei ulovleg oversetting. Denne presentasjonen vart i etterkant publisert på heimesidene til FO Hedmark og til FO Oppland. I 2009 vart eg kjent med publikasjonen av den ulovlege oversettinga (til bokmål) som FO Hedmark hadde sett på si heimeside. Bokmålsoversettinga av diktet var gjengitt i ein Powerpoint presentasjon av foredragshaldaren, hadde på FO sitt seminar. FO Hedmark og FO Oppland la denne presentasjonen ut på nettet, på kvar av sine heimesider. Publiseringa var gjort utan at eg på noko tidspunkt hadde blitt forespurt eller informert om at det. FO Hedmark hadde i tillegg ei publisering på nettet utanfor heimesida si. Totalt stod FO dermed for tre ulovlege publiseringar på nettet av ei ulovleg oversetting av diktet. ULOVLEG OVERSETTING. Eg tok kontakt med foredragshaldaren som hadde ansvar for oversettinga av diktet til bokmål og som i følgje FO hadde gitt løyve til FO si publisering. Dette hadde foredragshaldaren på ingen måte mandat til å gjera. Det var vanskeleg å bli samde. Foredragshaldaren bad difor Forfatterforeningen om råd. Forfatterforeningen kunne bekrefta at det ho hadde gjort, var brot på Åndsverklova og at eg som forfattar hadde full rett til å krevje honorar. Truleg var dette tungt å godta for oversettaren som virka stolt over oversettinga si. Eg gjengir utdrag frå tre e-postar frå foredragshaldaren, alle er datert 18.10.09: Det er vel flott at kloke ord blir spredd så folk får hjelp? Jeg er takknemlig for at noen har slik vakker formidlingsevne. Du skjønner nynorsk fungerer dårlig for umotiverte barn... Jeg har oversatt det selv, og det fungerer utmerket i møte med barn, unge og voksne som strever, det er jo det essensielle relatert til å møte menneskene der de er, og ikke der de burde, kunne skulle vært 43

Jeg ble presentert for diktet på kurs ifjor, av andre enn forfatteren, og det var etter det jeg oversatte det, - og trodde faktisk det var fritt fram å bruke det videre i forelesnings og kursvirksomhet - så lenge jeg oppgir forfatteren. Hva mener du jeg skulle ha gjort? Jeg har aldri benyttet det i noe jeg har publisert i bok eller artikkelform, kun i pp versjon Eg reknar ikkje med at oversettinga var gjort i vond vilje,. Eg trur det heller blei gjort som eit resultat av likegyldigheit, tankeløyse og truleg manglande kunnskap. Foredraghaldaren kjøpte og betalte både diktsamling og cd. Eg sende også krav om økonomisk erstatning for omsetjing. Dette kravet vart avvist. Etter purring betalte ho likevel. Samstundes sendte ho diktsamling og cd i retur. Desse var i ei forfatning som tydeleg fortel om frustrasjon. Foredragshaldaren har eige firma, og er aktiv foredragshaldar og skribent. Nok ein gong undrar eg meg over at personar som sjølv har bruk for Åndsverklova, vel å ikkje respektere lovverket. Uansett blir dei frustrert når dei blir avslørt i å bruka andres åndsverk i si dynamiske og entusiastiske framdrift mot målet sitt. Under ser de korleis CD og diktsamling såg ut da eg fekk det i retur frå FO sin foredragshaldar: 44

FRÅ USKULD TIL STRAFFERETTSLIG ANSVARLEG. Fellesorganisasjonen (FO) Hedmark og Fellesorganisasjonen (FO) Oppland har ansvaret for kva dei publiserer på sine heimesider. Dei har ikkje ansvar for oversetting og Power Point-prensentasjon. Dette har dei heller ikkje blitt stilt ansvarlge for. Ved å publisera stoffet på heimesidene sine utan å kvalitetssikra innhaldet, braut dei Åndsverklova. For dette lovbrotet sette eg fram eit krav om økonomisk erstatning. Dette kravet aksepterte ikkje FO då dei stilte seg kritisk til om dei hadde eit strafferettsleg ansvar. Eg vil i det som følgjer, søke å vise kva forståing FO har til strafferettsleg ansvar og korleis dei oppfatta sitt økonomisk ansvar for ulovleg nettpublisering. I denne sammenhengen er det relevant å ta med det Fellesorganisasjonen si heimesida fortel om FO si verdiforankring. FOs VERDIFORANKRING Helse- og sosialarbeideres etikk: Respekten for det enkelte menneske og for retten til et verdig liv er grunnleggende. Likeverd og inkludering, selvbestemmelse og engasjement, åpenhet og omsorg er sentrale verdier som må ligge til grunn for arbeidet. Frå eg tok kontakt med FO i oktober 2009 til saka vart avslutta i desember 2010 tok det nesten 1 ¼ år. 05.11.2009 sendte eg brev til dei to avdelingane av FO; Hedmark og Oppland med bakgrunnsorientering for det økonomiske kravet. Her er eit lite utdrag frå brevet: Nettet er en kilde til videre publisering, særlig gjelder dette offentlige dokument og ting som blir publisert av det offentlige, da publikum har forventninger til at det som publiseres av offentlige etater er fritt frem for alle å publisere. Det gjør at deres ansvar til lovlydighet og respekt er spesielt stort. Konsekvensen av brudd på lovverket får ekstra store konsekvenser for meg om eier av opphavsretten [ ] Jeg er svært såret og provosert over å bli brukt av andre som andres klatrestativ i den gode sak. Det er tungt i lengden å være klatrestativ for andre, særlig for de som bør og skal ha det motsatte perspektiv. Mitt krav var at diktet skulle slettast frå deira heimesider på nettet, samt krav om økonomisk kompensasjon. Diktet vart sletta. Det økonomiske kravet vart avvist. FO Hedmark og Oppland meinte dei ikkje hadde gjort noko gale, berre noko som var litt uheldig. Brevet frå FO, datert 9.12.2009, gjengitt nedanfor viser deira vurdering. Februar 2010 ville dei likevel betala eit beløp (mindre enn 1/3 av mitt krav) for å få saka ut verda utan å ta ansvar for å ha krenka opphavsretten. 45

