Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE



Like dokumenter
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Årsplan matematikk 9.klasse 2017/2018

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

plassere negative hele tall på tallinje

FAG: Matematikk TRINN: 10

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Matematikk. Arbeidsgruppe: Revidert :

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP

Årsplan matematikk 10. trinn

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan matematikk 10. trinn

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

VURDERINGSKRITERIER. Matematikk

Årsplan matematikk 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Årsplan i matematikk for 8. trinn

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

Årsplan matematikk 8. trinn

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

K O M P E T A N S E M Å L

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan matematikk 10. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

Årsplan matematikk 8. trinn

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Positive tall Gruppering av tall og faktorisering Tall skrevet på forskjellige måter Negative tall Tallmønster

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Vi øver mer 47 Repetisjonsoppgaver

Årsplan skoleåret 2019/ 2020 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer

Vi øver mer 47 Repetisjonsoppgaver

Transkript:

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter og vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessig regne med brøk, utføre divisjon av brøker og forenkle brøkuttrykk. LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne addere og subtrahere negative og positive tall uten kalkulator stille opp og løse multiplikasjons og divisjons oppgaver både med og uten komma benytte riktig rekkefølge på oppgaver med flere regnearter gi eksempler på oddetall, partall og primtall finne alle primtall opp til 0 gi eksempler på sammensatte tall runde av hele tall og desimaltall gjøre om et tall til romertall og omvendt forklare plassverdsystemet i vårt -tallsystem skrive tall på utvidet form vite hva en brøk er forstå prosentbegrepet finne prosenten av et tall finne prosenten sammenhengen mellom desimaltall og brøk og prosent vurdere når det er hensiktsmessig å bruke tall skrevet i de ulike formene metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning tilknyttet de fire regneartene skrive tall på utvidet form med potens skrive naturlig tall på standardform vurdere når det er hensiktsmessig å skrive veldig store eller veldig små tall på standardform regne med (+-*:) negative tall løse enkle tallrekker finne de første kvadrattall og trekanttall vite hva promille betyr finne promillen av et tall skrive tall under 1 på standardform skrive desimaltall på utvidet form regne med 2-talls-systemet reflektere rundt metodevalg og bruke hensiktsmessige strategier for løsning av matematiske problemer finne strategier for å regne i andre tallsystem forklare sammenhengen mellom regneartene, reflektere over og benytte seg av ulike typer regnestrategier og algoritmer for å løse matematiske utfordringer vite hva en brøk er vite forskjellen på teller og nevner vite når en brøk er større og når en brøk er mindre enn 1 kjenne til sammenhengen mellom desimaltall og brøk 1

bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knytte uttrykkene til praktiske situasjoner, regne med formler, parenteser og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningene løse ligninger og ulikheter av første grad og ligningssystemer med to ukjente og bruke dette til å løse 2 gjøre om blanda tall til uekte brøk og omvendt utvide og forkorte brøker sammenlikne brøker addere og subtrahere brøker med lik og ulik nevner finne minste felles multiplum multiplisere brøker med hverandre multiplisere brøker med hele tall dividere brøker med hverandre anvende kunnskapen i uoppstilte tekstoppgaver regne med brøker med og uten benevning regne med brøk med bokstav i teller og nevner anvende brøkreglene i store algebraiske uttrykk vite hva primtall er vite hva en faktor er vite hva en potens er multiplisere og dividere potenser med like grunntall bruke potenser med grunntall kunne primtallsfaktorisere et tall bruke kunnskap om kvadratrot ved løsning av likninger gjøre nytte av faktorisering og primtall i ulike sammensatte beregninger mestrer bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger beherske ulike regnearter med potensuttrykk bedømme hvor det er hensiktsmessig å bruke potensform 1., 2. og 3. kvadratsetning forklare og bruke egne strategier i hoderegning bruke de fire regneartene med enkle tall uten tekniske hjelpemidler runde av hele tall og desimaltall kunne overslagsregning bruke hoderegning og overslagsregning for å vurdere om et svar er realistisk reflektere og analysere omkring hensiktsmessige strategier og metoder i hode- og bruke hoderegning og overslagsregning for å vurdere om et svar er realistisk bruke hoderegning og overslagsregning for å vurdere om et svar er realistisk reflektere over, sammenligne, forklare og utvikle egne regnemetoder kunne forskjell på et talluttrykk og et algebrauttrykk lage uttrykk med variabler sette tall inn i bokstavuttrykk trekka sammen enkle bokstavuttrykk knytte algebrauttrykk til praktiske situasjoner multiplisere bokstavuttrykk løse algebrauttrykk med parenteser multiplisere tall inn i en parentes trekke sammen sammensatte algebrauttrykk multiplisere to parenteser med hverandre bruke faktorisering når man trekker sammen algebraiske uttrykk omgjøring av formler knytte algebrauttrykk og brøkuttrykk inn i praktiske situasjoner 1. og 2. og 3. kvadratsetning regne sammensatte algebrauttrykk med bokstaver i nevneren forstå begrepet likninger løse enkle likninger ved hjelp av addisjon og subtraksjon løse enkle likninger ved hjelp av multiplikasjon og divisjon sette prøve på en likning overslagsregning.

