Plan for fysisk aktivitet

Like dokumenter
PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Randaberg kommune Kvalitet i barnehagen

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Føringer for innhold i SFO

Cecilie Nesvik- ansatte, Malena Tjensvold Reese 10 d, Sayna Etminan 10 b, Morten Asbjørnsen (H) Kopi til: OL v/ Bjarne Birkeland

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

RAMMEPLAN FOR SFO

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Barn-bevegelse-oppvekst.

KOMPETANSEPLAN

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Brønnerud skolefritidsordning

Verdier og mål i rammeplanene

Årsplan Lundedalen barnehage

«Glød og go fot Hele dagen!»

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Rammeplan for skolefritidsordningen i Ski kommune

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Årsplan. For Sjøskogen skolefritidsordning

Barnehagen mål og satsingsområder.

Stadig bedre. Kvalitetsplan for Barnehage

SFO - Skolefritidsordningen

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for skoleåret 2019/2020. For Brønnerud skolefritidsordning

BRUKERUNDERSØKELSE 2013

AVDELING FOR OPPVEKST

Årsplan. For Brønnerud skolefritidsordning

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret ESA sak 15/1010

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Rammeplan for SFO i Enebakk

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no

Årsplan Hjelteryggen sfo

Barnehager Fastland. Årsplan 2016/2017. «Trollvik barnehage»

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Alna Åpen barnehage - Tveita

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Kroer skolefritidsordning

Født som en mester født som en helt å nei det ble da ingen!

Årsplan. For Kroer skolefritidsordning

SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO Bell skole

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Kvalitetsstigen 0-6 år

Årsplan Ballestad barnehage

ÅRSPLAN. BRUNES NATURBARNEHAGE Del 1

Årsplan Skotfoss barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetsplan for SFO

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad des. 05

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

De yngste barna i barnehagen

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Årsplan Hjelteryggen sfo

Opplæringsplan for Åmli kommune

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut

Barnehagens progresjonsplan

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen

KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGE VI VIL! VI KAN! Gildeskål kommune Oppvekst og kultur. Kvalitetsplan for barnehage

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Progresjonsplan Capella barnehage

Årsplan Klosterskogen barnehage

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

Ellingsrud private barnehage Årsplan

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Furuhuset Smart barnehage

Sammen om positiv lek og læring

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN SFO RENNESØY KOMMUNE: AKTIV OG GLA` - I FRITIDA

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

ÅRSPLAN MOSVOLD BARNEHAGE

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan. For Åsgård skolefritidsordning

Transkript:

Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk!

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger, desember 2007

Innhold Forord Forord...3 Innledning...5 Fysisk aktivitet i barnehage...7 Tiltak:... 7 Vurderes gjennom:... 7 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO...9 Målsetting, fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 9 Tiltak:... 9 Resultatoppnåelse vurderes gjennom:... 9 Fysisk aktivitet på ungdomstrinnet...11 Målsetting, fysisk aktivitet på ungdomstrinnet... 11 Tiltak:... 11 Resultatoppnåelse vurderes gjennom:... 11 Dokumenter som er retningsgivende for planen for fysisk aktivitet...13 Skjema for egenvurdering for barnehagen...14 Skjema for egenvurdering for barnetrinnet og SFO...15 Skjema for egenvurdering for ungdomstrinnet:...16 Kommunalstyret for oppvekst gjorde i sak 7/07 pkt 3b) følgende vedtak: Oppvekststyret ber om at administrasjonen utvikler overordnede planer mot foretakene: (barnehage, SFO og skole) innen følgende felt: fysisk fostring, idrett og bevegelse osv Fysisk aktivitet er viktig for barn og unges helse. Videre vet vi at utvikling av en god og sunn livsstil i barneårene er viktig for god helse i voksen alder. Målet må være at den enkelte opplever glede og mestring samt velvære og positiv livsutfoldelse gjennom deltakelse i fysisk aktivitet. Slike opplevelser gir trivsel, styrket fellesskapsfølelse og økt sosial kompetanse. De vedtatte kvalitetsutviklingsplanene for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage- og skolebarn i Stavanger. Alt arbeid i barnehage og skole/sfo må bygge på målsettinger om livslang læring og motivasjon for stadig å lære og utvikle seg - og å strekke seg etter nye mål. Det forventes at ansatte og rådsorganene setter seg inn i hele planen ikke bare eget virksomhetsområde. I tillegg til denne planen og kommunens 3 kvalitetsutviklingsplaner, er det utarbeidet planer for lederutvikling og kompetanseutvikling hos ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordning. I 2008 har Stavanger-regionen status som europeisk kulturhovedstad. Kultur og fysisk aktivitet er ofte tett knyttet til hverandre. Dette kan og bør utnyttes i flere år framover. Stavanger, desember 2007 Bjørn Tungland direktør Mona Kopperstad barnehagesjef Eli Gundersen skolesjef