I det skanna dokumentet, har eg teke bort beløp og personnamn der dette ikkje er interessant delvis fordi det er personopplysningar eller uvesentleg for dokumentasjon av saksgang. 46

09.02.2010 gjentek dei på nytt sitt at dei ikkje har krenka meg. Advokat Hans Marius Graasvold overtok saka, sidan det såg ut som at FO Hedmark og Oppland ikkje forstod, eventuelt ikkje ville forstå at dei hadde gjort noko gale. Eg siterer utdrag frå advokatens brev 24.02.2010 til FO Hedmark og Oppland: 47

Krav om kompensasjon for urettmessig bruk av dikt Sakens rettslige side Tilgjengeliggjøring av litterære verk på internett på en slik måte som det her gjelder omfattes av forfatterens enerett etter åndsverkloven 2. Gjort uten samtykke fra forfatteren utgjør publiseringen en krenkelse av opphavsretten. Dette utløser erstatningsansvar, se åvl. 55 jf. 54. Disse bestemmelsene suppleres av ulovfestede regler om vederlag ved opphavsrettskrenkelser, hvor en beregner vederlagets størrelse med utgangspunkt i en kvasikontraktuell vurdering, dvs. hva opphavsmannen ville ha krevet dersom det på forhånd var forhandlet om pris. Opphavsmannen har i slike tilfeller krav på et rimelig vederlag selv om det ikke kan påvises skyld eller økonomisk tap For spørsmålet om plikt til å betale slikt vederlag er spørsmålet om god eller ond tro ikke relevant. Det vil imidlertid kunne være et moment i forhold til beregningen av vederlagets størrelse, hvor også andre momenter kan ha betydning, så som krenkelsens art og omfang samt verkets markedsverdi. Med henvisning til dette er det ikke riktig, slik det anføres i deres brev til Sæther 9. februar i år, at vilkårene for å utbetale erstatning ikke er til stede. At FO ikke har oppnådd vinning eller fortjeneste er uten relevans i denne saken. Kravets størrelse Det er sedvane at publisering på internett av dikt, såvel som andre skjønnlitterære tekster, honoreres selvstendig i tillegg til eventuell trykt publisering. Vederlagets størrelse er ikke fast og varierer med utnyttelsesgraden. For et verk som ellers er i handelen kreves det normalt et høyere honorar dersom det er snakk om å legge verket fritt tilgjengelig på internett. Dette av den nokså åpenbare grunn at slik tilgjengeliggjøring vil konkurrere sterkt med det kommersielle salget. Etter det vi kjenner til har diktet ligget fritt tilgjengelig på internett i om lag et år etter utleggelsen i november 2008. Diktet har med andre ord ligget lenge tilgjengelig i konkurranse med Sæthers eget salg. Forut for dette var diktet kun tilgjengelig via etablerte salgskanaler. Sæther har tidligere fremsatt krav om kr. 10 000 fra FO Oppland og FO Hedmark respektivt. Med henvisning til ovenstående må dette anses som et rimelig krav. På vegne av Sæther fremsettes krav om kr. 10 000 fra FO Oppland og kr. 10 000 fra FO Hedmark for den urettmessige utnyttelsen av hennes dikt. 48

Kommunikasjonen heretter skjedde stort sett via telefonsamtalar og e-post. Trass i all informasjon om lovverk og praksis, endra ikkje FO synspunkt. Slik eg ser det, heva FO seg fullstendig over lovverket: FO Hedmark og FO Oppland opprettholder tilbudet på erstatning til forfatteren på kr 3000,- pr avdeling, jfr brev til Gudrun Lid Sæther datert 9. februar 2010[ ]Vi har vært i god tro, ikke tjent noe på å legge det ut på våre lokale hjemmesider og fått tillatelse fra foredragsholder. Advokat Hans Marius Graasvold svarer på dette nok ein gong, utan at organisasjonen kjenner seg forplikta på å innretta seg etter lovverket. Fra: Hans Marius Graasvold [mailto:hmg@advokatenmin.no] Sendt: 7. april 2010 10:32 Til: FO Emne: Re: ad kompensasjon for urettmessig bruk av dikt Hei Takk for svar. Jeg videresender tilbudet til Sæther. Git at tilbudet nå er tilbake der dere var før min kontakt antar jeg at tilbudet ikke vil bli akseptert. Videre forfølgelse vil da eventuelt skje med de omkostninger som normalt påløper ved forliksrådsbehandling. Jeg tillater meg å bemerke at det er uten rettslig betydning at FO ikke har tjent på dette, og at tillatelse ble gitt fra ( namn på foredragshaldaren..). Størrelsen på kompensasjonen fra ( namn på foredragshaldaren ) er heller ikke relevant. Uansett må en slik kompensasjon også reflektere annet enn skyldgrad, f. eks. skadepotensiale ved ulovlig publisering [ ] Som eit siste forsøk på å gi FO høve til å justera eiga haldning og saksgang, sende eg alle saksdokument til FO sentralt i Oslo. Dei fann ikkje grunn til å foreslå justering eller endring av vedtak gjort av avdelingane Hedmark og Oppland. Eg er svært forundra over at FO ser sitt eige beste og handla slik at dei kan vera komfortabel med si eiga saksgang i etterkant. Saksomkostningane gjorde det ikkje forsvarleg for meg å fortsetta ein dødfødt diskusjon med FO. Sjå utdrag frå mitt brev som eit sluttsvar til FO 20.10.2010 på neste side: 49

