Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig Solli Sykehus

2 Haraldsplass NR. 1-2013 «Tradisjo og foryelse» Ordee er hetet fra tittele på boke som tidligere forstaderie Åse Madse har skrevet om seks forstaderieepoker. Dette er høyst aktuelle ord fordi det ettopp er i speige mellom tradisjo og foryelse Haraldsplass har vært i sart hudre år. Og det er der vi er i dag. Hvis vi heger fast i det som har vært, og teker at dét er svaret på fremtides utfordriger, ka det være at vi bommer stygt i vår daglige iver med å løse viktige samfusoppdrag. Samtidig er vi ikke, og må aldri bli, historieløse. Vår tradisjo er tuftet på diakoissees egasjemet for øde i samfuet, og deres isats har alltid besvart behov i samtide. Vårt verdigrulag, som er basert på et kristet sy på meesket og hvor meeskeverdet er hellig og totalt ukrekelig, utfordrer oss til å spørre: Hva er utfordrigee i dag? Hvorda ka vi best bruke våre ressurser for å hjelpe meesker i 2013? Dette spørsmålet skal vi stille oss, igje og igje. For Haraldsplass eksisterer ikke for vår ege del. Haraldsplass forvalter et stort samfusasvar på alle de områder vi har aktivitet. Både sykehus, høyskole og barever utfører viktige tjeester på vege av våre mydigheter. I tillegg til rolle som profesjoell tjeesteyter, øsker vi også å være yskapede som det vi å ser gjeom ye og ulike typer samtaletilbud og beredskapsarbeid. Asvaret vi tar på oss setter store krav til kvalitet, til kompetase og til forvaltig av felleskapets og ege midler. Og vi øsker å bidra med mer e mistekravet: Vi øsker å ta med oss historie og tradisjoee våre, og verdiee være tydelige og sylige. I 2013 er det ikke likegyldig hvorda meesker blir møtt i helseveseet. Det er i 2013 ikke likegyldig hvilke holdiger og verdier vi har år vi utfører våre oppgaver. Vi øsker at alle som er i møte med oss, skal oppleve kompetase med hjertevarme. At vi ikke bare ser diagose, at vi ikke bare idetifiserer problemer, at vi ikke bare ser det som lettest å få øye på, me at vi ser hele meesket med de ekeltes behov for å bli sett, hørt, ivaretatt, utfordret, tatt på alvor, sakket med, respektert og akseptert! Det er ige midre oppgave vi har i 2013 e det diakoissee så for seg da de startet. Oppgavee har bare blitt flere og edret karakter. Haraldsplass har edret seg slik samfuet har rudt edret seg. Haraldsplass vil måtte fortsette å edre seg, slik samfuet vil edre seg. Det er både vår utfordrig og vår glede. Verdiee våre ligger fast og vi går fremtide i møte med forvetig og øske om utviklig. Gode medarbeidere er e velsigelse, og det er jo ettopp gjeom gode medarbeidere vi ka møte fremtide og løse utfordrigee som veter oss. Som yasatt direktør for stiftelse, går jeg i i dette både med frimodighet og glede. Hvorfor? Jo, fordi vi har verdier som er like viktige å som for 80 år side og fordi vi har medarbeidere som lever ut våre verdier hver eeste dag i hvert eeste møte. Takk til alle dere! Jør-Heig Theis Direktør Stiftelse Berge Diakoissehjem STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM er e uavhegig diakoal istitusjo ie De orske kirke. Stiftelses formål er å fremme kriste omsorg for meesker. Styreleder: Per Barses Adm. direktør: Jør-Heig Theis DIAKONIFELLESSKAPET er et kristet faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og ispirasjo til tro og tjeeste. Forstaderie: Rollaug Waaler HARALDSPLASS SAMTALESENTER tilbyr beredskapsavtaler for bedrifter og kurs for ekeltmeesker, grupper og orgaisasjoer ie relasjosutviklig HS har også tilbud til persoer som har behov for å arbeide med ege utfordriger, kriser og sorg. Styreleder: Jør-Heig Theis Leder: Adreas Iverse (kostituert) HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS er et lokalsykehus for bydelee Bergehus, Åsaeog Ara i Berge, og samtlige kommuer i Nordhordlad.Sykehuset er et modere sykehus med avdeliger ie idremedisikirurgi, aestesiologi, overvåkig og radiologi med tilhørede polikliisk aktivitet. Haraldsplass har regiofuksjo ie geriatri og ie palliasjo og lidrede behadlig (Suiva Seter). Totalt segetall er 183. Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF. Styreleder: Jør-Heig Theis Adm. direktør: Kjersti Fyllige HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE er e høgskole som tilbyr bachelor i sykepleie, samt videreutdaiger i Palliativ omsorg, Legevaktsykepleie, Kommuehelsetjeeste (hjemmesykepleie), Midfulles og Veiledig. Mer iformasjo på www.haraldsplass.o/hdh. Styreleder: Jør-Heig Theis Rektor: Ae Kari Hersvik GARNES UNGDOMSSENTER arbeider ie bare- ugdoms- og familiever på oppdrag for Bufetat og kommuer. Det tilbys istitusjosplasser i små boeheter, etterver, familiehjem og hjemmebaserte tjeester. Tilbudet er differesiert og tilpasset de ekelte ugdom sie behov og utviklig. Seteret er godkjet for itil 13 plasseriger fordelt over 4 avdeliger i Ara Bydel. Styreleder: Jør-Heig Theis Daglig Leder: Arvid Møll SOLLI DPS eies 50 proset av Stiftelse Berge Diakoissehjem. Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Seter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest. Direktør: Iger-Johae Haukedal Medlemsblad for Diakoifellesskapet Magasi for Stiftelse Berge Diakoissehjem. www.haraldsplass.o Asvarlig redaktør: Jør-Heig Theis Redaksjo: Arvid Møll, Jør-Heig Theis, Kjersti Fyllige, Rollaug Waaler, Jør-Heig Theis, Ae Kari Hersvik, Iger-Johae Haukedal. Kotakt redaksjoe: sbd@haraldsplass.o Kotakt redaksjoe: sbd@haraldsplass.o Prosjektledelse og utførede redaksjo: Torbjør Wilhelmse, wikos.o E-post: torbjor@wikos.o Desig, layout og produksjo: Kovoi as Trykk: Scaer Grafisk AS Haraldsplass kommer ut to gager pr år. Aboemet bestilles ved Stiftelse Berge Diakoissehjem, tlf 55 97 96 00 Adresseedriger: sbd@haraldsplass.o