praktiske og teoretiske problem gjøre beregninger om forbruk, inntekt, lån og sparing, sette opp budsjett og regnskap ved å bruke regneark, og gjøre rede for utregninger og presentere resultatene analysere samensatte problemstillinger, identifisere faste og variable størrelser, koble sammensatte problemstillinger til kjente løsningsmetoder, gjennomfører beregninger og presentere resultatene på en formålstjenlig måte bruke tall og variabler i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsing og i prosjekter med teknologi og design 3 løse likninger med X i nevneren løse kvadratiske likninger løse problemløsningsoppgaver vha likning løse ulikheter løse likninger med parenteser løse likninger med brøk løse likninger av første grad grafisk løse likninger av andre grad grafisk løse likninger av andre grad ved regning løse oppstilte likninger løse ulikheter der vi dividerer eller multipliserer med et negativ tall løse praktiske og teoretiske problemer ved hjelp av likninger løse komplisere likninger med to ukjente reflektere og begrunne valg av løsningsmetode på uoppstilte likninger vite hva som menes med budsjett sette opp enkle budsjett regne med valuta. vite hva som menes med regnskap. Sette opp enkle regnskap regne med prosent og promille i praktiske situasjoner forskjell på ekskl. mva og inkl. mva gjøre beregninger med rabatt regne med renter i forbindelse med lån og sparing vite hva avbetaling er og regne med det sette opp enkle budsjetter bruke excel som verktøy gjøre beregninger ift lønn og skatt kjenne til ulike forsikringsordninger sette opp budsjetter regne med valuta bruke excel som verktøy gjøre rede for utregningene gjort i excel presentere resultatene analysere/tolke budsjetter og regnskaper Regne med flere regnearter på en gang Finne ut hvilken regneart som skal anvendes i enkle sammensatte oppgaver Kunne presentere resultater i søyle, stolpe og linjediagram, ved hjelp av excel...,. Kunne løse enkle problemløsningsoppgaver Kunne verdien av Pi Finne ut hvilken regneart som skal anvendes i sammensatte oppgaver presentere resultater i sektordiagram presentere resultater i sektordiagram ved hjelp av excel, forklare hvordan vi kommer fram til verdien av Pi anvende oppgitt informasjon til å løse sammensatte oppgaver.. vurdere hvilket diagramtype i excel som er best egnet til å presentere resultater.løse sammensatte oppgaver som en likning plukke ut relevante opplysninger og løse sammensatte oppgaver.. utlede hvorfor tallet Pi = 3,14. sette opp sammensatt problemstilling som en likning, og løse den.... lage enkle forsøk... bruke tall og variabler i enkle forsøk lage enkle diagrammer skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler lage diagrammer med formler skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler lese ulike diagrammer og hente ut hensiktsmessig informasjon lage eksperimenter og beskrive disse med tall og variabler