20.10.2010 Angående deres brudd på åndsverksloven og oppgjør for det. Det gjør meg usigelig vondt å skrive dette brevet. Først fordi jeg vet at deres tilbud slett ikke står i forhold til lovverket, og at dere heller aldri har imøtekommet mitt krav om å få den skriftlige kommunikasjonen med deres advokat Steffen Brandstad. Dere formidler hans uttalelse, men jeg får ingen bakgrunnsinformasjon for hans svar. Min respekt for deres organisasjon er ødelagt. Dernest fordi dere krenker og tråkker så hardt på meg. Pengene er ikke det viktigste. Men beløpet og enda mer deres argumentasjon rundt det, er beviset på deres holdninger. Holdninger skaper handlinger. Deres argumentasjon er jeg fremdeles uenig i. Dette til tross, velger jeg å godta deres tilbud, i brev 9. februar. 2010 slik at saken endelig kan avsluttes. Ut fra nytte- og kostnadsvurdering av hva en videre oppfølging vil medføre, godtar jeg altså deres tilbud på kr. 3000,- fra hver avdeling; Hedmark og Oppland, totalt kr. 6000,-. 50

KVA SKJER NÅR OFFENTLEGE, SERIØSE OG GODKJENTE ORGANISASJONAR BRYT SAMFUNNSLOVER OG IKKJE LEVER OPP TIL DET SOM ER RIMELIG Å FORVENTA? Det er ei vanlig forståing, ikkje berre for ein organisasjon som FO, at det gjer vondt når nokon slår. Det smerter ekstra mykje når det er dei snille som slår. Då blir det så vanskeleg å tru at det fins nokon som er verd eins tillit. Eigenverdien blir så liten. Slik er det også når samfunnets vern for at borgarane skal få ha sine ting i fred brytes. Det fins dessverre uærlige personer, personer som ikkje bryr seg om lover og regler. Ofte manglar slike personar sjølv sjølvrespekt og integritet. Ein kan bli svært sint og lei seg om dei tek noko ein er glad i. Men graden av skuffelse blir påvirka av dei forventningar ein frå før har til gjerningspersonen. Fallhøgda og skuffelsen aukar dersom dei som stel frå ein, er dei det normalt sett er å forventa skal stå opp for den som er utnytta. Om menneske med leiaransvar for samfunnets mange og nyttige etater, institusjoner og organisasjonar bryt norsk lov og verdiane dei sjølv har godkjent via si stilling, så har det store ringvirkninger. Tillita til samfunnets støttepilarar brytes ned. I tillegg reduserer det den som er krenka si oppleving av eigenverdi ved at ein lett kan koma til å leita etter årsaka hos seg sjølv. FO er ein organisasjon som er gitt rett til og har ansvar for å være ein part i arbeidslivet. Dette gir meg rett til å forventa seriøsitet. Måten dei har opptrådt på i forhold til mi sak, opplever eg som at FO, bryt sitt eige prinsipprogram ved ikkje å ha respekt for Åndverklova og dermed andre menneske. 51

EIT ENKELMANNSFORETAK. Denne saka handlar om eit privat firma, eit enkeltmannsforetak som tilbyr tjenester innan området helse og personleg utvikling. Eigenpresentasjonen på heimesida syner at den ansvarlege for foretaket har breid kompetanse (utdanning frå Politihøgskolen, Bachelor i sosialt arbeid og innen psykisk helsearbeid) og mange års erfaring innan tilsvarande fagfelt. Det viste seg at diktet Ikkje dytt! hadde ei viktig plassering på firmaet si heimeside. Diktet var gjengitt i urett versjon. Nærsagt som vanleg, var det ikkje innhenta løyve for denne bruken av diktet. Eg kontakta eigaren av firmaet og bad han sletta det, samt betale økonomisk kompensasjon for publisering over ei periode på 2 ½ år. Eg gjengir e-post, og utdrag frå brev (sitert eller skanna). Nedanfor gjengir eg innhaldet i E-post sendt: 21.06.2010 frå eigar av firmaet. Diverse deler som ikkje angår emnet for Høyrt om Åndverklova, er utelete. 21.06.2010 Gudrun Lid Sæther. Det er med ydmykhet og respekt jeg beklager å ha å trått over en grense i dette tilfelle. Selvsagt kjenner jeg til opphavsrett ift bruken av andre sine tekster m.m Diktet ditt kom jeg over i tidsskriftet til "Foreningen ett barn for lite", og gav meg mening i sorgen etter [ ] I min sorg var jeg opptatt av å snu det meningsløse til noe meningsfullt. Det ble et vendepunkt, ny utdanning og et enkelmannsforetak. Websidens innhold har bl.a. tekster som kun har betydd noe for meg, men som jeg ser kan ha blitt benyttet/kopiert av andre, selvfølgelig [ ] Håper med dette at jeg har gitt et fullstendig svar, og beklager igjen mitt overtramp. Diktet ditt er fjernet i dag, og ikke søkbart på websiden.[ ] Jeg er klar over at du vil vurdere et økonomisk krav, og vil bare avvente i så henseende. Jeg har ikke hatt noe økonomisk gevinst av ditt dikt, kun som meningsfullt for meg, som nevnt - i tidsskriftet og websiden til "foreningen ett barn for lite" Med vennlig hilsen NN 52