NR. 2-2012 Haraldsplass 3 Foryelse i Stiftelse Berge Diakoissehjem Tre ye ledere overtar viktige oppgaver for ekeltmeesker og samfu Lideallée ved Stiftelse Berge Diakoissehjem daer e grø portal fra Mohs Villa til Haraldsplass Diakoale Sykehus. Lideallée symboliserer også kotiuitet, og hva er vel mer aturlig at de tre ye toppledere i Stiftelses virksomheter møttes her før de fikk fortelle om seg selv og sie taker, oppfatiger og ambisjoer for hver sie viktige oppdrag med tradisjoe i rygge, på e diakoal plattform og fremtide fora seg.

4 Haraldsplass NR. 1-2013 Godt sykehus med gode verdier Samspill: «Vi må bruke våre tildelte ressurser eda smartere i åree som kommer. Og til syvede og sist er det «kompetase med hjertevarme» vi skal bli målt på av både pasieter, pårørede, studeter og asatte,» sier Kjersti Fyllige. «Haraldsplass Diakoale Sykehus fremstår som et godt drevet sykehus både faglig og verdimessig. Vi er lokalsykehus for 130.000 meesker i Bergesregioe og vi har sterke spesialavdeliger ie geriatri, smertelidrig og kirurgi. Det er viktig å utvikle videre både sykehuset som såda og våre satsigsområder. Vi må ta i bruk ye kvalitative metoder som kommer pasietee til gode. «Raskere opp» er et eksempel på dette fra hoftekirurgie hvor pasiete står på ege bei om kvelde på operasjosdage og er utskrivigsklar etter fem dager. Dee type behadligsforløp må vi utvikle flere av!» Kjersti Fyllige er yasatt admiistrerede direktør på Haraldsplass Diakoale Sykehus. Side midte av jauar har hu brukt tide på å lære sykehuset å kjee, og hu er ofte å se på både segeposter, ved operasjosstuer og på serviceavdeliger for å bli kjet med utfordrigee hees 900 medarbeidere møter i si daglige dot. Ledererfarig har hu imidlertid rikelig av. Hu har e mastergrad i ledelse fra BI og har hatt ledede stilliger i Veritas, IfoDoc, Vital/DNB og sist som toppleder i forsikrigsselskapet Tryg. Verdibasert ledelse er ikke oe ytt for Kjersti Fyllige. Verdier «Jeg oppfatter verdiforakrig som utelukkede positivt. Rudt verdiee er det over tid bygget e kultur, og kulture må hele tide utvikles. I møte med pasietees behov, fagfolkees profesjoelle krav og forvetiger, rammee vi tildeles av Helse Vest, og e fremtid med ytt sykehusbygg, vil kulture ved Haraldsplass Diakoale Sykehus bli utfordret,» slår Fyllige fast. «Omsorg for pasietee og faglig forsvarlighet er et absolutt krav. Me i tillegg må vi hele tide lete etter måter å jobbe smartere og utytte ressursee bedre. Jeg tror helsemiister Joas Gahr Støre er ie på oe vesetlig år ha trekker frem et ytt begrep: Jobbglidig. Også vi på Haraldsplass Diakoale Sykehus må dyktiggjøre oss på å bruke våre tilmålte ressurser på ye og aerledes måter.» Edrigsarbeid De ye sykehusdirektøre er godt kjet med edrigsarbeid. I bu og gru er edrig e setral oppgave i et hvert lederskap. «Edrig gir muligheter. Edrig er å se hvorda vi gjorde tigee før og hvorda vi ka gjøre det bedre i fremtide. Sykehuset er fullt av dyktige fagfolk og ledere, samtidig som vi har et veldig klart uttalt samfusoppdrag. Det er kombiasjoe av dette som gir meg eergi,» sier Kjersti Fyllige og utdyper: «Ytre sett er sykehuset som e hvilke som helst bedrift. Me bak det ytre skjuler det seg mage aktører og et omfattede og komplisert sett av regler, krav og forvetiger som vi må forholde oss til. Nye Haraldsplass Utfordrige er å få til et optimalt samspill mellom faglige profesjoer som ka ha ulike tilærmiger til hvorda oppgaver skal løses. Dette vil være et suksesskriterium i sammeheg med «Nye Haraldsplass», me samtidig vet vi at vi ikke ka vete til ybygget står ferdig før vi begyer med orgaisasjosmessig utviklig og tilpasiger. Derfor vil det bli e betydelig oppgave for alle ledere ved sykehuset fremover å videreutvikle samspillet mellom grupper av asatte for å dette til å fugere til beste for pasietee. Til syvede og sist er det «kompetase med hjertevarme» vi skal bli målt på av både pasieter, pårørede, studeter og asatte,» sier Kjersti Fyllige.