Innledning Den overordnede planen, som har fått betegnelsen: Plan for fysisk aktivitet i barnehage og skole/sfo skal være retningsgivende og styrende for arbeidet med fysisk aktivitet i de nevnte virksomhetsområder. Målet er å stimulere til en mer aktiv livsstil, både på kort og lang sikt og samtidig fokusere på innhold og kvalitet i de aktiviteter som tilbys. Fysisk aktivitet er ikke det samme som idrett eller kroppsøving. Begrepet favner bredere og skal ha fokus på mestring fremfor prestasjon. Prestasjons- og konkurranseorienterte aktiviteter stimulerer i stor grad dem som er godt fysisk utrustet og som allerede er fysisk aktive. Stavanger kommune vil med denne planen prøve å stimulere de barna som er fysisk inaktive til å få et godt forhold til fysisk aktivitet. I tråd med Rammeplanen for barnehager og Kunnskapsløftet skal det enkelte barn få tilbud om aktiviteter som er tilpasset deres nivå. Barnehagene og skolene bør derfor forsøke å tilby et bredt aktivitetstilbud som gir barn og unge mulighet til å velge og selv bestemme aktivitet. Inaktivitet er i ferd med å bli et stort helseproblem. Det kan føre til overvekt og sykdomsutvikling. Utviklingen viser at det blir stadig større helsemessige forskjeller mellom barn og unge som er fysisk aktive og de som er inaktive. Barnehage og skole/sfo blir derfor viktige arenaer for å utjevne helseforskjeller og stimulere til helsefremmende livsstil - også i voksen alder. Når vi vet at det er et stort frafall fra idretten i tenårene, er det viktig å sette ekstra fokus på fysisk aktivitet for denne aldersgruppen. Barn og unge anbefales å være aktive i minst 60 minutter hver dag. Intensiteten bør veksle mellom moderat og høy. Barnehage og skole/ SFO bør gi barna praktisk hjelp og kunnskap om viktigheten av å ta vare på egen helse i et livslangt perspektiv. Fysisk aktivitet bør oppleves som like viktig som tradisjonelle fag i skolen både av barn og unge selv og av deres foresatte. Videre er det viktig at barnehagen og skolen/ SFO samhandler med hjemmet. Foresatte har selvsagt en unik mulighet til å stimulere - og faktisk medvirke til - mer fysisk aktive barn. Barnehagene og skolene vil derfor sikre at samarbeidet med hjemmet også fokuserer på dette området. Ett tiltak kan være å medvirke til at barn i større grad kan gå til skolen. I den sammenheng kan vi peke på flere prosjekter som kombinerer fysisk aktivitet med trafikksikkerhet, blant annet Gåbuss og Morgenfugl. På denne bakgrunn vil vi oppfordre FAU til å forsøke å starte opp et tilsvarende eskorte-prosjekt på egen skole. Kvaliteten på barnehagens og skolens uterom er viktig for stimulering av fysisk aktivitet. Dette gjelder både arealbehov, tilrettelegging og utrustning med hensyn til aktivitets- og lekeapparater og selvsagt mulighet for aktivt bruk av nærmiljøet. Innspill i denne sammenheng er gitt i forbindelse med kommunens revisjon av: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser 2004-2012. For øvrig i den eksisterende planen heter det blant annet: Det utarbeides en opprustingsplan for skolegårder som møteplass og arena for fysisk aktivitet. Av erfaring vet vi at enkelte barn/elever vil ha behov for personale med særlig kompetanse og et godt tilrettelagt fysisk miljø, for å kunne delta. Behovet for spesiell tilrettelegging for denne gruppen, må ivaretas. Ett virkemiddel i den sammenheng kan være et tverrfaglig samarbeid som bl.a. inkluderer fysio- og ergoterapeuter, helsesøster, frivillige organisasjoner m.m. Videre nevnes at planen er delt inn i aldersgruppen 0-6 år i barnehagen, samt 1.-7. trinn og 8.-10. trinn i grunnskolen. Dette for å peke på ulike utfordringer knyttet til alderstrinn. 4 5