Dette syntes eg var ein god start på vegen til å finne ei ordning vi begge kunne bli samde om. Eg sendte vedkommende ein faktura for at han skulle kunne betala kompenasjon for den ulovlige publiseringa. Men tida gjekk, og fleire veker etter betalingsfrist, kontakta eg igjen vedkommande per telefon for å høyre om betalinga kunne vera avgløymd. Vedkommande kunne fortelje at saka hadde gjort han svært vondt, og det var uklart for han kva han no ville gjera. Vi vart samde om at eg skulle senda purring på kravet med ny betalingsfrist. Han sa han ville ta kontakt med meg før betalingsfristen dersom det var noko nytt i saka. Fem dagar etter tidsfristen, den 1.10.2010, kom eit enkelt brev der det stod følgjande: Etter rådgivning fra en som kan dette bedre enn meg lokal advokat som har behandlet en lignende sak og er utvikler av min webside kan jeg ikke imøtekomme ditt krav. Det har vært en lang prosess for å komme til denne beslutning, men i mitt tilfelle subjektivt føler jeg det som det eneste rette. Nokon kvar kan vel føla så forskjellig `subjektivt` når rekningane blir mange. For å få avslutta saka, og for ikkje å pressa ein person som hadde det vanskeleg, valte eg å tilby ei halvering av beløpet. Svaret kom frå hans advokat og websideutviklar. Eg siterer deler av brevet: 53

Min advokat sende svar til motpartens advokat: 54

Erstatning for bruk av dikt Undertegnede bistår Gudrun Lid Sæther. Det vises til tidligere korrespondanse mellom Lid Sæther og NN samt Deres brev datert 17.11.10. Hva gjelder det faktiske grunnlaget for kravet vises til tidligere redegjørelser fra Lid Sæther. Jeg kan legge til at Lid Sæther opprettet sin hjemmeside i juni 2010, uten at diktet Ikkje dytt! ble lagt ut. Enhver utgave av diktet som måtte finnes på internett er lagt ut uten Lid Sæthers samtykke, og således ulovlig. Hva gjelder åndsverklovens aktsomhetskrav stiller det seg ikke vesentlig annerledes her enn ellers; Det forutsettes i alminnelighet at en har kunnskap om gjeldende lovgivning på de områder man beveger seg, så også på opphavsrettens område. Rettspraksis er nær sagt fri for eksempler på tilfeller hvor det ikke er lagt til grunn uaktsomhet ved tilgjengeliggjøring av andres åndsverk uten samtykke. I tillegg kommer at vederlagskrav på opphavsrettens område på ulovfestet grunnlag kan gjøres gjeldende på objektivt grunnlag, se nedenfor. Det siterte i Lid Sæthers brev vedrørende erstatning knytter seg ikke til netto-regelen i åvl. 55 annet ledd. Det er snarere uttrykk for den ulovfestede alminnelige vederlagsregel på opphavsrettens område, hvoretter erstatning kan kreves uavhengig av om vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt. Utgangspunktet som legges til grunn er det som gjerne omtales som den kvasikontraktuelle regel: Det skal i alle fall betales markedspris for utnyttelsen. Det forannevnte er etablert gjennom rettspraksis, se bl. a. Rt. 1940 s. 48 (Coll), Rt. 1981 s. 1215 (Trollheimen) og Rt. 1984 s. 121 (Westend II). For øvrig kan nevnes Stenvik og Rognstads artikkel Hva er opphavsretten verd fra 2002, som er informativ på området. Spørsmålet om økonomisk vinning for NN er derfor uten betydning i denne saken. Uttalelsene som gjengis fra Innst. O. nr. 103 (2004-2005) er senere, for alle praktiske formål, dementert fra uttalelsenes opphavsmann, repr. Giske, som i de påfølgende forhandlingene i Odelstinget presiserte sitt syn ved klart å gi uttrykk for at spørsmålet om rekkevidden av et såkalt implisitte samtykke må løses med grunnlag i de alminnelige avtalerettslige prinsipper (Forh. O. s. 726. Så også repr. Lund-Bergo s. 730). I senere tid er rettsanvendelsen på dette området begrenset til 55

å åpne for utskrifter fra internett til eget bruk (uten hensyn til begrensningene som følger av åvl. 12 femte ledd), men ikke videre spredning av utskrifter. Ovennevnte er under enhver omstendighet irrelevant i denne saken, all den tid diktet - som nevnt - aldri er lovlig lagt ut på internett, slik Kulturkomiteens liberale uttalelser uansett har som premiss. På denne bakgrunn opprettholdes Lid Sæthers tidligere fremsatte krav. Kr. 2250 bes innbetalt på min klientkonto snarest, og senest innen 6. desember. Ved videre forfølgelse av kravet vil salær og øvrige omkostninger legges til kravet. Videre henvendelser i anledning saken bes rettet til undertegnede. Med vennlig hilsen Hans Marius Graasvold Advokat Saka gjekk vidare utan løysing Det er svært liten grunn til å setta seg i store advokatutgifter for kr. 2250,-. Om motparten ikkje ser eigenrespekt og rettskaffenheit som verdiar meir verd enn kr. 2250,- ser eg det unyttig å forhandle med vedkommande. Ut frå vurdering av kostnad verus nytte valgte eg å ikkje gå vidare med saka. 56