NR. 1-2013 Haraldsplass 5 Uglefa: -Ispirert av Florece Nightigale, er jeg også svært glad i ugler. Florece si ugle het Athea og levde fra 1850 til 1854 da ugle døde av sorg etter at Florece dro til Krim som sykepleier, forklarer Ae Kari Hersvik Aarstad fora ugleveggteppet på det ye rektorkotoret hees Rektor Ae Kari Hersvik Aarstad Vi må ha tro på det! Samfuet rudt oss er vat til e profil på Høgskole som bygger på faglighet. Derfor må vi ha tro på at samfuet også i fremtide vil etterspørre ikke bare vår kompetase på utdaig, me også forskig, sier ytilsatt rektor Ae Kari Hersvik Aarstad ved Haraldsplass diakoale høgskole. Hu ivrer for økt forskigsisats ved høgskole som rageres blat de beste på sykepleierutdaig i Norge. Haraldsplass diakoale høgskole har utdaet sykepleiere i 95 år og skole leverer godt. Skole er attraktiv blat studeter. Me i fremtide må vi i større grad forakre udervisige i aktuell forskig ie sykepleie, medisi og adre helsefag. Det forvetes rett og slett at vi skal bidra med forskig, samtidig som forskig er svært kompetitivt: Det er stor kokurrase om forskigs midler og det er hard kokurrase om å få publisere forskigsresultater i de mest attraktive tidsskriftee. Me jeg ser til mitt store forbilde, Florece Nightigale, som ble de første kvie som fikk medlemskap i Royal Statistical Society. Hu var statistiker og leverte fudametale bidrag i utviklige av de modere sykepleie slik vi kjeer faget i dag. Jeg tror vi fortsatt har mye å hete på både kvalitativ og kvatitativ forskig, sier Aarstad bak pulte på rektorkotoret hu itok 18.mars i år. Doktorgrad på livskvalitet Ae Kari Aarstad kommer fra Stavager, me både studier og adresser på mage ulike steder rudt i Norge har gjort dialekte e aelse udefierbar. Etter videregåede skole reiste hu til Oslo for å ta sykepleieutdaig ved Diakohjemmet. Det ble med to år der fordi kjærlighete dro hee til Tromsø hvor hu fullførte utdaelse i 1988. Etter et år i USA med brevkurs til Norge i økoomi og admiistrasjo, gikk veie til bareavdelige ved sykehuset i Haugesud. I 1991 gikk reise ordover igje til arbeid ved barekliikke på Haukelad Uiversitetssykehus og i 1993 avdeligssykepleier ved rehabiliterigsavdelige ved (daværede) Fylligsdale sykehjem. Side ble det e pedlertilværelse som hovedfagstudet ved det meget tverrfaglige istituttet for helsefag, Uiversitetet i Oslo. Hu vikarierte ved Haraldsplass diakoale høgskole mes hu gjorde ua hovedfaget. I 2000 fikk hu jobb ved sykepleieutdaige ved Høgskole i Berge. Etter hvert ble det doktorgradsarbeid ved Haukelad Uiversitetssykehus på Kliikk for hode og hals med fokus på livskvalitet for pasieter med kreft i mu, svelg og strupe. Og hva skulle føre hee til Haraldsplass? Kompetaseløft Jeg så rektorstillige utlyst og tekte det der kue være oe for meg. Etter e samtale med styreleder sedte jeg e søkad som brakte meg til itervju, så et itervju til, og til sist fikk jeg tilbud om jobbe. Jeg har gledet meg veldig til å begye i jobbe og jeg er svært glad for de hyggelige mottakelse jeg har fått. Høgskole har godt reommé, me vi treger å videreutvikle det faglige. Det er stadig flere som tar doktorgrad ie helsefag, og jeg håper å se flere av dem her og at flere med doktorgrad vil bidra i udervisige på bachelor-ivå. Vi har også e ambisjo om å etablere utdaigstilbud på masterivå og da er det ku økt kompetase som gjelder, avslutter Ae Kari Aarstad.

6 Haraldsplass NR. 1-2013 «Vi må være fremoverbøyd» Åpe dør: «Vi utfører viktige samfusoppgaver, samtidig som vi vil påvirke verdiee i samfuet rudt oss ut ifra et tydelig kristet sy på meesket. Vi må være åpe for de edriger i samfuet som utfordrer oss på hvilke tjeester vi skal utføre samtidig som vi tar vare på kvalitete i møtet med det ekelte meeske,» sier admiistrerede direktør Jør-Heig Theis i Stiftelse Berge Diakoissehjem. «Diakoi er kirkes kroppsspråk. Det er det kriste syet på meesket og verdiee Stiftelse Berge Diskoissehjem er bygget på, som driver meg. Samfuet og helseveseet edrer seg, me likevel er det mage meesker som opplever smerte og sorg eller som har det vaskelig. Derfor har våre diakoale istitusjoer berettigelse. Så lege vi ka bidra med oe i samfuet, iefor spesialisthelsetjeeste, høgskolesystemet, bareveret og samtale og veiledig, så skal vi være der!» sier Jør-Heig Theis. V i møter de ye direktøre for Stiftelse Berge Diakoissehjem ydusjet og klar i blikket på has eget kotor. Ikke bli forledet til å tro at dusjige hører til sjeldehetee. Årsake er at Jør-Heig ofte sykler de ca to milee hjemmefra og til jobbe på hjørekotoret i Mohs Villa. Jør-Heig Theis er utdaet prest og har e master i ledelse og økoomi. Ha har arbeidet i både Norges KFUK/KFUM og i Sjømaskirke (Norsk kirke i utladet). Ha har også arbeidet i et rekrutterigsselskap. Ha ble tilsatt som rektor ved Haraldsplass diakoale høgskole i 2005. I e iterimsperiode vikarierte ha som direktør for Haraldsplass Diakoale Sykehus, før ha tiltrådte stillige som direktør for Stiftelse Berge Diakoissehjem i jauar 2013. Theis er klar på hva som driver ham. E røst i samfuet «Vi vil være e røst i samfuet. Vi vil som e kirkelig istitusjo være tett på samfuet og ekeltmeesker. Det er viktig at kirke ikke «får ok med seg selv». Jeg lærte mye om dette de åree jeg var i Sjømaskirke. Der var kirke ute på adre areaer e de kirke kjeer som si ege - som på arbeidsplasser, på sykehus, i fegsel og i sosiale sammekomster. Kirke må være til stede der hvor livee leves. For meg hadler dette mye om troverdighet: Diakoi er kirkes kroppsspråk. Det vi gjør uderstreker det vi sier. Eller våre hadliger ka slå ordee i hjel. Derfor er det ikke uvesetlig hvorda vi fremstår,» sier Jør-Heig Theis. Dee våre har stiftelse startet opp tre viktige prosesser. Stiftelse vil vurdere avet på virksomhete, de vil se på hvorda stiftelse er orgaisert (strukture) og sist, me ikke mist: Hva skal være strategie de este åree. «Styret har vedtatt rammer for oppdraget, me det er arbeidsgrupper som tar for seg hver av de tre oppgavee. Ledergruppe for stiftelse skal fremme forslag til styret basert på arbeidsgruppees forslag. De to første oppgavee plalegger vi å løse i løpet av høste, mes strategiarbeidet skal avsluttes i desember.» Stiftelse har store virksomheter som utfører oppdrag på vege av det offetlige. Det er et stort asvar som ka være krevede, me som ikke mist er meigsfullt,» hevder Theis. «Vi er drevet frem av et iderlig øske om å være oe for meesker som lider. Edrigskompetase Samfuet har edret seg mye på de åree stiftelse har vært virksom, me meeskets behov edrer seg ikke. Behovet for å bli sett og respektert, ivaretatt og verdsatt,- det edrer seg ikke! Vi vil tilpasse oss samfusedrigee, me alltid med fokus på å møte ekeltmeesker med omsorg og respekt. Vi er e offetlig aktør iefor spesialisthelsetjeeste, ie kuskapsformidlig og utviklig, og iefor bareveret. Oppdragee skal utføres på beste profesjoelle måte, basert kriste verdier. Vi skal være profesjoelle tjeestetilbydere, og må være fremoverbøyd i kampe for meeskeverdet, både i eksisterede virksomheter og mulige ye områder» sier Jør-Heig Theis.