GEOMETRI undersøke og beskrive egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke egenskapene i sammenheng med konstruksjoner og beregninger utføre, beskrive og begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram bruke og begrunne bruken av formlikhet og Pytagoras setning i beregninger av ukjente størrelser beskrive teknologi og design med tall og variabler fremstille diagrammer skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler analysere og reflektere over bruk av diagram velge hensiktsmessige diagrammer til å illustrere ulike sammenhenger presentere tall, variabler og diagrammer på en reflektert og kompleks måte... lage enkle forskningsprosjekter innenfor teknologi og design markere punkter i et koordinatsystem, når de to koordinatene er oppgitt finne koordinatene til et gitt punkt i et koordinatsystem avbilde figurer i et koordinatsystem tolke og gjøre rede for egenskapene til avbildingene bruke et koordinatsystem til å fremstille geometriske figurer, og kjenne til egenskapene ved disse reflektere over egenskaper ved geometriske former og uttrykke disse egenskapene sette inn koordinater i et koordinatsystem og tegne figurer av disse lage speilbildet av figurer i et koordinatsystem parallellforskyve en figur i et koordinatsystem bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal utforske og eksperimentere med geometriske figurer se sammenhenger mellom ulike figurer og formulere logiske resonnement bli kjent med et digitalt dynamiske programvare. kjenne til det gylne snitt.. regne med oppgaver med det gylne snitt. se sammenhenger mellom ulike geometriske figurer og gjenkjenne disse i teknologi kunst og arkitektur gjenkjenne enkle sammensatte geometriske figurer som har betydning i teknologi, kunst og arkitektur bruke det gylne snitt til å regne ut ukjente sider tegne figurer som er kongruente finne symmetriakser i ulike figurer reflektere over, regne med og finne ut sammenhenger mellom kongruente og formlike figurer forklare forskjellen på linje, stråle og linjestykke forklare hva vi mener med parallelle linjer gjenkjenne ulike geometriske figurer regne ut ukjente vinkler i trekanter og firkanter ved hjelp av vinkelsummen i en trekant finne omkretsen av mangekanter og av sirkelen forklare hva som menes med avstand finne areal og omkrets av ulike geometriske figurer resonnere seg fram til hvordan man finner omkrets og areal av sammensatte figurer regne volum og overflate av to- og tredimensjonale figurer kjenne til egenskaper ved: likesidet og likebeint trekant, sirkel, trapes, kvadrat, rombe, rektangel og parallellogram uttrykke definisjonen på hva en regulær mangekant er kjenne til begrepet areal, og kunne finne arealet av en figur beregne omkretsen og arealet av et rektangel beregne omkretsen og arealet av et parallellogram beregne omkretsen og arealet av en trekant beregne omkretsen og arealet av et trapes beregne omkretsen og arealet av en sirkel finne diameteren til en sirkel når omkretsen er kjent regne ut arealet av sammensatte figurer.regne ut enkle oppgaver i et dynamisk programvareprogram navngi og finne areal, omkrets og volum av noen geometriske figurer beskrive og navngi kjente tredimensjonale figurer. kjenne til egenskaper ved kjegle, pyramide og prismer med ulike former som grunnflate regne ut overflaten og volum av ulike sammensatte geometriske figurer bruke digital geometrisk programvare til å utforske og regne ut ulike utforskende spørsmål med ulike mangekanter, i det endimensjonale, todimensjonale og tredimensjonale plan 4

tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter med og uten digitale verktøy bruke koordinater til å avbilde figurerer og utforske egenskaper bed geometriske former med og uten digitale verktøy reflektere over resonnementet bak Pytagoras setning og framstille dette tolke en krevende konstruksjons oppgave, utføre denne og tegne hjelpefigur regne med og forstå arealsetningen regne ut areal og ukjente sider i en trekant ved hjelp av arealsetningen tolke enkle arbeidstegninger og tegne enkle perspektivtegninger lage enkle arbeidstegninger og perspektivtegninger lage og tolke arbeidstegninger og kunne tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt tolke arbeidstegninger, tegne perspektivtegninger og forklare begrepet forsvinningspunkt lage og tolke arbeidstegninger tegne perspektivtegninger og forklare begrepet forsvinningspunkt. lage og tolke godt arbeidstegninger og kunne tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt finne antall forsvinningspunkt i en tegning tegne en eske med 1 eller 2 forsvinningspunkt tegne et prisme i perspektiv med ett forsvinningspunkt lage og tolke komplekse arbeidstegninger og kunne tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt tegne komplekse figurer med flere forsvinningspunkter og forklare tegningen forklare hva som menes med lengde fortelle om og bruke de mest vanlige enheter for lengde måle lengde. beregne lengde forklare omkrets. beregne omkrets av enkle figurer forklare tallet Pi bruke Pi i beregninger av omkrets forklare begrepet flate beregne areal av enkle figurer bruke Pi i beregninger av areal forklare begrepet volum beregne volum av enkle prismer forklare begrepet masse forklare de mest vanlige enhetene for masse beregne masse forklare begrepet målestokk regne ut lengder i virkeligheten når målestokken på et kart er gitt lage en tegning i en gitt målestokk forklare begrepet tid beregne tiden mellom to klokkeslett forklare begrepet vinkel beregne vinkler gjøre overslag regne areal av sammensatte figurer. regne overflate av prismer gjøre greie for tallet Pi bruke Pi i beregninger av overflate bruke Pi i beregninger av volum regne ut målestokken til et kart regne ut tiden mellom ulike tidspunkt Kjenne de vanligste målenhetene for fart regne ut veilengden når fart og tid er kjent regne ut farten når veilengde og tid er kjent regne ut tiden når fart og veilengde er kjent gjøre overslag og reflektere over sitt resultat regne i regneark 5

regne volum av sammensatte figurer regne overflate av sammensatte figurer bruke Pi i beregninger av sammensatte figurer beregne massetetthet finne målestokken til en tegning, gjenstand eller kart forstørre og forminske ulike tegninger ved hjelp av målestokk regne ut tiden mellom to tidspunkter i ulike tidssoner gjøre overslag, reflektere over sitt resultat og vurdere nye beregninger regne i regneark og dynamiske geometriprogram regne med digitale hjelpemidler reflektere over egne regnestrategier og finne hensiktsmessige algoritmer for beregninger utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold som har særlig mye å si i teknologi, kunst og arkitektur MÅLING gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk velge hensiktsmessige 6 velge passende målenhet for lengde velge passende målenhet for areal velge passende målenhet for volum velge passende måleenhet for masse omregne mellom målenheter for lengde omregne mellom målenheter for areal omregne mellom målenheter for volum foreta omregninger fra en masseenhet til en annen bruke ulike måleinstrumenter slik som linjal, metermål, vekt og stoppeklokke gjennomføre målinger av lengde, areal, volum, tid og masse omregne mellom ulike målesystem i ulike dimensjoner foreta omregninger mellom timer, minutter og sekunder gjøre om tid mellom vanlige tidsenheter og desimaltall velge passende måleinstrument og målemetode drøfte presisjon i målinger omregne mellom ulike målesystem som dekar og mål omregne mellom SI-systemet og andre systemer vurdere og bruke måleinstrument og målemetode som vil gi best presisjon drøfte presisjon og måleusikkerhet i målinger beregne avvik og gyldighet i målinger gjøre overslag og beregne lengde og omkrets av enkle geometriske figurer gjøre overslag og beregne areal og overflate av enkle geometriske figurer gjøre overslag og beregne volum av enkle geometriske figurer gjøre overslag og beregne vinkler, spiss, rett og stump vinkel inndelingen av klokka og beregne tid i timer og minutter beregne fart gjøre overslag og beregne lengde og omkrets av ulike og sammensatte geometriske figurer gjøre overslag og beregne areal og overflate av ulike og sammensatte geometriske figurer gjøre overslag og beregne volum av ulike og sammensatte geometriske figurer klassifisere og beregne vinkler bruke kart og målestokk til beregninger regne med og omgjøre tid gjøre overslag og beregne fart beregne massetetthet tolke, bruke og endre målestokk. gjøre overslag og beregne massetetthet vurdere og bruke hensiktsmessige benevninger vurdere og drøfte måleusikkerhet vurdere resultatet og drøfte måleusikkerhet bruke de mest vanlige måleenhetene for lengde, areal, volum og tid bruke enkle måleredskaper som linjal, gradskive, passer og klokke