Fysisk aktivitet i barnehage Rammeplanen for barnehager tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Omsorg, oppdragelse, lek og læring former barns holdninger, verdier, tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet. Barnehagen vil være med på å legge grunnlag for barns opplevelse av fysisk aktivitet, og har hatt tradisjoner for å tilrettelegge for god motorisk utvikling gjennom den frie leken. Førskolelærere har god kunnskap om alle utviklingsområder hos barnet og hvordan barn lærer. Lek brukes som metode for å skape indremotivert glede og for å gi mestringsopplevelser. Barn lærer sansemotorisk de første leveår og fysisk aktivitet er et sentralt begrep i hele førskolealderen. For å stimulere til fysisk aktivitet, må barnehagene legge til rette for at også de minste barna skal få oppleve mestring og trivsel i forhold til bruk av egen kropp. Videre skal barnehagene ivareta barns rett til medvirkning også innen området fysisk aktivitet. Varierte tilbud inne fysisk aktivitet er av stor betydning. Aktiv bruk av barnehagens inne- og utemiljø, samt natur og nærmiljø, vil kunne gi et slikt mangfold. Målet må være at barnehagen skal gi barna gode erfaringer med friluftsliv og uteliv - uansett årstid. For å lykkes med dette, er det nødvendig med høy kompetanse hos alle ansatte i barnehagen. Dette vil høyne bevisstheten om, og dermed kvaliteten på de aktiviteter vi tilbyr barna. Målsetting, fysisk aktivitet i barnehagen Økt fysisk aktivitet som gir positive opplevelser og erfaringer for alle barn Tiltak: Fysisk aktivitet innarbeides i barnehagens planer og forankres hos alle ansatte Barna opplever glede, trivsel, mestring og vennskap når de er fysisk aktive Barna tilbys et variert fysisk aktivitetstilbud Barna benytter variert materiell når de er fysisk aktive Barnehagen har et inne- og utemiljø som oppmuntrer barna til fysisk aktivitet Barnehagen benytter nærmiljøet aktivt Personalet har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle barn Personalet er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive Personalet sørger for pedagogiske opplegg som gir barna mestringsopplevelser Personalet samarbeider med foreldrene for å stimulere til fysisk aktivitet i bringeog hente-situasjoner Vurderes gjennom: Egenvurderingsskjema Brukerundersøkelse Foreldre har hovedansvaret for at deres barn er fysisk aktive. Barnehagen har et ansvar for å samarbeide med hjemmet for å stimulere og tilrettelegge for økt fysisk aktivitet. 6 7

Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO Mange elever på barnetrinnet oppholder seg på skolen fra 07.30-16.30. Dette stiller store krav til at skolen og SFO tilrettelegger for en meningsfylt hverdag for elevene. Elevene har behov for god variasjon mellom skolearbeid, hvile, måltider, lek, vennskap og fysisk aktivitet. Elever på barnetrinnet har et bredt utviklingsspekter. De yngste trenger mye voksenstøtte, mens de eldste som er i starten av puberteten, ofte ønsker å frigjøre seg fra de voksne. Evalueringsrapporten fra Jylits viser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på sosiale forhold på barnetrinnet. Aktivitetene gir mulighet for økt kontakt og inkludering og bidrar til å øke trivselen på skolen. Dette gjelder i særdeleshet for de elever som får være med på å organisere og planlegge aktiviteter. Videre viser rapporten at elevene på barnetrinnet ønsker flere valgmuligheter og økt medbestemmelse - i tråd med stigende alder og funksjonsnivå. De eldste elevene trives også godt med å være instruktører for de yngre barna. Utfordringen er derfor å tilrettelegge for varierte aktiviteter, både selvaktiviserende- og voksenstyrte. Skolene trenger derfor et godt fysisk inne- og utemiljø og i tillegg et nærmiljø som er tilrettelagt for variert fysisk aktivitet for alle barn. Lærere har god kunnskap om alle utviklingsområder hos elevene og om hvordan barn lærer. For å sikre et større og bredere fysisk aktivitetstilbud, er det nødvendig med høy kompetanse hos alle ansatte. Dette vil høyne bevisstheten om, og dermed kvaliteten på de aktiviteter vi tilbyr barna. tilrettelegge for fysisk aktivitet. Elevene kan med fordel gå eller sykle (fra og med 5. klasse) til og fra skolen, i stedet for å bli kjørt. Målsetting, fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO Daglig fysisk aktivitet som gir positive opplevelser og erfaringer for alle elever Tiltak: Fysisk aktivitet innarbeides i skolens verdier og planer og forankres hos alle ansatte Elevene opplever glede, trivsel, mestring og vennskap når de er fysisk aktive Elevene benytter variert materiell når de er fysisk aktive og lærer metoder for allsidig fysisk aktivitet. Elevene lærer om kroppens funksjoner og godt kosthold Elevene går eller sykler til og fra skolen når de er gamle nok Skolen tar opp behovet for økt fysisk aktivitet og foresattes medvirkning på klasseforeldremøter Skolen har et inne- og utemiljø som oppmuntrer elevene til å være fysisk aktive Skolen benytter nærmiljøet aktivt Ansatte har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle elever Ansatte er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Egenvurderingsskjema Elevundersøkelse 3. og 7. trinn Foreldreundersøkelse årlig Foreldre har hovedansvaret for at deres barn er fysisk aktive. Skolen og SFO har et ansvar for å samarbeide med hjemmet for å stimulere og 8 9