NR. 1-2013 Haraldsplass 7 Haraldsplass Samtaleseter Samtaleressurs: «Haraldsplass Samtaleseter har fagfolk med høy og bredspektret kompetase,» sier Adreas Iverse som er kostituert leder av seteret. «Haraldsplass Samtaleseter har e flott, kompetet og erfare gjeg av fagfolk med mye eergi. Ved å samle ressursee fra Seter for ådelig veiledig, Sjelesorgseteret, Seter for relasjosutviklig og Seter for Livsmestrig, får vi større kuskap i både bredde og dybde. I tide fremover kommer vi til å kotakte store og mellomstore bedrifter som vil ta eda vare på sie medarbeidere.» sier kostituert leder Adreas Iverse. Alle er jo eige om at de asatte er bedriftes viktigste ressurs, me det er også e ressurs som det ka være vaskelig å ta vare på så godt som det de ekelte medarbeider treger. Ved Haraldsplass Samtaleseter ka medarbeidere som treger e samtaleparter få e kvalifisert medspiller i livet sitt. E medvadrer. Vi har et uikt faglig felleskap som vi ka stille til disposisjo; psykolog, prest, familieterapeut, kliisk sosioom, gestaltterapeut, veiledere og fagkosuleter ie ledelse og orgaisasjosutviklig,» forklarer Adreas Iverse. Haraldsplass Samtaleseter har valgt tre økkelbegrep som igag til å utdype hva seteret står for: MESTRING Mestrig hadler ikke bare om hvorda ma hådterer kriser eller adre uvetede påkjeiger i livet. Like mye ka dette hadle om balasekuste mellom jobb, familie og fritid. utviklig Seteret ser først og fremst på utviklig av relasjoskompetase som et viktig forebyggede tiltak, me seterets fagfolk ka også bidra som ekster ressurs hvis koflikte er et faktum. beredskap Seteret ka igå avtaler om beredskapstjeester for bedrifter som har asatte som ka oppleve farlige situasjoer. der vi følger opp også i et mer lagsiktig perspektiv, «Vi vet at det er mye feilrapporterig eller uderrapporterig ved sykefravær. E udersøkelse som forskere Reme og Løvik ved Uiversitetet i Berge offetliggjorde i 2013, viser at i 99 proset av tilfellee med sykefravær som følge av ryggplager, var også adre helseplager et problem så som problemer og belastig på jobbe og i hjemmet. Vårt poeg er å hjelpe bedrifter til å være i forkat av disse utfordrigee, og derigjeom bidra til friskver,» forklarer Adreas Iverse som legger til at vetetid for kosultasjo ikke er tema!

8 Haraldsplass NR. 1-2013 Større vekt på tilkytig e på biologi I Regjeriges forslag til styrkig av bareveret blir barets sosiale tilkytig vektet mer e barets biologiske båd i spørsmålet om hvor baret skal bo. «Det er bra,» meer Charlotte Berg Adreasse (33) som selv vokste opp i e familie hvor bareveret spilte e setral rolle. Regjerige Stolteberg har lagt frem e proposisjo til Stortiget om «Edriger i bareverlove». Vi har møtt Charlotte Berg Adreasse som vokste opp som «bareversbar». I vokse alder vil hu hjelpe bar som kommer i tilsvarede situasjo som de hu ble til del. Vi har kikket i proposisjoe samme for å se ærmere på betydige av e forvetet edrig i bareverlove.