OST OG ÅNDSVERK - SKAL LOVBROT HA ØKONOMISKE KONSEKVENSAR? Lovverket gir høve til økonomiske konsekvensar. Det er mange synspunkt på dette. Det er ikkje mogeleg å gi eitt svar som dekker alle situasjoner der spørsmålet er relevant. Likevel er det slik at lovbrot ofte får ein konsekvens. I VG frå 15.februar 2011 vert det gjengitt ei historie frå Romerikes Blad sin nettutgave som omhandlar ein person som etter å ha stole ein ost måtte betale 100 ganger meir for ein ost enn det som var den opprinnelige prisen. Tjuven vart ilagt ei bot på kr. 3000,- etter at han vart teken i å stela ein ost frå ein butikk. Osten kosta 32 kr. Er det mindre alvorleg å stela eit åndsverk enn ein ost? Det er dessverre mykje mindre fokus på at eit åndsverk blir stole. SATSAR PÅ HONORAR. Det er mogeleg at lesaren undrar seg over honorarbeløp som her er presentert. Difor vil eg kommentera nivået på beløpet. Når mitt dikt er publisert ulovleg, krev eg ofte dobbelt honorar. Dette er vanleg praksis når publisering er gjort i strid med lovverk og opphavsretten krenka. Det fins ikkje faste satsar for nettpublisering. Og det kan vera vanskeleg å vita kva som er høveleg storleik på eit honorar. I saka som gjeld universitetet i Oslo, justerte eg mitt opphavelege krav nedover etter å ha innhenta råd frå Forfatterforeningen. Det justerte kravet vart likevel ikkje innfridd. Då eg aldri tillèt nettpublisering, skulle eg i utgangspunktet ikkje ha behov for slike satsar. Behovet oppstår fordi andre likevel publiserer mitt åndsverk på nett. Spreiingseffekten på nettet er enorm, og eg meiner dette bør speglast i storleiken på beløpet. Det reelle honoraret eg tek for publisering i brosjyrer, rapportar, bøker etc., (når eg blir spurt og gir tillatelse) er i tråd med satsar som forfattarforening og forlag er samde om. Dette er mykje mindre beløp. Kor vidt prisen på kr. 2500 per år for nettpublisering av Ikkje dytt som eg krevde frå Univeristetet i Oslo, i realiteten er høg, veit eg lite om. Men med utgangspunkt i at eg ikkje ein gong sjølv publiserer på nettet i eit forsøk på å verne om opphavsretten min, finn eg rett til å sette min pris når andre tek seg til rette og gjer det utan mitt løyve. Juridisk har eg lov til det. Ynskje om at eg ikkje vil at same aktør skal gjera same lovbrot fleire gonger, samt omsyn til arbeid og kostnad ved å innkrevje beløpet er ein viktig faktor i vurderinga. Desverre har eg fleire erfaringar med at same aktør gjentek same lovbrot opp til tre gonger. 57

VANLEGE ARGUMENT BRUKT SOM FORSVAR FOR BROT PÅ ÅNDSVERKSLOVA OG KRENKELSE AV OPPHAVSRETTEN. Når eg krev sletting av ulovleg publisert innhold, samt eit beløp (honorar + oppreisning for krenking av opphavsretten) blir eg ofte møtt med diverse argument mot den økonomiske delen av kravet. Desse argumenta er: Vi beklagar at vi har kome til å publisere diktet. Det er ikkje gjort med vond vilje. Vi har jo kreditert deg, namnet ditt står under diktet. No vart eg frykteleg lei meg, Det har aldri vore vår meining så såre deg. Diktet er jo så nydeleg. Eg fekk diktet frå ein bekjent, og det stod ikkje noko om kopibeskytting Diktet fins jo overalt på nettet..var ikkje klar over kven som hadde skrevet, då navnet ikkje stod under diktet Eg synes du skal sjå det positivt at vi har brukt diktet, slik at det blir kjent. Eg synes du skal vera glad for det Diktet ditt er så fantastisk godt og det passa så godt i denne situasjonen. Og vi takkar igjen for at vi har fått brukt det. Eg visste ikkje at dette var ulovleg. Vi skal aldri meir bruke diktet Vi er ikkje-kommersielle og har ikkje hatt noko inntekt å bruke diktet. Vi kan ikkje sjå at du har hatt noko økonomisk tap på vår publikasjon av diktet Eksempel FO. Ein liten kuriositet; svar frå leiar av eit kommunalt arbeidssenter (lova er svært viktig for også dei som ynskjer bruke åndsverket): Eg beklagar på det sterkaste at du opplever at me har krenka deg. Det var ikkje i vår meining. Eg skjøna at eg burde ha innhenta løyve ut frå e-posten din du sende første gong. Dette var dessverre ikkje i mine tankar då me valgte å bruke diktet ditt. Har lese utdraget frå Åndsverklova. Dette var ei lov som var heilt ukjent for meg men som eg skjønar er viktig for kunstnarar/diktarar osv. Ingen av dei presenterte argumenta er slik at dei gjer publisering utan løyve legitimt. Problemet oppstår likevel når den parten som har gjort lovbrotet, ikkje godtar at Lova gjeld for den aktuelle situasjonen vedkommande har ansvar for. Det kan skrivast brev på brev utan at partane blir samde. Det er den som har mest tid og pengar som oftast vinn. 58

