HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge slutter seg til strategiene for universitetssykehusfunksjonene slik de er beskrevet i Sluttrapport Strategi 2020, Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon. 2. Styret legger til grunn at en viktig del av universitetssykehusfunksjonen er å stimulere til og understøtte forskning, kunnskapsutvikling og god klinisk praksis i alle helseforetakene i regionen. Stjørdal 14.06.12 Gunnar Bovim Administrerende direktør 1
SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Sluttrapport Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Oversendelsesbrev fra St. Olavs Hospital Brev til øvrige HF vedrørende styrebehandling av prosjektrapporten GJELDENDE FORUTSETNINGER St. Olavs Hospital HF fikk godkjent bruk av betegnelse universitetssykehus i brev fra HOD datert 22.12.2011. Vilkårene for bruk av betegnelsen er beskrevet i kapittel 3 i forskrift nr. 1706 og innebærer at helseforetak og/eller sykehus må samarbeide med ett eller flere universiteter som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innen de fleste kliniske fagområder det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde Strategi 2020 ble vedtatt i styret HMN-RHF 25. juni 2010. BAKGRUNN I vedtakspunkt 19 - Strategi 2020 ble administrerende direktør bedt om å sette i gang arbeidet med en strategi for universitetssykehusfunksjonen. Administrerende direktør ved St. Olavs Hospital HF ble prosjekteier, og prosjektet ble organisert som andre prosjekt i Strategi 2020 med prosjektleder og prosjektapparat. Prosjektgruppen oppnevnte seks bredt sammensatte arbeidsgrupper som fikk ansvar for å utrede ulike sider ved universitetssykehusfunksjonen. Samtlige helseforetak i regionen og NTNU har vært representert i de enkelte arbeidsgruppene. Arbeidsgruppenes rapporter danner grunnlaget for prosjektgruppens sluttrapport som ligger vedlagt. 2
FAKTISKE OPPLYSNINGER I sitt oversendelsesbrev beskriver administrerende direktør ved St. Olavs Hospital HF hva han mener vil være viktig for Helse Midt-Norge å prioritere fremover. Det vises til oversendelsesbrevet. Prosjektgruppen løfter fram at en fullverdig universitetsklinikkfunksjon i regionen forutsetter et regionalt samarbeid med gjensidig utnyttelse av hverandres pasientgrunnlag og kompetanse. Rapporten sier videre at universitetssykehusfunksjonen i Midt-Norge skal styrkes gjennom nært samarbeid mellom helseforetakene, NTNU og øvrige utdanningsinstitusjoner. Blant annet fremheves følgende punkter i strategien for universitetssykshusfunksjonen: Samarbeid mellom universitetssykehuset og de kliniske virksomhetene i Midt-Norge gir et godt utgangspunkt for pasientnær forskning. Tett integrering mellom akademisk og klinisk virksomhet i universitetssykehuset for å fremme at kompetansen utviklet nær pasienten. Den tette integrasjon som er i ferd med å etableres mellom sykehus og universitet i Trondheim kan bli en viktig drivkraft innen akademisk høyspesialisert medisin i regionen. Universitetssykehuset skal ha hovedansvar for at det tilbys forskningsbasert kunnskap, utdanning og pasientbehandling i hele regionen. Et godt universitetssykehus er nødvendig for å gi et fullverdig behandlingstilbud til pasienter i landsdelen. Rapporten sier at universitetssykehuset skal ha en "sterk og ledende rolle når det gjelder fagutvikling i hele regionen". Infrastruktur for og ressurser til forskning. Dette vil være en videreføring av Helse Midt-Norges ambisjoner om midler til forskning. Det må være et mål at forskningsproduksjonen i regionen kommer på et nivå med forskningsproduksjonen i de andre RHF-ene. Rapporten sier at en forutsetning for dette er vekst i forskningsmidlene. Dette gjelder både overføring til samarbeidsorganet og styrket forskningsfinansiering ved de lokale foretakene og ved universitetssykehuset. Fokus på rekruttering til universitetssykehusene. Dette må sees i sammenheng med rekruttering til de øvrige HF i regionen ved at man bygger gode fagmiljøer av en størrelse over kritisk masse, på tvers i regionen. Rekrutteringen er viktig for å sikre nok kompetanse for kunnskapsbasert pasientbehandling i regionen i alle medisinske fagfelt. Videreutvikling av spesialistutdanning av leger. Rapporten anbefaler at spesialistutdanning gjennomføres gjennom rotasjon mellom ulike sykehus for å oppnå nødvendig kompetanse. Universitetssykehuset må forplikte seg til å gi kandidatene nødvendig tjeneste med avtalt innhold til avtalt tid, samt forplikte seg til å stille veiledningskompetanse til rådighet i spesialistutdanningen der det er nødvendig, for eksempel som en del av forskeropplæringen i spesialistutdanningen. 3