NR. 1-2013 Haraldsplass 9 Utdrag fra Proposisjo 106L (2012-13) til Stortiget: - Bareveret skal gi hjelp som bidrar til positive edriger. Fremtides barever må utvikles med utgagspukt i baras behov. - De hørte hva jeg sa, me de hørte ikke etter. Charlotte Berg Adreasse er aktiv medlem i iteresseorgaisasjoe «Ladsforeige for Bareversbar». Hu ble medlem i år og gikk på talspersoskurs like før påske. Charlotte er både stolt og modig: Hu er e av svært få som gir begrepet «bareversbar» et asikt. Hu gjør det fordi hu har mye på hjertet. «Jeg blir ferdig utdaet bare- og ugdomsarbeider til høste. Jeg øsker å hjelpe bar og uge som sliter,» sier hu. I august i år er hu ferdig med praksisperiode og klar for ye oppdrag. «Drømme er å få jobbe på et tiltak iefor BUF-etat,» sier hu. «Jeg vokste opp i e familie med tre søske. Begge foreldree våre gjorde krav på oss, me mor var absolutt ikke i stad til å ivareta omsorge for oss bara. Bareveret kom på bae og flyttet oss til Voss. Det var opprivede, me i ettertid er jeg glad for at det skjedde. Me vi ble «revet opp» mage gager fordi mor gjorde krav på å få oss tilbake. Det gikk verst ut over to av mie brødre. Derfor meer jeg det viktigste er at bara har det bra der de er, fremfor at de skal være hos e mor eller e far som ikke ka ta vare på dem. Jeg er glad for at bareveret å vil legge større vekt på dette med sosial tilkytig fremfor biologi,» slår Charlotte Berg Aderasse fast. Isy og tillit «Tillit» er et økkelbegrep, meer Charlotte. «Det er svært viktig med høy tillit til alle som er ivolvert i å hjelpe bareversbar. Det hjelper ikke med rettledig av de vokse, støttekotakter for bara eller varslede hjemmebesøk fra bareveret all de tid de ikke klarer å gjøre oe med de problemee som IKKE går over. Bareveret kom aldri på uameldte hjemmebesøk og derved så de aldri hvorda forholdee var hjemme år de ikke var der. Når bareveret skulle komme, ble det «ordig og reda». Etterpå ble det slik som før. Dermed ble baret sittede igje med Ladsforeige for bareversbar LFB er e selvstedig medlems- og iteresseorgaisasjo som er partipolitisk- og religiøst uavhegig og øytral. Orgaisasjoe aksepterer ikke diskrimierig på bakgru av kjø, etisitet, religio eller seksuell legig. LFB skal som orgaisasjo for bareversbar: Arbeide aktivt for tidligere og åværede bareversbars iteresser og rettigheter. Arbeide for å skape bedre forståelse for bareversbars rettigheter. Arbeide aktivt for et bedre barever. Arbeide for å skape positive holdiger i samfuet om bareversbar og bareveret. Være et samligspukt og ettverk for bareversbar. problemet. Alee. Dette er et bilde som er gjekjeelig for mage bar som vokser opp uder vaskelige forhold. Derfor er jeg for at bareveret stikker iom hjemmee uameldt.» Kreative bar Charlotte Berg Adreasse har selv sett hvorda bareversbar ofte blir lagt mer kreative e sie jevaldrede. «Bareversbar er jo bar som alle adre. I tillegg må de ta asvar for vokse som ikke klarer å orgaisere livet sitt og familie de har skaffet seg, og de må ta et utvidet asvar for sie søske. For å klare dette må bareversbar både være kreative og lære å forstille seg. Med så mye asvar så alt for tidlig i livet, er det lett å ta i over seg e følelelse av skyld for situasjoe ma er i. Det er mage eksempler på at vokse som demostrerer omsorgssvikt også bevisst gir baret skylde for more eller fares problem. Jeg tror det er mage bareversbar som sliter med dårlig samvittighet. Mage bareversbar blir svært slite av å skulle ta alt dette asvaret og samtidig bli påført skylde for problemee. Mes bar i valige familier får hjelp både som bar og til å bli vokse, må bareversbar tilpasse seg kryssede forvetiger og bli vokse gaske på egehåd. Så sett er det ikke så rart at 70 proset av bareversbar ikke fullfører videregåede skole med fare for å bli «NAV-ere» reste av livet. Av de som gjeomfører videregåede skole, er det bare 34 proset som tar høyere utdaig.» Godt ytt «For meg er det ye toer år bareveret sier at de treger oss. De øsker å høre mer om våre erfariger. Jeg har selv opplevd mage gager at de hørte hva jeg sa me de hørte ikke etter likevel.» Dette er e av gruee til at Charlotte Berg Adreasse har valgt å egasjere seg i Ladsforeige for Bareversbar. Foreige vil skape ettverk for bareversbar og bekjempe stigmatiserige av bar som har vokst opp uder bareveret. På ege vege meer Charlotte Berg Adreasse at bareveret ikke må kommersialiseres. «Da blir det jo litt Oliver Tvist-ligede tilstader. Jeg er sterkt imot at barverestilbud skal drives etter profittmotiv,» slår hu kotat fast. Om si ege rolle i fremtide sier hu: «Jeg vil være der for bara som treger det. Jeg hadde ikke e slik selv, me jeg skulle øske at jeg hadde hatt det. Basert på ege erfariger vet jeg hvorda det ka fugere i hjem med problemer. Jeg vil være e som ser e som ser ut fra hva som tjeer baret best.»

10 Haraldsplass NR. 1-2013 Norges første legevaktsykepleiere uteksamiert De 30.mai var e milepæl ie sykepleierutdaige da det første kullet med legevaktsykepleiere avsluttet to års videreutdaig ved Haraldsplass diakoale høgskole. Dage ble blat aet markert med gratulasjoer og videohilse både fra forbudsleder Eli Guhild By i Norsk sykepleierforbud og fra ledere ved Nasjoalt kompetaseseter for legevaktmedisi, Steiar Huskår. «Dere er pioerer og ambassadører for legevaktfeltet,» applauderte Huskår. I si hilse sa ha også at ha håpet at de uteksamierte studetee vil ta del i prosjektarbeid, fagutviklig og kvalitetssikrig av orske legevakter. Sykepleiere i forkat av ye krav og forskrifter Forbudsleder i NSF, Eli Guhild By, sa i si tale til studetee at det er viktig at sykepleieres kompetase heves for å kue hådtere pasieter og pårørede i akutte situasjoer, og for å klare å operere med gode og effektive legevakter. «Legee kommer og går, mes dere er fast asatt,» uttalte By og uderstreket betydige av utdaige for å øke kvalitete ved orske legevakter. «I dag fies det ige krav til kompetase for legevaktstjeestee i form av lov eller forskrifter. Mes vi veter på e y akuttforskrift, står dere å klare til å oppfylle kommede krav,» fortsatte hu. (Kilde www.haraldsplass.o/hogskole) første kull: I mai ble de første sykepleiere med videreutdaig i legevaktsykepleie uteksamiert fra Haraldsplass diakoale høgskole. (Foto: Geir Johaesse) Diakoifellesskapet plalegger høste E speede høst ligger fora oss! «Styret i Diakoifellesskapet har plalagt program med mage forskjellige tilbud til medlemmer, og vi tror det vil bli til velsigelse for alle som har aledig til å delta,» sier forstaderie Rollaug Waaler. Temaer for høst-semesteret er: Ver om skaperverket, Etikk og fellesskap, - holdig og hadlig, Salmer og sager kyttet til håp Livsfortelliger/trosfortelliger. «Dee høste setter vi i gag med opptak av det som skal føre til forbøshadlig og tildelig av diakoissekorset. Flere har bedt om dette, og vi tror vi vil bli presetert for oe kadidater på medlemshelge i ovember,» fremholder Waaler. Dee høste vil sykehusprestee forrette ved gudstjeestee i kapellet. Dette samarbeidet vil kytte sykehus og Diakoifellesskapet tettere samme. «La oss be om at det må bli til velsigelse både for oss i gudstjeestefellesskapet og for prestee selv, avslutter forstaderie. Program for Diakoifellesskapet høste 2013-05-29 Temasamliger: 26. august, 23. september, 28. oktober, 9.-10. ovember, Medlemshelg med tema: Ver om skaperverket Gudstjeester (med forbehold om edriger): 1.september, høymesse 18. september, kveldsgudstjeeste 6. oktober, høymesse 16. oktober, kveldsgudstjeeste 30. oktober kveldsgudstjeeste 10. ovember, høymesse 20. ovember, kveldsgudstjeeste 15. desember, høymesse