Sjølv om ein innhentar juridisk bistand, blir ikkje kravet innfridd dersom den som har gjort feilen ikkje godtek det lova seier. Det er ikkje nok å ha rett, for å få rett. Ein kan bli nøyd til å bruka meir pengar enn storleiken på kravet. Og slikt kan ein ikkje gjera mange gonger. Kapittelet Eit enkeltmannsforetak er ein god illustrasjon på ein slik situasjon. Alt kan politimeldast. Mi erfaring er dessverre at politiet legg slike saker bort, og viser til sivilt søksmål. Einskildbeløp er oftast så små at utgiftene til forliksråd eller rettsapparatet for øvrig blir større enn vinninga. Når det er mange slike saker, er det også eit spørsmål om tid og krefter til å følgje det opp. Det blir eit spørsmål om økonomi, og kor mykje ein er villig til å betala for å ivareta opphavsretten sin. EG FANN, EG FANN! SA ASKELADDEN. Det er vel framleis slik at når ein finn noko, så reknar ein med at det fins ein eigar til det ein har funne. Hittegods og pappesker der det står attgløymt er ein konsekvens av at ting alltid har ein eigar, og at eigaren skal få høve til å bestemme over det han eig. Når det gjeld litteratur eller dikt, er oppfatninga ofte motsatt: at ein har lov til å bruke det som ein sjølv vil. Dersom det ikkje står påført noko begrensning, så fins det inga begrensning, heller ikkje for ein redaktør. Her er eit eksempel: Bladet Pilegrimen trykte ein amputert feilversjon av diktet `Ikkje dytt!` utan namn. Eg ville at diktet skulle publiserast rett i bladet, med namn og kjeldehenvisning. Redaktøren aksepterte ikkje dette ynskje. Denne forklaringa stod i neste nummer av Pilgrimen: BEKLAGER I forrige nummeret av Pilegrimen trykket vi et dikt Ikkje dytt! Dessverre viste vi ikke hvem som hadde skrevet det. Forfatterens navn var derfor ikke med. Diktet var for øvrig gjengitt slik vi fant det, eventuelle mangler og feil skyldes derfor ikke oss. 59

Men vi trykket diktet uten tillatelse og det beklager vi sterkt. Forfatteren er Gudrun Lid Sæther. Red. Eg synes det ville vore interessant å få vite kven redaktøren meiner at feil skyldes. Eg tek også med litt visdom frå redaktørens brev til meg: Pablo Neruda - den store sydamerikanske dikteren sier at når man har sendt noe (dikt) fra seg, så eier man det ikke lenger, da er det verden som eier det. (Viser til den fine filmen om Postmannen, som du kan leie) Dette er ord jeg har merket meg når man har uteglemt mitt navn i en eller annen sak som er "lånt" - det skjer hele tiden - men jeg har aldri giddet å gjøre noe med det - snarere gleder det meg at man "plukker mine blomster". 99 prosent av alle dikt forblir som kjent i skuffen. Og dine dikt står på trykk i et respektert blad -1/3 av opplaget ga vi til innsatte i fengslene - kanskje det var noen der som satte pris på diktene? Jeg tror at dine dikt var usignerte da jeg fant dem - husker ikke hvor. Og antagelig har jeg rett. Jeg driver ikke et kommersielt Se og Hør, men et magasin som driftes på ideelt grunnlag. Kanskje du bør se litt lenger enn din irritasjon - kanskje til og med fokusere på magasinets innhold? Redaktør for bladet Helsenytt, har ein mykje enklare forklaring. Han har ikkje sjølv funne noko. Han stolar på at andre gjer jobben sin. Hei! Når en journalist sender meg stoff som også inneholder et dikt, skal vedkommende ha innhentet tillatelse. Forstår at dette beklageligvis ikke har skjedd i dette tilfellet. Hvis dere ønsker det, fjerner vi diktet fra netteksten. Vi har ikke trykket diktet i boken. [ ] Vennlig hilsen, Terje Fugelli ansvarlig redaktør www.helsenytt.no 60

KVEN ER DET SOM BRYT ÅNDSVERKLOVA? Det er kommunale, fylkeskommunale og nasjonale offentlege institusjonar og organisasjonar, Universitet og Høgskular, behandlings institusjonar, det offentlege hjelpeapparatet, skular og barnehagar, fagforeining, forlag, BUF-direktoratet, Helse- og sosialdirektoratet og svært mange brukaror-ganisasjonar. Haldningare er like uprofesjonelle som hos privatpersonar. Mange gonger har eg blitt møtt med krav om at deira manglande kunnskap skal gi fritak frå ansvar for lovbrot. NB! Lista viser kven som har gjort lovbrotet Lista viser også kven som (med få unntak) har rydda opp sjølv om vegen dit har til tider har hatt mange underlege irrgangar. Alvorsgraden av lovbrotet er svært varierande. Det samme gjeld viljen til ta ansvar for det. Brukarorganisasjonar: Foreningen for Brystkreftopererte - to ganger publisering i brosjyre, og ei nettpublisering. Dei vart til slutt politimeldt. Foreningen for hjertesykebarn - dokument og nettpublisering Hørselshemmedes landsforbund dokumentet Grip dagen papir og nett. Landsforeningen for polioskadde dokument og nettpublisering. Leve - nettpublisering Landsforeningen til støtte ved krybbedød nettpublisering. Mental Helse, - Verdensdagen for psykisk helse 2005, og Bruborapporten. Mental Helse,Narvik ulovleg oversetting og publisering i eigen brosjyre. Morbus Medlemsbladet Barken nr 3,2006 og nettpublisering Norilco, - Medlemsbladet I margen Norsk Revmatikerforbund, Likemann i sykehus, hefte gitt ut 2004, sponsa av HR-midler 2002 RP-foreningen, nettpublikasjon 61