måleenheter, forklare sammenhenger og gjøre om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerhet gjøre greie for tallet π og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum STATISTIKK, SANNSYNLIGHET OG KOMBINATORIKK gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og vise kildekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, presentere data med og uten digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillinger og hvilke inntrykk de kan gi finne og diskutere sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill 7 bruke hensiktsmessige måleenheter til å forklare sammenhenger og til utregninger foreta enkle omgjøringer for lengde, areal, volum, fart og tid vurdere og bruke hensiktsmessige måleinstrumenter bruke hensiktsmessige måleenheter og målemetoder til å forklare sammenhenger foreta omgjøring til nødvendige utregninger, også med andre måleenheter enn SI-systemet vurdere presisjon og usikkerhet i utregninger drøfte presisjon og måleusikkerhet til målemetoder og måleinstrumenter identifisere tegnet π og bruke det til utregning av areal og omkrets av en sirkel forklare hvordan vi finner π bruke tegnet i formler hvor π inngår behersker begrepet π og bruke symbolet i ulike beregninger beherske begrepet π og bruke symbolet i sammensatte beregninger lese enkle statistiske data samle inne og bearbeide data i en enkel frekvenstabell framstille data i enkle diagrammer som søyle /stolpediagram med og uten digitale hjelpemidler finne gjennomsnittet hente ut nyttig informasjon av statistiske data samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell framstille data i diagrammer som søyle-/stolpe-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler beherske mål for sentraltendens og spredningsmål analysere og drøfte statistiske data vise kildekritikk samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell fremstille data i stolpe-/søyle-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter beherske mål for sentraltendens og spredningsmål og kan foreta utfyllende analyser i forhold til tallmaterialet ta kritisk stilling til statistikk reflektere over og kritisk ta stilling til bruk av diagrammer i media samle inne og bearbeide data i en enkel frekvenstabell framstille data i enkle diagrammer som søyle-/stolpediagram med og uten digitale hjelpemidler fremstille sektordiagram digitalt finne gjennomsnittet, median og typetall hente ut nyttig informasjon av statisktiske data samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell framstille data i diagrammer som søyle-/stolpe-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler behersker mål for sentraltendens og spredningsmål analysere og drøfte statistiske data vise kildekritikk samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell fremstille data i stolpe-/søyle-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter behersker mål for sentraltendens og spredningsmål og kan foreta utfyllende analyser i forhold til tallmaterialet ta kritisk stilling til statistikk reflektere over og kritisk ta stilling til bruk av diagrammer i media kjenner til begrepet sannsynlighet eksperimentere og foreta enkle sannsynlighetsberegninger beregne sjanser og enkel prosent finne sannsynligheten ved flere hendelser regne ut sannsynlighet ved hjelp av multiplikasjon regne og finne ut ulike kombinasjonsmuligheter ved hjelp av multiplikasjon beskrive utfallsrom som brøk, prosent og desimaltall omregne brøk, desimaltall og prosent forklare at 0 % = 1 gjøre nytte av sannsynlighetsbegrepet beregne utfallsrom for noen hendelser

beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall drøfte og løse enkle kombinatoriske problem FUNKSJONER lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, med og uten digitale verktøy, beskrive og tolke de og gjøre om mellom ulike fremstillinger av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser forstå og kan forklare sannsynlighetsprinsippet tenke utfallsrom for noen hendelser begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon beherske å uttrykke sannsynlighet i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser Kunne beskrive utfallsrom som brøk, prosent og desimaltall finne formler som beskriver sannsynlighet i praktiske situasjoner kjenner til begrepet sannsynlighet eksperimentere og foreta enkle sannsynlighetsberegninger beregne sjanser og enkel prosent gjøre nytte av sannsynlighetsbegrepet beregne utfallsrom for noen hendelser begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser forstå og kan forklare sannsynlighetsprinsippet tenke utfallsrom for noen hendelser begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon beherske å uttrykke sannsynlighet i brøk, prosent og desimaltall finne sannsynligheter for flere hendelser finne formler som beskriver sannsynlighet i praktiske situasjoner finne noen enkle kombinatoriske sammensettinger finne noen kombinatoriske sammensettinger løse kombinatoriske problemer vise forståelse for begrepet kombinatorikk vise med eksempler ulike kombinasjoner, praktisk og teoretisk reflektere og være nyskapende med kombinasjoner. finne kombinasjonsmuligheter i komplekse bilder av faktorer tegne opp et koordinatsystem sette navn på begge aksene i et koordinatsystem markere punkt i et koordinatsystem ved hjelp av oppgitte koordinater tegne opp en funksjon på grunnlag av en tabell finne funksjonsuttrykk til en oppgave finne koordinatene til et punkt i et koordinatsystem forstå og lese av en graf vite hva som menes med en lineær funksjon forklare at en lineær funksjon har den generelle formelen Y=ax +b tegne grafen til en lineær funksjon i et koordinatsystem finne funksjonsuttrykket til en lineær graf utifra et funksjonsbilde finne og kjenne til proporsjoner, omvendt proporsjonale og enkle kvadratiske funksjoner hente ut informasjon fra grafer og tabeller gjøre om enkle tekstoppgaver til funksjonsuttrykk beskrive en kvadratisk funksjon/annengradsfunksjon og en omvendt proporsjonal funksjon tegne grafen til en kvadratisk funksjon i et koordinatsystem identifisere og utnytte egenskapene til ulike funksjoner og tolke funksjoner fra formler, tekster og tabeller benytte seg av de ulike funksjonsuttrykkene til å fremstille en praktisk situasjon digitalt og på papiret finne funksjonen til a, b og c i et kvadratisk funksjonsbilde derivere funksjoner og finne stigningstall i et gitt punkt finne 0-punkter i funksjoner av ulik grad

identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjoner, og gi eksempler på praktiske situasjoner som kan beskrives med disse funksjonene tegne grafen til en lineær funksjon i et koordinatsystem beskrive en kvadratisk funksjon/annengradsfunksjon tegne grafen til en kvadratisk funksjon i et koordinatsystem kunne fremstille og tolke en enkel lineær funksjon kjenne igjen og beskrive proporsjonale funksjoner kjenne igjen grafen til en proporsjonal funksjon kjenne igjen og beskrive omvendt proporsjonale funksjoner kjenne igjen grafen til en omvendt proporsjonal funksjon finne funksjonen til a, b og c i et kvadratisk funksjonsbilde kunne benytte seg av de ulike funksjonsuttrykkene til å fremstille en praktisk situasjon digitalt og på papiret kjenne igjen grafen til ulike kvadratiske funksjoner finne funksjonen til a, b og c i et kvadratisk funksjonsbilde uttrykke og kunne reflekterer over egenskaper ved kvadratiske funksjoner finne ut 0 punkter ved hjelp av faktorisering til funksjoner av ulik grad finne koordinatene til topp og bunnpunkter digitalt og ved regning regne med 2. grads likninger i praktiske tekstoppgaver