Åse Madse NR. 1-2013 Haraldsplass 11 Historie om seks forstaderier og 80 år diakoissehistorie: Dokumetasjo og ispirasjo «Hvorda var forstaderiee som persoer? Diakoisser, medlemmer av Diakoifelleskapet og mage adre har visst at Regie Waage var Berge Diakoissehjems første forstaderie. Me hvem var hu, og hvorda var hu som meeske? Dette har vært e viktig ledetråd i arbeidet med de ye boke med 80 års forstaderiehistorie fra Berge Diakoissehjem,» sier tidligere forstaderie, å pesjoist og forfatter Åse Madse. Bilde av eiedomme Haraldsplass i 2013. (Foto: Torbjør Wilhelmse) forstaderier mellom tradisjo og foryelse er historie om seks forstaderier ved Berge Diakoissehjem i tide 1918 1998. Disse har gjeom sitt lederskap satt sitt preg på istitusjoes arbeid og utviklig. De var alle forakret i diakoissetradisjoe, og hver av dem svarte på øde som var i si samtid. På ulikt vis hadde de visjoer om å videreføre kall til tjeeste for Gud og medmeesker i i ye tider med ye utfordriger. Boke gir dermed et godt iblikk i de utfordriger som Stiftelse Berge Diakoissehjem har stått overfor i ulike tidsperioder. isb 978-82-999311-0-6 9 788299 931106 Forstaderier mellom tradisjo og Foryelse ved berge diakoissehjem i periode 1918 1998 Forstaderier mellom tradisjo og Foryelse ved berge diakoissehjem i periode 1918 1998 Åse Madse ble pesjoist sommere 2011 og daværede direktør Terje Stee Edvardse ved Stiftelse Berge Diakoissehjem oppfordret hee til å skrive ed oe av de kuskap, erfarig og refleksjo hu sitter ie med etter å ha vært tilkyttet Berge Diakoissehjem side 1964. Fokus for hees skriveprosjekt har vært forstaderiee som setrale ledere ved istitusjoe side starte i 1918. Dette prosjektet takket hu heldigvis ja til. Nå foreligger e bok på 100 sider med bilder og ae dokumetasjo. «Jeg har hatt kotor på loftet i Mohs Villa. Dette huset var elevhjem da jeg startet som elev i 1964. Oppe på loftet hadde vi uge studeter et leseværelse da jeg studerte ved sykepleierskole. Dermed var det som om e rig ble sluttet. Jeg følte meg hjemme ved skrivepulte på loftet i Mohs Villa,» forklarer Åse Madse, og legger til: «Jeg har fuet kilder som hittil ikke har vært kjet og som defiitivt utfyller bildet av gruleggere og kulturskapere Regie Waage.» Det var Cathika Gullberg som sedte de uge Regie fra Oslo til Berge for å etablere diakoissefelleskap i bye mellom de syv fjell. Regie Waage ble av si far sedt til diakoiistitusjoe Neuedettelsau i Tysklad for å studere språk og seere sykepleie. Da hu kom hjem til Norge, ble hu tatt opp som diakoisse ved Diakoissehuset i Oslo. I «gravearbeidet» kom Åse Madse over e seks siders ekrolog etter hees død i 1931. Dee kaster ytt lys over Regies liv, virke og persolighet. Me det er ikke bare Regie Waage som har satt sitt preg på Stiftelse Berge Diakoissehjem. Forstaderiee var helt setrale ledere og kulturbærere ved istitusjoe like til 1998 da forstaderskapsmodelle ble avløst av e kosermodell uder ledelse av e admiistrerede direktør. «Det har skjedd mye opp gjeom Berge Diakoissehjems historie. Jeg teker at et viktig tideskille oppsto da påbygget på sykehuset ble tatt i bruk i 1971/1972. Vi fikk avtale med fylkeskommue og hele orgaiserige av sykehuset fikk e helt y vedig. Overleger ble fast asatte og sykehuset fikk e direktør. Diakoissee som hadde hatt håd om og asvar for absolutt alt på hele Haraldsplass, fikk e y rolle muliges ute at vi visste hva det ville føre til,» sier Åse Madse. Som lesere forstår: Til mie om Solveig Bakke Skammelsrud 14.februar 2013 fikk vi meldig om at Solveig Bakke Skammelsrud hadde får hjemlov. Solveig ble født 27.10.1932 og kom fra Bjerkreim i Rogalad. Hu begyte som elev ved Berge Diakoissehjem 2. februar 1953. Hu ble iviet til Diakoisse 13.10.1957. Bibelordet hu fikk tildelt var fra Salme, 62, 6. Solveig har hatt mesteparte av sitt arbeidssted i Nord- Norge. Hu ble kotaktet av Idremisjosforbudet og utfordret til å reise til Kjøllefjord og bli meighetssøster der. I 1978 giftet Solveig Bakke seg med Erlig Skammelsrud. Solveig holdt god kotakt med Berge Diakoissehjem like til det siste. Hu var 60 års jubilat i år, og gledet seg veldig til å delta helge 12.-14. april. For Solveig ble feste feiret i himmele. Vi lyser fred over Solveigs mie. Rollaug Waaler, forstaderie Boke hu har skrevet ieholder mye dokumetasjo av forstaderiees liv og virke. Me de ieholder også mye til ispirasjo i lys av historie om hva det diakoissee, uder forstaderiees ledelse, satte seg fore og fikk til. Og det var ikke så ret lite!