Fysisk aktivitet på ungdomstrinnet I overgangen fra barn til ungdom reduseres den generelle fysiske aktiviteten. Dette gjelder spesielt den tiden som brukes til fysisk aktivitet i friminutt og på skolevei. Et annet faktum er at en del ungdommer faller fra idretten i tenårene, dette gjelder spesielt jenter. Ungdomstiden representerer en livsfase hvor helse- og risikoatferd prøves ut. Dette gir samtidig et potensial for forebygging av både fysiske og psykiske helseplager blant ungdom. Idrettsaktivitetene i tenårene er ofte preget av konkurranser og prestasjoner, og synes å være tilpasset de elevene som mestrer det best. Det er en klar tendens til at de som er aktive blir mer aktive og de inaktive mer inaktive. Skal en nå alle må det tilrettelegges slik at elevene får en opplevelse av egenverdi i aktivitetene - slik som bevegelsesglede, spenning og følelsen av mestring. Målet med fysisk aktivitet er å gi elevene gode opplevelser og lære dem til å like fysisk aktivitet for sin egen del - ikke for konkurransens skyld. Aktiviteter som legger vekt på fellesskapsfølelse og sosiale relasjoner bør derfor prioriteres. Graden av fysisk aktivitet i friminuttene henger sammen med skolegårdens utforming og størrelse. En god tilrettelegging av skolegården som innbyr til selvaktivisering, vil derfor være et viktig tiltak. Økt elevmedvirkning, både ved tilrettelegging av aktiviteter som ungdom er opptatt av og ved utforming av skolens areal, kan også bidra positivt til økt fysisk aktivitet. For at det skal være mulig å tilby daglig fysisk aktivitet for alle elever, er det nødvendig med motivasjon og god tilrettelegging. Skolen må videre sikre god kompetanse hos de ansatte innen områdene fysisk aktivitet, kosthold, helse og livsstil. Foreldrene, som har hovedansvaret for egne barn, bør i større grad rette oppmerksomheten mot tiltak som fokuserer på en sunn livsstil. Ungdom som utvikler gode aktivitetsvaner og sunt kosthold, har større sannsynlighet for å opprettholde slike vaner i voksen alder. Skolen må samarbeide med hjemmet om tilrettelegging av aktiviteter i denne sammenheng. Målsetting, fysisk aktivitet på ungdomstrinnet Daglig fysisk aktivitet som gir positive opplevelser og erfaringer for alle elever Tiltak: Fysisk aktivitet innarbeides i skolens planer og forankres hos alle ansatte Elevene tilbys aktiviteter som gir utfordringer tilpasset interesser og forutsetninger, slik at de opplever trivsel, mestring og bevegelsesglede. Elevene går eller sykler til og fra skolen Elevene lærer om kroppens funksjoner og godt kosthold Elevene har medbestemmelse og ansvar i planlegging og gjennomføring av aktiviteter Skolen har opprettet en ressursgruppe hvor elever, foresatte og ansatte er representert. De anbefales at det lovpålagte Skolemiljøutvalget blir slik ressursgruppe Skolen har rutiner som sikrer at alle elever gjennomfører fysisk aktivitet i skoletiden Skolen tar opp behovet for økt fysisk aktivitet og foresattes medvirkning på klasseforeldremøter Skolen har et uteområde som stimulerer til selvaktivisering. Skolen stimulerer vaner og holdninger som fremmer en sunn livsstil Skolen benytter nærmiljøet aktivt Ansatte har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle elever Ansatte er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Egenvurderingsskjema Foreldreundersøkelse på 9. trinn Elevundersøkelse 10. trinn 10 11

