Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Like dokumenter
Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument Studiekvalitet

NSOs politikk. Velferd og Internasjonal. Fag og forskning. Studentenes. 6 politiske plattformer NSOs politiske fundament

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Seminar om kravene til studietilbud

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Strategi 2024 Høringsutkast

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Universitetsbibliotekets strategi

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Digital tilstand i høyere utdanning

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Studieplan 2018/2019

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

PRINSIPPROGRAM FOR SOT

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

Veiledning som fag og metode

MOOC i Norge Jon Iddeng

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Sentralstyret Sakspapir

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Utkast til UBs strategi

Nettpedagogikk i fleksible studier

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

IT strategi for Universitet i Stavanger

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes

Digitaliseringsstrategi

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskningsbasert utdanning i BLU

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Studieplan 2017/2018

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Studieplan 2019/2020

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR BACHELOR I REGNSKAP OG REVISJON

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Læreplan i fremmedspråk

Studieplan 2017/2018

Organisering for god veiledning

Transkript:

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig for flere» 2014000934

Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning DIGITALISERING AV HØYERE UTDANNING MULIGHETER OG UTFORDRINGER Vedtatt på landsstyremøte 5 2013/2014. Formål med digitalisering Dette dokumentet bygger på NSOs utdanningspolitiske plattform og utdyper hva NSO mener digitalisering skal være og hvordan det skal utspille seg i høyere utdanning. Digitalisering av høyere utdanning handler om hvordan informasjonsteknologi (IT) kan benyttes for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, tilpasningsdyktig, faglig utviklende og samfunnsrelevant. Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig for flere, og at større fellesskap sammen kan utvikle kunnskap og utveksle faglig nytenkning seg imellom. NSO mener at digitalisering skal bidra til å gjøre akademia til et globalt kunnskapsfellesskap. Digitalisering åpner også for mer allsidige og tilpassede utdanningstilbud. IT-bruk som gir faglig utvikling fremmer høyere utdanning sin rolle for demokratiutvikling nasjonalt og globalt. Integrering av digitalisering kan fremme læring, utvikle fag og tilby nye verktøy og muligheter. En slik utvikling gir enkeltindividet et behov for å inneha en reflektert og intuitiv holdning til hvordan digitalisering påvirker læring. Dette kan karakteriseres som digital dannelse, som består av ulike komponenter. Digital dannelse inkluderer forståelse for digitaliseringens mening, kunnskap om hvordan digitalisering fremmer faglig utvikling, og når den ikke gjør det, og kompetanse til å beherske digitale verktøy sin praktiske anvendelse. Digital dannelse omfatter også nysgjerrighet for å holde seg oppdatert på utvikling, forholde seg kritisk til og å inneha et ønske om å se og bruke potensialet i digitalisering. Digitalisering av utdanning handler om hvordan IT brukes til mer effektiv gjennomføring av undervisning og studier, bedre løsninger for faglig formidling, og til nye faglige metoder for bedre løsninger på samfunnets utfordringer. NSO mener at digitalisering er mer enn implementering av digitale verktøy, og at målet med digitalisering av høyere utdanning er at eksisterende undervisningspraksis utvikles på en måte som fremmer studentenes læringsutbytte. For at utdanning, forskning og formidling ved universiteter og høyskoler skal være av høy kvalitet er det nødvendig at sektoren som helhet ser digitalisering som et integrert element i all virksomhet ved institusjonene. En enklere og mer effektiv studie- og arbeidshverdag Digitalisering av kunnskap knytter seg til alle aspekter av IT-bruk som gjør undervisning og læringsressurser mer åpen, fleksibel og tilgjengelig. Dette innebærer muligheter for bedre kunnskapsformidling, åpen tilgang til forskning, bruk og forståelse av verktøy for å søke kunnskap, bibliotekstjenester og andre støttefunksjoner. Tilgang til kunnskap og læringsressurser er nødvendig for at akademia skal fungere etter sin hensikt og få utnyttet sitt potensiale for kunnskapsproduksjon. NSO mener institusjoner 2

Norsk studentorganisasjon må samarbeide mer for å utvikle digitale virkemidler, i motsetning til å utvikle disse hver for seg. Et slikt samarbeid vil gi studenter mulighet til å tilpasse egen studiehverdag etter eget ønske, samtidig som institusjonene med enkle grep kan oppfylle sine kjerneoppgaver på en god måte. Digitale løsninger for læremidler må være frie og åpne, og ikke være låst til en spesifikk aktør. Løsningene må være basert på frie standarder. En lukket løsning går på tvers av hva vi ønsker at akademia skal være i Norge. Kunnskap må være fri. Digitalisering skaper nye muligheter for å effektivisere studiehverdagen, og digitale løsninger gir muligheter for en mer fleksibel høyere utdanning og enklere oppfølging og veiledning av studenter. Utdanningsinstitusjonene skal i større grad enn i dag aktivt benytte seg av IT for å gjøre kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte og studenter mer effektiv. Bruk av IT kan også gjøre evalueringen av studentenes læringsutbytte mer tidsbesparende gjennom å skape bedre arenaer for tilbakemelding og respons på faglig arbeid. Det er en verdifull, tidsbesparende ressurs for studenter og ansatte, og NSO mener derfor at digital evaluering og vurdering skal være hovedregelen i akademia. For at digitalisering ikke skal komme i veien for læring, er det viktig med kort responstid på studieadministrativ tjenester til studenter og ansatte. NSO mener at alle institusjoner skal ha klare strukturer for studieadministrativ støtte slik at IT-utstyret er funksjonelt og ikke tar ekstra tid fra undervisning og forskning. NSO mener institusjonene skal tilrettelegge for at programvare og verktøy som er essensielle for studiet er gratis tilgjengelig for studentene. Lærings- og vurderingsformer IT åpner muligheter for bedre undervisning og formidling gjennom å skape nye arenaer for interaksjon, kunnskapsformidling og samarbeid. Den digitale utviklingen skaper også rom for en mer kreativ tilnærming til undervisningen. God bruk av IT-verktøy handler om å bruke ny teknologi på eksisterende praksiser og etablere nye praksiser for læring. IT har et stort potensiale for bedre informasjonsformidling, men det er også stor fare for å misbruke mulighetene den digitale utviklingen gir, slik at det ikke fremmer læring. For å få til en god bruk av IT til aktiviserende og deltakende undervisningsformer, må den som underviser ha et bevisst forhold til hvordan IT skal være læringsfremmende. NSO mener at alle faglig ansatte skal inneha evne til å kunne reflektere over egen praksis og kunne begrunne sin bruk av IT i utdanning. For at IT i høyere utdanning skal bidra til kvalitet i utdanning og forskning må bruken forankres i fagmiljøene. Målet er å se teknologi som både et faglig og et pedagogisk element. NSO mener det er et institusjonelt ansvar at faglig ansatte holder seg oppdatert på nye lærings- og vurderingsformer, og at nødvendig kompetanseheving er et ledelsesansvar. Siden ikke all informasjon som gjøres tilgjengelig over nett er kvalitetssikret, er det nødvendig med opplæring i kildekritikk og etiske problemstillinger. Dette skal også omfatte kritisk bruk av IT-baserte kunnskapsressurser. 3

Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning Den digitale utviklingen stiller også krav til at studentene må få hjelp til å utvikle gode læringsstrategier for at IT skal bli et verktøy for at studentene oppnår målene som er satt for studiet. NSO mener det skal være det enkelte fagmiljø sitt ansvar. Digitale verktøy åpner for store muligheter for nye, og bedre, vurderingsformer, tilpasset det enkelte studium. Utdanningsinstitusjonene og sektoren må bruke disse verktøyene til å utvikle vurderingsformer som er bedre tilpasset fagmiljøet og den arbeidsform som venter studentene ute i arbeidslivet. Samfunns- og arbeidslivets fremtidige kompetansebehov Dagens studenter utdannes for et fremtidig samfunns- og arbeidsliv vi i dag ikke kjenner behovet til. Det vi derimot vet er at en grunnleggende kompetanse det vil være behov for er evne til omstilling og endring, og at denne kompetansen innebærer evne til å arbeide under skiftende forhold ved hjelp av ulike verktøy og metoder. NSO mener IT-kompetanse vil bidra til å gjøre dagens studenter kvalifiserte til arbeidslivets fremtidige behov, og være nyttige både for individet og samfunnet. Som en konsekvens av at IT fører til kontinuerlig utvikling i samfunns- og arbeidslivet, må studier, undervisnings- og evalueringsopplegg til enhver tid tilpasses slik at universiteter og høyskoler gir studenter nødvendige ferdigheter til å anvende sin faglige kompetanse. Således er det nødvendig at kompetanse og ferdigheter innen bruk av IT i faget en studerer inkluderes i læringsutbyttebeskrivelsene i alle utdanningstilbud. For at kandidatenes læringsutbytte skal være i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, er det også helt essensielt at utdanningen følger den digitale utviklingen. Faglig utvikling og samfunnsrelevans Teknologisk utvikling bidrar til nye måter å generere og skape kunnskap. Digitalisering og bruk av IT kan bidra til fremdrift i forsknings- og utviklingsarbeid gjennom å belyse nye faglige problemstillinger, og slik gjøre ny forskning og innovasjon mulig. Teknologisk utvikling har gjort det mulig for fagpersoner og forskere å benytte seg av nye verktøyer og metoder i sin forskning, noe som bidrar til nyvinning og menneskelige fremskritt. Forskernes arbeidsformer og metoder har i for liten grad funnet veien til utdanningstilbudene, som gjør at studentene gjennom sine studier ikke får muligheten til å oppnå en tilstrekkelig tyngde og dybde i sine fag. For at norsk høyere utdanning skal være av høy kvalitet, samt være internasjonalt konkurransedyktig, er det nødvendig at også studier og undervisning er oppdatert på denne utviklingen. Institusjonene må ha funksjonelle fagspesifikke IT-verktøy, både for å sikre en best mulig forskning og best mulig tilrettelegging for studentenes faglige utvikling. Her er det spesielt viktig at studenter i sitt selvstendige arbeid har tilgang til nødvendig forskningsinfrastruktur. NSO mener faglig bruk av IT er avgjørende for at studentene etter fullført utdanning skal ha den nødvendige kunnskapen, og ikke minst evne til å anvende sin kunnskap i arbeidslivet. Trender i digitale utdanningstilbud NSO mener åpne digitale læringsressurser er et gode for kunnskapsspredning og folkeopplysning. Slike læringsressurser gjør det mulig å tilegne seg kunnskap uavhengig av 4

Norsk studentorganisasjon geografisk tilhørighet og økonomisk situasjon, og kan også fungere som en integrert del av høyere utdanning. For at slike utdanningstilbud skal anses som høyere utdanning, må de være i tråd med etablerte standarder for kvalitetssikring og utstedelse av vitnemål. Mulighetene for digitalisering av utdanning åpner også for kommersialiserte aktører som ønsker å profitere på høyere utdanning. Dette ser vi spesielt gjennom utviklingen av nye formidlingskanaler. Slike aktører skaper profileringsmuligheter for utdanningsinstitusjoner ved å tjene penger på formidling av kunnskap. NSO mener dette er en praksis som tar fokuset bort fra kunnskapen i og kvaliteten på utdanningstilbudet, og erstatter det med markedstenkning. Dette er en praksis NSO er imot. 5