12 Haraldsplass NR. 1-2013 Mobilt røtgeutstyr: «Burde vært tatt i bruk for lege side» Radiologisk avdelig ved Haraldsplas Diakoale Sykehus har som første sykehus i Helse Vest, gått til askaffelse av mobilt røtgeutstyr. Ordige er kommet stad i et samarbeid med Melad, Radøy, Lidås, Osterøy, Austrheim og Berge kommuer. Hesikte er å la svake eldre meesker få slippe belastige med å reise til sykehuset for å få fastslått diagose ved mistake om skader på armer og bei. «Det er så bra at det er rart det ikke har vært tatt i bruk for lege side,» sier radiograf Vibeke Velad Hjelle. Når Muhammed ikke kommer til fjellet, kommer fjellet til Muhammed,» heter det i islamsk visdom. Det er dette Vibeke Velad Hjelle og hees kollegaer ved Radiologisk avdelig har omsatt til praktisk service for pleiepasieter ved sykehjem i kommuee som Haraldsplass Diakoale Sykehus har asvar for. Hver dag kjører de ut med de spesialbygde stasjosvoge og tar røtgebilder som radiologee (legespsialister i røtgediagose) side heter frem og aalyserer. Pasietorietert «For mage eldre pasieter er det forbudet med betydelig astregelse og også smerte å skulle ta seg frem til røtgeudersøkelse på et istitutt eller sykehus. E ae side ved dette er at det sparer ambulasepersoell for et stor atall turer. Hver ambulase har to medarbeidere og de må gjere vete på retur av pasiete. Dermed legger dee type pasiettrasport stort beslag på ambulasetjeeste. Samlet sett er det derfor betydelige både meeskelige og økoomiske besparelser på løsige med mobilt røtge,» forklarer Vibeke Velad Hjelle. Effektivt Røtgeutstyret er på størrelse med e stor og gaske tug rullestol. Utstyret krever 16ampere sikrig i strømkurse der hvor røtgebildet skal tas. Radiografe legger e fotoplate uder det området på pasiete som skal udersøkes. Fotoplate fager opp røtgestrålige og skaper et bilde. Etter ekspoerige er over blir bildet overført trådløst til PC e som er tilkyttet røtgeutstyret. Selve røtgeekspoerige varer ca ett sekud; utstyret er selvsagt typegodkjet og trygt å bruke. Ved sege til pasiete tar selve billedtagige alt i fra ti muitter til e halv time avhegig av hvor mage bilder som skal tas og hvor ekelt eller vaskelig det er å få pasiete til å ligge optimalt for selve fotograferige. «Me det er tugt arbeid, så vi bytter på å kjøre ehete rudt,» forklarer Vibeke Velad Hjelle. «E er gaske slite etter é dag ute i felte med mye kjørig og opp- og edmoterig av utstyret som tross alt veier e god del. Me glede ved å tilby dee service oppveier for slitet.» Samhadligsreform Det mobile røtgeutstyret ble tatt i bruk 2.jauar 2013 og er et eksempel på ytt og praktisk samarbeid mellom sykehus og kommuer. Samhadligsreform e utfordrer helseveseet til ytekig og løsige med det mobile røtgeutstyret er et eksempel på dette. Også fra et medisisk ståsted er tilbudet godt tatt imot. «Det er veldig greit at våre beboere slipper å reise til sykehus for å få tatt røtgebilder. Mage av våre beboere er demete og e forflytig medfører et betydelig apparat og ka gi betydelig forvirrig for brukere,» sier Mariae Takle som er lege ved Kolstihage Sykehjem i Berge. Hu er svært tilfreds med service. «Det er svært rask respos på bestillige, de jobber effektivt på sykehjemmet med bildetagig og svaree kommer raskt til oss. Hvis det kiper veldig, ka jeg rige radiologe og få svar med e gag. Jeg er veldig forøyd med det mobile røtgetilbudet,» avslutter Mariae Takle. 2

NR. 1-2013 Haraldsplass 13 1 3 4 1 Veldig mobilt: 2 Midre belastiger: 3 Godt bilde: Røtgeutstyret er Med mobilt røtge oppås Straks det digitale 4 tilpasset maøvrerig i på pasietees rom. betydelige meeskelige og økoomiske besparelser, sier Vibeke Velad Hjelle. røtgebildet er tatt, ka operatøre se det på skjerme. Ekelt for pasiete: E fotoplate uder kroppsdele som skal fotograferes er alt pasiete merker.

14 Haraldsplass NR. 1-2013 Legevakte i Nordhordlad bygger segepost Segepost i Nordhordlad: Legevaktsjef Grethe Fosse ved de iterkommuale legevakte i Nordhordlad, er glad for å få e segepost for ØH i bygget de holder til i på Karvik. (Foto: Nordhordlad) I tråd med itesjoee i Samhadligsreforme vil legevakte i Nordhordlad utvide tilbudet med et døgtilbud for øyeblikkelig hjelp. I første omgag skal legevakte få seks segeplasser for pasieter til observasjo eller behadlig som ikke krever spesialistbehadlig på sykehus. Utvidelse skjer i samarbeid med Haraldsplass Diakoale Sykehus og segeposte skal betjee pasieter fra Lidås, Radøy, Melad, Austrheim, Masfjorde, Fedje, Gule, Modale og Osterøy. Det er midler fra Helsedirektoratet som muliggjør dee oppgraderige ved legevakte i Nordhordlad,» forteller legevaktsjef Grethe Fosse. Plae er å åpe tilbudet allerede 1.september i år. «I samhadligsreforme blir det stilt krav om ødvedig «øyeblikkelig hjelp-plasser» i kommuee fra 2016. Legevakte i Nordhordlad er allerede døgåpe me de i kommuee som er tilkyttet legevakte, øsker å være tidlig ute for å tilby best mulig helsetilbud til ibyggere i tråd med itesjoee i Samhadligsreforme,» sier Grethe Fosse. Når dette skrives, er ombyggigsarbeidee av to leiligheter i full svig. Leilighetee skal omskapes til segepost med plass til både seger og tilkyttede fasiliteter. I jui skal sykepleiere fra legevakte hospitere på Haraldsplass Diakoale Sykehus og i slutte av august skal segeposte prøves ut i praksis. «Segeposte vil ha sykepleier på vakt 24 timer i døget, mes lege blir tilkalt ved behov døget rudt. Tilbudet vi utvikler er rettet i mot pasieter med ifeksjossykdommer som lugebeteelse eller i uriveiee, pasieter som er dehydrert, har sterke allergiske reaksjoer, diaré, tilfeldig høyt blodtrykk eller lettere hjertesvikt. Vi vil ikke ta håd om pasieter med større skader og ukjet alvorsgrad, brystsmerter som ka tyde på ifarkt, eller pasieter med mistake om hjereslag. Pasieter med mistake om alvorlige diagoser blir sedt til sykehus, som før,» fremholder Grethe Fosse. Solli DPS med y ettside Solli DPS som er e stiftelse som er 50 proset eiet av Stiftelse Berge Diakoissehjem, har fått ye og lekre hjemmesider (www.sollidps.o). Nettsidee er lette å avigere i og ieholder mye iformasjo for pasieter, om faglige spørsmål og om Solli.