Dokumenter som er retningsgivende for planen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Departementene Fysisk aktivitet og helse, Rapport 2/2000, Sosial- og helsedirektoratet Evaluering av JYLITS, Østlandsforskning 2007 Resept for et sunnere Norge, Stortingsmelding 16 (2002-2003) Kultur for læring, Stortingsmelding 30 (2003-2004) Evaluering av Fysisk aktivitet og måltider i skolen, HEMIL-senteret 2006 HØP kommende 4-årsperiode: Kartlegging av skolenes uteanlegg og oppgradering Barnehageloven Opplæringsloven 12 13

Skjema for egenvurdering for barnehagen Skjema for egenvurdering for barnetrinnet og SFO FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE Fysisk aktivitet er innarbeidet i vår barnehages planer og forankres hos alle ansatte Barna i vår barnehage opplever glede, trivsel, mestring og vennskap når de er fysisk aktive Barna i vår barnehage tilbys et variert fysisk aktivitetstilbud Barna i vår barnehage benytter variert materiell når de er fysisk aktive Vår barnehage har et inne- og utemiljø som oppmuntrer barna til fysisk aktivitet Vår barnehage benytter nærmiljøet aktivt 1 i svært liten grad 2 3 4 5 i svært stor grad 6 vet ikke FYSISK AKTIVITET PÅ BARNETRINNET / SFO VED SKOLE Fysisk aktivitet er innarbeidet i vår skoles verdier og planer og forankret hos alle ansatte Våre elever opplever glede, trivsel, mestring og vennskap når de er fysisk aktive Våre elever benytter variert materiell når de er fysisk aktive og lærer metoder for allsidig fysisk aktivitet Våre elever lærer om kroppens funksjoner og godt kosthold Våre elever går eller sykler til og fra skolen når de er gamle nok 1 i svært liten grad 2 3 4 5 i svært stor grad 6 vet ikke Personalet i vår barnehage har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle barn Personalet i vår barnehage er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive Personalet i vår barnehage sørger for pedagogiske opplegg som gir barna mestringsopplevelser Vår skolen tar opp behovet for økt fysisk aktivitet og foresattes medvirkning på klasseforeldremøter Vår skole/sfo har et inne- og utemiljø som oppmuntrer elevene til å være fysisk aktive Vår skole/sfo benytter nærmiljøet aktivt Personalet i vår barnehage samarbeider med foreldrene for å stimulere til fysisk aktivitet i bringe- og hente-situasjoner Våre ansatte har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle elever Våre ansatte er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive 14 15

Skjema for egenvurdering for ungdomstrinnet: FYSISK AKTIVITET PÅ UNGDOMSTRINNET VED SKOLE 1 i svært liten grad 2 3 4 5 i svært stor grad 6 vet ikke Fysisk aktivitet er innarbeidet i vår skoles planer og forankret hos alle ansatte Våre elever tilbys aktiviteter som gir utfordringer tilpasset interesser og forutsetninger, slik at de opplever trivsel, mestring og bevegelsesglede Elevene går eller sykler til og fra skolen Våre elever lærer om kroppens funksjoner og godt kosthold Våre elever har medbestemmelse og ansvar i planlegging og gjennomføring av aktiviteter Vår skole har opprettet en ressursgruppe hvor elever, foresatte og ansatte er representert Vår skole har rutiner som sikrer at alle elever gjennomfører fysisk aktivitet i skoletiden Vår skolen tar opp behovet for økt fysisk aktivitet og foresattes medvirkning på klasseforeldremøter Vår skole har et uteområde som stimulerer til selvaktivisering Vår skole stimulerer vaner og holdninger som fremmer en sunn livsstil Vår skole benytter nærmiljøet aktivt Våre ansatte har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle elever Våre ansatte er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive Skolen tar opp behovet for økt fysisk aktivitet og foresattes medvirkning på klasseforeldremøter 16

Layout/trykk: Impress Oppvekst og levekår Ny Olavskleiv 6, 4008 Stavanger Telefon 04005. Faks 51 50 85 55 www.stavanger.kommune.no