Støtteforeningen for kreftsyke barn, - trykt i bladet Våre barn som også var publisert på nettet. Denne organisasjonen tok ansvar, og kom sjølv med forslag til ei god og akseptabel løysing. Vi som har eit barn for lite, Nettpublisering. We Shall Overcome - nettpublisering av Bruborapporten som inneholdt ulovleg publikasjon. Diverse nasjonale institusjonar underlagt ulike direktorat Barne- ungdom- og familiedirektoratet. Publisert feilversjon av diktet i prosjektet Menn og Fedre. Nettpublikasjon. Samt brukt ulovlige publikasjoner i behandlingsopplegg. Utdanningsdirektoratet: Matematikksenteret, oppretta av Kunnskapsdirektoratet, og eigd og styrt av Utdanningsdirektoratet Helse- og omsorgdepartementet Lar-prosjektet Norsk senter for Cystisk Fibrose, Ullevål Universitetssykehus. Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse Nasjonalt senter for Læring og Mestring. Sosial- og helsedirektoratet: Lar-prosjektet (to ulike uavhengige nettpubliseringar, inkludert Oslo Universitet) Diverse utdanningsinstitusjonar Høgskuler: Lillehammer, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Vestfold: Master- og. Bacheloroppgaver Universitet i Oslo: Publikasjon 2006. Lar-prosjektektet Universitetet i Tromsø: Hovedoppgave 62

Behandlingsinstitusjoner AB Motivasjon Diakonhjemmets sykehus, publisert diktet i egen pasientbok. Fossum-kollektivet Krisesenteret i Mosjøen Krisesenteret i Trondheim Rehabiliterings- og opptreningssenter. Trøndelag kompetansesenter; Røstad. Levanger. Samtalen Senter mot incest og seksuelle overgrep, Hordaland, nettpublikasjon Diverse organisasjonar og offentlege etatar: Odd Fellow Fellesorganisasjonen, FO. Fylkeslegen i Møre- og Romsdal. Fransiskushjelpen Kommunale einingar: barnehagar, skular, arbeidssenter Kirkens Bymisjon Kyrkjelydar i Den norske kyrkja: diverse kyrkjelydsblad Ringerike kraft: Trykt årsrapport og nettpublisering. Faktor NRK- "Lappen er livet" - om eldre sjåfører, sendt 2006 i NRK1. Forum Babyverden Digit Dr.Online Forfatterbloggen.no Frim.no (nedlagt) Lommelegen.no Sol.no Stille vann 123hjemmeside.dkkroniskutmattelse Og mange, mange andre forum. 63

Forlag som har publisert diktet utan tillatelse: ABF (Sveriges største studieforbund): gitt ut boka Hâlsopedagogikk fôr vårdare og brukare i samarbeite Gyldendal forlag - lærebok for videregående -lærebok for sykepleieutdanning. Hertervig Forlag: - Sangen etter dine sko av Terje Torkelsen Lunde forlag: - Seier i tap av Odd-Åge Ågedal Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. Helsepedagogikk Læring og mestring ved kronisk sykdom. Vegvesenet sitt pedagogiske materiell - Voksenpedagogikk og instruksjon, teori og metodikk for trafikklærere" av Åge Hultgren Bloggar og heimesider er så mange at det er ikkje mogeleg å gi noko oversikt eller antydning på mengde. 64

NETTET GIR KUNNSKAP OM OPPHAVSRETT OG ÅNDSVERKSLOVA. Nettet gir mange gode presentasjonar og forklaringar av Åndsverklova og tema opphavsrett. Søker ein på orda opphavsrett og/eller åndsverksloven, får ein svært mange val. Eg vil nemna Kopinor. Elles kan eg anbefale følgjande presentasjonar om temaet: Presentasjon av Maria Jongers - Helsedirektoratet.no Filformat: Microsoft Powerpoint - Hurtigvisning Opphavsrett er en tidsbegrenset enerett forfattere, komponister,... Bestemmelsen regulerer bare opphavsretten, ikke eiendomsretten til verket.... www.helsedirektoratet.no/vp/.../archive/.../presentasjon_av_mari_30789a.ppt INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN Filformat: PDF/Adobe Acrobat - Hurtigvisning usr/www/lovdata/all/hl-19610512-002.html. Opphavsrett en introduksjon, av professor dr. juris Olav Torvund: www.torvund.net/index.php?page=opph-innl. www.dramatiker.no/media/innforing_i_aavl_justert_v_gunnar.pdf - Lignende Opphavsrett: Opphavsrett - en introduksjon Olav Torvund - Ophavsrett: Opphavsrett - en introduksjon... Boken gir en fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og... www.torvund.net/index.php?page=opph-innl - Bufret - Lignende 65