Vil du ha e bak som kjeer deg? NR. 1-2013 Haraldsplass 15 Vi strekker oss lagt for å være gode medspillere for våre kuder. Svei Ole Holvik ass. baksjef Tlf. 38 17 37 94 Uasett hvor du bor så skal du oppleve oss som di lokalbak. Jae Larse kuderådgiver Tlf. 38 17 35 96 Vi kjeer de kriste orgaisasjoee gjeom samarbeidet i KNIF. Stei Betse kuderådgiver Tlf. 38 17 37 76 Persolig oppfølgig er ett av våre fortri. Bete Sørese kuderådgiver Tlf. 38 17 37 77 Hos oss er raske beslutiger e del av service. Kai Kylligstad kuderådgiver Tlf. 38 17 37 81 Mage kjeer oss som bake for kriste orgaisasjoer i Norge. Det du kaskje ikke vet, er at vi også ka være di bak. Vi har lag erfarig med oppfølgig av persokuder over hele ladet. Ta kotakt på telefo 38 17 35 00 eller www.sparebakepluss.o for mer iformasjo. Det er alltid hyggelig å prate med kjetfolk.

16 Haraldsplass NR. 1-2013 B-blad returadresse Stiftelse Berge Diakoissehjem Ulriksdal 8, 5009 Berge Levede symbol betraktig Nå ble det bare et lite år i dee omgag, me likevel har jeg allerede rukket å bli oppriktig glad i Haraldsplass! Et fatastisk sted, e fatastisk arbeidsplass. Det hadler selvsagt aller mest om folkee. Ekeltpersoer jeg har blitt kjet med, og fellesskapet jeg har fått være e del av disse måedee. Dyktige og dedikerte medarbeidere som lever ut visjoe; "kompetase med hjertevarme" hver eeste dag. Samtidig er det oe helt uikt med omgivelsee også. De sart 200 år gamle og ærverdige Lideallée sor seg gjeom campuse og bærer bud om de grusolide verdiee som omkraser virksomhetee våre. Allée ble platet i 1814 av Moh-familie som eide "Haraldspladse". Dermed er det ikke så rart om du kjeer et sev av historisk sus år du vadrer mellom husee på området. Jeg strekker ok bildet, me allée gir ihvertfall meg oe klare tilkytigspukt mellom gruverdiee som ladet vårt er bygget på og verdiee som virksomhetee våre er tuftet på gjeom stiftelses historiske røtter. Meeskeverd, estekjærlighet og forvalterasvar har alltid stått klart i fokus for arbeidet på Haraldsplass. Lideallée står dermed som e høgreist påmier og vaktma for de samme verdiee i det som ligger fora, slik de også har gjort det gjeom foregåede tiår med ulike skifter og ødvedige foryigsprosesser. Kviee på Haraldsplass har alltid hatt e avgjørede rolle i å ivareta og leve ut disse verdiee. Haraldsplass hadde aldri vært der vi er i dag ute modige, dyktige og egasjerte kvier. Når vi å ettopp har markert 100 årsjubileet for kviers stemmerett, er det derfor ikke uaturlig å kytte oe refleksjoer også til dette. Dessverre er det områder i verde der kvier fortsatt ikke har de samme mulighetee og rettighetee som her. Det være seg stemmerett, kviers rett til utdaelse, eller rett til ødvedig helsehjelp. Som et eksempel, tar vi kaskje for gitt at de vel 165 bara som daglig blir født her til lads kommer til verde i trygge omgivelser med et kompetet og ressurssterkt helsevese rudt seg. Slik er det ikke for alle. E stor del av verdes fødede kvier er emlig overlatt mer eller midre til seg selv. Dette fører bl.a. til at det hvert eeste år dør mer e 340.000 kvier og 5 millioer bar som følge av komplikasjoer uder svagerskap eller fødsel. Dette er komplikasjoer som det er fullt mulig å forebygge. De dystre statistikke forteller oss at det dør e fødede kvie for hvert miutt som går, og for hver kvie som dør er det 30 adre som får komplikasjoer som ka føre til livslag smerte, uførhet og utstøtig fra samfuet. Dette er tall som utfordrer og viser hvor viktig og avgjørede et globalt egasjemet ka være. På samme måte som vi var avhegig av hjelp utefra da våre helsetjeester skulle bygges opp, er samarbeidsprosjektet Haraldsplass har med sykehuset i Nkoma, Malawi, et godt eksempel på ettopp det samme. Derfor skal vi aldri udervurdere mulighetee vi har til å påvirke og skape livsviktig foradrig også i et mer globalt perspektiv. PS: Skal vi tro Wikipedia, vil Lideallée kue leve i over 1000 år. Følger Haraldsplass de samme livssykluse, ka vi se fremover mot 800 ye speede år der omsorg og estekjærlighet, ver om skaperverket og kampe for rettferdighet får blomstre videre! Dag Ige Ulstei Påtroppede Byråd, Berge kommue STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM Telefo: 55 97 96 00 Telefaks: 55 97 96 11 E-post: sbd@haraldsplass.o Iterett: www.diakoissehjemmet.o