Universitetssykehuset må også legge til rette for kombinerte løp mot en Ph.d der det er behov for det. Universitetssykehuset, sammen med DMF, NTNU skal ha et overordnet ansvar for å stimulere til forskning innen alle medisinske fagområder og involvere ansatte på lokalsykehusene som aktive forskere i felles forskningsprosjekt. Rapporter påpeker at et aktivt forskningsmiljø er den viktigste faktoren for å sikre god kompetanseutvikling i helsetjenesten og for å styrke faglig dynamikk og nytenking. Universitetssykehuset skal være et nav for kunnskapsutvikling i regionen knyttet til behandling av de store sykdomsgruppene. Blant annet skal universitetssykehuset initiere regionale kliniske forskningsprosjekter som utnytter pasientgrunnlaget og forskningskompetansen i hele regionen. Rapporten understreker at et samlet pasientgrunnlag i regionen er viktig i denne sammenhengen. Strategien som skisseres i rapporten legger stor vekt på at en viktig forutsetning for å kunne oppfylle vilkårene for betegnelsen universitetssykehus er et gjensidig forpliktende samarbeid mellom alle HF i regionen. Dette forutsetter igjen at samtlige foretak har et prioritert, bevisst og aktivt forhold til denne delen av sin virksomhet. INNKOMNE UTTALELSER Sluttrapport Strategi 2020, Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon, sammen med oversendelsesbrev fra prosjekteier Nils Kvernmo, er styrebehandlet i følgende underliggende helseforetak: Styresak 33/12 i styremøte 21.05.12 for Rusbehandling Midt-Norge HF. Foretaket slutter seg til strategiene som beskrevet i sluttrapporten. Styresak 16/12 i styremøte 23.05.12 for Helse Nord-Trøndelag HF. Foretaket slutter seg til strategiene som beskrevet i sluttrapporten. Styresak 2012/39 i styremøte 29.05.12 for Helse Møre og Romsdal HF. Foretaket slutter seg til høringsuttalelse fra administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF. Det vises til denne. I høringsuttalelsen tas det til orde for en mer utvidet forståelse av universitetssykehus, påpekningen av både økt forskningsaktivitet i HMR, behovet for et klart regionalt perspektiv, og innpill omkring regionale fagnettverk, IKT og utdanning. Styresak 33/11 i styremøte 24.11.11 for St. Olavs Hospital HF. Foretaket slutter seg til strategiene som beskrevet i sluttrapporten. 4
ØKONOMISKE KONSEKVENSER Ut over rapportens påpekning av opptrapping av forskningsaktiviteten i tråd med forskningsstrategien for Helse Midt-Norge RHF, har strategien for fremtidig universitetssykehus ingen åpenbare økonomiske konsekvenser. Org.nr. 983 658 776 ADM. DIREKTØRS ANBEFALING Sluttrapport Strategi 2020-prosekt Fremtidig universitetssykehusfunksjon peker på viktige elementer for å utvikle pasientbehandling, forskning og utdanning i Helse Midt-Norge. Rapporten plasserer universitetssykehusfunksjonen både i det nasjonale og det regionale bildet. For Helse Midt-Norge RHF er det viktig at St. Olavs Hospital utvikles videre til å være et universitetssykehus som hevder seg både nasjonalt og internasjonalt. Dette er ikke minst viktig for å opprettholde og skape gode og robuste miljøer innen regionen for kompetanseutvikling, forskning og pasienttilbud. Universitetssykehuset vil, slik det er beskrevet i rapporten, være det viktigste virkemiddelet for å utvikle helsetjenesten, kompetanseutviklingen og forskningen i regionen. Rapporten tar for seg Universitetssykehusets rolle i grunn- og spesialistutdanning for leger Universitetssykehusets rolle i utvikling av kunnskapsbasert pasientbehandling og standardiserte pasientforløp Universitetssykehusets ansvar for veiledning av helsepersonell. Universitetssykehusets rolle i forskning og i arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre. Universitetssykehusets rolle for å styrke innsatsen for de store pasientgruppene og å etablere rett kompetanse på rett sted. I rapporten pekes det på områder som bør prioriteres høyt i det videre arbeidet. Administrerende direktør støtter disse konklusjonene, og vil spesielt peke på følgende: Grunn- og speisalistutdanningen for leger er under omlegging. Helse Midt-Norge bør gjennom det integrerte universitetssykehuset framstå som en sentral premissleverandør for den fremtidige organiseringen av utdanningen av leger gjennom hele karriereløpet. St. Olavs Hospital vil ha en viktig rolle for rekrutteringen av fagfolk til regionen, og for å legge til rette for integrerte utdanningsløp regionalt. Universitetssykehuset skal ha et hovedansvar for å utvikle faglige retningslinjer og kompetanse i regionen. I Helse Midt-Norge skal denne typen overordnet regionalt ansvar ivaretas gjennom de regionale fagledernettverkene. Universitetssykehuset St. Olavs Hospital har et særlig ansvar for å utvikle og koordinere forskningsbasert kunnskap, utdanning og pasientbehandling i hele regionen. En viktig del av dette arbeidet vil være opprettelse av nasjonale kvalitetsregistre og nasjonale behandlings- og kompetansetjenester. Universitetssykehuset har en særskilt ansvar for å stimulere til, fasilitere og koordinere forskning i hele regionen. Utvikling av regional forskningsinfrastruktur er her et sentralt element. Universitetssykehuset skal ha et hovedansvar for veiledning av helsepersonell, bl.a. gjennom videreføring av arbeid med simulatortrening. 5
Universitetssykehuset vil være sentralt i utvikling av regionale strategier for behandling av pasienter inne de store sykdomsgruppene, eksempelvis kronisk psykisk sykdom, hjerneslag, sykelig overvekt, KOLS, brudd og leddlidelser hos eldre, akutt og kronisk hjertesykdom. Kreft er ikke berørt i rapporten, men vil også omfattes. Midt-Norges fortrinn ligger i nærhet mellom klinikk, forskning og utdanning. Styrken ved universitetssykehuset er at kompetansen utvikles nær pasienten, og at en på den måten kan møte økte krav til dokumentert kvalitet i tjenesten. Universitetssykehusfunksjonen ved St. Olavs Hospital HF skal styrkes gjennom nært samarbeid mellom helseforetakene, NTNU og øvrige utdanningsinstitusjoner. Administrerende direktør anbefaler at styret slutter seg til Sluttrapport Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon, med de anbefalinger som fremkommer der. 6