TEK DET ALDRI SLUTT? Inni mellom verkar det som at eg er bort i mot er àjour med å halda nettet fritt for ulovlege publikasjonar, det vil sei den delen vi tilfeldigvis finn. Men når eg så trur at eg kan få konsentrere meg om trivlegare aktivitetar og vidareutvikling av produkt, dukker det opp noko nytt. I 2011 kom vi over eit prosjekt som Barne-, ungdom- og familiedirektoratet stod ansvarleg for. I april 2011 då dette nærma seg ei avklaring, kom mann min over ei bok som vart trykt i 2004, Helsepedagogikk Læring og mestring ved kronisk sykdom men som vi altså først 2011 fekk informasjon om. Det viste seg også at boka i 2010 vart oversatt til svensk Hâlsopedagogikk fôr vårdare og brukare i samarbeite. Det kan sjå ut som at det vi oppdager, berre er toppen av eit isfjell. Eg har håpa på at sal av diktsamling og cd, samt eventuelt eit og anna foredrag kunne bli ei lita tilleggsinntekt. Om ikkje andre hadde teke seg til rette og mata markedet gjennom eigne store og små publikasjonar, kunne det kanskje med tida blitt ei lita deltidstilling. Men mennesker som står i ansette og godt betalte jobbar innan ulike sektorar i Helse- og oppvekst- og utdanningsektoren, publiserer diktet og tek denne mogelegheita frå meg. At mange av dei også arbeider for å få uføretrygda personar over på arbeid, gjer dette vanskeleg å akseptera. Dei friske jobbar fortare, meir jevnt og har eit større og meire effektivt nettverk enn det eg som uføretrygda klarar oppretthalda. Så dei friske vinn uansett dette kappløpet. Tilgjengeleg tid går med til å kjempa for å verna opphavsretten min i staden for å nyttiggjera opphavsretten. Krenking bygger ikkje opp helsa. Som avslutning på denne reisa gjennom helse-norge etc si konsekvente nedbryting av mine rettar, og høve til eiga inntekt, vil eg sitera ei fortelling fra Bibelens gammel testamentlege tid. POSITIV BRUK AV DIKT OG ERFARING TIL FELLES NYTTE. Intensjonen med å gi ut diktsamling og cd, var at andre skal få tilgang til dikta, (ikkje hemmeleghalding slik nokon synes å tru). I dei positive prosjekta som er presentert i dette dokumentet, står diktet i ein god og egna samanheng. I desse sakene, ville eg med ein forespørsel truleg sagt ja til bruk av diktet, kun med unntak av nettpublisering. Erfaring frå eigne utfordringar, eigen profesjon og arbeid og mange år som aktiv likemann, ville ved eit felles samarbeid kunna vera til nytte for alle partar, der respekt, likeverd og gjensidig tillit var grunnverdiar. Eg ynskjer å bidra og å delta. Eg trur at eg har evne til å formidla eit budskap. Dersom dei som ynskjer mitt litterære stoff, tek kontakt med meg, kan eg og få lov å til å bidra på ein positiv måte som gir meg lov til å bety ein forskjell. Det er mitt håp for framtida. 66

TAKK TIL GODE HJELPARAR! Dei første krenkingane av opphavsretten starta for meir enn 10 år sidan. Etter kvart som nettpublisering som blogg, forum og heimesider er blitt vanlege, er det jevnlege små drypp av lovbrot, samt store overveldande lovbrot (av store tunge profesjonelle samfunnsaktørar). Slikt set spor. Eg skylder stor takk til min kjære tolmodige ektemann som i ein mangeåreg prosess har gitt, og framleis gir støtte og bidreg med stor innsats. I tillegg vil eg takke min eigen advokat for hans faglege og sindige støtte og oppfølging av saker, samt Forfatterforeningen sin generalsekretær som har gitt råd og faglege utalelsar samt moralsk støtte. Før den tid har også andre advokatar gitt faglege råd og god veiledning i forståing av Åndsverklova. DU ER MANNEN! 2.SAMUELSBOK bok 12, 1-7. Her var to menn som budde i same bygda. Den eine var rik og den andre var fattig. Den rike hadde sauer og naut i flokketall. Den fattige eigde ikkje anna enn eit einaste lite lam som han hadde kjøpt og ale opp. Det voks opp hos han i lag med borna hans. Det åt hans mat, drakk av hans skål, låg i hans fang og var som ei dotter for han. Ein dag kom ein vegfarande mann til rikingen. Då kvidde han seg for å ta nokon av sauene eller oksane sine og lage i stand for vandringsmannen som var kommen til han. - Han tok lammet som den fattige eigde, og laga i stand for gjesten. David vart brennande harm på den mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal dø! Og lammet skal han betala firedobbelt, fordi han gjorde dette og var så hjartelaus. Då sa Natan: Du er mannen! Fortellinga og løysinga er prega av si tid, og kan ikkje overførast direkte inn i vår tid. Men etikken er overførbar. Difor avslutter eg Høyrt om Åndsverklova? med denne fortellinga og orda: Dei stal gullet mitt! 67

Gudrun Lid Sæther gav ut diktsamlinga Akk ja og ja takk! i 1999 og Cd-en Ikkje dytt! i 2006 Diktet Ikkje dytt! er det mest kjente diktet av innhaldet i diktsamlinga og cd-en. Diktet er i over 10 år publisert ulovleg på nett og diverse trykksaker. Dette er utgangspunktet for dokumentasjonen Høyrt om Åndsverkslova? som avslører samfunnets manglande kunnskap til lovverk, samt liten vilje til å ordne opp når lovbrot blir avslørt. Involverte partar er orientert om at deira sak blir publisert. Med unntak av Fellesorganisasjonen, Hedmark og Oppland har ingen uttrykt motstand mot dette. Mindre justeringar er gjort i etterkant for å i møtekome det FO i sin konklusjon kallar sammenblanding. Eg veit ikkje om det endrar deira synspunkt: I Høyrt om Åndsverkslova? får lesaren sjølv vurdera saksgang og trekka konklusjonar om den etiske standarden er i det profesjonelle miljøet, spesielt innan helsesektoren. Dokumentasjonen kan bestillast direkte frå forlaget: Gudrun Lid Sæther Kristianstensbakken 6 7014 Trondheim Elektronisk versjon er nedlastbar på www.ikkjedytt.no ISBN 978-82-995529-2-9 (Trykt) ISBN 978-82-995529-3-6 (Elektronisk) 68